Ivar Johansens Blogg

Tid Innlegg
2020-02-20 04:06 Sanaa (2) får nei fra bydelen

Som det står på første side i Dagavisen i dag: "Sanaa må holdes under oppsikt døgnet rundt, ellers kan hun bli kvalt. Derfor anbefalte sykehuset BPA-assistanse døgnet rundt. Men bydelen gir bare halvparten av hjelpa." Og redaktør Bente R. Gravklev skriver i en kommentarartikkel: "Du tror kanskje du vil få den hjelpen du trebger, hvis livet snus på hodet? Tro om igjen. Mens Sanaa (2) trenger hjelp venter vi på en offentlig utredning." - Selv om vi ser hvordan en kommunal helse- og omsorgstjeneste forholder seg i mange av disse sakene, så er denne saken helt i særklasse. Jeg vil kalle det nærmest grotesk, sier Norsk Pasientforenings Tove Hanche-Olsen. Hun sier kjerneproblemet i alle denne typen saker er at bydelen, med loven i hånd, selv definerer hva som er forsvarlig hjelp. For noen uker siden skrev jeg om Deeqa sin 2 år gamle datter. Datteren er født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp. Familien søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før de ble utskrevet av sykehuset. Den faglige spissekompetanse på Ullevål var tydelig på at 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Familien har også 2 andre barn som begge går i barnehage. Bydel Gamle Oslo ga i utgangspunktet et akseptabelt - men ikke tilstrekkelig - tilbud, for senere å skjære dramatisk i dette. Bydelen innser at barnet må ha fullt våkent tilsyn om natta, fordi det kan oppstå en livstruende situasjon. Men nå ønsker bydelen, mot alle faglige råd, å påtvinge familien at barnet bør gå i ordinær barnehage. I Oslo kommunes kontrollutvalg ser vi at vi er nødt til å se nærmere på bydelenes praktisering av BPA-ordningen, og det skal startes et forvaltningsrevisjonsprosjekt.

2020-02-19 04:56 Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende. Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig. Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt. Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig. Det kan være aktuelt å se nærmere på - kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne - vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd - koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd - årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen - praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

2020-02-17 04:02 Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016," skrev ansatte i bydel Ullern til meg. Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale med fast ansettese. Jeg ønsket derfor å høre bydelens syn. Avdelingsdirektør Anne Bakkeli skriver: "Bydel Ullern følger avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns -og arbeidsvilkår for avlastere inngått 22.11.19. Arbeidsavtalene mellom Bydel Ullern og avlastere gir rett til feriepenger og pensjons -og forsikringsrettigheter. Bydel Ullern benytter arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse da arbeidet må betraktes som midlertidig da familienes behov for avlastning ofte endres. Noen har blitt tilbudt fast stilling som avlaster, men takket nei." Bydelsdirektør Marie Anbjorg Joten legger til "Jeg anbefaler at den eller de som har tatt kontakt med deg, kontakter Anne Bakkeli for videre oppfølging når det gjelder fast ansettelse." Ja, det er riktig at "familienes behov for avlastning ofte endres." Det er jo nettopp det som kjennetegner sykdom, fysiske begrensninger eller sosiale utfordringer: Behovet for bistand kan endre seg fra time for time, dag for dag, uke for uke... Kanskje mest typisk ser vi dette i behov for praktisk og helsefaglig oppfølging i rehabiliteringsfasen etter et sykehusopphold. Men det betyr jo ikke at hjemmetjenestens ansatte blir ansatt på midlertidige oppdragskontrakter. For selv om den enkeltes bistandsbehov kan endre seg, kommer det hele tiden til nye brukere med bistandsbehov. Men viktigst er konsekvensen for brukerne: De bør få forholde seg til færrest mulige, stabile og kjente hjelpere. Løsarbeidere er å invitere til det motsatte. Det er nå en tendens til at BPA-vedtak, avlastningstiltak m.v. fattes med kort vedtakstid, gjerne 6 måneder. Det betyr at tryggheten for brukerne ikke er for mer enn 6 måneder av gangen, og så er det ut i en ny runde med legeattester, undersøkelser og papirer, papirer som forvaltningen forlengst sitter på. Med påfølgende klager til Fylkesmannen og sånt. Det sies at det skjer undere, men er du uten et bein eller blind er hjelpebehovet relativt permanent. Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for de hjelpetrengende.

2020-02-15 04:28 Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere. Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader. Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe? Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst. Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur. Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner. En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.

2020-02-13 04:39 Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner

Velferdsflyktninger: Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner. Hun flytter til nabobydelen i håp om å få nok assistanse til å leve et selvstendig liv. Det er to år siden Bergljot Gjelsvik falt ned en trapp på jobb og fikk en ryggmargsskade. Mesteparten av tiden har hun bodd på Ullern helsehus, der mange av pasientene har demens.Men nå er det slutt. – Jeg kjenner en lengsel etter å komme til et hjem, sier hun til NRK Dokumentar. NRK skriver: "Bergljot har lenge kjempet en kamp for å kunne bo for seg selv og komme tilbake i jobb som psykolog og forsker. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven har funksjonshemmede rett til et fritt og uavhengig liv. Nøkkelen til dette er Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), en assistent som tar seg av praktiske oppgaver og gjør det mulig for personen å jobbe, delta i fritidsaktiviteter og være med venner og familie. Men Bydel Frogner har ikke klart å gi Bergljot et tilbud om BPA som hennes behandlere mener er forsvarlig. Nå gir hun opp og «flykter» til Bydel St. Hanshaugen. Bergljot undersøkte hvilke erfaringer andre med behov for tilrettelegging har hatt i Oslo. – Da pekte Bydel St. Hanshaugen seg ut som en bedre bydel. Selv om BPA er en lovfestet rettighet, er det klare forskjeller fra kommune til kommune og mellom bydeler på hvor mange som får tildelt slik assistanse og antall timer per uke," skriver NRK Dokumentar. Og sånn kan vi ikke ha det. Det er derfor viktig at vi Oslo kommunes kontrollutvalgs siste møte vedtok at vi skulle foreta en forvaltningsrevisjon av kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

2020-02-11 04:03 Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016. Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen: "Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016. Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser? Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp. Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår." Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker." Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.

2020-02-09 04:34 Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

I mange år har det kommunale  bygget Tromsøgata 8 på Rodeløkka stått tomt. Og et tomt hus fører til ytterligere forfall av fellesskapets eiendom. Denne uka tok derfor noen ungdommer ansvar, og flyttet inn i bygget. I en orientering skriver de: "Vi er en gruppe som nylig har okkupert Tromsøgata 8. Med denne husokkupasjonen ønsker vi å ta i bruk dette huset som har stått tomt i en årrekke. Vi er alle unge folk med minoritetsbakgrunner som i likhet med mange andre, sliter med å komme oss inn på leiemarkedet. Vi ønsker å være et autonomt hus med fokus på byøkologi, selvdrevne prosjekter, kunstnerisk utfoldelse og degentrifisering av nabolaget og løkka. Vi kommer til å trenge støtte fra miljøene rundt oss, og tar hjertelig imot all hjelp og ressurser folk har mulighet og lyst til å gi. Vi håper dere vil hjelpe oss fremover og spre ordet." Jeg tok Tromsøgata 8 opp med byrådet i 2018, og byrådet skrev da til bystyret; "Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering. Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering." Takk til ungdommene som tar huset i bruk, og på den måten sikrer fellesskapets verdier. Mye politi har vært i huset og nærområdene i dagene etter okkupasjonen. Kommunens beskjed til politiet bør være: hold dere i ro. Og til naboer: Kan dere overfor beboerne tilby en solidaritetsring? Ved behov for rask støttemobilisering pga politiaksjon ringer naboer opp hverandre og stiller opp på kort varsel.

2020-02-08 04:45 Forvaltningsrevisjon: Kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper

I Kontrollutvalget for Oslo kommune har vi vedtatt å foreta en forvaltningsrevisjon av kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper. I henhold til opplæringsloven § 5-1 har elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger jf. opplæringsloven § 1-3. I sin anbefaling overfor Kontrollutvalget skrev Kommunerevisjonen: "Barneombudet konkluderte etter en undersøkelse i 2017 med at verken elevenes  - eller spesialundervisningens potensial – ble utnyttet fullt ut. Dette skyldtes ifølge ombudet at spesialundervisningen som ble gitt ikke var god nok. Kommunerevisjonen har i tidligere undersøkelser også avdekket svakheter i kvaliteten på den spesialundervisningen som gis i ordinær skole. Det foreligger lite tilgjengelig informasjon, for eksempel fra tilsyn, som sier noe om kvaliteten i tilbudet ved kommunale spesialskoler og spesialgrupper, men Kommunerevisjonen mener det er risiko for at det også er svakheter i tilbudet til denne gruppen elever. Elever på byomfattende spesialskoler og spesialgrupper er ofte barn med et mer omfattende hjelpebehov enn barn i ordinære skoler. Slike elever er en spesielt sårbar gruppe. Målet for disse barna er ikke alltid å komme ut i arbeid, men å bli mest mulig selvhjulpne i hverdagen, og få best mulig livskvalitet. Det finnes eksempler på barn som er blitt avvist av nærskoler, og må undervises hjemme, fordi det tilsynelatende ikke finnes et tilbud til dem. Vi vil vurdere om elevene i bydelsomfattende spesialskoler og spesialgrupper får et tilbud som er tilpasset behovene. Det er aktuelt å se på skolens oppfølging av vedtak og individuelle opplæringsplaner, samarbeid/samordning med andre tjenester, for eksempel bydelene (skolehelsetjenesten), elevenes og foresattes medvirkning, psyko-sosialt miljø (bl.a. inkludering i sosialt felleskap) og kvalifikasjoner og kapasitet hos de ansatte. Det kan også være aktuelt å forsøke å kartlegge omfanget av elever som ev. ikke får tilbud om spesialskoler/spesialgrupper. Aktuelle framgangsmåter kan være å undersøke saksbehandlingen og oppfølging i et utvalg enkeltsaker, gjennomgå dokumentasjon, intervjue ansatte og eventuelt elever og foresatte og gjennomføre observasjoner." Dette er et viktig tema og et godt prosjekt. Jeg tar gjerne i mot innspill.

2020-02-06 04:17 Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen, lover Kiwi og gårdsforvalter

I en folketom gate i Oslo sitter Mariana Lupu og lengter hjem til sine barn og sin familie 2.500 kilometer unna. Avbrekk fra kulda og tiggingen får hun på en sovesal. Journalist Jenny Dahl Bakken skrev i en reportasje for noen uker siden i Dagsavisen og Vårt Land: "Det er fem minusgrader ute. En rekke romkvinner drar med seg trillebager og poser med alt de eier, ut i kulda og inn på stappfulle busser og trikker. En ny arbeidsdag er snart i gang. Mariana Lupu (42) går sammen med sin niese, Corina Dinu Maria. Kvinnen tidlig i 20-årene har to barn hjemme som trenger mat og klær. Hun og tanten pleier å slå følge. Fra overnattingsstedet, til trikken. Av på samme holdeplass. Vårt Land møter dem et par uker før jul. Lupus faste plass er i Markveien. I seks år satt hun ved en matbutikk, før vekterne nektet henne det. Rett ved butikken kunne hun få pant fra kunder på vei inn. Nå sitter hun hundre meter lenger ned i gata i stedet. Det har gått ut over inntekten. – Jeg plaget ingen, sier hun selv. Hun vil så gjerne få plassen tilbake." Mariana Lupu ønsker tilbake plassen utenfor KIWI i Markveien 35b. Jeg har tatt saken, og ryddet. Hun er nå velkommen. Kiwi skriver til meg "Kvinnen du viser til har sittet utenfor butikken vår i mange år. Hun er ofte innom butikken, senest i dag, og handler eller veksler mynt. Som alle andre er hun selvsagt velkommen til oss, og vi har alltid hatt en hyggelig tone med hverandre. Vi kjenner overhodet ikke til at vektere har vist bort kvinnen fra fortauet utenfor butikken, KIWI har i hvert fall aldri bedt om dette." Og gårdsforvalter Malling & Co skriver: "Vi benytter GSS som vekterselskap på senteret, men har ikke gitt dem instruks om å vise bort personer fra offentlig sted. Jeg tar uansett saken opp med GSS og presiserer at folk må få lov til å oppholde seg både på fortauet og ellers rundt eiendommen." Da er den saken løst. Ta gjerne kontakt med meg om andre får tilsvarende erfaringer andre steder i byen.

2020-02-05 04:09 BPA i bydel Gamle Oslo: Løvemammaene reager sterkt

Løvemammaene reagerer sterkt på BPA-saken (brukerstyrt personlig assistent) jeg skrev om i går. Elin Gunnarsson fra Løvemammaene skriver: "Moren kontaktet meg gjennom at hun hørte om Løvemammaene på Ullevål sykehus. At vi prøver å hjelpe foreldre til syke- og funksjonshemmede barn når systemet svikter. Her var en soleklar sak for Løvemammaene å involvere seg i. Derfor deltok jeg, etter mors ønske, i et møte med bydel Gamle Oslo. Det kan bare beskrives som en veldig usmakelig opplevelse. Der satt jeg og vitnet til det jeg vet skjer mange foreldre til syke- og funksjonshemmede barn, deriblant jeg selv tidligere. Der man møter mor med mistillit, dårlig tone og liten vilje til å lytte til familiens behov. Jeg vitnet også til at saksbehandlere gir direkte feilinformasjon til denne mammaen om hvordan saksgangen over klagesaken så ut fremover. Der jeg prøvde å rette opp i det saksbehandleren mente, og forklarte hvordan saksadgangen faktisk er. Det ble ikke tatt godt i mot. I stedet for å ta til seg den opplysningen prøvde hun gjentatte ganger å overtale mor til at det hun sa var riktig. Jeg ringte så klart til fylkesmannen i etterkant av møtet for å dobbeltsjekke, og fikk til svar at jeg hadde rett. Akkurat der og da var jeg utrolig takknemlig for at jeg var med denne mammaen i møte, så hun kunne gjøre alt i sin makt for å klage på et dårlig vedtak. Aldri før har jeg heller hørt om en mer rotete sak, der kommunen nekter å se sin rolle, og det de har ansvar for, men kun prøver å skyve over problemet på en familie som allerede har mer enn nok i livet sitt. I mine øyner er dette maktmisbruk! Makten skal være der for de som trenger det. Vi med alvorlig syke barn har nok å stri med i livet, enn å ha en dårlig kommunikasjon med saksbehandlere i kommunen som skal sette inn tilstrekkelig med hjelp så man kan leve livet så normalt som mulig. Nå håper jeg at Fylkesmannen ser på denne saken med ordentlige briller på, og ikke blir lurt av kommunens mange argumenter for at denne familien ikke har gjort nok! Det er fullstendig feil! Kommunen virker helt å glemme at det står et sykehus bak alle alvorlig syke barn, og det er skummelt å tenke på at de ikke engang hører på spesialisthelsetjenesten. Noe jeg håper veier tyngst hos Fylkesmannen nå som de skal vurdere saken," skriver løvemamma Elin Gunnarsson. Klart dette er ensidig, og søknadskontoret ville nok gitt en annen versjon. Men det ER sånn virkeligheten kan oppfattes når sterkt hjelpetrengende møter bydelens hjelpeapparat. Og det er - slik jeg ser det - i seg selv bekymringsverdig. Kommunen skal være en medspiller og støtte for hjelpetrengende. Foreldre til sterkt syke eller funksjonshemmede barn har sannelig nok å streve med i hverdagen. Hvis den hjelpetrengende i stedet oppfatter at bydelen legger stein til byrden er det noe helt grunnleggende som ikke stemmer.

2020-02-04 04:12 Sterkt sykt barn: Bydelen svikter oss

Lytt til en fortvilet mor, og hennes rop om hjelp: "Jeg vil høre om noen av dere har/hatt samme situasjon som oss. Det gjelder tilsyn for et barn som har behov for 24/7-tilsyn og avlastning for familien. Barnet er en nydelig 2-åring, født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp. Vi søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før vi ble utskrevet av sykehuset. Legene mente 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Vi har også 2 andre barn som begge går i barnehage. Bydelen fattet et vedtak på 16 timer i døgnet med bpa-avlastning. Vi anket på vedtakets omfang for barnets forsvarlighet men bydelen sendte saken videre til fylkesmannen uten å behandle den. Fylkesmannen returnerte saken til bydelen etter 6 mnd ved å pålegge dem å realitetsbehandle klagen. Bydelen ble da enda strengere. De fjernet all Bpa-tjeneste hos oss og ville også fjerne assistentene som jobber på denne ordningen. Bydelen prøvde å tvinge oss til å søke for det syke barnet til offentlig barnehage, mens legene gjennom legeerklæring sterkt har frarådet det. Barnet bruker immunsvekkende medisiner til behandling. Vi har klaget og ville beholde bpa-ordningen og omfanget på vedtakene som ikke var forsvarlig, men endte uten svar fra bydelen. Bydelen fikk brevet fra fylkesmannen for å jobbe saken på nytt i april i fjor. Saken ble sendt tilbake til fylkesmannen igjen 30. oktober, og der ligger den fortsatt. Men det som svir nå er at vi fredag 24. januar mottok et forhåndsvarsel fra bydelen at vedtaket reduseres til 12 timer i døgnet fra 5. februar i stedet for 16/t i døgnet. Far jobber og jeg går på pleiepenger. Vi har også to andre barn som trenger oppmerksomhet, aktiviteter, foreldreomsorg, hjelp osv. Vår situasjon var alltid vanskelig og vi opplever at bydel Gamle Oslo sviktet oss, men nå er situasjonen verst. Eneste løsning vi har er at far må slutte å jobbe og bli hjemme for barnets forsvarlighet. Vi skal selvfølgelig klage på det, men vi ble aldri hørt før. Hva kan vi gjøre ? Er dette vanlig? Vi er veldig frustrert av situasjonen. Er det vanlig at vedtaksmyndigheten ikke hører på pårørende og leger som gir legeerklæring på barnets medisinske situasjon?" skriver moren.

2020-02-02 04:33 Osloskolen dreies i en ny retning

Byråd Inga Marte Thorkildsen fra siste møte i Oslo bystyre: "Vi har fått flertall for å dreie Osloskolen i en ny retning! Fra Høyres sterke konkurransejag, nedprioritering av praktiske og estetiske fag og et altfor sterkt press på de yngste barna, skal vi i en ny retning nå: vi skal ha en praktisk og variert skole som tar større hensyn til barns grunnleggende behov, og som skjønner at motivasjon og trygghet er vanvittig viktig for god læring. Altfor lenge har altfor mange politikere stille akseptert at barn og unges skolemotivasjon er for lav og synker gjennom skoletiden. Det vil si - de har bare kjørt på med mer. Mer av det som ikke virker! Nå gjør vi noe med det. For uten motivasjon, ingen lærelyst. Uten lærelyst, svak læring. Noe av det vi skal gjøre: 🎶styrke de praktiske og estetiske fagene og arbeidsmåtene. Elevene trenger en praktisk og variert skole. De blir bedre av det. Gladere. Mer motiverte. De lærer mer og bedre. Også teoristerke elever lærer mer med praktiske tilnærminger. ❤️styrke relasjonene og samarbeide tettere med elevene. Elever som tas på alvor lærer mer. Og trygghet er avgjørende for læring. ⚽️gi større plass til lek og fysisk aktivitet for de yngste barna. Barn trenger lek og bevegelse for å ha det bra. Lek og læring henger nøye sammen. ⭐️stille krav om at skolene skal bli leksebevisste. De kan ikke gi lekser som barna ikke kan gjøre uten hjelp hjemme, eller som dreper motivasjonen for skole. ✍🏽fremme en tilbakemeldingskultur som virker motiverende og som legger bedre til rette for læring enn dagens omfattende bruk av tester og karakterer. Vi skal bygge videre på alt det gode, systematiske arbeidet som gjøres fra lærere, rektorer og Utdanningsetaten. Vi har skyhøy kompetanse her hos oss! Nå skal de få større frihet til å utvikle skoler der de gjør det de vet fungerer, ikke bare det som er lett å måle for oss politikere. Vi skal nemlig ha en skole som stiller krav og har ambisjoner for alle elevers læring. Da må vi tørre å tenke nytt😊" skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

2020-02-01 04:58 Oslos kontrollutvalg: Gjennomgang av BPA-ordningen

I Kontrollutvalget i Oslo kommune antar jeg at vi vil vedta å foreta en forvaltningsrevisjon vedrørende kommunens praktisering når det gjelder  tildeling og oppfølging av brukerstyrt personlig assistent. Som det heter i saksframlegget: "BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for personer med behov for bistand i dagliglivet. Bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Det er risiko for ulike vurderinger i tjenesteutmåling og innvilgelse av tilbud som medfører manglende likeverdig tjenestetilbud. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning hvor flere melder om ulikhet i utmålingen av tjenestetilbudet og ulik praksis med hensyn til klagebehandling, herunder omgjøring etter fylkesmannens behandling. Bydelene har ansvar for å vurdere søknader om, fatte vedtak og tildele BPA. Ifølge tall fra SSB hadde 495 personer BPA i Oslo kommune per 31.desember 2018. Antallet personer med BPA har økt hvert år siden 2010. Det er brukervalg knyttet til ordningen. Oslo kommune har inngått avtale med 15 private leverandører. Flertallet av brukerne i Oslo kommune hadde assistenter fra private leverandører. Velferdsetaten har ansvaret for anskaffelse av og oppfølging av tjenestekonsesjonsavtale om BPA. Bydelene har ansvaret for at tjenester de har tildelt er forsvarlige. En kartlegging gjennomført av Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i 2018 viste at nesten alle bydelene som hadde besvart kartleggingen, hadde mottatt flere klager fra brukerne på ulike sider av BPA-ordningen og vedtakene." Problemstillingen er tenkt å avklare om bydelenes praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA tilfredsstillende? Det kan være aktuelt å undersøke:: - status i tildelte timer; herunder hva inngår i begrunnelsene for utmålingen - organisering og søknadsbehandling, herunder likebehandling på tvers av bydelene - klagebehandling og praksis knyttet til omgjøring av vedtak, herunder etter behandling av fylkesmannen - oppfølging av tjenesteytelsen, herunder også private leverandørers tjenesteytelse - brukernes erfaringer Enkelte aspekter vil besvares gjennom en breddeundersøkelse i alle bydelene, mens andre vil besvares gjennom dybdeundersøkelse i en bydel, herunder eventuelt private leverandører som blir benyttet i bydelen. Det kan også bli aktuelt å beskrive Velferdsetatens oppfølging av private leverandører av BPA. Jeg synes dette ser bra ut, men tar gjerne i mot innspill, kommentarer og forslag.

2020-01-31 04:39 Trenger vi hospice-tilbud for alvorlig syke barn og unge i Oslo?

Spennende initiativ fra Ullevål sykehus vedrørende barn og unge i Oslo som lever med livstruende og/eller livsbegrensende sykdom. De ønsker å kartlegge muligheten for å etablere et «hospice»-tilbud til barn og unge som er i palliative forløp, og som har behov for støtte fra spesialisthelsetjenesten, på lik linje med tilbudet som voksne får ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp, eller ved Palliativt senter på Ahus. Som de skriver: "Vi vet at de aller fleste barn og unge som er alvorlig syke, ønsker å være mest mulig hjemme, i nærheten av familie og venner. Ikke minst gjelder dette for barn og unge som er døende. Derfor må spesialisthelsetjenesten rustes til å kunne tilby sine tjenester også utenfor sykehuset. Dette er i tråd med flere av delmålene i den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020-23, og med Helsedirektoratets retningslinjer for palliasjon til barn og unge fra 2016. Av og til er det likevel slik at pasienten har behov for å være på sykehuset, enten pga. at den medisinske situasjonen krever det, eller fordi andre, personlige, familiære eller sosiale forhold medfører at det er bedre å være på sykehuset enn hjemme. Da ville det være best om familie og venner kan være i umiddelbar nærhet, helst på samme rom eller rett ved siden av. Det er ikke lagt til rette for dette i dagens OUS. For barn/ungdom som har bodd store deler av sitt liv i et bo- og habiliteringssenter vil det kanskje være optimalt om den daglige pleien fortsatt kan gis av pleierne som kjenner barnet/ungdommen best, også når barnet/ungdommen er på sykehuset." Foreløpig bare på utredningsstadiet, men et fint initiativ. Hva synes du?

2020-01-29 04:05 Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2020. Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge. Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter. Det skal i 2020 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert. Søknader sendes innen 1. april til Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: post@ivarjohansen.no

2020-01-27 04:01 Eldre føler seg som pakker i systemet

Forskeren Linda Kvæl har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. Selv om tjenesten beskrives som viktig, forteller flere om liten innflytelse i hverdagen og at det er lite som skjer. I en forskningsartikkel fra OsloMet leser jeg: «Jeg sto opp og stelte meg. Og så gikk jeg inn til frokost. Og så gikk jeg inn og la meg på sengen igjen. Og så var det neste måltid da ..., og middag. Og så var det å tusle ut der. Og så var det å gå å legge seg inn på sengen igjen. Du kunne jo gå å sette deg i dagligstuen, men jeg vet ikke om jeg så noen i den dagligstuen». Slik beskriver en kvinnelig pasient på 97 år en dag i korttidsavdelingen. Hun er en av 15 eldre pasienter som forsker Linda Kvæl på OsloMet har intervjuet om pasientdeltakelse i kommunal korttidsrehabilitering. Det er en overgangstjeneste for pasienter som har vært innlagt på sykehus. Hensikten er å gi opptrening etter sykehusinnleggelse eller å forebygge innleggelse i sykehus, og målet er å hjelpe pasienten til å kunne bo hjemme. Med pasientdeltakelse menes å involvere pasienter og pårørende i for eksempel beslutninger rundt lengde på opphold, type behandling eller andre aktiviteter. – En så passiv hverdag som 97-åringen forteller om her, bidrar ikke akkurat til å øke pasientenes motivasjon, og nettopp motivasjon og det å klare å lirke fram hennes ressurser er helt avgjørende for god rehabilitering, sier Linda Kvæl, som i tillegg har intervjuet tolv av deres pårørende og 18 helsearbeidere. Alle som Linda Kvæl intervjuet i studien, forteller at det er mange dårlige pasienter ved korttidsavdelingene – det vil si personer som venter på langtidsplass ved et sykehjem. Tunge pleiepasienter gir enda mer arbeid i en allerede hektisk hverdag for de ansatte. – Den ene pasienten jeg intervjuet var på korttidsopphold i et halvt år mens han ventet på en sykehjemsplass, sier Kvæl. Personalet er oppgitt over at det ikke sendes flere egnede pasienter med større potensiale for å bli rehabilitert. Når korttidsopphold brukes som oppbevaring for pasienter som venter på langtidsplass, mister de noe av sin rehabiliterende funksjon. Til tross for at pasientdeltakelse er en lovfestet rettighet, er det fortsatt pasienten som må passe inn i systemet, heter det i forskningsartikkelen fra OsloMet. Her er det opplagt en jobb som må gjøres.

2020-01-25 04:13 Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Bystyret har fastslått at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning. Det er derfor bra når Plan- og bygningsetaten har utarbeidet en "intern handlingsplan for Plan- og bygningsetatens arbeid for medvirkning i byutvikling." Etaten skriver at etatens hovedmål for en slik handlingsplan er: -å avklare hva Plan-og bygningsetaten vil med, kan oppnå med og legger i medvirkning - å sette i gang tiltak for bedre forventningsavklaring rundt medvirkning og rydde i misforståelser rundt eksempelvis «medvirkning opp mot medbestemmelse» - å tydeliggjøre Plan-og bygningsetatens handlingsrom og få klarhet i hva som er tilstrekkelig medvirkning og hvilke kvalitetskriterier som følger med - å finne konkrete og effektivemetoder og verktøy som må til for å heve kvaliteten på medvirkningen både fra Plan-og bygningsetatens side og fra forslagsstillers side - å bygge et godt grunnlag for beslutning og anbefalinger i planprosesser gjennom dialog med og innhenting av lokalkunnskap fra Oslos befolkning på en målrettet og transparent måte. Det er bra. Men det er ingen grunn til at dette skal være en "intern handlingsplan." Gode forvaltnings- og medvirkningsprosesser utformes best i dialog med dem som berøres av forvaltningens beslutninger: byens innbyggere, arbeidsliv og interessegrupper. Jeg har derfor initiert en prosess på hvorvidt planen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet. Og det skal den ikke. Her er den, se link nedenfor. Innspill til planen? Skriv i kommentarfeltet.

2020-01-24 07:14 Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag: "Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet. "Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet. "Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt." Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn. På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.   Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.    Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass.  Les hele lederartikkelen nedenfor.

2020-01-23 04:35 Tyrilis Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Gjengangere i rusbehandling bør ønskes velkommen, ikke fordømmes, sier den tidligere Tyrili-lederen Ulf Jansen. "- Begrepene gjenganger og svingdørspasient – smak på det ordet, gjenganger, hvilken klang har det? Jeg er selv en gjenganger – i nærbutikken, på hotellet jeg pleier å bruke. «Hyggelig å se deg!», sier de der, og jeg blir premiert med nabokort og gullkort. Hva med pasientene våre, får de gullkort når de kommer tilbake til behandling? De som slåss for å overleve. Er det noen som bør møtes med «så bra at du tar opp igjen behandlingen!», er det de. Er det noen som fortjener gullkort, er det de. Frafall eller drop-out; uteblivelse; gjengangere og ikke fullførte behandlingsforløp. Vi snakker om dette, alltid med en negativ undertone – ensidig negativt! Men er det slik vi vil snakke om det? Er det riktig å kreve av de mest ustabile, at de skal være 100 % stabile? At de skal møte til fastsatte tider, og gjennomføre alle målsettinger? Og er det dette behandling skal måles og veies i forhold til? Er det ikke nettopp slik at det å leve med en rusavhengighet skaper ustabilitet, kaos og lite struktur i hverdagen? Dersom vi tar inn over oss definisjonen av en biopsykososial forståelse – at rusmiddelavhengighet er en sammensatt sykdom – og for mange en kronisk sykdom, kronisk på den måten at den varer over tid, og for noen noe de må forholde seg til resten av livet; er da ikke det å få tilbakefall en del av sykdomsbildet for veldig mange? Vi som er kronikere vet jo at det er slik!" skriver tidligere Tyrili-leder Ulf Jansen blant annet. Les mer nedenfor.

2020-01-21 04:03 Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann

"I ti år har jeg gått rundt i Bergensgatene. Hjemløs, jobbløs, alene," skriver en såkalt ureturnerbar asylsøker i Bergens Tidende. "En gang drømte jeg om fremtiden. Om å leve i et trygt land, skape meg et nytt liv. Jeg drømmer ikke lenger. I ti år har jeg vandret rundt i gatene i Bergen sentrum. Hjemløs, jobbløs, alene. Som en usynlig mann. Jeg skal ikke være her. Jeg eier ingenting, får ikke lov å arbeide. Er uten seng, penger, rettigheter i Norge. Hver morgen handler alt om å vente på at dagen skal ta slutt. Jeg vokste opp med krig og uro i Palestina. Så venner og slektninger bli skadet og drept. I unge år ble jeg politisk aktiv. Jeg var aldri involvert i terror, men fikk tenner slått ut av israelske soldater med gevær. Jeg ble etterlyst og flyktet for mitt liv. I 2006 kom jeg til Norge som asylsøker. Mens søknaden ble behandlet, fikk jeg midlertidig arbeidstillatelse og jobb på et hotell i Bergen. Jeg hadde et sted å bo. Helt til det endelige avslaget kom to år senere. Norske myndigheter tror ikke at jeg er den jeg sier jeg er, men kan heller ikke sende meg tilbake. Jeg er statsløs og ureturnerbar. Samtidig har jeg ikke lov til å arbeide i Norge og leve som deg. For med avslaget mistet jeg arbeidstillatelsen. Og uten inntekt hadde jeg heller ikke råd til å bo. Selv om livet mitt er veldig vanskelig, selv om jeg ikke aner hva som venter meg om en time, i morgen eller neste uke, blir jeg i Bergen. Her vil ingen sette meg i fengsel, eller drepe meg. Jeg drar aldri tilbake," skriver asylsøkeren blant annet.

2020-01-19 04:26 Hvordan snakker man i Oslos topp-ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Hvordan snakkes det i de lukkede rom når byrådet avholder ledersamling med etatsledere i kommunen? Det synes jeg er en grei informasjon å gi her på bloggen. I siste ledersamling var ikke unaturlig arbeidsmiljølovbrudd et sentralt tema, med innledninger fra seksjonssjef Per Steinar Aasebø hos finansbyråden, kommunaldirektør Svein Lyngroth for bl.a. arbeid, helse, eldre og sosiale tjenester bydelsdirektør Ellen Oldereid (Grünerløkka) og Helge Jagmann, direktør i Sykehjemsetaten. Klokelig koblet man målsetting om å skape en heltidskultur som et viktig tiltak for å forhindre arbeidsmiljølovbrudd. Og selv ville jeg lagt til: økning av grunnbemanningen. Les deres PowerPointer fra den interne ledersamlingen. Synspunkter?

2020-01-17 04:27 Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og sangartist Elvira Nikolaisen tar initiativ for å ta i bruk tomme hus, og inviterer til dialogmøte tirsdag 28. januar kl. 15.00. De skriver i sin invitasjon: "Det er en stor glede å invitere til et hyggelig møte i Rådhusgaten 27 i Oslo. I høst takket Ivar Johansen for seg i Oslo bystyre, selv om han fortsatt er aktiv på forskjellige arenaer. Han har gjennom 32 år som politiker hatt fokus på mange saker, og han har satt fokus på Oslo kommunes egne bygg som ikke er i bruk. Til tross for oppfølging av listen fra år til år, er det fremdeles mange bygg som står ubrukt. 2019 lærte oss at vi må ha enda større fokus på gjenbruk av både materialer og bygningsmasse, og vi starter 2020 med å sette ombruk på agendaen. Vi skal presentere ti bygg som fortjener et bedre liv. Og så er det håp om at møtet kan skape aktivitet og sørge for at Oslo får bedre innhold. Møtet er for alle som kan bidra til at alle Oslo kommunes bygg får et bedre liv. Om du jobber innen kulturfeltet, er aktiv i en frivillig organisasjon, eller om du har en god idé, så er møtet noe for deg. Møtet finner sted i underetasjen i NSWs lokaler i Rådhusgaten 27 i Oslo. Inngangen er fra Rosenkrantz´ gate. Ivar Johansen, Geir Rognlien Elgvin og Elvira Nikolaisen innleder med tre forskjellige temaer i starten av møtet, før ordet blir fritt. Meld deg på via Facebook, eller ved å sende en e-post til: elvira@enter27.com eller ge@nsw.no Arrangementet er gratis. Du må gjerne ta med deg en kollega eller venn.

2020-01-15 04:30 Når reglene kommer først

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad. "Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området. Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler. I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet. Les mer nedenfor.

2020-01-13 04:39 Her er den: Interne rutinehåndboka for TT-tjenesten i Oslo

Oslo har desidert landets beste transporttjeneste for forflytningshemmede, TT-tjenesten. Tjenesten har ca. 16.000 brukere, som gjennomfører 865.000 reiser pr. år. TT-brukerne har svært ulike behov, både hva gjelder tilrettelegging av transporten og reiseomfang. Forskriften sier at et vilkår for å få TT er at man er «ute av stand til på egenhånd å benytte T-bane, trikk, buss og annen kollektivtransport som følge av nedsatt funksjonsevne.» Dette er en krevende avgrensning og jeg får ofte henvendelser fra folk som får avslag på å få TT-kort. Jeg får også henvendelser knyttet til uregelmessigheter ved utførelse av transporttjenesten. Sånn vil det alltid være, og gir muligheter for forbedringer og eventuelt endring av regelverk. Jeg ser det som viktig å gi byens innbyggere mer makt. Bidra til å styrke innbyggernes – brukernes - makt i forhold til forvaltningen og andre beslutningstakere. Kunnskap er makt. Derfor legger jeg her ut Oslo kommunes interne rutinehåndbok for TT-tjenesten. Gjennom å bruke denne oppslagsboka på 70 sider kan du gjøre deg bedre kjent med regelverket, praktiseringen og hvordan forvaltningen tenker. Dette kan styrke din dialog med forvaltningen. Følg linken.

2020-01-12 03:30 Drakampen med EU om ideelle sykehjem: Oslo kommune tar et skritt tilbake

Det rødgrønne byrådet fører en lang og seig drakamp for å sikre ideelle aktørers tilstedeværelse - og samtidig kaste ut de private velferdsprofitørene - når det gjelder drift av helse- og omsorgsinstitusjoner. Byrådet opplyser i at notat til bystyrets helse- og sosialutvalg: Like før jul så man seg tvunget  til å avlyse et anbud på 400 sykehjemsplasser reservert for ideelle organisasjoner på grunn av anmerkninger fra EØS-overvåkningsorgan ESA. Konkurransen omhandler kontrakter for prosjektering, bygging, utleie, drift og vedlikehold av sykehjem samt sykehjemsdrift (psykiatri og/eller somatikk), kunngjort av Oslo kommune v/ Sykehjemsetaten 21. desember 2016. Konkurransen var reservert for ideelle aktører, jf. kunngjøringen punkt III.2.1 der det fremgår at «Leverandør/utleier og sykehjemsdrifter skal være en ideell aktør». Bakgrunn for avlysningen er at kommunen vurderer at det er en klar risiko for at inngåelse av kontrakter vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse av sykehjemsbygg fra de ideelle leverandørene. Dette kan få betydelige, alvorlige konsekvenser for kommunen og sykehjemstilbudet til innbyggerne.Siden ESA åpnet sin undersøkelse i januar 2017 har det vært flere runder med spørsmål og svar, det er argumenter for at konkurransen er lovlig. Disse argumentene har Oslo kommune fremført overfor ESA. ESA har vurdert argumentasjonen, men gir fortsatt uttrykk for at de er uenige. Argumentasjonen kommunen har brukt er den samme som leverandørene, både i møte med kommunen og i brevs form har fremført overfor kommunen. Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester har bedt om svar fra myndighetene, og har sammen med administrasjonen i byrådsavdelingen reist til Brussel og møtt ESA. De sier at risikoen for at dette anbudet er ulovlig er stor. Dersom kommunen skulle gjennomført konkurransen som planlagt, kunne Oslo kommune  risikere i verste fall å stå igjen med flere gode sykehjemsbygg som ikke kunne benyttes av kommunen. Videre ville kommunen risikert en bot for ulovlig anskaffelse på opp til 1. mrd kroner. Det er betryggende å høre at byrådet i 2021 og 2023 vil vi åpne til sammen 5 nye sykehjem i kommunal regi, i tillegg til at man fortsatt skal jobbe med løsninger for å sikre ideelle organisasjoners tilstedeværelse. Men hvor er regjeringen? De har fått et klart pålegg fra Stortinget på å løse disse forholdene.

2020-01-11 03:55 Byråd Inga Marte: Barnevernet i bydel Nordstrand gjør utrolig mye bra

Byråd Inga Marte Thorkildsen har tilbragt to dager sammen med folka i barnevernet i bydel Nordstrand: "Jeg har hatt to fantastiske dager på jobb! Hospitert sammen med denna karen, barnevernsleder Bernt Hovind, og folka hans i Nordstrand barneverntjeneste. Jeg ville være hos noen jeg vet har tenkt mye nytt, med utgangspunkt i tillitsbasert ledelse og Barnehjernevernet (et utviklingsarbeid for bedre beskyttelse og tidlig hjelp til barn og familier). Jeg ville i dybden, rett og slett. Og de gjør utrolig mye bra. Det beste av alt: de er aller mest opptatt av det de kan få til SAMMEN MED andre. Spille hverandre gode, rett og slett. Og det som er så nydelig å se, er at andre ansatte i bydelen snakker så innmari varmt om barnevernet. Det er helt tydelig at de opplever barnevernet som en samarbeidspartner og medspiller, en åpen og tilgjengelig tjeneste. Hos barnehagen jeg besøkte var de blant annet opptatt av hvor fantastisk det er at barnehagen ringer dem og holder dem orientert, og at de samarbeider om barna. Men ikke minst det at barnevernet har tilbudt dem et gratis treningsprogram over et helt år, hvor de lærer å utvikle en tilbakemeldingskultur, bygge lag og bli mer modige internt. I tillegg utfordres barnehagen til å tenke hvordan de, med sin fagkompetanse, kan være til hjelp og støtte for foreldre som strever. Det er jo ikke alltid det smarteste at et fremmed menneske fra barnevernet skal hjelpe dem. Mange ganger holder det lenge med en trygg og kjent fagperson fra barnehagen. Noen ganger kan det faktisk være uendelig mye bedre. Men det krever nytenking. Også NAV er strålende fornøyde med barnevernet - og motsatt. De satser på arbeidet mot barnefattigdom, og ser hvor mye mer de kan få til hvis de virkelig skjønner hva innbyggerne står i - og hvor mange hindringer systemet sjøl setter for at de skal kunne klare seg på sikt. Det de får til sammen er helt fantastisk! Noe av det aller viktigste Bernt & co har fått til i egen tjeneste er nok likevel det å bygge en tilbakemeldingskultur. De snakker ikke om hverandre på jobb lenger, de snakker med. Og sånt sprer seg. De bygger en helt unik lagfølelse, en åpenhet og en kultur for å tørre å forandre seg som virkelig er forbilledlig. Ledere forteller at de har gått fra kontroll av sine medarbeidere til tillit og støtte. De har frigjort tid og overskudd til å løfte blikket. Resultatene taler for seg selv: I Nordstrand barnevernstjeneste var sykefraværet i fjor på 1,8 prosent! Og de har nesten ikke turnover. Energien i rommene var til å ta og føle på, det er så flott! De neste åra skal vi i Oslo jobbe masse mer med tillitsreform. Da er det de har fått til på Nordstrand superinspirerende. Jeg gleder meg," skriver Inga Marte Thorkildsen.

2020-01-09 04:48 Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad. Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste. Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt. Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen. Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler. Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."

2020-01-07 04:39 Sykehusbygg i Oslo - Gjentagelse av svensk skandaleprosjekt?

Maj-Len Sundin, tidligere sjefssykepleier på Ullevål sykehus, samt direktør på Aker og Karolinska sjukhuset, advarer. "Nye Karolinska sjukhuset ble bygget i høyden for å spare tomt. Den gamle tomten skulle selges! Stockholms Läns Landsting (SLL) har nå et dobbelt problem; både utgifter til Nye KS og deler av gamle KS. De utgiftene er skyhøye fordi Nye KS ikke er tatt fult ut i bruk. Utformingen av Nye KS med bare enerom krever mye personell og skaper også større utrygghet både for pasienter og personale. I tillegg er sykehuset bygget høyt, i flere etasjer. Det krever mer personell. Nye KS er i dag en katastrofe. De har noe aktivitet på det gamle KS og noe på Nye KS, med lange avstander. I tillegg er gode fagmiljøer oppløst og viktige fagpersoner har sluttet. Forskningen lider under det. Man har også problem med å rekruttere spesialpersonale med relevant kompetanse. Landstingets økonomi er bundet opp i et sykehus som er over og under dimensjonert, store deler av KS står tomt mens utgiftene med en offentlig- privat finansieringsmodell er stå store at det ikke finnes penger innen SLL til nødvendig tilbygg og ombygninger på andre sykehus i Landstinget. Ingen tar ansvaret for fadesen," skriver Maj-Len Sundin blant annet. Les resten av artikkelen nedenfor.

2020-01-05 17:00 Kari Lossius: Rus-moralistene

Kari Lossius støtter innstillingen fra rusreformutvalget: "Jeg har jobbet innen rusfeltet i over 30 år med fokus både på behandling og forebygging. Jeg har ennå til gode å ha møtt på ungdom som mente at det var sanksjoner eller skremsel som endret deres atferd. Jeg har heller aldri sett forskning som kan dokumentere at straff har en forebyggende effekt. Bruken av illegale rusmidler økte i takt med straffene utover 90- tallet. En fersk tvillingstudie viser at kontakt med politiet og det øvrige justisvesen, fører – ikke overraskende – til mer kriminalitet og belastninger. Noen argumenterer med at vår restriktive politikk er vellykket fordi Norge ennå har relativt få unge som utvikler et rusproblem ved bruk av illegale rusmidler. Men vi har ikke forskningsmessig belegg for en slik påstand. Det er ikke straff og sanksjoner som redder de unge fra «narkohelvetet». God rusforebygging handler om noe helt annet, om å skape gode oppvekstvilkår for den neste generasjonen," skriver Kari Lossius blant annet. Les mer nedenfor.

2020-01-05 04:51 Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Reglene om varsling gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold». Mange har vært usikre på hva som menes med «kritikkverdige forhold». Nå er arbeidsmiljøloven blitt enklere å forstå ved at loven gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen som gjelder fra årsskiftet heter det at: Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære a) fare for liv eller helse b) fare for klima eller miljø c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet d) myndighetsmisbruk e) uforsvarlig arbeidsmiljø f) brudd på personopplysningssikkerheten. Arbeidsgiveren har nå også fått en klar aktivitetsplikt ved at det heter at "når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt," samtidig som regler som skal forhindre sanksjoner mot varsleren er skjerpet. Les advokat Eivind Arntsens gjennomgang. Men er dette godt nok? Neppe. På Stortinget hadde Ap, SV og Sp en rekke forslag som ble nedstemt av den borgerlige flokken.

