kjerstiandrea

Tid Innlegg
2020-04-17 17:48 Når håpet knuses.

I går hadde jeg telefontime med fastlegen min. Alt jeg håpte på var at hun skulle forstå og hjelpe meg. Og det var akkurat det hun ville gjøre.Hun skulle skrive hastehenvisning til Haukeland, slik at jeg kunne bli innlagt ved sengeposten så fort det lot seg gjøre. For å styrke henvisningen ville hun at jeg skulle ta urin og blodprøver idag, som hun kunne sende med. Det gjorde hun. Da jeg la på i går var jeg med andre ord full i optimisme på at jeg endelig skulle få mer og grundigere hjelp. Idag hadde jeg ringetime med diabeteslegen min. Hun skulle også ta en telefon til behandler og skrive ett ...

2020-04-10 22:32 Ka må te for at dokke ska se?

Bare to uker etter at jeg ble utskrevet fra sengeposten, kjente jeg en gryende, men vond følelse bre seg inni meg.Følelsen av anger.«Jeg skulle aldri blitt skrevet ut.» Hvorfor jeg i det heletatt måtte ta det vonde og uvirkelige valget tirsdag 17 mars var jo ene og alene pga hele koronaepidemien landet vårt stod over, og med vissheten i bakhodet om at jeg uansett ville bli utskrevet (mot min vilje) allerede til påske, følte jeg ikke at det var noen grunn for å sitte der, innelåst bak hvite vegger i ytterligere tre uker. Jeg fikk jo ikke prøve meg ute i samfunnet med permisjonene jeg etter plan ...

2020-04-05 20:15 Ikke gi opp da.

Jeg har vondt av behandleren min. Hun gjør virkelig det hun kan for at jeg skal klare å holde ut i denne syke korona-situasjonen. Hun står på, ringer meg flere ganger i uken og pusher meg til å holde ut. Og jeg gjør det. Jeg holder ut. Mye på grunn av henne og at hun står bak meg. Jeg kjenner meg bare så uendelig takknemlig for at jeg i det heletatt har noen nå som bryr seg. Jeg vet jo at det er ganske mange der ute som står uten oppfølging og behandling takket være den krisen landet vårt er inni. Samtidig har jeg det vondt. Jeg har ikke hatt det så vanskelig som jeg har det nå siden jul, og j ...

2020-03-18 21:25 Happy ending or?

Hvem skulle trodd at det skulle ende sånn?Hadde jeg visst for en uke siden at jeg tirsdag 17 mars ville sitte gråtende i det 30 minutter lange teammøte og kjempe meg frem til en avgjørelse om å skrive meg ut fra avdelingen og reise rett hjem til familien i Rogaland. Til hjemstedet mitt. Ikke fordi jeg ville eller var klar. For jeg ville egentlig ikke - og jeg var absolutt IKKE klar for å forlate avdelingen, men fordi koronaviruset tvang meg til det. Fordi de hadde planlagt å skrive meg ut til påske, til min store fortvilelse. Jeg hadde jo vært så tydelig, trodde jeg. Under hele den to med lang ...

2020-03-12 08:50 Hva i all verden må til?

Det aller dummeste jeg kunne håpe på, var i det hele tatt å tro at noen der ute ville gi meg nok tid til å jobbe grundig og dypt med problemene mine. At noen ville gi meg en sjanse, og ikke forhaste seg. At noen ville se at når jeg først er inni noe bra, er det ytterst viktig at jeg ikke blir sluppet. Jeg føler jeg blir sluppet, til tross for at jeg får oppfølging poliklinisk. Akkurat nå så vil ikke det være tilstrekkelig. Akkurat nå, idag, og i morgen, ville jeg trengt mer oppfølging. Det ville det kanskje vært om ett halvt år. Kanskje det ville vært nok i mai, kanskje august eller kanskje je ...

2020-02-03 21:26 Den vondeste dagen i uken.

Mandagen går mot slutten, og den verste dagen i uka venter meg i morgen.For meg har alltid veiing vært ett STORT problem og tabu. Det er SÅ privat, og noe jeg ikke deler med en eneste sjel. Det er liksom mitt prosjekt. Men nå, nå må jeg også dele det med noen. Med avdelingen, alle som jobber rundt meg. Og ikke nok med at vekten tas hver tirsdag klokken 0720, så skal den snakkes om på teammøte klokken 10, senere på dagen. Man skulle håpet at det kun var meg, sykepleier og behandler på disse møtene, men jeg har de to siste gangene blitt overrumplet av at det plutselig sitter og står 6 personer r ...

2020-02-01 22:30 This is propaganda.

Hva skjer egentlig når man er kommet så langt at vekten faktisk er viktigere enn en frisk og fungerende kropp? Viktigere enn friske organer som velfungerende, bankende hjerte, nyrer som kan skille ut viktige ting og lunger som kan puste? Viktigere enn følelser i beina? Viktigere enn to øyne som kan se? Viktigere enn selve livet? Hva skjer egentlig da?Jeg er akkurat der nå. Vekten min definerer min verdi. Det er hverffall sånn jeg føler og tenker. De siste ukene har den på INGEN som helst måte vært i det sjiktet "jeg ønsker". Og det har resultert i noen rømningsforsøk, stikke av etter veiing/fø ...

2020-01-30 16:13 Dette livet er ikke ment for meg.

Ærlighet varer lengst, ikke sant? Eller? Derfor delte jeg dette i går med verden. For jeg vil leve lenger. Av og til, eller, ganske ofte egentlig, sliter jeg ganske mye med å åpne meg om spesielt vanskelige og tunge ting. Og jeg bruker laaang tid på å knytte meg og stole på mennesker, derfor er det ekstra vanskelig. Eneste måten jeg kan klare det på er om mennesker spør hvordan det egentlig går og faktisk tar seg tid. Det har også vært tilfelle den siste uken. Innerst inne i det dype mørket inni meg, som tydeligvis har infiltrert store mengder av kroppen, har jeg flere ganger tenkt at«Jeg klar ...

2020-01-27 18:00 Spiseforstyrrelser handler ikke om mat.

Hva sier du viss jeg sier at spiseforstyrrelser IKKE handler om mat. Det er nettopp det de aller fleste tror. Noe som ikke er overraskende mtp navnet. At alt handler om mat når man lider av en spiseforstyrrelse. Det er maten som er problemet. Det er maten alt handler om, og bunner i. Det er kjernen i alt. Til syvende og sist. Det er en seiglivet myte som det nesten er umulig å ta livet av. Kanskje fordi samfunnet på ulike måter gjør alt de kan for å holde liv i den. Men for meg, som har levd med en alvorlig spiseforstyrrelse i godt og vel 8år, så er ikke hovedproblemet mat. Jeg har diabetes ty ...

2020-01-24 08:04 På rømmen fra avdelingen.

De siste 2,5 ukene siden jeg kom hit til sengeposten har det skjedd. M Y E. Har nesten ikke oversikten helt selv. Jeg har mistet all «kontroll» - og det gjør vondt inn til margen. Jeg har nesten klikket flere ganger, og klarer snart ikke uttrykke meg for jeg er både stresset, bekymret, livredd, sint, i panikk og oppgitt. Mulig også på nippet til å bli deprimert. I går toppet det seg virkelig. Å skulle forholde seg til andre enn de jeg har klart å bli litt kjent med her inne, som er i mitt team, er en stor , krevende og vanskelig ting. I går fikk jeg først en kontakt på dagvakten som ikke kjenn ...

2019-12-28 10:53 Verdens verste jul.

Denne julen har vært så tung. Jeg var jo syk en god med før jeg reiste hjem 16 desember. Var klar for en fin jul sammen med storfamilien og mye kos med min nye nevø som ble født 8 desember, lille Samuel. Såg så frem til julekos og stemning. Men slik ble det ikke.Allerede bare noen dager etter at jeg var kommet hjem, og jeg egentlig hadde følt at formen begynte å bedre seg, gikk det nedover igjen. Jeg begynte så smått å få vondt i ørene. De påfølgende dagene ble formen raskt forverret. Jeg fikk utrolig vondt i ørene, ble igjen forkjølet, tett i nesen, mistet stemmen og etterhvert også hørselen. ...

2019-11-29 12:29 Knakk sammen.

Hei,Som jeg tidligere fortalte her skulle jeg ha time hos diabeteslegen min på onsdag. Helt fra jeg tok bussen fra Sotra og til jeg kom inn til legen var jeg skikkelig uvel. Kvalm, svimmel og rett og slett bare fysisk dårlig. Det hjalp ikke at jeg var forkjølet i tillegg og ikke i spesielt god form. Men jeg var klar for å bare bli ferdig med timen, og få det overstått. Det første hun spør meg om da jeg er kommet inn på kontoret hennes er "Så, skal vi koble opp sensoren din da, sånn at vi får se verdiene sammen". Da går det noen sekunder før jeg knekker sammen i gråt og hikstende forteller at d ...

2019-11-23 23:23 Spennende mandag.

På mandag er det tid for ny diabeteskontroll på Haukeland. Dette har jeg jo ikke akkurat gledet meg til, så det skal godt å endelig bli ferdig med det og få timen overstått. Det verste er nok egentlig at om det ikke skulle gå så bra, så trodde jeg at jeg hadde A (behandleren min) å komme til, men hun blir borte hele uka! Det var ett sjokk - og ikke akkurat det beste tidspunktet å være borte så lenge. Derfor er jeg ganske spent. Hun skal heldigvis ringe meg på ettermiddagen mandag for å høre hvordan timen gikk. Hun vet veldig godt hvor ekstremt mye jeg har gruet meg. Jeg tror mye av grunnen til ...

2019-11-19 13:39 Goodbye freedom.

I går var jeg tilbake hos behandleren min. Hadde time ganske tidlig, klokka 10, og hadde helt glemt at jeg bruker Diabetesguard som ringer meg opp hver dag klokken 10, og da må jeg svare og trykke denne alarmen av - ellers blir flere av kontaktene mine ringt opp. I går glemte jeg hele alarmen - og den ringte klokka 10, mens jeg var inne hos A. Jeg hadde telefonen på lydløs og hørte ingenting. Mamma, bror, svigersøster og de jeg leier hos hadde stelt i stand ett styr for å finne meg. Uff, det var ikke greit! Men håper og tror det var første og siste gang jeg glemmer å skru denne alarmen av når ...

2019-11-13 00:55 Dette går ikke uten deg.

Idag hadde jeg en ny time hos behandleren min på Haukeland. Det er over to år siden jeg traff henne for første gang på det lille kontoret hennes. Det tok veeeelsig lang tid før jeg i det hele tatt klarte å dele særlig mye nært og vanskelig som jeg hadde bært på i mange mange år. Jeg var livredd. Jeg ville ikke være en byrde for noen, og bagatelliserte de mange problemene som over tid hadde bygget deg opp til å bli store og mektige som fjell. Jeg ønsket ikke være en påkjenning for noen, verken venner eller behandlere. Nå i høst hadde vi ett vendepunkt. Det sa hun at hun følte på, idag. Og jeg v ...

2019-11-08 15:51 Ny innleggelse?

Forrige uke hadde jeg for første gang på veldig lang tid to timer hos behandleren min på Haukeland i løpet av en uke. Det skjer veldig sjeldent, men de gangene det skjer, da er det virkelig nødvendig.Mandag kveld sendte jeg henne en melding og lurte på om hun hadde tid enten tirsdag, onsdag eller torsdag. Jeg trodde jo ikke jeg fikk komme til allerede på tirsdag, men jeg fikk time klokken 14. Det var så godt. Jeg var veldig åpen og ærlig. Kanskje fordi kroppen min rett og slett er bunnløst sliten. Den siste med har mye gått på "halv tolv" og jeg har ofte ikke klart å hente meg inn igjen. Matly ...

2019-10-28 22:34 Diabetesguard

Det er ikke til å stikke under en stol at å bo for seg selv når man har en diabetesdiagnose som ofte er nok så ustabil kan være ganske farlig. Heldigvis finnes flere gode sensorer på markedet som gnåler såpass høyt at man vekkes i god tid før det skulle gå for lavt.Men noen få ganger hjelper selv ikke sensoren. I mitt tilfelle kan blodsukkeret falle så lavt, så fort at det kan virke som om sensoren ikke klarer å henge med. Når jeg først nærmer meg en føling i faretruende fart, faller jeg også fort bort. Når jeg er kommet «langt nok bort» hører jeg sensoren pipe i ett kjør, men jeg klarer ikke ...

2019-10-24 00:44 Tre timer i koma.

Tidlig i går formiddag skjedde det som ikke skulke skje. Jeg fikk en så voldsom føling at jeg medisinsk sett var på god vei til en hjerneskade. En føling son holdt meg bevisstløs i godt og vel tre timer. Leger skjønte ikke hvorfor jeg ikke våknet etter honning, utallige runder glukose intravenøst, smertepåføring og risting. Det var skremmende. Mye fordi jeg hørte liksom stemmene til ambulansefolk, naboer, kun gode venn som fant meg, leger, sykepleiere - uten å klare å reagere. Hele kroppen var helt lammet.CT ble tatt etter at jeg kom inn. Den var helt fin. Ingen tegn på hjerneødem eller skade. ...

2019-10-18 10:59 The glossy, perfect outside.