2020-01-03 04:06 Den gamle krigsskolen til salgs

Nå er den salgs. Den gamle krigsskolen ligger midt i Oslo sentrum: Tollbugata 10. Tomtearealet utgjør 1 575 m2 og eiendommen er bebygd med i alt 4 sammenhengende bygg på til sammen 2 268 m2 BRA/ 2 979 m2 BTA. Eiendommen er regulert til «spesialområde (bevaring) offentlig». Bygningen ble fredet etter bygningsfredningsloven i 1923, og fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forhagen er vernet etter Plan og bygningsloven. Videre er bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkludert gårdsrom, obelisk, hage og gjerder vernet. Oslo kommune har mottatt varsel fra Forsvarsbygg om at eiendommen vil bli lagt ut for salg i det åpne marked, dersom ingen statlig, eller kommunal etat melder interesse for forvaltningsoverføring/erverv av eiendommen innen 15.01.2020. Kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat skriver at det er "vanskelig å se at bygningsmassen kan være egnet til kommunale formål og behov som EBY kjenner til på det nåværende tidspunkt. Det legges da særlig vekt på den omfattende fredningen både av eksteriør og interiør som setter betydelige grenser for mulighetene til å ombygge og ominnrede bygningsmassen for å tilpasse denne til eventuellkommunal bruk. Bygningsmassens dårlige tilstand og de betydelige antatte kostnadene for strakstiltak og nødvendig vedlikehold (MNOK 110) taler også klart mot et eventuelt kjøp. Basert på det ovennevnte vil EBY foreløpige anbefale at Oslo kommune ikke kjøper eiendommen, men er åpne for at det kan foreligge kommunale behov som EBY ikke kjenner til og som denne eiendommen kan være egnet til å dekke." Hva mener du? Skal en bare la disse bygningene havne ut på det private, kommersielle, marked? Eller foreligger det fellesskapsbehov? Det må da vel være mye kreativ aktivitet som kunne fylle disse byggene?

2020-01-01 04:21 Hvordan skal Oslo kommune følge opp FNs bærekraftsmål?

Oslo bystyre har bedt byrådet om en sak om oppfølging av FNs bærekraftsmål i Oslo kommune. FNs bærekraftsmål er verdens felles «arbeidsplan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Nasjonalt er det en forventning om at kommuner og fylkeskommuner benytter de virkemidlene en har for å ta inn de 17 bærekraftsmålene som et grunnlag i all planlegging. Det er foretatt en overordnet kartlegging av kommunens sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktivitet er og tiltak. Dette for å vurdere i hvilken grad disse dekker innholdet i de 17 bærekraftsmålene. Det overordnede funnet i kartleggingen er at Oslo kommune i praksis er en bærekraftskommune. Innholdet i bærekraftsmålene er allerede en integrert del av planene i kommunen og ligger til grunn for planleggingen,selv om ikke de konkrete målformuleringene i FNs bærekraftsmål benyttes. De viktigste prioriteringene i byrådsplattformen – arbeid for alle, kampen mot klimaendringene, læring i skolen og sosial utjevning –støtter opp om bærekraftsmålene. Den overordnede kartleggingen viser at kommunen har sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktiviteter og tiltak som bidrar til en bred tilnærming til arbeidet for å nå innholdet i bærekraftsmålene. Byrådet framhever at de framover vil ha et særlig fokus på FNs bærekraftsmål 17 som gjelder samarbeid. Målene i kommuneplanen er tverrsektorielle og en viktig suksessfaktor fremover vil blant annet være å utvikle hensiktsmessige målemekanismer for å vurdere ønsket effekt av tverrfaglige mål. Byrådet følger med på arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt med utvikling av indikatorer for bedre å kunne måle innsatsen og effekt knyttet til oppfølging av bærekraftsmålene. Hvordan slike indikatorer kan tas i bruk i kommunen vil naturlig vurderes. Arbeidet med oppfølging av innholdet i bærekraftsmålene vil være et av flere viktige grunnlag for utforming av ny planstrategi i 2020. Byrådet forslag skal nå behandles og vedtas av bystyret. Har du synspunkter eller innspill? Legg de gjerne inn nedenfor.

2019-12-30 11:43 Byrådsleder Raymond Johansen: Tillitsreformen er i gang

"Stadig flere vil erstatte NPM-styring med økt tillit. I Oslo er vi godt i gang. I Oslo er nå tillitsbasert styring og ledelse det bærende prinsippet for hvordan kommunen styres," skriver byrådsleder Raymond Johansen. Men han gir også en utfordring til eget parti og venstresida: "Jeg mener hele rettsliggjøringen vi nå ser av samfunnet og politikken, og den stadige jakten på feil, i seg selv driver fram mer tilsyn, kontroll og dokumentasjon. Jurister får mer makt på bekostning av dem som arbeider direkte med innbyggere, og domstoler og rettsorganer får stadig mer makt på bekostning av folkevalgte. Dette er ikke en utvikling drevet frem av jurister, men av en overdreven politisk tro på at landet bygges, og problemer løses, ved hjelp av lovfesting av plikter og rettigheter. Slik jeg ser det utarmer rettsliggjøringen både kraften i politikken og ledere og medarbeideres mulighet til å utøve faget sitt. Det er med andre ord ikke bare New Public Management Arbeiderpartiet og venstresiden bør ta tak i fram mot 2021," skriver han blant annet i dagens Klassekampen. Les hele artikkelen under "les mer."

2019-12-30 04:58 Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Byrådet la like før jul fram forslag til antikorrupsjonsprogram for Oslo kommune. Forslaget skal nå behandles av bystyrets finansutvalg og deretter vedtas i bystyret. Programmet gir overordnede føringer for kommunens arbeid med å forebygge og avdekke korrupsjon og misligheter. Antikorrupsjonsprogrammet skal styrke kommunens antikorrupsjonsarbeid gjennom å samle de mange ulike områdene og tiltakene som inngår i kommunens antikorrupsjonsarbeid, og tilrettelegge for økt fokus, økt kompetanse og forbedring i den systematiske oppfølgingen av dette området i alle kommunens virksomheter. Programmet omfatter hele kommunen, dvs. virksomheter og folkevalgte på både byråds-og bystyresiden. Programmet består av to deler: et fast rammeverk og en rullerende, fireårig tiltaksplan. Rammeverket angir formål og mål, roller, ansvar og oppgaver, beskriver omfang og definerer et system for oppfølging og forbedring gjennom utarbeidelse av tiltaksplan og redegjørelse for status. I denne saken beskrives antikorrupsjonsprogrammets rammeverk. Byrådet vil utarbeide tiltaksplan og publisere denne på inter-og intranett, samt oversende planen til bystyret til orientering. Har du synspunkter på forslaget? Legg det inn her eller ta kontakt med bystyrets finansutvalg.

2019-12-28 04:39 Samhandling mellom barnevernet og politiet i Oslo – vold og seksuelle overgrep mot barn

Oslo kommune v/ barneverntjenesten og Oslo politidistrikt har oppdatert sin samhandlingsrutine for arbeid med saker som omhandler vold og overgrep mot barn. Og som de sier: "Formålet med rutinen er å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i krysningspunktet mellom barnevernets og politiets arbeid og oppgaver. Rutinen gir retningslinjer og føringer for samhandling mellom Oslo kommune ved barneverntjenesten og Barnevernvakten ogOslo politidistrikt. Rutinen er gjeldende i saker der barn mellom 0-18 år lever med vold i nære relasjoner ved at de er direkte utsatt for voldog overgrep og/ eller indirekte ved at de lever med at andre i nære relasjoner er utsatt for vold og overgrep («vitne»). Samhandlingsrutinen skal ivareta fokuset på tidlig inngripen og tilrettelegge for at det blir gitt kompetent og tilpasset hjelp til rett tid.Overordnet felles mål er at vold og overgrep mot barn skal opphøre og at barns rettssikkerhet ivaretas. Rutinen bygger på verdiene åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og medbestemmelse. Tjenester som møter barn skal ha felles kunnskapsgrunnlag bygd på et kjærlig og positivt syn på barn og anerkjenne dem som viktige aktører i egne liv. Tjenestene skal legge til rette for et aktivt, nyttig og trygt samarbeid med barna, sett fra barna selv. Barnas tilbakemelding skal sikres i alle faser av arbeidet og skal dokumenteres sammen med barnet. Barns beste skal ivaretas gjennom en gjensidig forståelse av og tillit til, sektorenes mandat og oppgaver. Barnevern og politi skal samhandle og koordinere sine oppgaver slik at de ivaretar de ulike hensynene. Rutinen kan danne grunnlag for samhandling mellom barnevernet og Oslo politidistrikt også i andre saker hvor barn utsettes for, eller utsetter andre for kriminalitet. Rutinen har vedlagt en arbeidsprosedyre. Prosedyren er et komprimert arbeidsverktøy og det forutsettes at samhandlingsrutinen i sin helhet er kjent og brukes. En rutine kan aldri beskrive alle eventualiteter i arbeidet. Ansatte i tjenestene har ansvar for å gjøre selvstendige skjønnsmessige vurderinger og beslutninger i den særskilte sak." Dette er omfattende og grundige dokumenter. Bra!

2019-12-26 04:13 OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

Det skjer mye spennende i Oslo på boligfronten. Et av de banebrytende prosjekter, en grønn framtidslandsby, bygges i mitt nærområde: Furuset. En urban landsby med energipositive bygg, rimelige boliger og smarte  deleløsninger. OBOS skriver slik om det: "I 2017 lyste Oslo kommune ut konkurransen «Reinventing Cities», og fjorten andre storbyer over hele verden gjorde det samme. Tanken er å løfte fram nye og innovative måter å bygge boliger i byen på, og oppmuntre til tverrfaglighet, bærekraft og kollektive løsninger. Hver bykommune har lagt ut tomter som utbyggerne konkurrerer om å lage det beste konseptet til, og vinner-teamene får mulighet til å realisere prosjektet sitt.  I Oslo kjempet tre team om tomta på Furuset, og OBOS-teamet vant til slutt.  Boligprosjektet er nytenkende og bærekraftig på mange nivåer. Her har alle fagdisipliner vært med å tenke helhetlig fra første stund, for å sikre både grønn, sosial og økonomisk bærekraft. Her er det fleksible leiligheter, kollektive boformer og fellesarealer som man deler både med andre beboere og med folk utenfra. Skjønt - hvor nytenkende er dette, egentlig? Noen vi mene at dette er tankegods vi har vært borti før, nærmere bestemt på 70-tallet." Spennende. Eller hva synes du?

2019-12-24 04:40 Legeplan for Oslo de kommende 4 år

Byrådet fremmer nå legeplan for vedtak i Oslo bystyre. Byrådet presenterer planen slik: "Byrådets visjon er at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Gjennom alle livsfaser skal Oslos befolkning få den legehjelpen de trenger for å oppleve trygghet og mestring. Byrådet legger til rette for mer helhetlige helsetjenester som styrker mulighetene for at innbyggerne kan bo trygt hjemme og leve aktive liv i sine nærmiljø.Uavhengig av helseutfordringer skal behandling og oppfølging være lett tilgjengelig og tilpasses ut fra enkeltmenneskers behov. Oslo har ca. 200 faste ansatte leger i sykehjem, legevakt, ved kommunal akutt døgnenhet (KAD) og i rusomsorgen. I tillegg har Oslo ca. 530 fastleger som i hovedsak er selvstendige næringsdrivende. For å sikre at legeressursene blir anvendt til pasientenes beste, mener byrådet det er behov for en tydeligere styring og ledelse av Oslo kommunes legetjenester. For å få tilgang til god styringsinformasjon, skal det systematisk innhentes opplysninger om kvaliteten på legetjenestene. Dette for å vite om pasientene får den hjelpen de skal ha, samt for å gjøre tjenestene enda bedre. Etter innføring av samhandlingsreformen har legene i Oslos kommunehelsetjeneste fått stadig mer ansvar for pasienter med komplekse sykdommer og stort behov for helsehjelp. Godt og tett samarbeid mellom leger, hjemmesykepleie, NAV og andre instanser er en forutsetning for trygge og helhetlige tjenester. Byrådet mener det er nødvendig at legenes arbeid blir en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene, slik at pasientene i større grad kan motta tverrfaglig og god helsehjelp ut fra egne behov. Legene skal også i større grad involveres i kvalitetsforbedring og fagutvikling av Oslos kommunehelsetjeneste. Fravær av journalsystem som kommuniserer digitalt med hverandre er en av de største utfordringene for å få til trygg og effektiv utveksling av viktig pasientinformasjon mellom ulike tjenestesteder. Oslo kommune skal fortsatt være pådriver for at det utvikles bedre journalsystem, og for å etablere nødvendig infrastruktur som muliggjør bruk av tilgjengelige og kommende digitale løsninger. Nye myndighetskrav medfører at en stor andel av Oslos leger må videreutdanne seg de kommende årene for å bli spesialister i allmennmedisin. Byrådet har etablert et prosjekt i Oslo kommune som skal sikre gode utdanningsløp for å gi legene påkrevd spesialistkompetanse. Legeplan for Oslo kommune 2020-2024 skisserer hvordan kommunen skal lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav, befolkningens behov og fremtidige utfordringer. Dette er vesentlig for en solid helsetjenesteog for fortsatt god rekruttering av leger til kommunehelsetjenesten. Innen utgangen av 2020 skal bydelene, Helseetaten, Sykehjemsetaten og Velferdsetaten i samarbeid med tillitsvalgte og brukerrepresentanter, utarbeide egne, lokale handlingsplaner for sine legetjenester basert på føringer gitt i Legeplan for Oslo kommune 2020-2024. Bydelene og etatene skal vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse-og omsorgstjenestene." En god plan kan alltid gjøres ennå bedre. Kom derfor gjerne med innspill til behandlingen i bystyret.

2019-12-22 04:02 Morrocan Oil - hold deg unna!

Mulig du får vakrere hår av å bruke Moroccanoil-produkter, men dessverre foregår mye av deres produksjon i Israel. Moroccan Oil er et israelsk selskap med produksjon i flere land, deriblant okkupasjonsstaten Israel. Cutrin Norge importerer og fører produktserien for frisørsalonger i Norge. Firmaet håper på fred, men har ingen planer om å legge ned produksjonen i Israel. Les etiketten nøye på hårpleie- og skjønnhetsprodukter, og send gjerne en mail til selskapet som er med på å finansiere okkupasjonsstaten gjennom å betale skatt til Israel. De siste årene har Moroccan Oil spredt seg raskt og er idag dominerende i norske butikker for hår- og kosmetikkprodukter. Få er bevisste på at dette faktiskt er et israelsk produkt. Foruten å unngå å kjøpe produktene finnes det flere ting man kan gjøre som privatperson. Snakk med din frisør: Før du bytter frisør så snakk med dem og forklar situasjonen. Du kan f.eks hjelpe til å finne alternative produkter. Og til dem som spør om boikott virker: Spør sørafrikanerne hva det betydde for deres kamp. I hverdagen foretar vi alle valg. Jeg prøver å unngå å bruke firmaer som driver med sosial dumping eller nekter ansatte å organisere seg. Jeg prøver å ha en miljøansvarlig adferd. Unngår å støtte opp under barnearbeid. Og mye mer. Velger noe, velger bort noe annet. Kall det gjerne å boikotte noe annet. Det handler om det som noen kaller å benytte forbrukermakten. Jeg vil benytte forbrukermakten til en mest mulig solidarisk adferd.

2019-12-20 04:14 Forskarar: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindel

Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar. "I etterkant av Nav-skandalen har fokuset primært vore på juridiske aspekt, og kven som er ansvarlege. Det er sjølvsagt viktig å setja lys på desse spørsmåla, men det seier lite om kvifor skandalen fekk vekse fram. Både Nav-tilsette, leiande politikarar og fleire trygdeekspertar har gløymt at dårleg helsetilstand er hovudårsaka til at folk i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar. Uføretrygd, sjukepengar og arbeidsavklaringspengar er eksplisitte helserelaterte inntektssikringsordningar. Den noverande politiske linja – prega av mindre generøse ytingar og kortare maksimal varigheit – vil berre føre til meir helsebasert utstøyting frå arbeidsmarknaden. I mellomtida vil me neppe sjå mindre mistenkeleggjering av, og feilaktige skuldingar mot, personar som tek imot inntektssikringsordningar. I jakta på trygdesvindel har Nav enda opp med å ikkje sjå skogen for berre tre. Helseproblema har blitt sett i parentes, til fordel for perspektiv som opnar opp for meir mistanke og straffeforfølging. Den einaste fordelen med ei slik systemsvikt er at det er mogleg å endre systemet," skriv forskarene blant annet. Les hele artikkelen på linken.

2019-12-19 13:35 Stålsetts forklaring i Oslo tingrett

Hvorfor valgte Gunnar Stålsett å gi Lula arbeid framfor almisser. « Fordi arbeid er hennes stolthet. Det å ha en jobb bekrefter hennes verdighet som menneske, hennes selvrespekt og identitet. Det gir hennes liv mening på tross av en ellers håpløs livssituasjon. Hun er et ærlig og beskjedent menneske som ikke vil ligge samfunnet til byrde. Jeg kunne ikke gjøre henne til tigger. Jeg valgte altså å fortsette å gi LulaTekle den anerkjennelsen og den livsoppholdene støtten det var for henne å arbeide for betaling. Utlendingslovens paragraf 108, som jeg er tiltalt etter, utfordrer min rett og min plikt til å hjelpe et menneske til å overleve med verdighet i vårt samfunn, så lenge hun ikke kan returnere til sitt hjemland,» sa Stålsett i Oslo tingrett i dag. Les hele teksten nedenfor. Gunnar Stålsett ble dømt til 45 dager betinget fengsel, og 10.000 kroner i bot. Stålsett aksepterte dommen, mens aktor trengte betenkningstid. 

2019-12-18 04:14 I morgen stiller vi i Oslo Tingrett

I morgen formiddag kl. 10.00 starter rettsprosessen mot Gunnar Stålsett i Oslo Tinghus. Tidligere biskop Gunnar Stålsett erkjenner at han har gitt jobb til den ureturnerbare asylsøkeren Lula Tekle. Hun har levd i Norge i over 20 år, og vårt land er også blitt hennes land. Lovbruddet Stålsett erkjenner mener påtalemyndigheten skal straffes med 45 dagers ubetinget fengsel. – Dette er en form for sivil ulydighet som jeg tar ansvar for. Den retter seg mot det jeg oppfatter som en umoralsk ordning. Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sa Stålsett til avisa Vårt Land. Lula er bare en av over 3.000 mennesker som lever på utsiden av vårt storsamfunn. De får ikke lov til å jobbe, ha bankkort eller tilgang på helsehjelp i Norge. Jeg har utfordret Tingretten på maksimal tilgjengelighet. Rettssaken, som skal vare en time, gjennomføres i Tinghusets største tilgjengelige sal (nr. 227) med plass til 80 tilhørere. Samtidig skal lyd og bilde overføres til sal 127 i første etasje. La oss stå skulder til skulder med Stålsett og hans kamp for ureturnerbare asylsøkere. 230 stykker har - så langt - sagt de kommer. La det bli trangt i Tinghuset. Men kom senest kl. 0930 pga køer i sikkerhetskontrollen. Ta med faner, flagg og godt humør!

2019-12-17 04:48 Barn i Moria: Dette er våre barn

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Fem norske barn kom til Oslo i juni fra Al-Hol-leiren i Syria.❤️ Av hensyn til barna kan jeg ikke identifisere noen av dem, heller ikke hvilken bydel de jobber i. Men de vet selv hvem de er. Og de fortjener definitivt ei adventskalenderluke! Det er vanskelig å forestille seg hva disse barna har opplevd i Syria under IS. Men ingen kan være i tvil om at de har opplevd ting som absolutt ingen barn skulle ha opplevd. Fem små barn, alle med enorme traumatiske påkjenninger fra noe av det verste menneskene har skapt i moderne tid, landa på Gardermoen i juni i år. I motsetning til de andre norske barna som befinner seg i Syria, har akkurat disse fem fått komme hjem. «Å komme hjem», det høres så trygt ut. Sannheten er at uten fagfolk som dem som har stått på natt og dag for å gi barna trygghet, så kunne dette ha blitt starten på nye mareritt for ungene. Siden jeg er byråd med ansvar for barnevernet, har jeg fått et innblikk i hva det har krevd. Og jeg er full av respekt og takknemlighet. «De burde fått kongens fortjenstmedalje i gull!», utbryter barnevernslederen da jeg spør hva vedkommende vil si om sine medarbeidere, de som har fulgt opp barna siden de kom. Også fosterforeldrene fullroses, og en hel rekke offentlige instanser. Folk yter langt utover det som er forventa av dem. Alle vil at dette skal gå bra, og alle skjønner at akkurat dét krever ekstra mye. «For barna har en historie som ingen noen sinne har møtt tidligere. De kommer med en historie som ingen egentlig vet hvordan de skal håndtere. Voksne blir så redde for å si noe feil, å gjøre noe feil. Så vi må ivareta dem. Og vi må sørge for at barna har erfarne trygghetspersoner i nærheten hele tida». Barn som ikke har opplevd annet enn krig, redsel og utrygghet, trenger en ekstrem grad av trygghet og ivaretakelse. Alt de opplever kan minne dem om fortida. Det som kan synes som bagateller for oss andre, kan oppleves som livsfarlige minner og faresituasjoner for disse ungene. Hjernen er i konstant alarmberedskap, for sånn er vi mennesker fra naturens side: Har vi opplevd tilstrekkelig mange farlige situasjoner, vil kroppen stilles i alarmmodus. Heldigvis kan dette endre seg. Med mange nok erfaringer som forteller hjerne og kropp at det er trygt og at andre er til å stole på, så lages det gradvis nye spor. Stressnivået senkes, reaksjonene blir mer normale. Med målretta, hardt arbeid, mye kjærlighet og trygghet og gjentatt normalisering, kan barna få en ny start. Og det er akkurat det som nå skjer. Barna får en ny start! Og jeg vil takke dem som akkurat nå gjør alt de kan for at det skal bli mulig. Dere vet selv hvem dere er❤️ Men jeg vil også minne om at det er mange flere barn der ute, med og uten norsk tilknytning. Og de trenger oss nå. For mens jeg skriver dette, tikker det inn en melding fra artisten og sykepleieren Marthe Valle, kjent for sitt arbeid i flyktningeleire som Moria i Hellas. «Hei. Vi trenger hjelp fra absolutt alle som kan bidra. Situasjonen i Moria er katastrofal, og spesielt for ungene. Vinteren er grusomt kald på Lesbos og det er tusenvis av unger som sover i telt under forferdelige forhold. Det er ufattelig ille nå!» Valle vil ha hjelp til å vekke myndighetene. Meldingene om hva som skjer med barn i flyktningleirene bare timer unna, er som tatt ut av en skrekkfilm. Barna trenger at vi bryr oss. At ikke dette bare får pågå i stillhet, fordi det tross alt ikke skjer her. Men det angår oss, fordi vi er mennesker. Noen av dem som sitter fast i leirene har dessuten norsk tilknytning. Det gir oss et enda større ansvar. Dette er våre barn, og de kunne ha fått en ny start, akkurat som de fem vi tok imot tidligere i år. Men norske myndigheter nekter. Den dagen de eventuelt snur, håper jeg de vil lytte godt til fagfolka her i Oslo og bruke deres erfaringer aktivt. Lærdommene de har gjort seg i møte med de fem små barna fra Al-Hol må komme nye barn til gode. Barnevernslederen sier: «Vi utfordrer systemene, for nå må vi gjøre noe vi ikke har gjort før. Da nytter det ikke å si at vi kan ikke det og det, for jo, det kan vi. Det MÅ vi!» Og den innstillinga der, den gjør meg så stolt! Vi kan alle bidra så barnas skjebne blir satt på den politiske agendaen," skriver Inga Marte Thorkildsen. Les Marte Valle nedenfor.

2019-12-16 04:54 Bierverv og dobbeltroller ved anskaffelser, saksbehandling eller tjenesteyting

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi å foreta en forvaltningsrevisjon på temaet bierverv og dobbeltroller. Kommunerevisjonen skriver: "I 2017 var det flere oppslag i VG om uheldige dobbeltroller i barneverntjenesten. Problemstillinger knyttet til dobbeltroller og bierverv kan gjelde for ansatte i en rekke sektorer. Ansatte i Oslo kommune skal ifølge kommunens personalreglement § 13 "Annet arbeid eller verv," opplyse arbeidsgiver om de innehar annet lønnet arbeidet eller lønnet/ulønnet verv, med de begrensninger som følger av arbeidsmiljøloven. Personalreglementet lister videre opp arbeid og verv som arbeidstakere i Oslo ikke kan ha. Det er risiko for at ansatte ikke forstår eller er kjent med regelverket. Det er videre risiko for at kommunen ikke følger opp og legger til rette for at ansatte følger opplysningsplikten, eller ikke avskjærer verv eller bierverv som strider mot kommunens regelverk. Konsekvensene av uheldige dobbeltroller er etter Kommunerevisjonens vurdering mer alvorlig om rolleblandingen er knyttet til ledere og ansatte involvert i myndighetsutøvelse, med innkjøpsansvar eller tilgang til forretningshemmeligheter. Aktuelle sektorer er blant andre plan- og byggesak, bygg og anlegg, helse, oppvekst, sosial og utdanning. Kommunens etiske regler og habilitet er tett knyttet til spørsmål om uheldige dobbeltroller og bierverv. Etikk og habilitet omfattes med jevne mellomrom av forvaltningsrevisjon, og er blant annet del av Kommunerevisjonens nylig avsluttede undersøkelsene rettet mot Oslo Havn KF (rapport 11/2019) og ansettelser i Oslo kommune (rapport 14/2019) og den pågående undersøkelsen av investeringsprosjekter i Vann- og avløpsetaten. I tillegg får Kommunerevisjonen fra tid til annen tips og varsler om uheldige bierverv. Kommunerevisjonen følger disse opp som del av sitt arbeid med mislighetsrettede undersøkelser eller i risiko-og vesentlighetsvurderingene. Kommunerevisjonen vil på nytt vurdere en slik forvaltningsrevisjon i forbindelse med forslag til forvaltningsrevisjon med oppstart i 1. halvår 2020." Hva tenker du? Er dette en forvaltningsrevisjon som bør gjennomføres. Hvilke sider bør en særlig se på?

2019-12-14 04:42 Valgfrihetsretorikken – et narrespill

Valgfrihet - det er et snedig begrep, skriver Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.   "Det gir demokratiske assosiasjoner, om selvstendighet og rett til å ta viktige beslutninger i egne liv. Dette er viktig. Frihet til å påvirke eget liv er en verdi vi må verdsette høyt, men frihet kan bare være en verdi for den enkelte, hvis den også tillater de andre den samme friheten. Valgfrihet på bekostning av andres valgfrihet, er ikke ordentlig valgfrihet.   Dette tankegodset kan true elevenes rett til en likeverdig utdanning. Vi skal ta vare på og videreutvikle det velferdssamfunnet våre forgjengere overleverte oss. Sveriges tidligere statsminister, Tage Erlander, beskrev politikkens oppdrag som «å bygge dansegulv der folk kan danse sine liv». Det er et vakkert bilde. Vårt felles dansegulv, med plass til alle. Noen vil bytte det ut, med et lagdelt varehus der folk kan shoppe sine liv. Det er ikke bærekraftig. Det bidrar ikke til små forskjeller. Det prosjektet skal de ikke lykkes med!" skriver Steffen Handal blant annet.   Les mer nedenfor.

2019-12-13 04:31 Hurra for Boligbygg

Hurra for Boligbygg Oslo kommunes selskap for utleieboliger. Ikke bare fordi de som landets største boligutleier har opprettet et beboerråd, men også at beboerrådet selv har valgt Boligopprøret sin talskvinne Cathrine Skårn til leder. Som Leieboerforeningen sier: "et viktig steg på veien mot en mer sosial boligpolitikk i Oslo." Boligbyggs beboerråd skal bidra til å styrke Boligbyggs tilbud til leietakere i de kommunale boligene i Oslo, ved å sikre at beboernes stemme blir hørt. Som det heter i mandatet: - Beboerrådet skal være et rådgivende organ for Boligbyggs direktør i saker som gjelder tilbudet til beboerne, og være et bindeledd mellom beboere og Boligbygg. - Beboerrådet skal arbeide for at kommunens boliger er trygge og gode hjem, og for en likeverdig behandling av beboere -uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose eller funksjonshemming. - Beboerrådet skal bidra til god medvirkning fra beboere og deres pårørende. - Beboerrådet skal gjenspeile og ivareta alle Boligbyggs grupper av beboere. Dette er bra, og noe det er grunn til å ha store forventninger til. Se intervju med lederen for beboerrådet, Cathrine Skårn. Du kan ta kontakt med Beboerrådet på e-post: beboerradetbby@gmail.com

2019-12-12 04:03 Yngre kriminelle: Deltidsjobb et godt virkemiddel

Det har vært mye fokus på unge som har mye kriminalitet. Bydel Grunerløkka har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling. Bydelen skriver: "Bydel Grünerløkka har et tverrfaglig samarbeid rundt hver enkelt ungdom som blir registrert med mye kriminalitet. Det utarbeides et individuelt tilpasset tverrfaglig opplegg og bydelen er kreative i sitt arbeid for å få til et best mulig og faglig forsvarlig tilbud. Barnevern, NAV og Gateteamet (Oppsøkende miljøterapeuter seksjon kultur og fritid) er primære aktører her. Bydelen har flere tiltak rettet mot ungdommene, men har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling – og ikke minst arbeid i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Ungdommene tjener egne legale penger, arbeidslivetsbestemmelser, føring av timelister, struktur og oppmøte med støtte fra bydelens oppsøkende ungdomstjeneste, Gateteamet. Flere av ungdommene har lav eller ingen forutsetning for å gjennomføre videregående skole, men ved å bli introdusert for arbeidslivet øker motivasjon, framtidsutsikter og interesse for yrkesvalg. Dessuten blir dødtid på fritiden fylt opp med ansvar og tillit. Jobben er et reelt arbeidsforløp de ikke ønsker å miste." Tiltaket er ikke så ulikt det andre bydeler satser på. Les bydelenes egne rapporter for deres tiltak mot sårbar ungdom på linken nedenfor.

2019-12-11 04:16 Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Det er en god nyhet når Boligbygg nå foretar det første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. Bygården som foretaket har fått tilslag på ligger i Bydel Gamle Oslo, nord på Vålerenga, og er et betongbygg fra 1938 med 20 toromsleiligheter. Boligbygg har fått aksept for sitt bud på 60 millioner, som er lik prisantydningen for bygården. Bygården ble solgt i markedet som eiendomsaksjeselskap, og fire budgivere deltok i budrunden. Et kjøp krever godkjenning av bystyret, trolig i mars. – Denne bygården har mange av de kvalitetene vi ser etter i en eiendom. Den er sentralt beliggende i et område med få andre kommunale boliger og har små leiligheter fordelt på to oppganger. Vi stiller høye krav til brannsikkerhet, og derfor er det også en stor fordel at bygget er i betong, sier sier Kaja Strøm-Håkonsen, som er ny leder for Boligbyggs nyopprettede seksjon for kjøp og salg. Tøyen-aktivist Ole Mikal Yong Pedersen er raskt på banen og har tanker om bruk av gården: "Dersom det bor folk der er dette en super mulighet for pilotering av tredje boligsektor der noen beboere får mulighet til å kjøpe egen leilighet, noen beboere får nye og bedre langtids leiekontrakter, og noen leiligheter blir kommunale utleieboliger. Hele blokka driftes sammen av beboerne som et normalt borettslag." Og det høres svært fornuftig ut, synes nå jeg.

2019-12-10 04:45 Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

For noen år siden spurte Jon Michelet meg: "Et spørsmål jeg har lurt på lenge: Hvorfor er det ikke vann i Ørnulf Bast-statuen ved Oslo S (ved Plata), og hvorfor har Oslos byledelse latt det få gro buskas i fontenebassenget? Det ser fanden ikke ut!"   Det korte svaret var at gjennom 18 år med blått byråd har mye av kommunens kunst i det offentlige rom forfalt, og det blir rådyrt å reparere forfallet og skadene. Fontenen "Solen og jorden" er utført i 1936, i stein og bronse. Den var opprinnelig planlagt for Jernbanetorget, men på grunn av krigen og senere reguleringsplaner ble oppsettingen utsatt. Den er bekostet av Den norske amerikalinje, kommunale midler og legatene for Oslo bys forskjønnelse. Nåværende plassering på Christian Frederiks plass (plassen på sjøsiden ved Oslo S), ble vedtatt i 1979 og gjennomført i 1986. Jeg tok saken opp med det blå byrådet i 2014, som bl.a. skrev: "Fontenen vil sannsynligvis måtte totalrenoveres. En totalrenovering av fontenen der den står er vurdert å ville koste i størrelsesorden 10 - 20 mill. Ytterligere kostnader påløper om fontenen skal flyttes. Bakgrunnen for at det ikke er igangsatt arbeider med fontenen er den pågående reguleringssaken. En renovering nå vurderes ikke hensiktsmessig fordi kostnadene er omfattende og fontenens plassering er usikker." Som Jon Michelet sa: "Det er helt forferdelig at de som styrer Oslo har kunnet tillate et så grovt forfall, og at de ikke virker synderlig interessert i å gi skulpturen det stellet og den plassen den fortjener. Skammelig! Gi dem inn, og få noe gjort!" Det rødgrønne byrådet legger nå 10 millioner på bordet, og rydder i dette.  — Fonteneanlegget, med rennende vann og stort basseng med bred sittekant, vil tilføre byrommet en ny attraksjon og bygge opp om satsingen på opphold og aktivitet i sentrum, skriver byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Og for å legge til: En direkte konsekvens av mindre biler i sentrum må være opprustning av det offentlige rom. Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt.

2019-12-09 04:36 Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene, skriver Sven Erik Gisvold, overlege ved St.Olavs Hospital. "Antall somatiske sykehussenger i Norge er halvert siden 1980, fra ca 22000 til drøyt 10 000 i dag. Dette har alvorlige konsekvenser i form av komplikasjoner, dødsfall, korridorpasienter og dårligere arbeidsmiljø.  VG fortalte 16.juni om 1560 gamle pasienter som ble hjemsendt mellom kl 22 og 07, og nylig kom det fram at vi hadde over 16 000 korridorpasienter ved norske sykehus i årets tre første måneder. Det har alvorlige konsekvenser at kapasiteten er så lav ved våre sykehus. Vi har for lengst passert «The safety tipping point» Sykehusplanene i Oslo må sees i et større perspektiv. Dersom man gjennomfører OUS-planen med nytt sykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål, vil utvilsomt problemet med for få sykehussenger i hele Østlandsområdet bli forsterket, selv om man gjenoppbygger Aker sykehus (som aldri skulle vært nedlagt).  Sett utenfra synes løsningen åpenbar: VI trenger fortsatt et nasjonalt spesialsykehus som ivaretar de mest spesielle oppgaver. Til dette trenges ingen utvidelse av det Rikshospital et vi har i dag. Bygg opp igjen Aker sykehus og moderniser Ullevål.  Hvis man ikke tar kapasitetsproblemene på alvor og nå stanser nedbygningen av norsk sykehus vil vi være på rask vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen," skriver Gisvold. Les hele artikkelen nedenfor under "les mer".

2019-12-08 04:20 Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Stortingsrepresentant Karin Andersen er tydelig: "Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar. Det trengs det rundvask i hele systemet. Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte? Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig. Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt. Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil," skriver Karin Andersen blant annet. Les hele hennes artikkel nedenfor.

2019-12-06 04:45 Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

28. mars kl. 13 går startskuddet for en to dagers folkefest når Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika åpner dørene. Og som det heter i markedsføringen: "Det nye biblioteket blir nyskapende, synlig og tilgjengelig - en sosial møteplass med innhold som formes av menneskene som bruker det." Dette vil bli som en magnet. Det forventes minst to millioner besøkende i året. Kontrollspørsmålet jeg vil stille er: Vil dette være en sosial møteplass for alle, også de bostedsløse, folk med rus eller psykiske lidelser og andre som strever i hverdagen? Som ikke er helt A4. Eller vil det være en Securitas-vakt som sorterer verdige og ikke-verdige besøkende? Tidsskriftet Bok og bibliotek minner oss om denne problemstillingen: "I San Francisco er femten prosent av dei besøkande på hovudbiblioteket heimlause. I ti år har biblioteket hatt sin eigen sosialarbeidar tilsett. Der ser dei sosialt arbeid som ein del av hovudansvaret til biblioteket. Med effektive skritt og eit stort smil går Ida Ibolins bort til skrivepulten ved vindauge på biblioteket i San Francisco og spør med typisk amerikansk sjølvsagtheit «How are you doing?» til den unge mannen som sit bøygd over ein bunke papir. Med utsikt til det overdådige rådhuset (med ein høgare kuppel enn kongressbygget i Washington DC) og staden der FN-pakta vart signert i 1945, sit Shawn og fyller ut skjema for å søke om sosial stønad. Rundt han står stort sett alt han eig i sekkar og bagar.  Det er mange av dei besøkande på San Francisco offentlege bibliotek som har med seg mykje. Store ryggsekkar, store bagar og store plastsekkar med klede og personlege ting. Når ein ikkje har ein stad å bu, har ein mykje å bære på." Utfordringen går til sjefen sjøl, biblioteksjef Knut Skansen: Hvordan legger dere til rette for at dette blir et inkluderende folkebibliotek?

2019-12-04 04:19 Tidstyver

New Public Management-tenkning er basert på detaljkontroll av tjenesteapparatet, hvor (alt for) mye ressurser bindes opp til byråkrati og rapportering. Dette i motsetning til det vi omtaler som en tillitsreform, og som nå etter forslag fra SV er den styrende ledelsesform i Oslo kommune. De ansatte i tjenesteapparatet har tillit, myndighet og ansvar til å selv å organisere arbeidet i samarbeid med brukerne. Men mye NPM-grums henger igjen. Se på f.eks. på denne svært detaljerte rapport for bydelenes hjemmetjenester. Femtito sider var siste rapport på. Det er vel hver 4. uke bydelene må sende inn slik informasjon via Velferdsetaten, Byrådet og fram til bystyrets helseutvalg. Bystyret ønsker detaljstatistikk ned på hver enkelt bydel og hver enkelt leverandør. Hittil i år bystyrets helseutvalg behandlet 6 slike rapporter. Jeg har sagt det før fra bystyrets talerstol: bystyrets helse- og sosialpolitikere elsker Excel-ark og detaljstatistikk, og jo oftere jo bedre. Kjekt å ha er det jo noe som heter, men så ofte? Dette er tidstyver. Fagfolks tid går til unødvendig papirarbeid på bekostning av å gi bistand til byens hjelpetrengende. Utvalgsleder James Stove Lorentzen fra Høyre: Kunne du initiere at denne statistikken ønsker bystyret maksimalt 2 ganger i året? Og når du først er på det sporet: Det er flere tilsvarende rapporter på andre saksområder hvor frekvensen opplagt kunne reduseres. Avbyråkratisering!

2019-12-02 04:24 Beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi om det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjon om status for å beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur. Kommunerevisjonen skriver: "Oslo kommune fører ikke noen egen statistikk over hvor mange sykepleiere som slutter. I et oppslag i Dagsavisen publisert 22. februar 2019 vises det til en undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund blant nær 16 000 av deres medlemmer. Ifølge denne vil 15 prosent av sykepleierne ut av sektoren. For stor arbeidsbelastning oppgis som den viktigste grunnen til dette. Ifølge et forskningsprosjekt som ble gjennomført ved Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nærmet sykepleiere seg i 2012 andre yrkesgrupper når det gjelder ønske om deltidsarbeid. Andelen sykepleierstudenter som vektla muligheten for deltid, var halvert i løpet av 10 år; i 2001 så 75 prosent av sykepleierstudentene muligheten for deltidsarbeid som viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot 35 prosent i 2012. Det hevdes at det de siste årene har vært for få heltidsstillinger nasjonalt i forhold til etterspørselen. Samtidig er det et stort udekket behov for sykepleiere i Norge. I et oppslag i media vises det til at underskuddet på sykepleiere for Norge samlet sett, ifølge Nav, nærmer seg 6000, og at underskuddet kan øke til hele 75 000 fram mot 2030, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk analyse. Kommunerevisjonen er ikke kjent med spesifikke og byomfattende tiltak for å beholde dagens ansatte sykepleiere. Ved vurdering av et forslag til en forvaltningsrevisjon kan det blant annet bli aktuelt å foreta analyser av utlyste stillinger for å se om utviklingen over tid går i retning av tilbud om heltidsstillinger, og om det er særskilte virksomheter som skiller seg ut." Hva tenker du? Er dette et aktuelt prosjekt og hvilke perspektiver og fakta bør en i så fall særskilt se på?

2019-11-30 04:54 Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Legemiddelhåndtering er et erkjent risikoområde i helse-og omsorgstjenesten. Svikt kan medføre alvorlig feilbehandling og dødsfall. Kommunerevisjonen har undersøkt om håndteringen av legemidler var i tråd med regelverket i Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten, i Solvang helsehus under Sykehjemsetaten og i to av Velferdsetatens tjenestesteder, Adamstuen omsorgssenter og omsorgsboligen Ullevålsveien 34. Undersøkelsen viser at ingen av de fire tjenestestedene sikret en håndtering av legemidler fullt ut i tråd med regelverket. Det var imidlertid ulikt omfang av mangler og svikt i legemiddelhåndteringen. Omfanget av mangler og svakheter tilsier at legemiddelhåndteringen i Velferdsetaten ved Adamstuen omsorgssenter var svært mangelfull, blant annet knyttet til manglende sikring av nødvendig kompetanse, mangler og svakheter i kontrollen med A-og B-preparater og at legemidler ikke ble oppbevart utilgjengelig for uvedkommende. Det var også mangler og svakheter knyttet til legemiddelhåndteringen ved Ullevålsveien 34, deriblant sikring av oppdatert kompetanse.Det var videre manglende kontroll med A-og B-preparater og håndtering av svinn ved Solvang helsehus under Sykehjemsetaten. Eventuelle misligheter knyttet til medikamentsvinn rapporteres til kontrollutvalget i egne saker.Det var også enkelte avvik og forbedringsmuligheter ved Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten. Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser til rapporten fra de undersøkte etatene og fra byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.Samtlige varsler relevante tiltak. Sykehjemsetaten har imidlertid ikke varslet tiltak knyttet til journalføring. Byråden varsler blant annet at han vil følge opp de tre etatenes rutiner for legemiddelhåndtering,og at han vil vurdere hvordan rapporten kan benyttes i bydelenes arbeid med legemiddelhåndtering. Kontrollutvalget har nå sendt fram rapporten til behandling i bystyret.

2019-11-29 06:58 Hvem skal holde Lula i hånden når hun dør?

"Lula er kvinnen med det vakre smilet og som alltid er positiv. Hun beveger seg stille og forsiktig, redd for å ta for stor plass og være til bry. Lula har levd i Norge i over 20 år, mitt land har også blitt hennes land. Lula lever ikke et vanlig liv. Hun mangler utdannelse, jobb og et sted å bo. Lula har ingen barn eller familie som kan ta vare på henne. Noen få venner og bekjente hjelper henne med en seng eller en sofa slik at hun ikke trenger å sove på gata. Fram til 2011 kunne personer uten oppholdstillatelse få skattekort og dermed en mulighet til å skaffe seg betalt arbeid. Men så ble rutinene strammet inn, og mange mistet denne muligheten. Lula hadde fast jobb i en barnehage i Oslo kommune og egen leilighet. Hun levde et verdig og meningsfylt liv, hun var en del av et fellesskap. På et bilde fra barnehagen ser jeg en stolt og glad Lula. Dette er nå historie. Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett er en av dem som har støttet Lula og gitt henne deltidsjobb," skriver Trude Hellesø. Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer." Rettsaken er i Oslo Tinghus 19. desember kl. 10.00. Still opp i solidaritet.

2019-11-28 04:07 Omstillingen på rusfeltet settes på pause

Ja, det er Velferdsetatens beskjed til sine ansatte.   Som de skriver til sine ansatte:   "Det er politisk bestemt å avvente de planlagte endringene i institusjonstilbudet i Oslo. Byråd Omar Samy Gamal ønsker en konkret omstillingsplan for Oslo før tilbudene endres. Den planlagte avviklingen av Syningom og omgjøringen av Vestli og Gjennomgangsboligene (GMB) kommer derfor ikke til å bli iverksatt etter den tidsplanen som var vedtatt. Dette betyr også at Velferdsetaten må utsette den planlagte utviklingen av tilbud for innbyggere med langvarige og særlig sammensatte problemer. I januar starter den nyansatte prosjektlederen, som skal jobbe med det operative utviklingsarbeidet i forlengelsen av strategisk plan for rusfeltet. En av oppgavene er å utvikle og koordinere planer på dette feltet." Jeg har i det siste flere ganger her på bloggen skrevet at alternative botilbud må være på plass før Velferdsetatens institusjonstilbud kan reduseres. Nå går man for fort fram, uten at de gode alternativer er på plass både på bydel og byomfattende tilbud i Velferdsetaten. Oppbygging av alternativene må forseres, men det er klokt å stoppe opp i endringer som innebærer nedleggelser. Ved mange gode krefters innsats er denne saken på plass.

2019-11-26 04:28 Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Det foreligger nå en evaluering av Oslo kommunes tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet. Byrådet oppsummerer med at ordningene fungerer godt, og at det ikke er behov for vesentlige endringer. Byrådet skriver blant annet: "Oslo kommune gir hvert år ut betydelige beløp gjennom tilskuddsordninger til kunst-og kulturfeltet i Oslo. Tilskuddsordningene har til formål å gi byens befolkning et stort mangfold av opplevelser innen scenekunst, museer, festivaler, konserter, visuell kunst og mye mer. Ordningene bidrar til at kulturarven blir tatt vare på, at kunst og kultur kan vises frem og at nye initiativ og spennende tiltak innen feltet får en mulighet. Blant tilskuddsmottakere i 2019 var Oslo Nye Teater AS, Jødisk Museum, Stiftelsen Musikkfest Oslo og Østkantspellet. Byrådet viser til at Oslo kommune, som hovedstad og vertsby for mange av Norges kunstnere, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for kunst-og kulturaktørene. Et godt utviklet og mangfoldig kunst-og kulturtilbud er i tillegg av stor viktighet for meningsfulle og gode liv. Byrådet er spesielt opptatt av at barn og unge skal få oppleve profesjonell kunst, men alle grupper av befolkningen, uansett alder, økonomi og interesser skal ha et bredt tilbud. Det er gjennomført en evaluering av tre av tilskuddsordningene på kunst-og kulturfeltet. Formålet har vært å vurdere om det er behov for endringer i disse. Særlig er det vurdert om det er behov for –og mulig –å gjøre forenklinger for søkerne i forskriftene som regulerer ordningene. Det er også vurdert om det er behov for å endre kriteriene for tilskudd, eller å utvide ordningene på andre måter, slik at kunst-og kulturtilbudene kan nås av flere. Gjennomgangen har vist at de tre tilskuddsordningene i hovedsak fungerer godt, men at det er behov for noen mindre endringer og presiseringer i disse. Byrådssaken beskriver med eksempler og statistikk hvor viktig de tre tilskuddsordningene er for kunst-og kulturlivet i Oslo.Endringer de senere årene i saksbehandlingen som følge av utprøving av en ny tilskuddsportal, omtales også. Det samme gjør behovet for fleksibilitet i kommunens tilskuddsordninger. Byrådets ønske om og satsing på kunst og kultur for å skape vitale byrom og opplevelser i sonen for bilfritt byliv, er et eksempel på dette." Byrådet avgir saken torsdag. Deretter skal den behandles av bystyret, så ta kontakt med bystyreutvalget dersom du har innspill. F.eks: ivaretar ordningene behov for  forutsigbarhet og langsiktighet uten å risikere å miste bevilgninger når de presenterer samfunnskritisk kunst og kultur?

2019-11-25 04:52 Ja, vi kan klare det! Vi kan redde små barn fra å dø

Klokt budskap fra Guri Waalen Borch: "Al Hol-leiren og andre leire i Syria tilbyr ikke levelige forhold. For barna er det ekstra alvorlig. Hver eneste dag de lever i dette er skadelig- ikke bare her og nå, men for deres videre utvikling. Det som skjer nå, er sakte ødeleggelse av noen av våre yngste små. Det mangler ikke på tilbud om å hjelpe de norske barna og mødrene deres hjem. Røde Kors og Redd Barna har sagt det ikke er vanskelig, men at det vil bli stadig vanskeligere om norske myndigheter ikke handler nå. Kurderne som vokter leiren, ønsker at Norge henter sine borgere hjem. FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt Norge om å ta ansvar for sine borgere. Norske myndigheters passivitet er rive-seg-i-håret-frustrerende, uforståelig, kald, vond, umenneskelig, kunnskapsløs, og den ignorerer barns og menneskers iboende og ukrenkelige rettigheter. Ifølge målinger er det flertall i folket for å hente barn og mødre hjem. Skal vi få det til å skje, må vi vise at vi ikke godtar regjeringens passivitet og lovbrudd. Du kan begynne med å spre dette innlegget- eller et av de uendelig mange andre som påpeker de barnefaglige, etiske og juridiske perspektivene. Vi må like, dele og kreve. Du kan begynne her og nå!, skriver hun blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

2019-11-24 04:27 Barnevern: NHO forsvarer enetiltakene

I fjor kjøpte det statlige barnevernet plasser for barn i enetiltak hos private for 650 millioner, i all hovedsak hos medlemsbedrifter i NHO.  VG og Dagbladet har avdekket alvorlig svikt i systemene som skal ta seg av de mest sårbare barna. Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak innen barnevernet, understreker For velferdsstaten. Slik er det ikke i dag. Kommersielle selskap som tjener penger på at barn bor i enetiltak, har vært med på beslutninger om enetiltak. Dette er antagelig bare toppen av isfjellet. Kommersielle selskap har også dype sugerør i fosterhjemsomsorgen og institusjonsbarnevernet. I tillegg kommer utstrakt bruk av private konsulenttjenester. Kommersielle interesser er inne i alle deler av barnevernet. Medienes graving oppfattes som en trussel mot deres pengesekk. NHO Service og Handel arrangerte 13. november derfor et spontanseminar om enetiltak «for å nyansere og reflektere om hvorfor enetiltak kan være rett tiltak for noen». For velferdsstaten var til stede blant direktørene som vil nyansere medienes kritiske blikk på deres innbringende virksomhet. Les deres møtereferat: «Ulike nyanser av barnevernsblått».

2019-11-23 04:55 Lagmannsretten: Helt akseptabelt å tvangsflytte tre funksjonshemmede

Handikapforbundets Lars Rovik Ødegård sier det så godt: "Er domstolene på ville veier når den sier at det er en fordel å samle likeartede brukergrupper? Dommen kan fremstå som en sterk politisk føring om mer segregering og økende utenforskap. Vil politikere og lovgiver finne seg i det? Vågå kommune ønsker å tvangsflytte tre beboerne fra bofellesskapet hvor de har levd store deler av sitt liv, til et nyere institusjonslignende bofellesskap. Beboerne nekter å godta oppsigelsen og Vågå kommune har gått til sak for å få tvangsflyttet beboerne. Denne uken avsa Eidsivating Lagmannsretts følgende dom i saken "Det legges til grunn at man i nyere tid er blitt mer bevisst på de de fordeler som kan oppnås ved å samle likeartede brukergrupper. Fokus på dette er større og når nye helsetun er bygget har det gitt mulighet for samling av likeartede brukergrupper, med de fordeler det kan medføre så vel ved at omsorgstilbudet blir bedre tilpasset brukerne som at kommunen kan gi et bedre samlet omsorgstilbud innenfor de til enhver tid gitte økonomiske rammer." Hvilke fordeler er det domstolen legger til grunn? Budsjettmessige fordeler? Organisatoriske fordeler? Faglige fordeler? Fordeler for beboerne? Hva mener domstolen med likeartede brukergrupper? At de bruker like tjenester? At de har like interesser? At de har samme alder? Hvordan kan domstolen så ensidig si at tvangsplassering gjør at "omsorgstilbudet blir bedre tilpasset brukerne"? I beste fall er dette en erkjennelse av at domstolen ensidig løper kommuneforvaltningens ærende. I verste fall er dette et overgrep mot individets menneskerettigheter, frihet fra tvang og de rettigheter som følger av FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter," skriver Lars Rovik Ødegård.  Tenk om de hadde løst saken med samme smidighet som bydel Grorud (Oslo) i en tilsvarende sak. Hva tenker du?

2019-11-22 04:35 Fagforbundet er bekymret for rusomsorgen

Fagforbundet advarer mot nedleggelse av Syningom: "Fagforbundet har forståelse for at institusjonsapparatet i Velferdsetaten skal reduseres, men vi er bekymret for den raske nedbyggingen som vi mener ikke er hverken sosialfaglig eller helsemessig forsvarlig på nåværende tidspunkt. Dette begrunner vi med at vi ikke ser opprusting ute i bydelene i samme tempo, noe som er meget uheldig for vår brukergruppe. Dette gjelder både et tilrettelagt botilbud og opprettelse av oppfølgingsteam med fokus på fysisk og psykisk helse, rus og generell booppfølging. Som kjent er vår brukergruppe en sammensatt gruppe som spenner fra unge rusbrukere i tenårene til LAR-brukere og alkoholikere i aldersgruppen 70+. Dette tilsier at Oslo kommune må kunne tilby et differensiert botilbud med stor variasjon, der det legges til rette for både de som har behov for habilitering og de som er i et rehabiliteringsløp. Det må også være plass til de som trenger omfattende oppfølging grunnet tiltagende rus i egen bolig, høy alder og sviktende fysisk og psykisk helse." Etter et omfattende gjennomgang konkluderer Fagforbundet slik: "Fagforbundet er (..) sterkt i mot foreslåtte nedlegging. Dersom vi som fagetat skal ivareta målgruppene definert i tildelingsbrevet, er etatens forslag om avvikling av Syningom på dette tidspunkt et feilgrep" Les hele uttalelsen på link nedenfor.

2019-11-21 04:13 Kommunale tiltak for unge lovbrytere i Oslo

Under ovennevnte overskrift har Barneombudet stilt følgende spørsmål til Oslo kommune: - Hvilke tiltak Oslo kommune har tilgjengelig for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, skadelig seksuell atferd, vold og kriminalitet, både i og utenfor institusjon. - Hvilke krav til faglig kvalitet, systematikk og evaluering av hjelpetiltak kommunen har til bydelene. - En tilbakemelding på om kommunen vil ta i bruk standardiserte forløp med sikte på å møte unge lovbryteres behov bedre i fremtiden. - En tilbakemelding på hvordan kommunen vil følge opp arbeidet med Barne-og familieetatens mangelfulle utredningstilbud for ungdom, jf. Etatens årsberetning. Byrådsavdelingen gir et omfattende svar, og oppsummerer slik:"Saltos rapport om Barne-og ungdomskriminalitet i Oslo (basert på data fra 2018), viser at ungdomskriminaliteten i Oslo er lav men at enkelte barn og unge ser ut til å ha en rask negativ utvikling. Dette er bekymringsfullt og det er viktig at vi undersøker hva som kan være bakenforliggende årsaker til dette. Barneverntjenesten forsøker å kartlegge belastningsfaktorer ved barnets liv her og nå og utifra dette bruke sin faglige kyndighet til å finne endringstiltak som også kan virke forebyggende for fremtidige risikofaktorer. Dette kan imidlertid ikke barnevernstjenesten lykkes med alene, det er derfor avgjørende at kommunen bygger ned siloer og samarbeider med familiene, ikke minst med barn og unge selv, om å finne effektive og trygge løsninger. Det er først når de føler seg trygge og ivaretatt, at barn og unge tør å åpne seg og fortelle om hva de strever med. I forlengelse av at Barne-og familieetaten utvikler seg som etat vil det være naturlig å se på hvordan de skal utvikle tiltak og tilnærmingsmåter ytterligere." Les hele svaret nedenfor. Hvordan vurderer andre dette?

2019-11-20 04:15 SodaStream, nei takk

Kullsyremaskinen SodaStream tar stadig større markedsandeler, og har økt salget med rundt 30 prosent de siste årene. Rundt ti prosent av norske hjem har i dag en kullsyremaskin fra SodaStream. I disse dager breier de seg stort i butikkene. Denne brusmaskinen er tuftet på et dystert faktum: Selskapet er israelsk og viktig for den israelske krigsøkonomien. I 2017 bestemt SodaStream seg for å plassere det israelske flagget på sine produkter. – Vi ønsker å vise nasjonal stolthet, spesielt i disse dager hvor mange av oss gjemmer vår israelske identitet, skrev SodaStream i en pressemelding. I for la Pepsi-konsernet på bordet over 27 milliarder kroner for å kjøpe opp selskapet. - Jeg gleder meg over denne store avtalen som vil berike statskassen og også den viktige beslutningen om å holde selskapet i Israel, sa statsminister Benjamin Netanyahu. Etter en periode med press fra BDS-bevegelsen, la SodaStream ned en fabrikk på okkuperte Vestbredden i 2015. SodaStream har 13 produksjonsanlegg over hele verden. Fra 2016 er SodaStreams viktigste produksjonsanlegg i Idan HaNegev Industrial Park nord for Beersheba i Israel. Jeg kan ikke kjøpe et produkt fra et slikt firma. Kan folk anbefale meg gode alternativer? Mange anbefaler denne fra Aga. Hva er folks erfaringer? Og til dem som spør om boikott virker: Spør sørafrikanerne hva det betydde for deres kamp. I hverdagen foretar vi alle valg. Jeg prøver å unngå å bruke firmaer som driver med sosial dumping eller nekter ansatte å organisere seg. Jeg prøver å ha en miljøansvarlig adferd. Unngår å støtte opp under barnearbeid. Og mye mer. Velger noe, velger bort noe annet. Kall det gjerne å boikotte noe annet. Det handler om det som noen kaller å benytte forbrukermakten. Jeg vil benytte forbrukermakten til en mest mulig solidarisk adferd.

2019-11-19 04:14 Ondskap, eller kampen for å overleve?

Psykolog Halvor Wennesland Gravdal i  Uteseksjonen stiller et viktig spørsmål: Hvordan skal vi reagere overfor narkoselgere?   "Vil en hard hånd eller fengsling bidra til rehabilitering og inkludering i samfunnet eller vil det fremmedgjøre gruppen og sementere tilhørigheten til det kriminelle miljøet ytterligere? Her kan det være fristende å tenke at folk som selger narkotika i gatene må fjernes og at vi ikke kan gå ustraffet forbi. Loven skal jo tross alt følges og allmennheten må skjermes for slike ting. Men her er det viktig å forstå hvordan vi som samfunn handler overfor dem påvirker hvordan de ser på sin egen fremtid, hvilke muligheter de har og hvilke valg de tar. Hvor ofte blir disse gutta sett for andre ting enn det de gjør som er problematisk og skadelig?   Skal vi se på disse som offer eller utøvere av kriminalitet? Sannheten er jo at begge deler stemmer. Og det er veldig menneskelig å ikke klare å holde fokuset og forståelsen av at noen er et offer og en utøver på samme tid. Selv om dette er vanskelig er det viktig å holde begge disse perspektivene oppe samtidig i arbeid med disse unge mennene. Mitt spørsmål er om dette er utfordringer vi som samfunn er villige til å se nærmere på og forsøke å løse? Eller om vi skal tenke at dette er et problem som ikke angår oss? " skriver Halvor Wennesland Gravdal blant annet. Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-11-18 04:36 Når systemet kollapser

NAV-skandalen: Det må være et absolutt minstekrav at staten selv forstår loven, skriver Eivind Helland Marienborg ved det Juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. "Vår lovgivende statsmakt bør bidra til å gjenoppbygge tilliten ved å sørge for at folketrygdloven i større grad gjenspeiler EØS-reglene og andre internasjonale trygdeavtaler, og ved å sørge for at loven holdes oppdatert - også i fremtiden. Samfunnet må nå betale regningen for at man tidligere ikke har tatt seg tid til å utarbeide en oversiktlig og klar lovtekst. Hvis samfunnet ikke nå sørger for å få vedtatt og satt i verk en enklere folketrygdlov, og holder regelkomplekset oppdatert og forståelig, blir omkostningene store også i fremtiden. Ikke bare for enkeltmennesker som vil tape sin rett i møte med staten, eller bruke unødvendig mye krefter, tid og penger i kampen for å vinne frem. Men også for staten, som må bruke ekstra ressurser på å praktisere uklare og unødvendig kompliserte regelsett – både i forvaltningen, klageorganene og i domstolene," skriver han blant annet. Les hele nedenfor.

2019-11-17 04:05 Hurra for Renovasjonsetaten

Renovasjonsetaten i Oslo kommune har hatt  - og kanskje fortsatt har - noen driftsutfordringer. Men de trår til når det påpekes svikt av de eksterne samarbeidspartnerne. Denne uka måtte jeg varsle at Renovasjonsetatens container for glassinnsamling og Frelsesarmeens container for tøyinnsamling var proppfulle. Folk hadde nå over noen dager satt igjen sine ting utenfor containerne, og det begynte å bli søplete. Jeg sendte en mail, med bilder, kl. 13.53 en dag denne uka til etatens direktør Hans Petter Hansen, med kopi til byråden, og spurte: "Se vedlagte bilder fra Jerikoveien. Proppfulle containere igjen, og folk legger nå tingene utenfor. Dette er vel ikke godt nok?" Klokka 16.50 samme dag svarte direktøren: Dette er definitivt ikke slik det skal være – og derfor ikke godt nok. Forholdet er allerede tatt opp med henholdsvis Norsk Gjenvinning og Frelsesarmeen, som er ansvarlige for de ulike beholderne på returpunktet. Vi vil videre følge opp i morgen for å påse at det gjennomføres en snarlig utbedring." Og da jeg gikk fordi dagen etter kl. 13 var alt i orden. Godt håndtert. Og til andre: Om noe ikke fungerer, gi beskjed til etatens kundetorg: Telefon: 23 48 36 50 E-post: postmottak@ren.oslo.kommune.no

2019-11-16 04:11 Avinor: Er dette godt nok?

Under overskriften Assistanse, skriver Avinor på sine nettsider: "Vi har flere tilbud for reisende med nedsatt funksjonsevne på Oslo lufthavn". Og, jada, i teorien ser dette veldig bra ut. Men Grete Tunsjø er ikke imponert: "Kom hjem fra Spania midnatt torsdag 7 nov. Etter at alle andre hadde gått av flyet ble vi sittende å vente på assistansen. Etter lang ventetid ringte flypersonalet  og fikk til svar at det skulle komme noen om 10 min.  Avinor hadde fått bestilling på 3 stk. hjelpere men hadde bare 1 på vakt. Den ene passasjeren fikk hjelp av en pårørende, men vi var 2 som ble stående å vente og kjørt etappevis.   Jeg har TT-kort og hadde bestilt Taxi. Skulle henvende meg til mottaker med grønn vest men det var ingen der. Vi lette på drosjeholdeplassen etc. men fant ingen.  Etter en tid ringte jeg til 02323 som fant min bestilling og ordnet med en taxi som kom etter 10 minutter.   Slitsomt nok å komme hjem så sent men at ikke bestillingene er tilstede gjør det vanskelig for funksjonshemmede.   Personalet på flyet var lei av at Avinor til stadighet ikke hadde bemanning nok."   Jeg ber Avinor kommentere saken, og legger den ut når den foreligger. Hva er andres erfaringer?    

2019-11-15 04:16 Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Najma, Hana, Arafo, Yusef og Hamse bor i Bydel Gamle Oslo. Noen har adresse på Tøyen, for andre er Tøyen et naturlig samlingssted. De er mellom 15 og 19 år gamle og kaller seg «Medvirkningsgjengen». Alle har de et ekte engasjement for nærmiljøet og demokratiske prosesser. Under et folkemøte den 7. november, var denne gjengen verter. Under folkemøtet delte Områdeløft Grønland og Tøyen ut 250 000 kroner til prosjekter som skal blåse liv i Kolstadgata. Ungdommene la til rette, og nabolaget stemte frem de beste gate-prosjektene. – Gjennom deltakende budsjettering på Tøyen ønsker vi å bygge lokalsamfunnet. Erfaring fra andre land viser at denne metoden bidrar til økt lokalt samhold, deltakelse og engasjement. Å skape forståelse blant ungdom og andre i nærmiljøet om hvordan de kan påvirke sitt eget lokalsamfunn, er viktig, sier Kjersti Grut, programleder for Områdeløft Grønland og Tøyen. Et nabolagsdemokrati som dette er verdt å kopiere i andre bydeler. Les hele teksten nedenfor.

2019-11-14 04:42 Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien. Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det. Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt. Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud. Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet. Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.

2019-11-13 04:06 Revisjonsrapport om ansettelser i Oslo kommune

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en undersøkelse Kommunerevisjonen har gjennomført om "ansettelser i Oslo kommunen." Deler av undersøkelsen har vært rettet mot alle virksomheter i kommunen. Kommunerevisjonen anbefaler at rapporten sendes fram til bystyret for behandling, og at Kontrollutvalget anbefaler bystyret å vedta følgende: "Bystyret merker seg at Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viser at en del stillinger ikke var utlyst offentlig, slik regelverket forutsetter, og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Undersøkelsen viser videre et stort omfang av midlertidige ansettelsesforhold i kommunen, inkludert i Bydel Nordstrand og Renovasjonsetaten som er undersøkt nærmere, og at en rekke midlertidige ansettelser i bofellesskapet ikke hadde hjemmel i regelverket. Kommunerevisjonen har også stilt spørsmål ved om grunnbemanningen i en rekke av kommunens virksomheter var i samsvar med regelverket.  Bystyret merker seg at det er varslet relevante tiltak og forutsetter at disse iverksettes." Jeg tar gjerne i mot innspill, særlig fra kommunale ansatte og deres tillitsvalgte. Skriv gjerne i kommentarfeltet, eller skriv mail.  

2019-11-12 04:18 Vi tenner fakler for Ullevål Sykehus

Si nei til milliardsluket på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus! Fakkeltog  fra Jernbanetorget til Stortinget 27. november. Oppmøte kl.16, start 16.30 GRORUDDALEN TRENGER AKER - OSLO TRENGER ULLEVÅL! Også Rikshospitalet er truet som spesialisert sykehus for avansert og planlagt behandling for alvorlig syke pasienter i hele landet. I skyggen av nedleggelsen av Ullevål er også Gaustad Sykehus Norges viktigste psykiatriske sykehus vedtatt nedlagt. Vi protestere mot at Groruddalen ikke skal få komme til Aker, nedleggelse av Gaustad Sykehus, rasering av fagmiljøet på Rikshospitalet og nedleggelse av Norges største og viktigste akuttsykehus Ullevål. Stortinget må si nei! Ikke gi bevilgning til Helse Sør-Østs planer nå! La oss vise Stortinget hva vi mener og mobilisere så mange som mulig før Stortinget skal behandle lånesøknaden fra Helse Sør-Øst. Støtt innkjøp av fakler, plakater, flyers, scene, lys og lyd.Desto flere bidrag, desto større fakkeltog kan vi få til. spleis.no/reddullevalsykehus

2019-11-11 04:27 Oslotrender 2019: Over 200 sider med relevant fakta

Nå foreligger "Oslotrender 2019." Oslotrender 2019 gir en oppdatert statistisk beskrivelse av viktige utviklingstrekk i kommunen og bysamfunnet som berører kommunens ansvarsområder og som er relevante for den videre planleggingen av byens framtidige utvikling. Rapporten skal bidra til å oppfylle kommunes ansvar for at planer og beslutninger er bygd på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og inngå som plangrunnlag for planstrategi. Oslotrender er tidligere utarbeidet i 2009, 2011 og 2015. Tematisk spenner Oslotrender 2019 bredt og inneholder informasjon om alle kommunens sektorer og tjenesteområder. Selv om rapporten er omfattende, må det nødvendigvis bli en kortfattet beskrivelse av hvert tema. Rapporten inneholder derfor også henvisninger til og lenker til ytterligere informasjon og oppdatert statistikk om Oslo kommune. Rapporten er resultat av et bredt samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter i kommunen. Kapittelet "befolkningens sosiale profil" oppsummeres f.eks. slik:- Oslos innbyggere er høyt utdannede. - 76 % av befolkningen i Oslo mellom 20 og 66 år er sysselsatt.  - 13 prosent av barn i Oslo tilhører en lavinntektshusholdning. - Det er store forskjeller mellom bydelene og delbydeler i utdanningsnivå, sysselsettingsgrad, inntekt, formue, og avhengighet av offentlig inntektssikring. - 12 % av de unge i Oslo er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. - Oslo utbetalte 1,3 mrd. i økonomisk sosialhjelp i 2018. - 62 prosent av flyktningene er i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram" Over 200 sider proppfull med relevante fakta om Oslo.

2019-11-10 04:08 NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Juss-professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er klar: "Det er mye som er uforståelig og mye som må oppklares i denne saken. Og i mellomtiden leter alle etter sin yndlingssyndebukk; statsråden, byråkratiet, EU, NAVere eller suspekte utlendinger. Ingen av disse øvelsene er egnet til å gi oss noen troverdig forklaring på hvorfor alle statsmakter - lovgiver, regjering, påtalemyndighet og domstoler - kan ha sviktet så totalt og gitt oss et Kafkask brutalt forvaltningsapparat, et blindt samlebåndslignende påtaleapparat og et servilt domstolsapparat. Hva er fellesnevneren her? En juristprofesjon som ikke tar sitt samfunnsansvar som forvaltere av rettssikkerhet for de mest sårbare blant oss alvorlig, eller som aksepterer at dette ansvaret i skyves til side for å oppnå politiske mål om effektivitet og handlekraft, for å realisere «arbeidslinja» eller «innvandringspolitiske formål». Vern av enkeltmenneskers frihet og velferd får vike for overordnede «systemhensyn». Våre beste jurister i departementer, Justisdepartementets lovavdeling, påtalemyndigheter og domstoler fungerte som effektive håndhevere av et regelverk ingen hadde tatt bryet med å foreta en skikkelig faglig sjekk av. De små tilløpene til protest eller kritikk ble raskt oversett. Dette er ikke bare et spørsmål om dårlig juridisk håndverk, det handler om en grunnleggende fagetisk svikt. Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Vi må ta en ny debatt om vår samfunnsmessige rolle og etiske forpliktelser overfor rettsstatsidealet."

2019-11-09 04:44 Marker Krystallnatta

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta. Vi må aldri glemme historien. Vi må bruke disse historiske hendelsene til å kjempe mot alle former for rasisme og nazistisk organisering. I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss. Jeg oppfordrer alle til å bli med på markeringer av Krystallnatta. Årets fakkeltog i Oslo går fra Youngstorget i morgen, søndag 10. november, med oppmøte klokka 17.00, til Nationaltheatret, hvor det blir appeller. Markeringen er lagt til søndag 10.  av hensyn til at 9. november i år faller på sabbaten / lørdag.  

2019-11-08 04:15 Gratis Aktivitetsskole - selvsagt - også for utviklingshemmede

Byrådet rydder. Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriver til byrådet: "NFU Oslo har fått flere henvendelser fra medlemmer som bor i bydeler som gir rett til gratis AKS mens barna deres må sendes til spesialskoler/spesialgrupper i andre bydeler hvor gratis AKS ikke gjelder. Vi ber derfor om en avklaring fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap om det er bostedsadresse som gir rett til gratis AKS kjernetid eller det er skoleadressen. Målet med å innføre gratis AKS-tilbud for alle skolestartere er ifølge Oslo kommunene sin nettside: «Å styrke elevenes språkferdigheter, å øke deltakelsen i AKS og å heve kvaliteten i AKS og sikre et likeverdig tilbud». Dersom barn med utviklingshemming, som i prinsippet har krav på gratis aktivitetstilbud, må betale for AKS-tilbudet i andre bydeler, er dette stikk i strid med et av hovedmålene til Oslo kommune – nettopp det å sikre et likeverdig tilbud." Oslo bystyre ryddet i en del av dette ved budsjettvedtak for 2019. Da ble det vedtatt at elever som benytter seg av byomfattende spesialtilbud skal få tilbud om gratis AKS hvis skolene i bydelen de bor i tilbyr gratis AKS for trinnet de går på. Vedtaket gjelder fra 01.01.2019. Men som NFU ganske riktig sier: bystyret burde ha vedtatt at dette skulle gjelde fra det tidspunktet gratis AKS kjernetid ble innført (2016). Bra er det derfor at Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i brev til NFU Oslo av 29. oktober 2019 blant annet skriver: "Etter en vurdering av saken har vi lagt til grunn at elever som har hatt byomfattende tilbud også i perioden før 1. januar burde ha fått tilbud om gratis AKS dersom de bodde i bydeler med et slikt tilbud. Dette er formidlet til Utdanningsetaten som administrerer ordningen med gratis AKS." Det løser denne saken seg, og foreldrene det gjelder kan få tilbakebetalt det de har innbetalt for mye.

2019-11-07 04:04 Krise i greske flyktningeleire

På denne tiden i fjor ropte mange organisasjoner et stort varsko om den kritiske situasjonen for mennesker på flukt i Hellas. Det ble satt frem krav om omfattende utbedringer innen 30 dager. Ellers ville leirene blir stengt. Nå, ett år senere, er alt bare MYE, MYE verre! Det er dobbelt så mange mennesker i leirene på øyene som det var for ett år siden. Bare i Moria leir er det nå 15.000 mennesker og 1.100 av dem er barn som er helt alene på flukt. Bare inne i sonen der man egentlig skal plassere nyankomne, bor det nå 500 enslige barn. Og det er ikke plass til de hundrevis av nyankomne som kommer hver eneste dag. Leiren mangler det meste. Dråpen i Havet jobber direkte inn i leirene med disse aller mest sårbare. De bidrar med helsepersonell og med tusenvis av tepper og soveposer så folk ikke skal fryse i hjel. De bidrar også med språkopplæring og mye annet. Det er en helt uvirkelig situasjon, som det er vanskelig å beskrive. Ved slike kriser tar folk flest det sikkert for gitt at store organisasjoner som f.eks Røde Kors og andre er der for å bidra de også. Det er de ikke. Det er stort sett små organisasjoner du aldri før har hørt om, som holder folk i live. Som gir folk et håp og noe å gå til. Kan du bruke litt mindre på snop i dag? Alle dråper solidaritet er med på å gjøre en forskjell. Flyktningene i Hellas trenger vår hjelp NÅ! Jeg utfordrer deg til via min Facebook-profil til å gi en gave til Dråpen i havet.

2019-11-06 04:54 NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling for noen politikere, skriver Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år: "Det som er dyrket fram i NAV er ikke nødvendigvis å hjelpe folk, det kan virke som det går mer i retning av å lete etter grunner til å avvise og avslå. Det har vært en villet og ønsket utvikling for noen politikere å lage NAV til en sentralstyrt og toppstyrt organisasjon. Og det er det blitt! Manglende fleksibilitet og mye kontroll (mistenkeliggjøring?/stå opp om morran) ser ut til å være utgangspunktet når folk med problemer tar kontakt. Kanskje bra for oss sosialarbeidere at ordet sosial nærmest er fjernet fra vokabularet i lovverket! Sjokkerende at folk fengsles for å reise utenfor Norges grenser med en offentlig ytelse, straffen står ikke i forhold til «forbrytelsen»! Mange har sikkert visst at utenlandsopphold var mot reglene, men de hadde neppe forutsett fengsling, tilbakebetaling og tap av videre ytelse. Maktmisbruk også å anmelde og straffe de som ikke søkte om lov, når søknaden ville blitt innvilget hvis de hadde søkt! Og så viste det seg at NAVs regeltolkning var feil i tillegg, som igjen har ført til den største skandalen i offentlig virksomhet ever....! Den statlige sentraliseringen av velferden er feil politikk. NAV burde hatt sin base i kommunene, ikke staten som blir stadig mer sentralistisk. Kanskje bør vi børste støvet av de gamle ideene og idealene i Lov om sosial omsorg fra 1960-tallet, ikke i firkanta regler med skarpe grenser der fokuset blir om man er innafor eller utafor reglene. Kommunene har mindre og mindre rolle i NAV, den viktigste oppgaven for kommunene er etterhvert å finansiere et stadig økende sosialhjelpsbudsjett blant annet på grunn av statlige kutt i velferdsordninger (og uten kompensasjon). Rart at kommunepolitikerne godtar dette! Folk som ber om hjelp bør få kjenne at de har storsamfunnet med seg og vil dem vel. Dette betyr ikke at det ikke skal stilles krav til folk om egeninnsats for å komme videre. Men dette må først og fremst være i tråd med de gamle prinsippene om hjelp til selvhjelp og hjelp til å overvinne en vanskelig livssituasjon."

2019-11-05 04:19 Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk?

Liv Jessen spør så klokt: «Er det bare meg som nå begynner å bli drittlei alle de som «tar saken på største alvor»??? Tre ting jeg lurer på. Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk? Det var derfor jeg gikk inn i yrket. Og kan den voldsomme sentraliseringa ved å danne NAV ha bidratt til at kontroll er viktigere enn å hjelpe folk? Og ikke minst har kanskje politikeres utsagn om å «stå opp om morran, og at det må lønne seg å jobbe osv», bidratt til å mistenkeliggjøre folk som trenger offentlig bistand?» Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen, gir denne kommentar til spørsmålene: "Dessverre er nok ikke NAV preget av sosialarbeidere og skjønnsutøvelse. FOs medlemmer er fortvilet over det som nå avdekkes. Saken handler først og fremst om hvordan politikere og ledere har bestemt hvordan regler skal tolkes og hvordan praksis skal være, og hvor lite rom det skal være for skjønn." Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap, kommenterer slik: " Da Stortinget behandlet Nav-reformen, bestemte vi at det skulle brukes skjønn mer enn regler, at sosialfaglig arbeid skulle legges til grunn, at førstelinja skulle bestemme i saker om midlertidige stønader. Ikke noe av dette er fulgt. Da Stortinget behandlet Nav-meldinga i forrige periode, fremmet vi forslag om å rette opp i dette, samt å kartlegge hvilke interne mekanismer som gjør at Stortingets vedtak ikke følges, men ble nedstemt av dagens flertall." Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år, gir sin kommentar til spørsmålene i morgen.

2019-11-04 04:40 Våre små søsken

Vi har en liten søster Vi har en liten bror Som er litt anderledes Enn andre barn på jord   De kom til denne verden - det vanskelige sted - Med mindre håndbagasje Enn vi er utstyrt med   Ja, slik startet Inger Hagerups kjente dikt. Shahram Ariafar er leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmedes Oslo-avdeling. En viktig del av hans jobb er å være "advokat" for medlemmer som stanger hodet i veggen når det gjelder å få akseptabel bistand fra det offentlige hjelpeapparat. Som denne saken: "Jeg skal hjelpe en familie i en bydel i Oslo. En familie med to barn: en sønn på 12 år med barneautisme, ADHD og flere andre diagnoser og en datter på 13 år. Gutten har ikke skoletilbud og får hjemmeundervisning. Han begynte på en spesialgruppe men dette passet ikke bra for ham. Han ble henvist til nærskolen som har gitt beskjed at de ikke kunne ta vare på ham og ble derfor henvist til en annen nærskole og fikk samme beskjed. Far må jobbe om natta for å kunne avlaste mor om dagen. Mor er utslitt og sliter veldig mye. Søsken har ikke noe tilbud. Fylkesmannen har kommet med kritikk av bydelen men bydelen bruker ressurser til å gi avslag etter avslag til familien. De skriver: "mor er sint og gråter i møte" og bruker dette for å argumentere for dårlig samarbeid. Gutten har vedtak for BPA (15 timer i uken). Ikke bare at bydelen ikke ønsker å gi dem flere timer, men de vil ikke fornye vedtaket. De mener "bolig" er bedre (les: billigere) alternativ. Det spiller ingen rolle hva foreldrene eller fagpersoner sier. Nå har familien gitt meg fullmakt og jeg skal kontakte bydelen for å avtale et møte." Ingen tvil om at kommunen har et betydelig forbedringspotensiale i hvordan vi stiller opp overfor byens kanskje mest hjelpetrengende. I alt for stor grad føler de at kommunen ikke er der som en medspiller.

2019-11-03 04:05 Tid for arbeidstidsreduksjon

Tiden er inne for å fortsette arbeidet med å forkorte arbeidstida. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil blant annet være mer bærekraftig for miljøet, skriver Halvor Kolsrud og Stine Hjerpbakk, begge tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. "Klimatrusselen blir stadig mer reell, og dersom vi skal bremse klimaendringene, må forbruket ned. Skal fagbevegelsen ta sin del av klimaansvaret, er vi nødt til å vise dette i tarifforhandlingene. Ikke ved å la arbeidsgiver sitte igjen med mer av potten, men ved å omdistribuere veksten til mer fritid. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil være mer bærekraftig for miljøet, samtidig som det vil gi mer fritid og frihet til norske arbeidstakere. Med på kjøpet vil vi få mer tilfredse og mindre slitne arbeidstakere, med helse til å stå lenger i jobb. Kortere arbeidstid kan ikke medføre at vanlige arbeidstakere går ned i lønn. Prognoser fra regjeringens perspektivmelding viser at det er mulig å forkorte arbeidstiden i årene som kommer, uten å gå ned i reallønn. I lønnsoppgjør hvor potten overstiger prisstigningen, kan de ekstra midlene brukes på å forkorte arbeidstiden i stedet for ytterligere vekst. En mulighet kan være å redusere arbeidstiden en halvtime av gangen. Fagbevegelsen må stå samlet i kampen for arbeidstidsreduksjon, og Utdanningsforbundet må gå i front for et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden," skriver de to blant annet. Les hele artikkelen nedenfor. Her er sikkert meningene delte. Hva mener du?

2019-11-02 04:02 HC-parkering Havnepromenaden og Sørenga

På hele veien fra Sørenga til Rådhuset mot sjøen er det ingen HC-parkeringsplasser utenom 3 plasser ved Operaen, skriver en rullestolbruker til meg. Jeg har tatt saken opp med byrådet. "Hele Sørenga, forbi Havnelageret og bort til Rådhuset. På hele veien fra Sørenga til Rådhuset mot sjøen er det ingen utenom 3 plasser ved Operaen. Hverken «blå skilt» eller private. Å komme seg til Sørenga for rullestolbrukere er generelt en vits. Selv med den brua er det for mange nærmest umulig å komme seg dit. Men det er en annen sak.» Jeg har tatt spørsmålet om med byrådsavdelingen, som svarer dette:"I strekket mellom Sørenga og Rådhuset langs havnepromenaden er det tre kommunale HC-plasser i Operagata. I tillegg er det i Bjørvikaområdet satt av plass til men foreløpig ikke realisert: - 3 plasser på nordsiden av Operaen - 3 plasser på østsiden av Deichmanske bibliotek - 3 plasser ved Lambda Oversikt over gjeldende HC-plasser i sentrum finnes her. Ved større arrangementer eller byggearbeider kan det forekomme endringer. Det jobbes aktivt med å sikre HC-plasser i sentrum med akseptabel avstand til ulike målpunkter. Gjennom arbeidet med bilfritt byliv er antall HC-plasser i sentrum økt, og plasseringen av plassene er utarbeidet blant annet i samarbeid med Handikapforbundet. Det vil jobbes videre med å se på muligheter for å sikre flere HC-plasser langs Havnepromenaden og Sørengaområdet. Til orientering arbeider også Bymiljøetaten med et pilotprosjekt for å kunne gi sanntidsinformasjon om tilgjengelighet på HC-plasser. Nødvendige sensorer ble nylig etablert på plassene dette piloteres på. Handikapforbundet har bidratt med hjelp til å finne pilotbrukere til prosjektet." Noen som har synspunkter eller innspill?

2019-11-01 04:02 Velkommen som ny byråd eller byrådssekretær i Oslo kommune!

Kikk Oslo-politikerne i byråd i kortene! Her legger jeg ut håndboka de blir møtt med ved første arbeidsdag i Rådhuset. Og som det heter i forordet: "Velkommen som ny byråd eller byrådssekretær i Oslo kommune! Du vil raskt se at du møter en spennende og utfordrende hverdag. I tillegg til de politiske sakene du skal ta stilling til og behandle fra første dag, må du også forholde deg til en organisasjon med en rekke formelle og uformelle regler og strukturer. Denne håndboken har som formål å gi korte svar på blant annet disse spørsmålene: - Hvordan ser organisasjonen ut og hvem fatter hvilke beslutninger på hvilken måte? - Hvordan er rollefordelingen mellom meg som politiker og administrasjonen? - Hvilke plikter og rettigheter har jeg som byråd eller byrådssekretær? - Hvilke praktiske hjelpemidler blir stilt til rådighet og hvilke datasystemer skal jeg bruke? I tillegg vil Byrådslederens kontor arrangere ulike seminarer for dere, der det blir gitt utdypende informasjon om de samme temaene og der det blir rikeligmed muligheter for å stille spørsmål og diskutere." Noen av linkene er til intranett, og virker ikke utenfor kommunen. Håndboka kan være nyttig for mange av oss. Noe du reagerer på eller savner?

2019-10-31 04:13 Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Velferdsetaten skriver: "Mange arbeidstakere og arbeidsgivere opplever utfordringer knyttet til bruken av sosiale medier. I lys av dette mener Velferdsetaten at kjøreregler for sosiale medier vil være nyttig." Dette er kjøreregler som kan være av interesse også utenfor etaten. Her utdrag av noen av punktene: "Ikke omgås medklienter og brukere De etiske reglene sier at «sammenblanding av ansattes og brukernes private interesser [...]ikke skal forekomme». Det vil si at du ikke skal omgås privat med klienter og brukere. Dette gjelder også i sosiale medier, hvor du lett kan havne i lojalitetskonflikter og får opplysninger du ikke burde ha. Sosialisering i digitale medier kan medføre konflikter knyttet til taushetsplikten, og vennskap med klienter/brukere gjennom sosiale medier er ikke tillatt. Ikke bland roller Alle har rett til å ytre seg som privatpersoner i sosiale medier, men vær klar over at dine uttalelser kan leses av hvem som helst og blir liggende på nettet i lang tid fremover. Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det du skriver knyttes til Velferdsetaten og kommunen. Det kan derfor være lett for andre å tenke at ytringen også representerer arbeidsgiverens syn. Sett deg inn i reglene som gjelder for ytringer som ansatt i Velferdsetaten.Vær varsom og hold diskusjonen på et saklig nivå, ikke rakk ned på andre fagfolk/etater. Gjør det klart at du uttaler deg som privatperson, særlig i faglige og politiske spørsmål.Tenk også over at du har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Som leder må du være ekstra varsom med hva du kommenterer og uttaler deg om. Vær alltid ærlig om hvem du er og hvor du arbeider. Vær lojal mot Velferdsetaten og Oslo kommune Arbeidstakers lojalitetsplikt betyr at ansatte må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte." Ta en titt på kjørereglene, jfr.link. Hva synes du? Trenger du noen av underlagsdokumentene det henvises til, kontakt kommunikasjon@vel.oslo.kommune.no.

2019-10-30 04:02 Stig Berntsen i Tingretten: Politiet greip inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen.

Rødt-aktivist og faglig tillitsvalgt Stig Berntsen forklarte seg i går i Tingretten, og sa blant annet: "Det var i kraft av å være bystyrekandidat for Rødt jeg var på Karl Johan 15. august. Politiet valgte å etterkomme ønsket fra rasistene i Selvstendighetspartiet og bortvise en politisk motstander helt uten at noe lovbrudd hadde funnet sted. Jeg finner det absurd at politikere fra Rødt skal kunne bortvises fra valgkampen på Karl Johan på anmodning fra kjente høyreekstremister.Ved å gjøre dette greip politiet inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen til Rødt. I forelegget hevdes det at jeg ble bortvist fordi jeg ikke etterkom pålegg om å slutte å filme. Jeg mener bestemt at det ikke stemmer.Under enhver omstendighet mener jeg politiet ikke har grunnlag for å ilegge fotoforbud under et valgarrangement på Karl Johan. Det var ingenting ved situasjonen som ga grunn til å frykte at situasjonen skulle utarte. Vi var bare to personer tilstede og politiet hadde full kontroll. Jeg oppfatter at forebyggende bortvisninger blir misbrukt i stort omfang. Det går nok mest ut over mennesker i byens rusmiljø, som sjelden har ressurser til å forfølge dette. Kirkens Bymisjon og Gatejuristen har vært ute i media og vært tydelig på at de mener at bortvisningene av utslåtte rusmisbrukere er et brudd på menneskerettighetene deres. Forebyggende bortvisninger er også en kjent praksis overfor politiske aktivister. Jeg ser med stor uro på at politiet nå igjen opptrer som et politisk politi som lar seg bruke av høyreekstremister for å ramme den politiske venstresida. Det å få sin bevegelsesfrihet innskrenka, uten noen lovhjemmel, framstår som et overgrep og det gir assosiasjoner til Kafkas «Prosessen». Jeg synes det er skremmende at vi i dag har et politi som tar så lett på rettstatens prinsipper og bedriver forebyggende bortvisninger på politisk grunnlag. Jeg håper inderlig at tingretten ikke gir grønt lys for denne innskrenkinga av demokratiske rettigheter. Jeg forventer både å kunne demonstrere og ha normal bevegelsesfrihet uten å bli trua med arrestasjon, bøter og fengsel," sa Berntsen blant annet. Les hele hans forklaring nedenfor, under "les mer."

2019-10-29 04:21 Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

En rapport om transportbransjen fra  A-krimsenteret i Oslo og Akershus beskriver det som framstår som omfattende funn av svart arbeid/omsetning, skatteunndragelser, fiktiv fakturering, trygdesvindel, stråmannsvirksomhet, ulovlig arbeid mm. A-krimsenteret i Oslo og Akershus har laget og offentliggjort en rapport om arbeidslivskriminalitet i transportbransjen, varebilsegmentet. - Rapporten har som formål å bidra til økt kunnskap om a-krim i transportbransjen. Det er en målsetning at funn i rapporten skal benyttes i et forebyggende perspektiv, sier leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim. - Transportbransjen har gjennomgått store forandringer de siste årene, drevet av økende netthandel og tiltagende bruk av underleverandører snarere enn egne ansatte. Bransjen er uregulert og det stilles få krav til formell kompetanse, sier Norheim. Han forteller at den lave terskelen for å etablere seg i bransjen medfører mange aktører og stort prispress. I sum bidrar dette til å gjøre bransjen utsatt for arbeidslivskriminalitet. De siste årene har a-krimsenteret i Oslo og Akershus arbeidet målrettet mot varebilbransjen, og funnene som fremkommer av rapporten er mange og til dels alvorlige. - Av over 200 kontrollerte varebiler i 2018 fant vi lovbrudd i 20 prosent av tilfellene. Funnene som går igjen er blant annet svart arbeid og omsetning, trygdesvindel, sosial dumping og stråmannsvirksomhet, sier Norheim. A-krimsenteret melder på bakgrunn av rapporten at forhandlere og transportforetak ofte har flere ledd av underleverandører, og senteret har en dialog med næringen om forholdene i rapporten.- Selv om prispresset er stort, er det viktig at forhandlere ikke ser gjennom fingrene på arbeidslivskriminalitet. Dette vil utgjøre et konkurransefortrinn for de som driver useriøst slik at de som følger regelverket presses ut av markedet.  Vi håper denne rapporten vil bidra til økt bevissthet både hos forhandlere og foretak innen varelevering, sier Norheim.  Her har sannelig mange en jobb å gjøre!