Kanskje du er litt som meg på akkurat dette punktet?Jeg tror ganske mange der ute er nettopp det. En person som på Facebook, Instagram og Snapchat villig deler bilder av ett perfekt ytre, i den grad man klarer; ser bra ut, sminket, fresh, smilende... Utsiden. Den perfekte, skinnende, glossy utsiden. Dette var i går. Jeg følte meg helt fin. Derfor postet jeg bildet. Men jeg hadde egentlig to valg. For selv om jeg følte meg fin hadde jeg det ikke så bra inni meg. Selv om dette var ett bilde jeg delte på Snapchat, så delte jeg det motsatte på Instagram. Kanskje mer sannhet. Og jeg delte begge for ...

2019-09-30 21:20 Traume allerede som 7-8åring.

Jeg har ofte lurt en del på hva som gjør meg så livredd for å trå opp på en vekt foran andre. Er det tallet som vises på den lille skjermen? Er det tanken på at andre ser det? Er det tanken på hva vedkommende kommer til å si? Kommer til å gjøre? Er det redselen for hvordan jeg kommer til å reagere?Før var det å veie seg en dagligdags rutine. Det var noe jeg måtte gjøre. Og humøret ble deretter. Var vekten "feil" ble dagen ødelagt. Så enkelt, og så sykt vanskelig. Derfor sluttet jeg ganske fort å veie meg. Og det er jeg idag glad for.Men de ble problematisk da behandleren min rett før sommeren ...

2019-09-26 22:37 Du er heldig.

Du som ser meg sminket, i fine klær, smilende, imøtekommende, ren. Som trener, møter på avtaler her og der, lager sunn mat, engasjerer meg i samfunn og politikk, hjelper mennesker, reiser. Skriver tekster og dikt. Synger. Du er heldig. Du ser meg ikke når jeg ligger på sofaen. I en tre dager skitten shorts og hettegenser. Jeg fryser. Eller de dagene jeg ikke står opp før 11, og ikke spiser før 14. Bare fordi kroppen ikke klarer. Fordi den er helt ustslitt. Ingen sminke. Ingen søvn den siste natta på grunn av en mage som har holdt meg oppe, ett blodsukker som løper løpsk, tusen tanker om hva so ...

2019-09-21 12:02 Når innsatsen din, og livet ditt, måles i tabeller og tallrekker.

Det aller aller tyngste jeg føler på ved å ha diabetes, er at man til stadighet blir puttet i en boks hvor man MÅ gi noe hele tiden.Man MÅ ha gode målinger. Man MÅ ta nok insulin. Man MÅ klare å regulere. Man MÅ spise rett. Man MÅ helst bruke sensor eller pumpe. Man MÅ møte på kontroller med gode svar på hvorfor ting ikke er slik legene leser det i pensumbøkene. Man MÅ være innenfor grafer og tabeller som henger på legekontoret. Alt man gjør, summen av livet med diabetes, måles opp og i mente i form av ord, tall, tabeller og grafer. Det er tallrekker for gj.snitts blodsukker til langtidsblodsu ...

2019-09-19 23:29 Jeg på TV!

Heisann dere!Det har gått i ett de to siste ukene! Og vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg var gjest i en direktesendt tv-sending som hele Skandinavia kunne se! TENK DET. Det er litt sykt.Vel og merke Norges største kristne tv-kanal, TV Visjon Norge. Jeg reiste til Drammen i går morges og deltok på sendingen i går kveld. Det var to andre kvinnelige gjester med utenom meg, og vi var inne i hver våre 30-min. Veldig spennende! Og utfordrende å skulle snakke sammenhengende uten manus, og på direkten! Du kan se sendingen her: https://visjonnorge.screen9.tv/media/VFqPp3kZkztnpMbRFM4RNw/studio-direkte- ...

2019-09-10 16:34 Den gyldne middelvei.

Jeg er sliten. Skikkelig skikkelig sliten. Men inni meg "må jeg bare fortsette". Jeg tørr ikke ta dager uten. Jeg tørr ikke å ha pause innimellom, i redsel for at jeg ikke skal orke å begynne "kjøret" igjen. Noen av de rundt meg, innenfor helsevesenet, begynner så smått å bli litt bekymret.For jeg er så flink. For flink. Blodsukkeret blir målt. Sensoren brukes. Insulin tas. Frokost, middag, kveldsmat lages og spises. Og det trenes. Mye. Hver dag. Og det er det siste der som kan skremme litt. Når blir det som er bra - for bra og for mye? Hva er den gyldne middelveien? Finnes den?Det må være noe ...

2019-08-30 20:43 Å leve med en sykdom som stopper deg..

Jeg har litt lyst å avklare noe for dere. Nå er jeg godt i gang med trening på treningssenteret like ved her. Jeg syns det går veldig bra. Prøver å få til trening 1,5 time hver eneste dag pluss/minus en dag. Vil alltid bli en dag hvor det faller bort. Jeg trener ikke bare av den enkle grunn å komme i form eller få mer energi, men for min del er det viktigste at det påvirker blodsukkeret mitt. På lang sikt er det med på å stabilisere blodsukkeret. For meg er dette utrolig viktig, for jeg må jobbe hardt for nettopp det. Jeg er ikke velsignet med en diabetes som spiller på lag så lenge jeg tar in ...

2019-08-29 19:59 Hvordan spare MYE i hverdagen.

Hei!Jeg har lenge tenkt at jeg ville poste ett innlegg hvor jeg deler noen av mine beste tips til å spare i hverdagen. Ikke bare når det kommer til mat, men også klær og andre generelle ting.Når det kommer til mat, så finnes det jo ett drøss med gode apper. De jeg bruker er "mattilbud"-appen, hvor man får en oversikt over hvor det er gode tilbud på det du trenger. Den klarer jeg meg ikke uten. Ellers bruker jeg Rema 1000 sin "Æ"-app og Trumf. Her både sparer man penger på matvarer, og man kan bruke de pengene man sparer på alt fra rabatt på fly til å overføre de over på bankkortet. Ganske grei ...

2019-07-17 20:14 Smerteterskel.

Hei dere.Nå er det jammen lenge siden jeg har vært innom her og oppdatert dere. Det har skjedd mye på mange fronter, noe jeg ikke kan gå inn på. Men jeg kan gå inn på noe av det viktigste.Noe av det siste jeg fortalte dere var at jeg skulle legges inn for å få hjelp for spiseforstyrrelsen og diabetesen min på Haukeland. Jeg ble innlagt dagen før bursdagen min, 29 april. De neste fire dagene var jeg innlagt på Medisinsk avdeling, for å prøve å få blodsukker litt mer under kontroll før hovedinnleggelsen på sengeposten på Seksjon for spiseforstyrrelser inn mot helgen. Dagene på selve sykehuset va ...