2019-10-28 04:06 Karl Johansgate: Fotoforbud ved valgbod?

I morgen, tirsdag, kl. 09.00 møter antirasisten Stig Berntsen i Oslo Tingrett. Hans «forbrytelse» er at han nektet å la seg bortvise fra Selvstendighetspartiets valgbod den 15. august da den danske islamhateren Rasmus Paludan holdt sin appell ved valgboden. Eller som det heter i forelegget: «Torsdag 15. august 2019 kl. 14.10 ved Selvstendighetspartiets valgbod i Karl Johansgt. 45 i Oslo, etterkom han ikke politibetjent Bugge sitt pålegg om å slutte å filme en representant fra det politiske partiet. Da han så ble gitt et pålegg av politibetjent Bugge om å forlate Karl Johansgate i området mellom Slottet og Stortinget ut kvelden, etterkom han heller ikke det.» For dette fikk han en bot på kr. 9.500 eller fengsel i 16 dager, noe han nektet å godta. Den som aktivt stiller opp i det offentlige rom som deltaker for et parti ved valgboden på Oslos hovedgate søker selv offentlighet. Det vil være udemokratisk og uhørt om politiet skal ha rett til  – etter ønske fra arrangøren – å innføre et selektivt fotoforbud for enkeltpersoner i publikum.   Det er en prinsipielt viktig rettssak som starter i Tinghuset i morgen.

2019-10-27 04:41 Oslo-barnevernet: Plan for redusert bruk av enetiltak

Barnevernets enetiltak har i den senere tid vært gjenstand for kritikk. Særlig er det blitt stilt spørsmål ved voksentettheten, kostnadsnivået og ikke minst hvorvidt man kan vise til faktiske resultater for barna som bor i slike tiltak. I notat Barne -og familieetaten har sendt fram til byrådet gir en overordnet oppsummering av den kunnskapen vi så langt har om enetiltak. Etaten gir videre sine vurderinger av nødvendig utviklingsarbeid på området. Kortversjonen av etatens notat er: "Barne -og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet. Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten. Barne -og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune." Er fagmiljøet enige her?

2019-10-26 04:27 Støttekontakt kan selvsagt være familiemedlemmer

Selvsagt kan familiemedlemmer være støttekontakter. En ansatt i helsesektoren skriver til meg: "En av våre pasienter fikk vedtak om støttekontakt for noen år siden. Tjenesten ble iverksatt. Foreldrene formidler at det skjedde en alvorlig hendelse som gjorde at de ikke lenger hadde tillit til støttekontakten og oppdraget ble avsluttet. De tok kontakt med bydelen for å få en ny støttekontakt og ønsket at en eldre bror – som bor på samme adresse – skulle være støttekontakt. Dette ble avvist. Jeg snakket med den personen i bydelen som rekrutterer støttekontakter. Vedkommende formidler at bydelen hadde besluttet at familiemedlemmer ikke kan være støttekontakt. Uvisst hva årsaken var. Har i en annen sammenheng fått opplyst fra en annen ansatt på søknadskontoret at bydel ikke ønsker å  benytte familiemedlemmer som avlastere fordi det er eksempel på at det ikke er reell avlastning. Foreldrene ønsker nå å søke støttekontakt på nytt og ønsker primært at broren – som fortsatt bor på samme adresse – skal være støttekontakt.  Har bedt dem tenke på om det er en person utenfor familien de har tillit til som kan være støttekontakt – jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få bydelen til å godta broren som støttekontakt. Dette kan kanskje ha flere sider, men jeg synes det er urimelig  å si at familiemedlem aldri kan være støttekontakt.  I noen tilfeller tenker jeg det kan være den beste løsningen at en utenfor familien er støttekontakt . I andre tilfeller bør det være mulig at et familiemedlem er støttekontakt – selv om de bor på samme adresse.  Vet du om Oslo kommune har noen synspunkter på dette?" Og svaret er nok omtrent som følger: Støttekontakt kan også være til personer med rusproblematikk og innen psykisk helse i tillegg til for mennesker med unksjonsnedsettelser/utviklingshemming. Støttekontakt er lovpålagt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6b, under de tjenester kommunen skal tilby. Støttekontakt står listet i samme punkt som personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring. Formålet med støttekontakt er å bidra til at bruker kan være sosial og tilrettelegge for aktivitet.  Byrådsavdelingen kjenner ikke til at det finnes regelverk eller tidligere saker som sier at søsken ikke kan være støttekontakt. Det vil være en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om det er hensiktsmessig og ivaretar den enkelte brukers beste, om søsken skal være støttekontakt, enten de bor på samme adresse eller en annen adresse.  En vurdering kan være at støttekontakten skal ha en avlastende funksjon for familien, og derved at det vurderes som uhensiktsmessig at familiemedlem som bor sammen med bruker, skal være støttekontakt. Har andre erfaringer her?

2019-10-25 04:19 På’an igjen

På’an igjen, som Jan Eggum synger. Jeg skal fortsatt være i folkets tjeneste, selv om jeg har gått ut av bystyret. Men det blir i andre posisjoner.  Bystyret valgte meg onsdag som medlem av kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalget er bystyrets redskap for demokratisk innsyn og kontroll med alle sider ved kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets mål er derfor å påse at kommunen følger lover, forskrifter og regelverk forøvrig og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere. Kontrollutvalget er ikke et klageorgan, og har derfor ikke anledning til å behandle klager på enkeltsaker. Oslo kommune har eget klageorgan som behandler slike saker, men enkeltsaker kan f.eks. avdekke systemsvikt. Kontrollutvalget skal også påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at bystyrets vedtak følges opp. En hovedoppgave for kontrollutvalgene er å bestille årlige forvaltningsrevisjonsrapporter, der man gjennomgår et virksomhetsområde i kommunen. I min rolle som medlem av kontrollutvalget vil jeg jobbe som jeg alltid har gjort: I tett dialog med byens innbyggere, interessegrupper og ansatte. Det er jo de som er min egentlige oppdragsgiver og som jeg skal tjene. Derfor: Ta gjerne kontakt med meg om det er noe jeg bør vite. Med på laget, som min vara, er Nora Krogh.

2019-10-24 04:19 Min beskjed til bystyret: Enkeltsakene er lakkmus-testen på om regelverket treffer

"Spørsmålet er: Hva er politikk og hva er løpende drift og fag? Jeg er opptatt av at folkevalgte i større grad driver overordnet styring, mens fagfolka må få større frihet til å benytte fagkompetansen og bestemme virkemidlene. Hvis bystyrepolitikere har for mye fokus på detaljer, blir det forvaltningen som gjennom sin praksis utformer politikken.  Dette er noe av innholdet i det SV kaller tillitsreformen. Det betyr at bystyrepolitikere må bli flinkere til å delegere, og gi slipp på detaljstyringa. F.eks. undres jeg stadig over hvor mye byutviklingspolitikere tviholder på å behandle klagesaker på garasjer og sånt, mens helse- og sosialpolitikere – nesten alle da – aksepterer at på deres sektor er klageadressat for forvaltningens avgjørelser statens representant: Fylkesmannen. På faglige spørsmål har de mange dyktige fagfolka i kommunen enorm kompetanse, og: det er ikke slike at jo nærmere man kommer politikerne i Rådhuset, jo mer forvalter man klokskapen." Dette var noe av det jeg sa da Høyres Bård Folke Fredriksen og jeg holdt et felles innlegg på bystyrets avslutningsmiddag denne uka. Les hele vårt innlegg nedenfor.

2019-10-23 04:30 Offentlighet – langt mellom liv og lære

Våre folkevalgte vet hvor dårlig offentlighetsloven fungerer, men gjør påfallende lite for å få liv i den, skriver jussprofessor Erik Magnes Boe i Kommunal Rapport. Og dette er et svært viktig tema, som jeg kommer til å terpe på igjen og igjen. "Gjennomsiktighet er et av de fremste midlene til å styrke og å bevare tillit og tiltro til myndighetene. Ikke bare for demokratiets og rettssikkerhetens skyld, men også for å motvirke maktmisbruk, juks og fanteri. Hvordan står det til på den fronten i Norge? Undersøkelser de fem tiårene med offentlighet i forvaltningen viser stor avstand mellom liv og lære. I lovens høyborg – Justisdepartementet – fant Sivilombudsmannen i 1998 at 32 av 35 innsynsnektelser måtte kritiseres. Stort bedre sto det ikke til i kommunene som Sivilombudsmannen undersøkte. Omfattende blending forekom. Av 35 dokumenter i Trondheim kommune forhåndsklassifisert med merkelappen «Ikke-offentlig», hadde Sivilombudsmannen innvendinger til 31. I Lillehammer var 52 av 53 kritikkverdige! Like mye som offentlig forvaltning må skjerpe seg, må politikere gå i seg selv. Våre folkevalgte vet hvor dårlig loven fungerer. De vet også at Grunnloven forplikter dem til å legge til rette for åpenhet. Ikke desto mindre blir påfallende lite gjort for å få liv i loven. Er offentlighetsloven egentlig en villet «halvveislov»? Noe makthaverne kan smykke seg med uten å tape utsikt til å skjerme seg med runde formuleringer mot å få tabber og pinlige affærer gjort kjent?" skriver Erik Magnus Boe. Les hele artikkelen på linken nedenfor.

2019-10-22 10:22 Byrådserklæringen for Oslo: Den mest rødgrønne i Europa?

Byrådets Osloløfter mot 2030 Osloløfte 1: I Oslo skal det være små forskjeller og sterke fellesskap, og vi skal aktivt utjevne forskjeller slik at alle får like muligheter til å leve gode liv. Osloløfte 2: I Oslo skal vi skape flere grønne arbeidsplasser og få flere skal i jobb. Det gir trygghet, frihet og mestring for den enkelte og økte inntekter til fellesskapet. Osloløfte 3: I Oslo skal vi være en utslippsfri by med ren luft, bedre og billigere kollektivtilbud, flere sykkelveier og bærekraftig mat, hvor det enklere å leve grønt i hverdagen. Osloløfte 4: I Oslo skal vi jobbe innovativt med å raskere redusere materielt forbruk, slik at vi får et konkurransefortrinn i overgangen til en sirkulær økonomi og ny grønn industri. Osloløfte 5: I Oslo skal alle barn ha en god oppvekst med trygge voksne, der de får leke sammen og lære det de trenger for å mestre veien videre til voksenlivet. Osloløfte 6: I Oslo skal vi legge til rette for god folkehelse, gi alle rask og riktig helsehjelp, og sørge for at alle eldre får en aktiv alderdom med den omsorgen og hjelpen de trenger. Osloløfte 7: I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser. Osloløfte 8: I Oslo skal det være trygt å bevege seg i hele byen. Vi skal forebygge i samarbeid med Oslopolitiet, ha god beredskap og tilpasse oss klimaendringene. Osloløfte 9: I Oslo skal alle få være den de er og møtes med toleranse, respekt og inkludering, med frihet til å ytre seg fritt og til å tro eller ikke tro. Osloløfte 10: I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov, og kommunen skal utvikles sammen med innbyggere, medarbeidere, frivilligheten, ideelle og næringslivet Les hele den politiske plattform på link nedenfor.

2019-10-22 04:07 Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Byrådet foreslår overfor bystyret at eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Kultur-og idrettsbygg, samt Boligbyggs utbyggingsvirksomhet skal slås sammen i et nytt kommunalt foretak - Oslobygg KF. Denne løsningen har jeg støttet i de interne diskusjonene. Byrådet beskriver forslaget slik: "En sammenslåing av foretakene vil bidra til større og bedre kompetansemiljøer og effektiv arealutnyttelse gjennom sambruksprosjekter. Sammenslåingen kan styrke foretakssidens markedsposisjon, som kan gi foretaket økt påvirkningskraft innenfor miljø, arbeidslivskriminalitet og andre politisk prioriterte områder.Samling av foretakene kan også føre til mer ensartet prosjektgjennomføring og forvaltning og forenklet styring. I tillegg er det lagt til grunn at et samlet foretak vil ha større økonomisk kraft, blant annet mer økonomisk fleksibilitet og handlingsrom. Et større foretak vil styrke utførersiden, som tilrettelegger for å gi et større ansvar for å begrense totalkostnadene i fremtidige prosjekter til et nytt sammenslått foretak.Et større foretak vil gi en størrelse som setter det i stand til fullt ut å utnytte mulighetene for å digitalisere prosessene ved bygging og forvaltning av bygg. Å etablere en større organisasjon vil også innebære en risiko former byråkrati og lengre beslutningsveier sammenlignet med dagens foretak. En lengre omorganiseringsperiode gir også risiko for manglende produktivitet i perioden. Byrådets vurdering er at fordelene med sammenslåingene veier opp for ulempene som er identifisert. Problemstillinger knyttet til lavere effektivitet i omorganiseringen og smådriftsfordelene som eksisterer i foretakene i dag, vil være viktige å ha fokus på i selve gjennomføringen. Hensynene som taler for sammenslåing gjør seg i størst grad gjeldende ved å slå sammen alle de like funksjonene i dagens foretak. Derfor er Boligbyggs rolle særskilt vurdert. Byrådets vurdering er at det er mest hensiktsmessig å holde Boligbyggs forvaltningsvirksomhet utenfor et sammenslått foretak. Dette begrunnes med Boligbyggs boligsosiale formål som skiller seg fra de øvrige foretakene." Og det siste er selvsagt riktig. Men også på forvaltningsvirksomheten av Boligbygg er det en jobb å gjøre. Hva mener folk om byrådets forslag?

2019-10-21 04:51 Byrådet sier nei til anbud på drift av seniorsentrene

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. I vinter skrev jeg på bloggen blant annet dette: "Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005. I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak. Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud! Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres." Etter lange diskusjoner blir det nettopp sånn. Byrådet har sendt fram forslag om at det skal etableres en tilskuddsordning, og dermed ikke legge drift av eldresentere ut på anbud. Denne konklusjonen har jeg og SV sloss for lenge. Da har den saken fått en god løsning.

2019-10-20 04:52 På brillar og tenner skal fattige kjennast

Oddny Miljeteig er klar: "Dei som trudde klassesamfunnet var historie, dei må tru om att.  På briller og tenner skal fattige born og vaksne kjennast. Eg måtte klypa meg i armen då statsbudsjettet vart framlagt forleden. Rosinene i pølsa, om vi kan kalla det så. For det fyrste: Regjeringa vil spara 122 millionar på briller til svaksynte born.  122 millionar. Ved å innføra faste satsar for støtte til barnebriller, er det 122 millionar å spara.  No skal vi altså få sjå, midt i andleta på borna, kven som har råd og kven som ikkje har råd til skikkelege briller. Stikk den, du. Slik stikk klassesamfunnet hoven fram, midt i blant oss.  1200 kroner i støtte for ordinære briller, 2400 for ekstra tilpassa briller skal satsane vera.  Sei meg, når gjekk nokon i regjeringa til optikar med borna sine sist? Uansett har dei i regjeringa både til salt i grauten og briller til borna. Men ikkje alle andre tener over millionen. Det gjer dei ikkje eingong på Stortinget, meiner eg.  Regjeringa stoppar ikkje ved brillene.  Dei går også lause på støtta til tannregulering.  Frå og med 2020 fjernar dei støtta til tannregulering som er såkalla kosmetisk grunngjeven.  Det kan bety at 10.000 færre får regulering  i året.  Staten sparer , er det 15 millionar? Presidenten i Tannlegeforeininga er opprørt. Dels av di det sit ei faggruppe og arbeider med å gå gjennom støtteordningane. Gruppa er ferdige om tre veker.  Dessutan meiner ho at det er feil å seia at denne gruppa tannregulering får støtte til reint kosmetiske tiltak.  «Dette kan være bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, men dette er også bittavvik som er veldig synlige, og som man ikke skal måtte leve med», meiner tannlege-president Camilla Hansen Steinum. Tannhelseminister Bent Høie har ikkje tid til å svara på kritikken, melder FriFagbevegelse.  Ikkje rart, det. Å gjera smilet til born, og vaksne, til ei sak om foreldreøkonomi, det er det same som å stempla «fattig» i munnvika på dei borna som heilt tydeleg ikkje har høve til å få regulert tennene," skriver Miljeteig blant annet. Les mer nedenfor.

2019-10-19 04:36 Pasientreiser til besvær

Kaare Gilhus skriver til meg: "Jeg er en mann på 62 år, bosatt på Holmen i Oslo, med cerebral parese som sitter i elektrisk rullestol. Jeg er derfor en hyppig bruker av pasienttransport til og fra fysikalsk behandling og lege. Tidligere denne uken var jeg hos min fastlege i Hoffsveien. Etter denne legetimen var planen å bade på Røa bad, der min BPA ventet på meg. Jeg hadde derfor bedt sekretæren på legesenteret om at returen med pasienttransport skulle bestilles til Røa bad, og ikke hjem til Holmen. Da bilen fra pasienttransport kom og hentet meg hos legen kl. 12:15, kjørte han meg hjem. Sjåføren forklarte at pasienttransport kun kjørte til/fra behandling og hjem. Jeg hadde ingen nøkler med meg, så sjåføren kjørte meg tilbake til legekontoret(!). (Han hadde ikke lov til å kjøre meg til Røa bad selv om distansen dit ikke var mye kortere). Eneste riktige løsning for meg hadde vært å bestilt pasienttransport hjem. Derfra kunne jeg bestilt en bil fra fritidsreiser til å ta meg til Røa bad, men når pasienttransport som oftest er 30-45 minutter forsinket, hadde dette vært umulig å koordinere i praksis. Har også forsøkt å bestille fritidsreise fra lege til Røa bad, men får da svar fra fritidsreiser at de ikke har lov til å hente hos lege/behandling. Det er med andre ord umulig å gjøre noe annet enn å reise hjemom når man har vært hos behandler, selv om man har fritidsplaner. Dette er jo ett system som må gi kommunen ekstrautgifter og ekstra miljøutslipp, så samfunnsøkonomien i det hele virker noe skrudd, da de eneste som later å tjene på det rigide systemet er pasientreiser." Gilhus beskriver her et statlig transportsystem (Pasientreiser) for transport til lege, sykehus m.v. og et kommunalt transportsystem (Transporttjenesten for funksjonshemmede - TT-tjenesten). To forvaltningsniver. Dette burde selvsagt vært mye bedre koordinert, og sett som et helhetlig system. Gilhus opplever et system som framstår som lite smidig for brukeren, og som samlet sett gir merkostnader for samfunnet. Hva er andres erfaringer?

2019-10-18 04:31 Satsing på nærværsarbeid i Oslo kommune

I tråd med den nye IA-avtalen skal alt forebyggings- og sykefraværsarbeid foregå på arbeidsplassen. Dette skal skje i tett samarbeid mellom partene, det vil si ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Målene i ny IA-avtalen er at frafall skal reduseres og sykefraværet nasjonalt skal reduseres med 10 prosent. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid (EHA) i Oslo kommune ønsker en særskilt satsing på reduksjon av sykefravær og nærværsarbeid i NAV-sektoren. Enhetsleder Truls-Ivar Ruud ved NAV Arbeidslivssenter Oslo ble derfor invitert til NAVs sektordirektørmøtet 24. mai 2019. Her ble alle bydels- og etatsdirektører oppfordret til å inngå et toppforankret samarbeid med arbeidslivssenteret. Noen av bydels- og etatsdirektørene har allerede takket ja til tilbudet om prosessuell støtte i gjennomføring av eget nærværsarbeid. Dette er smakebiter på samarbeidet så langt: - I Bydel Alna er det startet et samarbeid om opplæring i rolleforståelse for tillitsvalgte og vernetjeneste. - Et tilsvarende opplegg starter også snart opp i Bydel Østensjø. - I Bydel Vestre Aker er det startet et samarbeid hvor arbeidslivssenteret blant annet har bistått og tatt delansvar for en heldagssamling for ledere. I IA-avtalen er partene også enige om en prioritert bransjesatsning, blant annet inn mot barnehage og sykehjem. – Vi tenker at Oslo kommune kan komme nærmere målene i den nye IA-avtalen for prioriterte bransjer og generelt med bistand fra NAV, sier Truls-Ivar Ruud, enhetsleder for NAV Arbeidslivssenter i Oslo. – Det blir spennende å se hva Oslo kommune og NAV sammen klarer å få til i felles sykefraværssatsning for å redusere sykefraværstallene. Jeg oppfordrer flere bydeler til å ta kontakt med arbeidslivssenteret for et samarbeid. Hvilke tjenester og leveranser som vi kan bistå med blir vi enige om etter en analysegjennomgang, avslutter han i en uttalelse til NAV Oslo sitt nyhetsbrev til bydelene.

2019-10-16 04:56 Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Det er tilsynelatende de små ting som kan bli avgjørende for om folk har en akseptabel hverdag, som f.eks. leskuret som har forsvunnet fra bussholdeplassen i Fougners vei. De vant den viktig kampen om å få tilbake buss-stoppestedet, men nå er de utrygge.   Morten har skrevet til ordfører Marianne Borgen, med kopi til meg:   "Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne," skriver han blant annet.   Les hele hans henvendelse under "les mer."

2019-10-14 04:31 Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter. Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mestFlertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk. Ikke tilpassede utlånsordningerMange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole. Dårlig eller manglende transporttilbudTransporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging. Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstideneMange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne. Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norskEn stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk. Hva er din erfaring fra ditt nærmiljø? Er det noe du savner eller som bør endres på?

2019-10-12 04:13 Offer for seksuelle overgrep med traume og angst: Låst til leiligheten hvor overgrepet skjedde

For noen er valgfrihet viktigere enn andre. Jeg forstår godt at en kvinne utsatte for seksuelle overgrep med sine traumer er særlig var når det gjelder bolig. Foreløpig er hun nødt til å bo i leiligheten hvor overgrepet skjedde. Jeg har fått en fortvilet henvendelse om dette. "Dette er sykepleier H fra X. Vi er en ideell og uavhengig organisasjon med møteplass for x mellom 13 og 100 år som har sammensatte helse og livsutfordringer. Jeg tar kontakt fordi en av våre deltakere og hennes datter, har opplevd seksuelle overgrep i sin leilighet i Oslo og er svært traumatisert! Straffeskyldige fikk flere år i fengsel men slippes jevnlig ut på permisjon så hun lever i konstant redsel sammen med sin datter i den samme leiligheten hvor grusomhetene skjedde! Hun har søkt om ny bolig. Dessverre har hun fått tilbud om en bolig hvor hun må gå gjennom skogen for å komme til butikken. Hun er full av angst og det er helt umulig for henne å bo der. Boligkontoret viser ikke forståelse for dette og mener at boligen de har tilbudt er egnet for henne, selv om dokumentasjon fra lege, barnevernet og advokater sier det motsatte. Klagen er sendt til Velferdsetaten og den skal videre til klagenemnda. Nå har det gått over 8 uker uten noe svar. Hva kan man gjøre i denne fastlåste situasjonen? Hvordan kan hun få en egnet bolig? Hennes datter er x år og trenger sin mor i en mer trygg situasjon, og det haster. For datteren som også er traumatisert vil en ny bolig bidra i bearbeidingprosessen og fremgangen. Foreløpig bor datteren hos en fosterfamilie for hun klarer ikke å bo der. Håper at du kan gi meg noen gode råd på veien hvordan hjelpe denne kvinnen. Har prøvd å ringe juristen som har saken hennes i flere uker uten hell." Jeg har utfordret bydelen til å se på saken på ny. Hva er andres erfaringer på muligheten for å bytte kommunal bolig? Og ikke minst. I bladet Psykisk helse sitt siste nummer heter det: "Kan Oslo bli en by som møter traumeutsatte på en god måte? Byrådet mener det." I et slikt perspektiv møtes kanskje ikke denne kvinnen på en god måte?

2019-10-10 04:32 Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver?

Guri Waalen Borch har sendt epost til alle stortingsrepresentantene i Høyre, Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her utdrag fra eposten hun sendte til representantene i Senterpartiet og Høyre. "Jeg skriver til deg fordi du er politiker fra et parti som ikke ønsker å hente barn som lever under elendige forhold hjem fra Al Hol uten å splitte barna fra mødrene. En slik atskillelse fra mor er nok noe av det barna frykter mest, fordi de allerede har sett folk bli drept. De har sett ting ingen barn skal se. Redd Barna melder om at de som har mødre, klamrer seg til dem, redde for å miste dem. Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver? Svaret er nei. Det er både et juridisk nei og et psykologfaglig nei. Juridisk sett har barnet rett til å få omsorgssituasjonen vurdert av barnevernet, det skal være til barnets beste dersom mor og barn skilles fra hverandre. Uten en slik vurdering har ingen stater lov til å skille mor og barn, ref. artikkelen om ikke-atskillelse fra foreldre i barnekonvensjonen og retten til familieliv," skriver hun blant annet" Les hele hennes tekst under "les mer."  

2019-10-09 04:53 Byrådet med strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester

Ideelle organisasjoner har lang tradisjon for å levere helse og omsorgstjenester til kommunens innbyggere. Byrådet har nå lagt fram strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester. Kommunens fire strategier for å oppnå dette målet er å: - Benytte mulighetsrommet som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser til å reservere konkurranser til ideelle aktører - Benytte mulighetsrommet for å ivareta ideelle leverandørers særtrekk i konkurranser som er åpne for både kommersielle og ideelle leverandører - Kontraktsbestemmelser som sikrer gode tjenester til innbyggerne og gode arbeidsforhold for arbeidstakerne - Ha en god dialog med ideelle aktører Byrådet legger blant annet opp til at flere avtaler om drift av sykehjem som er inngått med kommersielle aktører og som utløper de kommende årene konkurranseutsettes til ideelle aktører.Ved gjennomføring av strategien vil byrådet oppnå målet om at driften av 25 % av antallet sykehjemsplasser ivaretas av ideelle aktører innen 2025. For å opprettholde målet om at 25 % av driften av antallet plasser ivaretas av ideelle, må kommunen ved senere etablering av institusjonsplasser fortløpende vurdere å benytte reservert konkurranse for ideelle aktører. Dette er et viktig tema. Saken skal nå behandles i bystyrets helse- og sosialkomite og deretter i bystyret. Les byrådssaken nedenfor, og kom gjerne med innspill.

2019-10-07 04:41 Biblioteket er større enn huset det bor i

Biblioteksjef Knut Skansen er "ganske lei av eldre menns forsvar av eldre bygg i Oslo, uten tanke på samfunnsoppdraget til institusjonene som bor i dem." Og "Oslo blir en mer robust og demokratisk by med tidsmessige bygg der folk ferdes. Deichman Bjørvika, rett ved siden av Den Norske Opera, åpner i løpet av mars 2020 og blir et kvantesprang for alle i Oslo og Norge som søker kunnskap, litteratur og en plattform for å dele og delta. Bibliotek er det motsatte av ekkokamre. Et bibliotek er alltid større og viktigere enn bygget det bor i. I Bjørvika får du og ideene dine mer plass enn noensinne i denne byen," skriver biblioteksjefen. Les hans artikkel nedenfor.

2019-10-05 04:27 Takk

Jeg har fått utrolig mange hilsener i forbindelse med at jeg nå går ut av bystyret etter 32 år. Det nærmer seg vel 2.000 gjennom de forskjellige kanaler. Men som jeg skrev: "Jeg er pensjonist, men ikke pensjonert. Jeg skal ikke tilbringe dagene i sofaen for å se på TV, men fortsatt ha engasjement for solidaritet og sterke fellesskap." Kanskje jeg dukker opp i andre roller i folkets tjeneste? Jeg har meldt et par aktuelle posisjoner til bystyregruppa. Jeg takker for alle hyggelige hilsenene, og gjengir her bare et lite utdrag. Noen nevnt, men ingen glemt: Kari Elisabeth Kaski Takk for innsatsen så langt! Vi er mange som blir inspirert av deg, Ivar. Shahram Ariafar Takk for innsatsen. Det er mange som er takknemlige  Per Østvold Takk for innsatsen, Ivar. Vi har bruk for deg også i framtida.  Ina Lindahl Nyrud Jeg vil særlig takk for din imponerende innsats for offentlighet og innsyn. Arild Knutsen Takk! 💐 og stå på! Lars Aasen Takk for innsatsen. Det står stor respekt av dette. Oddny Irene Miljeteig Kjære Ivar. Du er og har vore eit unikum. Og eg tenkjer at Ivar Johansens metode bør bli ei eiga nemning i SV! Tusen takk for alt eg har lært av deg - og meir kjem eg til å læra! Stor klem frå Oddny Bård Vegar Solhjell Takk for innsatsen, på vegne av folket😊 Gro Balas Og takk for samarbeid og samvær Ivar Roger Schjerva Du er en solid kar, Ivar! Og du har oppnådd mye for de som har stemt på deg gjennom disse ti-årene. Bård Folke Fredriksen Vel blåst, Ivar Frode Jacobsen Imponerende innsats Ivar. Takk skal du ha🌹 Jens Petter Gitlesen Takk for din utrettelige innsats gjennom mange år. Du står for meg som en sann sosialist som vet hva ordet solidaritet betyr. Jens Brun-Pedersen Godt jobba! Hvil deg nu, borger. Rune Aasen Takk for innsatsen så langt👍 Godt å høre at du ikke blir sofasliter. Lykke til med pensjonist tilværelsen 🌹 Iren Mari Luther Takk for din fantastiske innsats, det har vært lett å følge med på saker som skal opp i bystyre, du har vært informativ og lett å ta kontakt med for mange tillitsvalgte. Du har vært svært synlig og tydelig. Lykke til som pensjonist. 🎉💐 Tone Tellevik Dahl Fantastisk innsats. Dine blogger har reddet meg mange ganger da jeg ikke fant info på kommunes håpløse nettsider :-) Lene Løken Vel blåst, Ivar! Du har gjort en innsats det står respekt av. Arnsten Linstad Vi journalister vil savne deg både som folkevalgt og som en usedvanlig hyggelig og klok samtale- og diskusjonspartner, Ivar Johansen. Det er vemodig for mange av oss at du gir deg. Men du gir deg på topp! Katinka Greve Leiner Du er en som virkelig har utgjort en forskjell- som har syntes i landskapet og entusiastisk jobbet for saker du tror på. Det står respekt av innsatsen, tusen takk fra en representant fra folket (ikke innvalgt) 😄 Eli Gunhild By Takk for fantastisk innsats i folkets tjeneste. Ann-Marit Sæbønes Flott levert, Ivar. Inga Marte Fantastisk innsats, vi er veldig stolte av deg❤️💚 Kristin Halvorsen Tusen takk for en fantastisk jobb som folkevalgt! Erling Lae Lykke til videre! Sturla Stålsett Takk for sterk, trofast, oppmerksom og grundig politisk tjeneste med et solidarisk hjerte og et klart hode, Ivar! Sunniva Holmås Eidsvoll Tusen takk, Ivar! Frode Woldsund Takk for godt samarbeid og evnen til å være saklig uenig. Alt godt håper vi treffes igjen. Anne Herseth Forstår godt at nå var det dags Ivar. Du har gravet, presset og jobbet for det du tror på. Vi har langt fra alltid vært enige, men også det har vi vært. Kanskje oftest uenige om løsning? Uansett, som en annen sier; hvil deg nå borger. Det har du fortjent😍😘🤗 Alt godt videre i livet. Gülay Kutal Du er engasjert, kunnskapsrik og prinsipiell. SV og Oslo har mye å takke deg for! ❤️💚Jeg er også for godt og tett samarbeid de siste årene i bystyret. 🌹 Håper virkelig også at du fortsetter med ditt engasjement på andre måter. 👍 John Christian Elden Takk for god innsats og informasjon til oss i folket! Marianne Borgen Takk for en formidabel innsats for byen. Vi kommer til å savne dine kloke innlegg i bystyresalen. Lars Rovik Ødegård Takk Ivar for ditt store mot, din sterke rettferdighetssans og din ukuelige ville til å gå i bresjen og på skansen for folk flest, for de med svakest stemme og de nederst ved bordet. Du har virkelig utgjort en forskjell. Takk for innsatsen, og kjenner jeg deg rett er du ikke ferdig med å påpeke urett og kjempe for solidaritet selv om du ikke lengre vil gjøre det fra hovedstadens talerstol. Simon Malkenes Takk, Ivar. Johannes Heggland Lykke til i overgangen og i ditt videre engasjement! Arve Gunnar Edvardsen Vi er politisk uenig, men respekt for ditt engasjement særlig for de svake i samfunnet. Kjellbjørg Lunde Takk for imponerande innsats og lukke til vidare ! Kampen held fram ! Sidsel Maxwell Grasli Tusen takk Ivar for ditt genuine og ærlige engasjement for dine velgere. Du har vært modig og tydelig, sett urett som er gjort og stått opp for de mest sårbare og utsatt. Du har vært en ærlig politiker vi har kunne stole på. Tusen, tusen takk⚘ Berit Ovesen Takk, Ivar, du har vært en uvurderlig forkjemper for likestilling for de som ikke alltid kan kjempe for seg selv🙏🏻 Stine Westrum Takk for ditt hjerte og din hjerne for fellesskapet!✊❤ Eirin Faldet Takk for innsatsen, kamerat. Lykke til som pensjonist. Inger Lise Skog Hansen Tusen takk for imponerende innsatsen i folkets tjeneste! Og - så glad for at du fortsetter ditt utrettelige engasjement for fellesskap og solidaritet!

2019-10-03 04:27 Spennende innovativt boligprosjekt

Bystyret behandlet onsdag det spennende innovative boligprosjektet som planlegges på Tøyen torg, hvor jeg håper vi får en mix med eldre, barnefamilier, studenter og innvandrere. Men samtidig tok jeg opp: Hvorfor tar prosjekter som dette så usigelig lang tid? Og det aller viktigste: Når vi ser at det trekker ut i tid; hvorfor kan vi ikke klare å improvisere midlertidige løsninger? Som begrenser forfall, og som kan generere aktivitet. Og om ikke aktivitet er mulig: Som lagerlokale for loppemarked, skolekorpset eller næringsaktiviteten på Tøyen torg. Jeg har fått en enstemmig finanskomite til å uttale seg om den problemstillingen, og det er et tema langt ut over denne saken. Flere sykehjem har jo stått, og står, tomme i åresvis. Med unntak da for skyteøvelsene til politiets beredskapstropp. Les hele mitt innlegg nedenfor.

2019-10-01 12:30 Solidaritetsforbryterne

Folk som hjelper mennesker på flukt, blir i økende grad straffeforfulgt. Norge er blant verstingene, skriver Antirasistisk Senters Rune Berglund Steen. "Denne uka står Arne Viste tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls såkalt «papirløse», det vil si utenlandske borgere som oppholder seg ulovlig i Norge, i hovedsak avviste asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper. Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har også ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.» Hvis Viste likevel blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter. Ønsket om å straffeforfølge hjelpere har spredd seg mellom ulike land. Det som for noen få år siden ble betraktet som legitimt, anses nå som alvorlige kriminelle forhold. Samtidig er det viktig at europeiske domstoler ofte har vist tilbakeholdenhet, innenfor lovverkets rammer. Spørsmålet er om land faktisk bør kriminalisere forhold hvor oppfatningene om hva som er rett og galt, er så flytende. Og spørsmålet er selvsagt om det noen gang er veien til et bedre samfunn å straffe personer som viser medmenneskelighet og barmhjertighet overfor sårbare grupper," skriver han blant annet  i Klassekampen i dag. Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

2019-10-01 04:26 Puh! En evig kamp for tilstrekkelig bistand

Sharam Ariafar har et psykisk utviklingshemmet barn. Datteren Mitra på åtte har en lang liste diagnoser fra alvorlig utviklingshemming til barneautisme. Sharam er fortvilet over hvor mye tid han må bruke overfor forvaltningen (og særlig bydel Sagene) for å få  tilstrekkelig hjelp.: "Det er brukt 9 måneder på en søknad om 2 timer ekstra assistanse (BPA) hver uke. Vi brukte ca 40 timer på søknad, klage og innhenting av dokumentasjon. Skolen brukte 4 timer for å hjelpe oss. Spesialhelsetjenesten brukte 3 timer for å hjelpe oss. NFUs jurister hjalp oss i mange timer. Fastlegen brukte 2 timer for å hjelpe oss. Hvis vi skal ta antall timer som er brukt (uten den tiden bydelen og Fylkesmannen brukte) da vil det være 58 timer. Med en timelønn på 200 kroner betyr dette 11.600 kroner. Dette ville dekke ekstra kostnader til en assistent for 36 uker (2 timer pr uke). Det er 3. gang vi måtte gå hele veien til Fylkesmannen i de siste tre årene - og vi har fått medhold i alle saker. Et utdrag fra Fylkesmannens avgjørelse i den siste saken: "Fylkesmannen er enig med deg i at det er mangler ved vedtakets begrunnelse. Vi kan ikke se at det er begrunnet tilfredsstillende hvorfor 22,5 timer pr uke er tilstrekkelig, da det ikke foreligger en konkret kartlegging av det totale tjenestebehovet. Bydelens standpunkt om at 22,5 timer pr. uke er nok, framstår derfor hovedsaklig som en påstand........Fylkesmannen kommer til at det foreligger feil ved bydelens saksbehandling. Vi sender saken tilbake for ny behandling i bydelen, og viser til våre anmerkninger over." Sharam spør: "Hva med de som ikke klarer å ta kampen? Hva med de som ikke kan språket? Enda en grunn til at vi ikke kommer til å gi opp. Dette gjelder ikke kun Mitra men mange tusen barn rundt omkring. Vi kommer til å ta deres kamper." Det er krevende å ha et funksjonshemmet barn, og sannelig gjør ikke forvaltningen det nødvendigvis enklere. Som Sharam sa i fjor: "Du bruker så mye energi mot bydelen, tannhelse, legevakt og sykehus. Så når du skal bruke energi sammen med barnet ditt, er du noen ganger tom." Vi kan da ikke ha det sånn!

2019-09-29 04:31 Tøyen Torg/SIAN: Lokalsamfunnets rop om støtte

Selvsagt har både Kommuneadvokaten i Oslo og Oslo-politiet rett: Vi har ikke forhåndssensur av politiske ytringer i Norge. En kan ikke forby noen å arrangere en politisk markering fordi man har grunn til å tro at det der vil komme en rasistisk og hatefull ytring i strid med straffelovens p.grf. 185. Men saken om SIAN-markering på Tøyen torg handler om noe mer enn det. Det handler om et lokalsamfunns ønske om å etablere et trygt oppvekstmiljø for barna. Oslo kommune har investert mye ressurser i og omkring Tøyen torg. Betydelig opprustning av «torggulvet» og det fysiske miljø på torget. Etablert at av landets fremste barnebibliotek, Biblio Tøyen. Og nå sist: Stengt Kolstadgata for biltrafikk med sikte på at barna kan bevege seg trygt mellom Tøyen Skole og Tøyen Torg. Tøyen torg skal være en trygg møteplass for alle generasjoner, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det er i forhold til dette det blir fullstendig kræsj å legge et arrangement på Tøyen torg som er så konfliktfylt at politiet forbereder seg på det rene gateslaget, med sivile og uniformert politi på kanskje rundt 100 personer, og et hopetall av svartemarjer som skal transportere bort folk. En tredjedel av Tøyen torg var politisperringer og den normale torgaktiviteten på torget var satt til side. Bydelens folk med forebyggende barne og ungdomsarbeid tok ungdom med seg til Tusenfryd, for å skjerme dem mot det som skjedde på torget. Det er i den settingen vi må lese pkt 1 i bydelsutvalgets vedtak: «Bydelsutvalget viser til Kommuneadvokatens uttalelse, siste avsnitt, som beskriver bydelens handlingsrom. Bydelsutvalget ønsker ikke å utstede tillatelse til SIAN for å ha arrangement på Tøyen torg. Et slikt arrangement hensyntar ikke de øvrige brukere av Tøyen Torg og beboerne i området rundt torget. Torget er møteplassen mellom generasjoner og lekeplassen til mange barn på Tøyen. Bydelsutvalget ser at arrangementet ikke er forenlig med familieaktiviteter og ønsker å trekke tilbake tillatelsen av hensyn til beboerne og øvrige brukere av torget. Bydelsutvalget ønsker at torget skal fortsatt være en møteplass der mennesker med ulike bakgrunner møtes for å danne sterkere fellesskap.» Det var et rop om hjelp fra lokalmiljøet og bydelspolitikere til å støtte opp under, ikke bryte ned, det trygge fellesskap de ønsker Tøyen torg skal være. Skal vi ta deres rop om hjelp på alvor?

2019-09-28 04:39 Eivind Smith: «Beredskapslov» i fredstid

Norge kan snart få en ny lov for unntakstilstand i krisesituasjoner. Der vil regjeringen få så mye makt at lovforslaget anbefaler en "dødmannsknapp" for å hindre statskupp. Jussprofessor Eivind Smith advarer og viser til det nye lovforslag vil innføre svært vidtgående fullmakter for regjeringen, fullmakter som kan friste til misbruk. – Det er store betenkeligheter ved å vedta en brei, allmenndekkende fullmakt til å bryte vanlig lov, og kople ut det vanlige lovapparatet med Stortinget i nøkkelrollen. Dette åpner en ganske vid port for regjeringen. Ikke fordi jeg tror dagens regjering vil misbruke den, men dette handler også om framtida og grunntrekk i et demokrati. Og det griper inn i sentrale prinsipper i et demokrati. Det krever gode grunner, og det synes jeg ikke utvalget har, sier Smith. I en kronikk i Klassekampen går Smith ut mot lovforslaget som er sendt på høring. Han viser til at mange lover allerede i dag gir adgang til å fravike normalreglene i krisesituasjoner. – Jeg synes ikke utvalget på noen tilstrekkelig måte begrunner hvorfor ikke de vanlige reglene vi har, sammen med nye som kan vedtas på sårbare områder, er tilstrekkelige for å sikre myndighetenes handlingsrom, sier han. Smith er klar på at ambisjonen om å kompensere med vilkår for å sikre parlamentarisk kontroll, i seg selv er god. Men flere av forslagene virker dårlig gjennomtenkt eller er utilfredsstillende. Også det at et mindretall i Stortinget skal kunne stanse eventuelle kriseforskrifter, reiser et problem, mener han: – Ifølge vår konstitusjon er det Stortingets alminnelige flertall som bestemmer, punktum. Forslaget stemmer altså ikke med Grunnlovens system, og det er påfallende at utvalget ikke engang diskuterer det, skriver Eivind Smith. Les hele kronikken nedenfor.

2019-09-27 04:58 Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland skriver: "Det er ingen naturlov som sier at eldreomsorgen må være underbemannet. Det finnes sykehjem og hjemmetjenester der pasientene får god omsorg uten at de ansatte sliter seg ut. God bemanning er altså mulig. Men hvordan? For tjue år siden, i 1999, kunne avisene fortelle at Oslos 60 sykehjem måtte styrke bemanningen med ca. 330 stillinger for at arbeidsforholdene skulle tilfredsstille arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet i Oslo hadde sammen med Fylkeslegen kartlagt bemanning og pleiebehov og registrert tegn på underbemanning, slik som manglende pauseavvikling og bruk av ekstrahjelp og overtid. Kartleggingen avdekket uakseptable arbeidsforhold: «Det dreier seg om arbeidsforhold som vi vet blant annet kan føre til muskel- og skjelettskader og til utmattelsesdepresjoner. Tidspress og følelse av utilstrekkelighet gjør arbeidstakerne særlig utsatt», skrev Arbeidstilsynet. De ga kommunen og de private arbeidsgiverne pålegg om å rette på det de kalte «det underliggende problemet»: bemanningssituasjonen. De viste til arbeidsmiljølovens krav om at de ansatte ikke skal utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger». Arbeidstilsynets pålegg ga kommunen litt av en jobb. Overtidsarbeid ble konvertert til nye stillinger. Vikarstillinger ble omgjort til faste stillinger. Nytt personell ble rekruttert i samarbeid med fylkesarbeidskontoret. Året etter gjorde kommunen på egen hånd en tilsvarende kartlegging og vurdering av bemanningsbehovet. Men hvor lenge varte læringseffekten av pålegget? Hvordan sørger de tjue år seinere for at de ansatte ikke blir utsatt for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» slik arbeidsmiljøloven (§ 4-1 (2)) fortsatt krever? Og hvordan etterlever andre kommuner denne lovbestemmelsen? Jeg forteller denne tjue år gamle historien fra Oslo fordi jeg tror at det går an å lære av den," skriver Ebba Wergeland blant annet. Les nedenfor hva hun mener lærdommen er.