2019-04-25 07:13 ISRAEL 2019

Jeg ble anbefalt av behandleren min bare dager før avreise om å kansellere turen min til Israel. Det kom ikke på tale. Jeg sa at dette var en viktig motivasjon og en positiv ting oppi mye som tok krefter. Jeg trengte denne turen. Hun forstod det. Her kommer ett knippe bilder fra min 10 dager lange tur til verden vakreste land, men nydelige mennesker, historie, kultur, natur! Min 13 tur, og absolutt ikke min siste!Utsikten fra hotellverandaen vår fra hotell West Lagoon i Netanya! Ut mot Middelhavet og sentrum! FANTASTISK beliggenhet! Favorittbyen min i Israel, Netanya <3Igjen fikk jeg være med ...

2019-04-24 19:52 Nå skjer det.

På tirsdag hadde jeg en ny avtale hos behandleren min A på Haukeland etter påske. Jeg var egentlig usikker på hva denne timen ville inneholde, men hun fortalte meg ganske raskt at jeg skulle få en omvisning på avdelingen jeg skulle bo på fra torsdag 2 mai. Jeg ble litt tatt på senga, samtidig som det var litt godt å se hvor man kommer til å tilbringe de to-tre neste mnd. En ny, flott, lys avdeling med fine rom. Heldigvis enkeltrom med bad. Avdelingen bestod av 8 rom, fordelt på to side avdelinger. Jeg fikk vite litt om dagsplanen, når måltidene er og hva som skjer innimellom. Jeg får ikke lov ...

2019-04-05 13:28 Nå skjer det.

I går hadde jeg ny time sammen med behandleren min. Fint, samtidig som det var tungt. Igjen ble jeg tatt litt på senga. Da hun spurte meg hva jeg tenkte rundt Israelsturen neste uke, var jeg usikker på hva hun mente. Hva jeg tenkte om den? Hun kunne nemlig fortelle meg at det såg ut som om de kunne legge meg inn allerede neste uke. Jeg ble paff, og igjen rant tårene. Fordi dette kom så uventa, og absolutt ikke noe jeg var forberedt på. Jeg trodde muligens jeg kunne få innleggelse tidligst i mai, men nå var det altså snakk om at jeg kanskje måtte avlyse turen min til Israel. Den lenge planlagte ...

2019-04-03 19:30 "Du er ett meget alvorlig tilfelle"

Det blir ofte bare lenger og lenger tid mellom hver gang jeg er her inne og deler noe med dere. Det er ofte jeg ønsker å ta turen innom og skrive ett innlegg og tre, men sannheten er at jeg orker ikke. Jeg har verken energi, vet egentlig ikke hvordan jeg skal uttrykke det jeg ønsker å formidle - også føler jeg kanskje ikke for å dele de tingene som skjer, som ofte ikke er særlig positive. Da føler jeg helst at det er det beste å holde det for meg selv. Men det har skjedd mye de siste ukene. Både av negative og positive ting. Siden sist har jeg vært på noe som heter Oslo Symposium som gikk av s ...

2019-03-07 22:25 Dette kveler meg!

Hei dere!Vet det er lenge siden jeg var innom her sist, men det har faktisk vært mye som har skjedd og hele tiden skjer, og jeg merker at jeg ikke har like god tid som før. Noe jeg syns er utrolig deilig. Behandlingen går jevnt og trutt. Og siden sist fikk jeg vite at den innleggelsen de ønsker å ha meg på, som jeg i utgangspungtet burde holde med 4-5 uker, hadde de satt av opp til 3 mnd. Først fikk jeg en klump i halsen. "3 med innlagt på en avdeling liksom... Hjelp." Jeg ble med en gang livredd og hadde bare lyst å si at "Vet dere hva, bare glem hele behandlingen!" Men det kan jeg jo ikke gj ...

2019-02-13 18:02 When your heart needs a break.

​I morgen er det valentines, og I den forbindelse hadde jeg lyst å reise hjem og overraske familien min. Så idag tok jeg bussen inn til Bergen, for så å sette meg på neste buss hjem. Tar ca 3 timer fra Bergen, så det går egentlig ganske fort. Kanskje spesielt når man har reist den veien en del ganger. Det var så utrolig morsomt å se mammas utrykk da jeg ringte på døra og hun åpna. Tror det gikk ett par sekunder før hun skjønte at det var meg og ikke søsteren min som stod der. (Vi blir ofte forveksla for å være tvillinger...) Men gøy var det!Kjenner det er litt deilig å komme hjem. Mamma som la ...

2019-02-10 12:54 Kan umulig være normalt.

Åh, jeg har jo tidligere fortalt dere at jeg så smått har begynt i behandling på Haukeland. Og i morgen kl 14 skal jeg inn igjen til ny avtale. Det er ganske sykt å innrømme dette, men selve samtalen denne gang er ikke noe jeg egentlig gruer meg nevneverdig til. Det jeg derimot har gruet meg til siden jeg fikk vite at jeg skulle gjøre det i morgen, er (trommevirvel)...VEIINGEN. Det kan umulig være normalt å grue seg så mye som jeg har gjort. Det har ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på det og gruet meg til det. Jeg vet ikke hva som er verst; At jeg selv får tallet rett opp i ansikt ...

2019-02-08 15:45 Seksjon for spiseforstyrrelser.

Lets do this!For ett godt år siden, da jeg avsluttet den påbegynte behandlingen på Haukeland som spesialiserer seg på mennesker med diabetes som har utviklet spiseforstyrrelser, og som sliter med dette i en vesentlig høy grad, tenkte jeg ikke at jeg kom til å komme tilbake dit på en stund. Jeg hadde på en måte andre prioriteringer, selv om jeg innerst inne visste at om jeg skulle få utrettet så mye som mulig, og få mest mulig ut av livet mitt, var egentlig denne behandlingen plassen jeg måtte begynne.Men jeg var redd. Livredd for å ta tak i det og gå dypt inn i det som muligens hadde vært med ...

2019-02-05 19:35 A place to call home.

Endelig har også jeg noe som mange på min alder har hatt i mange år allerede. Ett eget hjem.Endelig har jeg flyttet inn i drømmeleiligheten min på Sotra. Den er lys og fin, koselig, har alt hva jeg trenger, ligger veldig sentralt og er absolutt ikke av de dyreste, men uten tvil en av de fineste og nyeste leilighetene jeg har sett på. Tenk at det var så mange som var interessert i denne - også fikk jeg den! Jeg har fortsatt ikke ord, 6 dager etter at jeg flyttet inn.Jeg er utrolig heldig. Jeg kan endelig si, med hånda på hjertet, at jeg tror jeg begynner å bli lykkelig. Det hørtes kanskje veldi ...

2019-01-17 10:14 Sosiale medier dreper sakte?

I ganske lang tid har jeg hatt lyst til å skrive dette innlegget. I ganske lang tid har jeg prøvd å utforme ett utkast. Men jeg skal være ærlig. Det har vært ganske vanskelig. Jeg har prøvd å tenke etter hvorfor jeg syns dette har vært så vanskelig, og jeg tror jeg har funnet en grunn. Rett og slett fordi det berører. Det berører ikke bare meg, men alle rundt meg. Sosiale medier er noe som angår oss ALLE på ene eller andre måten. De fleste av oss eier en datamaskin, ett nettbrett eller en telefon. Mange av oss er på Facebook, Instagram eller Snapchat, og enda flere av oss surfer på nettet, sen ...

2019-01-13 12:37 Ta det i DITT tempo.

Jeg tror nok ikke tiden går saktere i 2019 enn den gjorde i 2018. Men jeg tror vi alle må bli flinkere til å senke kravene. I det minste kanskje tenke mer på seg selv og hva en klarer å bidra med til enhver tid, og ikke bare hva man kan gjøre av godt for andre - eller samfunnet generelt. Jeg tror faktisk det at man kan få tilført verden rundt oss så mye mer om man lytter til seg selv. Kanskje du har en hverdag som er fylt opp med jobb, familie, sosiale ting, trening, oppfølging og kjøring/henting, men at du føler du må strekke deg enda lengre. Er det så lurt egentlig? Det er jo helt fantastisk ...

2019-01-09 21:55 Selvrealitetens år!

Denne følelsen som jeg har begynt å kjenne mer og mer på dette året, er håp. Og den følelsen håper jeg at skal få være eier av en lang stund fremover. Jeg hadde ikke denne følelsen i fjor. Da kjente jeg mest på en type bunnløs sorg som var vanskelig å beskrive med ord. Alt var tungt. Uansett hvor jeg satt føttene, begynte jeg å synke. Og klarte jeg da og karre meg opp fra en dyp sump eller synkegjørme, var jeg sliten inn til margen. Men det var 2018. Dette er 2019. Dette er selvrealitetens år! Kanskje jeg dette året får oppleve Israel igjen? Kanskje på egenhånd? Kanskje reise ned alene sammen ...

2019-01-06 23:52 Den beste meldingen jeg kunne få, og tårene rant.

For en helg dette har vært!Startet fredag kveld, med ett flott og sterkt møte i Haugesund med Eva Olsvold Sundar. Veldig god forkynnelse av en dame som virkelig brenner for Gud og Israel. Godt å være der. Noen timer etter møtet var slutt la jeg Eva til som venn på Facebook, og sendte henne senere en melding hvor jeg fortalte litt i korte drag om meg. Hun ville veldig gjerne at jeg skulle komme på møtet dagen etter eller søndag formiddag, så kunne vi snakke sammen og hun ville be for meg.Det ble heller vanskelig dagen etter. Og grunnen skal du få her.Jeg skriv jo i tidligere post at det var noe ...

2019-01-03 22:54 What is around the corner?

Hei fininger!Åh, de neste dagene blir bare SÅ utrolig spennende. Jeg vil ikke avsløre noe enda, men i løpet av helgen kan egentlig mye av fremtiden min, eller, hvertfall forhåpentligvis det neste året, være i stor endring. Det er som bildet over sier. A change may be just around the corner.Jeg er av den typen som nesten ikke klarer å holde på en hemmelighet som er av litt størrelse, derfor gjør det nesten vondt å holde akkurat dette skjult for dere. Jeg lover uansett å komme fort tilbake når jeg vet mer sikkert hva som kommer til å skje. Og bare så det er sagt; Tar det en stund før jeg er tilb ...

2018-12-28 12:54 Nytt år, nye muligheter?

Nå er det en god stund siden jeg var her inne og skrev noe sist. Jeg velger å skylde på Macen min som valgte å ta kveld i begynnelsen på desember. Egentlig verst tenkelig tidspunkt, siden jeg på denne tiden av året pleier å skrive mest, og derfor var tidspunktet for macens "shutdown" verst tenkelig. Etter to uker bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger kunne vente på et mirakel, og gikk til innkjøp av ny Mac. En MacBook Pro. En del tusenlapper fløy ut av vinduet i ukene før jul, men jeg måtte altså ha en pc. Den ble ikke åpnet med det første, men pakket inn og stuet bort. Den skulle nemlig åpn ...

2018-12-21 12:16 Ett av Guds underverk.

I denne verden, i dette samfunnet, som er så overfokusert på det perfekte, det ytre, hvor de personlige egenskapene blir dyttet i andre rekke fordi utseende, prestasjoner og utdannelse står i første rekke. Akkurat DA er det så viktig å vise og trekke frem det motsatte.Trekke frem hvor viktig det er med personlighet. Hvor høyt man verdsetter ulikheter og personlige egenskaper. Hvor ingen av oss har rett til å definere hva som er ett verdig liv og ikke. Hvor kjærlighet, omtanke og respekt betyr mer enn en smal midje, siste skrik, ett kromosom ekstra og mastergrad i juss. Hvor man som menneske ha ...

2018-11-09 00:00 Kommer julen til å bli ødelagt igjen?

Jaja, «gode tradisjoner» slår aldri feil. Akkurat som i fjor på denne tiden dumpet det idag to brev ned i postkassa mi. Hver eneste gang slike brev dukker opp får jeg en stor klump i halsen, en stor klump i magen og tårer som bygger seg opp i øyenkroken, som regntunge uværsskyer en høstdag. Disse to brevene, fra henholdsvis Haukeland i Bergen og Stavanger Universitetssykehus, skulle altså bestemme seg for å ankomme akkurat samme dag.Akkurat som i fjor, hvor jeg også fikk flere innkallinger, er jeg overbevist om at det samme vil skje i år. Igjen får jeg høre hvor elendig alt står til. Hvor dårl ...

2018-10-13 20:59 Uten 20års utdannelse er du ingenting.

Først, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget.Hvordan skal man liksom begynne ett innlegg hvor man ønsker å ta opp tema som er vanskelig å snakke om? Det er ikke godt å si. Og det finnes heller ingen gode svar på det.Jeg syns bare det er så vondt. Det gjør faktisk fysisk vondt i kroppen når man får besøk av noen man kjenner. Og som også kjenner din situasjon. At livet faktisk har bydd på større utfordringer enn den normale mann i gata må oppleve. Situasjoner som har stoppet deg i utdannelse, i jobb, i det sosiale liv. Det gjør ekstra vondt å være en av 3 unge voksne i ett ro ...

2018-10-11 17:15 Høstens vakreste sennepsjakker!