2019-09-26 04:23 Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Det føltes godt i mitt aller siste bystyremøte i går å snakke om de tunge rusavhengiges situasjon, og spørsmålet om værested i Oslo sentrum. De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Jagingen fra Plata ble initiert av daværende byrådsleder Erling Lae. Mot politiets ønske instruerte Justisdepartementet Oslo-politiet. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Brugata og Urtegata. Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ. Vi som snakker om et bilfritt byliv, som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp. Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

2019-09-25 04:11 Takk for meg

Takk for meg - så langt. 32 år i folkets tjeneste fikk holde. I dag er mitt siste møte i Oslo bystyre.   Min jobb som folkevalgt har vært:  -  Folkeopplysning: Kunnskap er makt. Ved å spre informasjon - i folkelig språk - om det som er til behandling i bystyret har jeg gitt folk flest mulighet til å påvirke i beslutningsprosessen. Gi makt til dem som knapt nok vet at en viktig sak som helt direkte påvirker deres hverdag er til behandling. Tusenvis av mail har gått ut hver eneste uke, målrettet til de miljøer som kan ha innspill til saken bystyret behandler. Sosiale medier har gjort denne dialogen lettere, med 20.000 følgere på sosiale medier, og 200.000 unike årlig besøkende på blogg. Tallene varierer; mitt innlegg forleden om Tor Mikkel Wara og hans samboer har f.eks. blitt lest av nærmere 20.000 besøkende. - Ombudsrollen: Å ta opp enkeltpersoners problemer i møte med kommunen. I motsetning til de fleste andre folkevalgte har jeg sagt: Selvsagt forholder jeg meg til enkeltsaker, så ta kontakt om din sak sak. Det er jo folks erfaringer i sin hverdag, ikke de fine Excel-arkene, som er testen på om regelverket treffer, eller om endringer er nødvendig. Disse sakene har ofte gitt gode resultater for den berørte, men også positive konsekvenser for andre i samme situasjon.   - Representere motmakt, ved å innhente alternativ kunnskap. Som f.eks. første året i bystyret: Sammen med fagmiljøer laget jeg en statusrapport om situasjonen i Oslo-barnevernet. En rapport som ble lansert i NRK Dagsrevyen og ble gjenstand for formell behandling i bystyret. Og samme år: Da byrådet foreslo å kutte bemanningen ved alle byens sykehjem la jeg, med bistand fra ansattes organisasjoner og fagmiljøer, fram en omfattende dokumentasjon om den faktiske situasjon. Kutt-forslaget ble trukket, og byråden måtte forlate sin post.   Jeg har vært i folkets tjeneste, og har ivaretatt rollen som best jeg kan. Men gode resultater er de manges verk. Den brede folkelige mobilisering er viktig, og godt samvirke mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.   Jeg er pensjonist, men ikke pensjonert. Jeg skal ikke tilbringe dagene i sofaen for å se på TV, men fortsatt ha engasjement for solidaritet og sterke fellesskap. I folkets tjeneste er jeg tilgjengelig, så ta gjerne kontakt.

2019-09-24 04:24 Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Når Oslo byrådet i morgen legger fram forslag til kommunens 2020-budsjett er dette et budsjett som er offensivt i forhold til tiltak for heltidsstillinger. Dette ligger inne i Oslo-budsjettet for 2020: • Heltidsavdelinger med alternativ turnus: Prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger på sykehjemmene. Først ut er Ullernhjemmet, som Oslo kommune overtar driften av fra Norlandia i desember 2019. Det vil kreve økt grunnbemanning eller økt bruk av langvakter. • Ressurspooler/vikarpooler: Byrådet vil sette i gang utprøving av tre ulike modeller for vikarpool, som innebærer at deltidsansatte får hele stillinger. Vikarpoolen skal samtidig gi fleksibilitet og mulighet til å bruke Oslo kommunes egne ansatte i stedet for innleie. • Individuelle heltidsplaner: Alle som arbeider deltid i Oslo kommune vil bli innkalt til en heltidssamtale med nærmeste leder. Målet er å kartlegge hvor mange som arbeider ufrivillig deltid i Oslo kommune. Deretter skal hver medarbeider som arbeider ufrivillig deltid få en individuell heltidsplan som beskriver hvordan kommunen skal arbeide for å få til heltidsstilling. • Fjerne små stillingsbrøker: For å sikre at det blir klargjort flere heltidsstillinger, skal etater og bydeler gå gjennom alle stillingsbrøker de har og legge kabalen på nytt. Det betyr at små stillingsbrøker skal slås sammen eller kuttes ut helt og erstattes med hele stillinger. Oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper skal vurderes for å kunne fylle opp hele stillinger. • Godkjenningsordning for deltidsstillinger: Alle nye årsverk skal som hovedregel utlyses som heltidsstillinger, og det vil bli innført en egen godkjenningsordning for å få utlyse deltidsstillinger. Dette skal gjøre terskelen for å lyse ut deltidsstillinger høyere. Dette er bra!

2019-09-23 04:13 Kan militæret kreve å få disponere bilen min, med meg som sjåfør?

Den norske stat har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militærtjeneste, og jeg har gjennomført 16 måneders sivil verneplikt. Men respekterer den samme Staten at dette selvsagt også må bety at de ikke kan kreve disposisjonsrett over bilen min? Jeg stiller selvsagt opp for landet mitt i en gitt situasjon med ikke-voldelige forsvarsformer, men jeg vil ikke være en del av krigsmakten. Og krigsministeren får respektere min samvittighet også når det gjelder hus, bil og annet jeg eier. Og jeg kan jo også risikere at de krever at jeg skal være sjåfør, til en krigsmakt de har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan delta i. Ordningen er ikke ny, men Thomas Henden har minnet om problemstillingen: "Hvis man er militærnekter av overbevisningsgrunner, burde man vel ha en rett til å nekte å låne ut materiell hvis det virker sannsynlig at det skal brukes til angrep på en fiende som kan medføre tap av liv? Det er av interesse å vite om Forsvaret respekterer Folkeretten på dette punktet. Enda verre høres det ut til, om Forsvaret mener de kan rekvirere, ikke bare sivile helikoptere, men tvinge sivile piloter til å være med i krigshandlinger, igjen da kanskje militærnektere. I prinsippet høres det da ut som de kan tvinge en bonde til å ikke bare låne ut en traktor til forflytning av materiell osv ute i felten, men i fall soldatene ikke kan kjøre denne selv, da også tvinge bonden til å kjøre denne, og dermed delta i militære operasjoner. Ditto for båter vs fiskere.   Dette var nytt for meg, at det er kommet slike regler med begrunnelsen, at det er "for dyrt" for Forsvaret å selv stille med ressurser, dermed kan de tvinge sivile til å delta i krigshandlinger, i ytterste konsekvens. De ovennevnte forhold gjelder også om man som meg, er fritatt pga medisinske forhold, (jeg ville ha nektet, om jeg ikke ble fritatt pga medisinske forhold), og til sammen vil det da gjelde nokså mange mennesker, at det da må bryte med Folkeretten om ikke minimum de som er militærnektere eller fritatt pga medisinske forhold, kan avstå fra å delta i, eller bidra materielt til krigshandlinger, direkte eller indirekte?" skriver Thomas Henden.

2019-09-22 04:20 Endelig

Endelig ser det ut til at saken med de to forfalne kommunale byggene i Tøyenparken blir løst. Det er dårlig forvaltning av fellesskapets verdier når - som her - hus står tomme i mange år. Jeg har ved jevne mellomrom utfordret de til enhver tid sittende byråder til å finne en løsning for de såkalte Portnerboligene til Tøyen hovedgård. Finnmarksgata 1 - 3. Nå går saken mot sin endelige løsning. Byggene  er på gul liste og i praksis å anse som fredet. På bakgrunn av at det er sagt at de ikke er egnet som utleieboliger, ble det for ca. halvannet år tilbake igangsatt en prosess med sikte på alternativ anvendelse. Boligbygg, Lille Tøyen FK, Bymiljøetaten og bydel Gamle Oslo kom i fellesskap frem til en løsning hvor byggene istandsettes og tilrettelegges for bl.a. garderobeanlegg for idrettslagene i området (Lille Tøyen FK, Sterling, Forward og Tøyen SK). Det er Boligbygg som skal stå for istandsettelsen og ombyggingen, finansiert av en øremerket ekstrabevilgning på ca. 8 mill. Etter ferdigstillelse skal eiendommene overføres til Bymiljøetaten, som også skal ivareta driften. Nylig kom alle tillatelser på plass, og ferdig planforslag er nå tegnet. Disse har vært på en siste høring hos idrettslagene for kommentarer, før Boligbygg kan lyse ut konkurranse om byggingen. Da kvitterer jeg ut denne som løst.

2019-09-21 04:23 Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Høyre har i Oslo bystyre fremmet et forslag om kvalitetsreform i barnevernet. Et prisverdig initiativ. De foreslår at bystyret vedtar: "Bystyret ber byrådet gjennomføre en kvalitetsreform av barnevernet i Oslo. Reformen skal inneholde følgende tiltak: 1.Omorganisering av barnevernet der Barne-og familieetaten styrkes og får et større ansvarog flere oppgaver overføres fra bydelene. 2.Sikre sterkere fagmiljøer i bydelsbarnevernet ved å slå sammen dagens barnevernsmiljøer. 3.Forbedre kartleggingenav det enkelte barns utfordringer og behov før tiltak iverksettes. 4.Etablere et fungerende utredningstilbud for barn ogungdom. 5.Satsing på og implementering av kunnskapsbaserte tiltak som er tilpasset det enkelte barns behov. 6.Et bedre tilpasset og styrket institusjonstilbud. 7.Økt satsing på ettervern. 8.Kompetansekrav til ansatte i barnevernet og økt satsing på videreutdanning. 9.Tilpasse turnusordninger etter barnas beste." Byrådens notat ligger på link nedenfor. Dette er et bra initiativ, men treffer den? Hva mener folk?

2019-09-20 04:52 Oslo: Åpenhet forutsetter tilgjengelig postjournal

En viktig forutsetning for at mediafolk og folk flest skal kunne finne fram i saksdokumenter og korrespondanse i forvaltningen er at postjournalene er lett tilgjengelige. Og pr 2019 betyr det: på nett. Byrådslederens kontor minner i brev av 9. september om "tildelingsbrev for 2018 der alle kommunens virksomheter bes publisere postjournal til eInnsyn innen 01.07.2018." Oslo kommune er på god vei. P.t. publiserer 44 virksomheter sin journal til kommunens offentlige system: eInnsyn. Men åtte virksomheter gjenstår: Boligbygg Oslo KF, Bydel Frogner, Bydel Gamle Oslo, Bydel Sagene, Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Vestre Aker, Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten.  Byrådslederens kontor gir disse 8 virksomhetene en kort, ny, frist: "Det er et mål for Oslo kommune at alle virksomheter skal publisere postjournal på eInnsyninnen 31.12.2019. Byrådslederens kontor ber om at dette følges opp og at det utarbeides en forpliktende plan for publisering av postjournal til eInnsyn innen 01.10.2019." Dette er bra, og ennå bedre er byrådslederens kontor sin avslutning bemerkning: "Vi vil komme tilbake til oppfølging av arbeidet med fulltekstpublisering." For det er fulltekstpublisering på nett som er det vi trenger.

2019-09-19 04:06 Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Et forsiktig anslag er at 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på grunn av rusproblemer. Det er store forskjeller mellom bydelene i antall personer som mottar slike tjenester. Dette betyr at bydelene må tilpasse sitt tjenesteapparat ut fra befolkningssammensetning, behov og rammebetingelser. For fjerde år på rad har Velferdsetaten publisert «Helhetlig russtatistikk» for Oslo kommune. Rapporten sammenstiller relevante datakilder for å få oversikt over situasjonen i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukeres behov. Ved å benytte relevante styringsdata, kan tjenestene også sikre bedre samordning og samarbeid. Noen personer mottar hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten uten å være i kontakt med andre instanser, mens andre mottar tjenester fra flere instanser. Det er ikke mulig å sammenstille de ulike datakildene, og ut fra foreliggende data og rapporteringer kan det ikke gis fullstendig oversikt over hvor mange personer som har rusproblemer og som bor i Oslo kommune. Sammenfattet viser kildene i denne rapporten at: - 3 968 personer med rusproblemer i Oslo kommune er kartlagt gjennom BrukerPlan. Dette er om lag like mange personer som ble kartlagt i 2017. - Boligsosial kartlegging viser at 612 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo, av disse er 512 helt uten bolig. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 455 av de kartlagte er bostedsløse. - Det er 4 513 pasienter som har hatt konsultasjoner hos fastlege med bakgrunn i rusproblemer. De har til sammen hatt 22 270 konsultasjoner. - Det er 1 422 personer som en eller flere ganger har bodd ved Velferdsetatens rusinstitusjoner. De har til sammen hatt 4 225 inntak. 85 personer har hatt ti inntak eller mer i løpet av 2018. - 5 728 personer har vært til poliklinisk- dag og/eller døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 1 594 personer har vært i døgnbehandling i TSB, og de har samlet oppholdt seg ved institusjon i 100 000 liggedøgn. Syv av ti liggedøgn har vært ved private døgninstitusjoner. 1 460 personer har fått behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). - 907 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten, mens 562 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata - 852 personer har oppsøkt Sprøyterommet, av disse var det 54 nye brukere - Det har i 2018 vært 1 714 innsettelser i fengsler. Årsverksrapportering viser at det er 28 årsverk for voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer pr 10.000 innbyggere i Oslo. Dette er noe lavere enn gjennomsnittstallet for Norge i 2018. På bakgrunn av at ikke alle som er i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemerbehandling (TSB) mottar kommunale tjenester og/eller oppsøker frivillige/ideelle aktører samt omvendt, er et forsiktig anslag at minst 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer eller personer uten Oslo-tilhørighet. (takk til Velferdsetaten for tjuvlån til deling for fellesskapet.)

2019-09-18 04:53 Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Ting tar tid i offentlig forvaltning. Aaaaaalt for lang tid. F.eks. å finne ut av hva tomme kommunale lokaler skal brukes til. Ta sykehjemmene Lille Tøyen Sykehjem og Oppsal Sykehjem. De har stått tomme i årevis. Vi må kunne leve med det dersom kommunen i ventetida slipper inn lokalmiljøene som gjerne fyller rommene som øvingslokaler for musikere, atelieer for kunstnere, kontor- og møtested for lokalt organisasjonsliv m.m. Mulighetene er uendelige uten at det bør koste en krone i oppussing. Lokaler som står tomme blir utsatt for hærverk og forfall, og sånn forvalter vi ikke fellesskapsverdier. Slik også med Hagegata 30 på Tøyen torg. Det skal bli et boligsosialt innovasjonsprosjekt, men det tar tid å få realisert prosjektet. I mellomtida har lokalene stått tomme i mange år, i et lokalmiljø som skriker etter tilgjengelige, ikke-kommersielle, treffpunkter. I siste møte i bystyrets finanskomite fikk jeg enstemmig støtte på følgende forslag: "Komiteen ber byrådet vurdere om det er muligheter for at bygningen midlertidig blir tatt i bruk til f.eks. kulturaktiviteter eller fritidsformål for ungdom fram til realisering av planene i denne byrådssak." Boligbygg er rett sted for henvendelse.

2019-09-17 04:39 Prindsen: De fattiges kvartal

I dag skal jeg slå et slag for Prinds Christian Augusts Minde.  Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Området, som i dagligtale ofte kalles «Prindsen», ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært brukt som tvangs­arbeids­anstalt, fattig­sykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. «Prindsen» er de upriviligertes kulturminne og forteller om byens hånd­tering av gale og utstøtte. Anlegget har beholdt sin historisk lukkede karakter og er unikt i Skandinavia. Et bredt aksjonsfellesskap som gjennom år har arbeidet for at Prindsen-kvartalet - Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36  - skal fredes og vernes mot kommersielle utbyggere. Dette er de helt upriviligertes kulturminne, enestående i Norden. Ett av byggene ble fredet i 1927. Hele eiendommen ble totalfredet i 2009. For Prindsens Venner står kulturminnet og alle de som gjennom etpar århundrer har slitt her helt sentralt. De går imot en gentrifiseringsprosess som ikke viser respekt for andres liv, men vil bruke området som kulisse for pengemaskineri basert på rus-pushing. De har vedtatt av Prindsenmanifest,  hvor det heter: -  Eiendommen Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) må anerkjennes av Oslo kommune som et helt særegent kulturminne i byen, der det kreves nytenking og noen ekstraordinære grep. -  PCAM ble i 2009 totalfredet som kulturminne på nordisk nivå. Verneverdien er sammenliknet med Akershus festning. Men forvaltningen og bruken de siste årene har avdekket noen strukturelle problemer som må løses ved politisk klokskap, oppfinnsomhet og mot; vi har ingenting å sammenlikne med. -  Oslo kommune må først og fremst vedkjenne seg ansvaret for et vedlikeholdsetterslep på flere titalls millioner kroner som er påført eiendommen ved offentlig neglisjering gjennom minst et århundre. - Oslo kommune må innse at dette etterslepet ikke kan dekkes ved den nåværende forvaltningsmodellen der Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe disse midlene. Et slikt krav til OBY fører til en hensynsløs utleiepraksis som virker sterkt forringende på kulturminnet og står direkte i strid med intensjonene i fredningsvedtaket. - PCAM må tas i bruk på en slik måte at det fremmer en helhetlig forståelse av fortiden, bevarer anleggets særegne karakter, og gjennom praksis styrker forståelsen og respekten for de utstøtte og underpriviligerte som det ble opprettet for. Og deres konkrete forslag til tiltak: - Oslo kommune bygger over en 10-20 års periode opp et øremerket vedlikeholdsfond for hele PCAM ved årlige avsetninger på kommunebudsjettet. (2-5 mill kr/år) - Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass. - Uteområdene oppgraderes til bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang og alkoholfri servering. - Historieformidling for det allminnelige publikum, og deltakelse for beboere/brukere av sosiale tiltak for å øke deres mestringsevne og følelse av eierskap til egen gruppehistorie*. Oppretting av et dokumentasjons-senter for sosialhistorie i tilknytning til en museumsavdeling. - Arbeids/praksisplasser for beboere/brukere i flest mulig virksomheter og bedrifter. - Organisasjonsformen vurderes med tanke på å finne en egnet styreform for å sikre overholdelse av Kulturminneloven og at driften er i tråd med nye og tydeligere formål som foreslått her. Et klokt dokument, og viktig engasjement.  

2019-09-16 04:05 Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Det er etablert en egen Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen. Oslo kommune har utarbeidet ny standard som erstatter de to tidligere Oslostandardene om språk. Standarden har ifølge byråd Inga Marte Thorkildsen en helhetlig tilnærming til språk og ser språk som en viktig relasjonsbygger, som grunnlag for lek og som et viktig verktøy for inkludering. – Det vil si at språklæring ikke er noe du kan se isolert fra hele barnet og hele barnehagemiljøet – det er ikke noe du kan teste deg til på et enerom med barna. Vi skal sikre at vi hjelper de barna som har behov for ekstra støtte, og barnehagene skal jobbe systematisk med sitt språkarbeid.  Målet er at standarden kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager, men byråden understreker at dette ikke er snakk om en standardisering. I motsetning til andre normer som har kommet i sektoren de siste årene fra nasjonalt hold, er det heller ikke lovpålagt at barnehagene må følge retningslinjene. Men:  – Dette er overordnede føringer om systematikk, helhet og forutsigbarhet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Standarden skal også være et grunnlag for veiledning og refleksjon rundt egen og felles profesjonsutøvelse, sier byråden. Utdanningsforbundet Oslo har gitt innspill til standarden, og mener det er en klok beslutning av kommunen å slå sammen de to standardene om språk til en felles standard. Utdanningsforbundet Oslo ønsker veiledende standarder som er til hjelp i barnehagepersonalets arbeid, og de mener dette forslaget er et skritt i riktig retning for å nå dette. Vektleggingen av verdisyn og lek er kjærkomment, og det samme er vektleggingen av barnehagelærernes vurderinger. At standarden ikke er en standardisering, men forventninger fra byrådet, tilsier tillit og klokskap. Det er bra at det vektlegges at det er den enkelte barnehage selv som skal konkretisere standarden og omsette den i pedagogisk praksis. Vi leser også standarden som at den i større grad ser barnehagen som en helhet, sier Utdanningsforbundet. Dette er bra!

2019-09-15 04:10 Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Spennende strategiforslag fra det rødgrønne byrådet. Oslo kommune vil tilrettelegge for et bærekraftig og redusert materielt forbruk for å følge opp ambisjonen om at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Fokuset må flyttes fra å kjøpe nytt til i større grad å ta vare på tingene man har, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere. Byrådet foreslår en strategi for bærekraftig og redusert materielt forbruk.Med bærekraftig og redusert forbruk menes her et forbruk som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Et bærekraftig forbruk tar hensyn til både miljø, sosiale aspekter og økonomisk bærekraft. Dette innebærer å redusere miljøpåvirkning fra forbruk, inkludert materialer, ressurser og energibruk, og å unngå bruk av sårbare ressurser.Strategien, med tilhørende visjon og målsettinger, skal følges opp med en handlingsplan med aktuelle tiltak for å styrke kommunens tilrettelegging for et bærekraftig og redusert materielt forbruk. Strategiens overordnede ramme for å endre det materielle forbruket er delt i tre områder: redusere, dele/sirkulere og erstatte. Forslaget skal nå behandles og vedtas av bystyret. Et godt forslag kan alltid gjøres bedre. Har du synspunkter eller innspill?

2019-09-14 04:42 Innestengt i en kommunal utleiebolig

Fra en av mine mange mailer i innboksen: "Jeg var i selskap hos datteren min lørdag 31. august og opplevde at en av gjestene, som er en sterkt funksjonshemmet rullestolbruker, ikke kom fordi han satt innesperret i leiligheten sin i 8. etasje ettersom heisen var i ustand. Han er leietaker i Sofienberggata 7 som eies av Boligbygg KF. Det som kanskje opprørte oss mest var at heisservice, som skal kontaktes ved heisstopp, ikke kunne gi noen antydning om når reparatør kunne påregnes! Beboerne kontaktet også Boligbygg uten at det førte fram. I mellomtiden ble rullestolbrukere henvist til å sitte nede og vente eller være innestengt i leiligheten sin på ubestemt tid. Forrige gang vet jeg at det tok minst fem timer. Ganske ugreit siden det begynte å regne, og to i rullestol satt utafor og venta. Når man ringer heisfirmaet veit de ikke når de kan komme. Dette er jo ikke tilfredsstillende i et bygg hvor leietakere er helt avhengig av heis for vanlige gjøremål. Heisen i dette bygget har vært i ustand minst fem ganger det siste året. Er det «greit» at et kommunalt foretak ikke sørger for nødvendig vedlikehold og utskifting av en heis som har vist seg så sårbar?" Og sånn er det vel ofte: Brukere av kommunens tjenester skvises mellom forskjellige deler av forvaltningen, som her: mellom bydel og det kommunale foretaket. Bydelen er ansvarlig for at beboere får en bolig som passer den enkelte, mens foretaket er ansvarlig for drift og vedlikehold av boligen. Hva er andres erfaringer? 

2019-09-13 04:59 Aktivister i retten

17 aktivister fra Extinction Rebellion Norge møter i retten neste uke. Aktivistene har valgt ikke å godta rekordhøye bøter, som er gitt for å protestere fredelig med ikkevoldelige metoder. Aktivistene møtes i tre separate rettssaker, som skal avholdes 16., 17., og 18. september i Oslo tingrett.  Extinction Rebellion Norge oppfordrer alle sympatisører til å være med og fylle opp rettsalen med støttespillere for akvitistene. Ta gjerne med deg alle du kjenner. Ikke la aktivistene føle at de står alene i kampen for kloden! 24. mai holdt aktivister en markering utenfor Norges Bank med budskapet "oljepenger - svik mot framtida" og krav om at oljefondet trekker seg ut av kullvirksomhet. Noen av aktivistene hadde limt seg fast. Ingen ble bedt om å forlate stedet av politiet, men noen uker senere fikk aktivistene - både de som sto med plakater og de som var innenfor fastlimt - bøter i posten. 12. juni i år stripset seks aktivister seg fast til gelenderet inne på Stortinget. Der ble det holdt en kort tale om klimakrisen før taleren ble båret ut. Resten ble sittende til politiet kom og gikk så da frivillig. Alle aksjonistene ble arrestert, også juridisk observatør. En uke senere ble det gjennomført en aksjon utenfor Klima- og miljødepartementet, med krav om at at Norge erklærer en øko- og klimakrise. Ti aktivister ble arrestert etter ikke å ha fulgt politiets ordre om å fjerne seg. Extinction Rebellion Norge mener at ikke-voldelig direkte aksjon er nødvendig for å skape forandring, i et system som er fastlåst på en kurs mot økologisk sammenbrudd. Aktivistene har fått bøter i størrelsesordenen 10-12 000 kroner; enkelte har også fått mer enn dette. Til sammen har de tre aksjonene ført til bøter på 330 000 kroner. Sakene er ikke formelt forent, men det er samme dommere og bevisene føres for alle tre dagene. Aktivistene skal forsvare seg selv uten advokat, fordi advokaten som representerte dem tidligere, mener at retten ikke legger til rette for deres sak med hensyn til å føre vitner. Retten legger til grunn “at miljø og klimautfordringer er et alvorlig problem og at fremdriften i å bekjempe disse går for sakte.” - Og derfor får ikke aktivistene lov til å snakke om klimakrisen, som de lot seg arrestere for. Det eneste de får svare på er om de hadde andre handlingsmuligheter enn å ty til sivil ulydighet. Dette kan du gjøre: Møt opp i Oslo tingrett og vis din støtte til aktivistene. Støtt de bøtelagte aksjonistene på Vipps 569161 eller bankkonto 1254 63 04017. Alle bidrag vil være til stor hjelp!

2019-09-12 04:48 Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Etter gjeldende forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune skal søknader om bytte av barnehager behandles først i vårens barnehageopptak. Innføringen av et eget bytteopptak ble gjort gjennom bystyrets vedtak sak 278/17. Endringen medførte at søkere med søskenprioritet i enkelte tilfeller ikke har fått plass i ønsket barnehage fordi plassene allerede er tildelt søkere som ønsket bytte av barnehage. Byrådet ønsker nå å endre forskriften,slik at foreldre med søskenprioritet i større grad får plass til søsken i samme barnehage. Forslag til endringer har vært påhøring med høringsfrist 01.07.2019. Høringsinstansene støtter i hovedtrekk forslaget om å fjerne dagens bytteopptak, og dermed gi foreldre med søskenprioritet større mulighet til å få plass i ønsket barnehage. Forslaget skal nå behandles av bystyret. Er forslaget en god løsning?

2019-09-11 04:43 Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Bildeling bidrar til lavere utslipp og mindre arealbruk, samtidig som det sørger for fremkommelighet og fleksibilitet for befolkningen. Delingsløsninger for transport bidrar til et mer miljøeffektivt transportsystem ved å redusere mengden biler og bilbruken, som igjen bidrar positivt i tilrettelegging for gange og sykkel og et godt kollektivtilbud. Ap, SV og MDG-byrådet ønsker å legge til rette for bildeling ved å reservere parkeringsplasser til bildelingsbiler, og på den måten gjøre bildeling mer tilgjengelig. Bystyret har vedtatt at kommunen skal legge til rette for at det reserveres 600 plasser til bildelingsbiler på gateplan, at det blir reservert plasser ved kollektivknutepunkter i hele byen, at det er lademuligheter for bildelingsbilene ved disse plassene, og at det legges tilrette for at delte biler får parkeringstillatelse i beboerparkeringsornrådene (allsonetillatelse). Utkast til forskrift om prøveordning har vært på offentlig høring. Forskriften gir rammeverket for at Oslo kommune kan reservere gateparkering for bildelingsbiler. Prøveordningen vil evalueres før det eventuelt etableres en permanent ordning. Forskriften vedtas av byrådet i morgen, torsdag. Dette er vel bra?

2019-09-10 04:13 Barn på anbud: Sånn skal vi ikke ha det!

Jeg sier NEI, og et tydelig NEI. Sånn skal vi ikke ha det. På den offentlige anbudsbasen Doffin, tilgjengelig for alle og enhver, har bydel Alna lagt ut en anbudsutlysning på at de søker "barnebolig for brukere med psykiske lidelser." Og det legges ut svært detaljerte beskrivelse av de to barna: "Formålet med anskaffelsen er å fremskaffe et egnet og kostnadseffektivt bo- og omsorgstilbud med nødvendig oppfølging. Leverandørene må ha kvalifisert personell med nødvendig faglig kompetanse og kvalifikasjoner til å utføre tjenesten. Bruker 1 er i slutten av tenårene og har diagnosen udifferensiert schizofreni. Bruker kan preges av hallusinasjoner og medfølgende tvangsmessig adferd. Hun er sosialt umoden med noe ukritisk atferd. Økende selvstendighetstrang, kan utagere mot personal.Ingen historie med rusmiddelmisbruk. Behov for miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt. Bruker 2 er i midten av tenårene og har diagnoser uspesifisert dissosiativ lidelse og reaktiv tilknyttingsforstyrrelse. Umoden, kan ha noe ukritisk atferd, spesielt på nettet. Prøver ut grenser. Kan utagere mot personal. Ingen historie med rusmiddelmisbruk.Behov for rammer, miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt." Dette er helt uakseptabelt. Sårbare tenåringsbarn skal ikke måtte oppleve å finne beskrivelser om deres diagnose, atferd og modenhetsnivå ute i det offentlige rom. Ikke sant, byråd Inga Marte?

2019-09-09 04:00 Barnevernet: Enetiltak problematisk

Enetiltak er når barnevernsbarn plasseres alene sammen med en eller flere miljøarbeidere, i et hus i en gitt periode, og omfatter godkjent enetiltak i private eller kommunale institusjoner samt kvalitetssikrede enetiltak i statlige institusjoner. Dette er noen av barnevernets mest hjelpetrengede unger. Byrådet ønsket å øke kunnskapsnivået om barn i enetiltak i Oslo kommune. Kritikken mot enetiltak retter seg spesielt mot, voksentetthet, kostnadsnivået og særlig fokus på om det enetiltak hadde ønsket effekten på barnet Funn i undersøkelsen, sett fra barnas side: -  Barn og unge opplever å føle seg i mindretall, styrt og kontrollert av voksne som kan fremstå som kalde eller følelsesløse. -  Enetiltak føltes ikke som et hjem, det var for mange voksne der -  Medfører uhensiktsmessig atferd blir opprettholdt og kan forsterke allerede negativt selvbilde. -  Opplevelse av annerledeshet og følelse av isolasjon. -  To eller flere voksne på jobb kan oppleves som overveldende, konfronterende og utrygt. -  Bruk av tvang fremheves som en kvalitetsutfordring også i enetiltak -  Betydningen av at kontaktperson klarer å gi barnet forståelse for tiltaksvalget og planen med tiltaket. - Overgang fra enetiltak til eks. ettervern kan være overveldende Og barnevernsbarna gir disse svarene på hva som bør gjøres: -  Lag barneverninstitusjoner som kjennes naturlige - Forstå at vi blir sinte av enetiltak - Hvis vi ikke vil bo på enetiltak, flytt oss - Få og riktige voksne på institusjoner - Nattevakt for å prate om vondt - Spør hva vi trenger for å få det bedre - Sats på familie - Vi må få gi tilbakemelding på hvordan det kjennes Hva slags erfaring eller synspunkter har folk her på sosiale medier?

2019-09-08 04:47 Profitt og anbud ut av Oslo-barnevernet

Det er så bra når byråd Inga Marte Thorkildsen har fått til en god deal om Oslo-barnevernet: - Byråden garanterer at all bruk av kommersielle barnevernsinstitusjoner i Oslo kommune opphører når kontraktene utløper 30. juni 2021. - Arbeidstidsordninger som er bra for både barn og ansatte, og som sikrer at traumatiserte barn og unge får det trygt. Vi skal basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det innebærer aksept for langturnus. Byråd Inga Marte skriver selv: "Barns hjem skal ikke være underlagt profitthensyn og anbudsregimer. Barn som ikke har fått den beskyttelsen og omsorgen de trenger i egne familier skal ikke måtte lure på om de blir ivaretatt som de skal - eller om det er andre hensyn som teller mer enn dem selv. Foreldre som har mista omsorgen for egne barn skal ikke måtte lure på hvorfor noen tjener penger på barna deres. Dette handler om tillit. Om at velferd ikke skal være butikk - og særlig ikke når det handler om de mest sårbare iblant oss. Derfor er jeg så utrolig glad for dette samarbeidet, faktisk tror jeg det kan føre til forandringer over hele Norge! Nå skal vi sammen utvikle trygge, gode institusjoner som ikke settes på anbud med jevne mellomrom. Varme steder der barn kan si at de får det bedre inni seg, og der medarbeiderne våre blir ivaretatt på ordentlig måte❤️ Et viktig tema har vært turnus, siden barn i barnevernet har sagt at de trenger voksne som er lengre perioder på jobb - og at det ikke er for mange voksne å forholde seg til. Det har vært vanskelig å få med fagforeningene, men nå er vi enige: når vi bygger opp barnevernsinstitusjoner i offentlig regi, skal vi basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det er fantastisk👏🏽👏🏽 Og så skal vi samarbeide med ideelle uten profittmotiv. Med dem som var der lenge før det offentlige tok ansvar, men som er blitt skvist i en konkurranse som har gjort det vanskelig å drive forsvarlig."

2019-09-07 04:27 Drit i sosialisme, nå skal jeg tenke på meg sjæl!

En satire fra trikkefører Linda Amundsen. "Nå går valgkampen mot slutten og for å gjøre hverdagen litt spennende tenkte jeg det kunne være litt artig å tenke litt nytt. For etter å ha sittet i uke etter uke og hørt om velferdstjenester og kollektive goder er det en ting som slår meg. Hva i helsike får jeg ut av dette her? Så nå skifter jeg side politisk og tenker det er helt greit å endelig tenke litt på meg sjæl. Misforstå meg rett. Bjørnar er kjekk enda, og definitivt å foretrekke fremfor middelaldrende kvinner som Siv og Erna hvis jeg hadde vært i en setting ala nachspiel eller en speed date. Men igjen, etter utallige timer å ha hørt på politiske debatter tenker jeg det er greit å la Erna og Siv «få prøve» seg. Har nemlig hørt at det er litt trendy om dagene. For sakens kjerne er at jeg syntes sosialismen egentlig ikke tenker så mye på meg. På Linda, den 40 års gamle trikkeføreren som ønsker seg dyre sko og middag på fine restauranter hver kveld men har aldri råd siden tusenvis av kroner forsvinner inn i den store mystiske statskassa hver måned! For hvorfor skal jeg drive og betale for at fremmede snørrunger skal lære seg å spise plastelina og sloss i sandkassa over spader, bøtter og en tilfeldig meitemark? Er det ikke like greit at folk kunne slått opp et gjerde i hagen i stedet, og latt småkrypa kravle rundt der hele dagen i stedet? Vips, så er det 4000 kroner mindre i skatteinnbetaling. Ikke minst disse gamlisene da! De gjør jo ikke noe nyttig lenger enn å bare sitte stille og bli enda mer rynkete og krokrygga. Det puttes uendelig mange skattepenger inn i eldreomsorgen hvert eneste år, og da spør jeg hva jeg får igjen for dette? Jeg får ikke noe utbytte at Fru Hansen spiser fersk ost fremfor gammal ost. Om hun har sykepleiere som dingler rundt henne eller en snekker for den del spiller jo ingen trille for meg!" skriver Linda blant annet. Les resten av hennes tekst nedenfor.

2019-09-06 04:37 Hvorfor bør man stemme på SV? Forskjellen mellom SV og de andre

Jeg får mange spørsmål fra velgere om hva som skiller SV fra andre partier som AP, MDG eller Rødt. Dette er partier som i ulike saker står SV nær og i mange tilfeller er naturlige allierte. Når det er sagt, så er det mye som skiller oss fra disse partiene. Hvorfor bør jeg stemme på SV og ikke på MDG? Miljø er vår tids viktigste sak, men det er ikke den eneste saken som er viktig. SV og MDG er stort sett enig i klimapolitikken. Men for SV er rettferdig fordeling også avgjørende. Det handler om mennesker med en vanskelig hverdag, men også hvordan samfunn vi skal være. Det handler om å sikre grønne arbeidsplasser i fremtiden. Vi tror ikke klimakrisen kan løses uten å løse utfordringene med økte forskjeller. De henger nøye sammen, og må løses sammen. Hvis ikke får vi enda større forskjeller og mindre tillit mellom folk. Derfor tror vi ikke høyresida kan løse klimakrisa. Her skiller MDG seg fra SV med sin blokkuavhengighet. SV lover å kjempe for rettferdig fordeling og klima! Hvorfor bør jeg stemme på SV og ikke på Rødt? SV og Rødt er enige om mye. Det gjelder kampen for sosial rettferdighet, mot økte forskjeller og velferdsprofitører. Men Rødt tar ikke klimatrusselen nok på alvor. De beskylder SV for å være et avgiftsparti, men avgiftene Rødt kritiserer SV for, er klima- og miljøavgifter som er nødvendig for å løse klimakrisa. SV foreslår lavere skatt på folks arbeidsinntekt, noe som mer enn kompenserer for avgiftsøkningene for folk flest. Vi tror ikke ulikhetskrisen kan løses uten å løse utfordringene med klimaendringene. De henger nøye sammen, og må løses sammen. SV lover å kjempe for rettferdig fordeling og klima. Hvorfor bør jeg stemme SV, og ikke Ap? SV og Arbeiderpartiet har et godt samarbeid, men Ap er ikke et grønt parti. Det har vi mange eksempler på fra vår tid i den rødgrønne regjeringen, og vi ser det fremdeles, selv om de har tatt noen små skritt i riktig retning. Vi ser det både når det gjelder viljen til å kutte i utslipp, når det gjelder oljeboring og i mange lokale saker, som E18 i Oslo/Akershus. Ap er heller ikke langt nok til venstre når det gjelder rettferdig fordeling. Det blir rett og slett ikke nok trøkk uten SV. Derfor må SV stadig trekke dem til venstre. Det gjelder profitt i velferden, det gjelder skolepolitikken, og det gjelder skattepolitikken, for å nevne noen saker. Man bør stemme SV fordi vi er det eneste partiet som er både rødt og grønt . Som tar både klimatrusselen og forskjellsutviklingen ordentlig på alvor og er villige til å gjøre noe med det.

2019-09-05 04:10 Enstemmig Oslo bystyre: Oslo skal være en rasismefri sone

Et enstemmig bystyre (inkl. Fr.P.) vedtok i går kveld at "bystyret stadfester at Oslo skal være en rasismefri sone hvor mennesker av ulikt utseende og opphav sammen skal leve og bo i frihet fra diskriminering og med respekt for alles universelle menneskerettigheter." Samtidig vedtok et tydelig flertall i bystyret (alle partier unntatt Fr.P.) at "bystyret har forståelse for bydelsutvalget i Gamle Oslo sin uttalelse i saken om at Tøyen Torg ikke er et egnet sted for å avholde arrangementer slik SIAN har søkt om og oppfordrer derfor bydel Gamle Oslo til å benytte seg av handlingsrommet redegjort for i Kommuneadvokatens notat." Ordfører Marianne Borgen (SV) understreket at dette handler om Tøyen torg som et lite og kompakt torg, med mye barn og unge, og at et arrangement her kan by på store sikkerhetsmessige utfordringer.

2019-09-04 04:18 Viktig å redusere frafall i videregående skole

Hvert skoleår begynner det mange elever på videregående skole i Oslo med mye fravær og lave grunnskolepoeng fra ungdomsskolen. Skoleåret 2017/2018 var det rundt 15 %, eller i overkant av 800 elever, som begynte i Vg1 med 30 eller færre grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakterer på 3). Denne gruppen har statistisk sett under 50 % sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring. Byrådet har nå lagt fram en strategi for hvordan man kan få til økt gjennomføring i videregående opplæring.  Følgende innsatsområder ligger til grunn for byrådets strategi: 1. Videreutvikle og utvide tilbudene med alternative og tilrettelagte opplæringsarenaer og læringsformer. 2. Ta tak i årsakene til fravær og legge bedre til rette for elevene. 3. Skolen og hjelpeapparatet skal arbeide traumeinformert. 4. Bedre opplæringstilbud og støtte til elever med kort botid i Norge, og styrke språkopplæringen for flerspråklige elever.  En god sak kan sikkert gjøres ennå bedre. Har du innspill på saksområdet? Bystyret begynner behandling av saken nå.

2019-09-03 04:41 Fra sprøyterom til brukerrom

Prindsen mottakssenter bidrar med skadereduserende tiltak for rusavhengige ved å redde liv og forebygge helsemessig, sosial og økonomisk skade. Mottakssenteret tilbyr rent smittevernsutstyr, rom for inntak av rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser, helsetjenester som sårstell og hepatitt C-behandling, akuttovernatting, hjelp til hjemreise og helhetlig kartlegging av brukers situasjon og behov, samt oppfølging og videformidling til ordinært hjelpeapparat. I tillegg tilbyr mottakssenteret kunnskapsformidling og veiledning av eksterne samarbeidsparter. I november 2018 ble Byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo vedtatt av bystyret bl.a. med mål om at tjenester til personer med rusproblemer skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, være lett tilgjengelig, understøtte folks ressurser og være tilgjengelig der folk bor. Videre ble Sprøyteromsloven endret til Brukerromsloven 01.01.19, noe som tillater inntak av flere typer rusmidler og flere typer inntaksmåter inkludert inhalasjon av heroin. Målsettingen er å gjøre brukerne kjent med tryggere måter å innta rusmidler på enn å injisere. Disse endringene medfører endringer i drift og tilbud ved Prindsen mottakssenter. Brukerrommet er en del av Prindsen mottakssenter, organisert under Avdeling for rustjenester og tilrettelagte boliger i Velferdsetaten, Oslo kommune. Brukerrommet tilbyr rusavhengige et sted å innta rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser. Det gis råd med hensyn til tryggere inntaksmåter, smittevern, overdosefare og veiledning i injeksjonsteknikk. Det tilbys førstehjelp ved overdoser og andre akutte tilstander, samt helse- og sosialfaglig bistand og hjelp til å settes i kontakt med øvrig hjelpeapparat.  Les Prindsens plan for omstilling fra Sprøyterom til Brukerrom og ombygging av Mottaksområdet for å styrke smittevernsarbeidet og øke tilgjengeligheten til tjenestene.

2019-09-02 04:28 Sporveisarbeiderne: Ingen rasister på vår arbeidsplass!

De ansatte i Oslo Sporveier er klare: "Oslo Sporveiers Arbeiderforening tar tydelig avstand fra rasistiske organisasjoner, partier og aksjoner. Vår bedrift har siden tidlig 70-tallet hatt en tradisjon for god inkludering av ansatte med en multikulturell bakgrunn og har en høy andel norske kollegaer som har røtter fra andre land og kulturer. Derfor reagerer vi kraftig på at bydelsdirektør Tore Olsen Pran nå har gitt tillatelse til å la en organisasjon som SIAN, som allerede er tiltalt for flere tilfeller av rasistiske og hatefulle ytringer, til å spre dette rasistiske budskapet foran våre kollegaer og naboer.   SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) har kunngjort at de den 28. september skal ha stand på Tøyen hvor de ønsker å spre sin rasistiske propaganda. Som kjent er Sporveiens hovedkontor lokalisert på Tøyen, og brordelen av førerne på t-banen, våre kollegaer i administrasjonen og billettkontrollen har sitt arbeidssted. Vi er en bedrift som har døgnkontinuerlig drift og har derfor medlemmer og kollegaer som til alle døgnets tider oppholder seg på Tøyen.   Ikke minst er det uforståelig at en slik tillatelse er gitt med tanke på at Tøyen torg er et lite torg hvor både barn og eldre ferdes både morgen som kveld. Det er boliger i umiddelbar nærhet og biblioteker som barn gjennom hele uka benytter seg av. Og vi mener at SIAN som har tydelig vist agiterende holdninger ovenfor antirasister og meningsmotstandere, både i form av trusler og bruk av tåregass, vil kunne oppleves som svært skremmende og ubehagelig. Ikke kun for våre kollegaer, men også for lokalbefolkningen her på Tøyen.   Oslo Sporveiers Arbeiderforening stiller seg bak anbefalingen fra Marianne Borgen, og ber bydelsdirektøren å umiddelbart trekke tillatelsen som er gitt til SIAN for å holde stand på vårt torg. For å ta hensyn til både beboere i området og ansatte i de nærliggende bedriftene. Vi syntes det er hårreisende at våre medlemmer og kollegaer skal måtte bli utsatt for rasisme på vei til og fra arbeid!  Våre medlemmer skal ikke måtte bli utsatt for dette!" Kommuneadvokaten har uttalt seg. Den viser et handlingsrom. De sikkerhetsmessige utfordringer er altfor store på en lite og kompakt torg som Tøyen. De kan ende i en katastrofe dersom mange hundre samtidig i panikk ønsker å forlate området.

2019-09-01 04:40 Vannforsyningsanlegg på Huseby?