Denne høsten har jeg virkelig fått øynene opp for spesielt en farge! Sennepsgul! Eller oransje om du vil.Bare elsker den fargen! Den er sprek, fresh, iakttakende og kul. Man kan mikse og matche i ulike jordfarger - da gjerne grått, svart, brunt eller hvitt. Disse kåpene jeg har valgt ut passer fint til ensfargede dressbukser og noen kule skoletter eller rett og slett bare en hullete jeans, stort skjerf og sneakers! Jeg vet hvertfall hva jeg skal investere i når gradestokken kryper nedover og (forhåpentligvis!) snøen faller om noen mnd. Lenger nede deler jeg mine favoritter i ulike prisklasser! ...

2018-09-25 18:22 Jeg orker ikke mer.

Her om dagen tok jeg turen innom siden min på helsenorge.no for å printe ut ett par brev fra ulike sykehus jeg tenkte å ta med på møtet med NAV i morgen. Og til min store overraskelse såg jeg at legene i Oslo hadde sendt brev til dialogen min i Stavanger. Det var datert 30 august - og dialogen min hadde mottatt dette 6 sept. Jeg har med andre ord gått i over 3 uker og ventet hver eneste dag på en tilbakemelding fra henne, uten å få det. Også finne det liggende der. Hadde jeg bare visst at jeg kunne logge meg inn der å finne brevet selv. Da hadde jeg vært kvitt tre uker med bekymring. Men nå ve ...

2018-09-22 16:26 Høstlig håp.

Av alle årstider vi har, liker jeg høsten aller best. Slik er det nok ikke for så mange. Men jeg elsker dager som blir kortere, mørkere kvelder, kaldere luft, blader i brunt på bakken, vind i håret, regn som pisker på ruta, kakao med krem i koppen, teppe over beina, musikk på ørene, eplekake i ovnen, høsting av naturens skattkammer, på med kåpe, votter, lue og ikke minst deilige, store skjerf. Høsten er så mye mer enn depressive tanker og drittvær. Alt kommer jo an på hvordan man velger å se på ting. Jeg venter i spenning på brev eller tilbakemelding med vurdering fra Riksen. Vil tro legen i S ...

2018-09-01 17:22 Ekte kjærlighet SKAL være ubetinget!

Igjen og igjen så opplever jeg hvor viktig kjærlighet og omsorg i hverdagen betyr. Og det skal ikke være bare kjærlighet. Men kjærligheten skal være ubetinget. Det betyr at man ikke skal gjøre seg fortjent eller jobbe for det. Man skal bli elsket, gi kjærlighet, være omsorgsfull, gi omsorg fordi den eller de menneskene man gir det til "bare" er der. Ved å være seg selv har de gjort seg fortjent til å bli elsket. Ingen krav. Ikke noe en må oppfylle. Ikke noe en må jobbe for.I mitt liv er det spesielt tre jenter jeg verdsetter ekstremt høyt. Over de fleste andre. Det er niesene mine. De betyr he ...

2018-08-29 22:18 Ønsker å sette meg på første fly bort.

De siste dagene har vært over gjennomsnittet krevende, slitsomme, mentalt utfordrende og innholdsrike. En "pakkereise" som har inneholdt ALT mulig av følelser. Alt fra smil, håp, sitrende spenning til tårer, redsel, sinne, tomhet og usikkerhet.Jeg og mamma reiste til Rikshospitalet søndag for timene jeg hadde mandag og tirsdag. Den første avtalen hadde jeg på Psykosomatisk poliklinikk hvor jeg skal skulle bli "analysert" i aller høyeste grad av en psykiater. Jeg visste på forhånd ingenting om hva dette ville si, eller hva jeg skulle gjennom før psykiateren hentet meg, og gav beskjed til mamma ...

2018-08-20 14:45 Pocahontas åpenbarte noe viktig.

Ta en kikk på dette bildet.Sier det deg noe? Bildet/klippet er hentet fra den første «Pocahontas»-filmen. En av mine Disney favoritter of all time. Her om dagen satt jeg den på på Netflix. Og minnene bare strømmet på. Etter som filmen rullet og jeg sang med på de kjente sangene, la jeg mer og mer merke til viktige refleksjoner som Pocahontas gjorde seg. Og da spesielt refleksjonene der hun sitter i kanoen sin og spør seg selv hvilken vei (elv) hun skal velge.Skal hun velge den trygge, brede elven. Hvor alt er lagt til rette for henne på forhånd. Ett liv med trygghet og forutsigbarhet. Eller sk ...

2018-08-19 11:42 Ting blir aldri som man planlegger det.

I mitt nokså korte liv har jeg opplevd ganske mange vonde ting og opplevelser. Jeg er i midten på 20-årene og jeg har virkelig fått leve livet - men ikke på den måten som sikkert mange av dere tenker. Etter å ha avsluttet ett år på bibelskole nå i juni, var jeg veldig klar for å få meg ett eget sted. Få meg leilighet, flytte inn, søke jobb og begynne å leve så smått som andre på min alder. Jeg hadde ordnet meg leilighet allerede før sommeren og hadde planlagt å flytte inn der allerede i midten på august. Alt såg egentlig veldig lyst ut.Men jeg har dessverre fått erfare at når ting ser som lyse ...

2018-08-04 17:10 Jeg håper.

​August.Endelig går sommeren mot slutten. Misforstå meg rett; Den har vært helt fantastisk på mange måter. Og jeg har kost meg skikkelig. Men nå ser jeg frem mot høsten. Mot innekvelder, mørkere dager, tente lys, varme pledd, innekos. Og det beste med det er at det nærmer seg også flytting mot Sotra!Planen er at vi kjører 13 august. Ikke lenge til med andre ord. Det tror jeg blir fint. Godt å få sitt eget sted, innrede og gjøre det hjemmekoselig. Åh! Men jeg tenker, grubler og bekymrer meg mye. Jeg sliter med å finne meg jobb. Har jo søkt på så mye til nå, og ikke fått napp noe sted. Det er en ...

2018-07-10 14:24 Deilige sommer!

Det er lenge siden jeg sist var innom her. Mye på grunn av at det er sommer, ferien er i gang for fullt og mye skjer innimellom.Men i forrige innlegg lovet jeg dere å fortelle om store ting. Og det tenkte jeg å fortelle dere litt om nå. Noen dager etter jeg kom hjem fra Bergen fikk jeg nemlig ett tjukt brev i posten. Det var fra Rikshospitalet. Tårene rant med en gang jeg såg hva som stod:Det var innkalling til undersøkelser på Rikshospitalet i sammenheng med søknaden min om bukspyttkjerteltransplantasjon. Og allerede fikk jeg innkalling 26-27 august i Oslo. Jeg ble helt paff, og både jeg og m ...

2018-06-09 04:36 Det skjer store ting.

Hei dere!Det blir desverre bare lenger og lenger mellom hver gang jeg skriver her inne nå. Det har gått litt i ett den siste tiden. Mye rundt helsesituasjonen min og avsluttningen på skolen forrige lørdag. Innimellom har det vært avtaler på både sykehus og besøk på gamleskolen på Nærbø for å treffe gode venner etter alt for lang tid. Da blir det fort til st man prioriterer det og ikke tenker på bloggen. Men mye har skjedd. Og i går ble en merkedag. Da skjedde noe som fikk meg til å gråte. Av glede! Jeg har så utrolig lyst å fortelle dere, men det er en så stor og viktig ting st jeg først må ta ...

2018-05-12 10:30 Når skal du slutte å ta?

Forrige helg hadde jeg fine dager i Bergen sammen med bror, svigersøster og lille Sara. Vi koste oss med shopping store deler av lørdagen, møte i DELK på søndagen og motorsykkeltur senere på søndagen. Det skulle være vårmønstring i byen, men den ble på ingen måte slik verken jeg eller Lars Jøran hadde tenkt oss. Når man har vært med på vårmønstring i Stavanger, hvor man da kjører samla mange mange motorsykler fra Klepp, via Stavanger og videre til Egersund, er det klart man blir skuffet når turen i Bergen bare gikk fr Festplass og til en veikro i Os - 20min unna. Det var nedtur. Selv om det va ...

2018-05-07 19:56 Transplantasjon neste???

Ok, jeg skal si det som det er:Jeg er møkklei alt som har skjedd og skjer i livet mitt. Jeg misunner virkelig alle som lever tilsynelatende lykkelige liv med god helse, latter, håp og tro på fremtiden. Jeg mangler mye av de kriteriene.I flere år har jeg gjort så godt jeg har kunnet, selv om jeg vet at det er langt fra godt nok. Jeg har langt flere sykehusbesøk enn de fleste andre på min alder og gruer meg til hver natt, i redsel for om noe skulle skje. Jeg har reist i behandling, fra Stavanger i sør til Bergen i nord. Brukt utallige kroner på transport og medisiner. Og det går aldri en uke ute ...

2018-05-05 22:41 Be brave.

2018-05-03 23:02 Alle småtingene som gjør livet stort.

Man ønsker seg ærlighet, ikke sant? Men ofte kan ærligheten sitte langt inne. Spesielt i ett samfunn hvor ærlighet ikke alltid blir satt pris på, om det ikke er snakk om ‘rett type’ ærlighet. Jeg ønsker å snakke litt om nettopp det. Når ærligheten går over på sårbare tema. Ofte tema som gjerne er tabu. Ofte tema som gjerne blir dysset ned fordi man aller helst ikke skal fremme eller ta opp det som for mange er svakhet. For meg er svakhet styrke. Hadde jeg ikke lært meg å vise mine sårbare, ærlige sider om livet, hadde jeg heller ikke sittet her idag.Da hadde nok det samfunnet ser på som styrke ...

2018-04-29 21:25 Han orket faktisk ikke mer.

Hvor mye sier det ikke når en 28 år gammel mann, i begynnelsen av livet, ikke klarer mer av det? Det sier en hel del, gjør det ikke? Vi vet nok ikke halvparten av Aviciis liv og bakgrunn, men vi har fått høre at han hadde helseplager av uant sort. Noe rører noe i en når man leser det sterke brevet hans foreldre delte med verden her tidligere i uken. - "Nu orkade han inte langre" kunne vi lese i slutten av brevet. Jeg syns det er så trist at det må gå så langt. Ut i fra brevet kan det virke som han avsluttet livet sitt. Ut fra det vi kunne se, såg det ut som Tim levde ett spennende, fargerikt, ...

2018-04-26 19:33 Det skal søren meg ikke få drepe meg!

De siste ukene har vært ett mareritt på mange måter.Etter inngrepet har kroppen min vært veldig sliten og svak. Jeg kjenner at sykdom tar mer på enn før, og den orker på langt nær ikke like mye som før. Jeg fyller 27år på mandag, men det føles ut som om jeg har levd i 80år og jeg spiller på siste verset.Jeg bekymrer meg for mye, og når jeg nå for noen dager siden fikk avslag på søknaden min om AAP fra høsten av, så kjenner jeg mer enn noen gang på følelsen om å gi opp. Jeg har kjempet for å få hjelp gjennom NAV lenge, men de mener, uten å ha hatt noen som helst samtale med meg, at min helsemes ...

2018-04-20 21:52 Jeg skjelver når du er i samme rom som meg, og puster når du går.

Jeg vet ikke om noen noen gang vil forstå. Hver gang vi er i samme rom skjelver jeg. Jeg får en sitrende, angstrelatert følelse i hele kroppen, jeg er redd for å si noe og om jeg sier noe, er jeg livredd for at det er feil. For du er så flink til å irettesette meg, og hogge tilbake om jeg spør deg om noe som kanskje virket åpenbart for deg eller helt meningsløst. Jeg vil jo snakke med deg, være høflig, men jeg vet ikke lenger hva jeg kan snakke med deg om. Når du går derimot, klarer jeg å puste, men pulsen min går i 120. Jeg klarer senke skuldrene. Være meg selv igjen. Tro meg; Jeg skulle gjor ...

2018-04-13 17:43 Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

Det er endelig over! Øyeoperasjonen jeg gruet meg sånn for var overstått på tirsdag, og det er godt å kunne si at den var vellykket, så langt legen kunne se dagen etter. De følgende ukene blir det en del kontroller for å holde det under oppsyn, i tilfelle noe skulle skje. Men satser på at jeg slipper scenarioet med netthinneløsning og det som verre er. Akkurat nå er det bare vondt, så jeg tygger smeetestillende og drypper øynene 7 ganger til dagen. Jeg takker alle som tenkte på meg, bad for meg og støttet meg! Det betydde alt. Og apropos mennesker som støtter en. De siste dagene har jeg bodd h ...

2018-04-03 17:08 Oppriktighetens speilbilde.

Når man i flere år har levd med en så altoppspisende og krevende sykdom som en spiseforstyrrelse faktisk er, så kan det for mange ende opp som en alvorlig livsstil. Slik er det blitt for meg. Den har blitt noe som navnet faktisk tilsier - En forstyrrelse. Det forstyrrer livet mitt og forsurer mitt sosiale liv. Den tar så mye mer enn den gir, og den har ingen problemer med å ødelegge kropp og organer. Jeg har prøvd flere ulike typer hjelp, men også kommet så langt i hjelpen at jeg ikke har turt å gå videre. Hvorfor?Fordi jeg er redd for å gi fra meg den makten jeg (eller, det blir vel heller sp ...