Oslo er Europas raskest voksende by og prognosene tilsier fortsatt kraftig vekst. Oslos vannforsyning er i meget stor grad avhengig av Maridalsvannet og Oset vannbehandlings-anlegg, som forsyner byen med 90% av drikkevannet. Dette gjør at vannforsyningen er meget sårbar for hendelser som kan gjøre kilden uegnet eller som setter behandlingsanlegget ut av drift. Det pågår et prosjekt med å få på plass en ny fullgod reservevannforsyning som skal sikre at Oslos vannforsyning vil gi tilstrekkelige mengder drikkevann til innbyggerne også ved svikt i vitale deler i vannforsyningssystemet. Holsfjorden er valgt som råvannskilde for ny vannforsyning i Oslo. Holsfjorden er Tyrifjordens sørøstre del som strekker seg ned mot Svangstrand (Sylling) i Lier kommune. Vann skal overføres i tunnel fra Holsfjorden til et nytt vannbehandlingsanlegg som vil ligge ved Huseby i Oslo vest. Herfra vil drikkevann overføres til ledningsnettet i Oslo. Tunnelen vil i hovedsak gå dypt under dagens terreng. Lokalmiljøet i bydelene Ullern og Vestre Aker er skeptiske. Mandag ettermiddag arrangerer de to bydelsutvalgene et folkemøte om saken, som de presenterer slik: «Det enorme vannanlegget som skal sprenges ut under Husebyskogen vil få store negative konsekvenser for bydelene Ullern og Vestre Aker. Naturverdier kan gå tapt for all fremtid. I 7-8 år vil anleggsarbeidet berøre hjem og hverdagen for skolebarn med støv og støy. Bydelsutvalgene i Vestre Aker og Ullern arrangerer et folkemøte om saken på anmodning fra Makrellbekken Interesseforening, Husebyåsen og Montebello velforeninger, og Naturvernforbundet Oslo vest.» Jeg skal sitte i panel på vegne av Oslo SV i møtet mandag. SV vil lytte til innspill. Hvilket synspunkt mener du SV bør ta i bystyret?

2019-08-31 04:35 Bydelsfakta for Oslo

Flott faktabase fra Oslo kommune: Bydelsfakta er en visualisering  av sentral statistikk om befolkning, levekår og boforhold i ulike deler av Oslo. Her kan du sammenligne bydeler eller se på forskjeller internt i bydelene ved hjelp av statistikk på delbydelsnivå. Her finner du mye offisiell statistikk som kan brukes som faktagrunnlag i planlegging, debatt, evaluering og forskning. Statistikken som fremstilles er kun et utvalg av statistikk, og i stor grad sammenfallende med det som tidligere ble publisert som «Faktaark om befolkning, levekår og borforhold». En nyttig oppslagsbase!

2019-08-30 04:42 Oslo kommune omstrukturerer arbeidsmarkedsbedriftene

Oslo kommune har eierskap i til sammen ni arbeidsmarkedsbedrifter hvor hovedmålsettingen er å drive attføring gjennom arbeidstrening og kvalifisering av yrkeshemmede til ordinært arbeid eller utdanning. Byrådet anbefaler omstruktureringer i et forslag de har sendt fram til bystyret.  De skriver blant annet: "Arbeids- og inkluderingsbransjen gjennomgår store strukturendringer der trenden er færre og større aktører. Dette er et resultat av både økt konkurranse og systemkrav i form av omfattende regelverk og økte dokumentasjonskrav fra det offentlige (bydeler og NAV). Det er en felles erkjennelse blant bedriftene at større enheter vil være bedre rustet til å møte disse utfordringene og at en omstrukturering gir muligheter. Fem av bedriftene arbeider med konkrete planer om omstrukturering av eierskapet i to grupperinger (Oslo kommunes eierandel i parantes).  - Balder Tekstil AS (100 %), Gamle Oslo Tre og Tekstil AS (100 %) og Oslo Produksjon & Tjenester AS (100 %) fusjoneres med sistnevne som overtagende selskap. - Bydelenes Produksjonstjenester AS (100 %) og Oslo Kollega AS (40,3 %) fusjoneres med sistnevnte som overtagende selskap med en eierandel for Oslo kommune på 43,5 % i det fusjonerte selskapet. Prosessene er ønsket og drives av bedriftene ut fra felles mål om å øke mulighetene for medarbeiderne (både ordinært ansatte og deltagere i tiltak), forsterke fagmiljøene og få en sterkere stemme i dialogen med offentlige samarbeidspartnere (NAV og bydeler) og øke konkurransekraften i anbudsprosesser. Byrådet vurderer omstruktureringen som ønskelig og mener også at en konsentrasjon av bedriftene vil åpne muligheter for mer konsentrert eieroppfølging og anbefaler derfor at det legges til rette for at selskapene kan slås sammen. Det må åpnes for ytterligere omstrukturering av arbeidsmarkedsbedrifter der Oslo kommune har en eierandel og byrådet ber derfor om fullmakt til salg, eller andre strukturelle grep, i selskaper hvor Oslo kommune ikke har reell innflytelse." Forslaget skal nå behandles i bystyrets finanskomite og deretter i bystyret. Jeg er svært interessert i hva ansatte, brukermiljøer og samarbeidspartnerne mener. Skriv gjerne i kommentarfeltet.

2019-08-29 04:41 Go'e Bussa as vil kjøre på biogass, men .....

Go'e Bussa kjører transport tilrettelagt for mennesker med ulike former for bevegelseshemninger. Daglig leder Tove Reinholdt skriver til meg: "For 2 år siden ble Goe Bussa as godkjent som Miljøfyrtårn. Vi har jobbet aktivt for å bli et så miljøvennlig transportfirma som mulig med dagens teknologi. Vi var veldig stolte og stolte på at det å satse miljøvennlig skulle lønne seg. Nå opplever vi det motsatte. Både at næring ikke lenger får noen reduksjon, mens privatpassering får 20 prosent reduksjon. Av vår flåte på 23 minibusser er 2 av bussene elektrisk. ELbussene er uforståelig dyre og koster kr 1,8 millioner pr stk. De er også altfor lange og høye til mange av stedene vi henter våre kunder som i all hovedsak sitter i, og er i all hovedsak helt avhengig av, rullestol. 19 av bussene kjører på biogass og vi har pr dato 2 minibusser som kjører på diesel. I dag "straffes" vi for å kjøre på biogass da våre busser vipper over 3500 kg pga tankene vi må ha for å fylle biogass. Det vil si at det utløser høy bompengesats. Dette er over 3 x så dyrt pr passering. En akkurat lik buss som kjøres på diesel veier under 3500 kg og får lav bompengesats i bomringene. Dette vil si at vi blir tvunget til å kjøre på diesel i anbudskonkurranser hvor det ikke er spesielt spesifisert at det kreves noe annet. Jeg har store problemer med å forstå logikken i dette. Ville vært veldig fint å få en forklaring. Vi i Go'e Bussa opplever i hvertfall dette veldig frustrerende." Dette burde da vel være mulig å løse? Det fortelles meg at byrådet er på saken og at Oslo forhandler med Akershus om at kjøretøy som kjører 100% på biogass skal ha samme takster som elektriske kjøretøy i bomringen.

2019-08-28 04:55 Hvis ikke alles rettigheter er sikret, er ingens rettigheter sikret

Dette skriver Cato Brunvand Ellingsen, vernepleier, master i habilitering: "FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble ratifisert av Norge i 2013, men er ikke inkorporert i norsk lov. SV sitt forslag om dette ble tatt opp i stortinget vinteren 2019, men fikk ikke flertall. På årets Arendalsuke var det politikere som sa de var skamfull over at de hadde stemt nei, at de ikke hadde kunnskap nok på det tidspunktet. Det er nok ikke tilfeldig at det var akkurat menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som ble glemt. Kunnskapen om situasjonen for denne store befolkningsgruppen er svak, oppmerksomheten enda svakere.  CRPD gir føringer på en rekke felt, men særlig 3 moment bør være av interesse for politikere, inkludert meg, som stiller til valg nå i høst: - Alle mennesker har medfødte iboende rettigheter. Disse rettighetene er konstante uavhengig av personens egenskaper. Alle skal ha mulighet til å bestemme i eget liv. Vår oppgave er å gi støtte slik at dette er mulig. Noen trenger mer støtte enn andre. Særlig er det nødvendig å lage gode systemer for beslutningsstøtte til personer med utviklingshemming.  - De kommunale tjenestene må skifte perspektiv. Tradisjonelt har en omsorgsideologi rådet. Vi tar vare på dem som trengs å tas vare på. Vi skal gjøre det vi mener er best for deg. Konvensjonen krever at vi tenker annerledes. Den legger til grunn at tjenestene og tjenesteyterne skal gjøre det personen selv mener er best ut fra dennes egne ønsker og verdier. Vi må sammen med dem det gjelder finne ut hva som er viktig i deres liv.  - Funksjonshemmingen oppstår i gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav. Vi har ofte sett på funksjonshemming som et individuelt problem. Noe som er sykt, som må repareres. Samfunnet skaper funksjonshemming. Han i rullestol er ikke funksjonshemmet før han kommer til trappen uten rampe. Folk med utviklingshemming hindres i å ta valg på lik linje med andre på grunn av at samfunnet ikke er tilrettelagt. Ansattes arbeidstidsordninger kan være et eksempel på organisasjonsmessige barrierer som forhindrer folk i å leve liv i tråd med egne ønsker. Hvilke valgmuligheter har folk som trenger bistand til å delta hvis arbeidstidsordningen tilsier at en må være hjemme når bistandsytere skal overlappe eller før nattevakten kommer?" Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-08-26 04:09 Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Espen Teigen, Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver, surrer når han presterer følgende overskrift i Nettavisen i helga: "PR-eksplosjon: Ap-Raymond & Co har 133 kommunikasjonsrådgivere." Den tidligere FR.P-rådgiver prøver å få overskriftslesere til å sitte igjen med inntrykket av at rundt den topp-politiske ledelse i Oslo rådhus sitter det 133 kommunikasjonsrådgivere. Selvsagt gjør det ikke det. For den som leser mer enn overskrifter får innsikt i at dette er tallene for hele Oslo kommune, ned på hver eneste etat og virksomhet: "Nå har Nettavisen Økonomi utarbeidet en oversikt over ansatte i Oslo kommune som jobber med PR- og kommunikasjon. Fasiten viser at Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med PR. I tillegg kommer internkommunikasjon, design, språk og nettsider, forklarer kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune." Jeg synes ikke dette nødvendigvis er store tall. Men det som ofte blir et problem med kommunikasjonsrådgivere er at de sperrer for at presse og offentlighet får i tale dem som sitter på den reelle kunnskap i organisasjonen: fagmenneskene, mellomledere og (av og til) topplederne. Det er ikke nødvendigvis interessant å få noen finslipte uttalelser fra en profesjonell kommunikasjonsrådgiver dersom det skjer noe spesielt i Renovasjonsetaten, Sykehjemsetaten, Utdanningsetaten, Sporveien, Legevakta eller en bydel. Da må primærkilden, den som er nærmest i organisasjonen hvor hendelsen eller kunnskapen sitter, være den som informerer. I svært mange informasjonsreglement blir det slått fast at pressehenvendelser skal kanaliseres til info-folka. Kulturen er også slik. Men bystyret har sagt at den enkelte ansatte skal kunne gi faktainformasjon fra egen arbeidsplass. Og dette er en relevant problemstilling både i stat, kommune og det private næringsliv. Mange vil nok si at kommunikasjonsrådgivere bidrar til større åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men jeg tror de nok dessverre de vel så ofte framstår som en buffer og mur mot dem som egentlig burde uttalt seg: avdelingssykepleieren, avdelingsingeniøren, undervisningsinspektøren eller overlegen.

2019-08-24 04:42 Kartlegge alle barnehagebarn før skolestart?

Byråd Inga Marte Thorkildsen er tydelig: "Kartlegg alle barnehagebarn før skolestart, sier Høyre. Og send dem to uker på sommerskole hvis de ikke kan godt nok norsk! Javel? I dag var jeg på besøk i Grønlands torg barnehage - med over 90 prosent flerspråklige barn, over 70 prosent av barna kommer fra fattige familier. Du kan tenke deg hvor viktig jobb de gjør her! Hvordan reagerte de på forslaget? Med sinne. De ble rett og slett forbanna. «Tror Høyre at kartlegging hjelper barn til å lære norsk? Tror de to uker på sommerskolen hjelper? Skjønner de ikke at kartlegging av alle barn tar tid bort fra leken og samspillet, og at det nettopp er mer TID de trenger for å lære mer norsk?» Mange av deres unger har begynt seint i barnehagen. Altfor seint - bl.a pga kontantstøtten. Men også fordi foreldrene har vært engstelige for barnehagen eller tenkt at det egentlig ikke er spesielt bra for barn. Mange har høyt fravær. Mange flytter mye. For sånn er fattigdommen - den som har lite, eier heller ikke sitt eget hjem. Den som har lite, har lite av alt - som overskudd, helse, søvn, for å nevne noe. Så hva snakka vi om i dag? Jo: - Hjemmebesøk! Fordi det bygger tillit - Færre barn i de barnehagene som har vanvittig mange barn som sliter - Flere ansatte der problemene er størst. Og flytt spesialpedagoger fra kontorene til direkte jobbing med barna - Tilgang til gratis prevensjon - så kvinner kan bestemme hvor mange barn og når - Om vi kan blande barnegruppene på andre måter, så ikke det blir så mange barn med store utfordringer på samme sted Og ikke minst: Oslohjelpa❤️ Et nytt tilbud til foreldre og barnehager som vi har starta nå. Hvor de endelig slipper skjemaer og henvisninger og krav og masse venting for å få hjelp. Fordi det er LURT å reagere raskt og støtte både foreldre og barnehagepersonalet til å være best mulig for barna. For det er jo det de vil. Så Høyre er helt på jordet. Akkurat som de var da de for noen år siden tvang alle barnehager til å kartlegge alle barn, fra tre år og oppover. Det kosta millioner! Penger vi kunne ha brukt på å forsterke ressursene i de barnehagene som trenger det mest. Og det var nok derfor de var ekstra forbanna," skriver Inga Marte Thorkildsen.

2019-08-23 04:49 LO i Oslo: Velg side!

LO i Oslo oppfordrer folk til å stemme rødgrønt: "LO i Oslo samordner fagforeningenes faglige og politiske virksomhet og er partipolitisk uavhengig. Når LO i Oslos over hundre fagforeninger tar stilling i valget er det fordi vi ser at det er ulike interesser i sam-funnet som vi ikke kan være politisk nøytrale til. Vårt fellesskap må fungere slik at muligheten til et trygt og godt liv styrkes, uavhengig av den enkeltes økonomi. Vi må unngå at den enkeltes frihet blir andres ufrihet. LO i Oslo er glade for at vi de siste fire årene er kommet et stykke på veien mot profittfri velferd og at Oslo kommune ønsker å være en foregangskommune som arbeidsgiver og innkjøper. Vi går inn for aktiv boligpolitikk og fortsatt satsing på kollektivtrafikk for folk og gods. Gjennom fortsatt satsing på eiendomsskatt med dagens sosiale profil ønsker vi mer satsing på trygg oppvekst og like muligheter. Våre krav til Oslo-partiene er utviklet av folk med ulike yrker som tar temperaturen på arbeidslivet og samfunnet vi har. Slik gjenspeiler spørsmålene vi har stilt partiene hva som er viktigst å få til framover. Du kan lese alle de 64 spørsmålene og partienes svar på link nedenfor. Oslo var den mest klassedelte byen i Norge etter 18 år med høyresidens partier ved makten fram til 2015. Her bodde de rikeste og de fattigste i Norge og byen vår ble solgt bit for bit. Ved valget i 2015 klarte vi å få til et skifte. Oslo fikk politikk som gav gode verktøy for utjevning og rettferdighet. Det er gjort et stort arbeid for å utjevne forskjeller og skape like muligheter for alle, fjerne profitt i velferd og få et regulert arbeids- og næringsliv. Vi har sett på hvordan byrådet fra Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG), i samarbeid med partiet Rødt, har imøtekommet de 46 kravene vi hadde i 2015. Våre hovedspørsmål handlet da som nå om å motvirke forskjeller i byen vår ved å fordele bedre. Vi er ikke i mål, men på riktig vei. LO i Oslo fremmer forslag i tråd med folks interesser og vi opplever at disse settes ut i livet. Vi ønsker at de som styrer nå får mer tid til å iverksette en rødgrønn politikk som ivaretar mennesker og miljø og oppfordrer deg til å stemme på et av de rødgrønne partiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet de Grønne eller Senterpartiet ved kommunevalget," skriver LO i Oslo blant annet.

2019-08-22 04:10 En sommer er over - refleksjon før kommunevalget

Berit Ovesen, mor til utviklingshemmet datter, gir oss innblikk i en særs krevende hverdag fordi hun hele tiden må kjempe for en bistand fra fellesskapet som egentlig burde vært selvsagt: "Jeg tenker på at jeg i for liten grad får til å være sosial, hjelpe andre og ta vare på meg selv. Grunnen er enkel. Jeg har hatt nattevakt alle netter hittil i år, i tillegg til jobb og omsorg for Sigrid på dagtid. Jeg elsker min datter. Hun har lært meg svært mye om livet. Og, det er ikke tvil om at å ha en voksen med utviklingshemming og farlig epilepsi i hjemmet er krevende. Det har ikke vært ferie i år på grunn alle nattevaktene. Det har vært pustetimer når Sigrids superassistenter har jobbet. Dette er forøvrig helt vanlig for mennesker i vår situasjon. Vi er mest sliten etter ferier. Hvis vi er heldige, kan vi sende våre på leir en uke. Med Sigrids epilepsi og mangel på verbalspråk kan hun ikke dra uten assistenter. Leir er dyrt, særlig hvis du må ha med flere ledsagere. Jeg ser ikke på meg selv som et offer. Valget om at Sigrid skal få bo hjemme er bevisst, og det eneste riktige for henne og familien. Det jeg skulle ønske er at kommunen leverer det loven krever. I så fall hadde mine omsorgsoppgaver vært slutt for syv år siden," skriver hun blant annet. Les hennes gjesteblogginnlegg nedenfor.

2019-08-21 04:01 Møller Medvind ansetter unge med hull i CV-en

Justine Omberg var flere år uten jobb etter at hun var ferdig på videregående skole. Å få jobb som ufaglært var ikke enkel. "- Jeg var uten ordentlig jobb siden jeg gikk ut av videregående da jeg var 18 år, og av og på i arbeidstrening gjennom 4 år. I starten når jeg søkte jobb var det ingen som hadde bruk for ufaglærte og uerfarne folk, og etter det ga jeg litt opp, forteller Justine. Løsningen ble hjelp fra Justines lokale NAV-kontor på Østensjø, som samarbeider tett med en inkluderingsvillig arbeidsgiver, Møller Medvind. Virksomheten har som mål å ansette unge som står et stykke unna arbeidslivet og tilby jobb innen bilpleie. I forkant av ansettelse gis det opplæring og ofte en kortere periode med arbeidstrening eller lønnstilskudd. Siden våren 2018 har Møller Medvind samarbeidet med NAV i Oslo om mange unge og flere har fått jobb. En av dem er Justine. - Det beste med jobben min er å ha friheten til å planlegge dagene mine selv til en viss grad, og ha ansvar for at ting skal gå rundt. Og nå klarer jeg meg på egne bein uten NAV, forteller Justine, som har ansvar for å fotografere og klargjøre biler," sier Justine på NAV Oslos nettsider. Møller Medvind presenterer seg selv slik: "I en god og trygg jobb finner mange av oss gleden ved å kunne bidra med noe som er verdifullt og nyttig, også for andre. Men alt for mange unge opplever at døra til det ordinære arbeidslivet er stengt. En trøblete skolegang, problemer med helsa eller egen ungdomstid, fordommer eller rett og slett uflaks har blitt et uoverstigelig hinder på veien til en fast jobb. Det er fortvilende for den enkelte. Og et kostbart tap av talent, produktivitet og inntekter for samfunnet. I Møller Medvind inviterer vi ungdom inn i arbeidslivet som likeverdige medmennesker og fullverdige medarbeidere. Vi stiller krav og gir samtidig ansvar. For det er meningsfullt og viktig arbeid som skal utføres. Møller Medvind tar jobben med kosmetisk klargjøring og lakkforsegling. Dessuten skal vi utkonkurrere de mange useriøse aktørene i denne bransjen. Den jobben gjør vi ikke bare for oss selv, men til glede for hele samfunnet. For i Medvind er det ryddige forhold og et godt arbeidsmiljø. I bunnen ligger fagopplæringen. Den krever både evner og pågangsmot, men for de som gjennomfører venter både kompetansebevis og tilbudet om en fast jobb sammen med de beste i bilbransjen." Et flott prosjekt, som jeg heier på.

2019-08-20 04:19 Nye institusjoner for utviklingshemmede?

Klok holdning fra Tore Syvert Haga og Kristin Kjæret fra Alna SV i en artikkel i Dagsavisen: "Alle må ha rett til å velge egen bosituasjon. Vi må ikke tilbake til institusjonstvangen. Lenge var boligtilbudet til utviklingshemmede i Norge dominert av store, sentraliserte institusjoner. Som en reaksjon på dette fikk vi den såkalte HVPU- reformen, som skulle legge til rette for at denne gruppen fikk bo og leve ute i samfunnet som alle oss andre. De siste årene har vi imidlertid sett en urovekkende tendens til at en del kommuner bygger opp store, institusjonslignende boligtilbud. Samlokalisering av mange boliger gir praktiske fordeler for kommunen som tjenestetilbyder, ved at det kan etableres permanente personalbaser i boligkompleksene. Et eksempel på dette så vi i sommer i bydel Alna i Oslo. Her ble det vedtatt å bygge ut 18 tilrettelagte boliger på Haugerud. Boligene skal ha felles personalbase og fellesområder. Etter SVs oppfatning er institusjonspreget tydelig. Vi foreslo et noe mindre prosjekt med dempet institusjonspreg. Det ble dessverre stemt ned av alle de andre partiene. Flertallet var heller ikke villige til å legge føringer for at framtidige prosjekter ikke skulle være så institusjonspregede. Bydelen har for få tilrettelagte boliger. Det betyr at i en rekke familier bor voksne barn hjemme hos sine foreldre lenger enn ønskelig. Derfor er det stort behov for nye boliger. En del samlokaliserte boliger kan være gunstig og legge til rette for et godt sosialt liv. Men blir det for stort, forsvinner fordelene. Mange i denne gruppen trenger å forholde seg til en fast krets av personer de kjenner godt. Store fellesområder for mange beboere og deres besøkende står i motstrid til dette. Når det bygges så mange tilrettelagte boliger på et sted, frykter vi at friheten til å velge bosted, ikke blir reell. Brukerne og deres foreldre kan risikere å få valget mellom kun disse institusjonspregede boligene eller å fortsette å bli boende hjemme. Norge ble i mars i år eksaminert av FN om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Norge fikk flere kritiske kommentarer. Å bygge nye institusjoner i bydel Alna er å gå i motsatt retning av FNs råd til Norge. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i vår egen bydel gikk også imot den foreslåtte løsningen. Alna SV er nå spente på hvordan Oslo bystyre vil behandle denne saken når den nå går videre til dem," skriver Tore Syvert Haga og Kristin Kjæret.

2019-08-19 19:36 Foodora: Styr unna

I morgen, tirsdag, går 102 Foodora-syklister ut i streik! De nektes tariffavtale og dermed et anstendig arbeidsliv! Foodora er en matformidlingstjeneste der kunder kan bestille mat fra restaurant som deretter blir hentet og fraktet til kunden fortrinnsvis med sykler. Streiken gjelder kun Foodoras sykkel-bud i Oslo ettersom det ikke har lykkes å organisere bud i andre byer. De tjener 157 kroner i snitt, med tilleggene. I tillegg må de kjøpe alt utstyr selv. Sykkel, hjelm, bremser, dekk, piggdekk, vedlikehold, sko – sommer som vinter. – Jeg er skuffet over at motparten ikke viste noen vilje til å komme oss i møte. De har hele tiden sagt at de ikke er motstandere av tariffavtale, men i handling viser de noe helt annet. Vi hadde et krav om tariffavtale, men det ble avvist av Foodora. Vi føler vi har strukket oss langt, men nå hadde vi ikke noen annen mulighet enn å gå til streik, sier leder for sykkelbudenes klubb i Fellesforbundets i Foodora, Espen Utne Landgraff til Fri Fagbevegelse. Rett til tariffavtale er helt grunnleggende i et seriøst arbeidsliv. Mens streik pågår: Hold deg unna dette firmaet. Lik og del!  

2019-08-19 04:18 Byrådet vil vrake stykkprisfinansiering av videregående skoler

Denne bloggen skal gi den enkelte tilgang til primærkildene, slik at folk kan vurdere selv. En viktig nyhet sist uke var at byrådet vil vrake stykkprisordningen for videregående skoler. – Selv om vi vil bli nødt til å kutte på akkurat vår skole, vil den nye modellen gi et mer forutsigbart system, sa Trond Lien, rektor ved Foss videregående skole, til Aftenposten. I 2019 toppet Foss listen over de videregående skolene som fikk mest penger tildelt pr. elevklasse. Skolen fikk i 2019 tildelt 2,6 millioner kroner pr. klasse, viser tall fra Utdanningsetaten. I den andre enden av skalaen befinner Ulsrud videregående seg. Denne skolen fikk 1,7 millioner kroner pr. klasse i 2019, det vil si nær 900.000 kroner mindre enn Foss. I dag får videregående skoler i Oslo tildelt penger pr. elev. Populære skoler med mange søkere og mange elever i hver klasse får dermed mer penger enn skoler med færre elever. - Over tid har vi sett at det er blitt veldig store forskjeller mellom videregående skoler i Oslo, og årsaken er kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, mener byråd Inga Marte Thorkildsen. Byrådet foreslår en modell hvor en skroter den nåværende: Ifølge den nye modellen skal pengene hovedsakelig følge hver klasse, ikke hver enkelt elev: 60 prosent av tildelingen til skolene skal fordeles på antall klasser ved skolene, mens 40 prosent skal fordeles på antall elever. I tillegg skal antall elevtellinger pr. skoleår gå ned fra tre til to. Dermed må ikke skolenes budsjetter justeres så ofte som i dag og blir mer stabile. Forslaget skal nå behandles i bystyret, og forslaget ligger på link under. Hva mener du om forslaget?

2019-08-18 04:29 Førstegangsfødende får hjemmebesøk så ofte de vil

Over 4000 par i Oslo fikk hjemmebesøk av helsesykepleier under svangerskapet i fjor, som del av «Nye familier»-programmet. Familiene følges tett frem til barnet er to år gammelt. De færreste er skeptiske til hjemmebesøk når de blir informert om at tilbudet gis til alle, kunne vi lese i et 2-siders nyhetsoppslag i Aftenposten i går. Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Dette er noe av det viktigste jeg og SV har tatt initiativet til, tror jeg. Noe som kan utgjøre en veldig viktig forskjell i folks liv og som faktisk kan vare i generasjoner! Hjemmebesøk er noe vi drev mye med i Norge før, men så kom det en trend hvor vi ikke skulle være så opptatt av relasjoner lenger. Alt skulle bli mer «effektivt». Men relasjoner er alt! Tillit er alt. Og det er ikke effektivt å vente til problemene blir uoverkommelige. Vi må tenke mer som Natteravnene - være der da det ikke skjedde❤️ Så nå innfører vi et omfattende program med hjemmebesøk til alle nye familier i Oslo. Nybakte foreldre får en fast helsesykepleier som de kan spørre om alt. En som er der fra før barnet blir født, som kommer hjem til dem og som de får tillit til. De slipper unødige bekymringer, kan få føle at jo, de er gode nok foreldre, i stedet for å bekymre seg for alt mulig rart. Babyer får tryggere foreldre. Og familiene får hjelp av noen de stoler på før problemer blir uoverkommelige, kanskje slipper de barnevernssak! Og innvandrerfamilier som ikke aner hva en helsestasjon er eller hva som forventes av dem i Norge, kan få vite alt de lurer på om barneoppdragelse, mat, søvn, barnehageplass - og alt mulig annet. Jeg er så glad og stolt at jeg faktisk griner litt (litt flaut, men skitt au!)❤️" skriver Inga Marte Thorkildsen.

2019-08-17 04:45 Hvordan ville du ha forandret ditt nabolag?

Spennende tanker fra to SV-ere, som jeg helhjertet støtter: "For SV som et sosialistisk parti er vårt grunnleggende mål at vanlige folk skal få mer makt over egne liv. At vi sammen skal bestemme mer i fellesskap, enten det gjelder økonomien, landets styre, på arbeidsplassen eller i lokalsamfunnet. Et folkestyre som både er utvidet til å gjelde flere områder i samfunnet og som er dypere gjennom mer direkte og deltakende demokrati. Mer folkestyre, mindre pengestyre. Derfor går SV til valg i landets kommuner ikke bare for å endre politikkens innhold, men også dens form. Vi vil senke terskelen for at vanlige folk skal få forme lokalsamfunnene sine nedenifra. I mange kommuner verden over, styrer innbyggerne selv hvordan kommunens budsjett skal fordeles i et deltakerdemokrati med folkemøter og avstemninger i lokalsamfunn." Dette skriver Camilla Sørensen Eidsvold, 1.kandidat for Viken SV, og demokratiutvikler i Fredrikstad kommune og Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV. Les mer under "les mer."

2019-08-15 04:37 Oslo med ny klimastrategi: Skal bli verdens første utslippsfrie storby

Oslo-byrådet kontrer klimastreikernes krav: Som byråd Lan Marie Berg sier "Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten “Vår felles framtid” for FNs generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barnehagen. Men utslippene i Norge er fortsatt omtrent like høye. Vi har somla og vi har fått dårlig tid. Allerede ser vi at klimaendringene fører til mer ekstremvær, tørke og flom, og at verdens fattigste rammes hardest." På bare to år har vi i Oslo kuttet utslippene med 16 prosent. Strategien byrådet har lagt fram viser hvordan Oslo skal slutte med klimagassutslipp i løpet av bare 11 år. Klimaforsker Borger Aamaas kaller Oslos klimamål «ufattelig ekstremt ambisiøst» Noen av punktene fra klimastrategien: - Gange, sykkel og kollektivreiser skal være førstevalgene for folk i Oslo. - Alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030. - Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030. - Kollektivtilbudet skal være utslippsfritt senest i 2028. - Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal bli tilnærmet utslippsfri. - Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030. - Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv. Som SV-byråd Inga Marte Thorkildsen sier: "Barna våre fortjener at vi gjør alt vi kan, at vi gir dem håp og viser at vi tar framtida deres på alvor. Også blir byen så mye bedre å leve i når den ikke bygges på premissene til de som tror de trenger bil til å frakte en vase fra Glassmagasinet til Frogner." Jeg tror nok det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre er det Oslo SV går til valg på; en storsatsing på kollektivtransport. I rushtiden vil vi ha avganger hvert 5. minutt i sentrum og på de viktigste linjene i ytre by, og hvert 10. minutt i resten av byen. Fordi det skal være lett å leve et miljøvennlig liv i Oslo. Forslaget til klimastrategi skal nå behandles i bystyret. Gi gjerne innspill til fagkomiteen.

2019-08-13 04:30 Mari Løken: Byøkologisk bolig- og byutvikling

Våre bysamfunn trenger ikke bare «grønne tak», men nye røtter som tilpasser sin vekst i samsvar med naturens egenverdi og begrensede evne til å reprodusere seg selv, skriver Mari Løken. "Boligen og byen, og ikke minst mennesket, er ikke fristilt fra naturen. I byer med et kapitalistisk system tar naturen i hovedsak form av å være en vare. Denne kommersialiserte relasjonen ikke bare tilslører sosiale maktrelasjoner inngravert i dem, men tillater også en forestilling om en flyt av varer frakoblet fra naturen. Menneskets kontroll av miljøet og naturen har skapt egne mekanismer for økt overskudd per innbygger. Problemet er at dette ikke er bærekraftig. Det er mulig å tenke seg at byøkologiske prinsipper forsøksvis kan få legge føringer på utforming og vedlikehold av ikke-kommersielle boliger i urbane områder slik at man i ett strøk søker både sosiale og miljømessige forbedringer av boligmarkedet. En byøkologisk boligutvikling kan dermed med fordel kobles opp mot Oslo Kommunes planer om en ikke-kommersiell tredje boligsektor i Oslo. I Oslo har vi allerede flere byøkologiske pilotprosjekter; Vestbredden i Hauskvartalet, E37 på Vålerenga og Ormsundveien Økogrend på Bekkelaget. Et problem er imidlertid at det mangler tillitsbaserte kontaktflater mellom boligprosjektene og bredere politiske og offentlige beslutninger og handlinger. Dette vanskeliggjør prosjektenes formål for Oslo kommune: at de kan benyttes som læringsarena for byøkologi. Disse prosjektene representerer årevis med ubetalt arbeid og erfaringer knyttet til selvorganiserte byøkologiske boligprosjekter med stor grad av brukermedvirkning, på godt og vondt. Her ligger et enormt kunnskap og erfaringsgrunnlag som uten en tillitsbasert forbindelse opp mot kommunen, risikerer å gå tapt for Oslo kommune," skriver Mari Løken blant annet på Oslo Mets byblogg. Les hele hennes artikkel under "les mer", samt hennes masteroppgave i samfunnsgeografi på linken.

2019-08-12 04:27 Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Etter krigen ble de kalt tyskerunger, nå blir de kalt IS-barn. Til felles har de at de er uskyldige, men likevel blir behandlet som mindreverdige mennesker, sier Guri Waalen Borch. Les hennes artikkel: "I Al-Hol-leiren i Syria befinner det seg en liten gutt på fire år som mange i Norge nå mener noe om. Det er nå omtrent 70 000 mennesker i leiren, de fleste av dem barn. Røde Kors’ lege og kirurg Kari Schrøder Hansen har fortalt Vårt Land om 46 graders varme og mange barn med diaré. Hun forteller at varmen tar liv. Det er mangel på mat, vann og helsehjelp. Jeg har lest kommentarfelt, og mange som uttaler seg om gutten avslører at de gjør det uten kunnskap om hans og de andre norske barnas situasjon. De vet svært lite om moren til den lille gutten og hans lillesøster på to år, eller hvor alvorlig guttens sykdom er. De tror at Røde Kors eller annet medisinsk personell i leiren kan gi gutten den medisinske oppfølgingen han trenger. De har ikke fått med seg at han stadig går ned i vekt, trenger daglig oppfølging og tverrfaglig team. De vet ikke at Røde Kors ifølge NRK innstendig har bedt om at gutten skal hentes til Norge. De har kanskje heller ikke sett morens bønn om hjelp i et klipp på nrk.no, eller hørt hva hun har sagt om hvordan hun havnet i Syria og hvor mye hun angrer. De vet svært lite om hva hun har gjort, det vet ingen av oss. Norske myndigheter derimot, vet hvor ille det er fatt med gutten, for de har ifølge NRK fått en sakkyndig vurdering fra professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, hvor han skriver at gutten bør få adekvat behandling umiddelbart. Noe annet vil være svært kritisk for hans videre utvikling dersom han har sykdommen cystisk fibrose. En lege i Syria vurderte i 2017 at han har denne sykdommen. De fleste som skriver vet ikke at de kurdiske myndighetene som kontrollerer leiren ikke vil slippe barn ut derfra uten sine mødre. De vet eller bryr seg ikke om det flere psykologer påpeker, at det kan være direkte skadelig for et lite barn som allerede har hatt traumatiske opplevelser å skilles fra den personen som representerer deres eneste trygghet og forutsigbarhet: Barnets mor. «Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted», har professor og psykologspesialist Atle Dyregrov uttalt til Dagsavisen. Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup formulerer det slik i VG: "Det vi (..) vet, basert på omfattende psykologisk kunnskap og erfaring, er at barn som skilles fra sine omsorgsgivere i en krisesituasjon, settes i betydelig risiko. Barn kan bli traumatisert og utvikle en rekke vansker, særlig dersom barnet allerede er sårbart på grunn av tidligere belastninger. For noen av disse barna, er mor kanskje den eneste kilden til omsorg og beskyttelse de noensinne har kjent." Noen tror også at fireåringen har en far som enda er i live, vet ikke at også han var norsk statsborger og at han nå er død. Det er mange som mener mye de ikke vet noe om. Frps Jon Helgheim går spesielt langt påTwitter. Helgheim sier at han ofrer gutten for å unngå «innbyggerens død». Han hevder indirekte at noen i Norge vil dø om gutten, hans lillesøster på to år og deres bønnfallende mor hentes til Norge. Dette er ikke noe annet enn ekstreme spekulasjoner, og han snur virkeligheten på hodet. Hva er det vi vet? Vi vet at gutten er alvorlig syk, ikke får adekvat behandling, og at han kan dø. Dersom norske myndigheter ikke løfter en finger for å hente dem hjem, kan norske myndigheter de facto få noens død på samvittigheten."

2019-08-11 04:15 Sykehjemsetaten med utkast til veileder for inntak

Jeg ser det som en viktig oppgave å gi byens innbyggere kunnskap som kan gi den enkelte større makt i dialogen med bydel og kommunen. Derfor legger jeg ut dette dokumentet. Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune. Oslo har 39 langtidssykehjem og fire helsehus. Langtidshjemmene er beboernes hjem resten av livet og hverdagen skal gjenspeile det. Helsehusene er et korttidstilbud hvor pasientene tilbys relevant behandling, pleie, omsorg og/eller rehabiliteres til å mestre hverdagen i eget hjem. Tjenestene retter seg primært til eldre over 67 år. Det er unntak for alderskriteriet på enkelte spesialplasser. Sykehjemsetaten har utarbeidet en veileder som skal være et arbeidsredskap til bruk i samarbeidet mellom bydelene og Sykehjemsetaten ved forvaltning og tildeling av plasser og skal legge til rette for mest mulig lik praksis og likeverdige helsetjenester ved vurdering av omsorgsbehov. Hensikten er å beskrive Sykehjemsetaten sitt tjenestetilbud og sikre riktig tilbud til den enkelte pasient/beboer gjennom tydeliggjøring av inklusjonskriteriene for de ulike tilbudene. Dokumentet som nå foreligger er et utkast, som skal sendes på høring. Les derfor gjerne inn dine innspill i kommentarfeltet nedenfor. God lesning! Ta gjerne kontakt dersom noen får erfaringer som jeg burde kjenne til.

2019-08-09 04:02 Dag Kolstø: Opprør for livet - og motstanden vi kan forvente oss

Etter en periode med flere aksjoner i mai og juni har miljøaktivistene i Extinction Rebellion Norge (XRN) vært i en refleksjon- og organisasjonsbyggingsperiode. Dag Kolstø er sentral i XRN og i nedenstående dokument gir han sine refleksjoner basert på hans egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger. Dette for å belyse den motstanden de kan forvente seg, basert på erfaringer med politiet, politikere og presse de siste seks månedene. Han skriver blant annet: "Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen. Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du»" Kolstø evaluerer konkrete aksjoner og drøfter aksjonsformer: "Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting: - Motstanden vi møter er vårt våpen     - Vi er sammen om det Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak. Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert," skriver han blant annet. Les hele hans artikkel under "les mer."

2019-08-08 04:25 Byrådet foreslår arkitekturpolitikk for Oslo

Jeg synes det er spennende når byrådet fremmer en sak for bystyret om arkitekturpolitikk for Oslo. Denne er forankret i byrådets politiske plattform av 19.10.2015. Politikken skal ivareta byrådets ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet. Dokumentet består av en visjon, fire innsatsområder med tilhørende mål og forslag til oppfølging som skal bidra til at byrådets visjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle kan nås. Det vil danne grunnlag for prioritering og oppfølging av arkitekturpolitiske innsatsområder og mål.I tillegg skal arkitekturpolitikken være et verktøy som kan brukes i dialog med byggherrer, arkitekter og planleggere, samt offentlige etater, eiendomsforvaltere og befolkningen for øvrig. Arkitekturpolitikken utfyller føringene i Kommuneplan 2018, samfunnsdelens ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet. Dokumentet skal bidra til å løfte frem og drøfte arkitektur og arkitekturens rolle i byutviklingen ved å sette naturgitte, funksjonelle og visuelle kvaliteter på dagsorden. Den vil ikke være et lovfestet dokument,eller del av det ordinære planhierarkiet. Arkitekturpolitikken gir ikke hjemmel for å avslå eller stille konkrete krav til planer og prosjekter,men vil være veiledende for kommunens virksomheter og andre tiltakshavere samt kommunens plan-og byggesaksbehandling. Det vil være et verktøy for å sette Oslo på kartet som en internasjonal arkitekturhovedstad og vil være et element i profileringen av Oslo. Dette er spennende, og vil du påvirke det endelige vedtak i bystyret kan du gjerne skrive kommentar og innspill nedenfor.

2019-08-07 04:32 Signe Horn: Om å regulere for mye på det lille

Tidligere byråd Signe Horn som dagens gjesteblogger: Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer? Les hennes innspill nedenfor: Etter en deilig sommer er jeg denne sensommermorgenen tilbake på jobb og rusler gjennom Oslos fremdeles feriestille gater: Veldig pent, ganske rent, men rett og slett litt kjedelig og sjarmløst. En litt trist opplevelse for en som elsker Oslo, som digger at bilene må vike for menneskene og som mener det er viktig at markedskreftene tøyles til fordel for fellesskapet. Så tenker jeg tilbake på sommerens besøk i bydelen Malasana i Madrid, på rusleturer i Københavns gater, på besøk i New Yorks bydeler og spør meg selv: Har vi i iveren etter kontroll med gater, torg og bygulv falt for fristelsen til å regulere de små byrommene slik at byen og bydelene har mistet sin identitet? Malasana i Madrid blir av mange regnet som en av Europas mest attraktive bydel storbyområder. Selvsagt spiller pittoreske bygninger, smale gaterom som holder bydelen kjølig selv i 40 varme grader og livlige små torg en vesentlig rolle for at bydelens innbyggere, studenter og besøkende opplever bydelen som trivelig. Men den oppleves også spennende, intim og trivelig fordi innbyggerne får lov til å pynte gater, vegger og oppganger som best de kan og ønsker. En enkel krakk eller et lite bord, en blomsteroppsats laget av avlagte jeans fylt med halm, boots og en tom colaflaske som vanningsopplegg vinner kanskje ikke designprisen for gode bymøbler men skaper en intimitet og identitet. Små kafeer får lov til å sette ut enkle bord og stoler, og med mennesker til stede i gatene stor deler av døgnet føles selv denne store byen trygg og imøtekommende. (fortsettelse nedenfor)

2019-08-05 04:56 Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Det skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos, ansatt i Oslo-trikken.   Han skriver blant annet: "Hvis det var slik at bom-inntektene ikke ble brukt til annet enn vei ville det vært ulik rettferdig løsning for folk. Det ville rammet de som kjører lite, eller lavinntekts-alenemødre bl.a. Horisontal-rettferdighetsprinsipp handler om rettferdighet mellom enkeltpersoner og klasser med sammenlignbare behov og ressurser, man antar at «likt skal behandles likt». Enkeltindivider skal "få det de betaler for, og betale for det de får." Instinktivt vil mennesker føle at pengene som inndras faktisk skal gå til veiforbedringer eller til gi andre fordeler for folk som betaler gebyret. Det innebærer at det motsatte blir å urettferdig overføre fordeler fra en gruppe (de som betaler avgiften) til en annen (de som ikke gjør det). Hvem fortjener fordelen i henhold til dette kriteriet? Det kan defineres som bare de som faktisk betaler avgiften, eller det kan også inkludere de som forandrer sine reisemønstre som svar på avgiften, og på den måten pådra seg andre kostnader. Siden de gebyrbelastede som ‘går av veien’ ofte skifter til kollektivt, sykling, o.l., kan veiprising brukes til å dra nytte av disse brukerne.   Hensikten med det nye bomsystemet er å finansiere vei- og kollektivutbygging, og redusere biltrafikken og klimagassutslippene. Den skal øke fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, bedre bymiljøet og jevne ut bompengebelastningen ved at flere betaler. Andelen bompengeinntekter som skal gå til å bygge ut kollektiv- og sykkeltiltak i Oslo har de siste ti årene ligget på 68 prosent, ifølge Oslopakke 3-sekretariatet. I perioden 2020-2023 skal hele 98 prosent av bominntektene i Oslo brukes til kollektiv og sykkel. Sammen med Akershus er andelen 92 prosent (NAB, 2019).   Flere undersøkelser i Oslo viser at befolkningen stort sett er positiv til bompenge-prosjektene: * 33 prosent oppgir miljø som sin aller viktigste sak, ifølge en studie Norstat har gjort for Aftenposten. * Tre av fire innbyggere støtter Oslos klimamål. 63 prosent mener arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, ifølge klimaundersøkelsen 2018. * 46 prosent av de spurte er «stort sett positive» til å få bilene ut av den innerste sentrumskjernen i hovedstaden, mens én av tre er negative, ifølge en undersøkelse Sweco har gjort for Oslo kommune. * 85 prosent av de spurte mener det er bra at sykkelveiutbygging prioriteres, ifølge en holdningsundersøkelse om sykling i Oslo.   Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem," skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos blant annet. Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-08-03 04:28 Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Det er viktig at helsepersonell som møter barn har maksimal tillit hos brukerne. Dette gjelder ikke minst helsestasjoner og barnevern. Brukerne skal kunne oppsøke disse instansene uten frykt for politianmeldelse eller sanksjoner. Barnevernet sliter i dag med sviktende tillit hos deler av innvandrermiljøene. Vi har i dag relativt mange som lever i skjul fordi de f.eks. ikke har lovlig opphold og som er avhengig av tiltak som f.eks. Helsesenteret for papirløse. Tvang/sanksjoner/straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand. Derfor bidro SV i Oslo bystyre til at Ap ikke fikk flertall for et forslag om et vaksinasjonsprogram mot meslinger som både skulle være obligatorisk og med bruk av tvangsmidler mot pårørende som ikke gjennomførte slik vaksinasjon for sine barn. Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet.  Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker. Men, som det var viktigst for meg: frivillighet gir de beste resultater samlet sett. Byrådet har nå sendt fram et notat til bystyret som støtter opp under at bystyrets vedtak var riktig. Oslo har en meget god vaksinasjonsdekning, og frivillighet og tillit virker. Det er bra. Les byrådens notat nedenfor.