2018-03-28 17:08 10 april 2018

Det er godt over 1 med siden jeg fikk brevet om at jeg hadde fått dato til min andre øyeoperasjon. Akkurat da var det både godt og vondt på samme måte. Godt å vite at dato var satt, men vondt å tenke på alt jeg igjen må gjennom, nå jeg på forhånd vet hvordan det gikk forrige gang. Da jeg fikk datoen var det liksom greit. Jeg hadde en dato å forholde meg til, og det var jo ganske langt frem i tid, og mye som skulle skje før operasjonen. Både vinterferie, reise og påskeferie. Men nå står jeg på en måte der at det er faktisk ikke lenge til. Det er 13 dager til operasjonsdag, og 12 dager til innle ...

2018-03-04 20:46 "Det er alltid noen som har det verre enn deg. så ikke klag"

Vet du egentlig hva som skjer om ett menneske holder alt for mye dritt, smerte, redsel inni seg over en alt for lang periode? PLUTSELIG så sprekker det. Plutselig er man kommet til ett punkt hvor det ikke går lenger. Hvor alt føles uoverkommelig, slitsomt, tungt, ensomt, vanskelig. Diabetes slitenhet. Har du hørt om det? Det er ett utrykk om en slags "konsekvens" noen med diabetes får etter å ha hatt sykdommen i over 15-20år ofte. Jeg har i mange år lurt på hvorfor jeg ofte er så avkreftet, sliten, nedstemt og trøtt. Og da jeg var hos fastlegen min sist, kom hun inn på nettopp diabetes slitenh ...

2018-03-04 12:46 Eilat, Jerusalem, ISRAEL!

Det er under 1 uke igjen til jeg sitter på flyet til Tel Aviv. Gleder meg noen enormt til å ta fatt på min 11 tur til verdens vakreste land! Denne uken har jeg hatt vinterferie. Den har inneholdt alt fra avløysing, sykdom, barnepass, avslapping, god mat, besøk, kino og veninnekos. Jeg har med andre ord hatt en fin uke med mye forskjellig. Nå er det tilbake til Bildør og Sotra. 3 dager med skole, før jeg reiser hjem igjen på onsdag. Natt til torsdag reiser klassen min til USA. Heldiggriser! De skal til Chicago og LA. Men jeg skal passe på å kose meg i Israel med fine mennesker rundt meg. Fredag ...

2018-02-21 02:17 Følingsangst x 10.

Den siste mnd har vært spesiell. Eller, ikke på andre måter enn at jeg har hatt flere følinger enn det som har vært på en god stund. Eneste 'gode' grunnen til at jeg tror at dette skjer, er at jeg ofte har avtaler i helsevesenet i forkant av en slik føling. Min reaksjon kommer i etterkant. Det viser seg ved hver føling. Idag tidlig våknet jeg veldig sendt etter å ha hatt en ny runde med munnen full av honning. Jeg har heldigvis en husmor på huset som følger med om jeg møter til timer hver morgen. Om ikke får hun beskjed eller legger merke til at jeg ikke har vist meg, og oppsøker meg på rommet ...

2018-02-18 12:41 ett åpent sår uten skorpe.

​Jeg skal innrømme noe for deg. Jeg bruker mye tid på å tenke. Ofte tenker jeg nok mer enn hva som er godt for meg. I samtaler med mennesker tenker jeg som regel alltid før jeg snakker, og jeg er livredd for å si noe feil. Derfor tenker jeg alltid før jeg åpner munnen. Ofte kan tankens kraft være veldig nyttig, og man kan få gode resultater ut av det. Tankens kraft kan hjelpe en i både positiv og negativ retning.Men akkurat nå vil jeg ta for meg ett tema hvor det å tenke ikke blir sett på som noe positiv, men noe som kan være ødeleggende og i veien for en. Se for deg at du som barn vokser opp ...

2018-02-15 11:33 What means the most?

Tirsdag fikk jeg plutselig en melding tikkende inn på mobilen. Det var fra Haukeland. Jeg hadde endelig fått operasjonsdato.Og til min store fortvilelse var datoen satt til 5 mars - noe som virkelig IKKE passet, med tanke på at jeg reiser til Israel 5 dager etterpå, og man kan ikke fly 2 uker etter en slik operasjon. Jeg var skuffet. For jeg hadde, flere ganger, gitt sykehuset beskjed om datoer som ikke passet for meg, deriblant denne. Allikevel presterer de å sette meg opp da.Jeg sendte de en melding og forklarte at det ikke passet denne datoen, men at jeg virkelig HÅPET at de nå ville priori ...

2018-02-12 21:55 Fear is a liar.

Idag var det tid for en ny avtale på ROS i Bergen. Jeg merker at disse avtalene her tar jeg mye lettere på enn de jeg hadde på Haukeland. Kanskje fordi jeg nå har en "behandler" jeg er fortrolig med, som jeg har den rette kjemien med, men kanskje også fordi disse menneskene som jobber her selv har vært "i mine sko". De vet med andre ord hva de snakker om. Ikke ut fra en bok, men fra personlige erfaringer.Det var litt av ett snøvær vi våknet opp til på Sotra idag. Trailere stod i kryss og tvers ved Sotrabruen, noe som skapte laaaange køer, og som igjen skapte problemer for meg. Jeg måtte derfor ...

2018-02-10 09:15 At six you came.

​Hei!Håper du har hatt en fin start på en rufsete helg. Her i Bergen har jeg fokusert mye på låtskriving både i går og idag. Å skrive har alltid vært en lett greie for meg. Ulempen denne gang er at vi hadde "åpent tema", og da syns jeg det med engang kan bli litt mer utfordrende å bare skrive en sang uten mål og mening. Ved forrige låtskriving hadde vi jo jul som tema, og da var det mye lettere å skrive.Det hele endte opp med at jeg kom på at jeg kanskje kunne prøve å skrive en tekst med ett nært og viktig tema for meg, nemlig da jeg fikk diabetes som 6åring. Det var skummelt, krevende, alvorl ...

2018-02-07 20:46 "du kommer ikke til å bli 40år."

Jeg glemmer aldri den setningen.Siden har den grodd seg fast i hodet på meg, og jeg tenker spesielt på den når ting ikke går så bra. Den gjør meg redd. Spesielt når jeg føler jeg gjør så godt jeg kan, men innerst inne vet at det ikke er godt nok. De dagene altså.... Da har jeg bare lyst å sette meg på Bybanen til Flesland og ta første og raskeste fly ut av landet, så langt bort som overhodet mulig. Men det jeg aller helst vil er å klemme ett mennesket, og høre det si at "Jeg ER god nok. Dette SKAL gå bra. Jeg ER glad i deg. Jeg STØTTER deg. Jeg er her for DEG." Men det vet jeg at aldri kommer ...

Personvern: Fortsetter du på denne siden, godtar du bruk av cookies, og at vi samler nødvendig informasjon om deg, dine preferanser, og besøket ditt her. Les mer. Det er greit.