2019-08-01 10:44 Sukkerbiten: "Noen" får regninga

AP-veteraner står i kø for å advare mot planene i Bjørvika: Nå Lene Løken, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet og direktør for Film & Kino. "Det planlagte Fotografihuset i Bjørvika er basert på helt urealistiske forutsetninger. Det betyr at Oslo nå er i ferd med å bebygge en av sine siste sjønære tomter med et museumsprosjekt som antagelig ikke er liv laga. Fotografihuset baserer sitt budsjett på et besøkstall på 250.000. Det holder ikke. Jeg har fulgt med på besøkstallene for museer og kulturbygg siden jeg var statssekretær i Kulturdepartementet tidlig på nittitallet og jeg har senere arbeidet med kulturbygg i Film & Kino. Jeg kan ut fra mitt mangeårige virke bekrefte det kulturforsker Georg Arnestad uttalte i Klassekampen 27. juli: Besøkstallene for nye kulturbygg overestimeres og underskuddene må etter få år dekkes av det offentlige. Dette synes å være en regel, nesten uten unntak. I Kulturdepartementet hadde vi ofte besøk av entusiastiske ordførere med lokale museumsprosjekter. Mange av dem spennende, men dessverre basert på besøkstall som fagfolk kunne fortelle var umulig å oppnå. Skuffede ordførere måtte derfor dra hjem uten løfter om statlige midler. I Film & Kino arbeidet vi med nye kino- og kulturbygg over hele landet. Også her var det mange, for ikke å si de fleste, som baserte seg på urealistiske forutsetninger. Besøket blir aldri blir så stort som man på forhånd tror. Best gikk det for de kulturhusene som hadde kinoinntekter å støtte seg på og en tilskuddsvillig kommune i ryggen. Fotografihusets budsjett er basert på at to tredjedeler av driften skal dekkes av egne inntekter. Statstilskuddet utgjør en tredjedel. Det er her det svikter. Fotografihuset baserer driften på et besøkstall som langt overstiger fjorårets besøkstall for Munchmuseet og Astrup Fearnley Museet i Oslo og for Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og Kode i Bergen. Det synes helt urealistisk, og vil antagelig føre til at Fotografihuset etter få år har opparbeidet store underskudd som noen må dekke. Dette «noen» kan da være staten eller Oslo kommune som allerede har mer enn nok å betale på i Bjørvika med Munchmuseet og nye Deichmanske bibliotek. I mellomtiden er det utlyst arkitektkonkurranse og det skal i løpet av høsten plukkes ut et bygg spesialtilpasset Fotografihuset på Sukkerbiten. Et bygg Oslo ikke trenger akkurat her, på byens mest attraktive tomt mot sjøen. Hva så om forutsetningene for drift svikter? Om Fotohuset går konkurs eller må se seg om etter rimeligere lokaler? Da sitter Hav Eiendom med et bygg i sjøkanten som de kan leie ut og bruke til hva de vil, bare de holder seg innenfor reguleringsbestemmelsene. «Noen» bør snakke sammen før regningen kommer," skriver Lene Løken.

2019-08-01 04:48 Vi vil ha folkevalgte som bryr seg om folkeretten

Den 9. september er det kommunestyre - og fylkestingsvalg i Norge. Palestinakomiteen anbefaler alle Palestinavenner å bruke anledningen til  å stemme på politikere som støtter Palestina. Mange tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle for Palestina-saken hvem som styrer kommunene og fylkeskommunene våre. Men det gjør det! Ikke minst med tanke på å få gjennom kommunale vedtak om å avstå fra innkjøp av israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord. Her det stort potensial. Her er spørsmål som Palestina-venner bør utfordre kommende politikere på i media, sosiale medier, debattmøter, stands og hvor det måtte være. •  Vil du eller ditt parti fremme et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode hvis dere blir valgt inn? • Dersom det blir fremmet et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode, vil du og ditt parti stemme for dette? • Vil du og ditt parti jobbe for at kommunen skal stille etiske krav, ikke bare til leveransene, men også til leverandørene og deres underleverandører, om at alle ledd garanterer at de ikke bidrar til brudd på folkeretten? • Mener du og ditt parti at palestinernes oppfordring til boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel (BDS) er et riktig virkemiddel å bruke overfor Israel for å få slutt på okkupasjon og folkerettsbrudd? • Vil du og ditt parti jobbe for at Statens pensjonsfond utland trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som profitterer på folkerettsstridige bosettinger etablert på okkupert palestinsk område? Palestinerne trenger din solidaritet.

2019-07-31 17:57 Sosialdemokratisk badeplass

Sissel Rønbeck, tidligere miljøvernminister (Ap), Tove Heggen Larsen, tidligere varaordfører (AP) og Britt Hildeng, tidligere stortingsrepresentant (Ap) er tydelige i debatten om Sukkerbiten og fotografihus ved et innlegg i Klassekampen: "Oslo er blant de byene i Europa som vokser raskest. Bydel Gamle Oslo er den bydelen som vokser mest. Alt nå er innbyggertallet på størrelse med Bodø. Og flere skal det bli. Det bygges og bygges i et forrykende tempo. Det gjelder ikke minst i Bjørvika, som for få år siden var nærmest utilgjengelig for beboerne i denne og andre sentrumsnære bydeler. Folk ble praktisk talt sperret inne fra bil-, jernbane- og havnetrafikk. Og nå ? Mye har utvilsomt blitt bedre, men vi må dessverre tilføye: særlig for dem med velfylte lommebøker og bankkontoer. Nå må turen være kommet til alle dem som ikke har råd til å kjøpe seg fram til sjøkanten. Det være seg i nye leiligheter eller diverse kultur- og serveringstilbud. Byfolk trenger ikke bare et sted å bo og en jobb å gå til. De har også behov for åpne byrom og grønne pustehull i hverdagen. Det gjelder ikke minst barn og unge. Den flittige bruken av park- og friluftsanlegg bekrefter dette. Og politiske vedtak om sikring av friområder for vanlige folk har da også en stolt tradisjon i Oslo. Dette ser dessverre ut til å være glemt i de siste årenes utbyggingsområder. Inklusive Bjørvika. Her mangler det mildest talt ikke på bygninger, heller ikke mer eller mindre spektakulære kulturbygg. Det som mangler er flere friområder med lett tilgang til bading og andre sjøbaserte aktiviteter. Et overfylt Sørenga Bad på gode sommerdager sier sitt om behovet. Og byens folkevalgte politikere har nå en historisk mulighet til å imøtekomme det. Ved Akerselvas utløp, og foran det operabygget vi er så stolte av, ligger det fortsatt et solfylt og ubebygd område. Av merkverdige grunner er relativt store deler av området foreløpig regulert til bebyggelse. Og det i et omfang som vil bygge inn den fredede Operaen enda mer enn tilfellet er allerede. På den såkalte Sukkerbiten vil muligheten for et sammenhengende og helhetlig friluftsområde, i så fall bli spolert, en gang for alle. Vi mener at alle de beboerne som bare ser baksiden av Lambda og Barcode nå må kunne finne sin plass på en Sukkerbit. Fri for betong og inngangspenger. Et friområde som åpner byen mot fjorden og som innbyr til å bruke den aktivt. Slik meningen med Fjordbyen var. Slik bør endepunktet for Akerselva Miljøpark være. Slik bør Fjordbyen og Miljøbyen Gamle Oslo vise seg. Og sist, men ikke minst: Også slik bør Europas miljøhovedstad framstå. Om nødvendig må området foran Operaen omreguleres til friluftsområde. Det handler om politisk vilje til å bruke kommunens reguleringsmyndighet i et langsiktig perspektiv og i pakt med stolte sosiale og sosialdemokratiske tradisjoner. I tråd med den rødgrønne byrådserklæringen. Og Bydel Gamle Oslo må trekkes aktivt inn i den videre utviklingen av området," skriver de tre.

2019-07-30 04:56 Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Tore Nyseter skriver: "Jeg betaler min skatt med glede til velferdsgoder, men ikke til aksjeutbytte til private selskaper som tilbyr tjenester på ulike velferdsområder. Skattefinansierte velferdstjenester som forutsetter aksjeutbytte er et totalt brudd med verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen og må opphøre. Skattepenger skal gå til utsatte grupper og ikke til verdihentere. Utsatte grupper som settes ut på anbud er uverdig, etisk uforsvarlig og totalt uakseptabelt. I Amerika anbefales børsspekulanter å investere i Norge på velferdsområder som barnevern, eldreomsorg og barnehager. Det gir bedre avkastning enn på børsen. Velferd i Norden er blitt en betydelig inntektskilde for privat virksomhet og internasjonale konserner, hvis formål er å bygge opp formuer. Dette er ikke markedsstyrt som i det private næringsliv, som er basert på kjøpekraft og kunder. Her skapes det et fiktivt marked med utbytte, uten risiko og med stabile inntekter fra det offentlige, som er finansiert av dine og mine skattepenger. Hvis vi etter krigen hadde etablert velferd med konkurranseutsetting og privatisering ville vi i dag hatt samme situasjon som i Amerika – uten velferdsstat og velferdssamfunn. Hvis vi etablerer en «Velferdsmiks» med blanding av offentlig og privat virksomhet, slik NHO og Spekter går inn for i sin nye kampanje vil vi få en gradvis demontering av den norske velferdsmodellen og et todelt system. Vi ser tegn på dette allerede," skriver Tore Nyseter blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

2019-07-28 04:41 Militæret - en klimaversting

Erling Borgen spør: Hvor stor var NATO-øvelsens CO2-utslipp? "NATO-øvelsen TRIDENT JUNCTURE, som ble avholdt i Norge i fjor høst, medførte utslipp på 73 530 tonn CO2. Dette er offisielle tall som jeg har fått fra Forsvaret. Det er like store CO2 utslipp som 9000 nordmenn samlet slipper ut i løpet av et helt år. Under Trident Juncture 2018 deltok 50 000 soldater fra 29 land. Med på øvelsen var 10 000 ulike typer kjøretøy, ca 150 fly, 70 helikoptre og 65 skip. Verdens militærvesen er blant vår tids klimaverstinger. Med bakgrunn i den norske miljøinformasjonsloven ba jeg derfor forsvaret opplyse størrelsen på NATO-øvelsens miljøutslipp. Svaret jeg fikk fra Forsvaret , var CO2 utslipps-tall basert på NATO-øvelsens drivstoff-forbruk. Flyøvelsene medførte utslipp på 53 118 tonn CO2 – og landaktivitetene utgjorde 20 412 tonn CO2. Tilsammen 73 530 tonn. Hver nordmann slipper ut rundt 8,4 tonn årlig. Det er langt over det globale gjennomsnittet som er 4,8 tonn årlig. Det betyr at NATO-øvelsens utslipp var like store som 9000 nordmenn slipper ut i løpet av et år."

2019-07-26 04:25 Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste er ute på høring. Som det heter:"Alle barn, voksne og eldre i Oslo skal ha god tilgang på legehjelp når de trenger det. Det er et mål at Oslos legetjeneste er av høy kvalitet og bidrar til god folkehelse. Legene i Oslo skal involvere pasientene og bidra til at tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet. Behandling og tiltak som iverksettes skal være virkningsfulle, trygge og sikre, og bidra til god ressursutnyttelse. Legetjenestene utgjør en sentral og viktig del av Oslo kommunes helse- og omsorgstjenester, med allmennlegetjenester og samfunnsmedisinske tjenester. Totalt 720 leger jobber klinisk i primærhelsetjenesten i Oslo, hvorav ca. ¾ er selvstendige næringsdrivende fastleger som har fått tildelt fastlegehjemmel av bydelen, og ca. 10 fastleger er fast ansatt i 3 ulike bydeler. I de fleste norske kommuner er det vanlig at fastlegene har ansvar for alle legeoppgaver i kommunen. Oslo har derimot egne kommunalt ansatte leger i sykehjem, helsehus, legevakt, innen rusomsorg og ved kommunal akutt døgnenhet (KAD), som totalt utgjør i overkant av ¼av legene som jobber klinisk i Oslos primærhelsetjeneste. Mye fungerer godt med dagens legetjenester i Oslo. Rekrutteringsproblemer merkes i mindre grad enn ellers i landet, og innbyggerne setter særlig pris på ordningen med én fast lege over tid i fastlegeordningen. Samtidig står tjenestene overfor store utfordringer, både som følge avde demografiske forandringene med flere eldre, og særlig som følge av overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen, og stadig økte forventninger til hva primærhelsetjenesten skal yte. Oslo har utfordringer knyttet til samhandling mellom fastlegene og andre helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Nye myndighetskrav knyttet til kompetanse og spesialistutdanning, samt kvalitet og ledelse, legger også press på dagens legetjenester. I Oslo er det spesielt behov for å ivareta perspektivet knyttet til sosial ulikhet i helse, samt å følge med på en økende todeling av helsevesenet hvor stadig flere benytter helprivate legetjenester. Kommune-Norge står overfor store prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. I Oslo har det den senere tid blitt satset på folkehelse, aldersvennlige tiltak, forebyggendetjenester og rehabilitering, som skal styrke innbyggernes og familienes mestring av egen hverdag. Oslo har storbyutfordringer, men også et stort mulighetsrom. Byrådet har høyeambisjoner for legetjenesten i Oslo, og vil at legetjenesten skal være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene – både når det gjelder kapasitet, kompetanse ogleveranse. Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste skisserer hvordan etablerte og innarbeidede strukturer skal benyttes til å lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav,innbyggernes behov og fremtidige utfordringer for Oslos primærhelsetjeneste. Bydeler og etater skal innen utgangen av 2020 ha utarbeidet og vedtatt egne lokale legeplaner basert på føringer gitt i denne overordnede legeplanen. De lokale legeplanene skal særlig vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse- ogomsorgstjenestene, samt hvordan kvaliteten og utviklingen i legetjenestene skal følges opp." Virkelighetsforståelsen og utfordringene kan en se forskjellig på ut fra hvilket ståsted man har. Derfor oppfordrer jeg: Les utkastet til plan, og send innspill til byrådet. Planen skal til sist vedtas av bystyret.

2019-07-24 04:45 Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Det er 1.500 jøder i Norge, og som en av dem - Monica Csango - skriver i et åpent brev til NRKs toppsjef Thor Gjermund Eriksen: NRKs satireprogram Satiriks formidler jødehat og antisemittisme. "Det er noe som plager meg i ferien, og det har du ansvaret for. Fordi antisemittismen tar ikke ferie. Finnes dessverre ikke høyt nok solfilter for å beskytte seg mot dette hatet. La meg forklare: Jeg ble igår gjort oppmerksom på at produksjonsselskapet «Norske grønnsakers» såkalte satire. Det spilles scrabble hvor en eldre rabbiner og en yngre mann møtes i et slag scrabble. Den unge bruker lang tid på å legge ut ordet og vi får se hva den yngre har fått utdelt. Han har lagt opp ordet «JØDESVIN». I tillegg til dette legger produksjonselskapet ut saken og oppfordrer til å tagge en jøde (senere fjernet)." Og hun fortsetter: "Jeg tror jeg må informere deg litt om hvordan det er å være jøde i Norge i disse dager. Jeg er overhodet ikke en av dem som lider, men de som gjør det holder munn. De tør ikke å ytre seg i offentligheten. Jeg skylder dem å fortelle hvordan de har det. Fordi: Har du hørt om de som måtte ta barnet sitt ut av skolen og flytte til et annet land fordi barnet ble så trakassert på grunn av sin jødiske bakgrunn? De så ikke noen annen løsning enn å flytte hele familien til et annet land i Europa. Har du hørt om de norske jødiske barna som ligger oppe om natten fordi de har mareritt om at noen skal komme å skyte dem i hodet? Ikke det? Har du hørt om de norske jødiske barna som får tent fyrstikker foran seg i skolegården med følgende kommentar: «Sånn luktet det i gasskamrene! Synd de ikke tok familien din og." Les hel Monica Csango sin tekst nedenfor.

2019-07-22 04:14 Sanksjoner eller krig

"De siste ukene har konflikten mellom USA og Iran økt faren for storkrig i Midtøsten. Bryter den ut, kan den årelange krigen mot Irak bli stående som en bagatell i sammenlikning. Det er ingen sak for USA å knuse flyvåpenet, marinen og stridsvognene til Iran i løpet av kort tid. Men når det er gjort, viser erfaringene fra Afghanistan og Irak at «krigen mot terror» mellom USA og Iran bare så vidt har starta. Iran kan som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Mali og det nye, store Dødehavet mellom Afrika og Europa ende som et stikkord for stadig mer dramatiske konflikter mellom fattige islamske samfunn og rike samfunn i Nord-Amerika og Europa," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hans analyse nedenfor.

2019-07-20 04:15 Storbritannia: Folkevalgte anbefales å si nei til stygg arkitektur

Den regjeringsoppnevnte britiske kommisjonen "Building Better, Building Beautiful" anbefaler britiske kommuner å si nei til stygg arkitektur i byutviklingsprosjekter. Hva som er stygt eller vakkert bør avgjøres av befolkningen. Kommisjonen har som oppdrag å fremme en stedsutvikling som er i samsvar med lokale kvaliteter og befolkningens estetiske preferanser, slik at det kan bli større oppslutning om fortetting og boligbygging.   Leder for kommisjonen er Nicholas Boys Smith. Han er direktør for tenketanken Create Streets, som fremmer byutvikling på stedets og befolkningens premisser. De har gjennomført en rekke holdningsundersøkelser som viser at flertallet blir mer positive til fortetting hvis arkitekturen respekterer og viderefører eldre byggeskikk som folk verdsetter.   I vinter talte Nicholas Boys Smith på et offentlig møte om byutvikling i Oslo Gamle Rådhus. Arrangør var INTBAU Norge.Hør foredraget her. Les mer om dette i det britiske tidsskriftet Architects' Journal. Audun Enghs oppfordring er at den norske regjeringen bør iverksette tilsvarende tiltak for å sikre at utbygging skaper minst mulig konflikt.

2019-07-18 04:37 Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Boligprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste årene økt mer enn i landet for øvrig, både for de som leier og de som eier. Dette gjør det vanskeligere for de med lavest inntekt å etablere og opprettholde gode boforhold i Oslo. Hus­bankens bostøtteordning er ment å justere for dette, men holder den tritt med boligutgiftene i et pressområde som Oslo? Dette viser nye tall fra Oslo-statistikken. Antall månedlige mottakere av bostøtte fra Husbanken falt fra 18 366 i 2011 til 16 329 i 2018. Realutbetalingene av bostøtte fra Husbanken falt med 90 millioner fra 2011 til 2018, i samme periode steg bolig prisene kraftig.Årsaken til fallet i både mottakere og ut betalinger til husstander i Oslo skyldes i stor grad manglende justeringer i satsene til ordningen. Spesielt øvre boutgiftgrense har ikke hengt sammen med prisutviklingen, dette gjelder generelt for hele landet men spesielt for Oslo som har hatt den høyeste pris-veksten. Dette er også tilfellet etter 2017 hvor øvre boutgift ble kpi-justert. ­ Det blir færre og færre på varige ytelser, som alders- eller uførepensjon, som mottar bostøtte fra Husbanken i Oslo. Mottakerne av bostøtte i Oslo er i økende grad personer som ikke har noen tilknytning til folketrygden, men som enten har lav arbeidsinntekt og/eller er avhengig av sosialhjelp fra Oslo kommune. Les artikkelen fra Oslo-statistikken på linken nedenfor.

2019-07-16 04:27 Den delte byen: Flest tjener fortsatt mest i vest

Nyttig oppdatering fra Oslo-statistikken: Oslo er en mangfoldig by som huser både noen av de rikeste og fattigste i landet. Det er store inntektsforskjeller mellom ulike områder og konsentrasjonen av innbyggere i lavinntektshusholdninger hoper seg opp i enkelte deler av byen. De største kontrastene finner vi fortsatt langs øst­vest­aksen, men innad på østkanten har gentrifisering og boligbygging bidratt til at ulike områder har hatt svært forskjellig utvikling det siste tiåret. Det er store forskjeller i inntekt mellom innbyggere i ulike deler av byen. Forskjellene er store både mellom – og innad i bydelene. Utviklingen i inntekt og ulike fattigdoms-indikatorer har vært vesentlig forskjellig i ulike områder av byen de siste årene.­ Boligbygging og gentrifisering i indre øst har tiltrukket seg innbyggere med relativt høy inntekt, noe som har ført til økt gjennomsnittlig inntekt og redusert andel av inn-byggere som tilhører en husholdning med lavinntekt i dette området. Den samme utviklingen har ikke funnet sted i Groruddalen og på Søndre Nordstrand. Disse områdene har hatt en svakere inntektsutvikling enn resten av byen, og andelene med lavinntekt har økt. ­ Den sterkeste inntektsveksten, målt i kroner, har funnet sted i de bydelene som vanligvis omtales som «vestkantbydeler». Her har også andelen av innbyggere med lavinntekt holdt seg relativt stabil de siste årene. Les hele artikkelen på linken.

2019-07-15 06:31 Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Kristina Quintano har hjulpet flyktninger langs kysten av Malta i flere år. Nå reagerer hun på justisminister Jøran Kallmyrs flyktningutspill: " Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn lukter, men jeg ønsker at du skal få slippe å sovne til den lukten hver kveld. Jeg kan også fortelle deg at et dødt barn nesten ikke veier noen ting. En falsk redningsvest med et bevisstløst barn med armene og beina hengende ned langs siden som en tøydukke fylt av vann, veier nesten ikke noen ting. Sammenlignet med en voksen selvsagt. En livløs voksen mann med våte klær og en ryggsekk med sine siste eiendeler i livet festet på magen, og våte sko, med fingre som har låst seg i en klo-lignende stilling av døds-kramper mens han tviholder på en femåring som ikke lenger er der – de er dødstunge. Men barna – lett. Man trenger bare en ledig arm for å løfte et dødt barn opp av vannet. En arm og enorme mengder styrke. Hver gang jeg forsøker å beskrive lukten av døde barn blir jeg uvel. På et øyeblikk er jeg tilbake der, på stranden, ute på åpent hav, klissvåt og iskald, fylt av et annet menneskes oppkast og avføring, og med hendene og ansiktet innsmurt av olje og bensin og saltvann. Hvem er det du mener skal plukke opp disse menneskene, som uansett er der, om ikke de frivillige, eller private om du vil, organisasjonene? Hvem skal redde barna som drukner, trekke de døde fostrene som henger ut av kvinnene og registrere alle de som ender på havets bunn?" skriver hun blant annet. Les hele teksten nedenfor.

2019-07-14 04:14 Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatten, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis. De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er ofte store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler om ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår. Avsløringer har likevel vist at det foregår, og forskning viser at det sannsynligvis er et stort omfang. Det vi sitter igjen med er at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, forsvinner til skatteparadis. Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke dette arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt. Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Da utelukker de i stor grad uærlige selskaper som sluser pengene ut av landet på hemmelig vis. Pengene i Oslos kommunekasse skal ikke havne på Guernsey eller Cayman-øyene. Bystyreflertallet etter høstens valg bør derfor gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Vedta at Oslo skal være skatteparadisfri!

2019-07-12 14:13 Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Erling Borgen skriver: "Norge har en justisminister som sier han ikke vil redde flyktninger som er i ferd med å drukne. Han vil heller ikke hjelpe land der flyktningene har kommet i land. Hvor går den nedre grense for politisk og menneskelig forfall? KrF sitter i den regjeringen som synes det er greit at fortvilte mennesker på flukt fra krigen drukner. Hvor er dere KrF? Jøran Kallmyr og regjeringens politikk er i strid med flere internasjonale konvensjoner og lover. Internasjonale Røde Kors utgir et eget magasin. I nummer 98 (2016) fra sidene 491 til 514 gjennomgås de internasjonale avtaler som gjelder for å redde mennesker til havs. ”War and security at sea”, heter artikkelen. Nasjonenes plikt til å redde liv til havs, både i fredstid og i krigsområder er vedtatt i FNs havrettskonvensjon. Den er også fastsatt i en rekke internasjonale maritime lover, som for eksempel Convention for the Safety of Life at Sea. Internasjonale Røde Kors sier også, at nasjonenes plikt til å redde folk til havs er slått fast i internasjonale menneskerettighets-lover. Men alt dette gir Norge og deres Kallemyrer fullstendig blaffen i. Dette til tross for at Norge gjennom sine krigsoperasjoner i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært med på å skape flyktningenes desperate verden."

2019-07-12 04:20 Få kjøkkenet tilbake til sykehjemmet

Ja, dette er den klare beskjeden fra det sentrale eldrerådet i Oslo kommune i en henvendelse de har sendt fram til byrådet og gruppelederne i bystyret: "Trivsel er en mangelfaktor ved sykehjem. Å bli institusjonalisert er et traume – spesielt foreldre. Trivsel og livskvalitet er ikke med som kvalitetsindikator ved sykehjem. Kvalitetsindikatorene er bare rettet mot målbare tilstander som tannhelse, infeksjoner, trykksår og ernæring. Det er en svakhet. Det er særlig to faktorer som kan bidra til trivsel og livskvalitet for beboere på sykehjem i tillegg til godt bomiljø, og det er relasjonskompetanse hos de ansatte og at sykehjemmet har eget kjøkken. I dag masseproduseres maten på et sentralisert industrikjøkken – mat som ikke blir tilpasset brukerens individuelle behov, og som er av redusert kvalitet. Måltidsglede er svært viktig for eldre på sykehjem hvor en stor andel er underernært. Derfor bør maten lages på stedet av kvalifisert personell og serveres på en tiltrekkende måte. Oslo kommune har vedtatt ny ernæringsstrategi hvor kliniske ernæringsfysiologer skal ha en plass i eldreomsorgen. Det er bra, men det løser ikke problemene med industriprodusert mat som serveres på sykehjem fra et sentralt storkjøkken. Derfor må maten på sykehjem produsere på stedet, slik at den kan bli tilpasset brukernes individuelle behov, og serveres på en slik måte at matopplevelsen blir en viktig del av institusjonstilværelsen. I byrådets budsjett for 2019 fastslås det at ernæring og gode måltidsøyeblikk med smakfull og næringsrik mat er viktig. Det sentrale eldreråd er av den oppfatning at dette best kan ivaretas ved at det etableres kjøkken ved det enkelte sykehjem. Det er vanskelig å tilpasse individuelle behov (særlig hos underernærte) med sentralprodusert mat. Oslo kommune er i ferd med å planlegge en rekke nye sykehjem. Det sentrale eldreråd vil henstille til byrådet og bystyret om å utrede og utarbeide en plan for etablering av kjøkken på sykehjem. Det vil være et meget viktig tiltak for å styrke trivsel og livskvalitet for beboere som er henvist til en institusjonstilværelse." Et klokt innspill fra eldrerådet.

2019-07-11 04:42 NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

"Det ble mye oppmerksomhet om kvinnehelse sist uke da NRK meldte at kvinner med såkalt endometriose blir møtt med krav fra NAV om å operere bort livmoren som vilkår for å få AAP eller uføretrygd. Endometriose er en smertefull lidelse hvor vev er på avveie i kvinnens underliv. Noen av disse kvinnene får problemer med å få barn, og noen får så store helseplager at de blir varig uføre. Det er da de stanger hodet i NAV-veggen. Vi kan fastslå som et faktum, uansett hva statsråden og ytelsesdirektøren i NAV sier: Kvinner med endometriose blir møtt med krav om å operere bort livmor, eggstokker og eggledere av NAV. Det skjer ikke bare ovenfor eldre kvinner, men også ovenfor kvinner i tidlig fertil alder, helt ned i 20-årene. Dermed legges drømmen om et familieliv med egne barn i grus. Mange kan nemlig, til tross for sine helseplager, få barn med IVF-teknologi. Kvinnene blir møtt med dette kravet på alle nivåer i NAV-systemet. De kan få muntlig eller skriftlig beskjed om det i den løpende kontakten med sin saksbehandler på det lokale NAV-kontoret eller det kan skrives inn i kvinnens aktivitetsplan. Og truslene er utilslørte: Hvis du ikke gjør som vi sier kan du miste pengene dine. Det blir også reist formelt som et vilkår for å få AAP eller uføretrygd. Det viser vedtak AAP-aksjonen har gjennomgått," skriver Rolf Erik Johansen blant annet. Les artikkelen nedenfor.

2019-03-31 04:23 Rett skal være rett: Kommunen stopper Fredensborg Eiendoms kapring av 5 leiegårder

Det er grovt når en så erfaren eiendomsaktør som Fredensborg Eiendom bevisst opptrer lovstridig for å hindre at beboerne får en lovmessig rett til å kjøpe leiegården når den blir solgt. Og det er grovt når man sånn sett også omgår lovmessig rett for kommunen til på fellesskapets vegne å tre inn i salget. Det er bra når kommunen nå er tydelig på at dette ikke aksepteres og at kommunen trår til og tar gårder på forkjøpsrett der dette er hensiktsmessig for å ivareta fellesskapets interesser. Det vil være uheldig om kommunen kjøper leiegårder, med det resultat at dem som i dag bor der må flytte ut av sitt hjem. Ut fra målet om god sosial mix i gårdene må det være mulig også å ivareta dagens beboere. Dette er ikke en problemstilling for de 5 gårdene bystyret nå har vedtatt å ta på forkjøp da disse brukes som såkalte appartments. Men det kan bli et tema i framtidige saker. Det er viktig med god sosial mix, men dette er ikke i seg selv til hinder for at kommunen kjøper hele leiegårder. Men så kan en deretter tenke seg at noen selges videre, at det etableres leie til eie-ordninger, og ikke minst: at sammensetningen for øvrig har stor variasjon: Noen kan være Omsorg+, noen for flyktninger, barnefamilier, bokollektiver, småleiligheter for yngre osv. Variasjon er viktig, og at tilstrekkelig mange har et langvarig leieforhold. Det er slike spørsmål som er viktig for å få gode bomiljøer i leiegårder. Les nedenfor mitt innlegg i bystyret om saken.

2019-03-30 04:45 Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagforbundet Oslo tar kampen mot høyreekstremister og årsmøtet nylig vedtok blant annet dette: "Nazistene og den ekstreme høyresida er på frammarsj i Europa.  Også her i Norge ser vi stadige forsøk fra den ekstreme høyresida på å markere seg. Den nazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen (NMB) har, med god hjelp fra sin avdeling i Sverige, hatt flere markeringer i de siste åra. Seinest i Fredrikstad og Moss i 2018. De har imidlertid også funnet et fellesskap med rasistene i SIAN, FMI og andre ytterliggående organisasjoner noe demonstrasjonene før jul i 2018 viste. I antall er disse grupperingene ingen trussel mot demokratiet. Imidlertid har høyreekstreme en historisk tradisjon for å velge ut enkelte grupper de angriper. I dag gjelder det muslimer, jøder, homofile og andre minoritetsgrupper. For de av oss som er mål for den ekstreme høyresidas fiendebilde er disse smågruppene en reell trussel. Fagforbundet har som slagord solidaritet og samhold. Vi er derfor imot alle politiske ideer som bidrar til å splitte arbeiderklassen gjennom å sette folk opp mot hverandre på bakgrunn av hudfarge, religion eller seksuell legning. Vår oppgave i fagbevegelsen er å samle alle til kamp for felles interesser. I denne kampen tar vi sterk avstand fra de som forsøker å splitte oss. Les hele uttalelsen nedenfor.  

2019-03-29 04:17 Wenche Ørstavik: Sakte bygges velferdstjenester på ny

Wenche Ørstavik skriver: "Endelig siver det inn. I tjue år har landets velferdstjenester blitt styrt etter prinsippene i NPM - New Public Management. Og hva betyr NPM? Enkelt sagt: Driv sykehjem som butikk med vekt på målbare resultater, ha fokus på bunnlinjen, sørg for at overskudd  kommer private eiere til gode! Sakte siver det inn at offentlige tjenester har mest å hente på tillit. Tillit til fagfolk, tillit til viljen til omsorg, viljen til fornuft, og respekt for andre verdier enn penger. Vi ser at sittende byråd i Oslo legger om sine omsorgstjenester til tillitstjenester. Vi ser at SP uttaler at de skroter NPM som modell for drift av offentlige tjenester. Kanskje kan Forsvarsstaben være tjent med en annen styringsmodell også?" skriver hun blant annet med henvisning til flyulykken i svenske fjell i 2012, og hvor 5 døde. Les mer nedenfor.

2019-03-28 04:21 Politikervedtatte normer kan gi faglig sett dårligere helse- og sosialtjenester

I bystyret i går behandlet vi et forslag om garanti om fire timer hjemmehjelp i måneden. Jeg sa blant annet dette: "Jeg tror at politikervedtatte normer ofte kan gi faglig sett dårligere helse- og sosialtjenester. I stedet for å benytte sitt faglige skjønn slår faglige beslutningstakere opp i politikeranbefalinger. Normer f.eks. for sosialhjelp kan lett brukt alt for slavisk som erstatning for de individuelle faglige vurderinger. Er det noe som kjennetegner sykelighet er at helsetilstanden varierer. Den kan være svært forskjellig gjennom dagen, og fra dag til dag. Det går opp og ned. Type hjelpebehov og volum kan være annerledes i dag enn i morgen, og motsatt. Fleksibilitet gir de beste tjenester. At ressurser kan flyttes, avhengig av hjelpebehov. Derfor er det å gi hjelpeteamet nærmest mulig brukeren størst mulig fleksibilitet på ressursbruk så ufattelig viktig. Det er bare på den måte vi best kan få en hjelpetjeneste hvor folk er garantert å få tilstrekkelig helsehjelp når behovet er der. Derfor avviklet vi stoppeklokkene. Derfor reduserer vi unødvendige byråkratiske ordninger. Da gir vi reell myndighet til dem står nærmest brukerne framfor skjematiske normer og regelverk. Det er tillitsbasert ledelse." Les hele innlegget under "les mer."

2019-03-27 04:26 Byrådet: Digital bevegelig reklame klart ulovlig i bybildet

Det er et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johans gate. De er ofte montert på innsiden av butikkvinduer, skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt. Detter representerer en klar forsøpling av det offentlige rom. Jeg har tatt dette opp med Byrådet, som i sitt svar klart viser at Oslo sentrum når har mye ulovlig oppsatt reklame: LED-skjermer vil ofte være søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. Det er avgjørende hvor skjermene er plassert og størrelsen på disse. Skjermer som er plassert inne i lokaler vil kunne være søknadspliktige dersom de henvender seg ut mot gate, men ikke dersom de er rettet mot kunder eller brukere inne i lokalene. Bevegelig reklame er klart ulovlig: Skilt- og reklameplanen for Oslo angir hva som kan tillates. Etter planen er ikke digital bevegelig reklame angitt for hvilken reklame som er tillatt, og er dermed i strid med planen. Her får vi gjøre en felles dugnad for å rydde opp: Byrådet og etaten skriver at de ikke har kapasitet til å gå aktivt ut på befaring for å avdekke ulovlig skilt og reklame, men etaten behandler alle meldinger og tips om ulovlig reklame de mottar. Etaten har effektivisert sin prosess når de mottar meldinger om ulovlig skilt og reklame ved at de sender ut varsel om pålegg uten å be om redegjørelse først. Ser du denne type reklame så send tips til Plan- og bygningsetaten, med nødvendig info (firma, adresse og gjerne et bilde). Hvis du er i en posisjon hvor du selv ikke kan sende inn: Send dem til meg, så sender jeg videre til etaten. Les Byrådets notat på link nedenfor.

2019-03-26 04:26 Ciprian Necula: Fra slaveri til verdighet

Den romske aktivisten Ciprian Necula skriver: "Slaveriet har etterlatt seg dype og uutslettelige spor i det kollektive minnet til det rumenske romfolket, i form av en konstant følelse av mindreverdighet og underkastelse, selv hos de som i vår samtid har lykkes økonomisk eller sosialt. Romfolket har vært mindreverdige i fem hundre år, i et av de lengste slaveriene i historien uten et eneste dokumentert opprør. Det transnasjonale romske samfunnet slik det ble tenkt av Nicolae Gheorghe trenger først og fremst solidaritet fra alle romske grupper i kampen mot rasisme, som er det fenomenet som fortsetter å blokkere utviklingen av mange romske samfunn. Ondet må defineres og bekjempes som det ondet det faktisk er, og med det samtidig ta et oppgjør med et annet svært vanlig fenomen i romske samfunn, nemlig normaliseringen av ondskap og den resulterende opplevelsen av at den etablerte urettferdigheten er normal og naturlig. Romfolket må gjøre opprør mot sosial urettferdighet for å oppnå likeverd. Samtidig må romer være modige nok til også å bekjempe det som det som er galt innad i deres egne miljøer, slik som tvangsekteskap og utnyttelse av barn. Den sosiale romske bevegelsen og dens aktivister må gripe dette prosjektet åpent og skritt for skritt, og de må oppgi sin deltakelse i NGOer fordi disse organisasjonene bidrar kun til den rumenske statens handlingslammelse. Mest av alt trenger romfolket sin verdighet, for uten en historisk forsoning kan ingen langsiktige mål oppnås," skriver han blant annet i bladet Folk er folk. Les hele artikkelen nedenfor.  

2019-03-25 04:00 Regjeringens perspektivmelding: En plan for privatisering

Ifølge regjeringens Perspektivmelding vil Norge bli et mye rikere land i år 2060 enn det er i dag. Det burde være en gladmelding. Likevel er hovedbudskapet til regjeringen og mange kommentatorer og eksperter at det vil bli trangere kår i fremtiden. Vi må jobbe mer eller kutte i offentlig sektor om vi skal kunne opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den – på grunn av «eldrebølgen» som er i ferd med å skylle over vårt land. Roman Eliassens rapport fra Manifest Analyse viser at Perspektivmeldingens egne beregninger gir mer enn nok handlingsrom til å sørge for fremtidens velferd innenfor offentlige budsjetter. Utfordringene forbundet med «eldrebyrden» blir ofte overdrevet. Som Manifest Analyse understreker: Den alvorlige trusselen mot velferdsstaten er regjeringens egen politikk som – vitende eller uvitende – styrer velferden vår inn i et privatiseringsspor, med sine skattekutt og sin omfavnelse av kommersielle aktører i velferden.

2019-03-24 04:13 Ren hud, men uren samvittighet?

Forleden dag skrev jeg om israelske Sodastream. I dag hudproduktet Ahava. Ahava er betegnelsen på ulike hudmidler fra Israel basert på salt og gjørme fra Dødehavet. Kosmetikkprodusenten Ahava Dead Sea Laboratories bruker leire fra et område på den okkuperte Vestbredden i sin produksjon. Selskapet utnytter dermed palestinske naturressurser til produksjonen av kosmetikkproduktene sine. I tillegg ligger selskapets fabrikk og besøkssenter i den israelske bosettingen Mitzpe Shalem ved Dødehavet, på den okkuperte Vestbredden. Rundt 45 prosent av selskapets aksjer er eid av bosettingene Mitzpe Shalem og Kibbutz Kalia. Dette betyr at inntektene fra salg av Ahavaprodukter går direkte til å støtte opp under den fortsatte eksistensen av disse bosettingene. Nettopp at denne bosettingen er i strid med den internasjonale folkeretten ble vektlagt av VITA da kjeden valgte å avslutte salget av Ahavaprodukter. Det var i mars 2012 at VITA-kjeden i Norge besluttet å stoppe all import av Ahava-produkter. I sin avgjørelse vektla Vita at bosettingen Mitzpe Shalem er i strid med den internasjonale folkeretten. Også Cubus, eid av Varner-kjeden, har meddelt at de ikke vil selge Ahava-produkter. Selv om VITA tok denne avgjørelsen selger fortsatt en rekke mindre norske parfymerier og helsekostbutikker Ahavas produkter. På emballasjen til Ahava-produktene som selges i Norge står det «Made in Israel». Men et stykke under denne teksten, inne i noen setninger på hebraisk, står postnummeret 86983. Dette er postnummeret til den israelske bosettingen Mitzpe Shalem ved Dødehavet – med andre ord på okkupert palestinsk område. En slik misvisende merking betyr at det i praksis er nesten umulig for forbrukerne å vite at varen de kjøper ikke er produsert i Israel, men på den okkuperte Vestbredden. Min anbefaling er klar: Ved å velge andre produkter enn Ahava kan du både få ren hud og ren samvittighet.

2019-03-23 04:28 Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2019. Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge. Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter. Det skal i 2019 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert. Søknader sendes innen 1. mai til Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: post@ivarjohansen.no

2019-03-22 04:57 Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten

Tallrike kunst- og kulturorganisasjoner slutter seg nå til oppropet "Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten." I morgen, lørdag, formiddag kl. 11.00 blir det markering foran Stortinget. "Vi ser med bekymring på flere utspill fra politisk hold som kan bidra til å begrense den kunstneriske ytringsfriheten i Norge. All kunst er fri og grunnleggende for demokratiet. Vi kjemper mot enhver form for knebling av ytringsfriheten — enten denne skjer i Norge eller utenfor landets grenser. Kunstnere skal aldri utsettes for represalier, trusler eller sanksjoner som en følge av innholdet i deres kunst. Det samme gjelder de som støtter kunstnere økonomisk eller driver kunstformidling. Når landets statsminister uttaler at kunstnerne bak forestillingen Ways of seeing har et ansvar for tryggheten til politikere er dette alvorlig fordi det begrenser den kunstneriske ytringsfriheten. Når Frp i Oslo har ønsket å stoppe det kommunale tilskuddet til teatret med bakgrunn i den samme forestillingen, er dette represalier begrunnet i ytringens innhold. Enda mer alvorlig blir angrepet på ytringsfriheten når de medvirkende i forestillingen mottar personlige trusler mot liv og helse. Det er av vital betydning for vårt demokrati at kunsten utfordrer dem som sitter ved makten og stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Begivenhetene i kjølvannet av forestillingen Ways of Seeing, viser at ytringsfriheten må forsvares kontinuerlig. Landets politikere, og særlig statsministeren, har spesielt ansvar for ikke å uttale seg på en måte som rammer enkeltkunstnere og deres virke. Vi slår ring om kunstnerne som er under angrep for å ha utøvd sin ytringsfrihet og krever at statsministeren beklager sine uttalelser. Vi oppfordrer derfor alle til å slutte seg til dette oppropet og delta på politisk markering på Eidsvolds plass foran Stortinget førstkommende lørdag 23.mars klokka 11."

2019-03-21 04:32 Natur og Ungdom om Repparfjord: Om vi må, bryter vi loven

Regjeringen åpner for dumping av flere million tonn gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark. Gruveselskapet Nussir ASA ønsker å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjord i Vest-Finnmark. Tidligere historie fra Folldal verk på 70-tallet har indikert at fiskesamfunnet ble hardt rammet ved sjødeponi av kobberholdige avgangsmasser. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer. Norske fjorder er ikke søppelplasser! Når regjeringen godkjenner miljøkatastrofer har vi ikke mange valg igjen. Men vi nekter å sitte stille og se på at fjordene våre blir ofret. Om vi må, bryter vi loven for å redde Repparfjord. Natur og Ungdom har fulgt sakene tett over lengre tid og advart mot de store miljøskadene som vil følge av sjødeponi. Når sjødeponi nå tillates mot alle miljøfaglige råd er sivile ulydighetsaksjoner siste utvei for å stanse prosjektene. Under finner du et skjema du kan fylle ut hvis du vil vise din motstand gjennom disse aksjonene. Om du vil bidra til aksjonene men ikke har anledning til å reise, eller du vil bidra uten å bryte loven, så er det mange måter du kan hjelpe. Under aksjoner vil det være behov for arbeidskraft til ting som å kjøre bil eller lage mat. Om du ønsker å bidra på en slik måte, send en e-post til adressen under. Har du spørsmål kan disse sendes til gruve@nu.no Vil du aksjonere? Mer enn 3.000 har allerede skrevet seg på aksjonslista. Skriv deg på du også. 

2019-03-20 04:22 Wenche Ørstavik: Når kongstanke blir tvangstanke

Mangeårig tidligere bydelsdirektør i Oslo, Wenche Ørstavik, undres over sykehusprosessene i Oslo: "Det er noe med den menneskelige natur. Den lar seg styre av det rasjonelle inntil et visst punkt før følelsene slår inn. Bygging av nytt supersykehus på Gaustad er noens kongstanke. En kongstanke som har levd og blitt sterkere for hvert år. Kanskje er det klokt å innse at det står om prestisje øverst i helse hirarkiet. En kongstanke som kanskje blir til tvangstanke slik kongstanker ofte blir? Hvem skal vi lytte til når ny utredning ligger på bordet? Vi traff en byråkrat forleden. Han var opptatt av sykehusutvikling i saken om Ullevål versus Gaustad. Han lurte på om det fantes noen utredningsmiljøer å stole på. Til slutt så han skrått framfor seg og sa lunt: « La en eller to EMERITUS professorer se på dette- kanskje er de et sted i livet hvor de har lagt vekk prestisje og kongstanker men fremdeles har tankens klare kraft? Fritt fram for en EMERITUS professor før det er for sent eller?" skriver Wenche Ørstavik blant annet. Les hennes gjesteblogginnlegg under "les mer."

2019-03-19 04:50 Sodastream - brusmaskin med blodsmak

Det er grunn til å bruke forbrukermakten til å tenke igjennom hva du handler. For egen del ser jeg etter opprinnelsesland til varene. For meg er det naturlig å unngå varer fra Israel, og særlig der de er produsert på okkupert palestinsk jord. For tida er Sodastream godt synlig i alt vi har av varehandel, også dessverre i kooperasjonen. Etter en internasjonal kampanje har selskapet flyttet produksjonen av kullsyremaskinene ut av israelske bosettinger. Dette viser at internasjonalt press og boikott av okkupasjonen fungerer! Selv om SodaStream har trukket seg ut av Vestbredden, har selskapet fortsatt virksomhet og produksjon i Israel. Boikott bør derfor opprettholdes så lenge selskapet fortsetter å bidra økonomisk til okkupasjonen av Palestina. Og i frukt og grønnsakavdelingene i matvarebutikkene har en et sterkt innslag av israelske varer. Det kan godt være at man ikke helt kan komme unna israelske produkter, f.eks. innenfor datautstyr, men dess større grunn er det å innta en solidarisk holdning der valget er enkelt. Det finnes gode alternativer. Det kan også godt være at noen palestinere får seg jobb i israelsk-eid næringsliv i de okkuperte områder, på samme måte som nordmenn skaffet seg arbeid ved å jobbe for tysk-kontrollerte bedrifter i det daværende okkuperte Norge. Men det er et meget bredt sivilsamfunn av israelske og palestinske organisasjoner som ber oss om boikott. Og om jeg ikke klarer å gjøre dette fullt ut, er et solidarisk bidrag på veien bedre enn å gi blanke blaffen. For å ta mitt dagligliv: Selv om jeg ikke klarer å leve hundre prosent sunt i matveien, er ikke alternativet å være gjennomført usunn. Boikott av det daværende Apartheid-regimet i Sør-Afrika var en viktig grunn til at Nelson Mandela og hans folk seiret. Og israelske myndigheter er livredde for boikott, fordi den virker. Den israelske nasjonalforsamlingen har derfor vedtatt en lov som forbyr innreise for folk som støtter en boikott av Israel eller bosetningene på okkupert land. Lik og spre dette budskapet.

2019-03-18 04:59 Boligopprøret er i gang

Jeg heier når det nå er startet et boligopprør blant beboerne i Oslos kommunale utleieboliger. Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig i alt, men fordi retningen er aldeles utmerket. Dette initiativet støtter jeg. Boligopprørets mål: - husleienivået må ned - alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler - boligene skal være sunne · konsernbidraget må fjernes - reell brukermedvirkning gjennom beboerrepresentanter med stemmerett i Boligbygg og Omsorgsbyggs foretaksstyrer Les mer under "les mer."

2019-03-17 04:55 Lambda; et symbol på avvikling av en umenneskelig praksis

Vernepleier Cato Brunvand Ellingsen er tydelig: "Det nye Munchmuseet i Bjørvika, Oslo kunne hatt svarte plater på utsiden, vært malt helt rosa eller blitt tagget med mannlige kjønnsorgan på hele den store veggen som vender mot operaen. For meg ville bygget uansett vært vakkert. Lambda, som bygget heter, er nemlig det fremste symbolet på avviklingen av en umenneskelig praksis. Politikkens veier er ofte uforståelige. For oss utenforstående er historien om hvordan flyttingen av Munchmuseet fikk konsekvenser for hovedstadens utviklingshemmede av de mer uforståelige prosesser. Men, desto mer gledelig. ”en kvinne i midten av 20 årene som er diagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming og psykiske lidelse. Bruker har strevet med atferdsvansker siden hun var liten, vanskeligheter med å se konsekvenser av sine handlinger, er impulsiv og lar seg lett påvirke. Hun kan modningsmessig sammenliknes med en ungdom som ikke er rede til å flytte hjemmefra.” Dette var situasjonen før den såkalte Tøyen-avtalen ble fremforhandlet mellom politikere i Oslo kommune. Denne og mange flere tekster lå ute på en offentlig nettside. Tjenester, bosted….ja, enkeltmennesker ble lagt ut til anbud. Dette innebar brudd på alle mulige offentlige føringer for politikken og tjenestene til personer med utviklingshemming og andre med behov for bistand i hverdagen. Det var et brudd på alle mulige holdninger og verdier som skal legge grunnlaget for vår velferd og vår tjenesteutøvelse. Heldigvis var det politikere som forstod at dette var en umenneskelig praksis. Først og fremst gjaldt dette Ivar Johansen i SV. Når Tøyen-avtalen ble inngått, som innebar at museet ble flyttet fra Tøyen til Bjørvika og et områdeløft for Tøyen, var det nemlig også lagt inn en helt annen setning i det bindende dokumentet. «Det innføres fritt brukervalg på dagsenter og bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som skal ha et slikt tilbud.» Dette innebar en endring i politikken på dette området. Enkeltpersoner skulle ikke legges ut på anbud," skriver Cato Brunvand Ellingsen blant annet. Les hele hans tekst på linken nedenfor.

2019-03-16 04:17 Sjakk-VM i Oslo?

En gruppe har tatt initiativ til at Oslo skal søke om å få sjakk-VM i 2020. Til Oslo kommune skriver gruppa blant annet: "Norge er i en særstilling når det kommer til sjakkinteresse. Minst 1 av 10 spiller sjakk på mobilen, nettbrett, eller i biblioteker, på caféer ogi sjakklubber jevnlig. Sannsynligvis er tallet mye høyere etter de siste års Magnus-boom. 25 % av norske sjakkspillere holder til i Oslo. Leegger man til områdene i intercity-triangelet, dekker dette rundt halvparten av norsk sjakk. Oslo er det naturlige befolknings- og sjakksenteret i Norge. Dette gjør at Oslo kan skape tidenes sjakk-VM. Med fokus på folkeliv og åpenhet, vil Oslo gå foran og vise hvordan et sjakk-VM kan være en enorm folkefest i november. Med en femte seier i sjakk-VM vil Magnus Carlsen bli en av tidenes største sjakkspillere. Og muligens også en av tidenes største idrettsutøvere i Norge, i en verdensidrett som flere hundre millioner spiller på jevnlig basis. Dette bør skje på hjemmebane i Norge, i Oslo." Og gruppa har allerede tanker om hvor VM-matchen bør foregå: "Øverst på ønskelista er gamle Deichmann hovedbibliotek. Dette er et stort nok lokale, med majestetisk arkitektur, som samtidig stårtomt/delvis tomt fra 2020. Det er sentralt, og innenfor 10 minutters gange fra Jernbanetorget, hvilket gjør det perfekt for tilreisende. Ved å overta Deichmann sommeren 2020, og lage det som et sjakksentrum høsten 2020, vil vi • Skape et unik sjakksentrum og sjakkhus for barn og unge hele høsten 2020, som kulminerer i VM-kampen november 2020. • Øke markedsverdien på bygget for Oslo kommune gjennom daglige sendinger på NRK i beste sendetid, samt å vise muligheten til Deichmann som et flerbruksbygg • Utsette salget av bygget et halvt år, så kommunen har bedre tid til å jobbe fram en god avtale Nye Deichmann." De søker om 15 millioner i støtte fra Oslo kommune, og 10 millioner fra Staten. Hva mener du om initiativet?

2019-03-15 04:39 Krig er forakt for liv. Fred er å skape

Jeg er tilbake etter 17 dagers tur i Vietnam, landet som franskmennene og amerikanerne hadde under mange års okkupasjon. Under den langvarige krigen sa den amerikanske general Curtis LaMays at nordvietnameserne skulle bombes tilbake til steinalderen. Det var på ingen måte hyggelig ment. Krigen kostet mellom 2 og 3 millioner vietnamesere livet. 59.000 amerikanske soldater ble også drept. Nordahl Griegs tekst «Til ungdommen» er nettopp det som renner meg i hu etter slike dager. «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.» Vietnameserne hadde et betydelig fortrinn i kampen mot okkupanten: De kjente best sitt eget land, og kunne f.eks. etablere de berømte underjordiske tunnelene. Bare i Cu Chi-området er det over 250 kilometer med slike underjordiske tunneler. Krigsmuseet i Ho Chi Minh-byen er sterkt. «Verdens verste museum. Men du må gå inn for å skjønne litt mer hvordan vi alle kan leve videre etter et av historiens styggeste overgrep,» skrev Dagbladets Esten O. Sæther. Norge var en aktiv aktør på amerikanernes side, som vi har vært en rekke ganger senere. Norge er ikke noen fredsnasjon, men en aktiv krigsnasjon. Som vi var det i Afghanistan. Som vi var det i Libya. Som amerikanerne bombet i Vietnam og forgiftet rismarkene, var det norske flypiloter som styrte bombeflyene over Libya. Norge er en stor internasjonal våpenprodusent. Vietnameserne har reist seg igjen, men det ser ikke ut til at vi lærer. Reflekter litt over bildet fra Vietnamkrigen som jeg illustrerer denne artikkelen med. Ja, «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.»

2019-03-14 04:31 Bystyret skal drøfte bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen

Byrådet skal før sommeren avgi en sak til bystyret om bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen. Nå har byrådet sendt fram høringsutkast til bydelene. Men andres innspill er også svært velkomne. Byrådet foreslår disse målformuleringer - Alle bydeler skal tilby fritidstilbud for barn og unge, med kompetente ansatte, til hele aldersspennet i barne- og ungdomsbefolkningen, og alle bydeler bør ha en fritidsklubb. - Fritidstiltakene skal bidra til å redusere levekårsforskjeller. Det skal være lav terskel for å delta. De skal være gode møteplasser som gir opplevelser og erfaringer, samt bidrar til at problemer blir avdekket. - Barn og unge deltar i utformingen av tiltakene. Byrådet foreslår disse strategier - Bydelene skal sikre at fritidstilbudene er sosiale møteplasser for barn og unge, sted for kurs og ferdighetstrening og bidra i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. - Barn og unge skal sikres deltakelse i planlegging og utforming av fritidstilbudene, både gjennom lokale råd, utvalg og høringer og gjennom sentrale råd, utvalg og høringer. - Ansatte i fritidstiltakene skal både bidra i og motta kompetansehevende tiltak, lokalt i bydelene og i byomfattende opplæringstiltak og konferanser. - Hele og faste stillinger skal være hovedregelen når stillinger utlyses i Oslo kommune. - For å sikre mangfold i fritidstiltakene skal det være variasjon i kompetanse og erfaringsbakgrunn blant de ansatte. - For at den samlede innsatsen i fritidstiltilbud til barn og unge i Oslo skal være oversiktlig, korrekt og sammenliknbar, skal bydelene ha lik registreringspraksis. - Byrådet vil sørge for at bydelene har et godt kunnskapsgrunnlag for å utforme fritidstiltakene lokalt. Byrådet foreslår disse tiltakene - Byrådet viderefører satsingen med gratis helgeaktiviteter for målgruppen 13-18 år. - Byrådet viderefører satsingen med forsterket tilbud til utsatte unge i skolens ferier. - Byrådet viderefører årlige ungdomshøringer, der det særlig skal rekrutteres ungdom som ellers ikke deltar i råd og utvalg. - Byrådet viderefører satsing på kompetansehevende tiltak for ansatte i fritidstiltakene gjennom: Grunnopplæring i fritidssektoren, Barne- og ungdomsfaglig forum, BUFF-konferansen og nordisk storbysamarbeide, konferansen Storbyens hjerte&smerte - Byrådet viderefører samarbeidet med Ungdata-sekretariatet hos NOVA og KoRus Oslo om utgivelse av Ung i Oslo-rapportene hvert 3. år. Et godt utkast kan sikkert gjøres bedre. Dine innspill er velkomne på postmottak@byr.oslo.kommune.no, eller i kommentarfeltet nedenfor.

2019-03-13 04:48 Bedre og tryggere utleieforhold på Grønland

Bydel Gamle Oslo har sterkt boligsosialt engasjement. På bestilling fra bydelen har antropolog Katja Bratseth utarbeidet en rapport om det private utleiemarkedet på Grønland, sett fra ulike perspektiver; leietakere, utleiere, medarbeidere i bydelen, naboer og andre aktører. Og som bydelsdirektøren skriver til bydelsutvalget: "Boligleie er svært utbredt på Grønland. De fleste boligene leies ut av private eiere. Rapporten påviser at mange vanskeligstilte familier og enkeltpersoner på Grønland opplever uverdige boforhold og inngår husleiekontrakter med offentlig medvirkning (via statlig bostøtte, garanti for depositum, depositumslån og sosialhjelp). Selv om rapporten viser at bydelen allerede har en omfattende saksbehandling av boligsosiale virkemidler og booppfølging, og har mange tiltak/prosjekter på gang for å forbedre tjenester, bomiljø og nabolag, er det klart behov for forbedret koordinering og samarbeid med offentlige, private og ikke-kommersielle/ frivillige aktører. Samarbeidet må omfatte både påvirkning av økonomiske, politiske og økonomiske rammebetingelser, utforming av virkemidler og gjennomføring av tiltak. Bydelsdirektøren finner det urovekkende at den statlige bostøtten i de senere år ikke har fulgt den sterke prisøkningen i leiemarkedet. Bydelens innbyggere mottok det samme beløp i statlig bostøtte i 2018 (102,7 mill.) som i 2015 (102,0 mill.). Velferdsetaten rapporterer at selv etter mottak av statlig bostøtte, utgjorde boutgiftene i 2017 hele 71 prosent av inntektene til de husholdningene som fikk statlig bostøtte i Oslo. I 2014 var tilsvarende tall 62 prosent. I Bydel Gamle Oslo viser Velferdsetatens tall at hele 77 prosent av inntektene til de 2416 mottakere av statlig bostøtte i 2017 gikk til boligutgifter. Lav statlig bostøtte bidrar til trangboddhet og øker etterspørselen etter sosialhjelp. Av 306 mill. kroner som ble gitt i samlet boligstøtte i Bydel Gamle Oslo i 2017 utgjorde sosialhjelp til husleie og strøm 37 prosent, statlig bostøtte 35 prosent og kommunal bostøtte (som kun gis til beboere i kommunale boliger) 28 prosent. Trolig er sosialhjelp til bolig underrapportert fordi mange betaler boligleie før de søker om sosialhjelp til mat, klær, helse og annet nødvendig for livsopphold. Nye regler for vurdering av uføres inntekter ved søkning om bostøtte bidrar også til økt boligrelatert etterspørsel etter sosialhjelp." Rapporten inneholder mye viktig kunnskap. Les på linkene nedenfor.

2019-03-12 04:39 Populært med musikkterapi i psykisk helsevern

Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent. FACT er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. -Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo. Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT. -Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal  kommunikasjon og kan  være litt i utakt både med seg selv og andre.  Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad.  Dette er bra, og noe det er all grunn til å heie på. Les mer under "les mer."

2019-03-11 04:39 Å ha lite der de fleste har mye

Interessant artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning om nabolagets betydning for subjektiv fattigdom blant ungdom i Oslo. Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt. Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp. Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opplevelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015». I artikkelen skriver forskerne Ola Melbye Pettersen og Mira Aaboen Sletten blant annet: " Det er grunn til  å  tro  at  mange  av  dem  som  oppgir  at familien  har  hatt  dårlig  råd  de  to  siste  årene  faktisk  opplever  dette  som  en belastning  og at denne belastningen er større jo mer ungdommene skiller seg ut  fra  jevnaldrende  i  nabolaget.  Flere studier har vist at den største byrden for barn i fattige familier er det å skille seg ut og å ikke kunne delta på lik linje med andre i nærmiljøet.  Materiell fattigdom knyttes også ofte til skamfølelse, stress og tilbaketrekning.  Sett  i  lys  av  denne  kunnskapen  kan  det  å  vokse  opp  i omgivelser der  mange  har  bedre  økonomi  enn  deg faktisk utgjøre  en  ekstra belastning for ungdom i fattige familier. Dette står tilsynelatende i motsetning til nabolagstudier som hovedsakelig har fokusert på de positive sidene ved å vokse opp i velstående nabolag, og tilsvarende negative framtidsutsikter for de som vokser opp i nabolag der de fleste har lite. Samtidig er utfallsmålene ulike. Det er fullt mulig å tenke seg at det å  skille seg ut fra normalen blant jevnaldrende i nærmiljøet utgjør en belastning i  ungdomstiden (i  form  av  sosial  eksklusjon,  skam  og  mindreverdighetsfølelse), samtidig som tilgang på kontakter, ressurspersoner og rollemodeller i  nærmiljøet  kan  være  med  å  bidra  til  at  disse  ungdommene  oppnår  høyere utdanning  og  bedre  jobber i framtiden enn  de  ville  gjort  hvis  de  bodde  i mindre velstående nabolag. Tidligere studier som har forsket på ungdomsnære utfall (skam, sinne, normløshet, kriminalitet i ungdomstiden) antydet at det å være fattige i mer velstående nabolag kan utgjøre en ekstra risiko i ungdomstiden. Det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning, og bidrar dermed til å nyansere synet på oppvekst i ressurssterke  nabolag  som  en  beskyttelsesfaktor  for  barn i  inntektsfattige familier. Det er god grunn til å studere nærmere både hvilken betydning den subjektive  opplevelsen  av  å  være  fattig  i ellers  velstående  nabolag  har for livskvalitet i ungdomstiden og på lang sikt. Samtidig trengs mer kunnskap og bevissthet om hvordan opplevelsen av det å ha lite der de fleste har mye forsterkes eller  forebygges i  møtet med  nærmiljøet,  skolen og  andre  sosiale arenaer der barn og unge i fattige familier ferdes," skriver forskerne.

2019-03-10 02:40 Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Til tross for at "alle" ønsker mer godstransport til jernbanen, så reduseres virksomheten. Dersom denne trenden fortsetter frykter Naturvernforbundet at godstransport på jernbane kan kollapse, med store konsekvenser for klimagassutslipp, miljø og trafikksikkerhet. Bystyrets samferdsels- og miljøkomite var forleden på befaring ved Alnabruterminalen, et anlegg Bane Nor selv definerer som navet i godstrafikken i Norge. LO i Oslo er tydelig når de sloss for Alnabruterminalen: "Alnabruterminalen er gammeldags, signalsystemene er utdatert og kapasiteten er sprengt. Losse- og lastesystemet er gammeldags og tidkrevende, noe som skaper lang ventetid for trailerne. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses på i sammenheng med Alnabruterminalen. Tog risikerer å tape ytterligere i forhold til lastebiltransport. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når antall innbyggere forventes å øke kraftig. Arbeidsplasser som sikrer dette må beholdes og videreutvikles. Om ikke jernbaneterminalen på Alnabru rustes opp til et tidsmessig nivå, vil det innebære slutten på godstransport på jernbane i Norge." Klokt sagt!

2019-03-09 04:57 Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Bymiljøetaten legger fram nyttig fakta om luftkvaliteten i Oslo de siste årene, blant annet med de foreløpige tallene for 2018: "Målinger viser at det generelle nivået av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene. De foreløpige tallene for 2018 viser at forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 for første gang siden 2010 (da grenseverdien trådte i kraft) ble overholdt ved alle målestasjoner Oslo i 2018. Imidlertid ligger årsmiddelet av NO2 ved en av målestasjonene (E6 Alna senter) svært nær grenseverdien. Målinger viser at årsmiddelnivåene av NO2 generelt har avtatt de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2018. Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og moderne lastebiler), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster). Antall overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for timemiddel av nitrogendioksid (NO2) ble også overholdt i 2018. Her er det imidlertid viktig å være klar over at antall overskridelser er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år. Vi kan derfor ikke si at det er en nedadgående trend når det gjelder disse episodene med høy eksosforurensning. Også grenseverdiene for svevestøv (PM10 og PM2,5) ble overholdt i 2018. For svevestøv ser det ut til at nivåene har vært ganske stabile de siste årene. Det har ikke blitt innført tiltak de siste årene som har påvirket utslippene av svevestøv vesentlig.

2019-03-08 04:13 Gratulerer med dagen!

«Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» Dette er årets hovedparole ved 8.-marsmarkeringene i Oslo. Som arrangørene skriver: "Det er helt utrolig at en norsk regjering i våre dager har valgt å bruke kvinners abortrettigheter som forhandlingskort. Men vi er ikke bare forbanna for rettighetene vi står i fare for å miste, vi er også forbanna for rettighetene vi enda ikke har. Hvorfor er det fremdeles slik i dag, at abortnemnder gis makt til å vurdere kvinners muligheter til å ta abort mellom uke 12 og 18? Kvinner bør gis god nok informasjon til å kunne ta informerte valg om egen kropp. Ingen vil noen gang kunne være bedre egnet til å gjøre en sånn vurdering." I Oslo: Møt opp på Youngstorget i ettermiddag kl. 18.00.

2019-03-07 04:53 Libya: "Ingen uønskede sivile tap"

Norge må frigi opplysninger om tidspunkt og geografiske koordinater for bombemålene i Libya i 2011, skriver Lasse Jahnsen. "10. april 2012 presenterte forsvarssjefen Harald Sunde Forsvarets årsrapport. Han kunne fortelle at de norske flygerne fløy 615 tokter og slapp 588 bomber over Libya i 2011. Forsvarssjefen roste flygernes dyktighet ved å slå fast: «Det var ingen uønskede sivile tap i forsvarets dokumentasjon». Dette til tross for at «det var en svært krevende operasjon, men vi bommet ikke. Hver våpenleveranse () er dokumentert. Hvert angrep ble filmet». Det hadde vært interessant om man nå, åtte år etter bombingen, kunne få opplyst fra forsvaret hvorvidt statistikk over sivile ofre som følge av de norske bombingene har blitt utarbeidet, om feilaktige bombemål har blitt identifisert og hva man har gjort for å bøte på de skader og lidelser disse feilbombingene har ført til, skriver Lasse Jahnsen blant annet. Les hele hans artikkel under "les mer."

2019-03-06 04:19 Mange kommuner har gode samarbeidsløsninger over kommunegrensene

En ny kartlegging viser at mange kommuner løser oppgaver gjennom samarbeid. Mens det er 422 kommuner i Norge, er det kun 257 barnevernstjenester, 253 brannvesen og 180 legevakter. Nesten alle kommunene deltar også i politiske samarbeid om regional utvikling. Og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland tolker dette slik: − Jeg mener dette viser at mange kommuneorganisasjoner er for små til å løse de oppgavene kommunene har ansvar for. Akkurat disse fakta kan jo også snus andre veien: Små og mellomstore kommuner klarer helt utmerket gjennom praktisk samarbeid å løse sine oppgaver på tvers av kommunegrenser. En trenger ikke større og færre kommuner for å få til det. Men så ser ikke jeg noen krise om vi skulle få noen færre kommuner. Noen steder kan nettopp sammenslåing være svært fornuftig. Hva mener andre, tro? Bruk gjerne kommentarfeltet.

2019-03-05 04:14 Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

"En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet,", slo rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» fra Frischsenteret fast tidligere denne måneden. Men rapporten inneholder metodiske svakheter og medienes dekning av den var ukritisk, kontrer en gruppe forskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet. De mener i hovedsak at «fortellingen om de mange i Norge som tjener på innvandring» er utelatt fra rapporten og at man må følge rekrutteringsprosesser fra jobbutlysning til endelig ansettelse dersom målet er å si noe om innvandrere og norskfødte på arbeidsmarkedet. De mener også at rapporten forklarer anti-innvandringsholdninger med at innvandrerne faktisk er her, noe de mener har «klare likhetstrekk med tilfeller der offeret gis skylden for overgrep». "Det er selvsagt interessant å se på potensielle fordelingsvirkninger av økt innvandring, slik Frischsenteret har forsøkt å gjøre. Samtidig er det slik at innvandringen også har positive effekter på det absolutte sysselsettingsnivået, og her finnes det mye kunnskap som Aftenposten ikke tar i bruk. Den overordnede sysselsettingen i Norge ville sannsynligvis vært merkbart lavere uten økningen i innvandring siden midten av 2000-tallet, og viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft. Formuleringer som at innvandrere «tar» jobber eller «presser» folk ut av jobb er direkte uredelige. Aftenposten gir inntrykk av at det nå er påvist at høyere innvandring i etterkant av EU-utvidelsene har presset norskfødte ut av arbeidsmarkedet. Det er feil. For å si noe om det, måtte man ha undersøkt rekrutteringsprosesser, og aller helst fulgt disse prosessene fra den første utsilingen av kandidater, via jobbintervjuer, og til den endelige ansettelsesavgjørelsen (slik blant annet Fafo har gjort i en studie). Det er langt fra godt nok å se på endringer i sysselsettings- og lønnsstatistikk for ulike befolkningsgrupper over tid, slik Frischsenterets rapport gjør," skriver forskerne. Mediene blir på sin side kritisert for spekulativ bildebruk (Aftenposten «fikk det til å se ut som om det er 2015-flyktningene som har ført til press på arbeidsmarkedet» og ikke arbeidsinnvandrere fra EU-land) og manglende kritiske spørsmål til rapporten.

2019-03-04 04:57 Norge må signere FNs atomvåpenforbud!

I morgen, tirsdag 5. mars, skal Stortinget vurdere Norges forhold til FNs atomvåpenforbud. Da oppfordrer Norges Fredsråd til at vi samles  på Eidsvolls plass fra kl. 08.15 til 08.45 for å markere at det er på høy tid at Norge støtter et folkerettslig forbud mot atomvåpen, på samme måte som vi har støttet forbud mot kjemisk våpen, biologiske våpen, landminer og klasevåpen. Signalene fra blant annet utenriks- og forsvarskomiteen er et overveldende flertall mot forbudet, så vi må stille mannsterke! Norge tilhører et mindretall som er med på å legitimere atomvåpen, og vi stiller oss i veien for nedrustning. Mener du det er tid for at Norge slutter å ha masseødeleggelsesvåpen som del av vår militærstrategi? Ta med en venn eller fem og bli med på markering foran Stortinget i morgen tidlig!

2019-03-03 04:53 Nesten alt kan repareres

Lindeberg-lokalet i november: Et rom fylt av mennesker, elektronikk og verktøy. Ved et bord sitter to personer over en Hausqvarna symaskin. – Det er et ratt sin sitter fast, slik at jeg ikke får regulert stingtypen og lengden, sier Kirsti Løken til tidsskriftet Bolig & miljø. Hun har tatt turen til en såkalt «fiksefest for elektronikk.» Ideen har spredt seg fra London til ulike steder på kloden, og i Oslo er det blitt arrangert drøyt 20 fiksefester de siste to årene. Og i november var turen kommet til Lindeberg i bydel Alna. På Lindeberg-arrangementet før jul ble det skrudd, loddet og fikset i tre timer. På bordene lå blant annet mobiltelefoner, høyttalere, radioer, Playstation, pc-er og en støvsuger. Mye ble reparert. Som Restarters Norway skriver på sine nettsider: Restarters Oslo har tatt konseptet Fiksefest for elektronikk til Norge. ​Vi ønsker å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur og endre folks forhold til elektronikk. Bare i Oslo får Renovasjonsetaten årlig inn 2200 tonn med elektriske artikler. Når også hvitevarer og alt av EE-avfall tas med blir det hele 4112 tonn. På en Fiksefest kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PC´er, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som gjerne deler av kunnskapen sin. Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga. På nettsidene deres får du en oppskrift på hvordan du kan arrangere egen fiksefest. Dette heier jeg på!

2019-03-02 04:07 100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

Flott initiativ fra SV i Bergen bystyre, ved Oddny Miljeteig: "I mars skal bystyret i Bergen fastsetja kor mange flyktningar vi skal ta imot til busetjing i vår by. Det er, for å seia det slik, ei putle-sak.  For no er det ikkje mange flyktningar og asylsøkjarar som slepper innom Noregs grenser. Nei, det er ikkje FRP i regjering som skræmer flyktningane vekk frå Noreg, sjølv om det kunne ha vore grunn god nok. Det er piggtrådgjerde og stengde grenser og innstramingar på alle vis sør i Europa som stengjer vegen mot nord. Asyl- og flyktningepolitikk er nasjonal politikk. Likevel har Bergen bystyre blanda seg borti, gong etter gong, somme tider som ei humanismens fyrlykt. Lita, men likevel. No trengst det at Bergen på nytt går i bresjen for ein human flyktningepolitikk.  Vi må be om at regjeringa hentar hit 100 menneske frå Morialeiren/Lesvos attåt kvoten vi er bedne om, om nødvendig rett frå Lesvos til Bergen. Vi har plass. Vi har kompetanse. Vi har eit mottaksapparat som vil gjera jobben. Dessutan kan det vera ei god øving til seinare – når klimaet tuktar oss og flyktningar uansett vil koma. Er dette eit asylpolitisk opprør? Gjerne det. Viss vi ikkje sprengjer taket for den usle norske flyktningepolitikken, då er vi med og kvitvaskar ein rå og inhuman politikk som eg slett ikkje vil vera ein del av," skriver Oddny Miljeteig bl.a. i Bergensavisa. Les hele hennes artikkel nedenfor. Ut fra et slikt initiativ kunne regjeringen sagt: Norge tar 1.000. Vi i Oslo har tradisjon for å si ja til det Staten ber oss om, å spør gjerne om f.eks. 300..

2019-03-01 04:46 Byrådet og Sivilombudsmannen: Åpenhet om budsjettprosessene i bydelsutvalgene

I en presisering som byrådet nylig har sendt til bydelene heter det blant annet: «Vi vil (…) minne om at hovedregelen i kommuneloven § 30 nr. 1 er at folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Det skal lite til for at et møte der folkevalgte deltar anses som et møte i et folkevalgt organ. Det har ikke betydning om sammenkomsten kalles et møte, formøte, konferanse, seminar, orienteringsmøte eller lignende. Det avgjørende er innholdet i møtet, og hvem som deltar. Byrådet er her på linje med en uttalelse fra Sivilombudsmannen som har behandlet spørsmålet. Saken gjaldt spørsmålet om et møte i bydel Vestre Aker i Oslo kommune i den innledende fasen av budsjettarbeidet var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Bydelen mente at møtet ikke var omfattet av møtebegrepet, blant annet fordi budsjettforhandlingene er en intern prosess som holdes lukket for allmennheten, at møtet var en uoffisiell orientering til de folkevalgte om effektiviseringsbehov av bydelsdriften, og at det ikke foregikk noen politisk debatt i møtet. Sivilombudsmannen er tydelig i sin uttalelse: «Ombudsmannen er kommet til at møtet er omfattet av møtebegrepet i kommuneloven. Ombudsmannen mener møtets innhold, de folkevalgtes deltakelse og den store offentlige interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer sine midler, tilsier at møtet var et møte i et folkevalgt organ. Budsjettmøtet skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Ombudsmannen ber kommunen merke seg dette for fremtiden.» En klok uttalelse både fra Sivilombudsmannen og byrådet!

2019-02-28 04:29 Plikter for embetsverket, - og mellom politikk og fag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, i samråd med Statsministerens kontor, utarbeidet retningslinjer som inneholder syv sentrale plikter for embetsverket. Dette er relevant også for folkevalgte i hele landet fordi retningslinje også behandler forholdet mellom fag og politikk, mellom folkevalgte og embetsverket. For meg som er folkevalgt er dette særlig et velkomment og nyttig dokument for å sammenligne den parlamentarisk styrte stat med vår praksis i den parlamentarisk styrte Oslo kommune. Retningslinjene omtaler syv sentrale plikter for embetsverket: Lovlighet Sannhet Lojalitet Faglighet og faglig uavhengighet Partipolitisk nøytralitet Åpenhet God styring og ledelse – Det er viktig at de syv pliktene sees i sammenheng. Pliktene er imidlertid ikke likeverdige. For eksempel går plikten til lovlighet foran plikten til lojalitet, sier departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Eivind Dale. Jeg anbefaler folk å lese både retningslinjene og dilemmadokumentet. Synspunkter er svært velkomne i kommentarfeltet under.

2019-02-27 04:04 Dag Seierstad: Ap skjerper språkbruken om EØS

Er det EØS som bekymrer Støre, eller er det oppslutningen om EØS? spør Dag Seierstad: "Arbeiderparti-ledelsen og NHO anklager hverandre for å sette EØS-avtalen i fare. NHO anklages for å føre omkamper i Brussel når arbeidsgiverne taper kamper på hjemmebane. Og NHO svarer med å legge skylda på ledelsen i Arbeiderpartiet for at den ikke slår ned EØS-kritikken fra fagbevegelsen. I et kvart århundre har EØS-avtalen endra viktige deler av det norske samfunnet til det ugjenkjennelige uten at Arbeiderpartiet har reagert på det. Sjøl da alle instanser innen LO i januar 2012 – etter langvarige og grundige debatter – enstemmig gikk mot å godta vikarbyrådirektivet, vågde ikke Arbeiderpartiet å ta i bruk den reservasjonsretten som «er til for å brukes», som Gro Harlem Brundtland sa det i den avsluttende EØS-debatten i Stortinget i 1992. Nøyaktig det samme skjedde med tjenestedirektivet i 2006. LO krevde garantier, og mente garantier som EU-kommisjonen stilte seg bak. Ap-regjeringen ga sine garantier, men fikk ingen løfter fra Brussel," skriver Seierstad blant annet. Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer".

2019-02-26 00:00 Kari Lossius: Norge mot en ny rusreform

En ny rusreform står på trappene. "Selv om det lenge siden rusmiddelavhengige havnet i fengsel på grunn av en brukerdose eller to, er den forstående avkriminaliseringen mye mer enn bare symbolpolitikk. Samfunnet erkjenner med et slikt taktskifte at ruslidelser ikke handler om dårlig moral eller vond vilje, men om lidelser som krever avansert psykologisk, sosial og medisinsk behandling. Ingen vet ennå helt sikkert hvordan reformen vil materialisere seg i praktisk arbeid. Utfordringene er mange, blant annet er avkriminalisering ikke det samme som legalisering av narkotiske stoffer. Så hvordan skal samfunnet forholde seg til mennesker som blir tatt med illegale rusmidler? Skal vi ignorere bruken av rusmidler som i prinsippet er ulovlig? Skal de få en bot eller skal de få valget mellom fengsel eller behandling?  Velger vi det siste alternativet kan vi risikere å tvangsbehandle mennesker som ikke har en alvorlig avhengighet, og i så fall er dette en riktig måte å anvende knappe helseressurser på?" spør Kari Lossius blant annet. Les hele teksten nedenfor.

2019-02-25 04:01 Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Regjeringen har lagt forslag for Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. Arnved Nedkvitne er kritisk til lovforslaget: "Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser. Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.," skriver Nedkvitne, som mener lovforslaget også burde sikre selveieres interesser vis-a-vis investorer som leier ut i mer enn 30 dager av gangen. Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-02-24 04:34 Vi blir flere uføre

NAV Oslo skriver i en pressemelding blant annet dette: "Ved utgangen av desember 2018 mottok 26 633 personer eller 5,6 prosent av Oslos befolkning uføretrygd. Dette er en økning på 6,9 prosent eller 1 723 personer sammenlignet med samme tid året før. Andelen uføre i landet er på 10 prosent.  Økningen i antall uføre i Oslo 4. kvartal 2018 skyldes blant annet endring av regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar i fjor, som førte til økt overgang av personer fra AAP til uføretrygd.  – NAV har derfor behandlet flere søknader om uføretrygd i 2018 enn i 2017, sier direktør Sonja Skinnarland i NAV Oslo. Uføreandelen øker med alderen og mer enn hver femte person (9 054 personer) i aldersgruppen mellom 60 og 67 år er uføretrygdet i Oslo. Denne aldersgruppen har likevel den minste økningen i antall uføre med 3 prosent. Økningen er høyest i aldersgruppene under 40 år, spesielt i aldersgruppen mellom 30—39 år hvor økningen er på over 20 prosent." Jeg synes at det at andelen uføre her i landet er på 10 prosent er et høyt tall. Les mer under "les mer." Mitt enkle spørsmål er: Forteller dette at vi er sykere enn før, eller forteller det om et utstøtende arbeidsliv som sykeliggjør folk? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

2019-02-23 04:17 Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Oslo kommune har gjennom flere år hatt leilighetsnorm, med ulikt innhold, og primært virkeområde i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Denne innebærer at ingen nye sentrumsnære boliger skal være under 35 kvadratmeter, og 40 prosent av boligene i nye prosjekter skal være over 80 kvadratmeter. På oppdrag fra Boligvekstutvalget har Plan-og bygningsetaten evaluert normen. Evalueringen viser at normen virker etter hensikten. Flertallet i Boligvekstutvalget foreslo likevel å justere normen. Mindretallet anbefalte at normen videreføres som i dag. Flertallet i Boligvekstutvalget foreslår å endre leilighetsnormen i en periode for å legge til rette for flere mindre leiligheter i indre bydeler. Argumenter for dette er at det er en høy andel aleneboende i Oslo, og mange unge etablerere som etterspør en mindre bolig i de indre bydelene. Det å legge til rette for etterspørselen i markedet vil gi økt utbyggingstakt, gi flere lønnsomme prosjekter raskere og motvirke prisveksten ved å øke tilbudet av små og mellomstore leiligheter. Forslaget innebærer ikke å avvikle normen, men å øke andelen mindre leiligheter til 50%, og senke arealkravet til 75 m² for de store leilighetene. Mindretallet ønsker å beholde gjeldende norm, fordi å bygge flere små leiligheter i områder der det allerede er overvekt av slike, kan gi for lite variasjon i tilbudet og beboersammensetningen, og for hurtig flyttetakt blant beboere, slik at bomiljøene kan bli ustabile og påvirkes negativt. Det er også slik at andelen små husholdninger er spredt over hele byen, og at kommunen heller burde vektlegge å bygge flere mindre og små leiligheter i villaområdene i ytre by enn i indre by, for å møte dette behovet. Boligvekstutvalget anbefalte å prioritere mindre leiligheter i de deler av ytre by som har overvekt av store boliger. Plan- og bygningsetaten anbefaler at normen videreføres som i dag. På bakgrunn av at normen fungerer etter hensikten anbefaler byrådet overfor bystyret at normen videreføres som i dag. Saken skal nå behandles av bystyret.

2019-02-22 04:41 LED-reklameskjermer: Forsøpling i det offentlige rom

Du har sikkert sett dem: Et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johansgate. Dette er skjermer som i all hovedsak er montert på innsiden av butikkvinduer. Skjermene er skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt. En ting er hva jeg mener rent estetisk – en annen ting er at jeg er overbevist om at slike tavler/skjermer strider mot Oslo kommunes skilt- og reklamevedtekt: - I denne finnes det begrensninger for hvor stor del av vindusflaten som kan brukes til «vindusdekor» (maks 1/3) - Den sier også at «bevegelig reklame» ikke er tillatt (det har vært gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen: 2 adresser i Bogstadveien, Colosseum Kino, iMax-kinoen på Storo – hyppigheten på frekvensen av utskiftbart budskap varierer fra en dag (Colosseum) til 1 uke og 2 uker – ingen konsekvens her, altså). Det er verdt å merke seg at selve vedtekten ikke sier noe om «bevegelig reklame» - derimot setter Vegloven begrensninger her. Det kan muligens hevdes at slik reklame på innsiden av vinduene ikke omfattes av plan- og bygningsloven. Til dette er å si at det midt på 90-tallet var en sak som gjaldt McDonald’s på Østbanehallen. Her hadde McDonald’s montert lysende M’r på innsiden av vinduene ut mot Jernbanetorget. Kommunen krevde dem fjernet siden de var i strid med kommunens praksis på den tida. Vedtaket ble påklaget og gikk til retten. Før saken skulle behandles, trakk McDonald’s klagen (og fjernet skiltene), men dommeren tok seg bryet med å skrive en betenkning som ga kommunen full støtte i å hevde at reklame i vindusfelt som henvendte seg så åpenbart ut mot det offentlige rom var å betrakte som søknadspliktig tiltak i medhold av pbl (på den tiden §107, «reklameparagrafen»). Nå har det altså dukket opp nye medier (LED-skjermer med lett utskiftbare budskap og/eller levende film) som er i ferd med å invadere det offentlige rom og sprenge enhver grense for påtrengende lysintensitet. Jeg mener vi ikke kan ha en slik forsøpling av det offentlige rom. Og verre kan det bli i følge et tips: "Men bare vent til den gigantiske lysflaten fra Nasjonalgalleriet vil forsøple hele Rådhusplassen og utsikten fra festningen." Jeg har derfor tatt dette opp med byrådet, som skriftlig skal besvare dette spørsmålet overfor bystyret: Kan byrådet forklare hvordan denne praksis står seg i forhold til vedtekten med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo, og hvordan byrådet vil følge opp på situasjonen med stadig flere levende og lysende reklameflater i sentrum?

2019-02-21 04:25 Rusavhengige i Oslo sentrum: Til ettertanke

Sentrumssamarbeidet er et samarbeidsorgan for kommunale, statlige og private aktører som jobber i forhold til rusmiljøet i Oslo sentrum. Fra referatet fra siste møte 4. februar refererer jeg følgende fra hva politiets representanter opplyste: "Politiet opplyser at de har hatt fokus på daglig tilstedeværelse i Brugata og Vaterland. Det har i løpet av 2019 ført til: - 200 personer bortvist - 25 personer bortvist mer enn en gang - 7-8 personer vurderes oppholdsforbud i området over tid - 65-70 personer pågrepet Bortvisninger er knyttet til salg, ordensforstyrrelser, besittelse av våpen i hovedsak kniv. Det er gjennomført flere knivaksjoner i perioden. Politiet opplever større beslag av kniver i miljøet og generelt forhøyet aggresjon. Politiets tilstedeværelse fører til at miljøet er mer spredt og i bevegelse. Konsekvens av dette kan være at miljøet etablerer seg andre steder er det et ønske om jevnlig dialog og samarbeid rundt dette. Spesielt er det knyttet bekymring til at miljøer etablerer seg østover i boligområder. Politiet understreker at det ikke er deres intensjon å flytte på miljøet. Aktører i møtet kommenterer at det i perioder miljøet er i bevegelse vil det være hensiktsmessig å kunne kanalisere brukere til andre steder enn mot sentrum. Sett i lys av Tiltaksplan for sentrumsarbeidet 2018-2021 er det ønskelig med fortsatt fokus på etablering av desentraliserte tjenester for målgruppen. Det er tidligere diskutert «desentralisert- modell» med ulike mottakssentre hvor brukerne kan få tjenester knyttet nærmere til oppholdssted/bolig. Velferdsetaten opplyser at dette er et pågående langsiktig arbeid som er igangsatt og at det krever noe tid å få etablert slike tjenester i bydelene. Dette krever samarbeid mellom flere aktører. Det bør også sees i sammenheng med at det i sentrum er rundt 50 ulike tiltak for målgruppen." Dette gir grunn til ettertanke. Hva tenker du?

2019-02-20 17:31 Utviklingshemmede Vegard lever fortsatt i utrygghet

Pårørende til 55-årige utviklingshemmede Vegard, med Downs syndrom, er fortsatt fortvilet fordi bydelen lar dem leve i uvisse. Bydelen sier: Vi kan ikke gjøre noe som helst med husleienivået på 13.000 pr. måned, - den såkalte gjengs leie. Bydelens forslag er: Vegard kan flyttes til en noe mindre leilighet litt lenger ned i gangen. Vegard elsker sin leilighet, og vil ikke over alt på denne jord flytte fra leiligheten sin. Hør han si noe om dette her. Ved å flytte kan husleien reduseres med kr. 1.000 pr. måned. Vegard er uføretrygdet og har netto utbetalt en uføretrygd på kr. 19.000 pr. måned. Vegard klarte å betjene den tidligere husleien på kr. 8.000 pr. måned, men det var innføringen av gjengs leie i fjor sommer som skapte problemene. Han er selvsagt ikke i stand til å betale kommunen 12.000 pr. måned. Dette handler ikke bare om Vegard. I Rustadgrenda bofellesskap er det flere utviklingshemmede som har havnet ut i samme fortvilede situasjon, og er i husleierestanse. De lever i utrygghet på om de får samme utkastelsesvarsel som Vegard. Og rundt i byen er det funksjonshemmede, minstepensjonister og uføretrygdede, m. fl. som er fortvilet. De bor i kommunal bolig fordi de ikke har betalingsevne til å klare seg på det ordinære boligmarkedets markedsleie. Heller ikke den samme markedsleie/gjengs leie i kommunale boliger. Bydelen foreslår at Vegard skal søke på diverse støtteordninger, samtidig som de legger til: som han nok ikke har rett til. Det reelle er derfor at bydelen mener at Vegard - og mange i hans situasjon - skal være varig avhengig av å få kommunal sosialhjelp for å betale en rådyr husleie tilbake til den samme kommunen. Men for å legge til: Det reelle ansvar ligger hos oss i bystyret og hos regjeringen, ikke hos bydelen. Det er bystyret som har innført gjengs leie, og bystyret kan og bør skrote ordningen. Staten har over tid i betydelig grad svekket den statlige bostøtteordningen, og regjeringen kan rydde opp. Det haster. Å være i "folkets tjeneste" innebærer også å lytte til brukernes opplevelse av kommunen. Les Randi Røst Kile sin fortvilte oppsummering og rop om hjelp, under "les mer."  

2019-02-20 04:22 Byråd Inga Marte Thorkildsen: Vi må ha ambisjoner for alle elever!

Inga Marte er klar etter besøk på Hovseter skole:"På Hovseter skole, i bydel Vestre Aker - Oslos rikeste bydel - kreves det en ekstra innsats for at dét skal skje. Her går noen av dem som har aller mest og noen av dem som har aller minst. Klasseskillene er antakelig ikke større noe sted i Norge enn akkurat her. Så hva er rektors visjon? At skolen må bli en viktigere del av lokalsamfunnet. Skolen burde bli et slags grendehus, sa hun, «en lysende diamant som er åpen til seint på kvelden og hvor alle mulige lag og foreninger kan bruke den!» Også ba hun oss huske at det er lett å ha for lave ambisjoner i møte med barn og ungdom som kommer fra hjem med få materielle ressurser. «Vi må ha ambisjoner for alle elever!» Og det er jeg så enig i. Mangel på ambisjoner på vegne av barn gjør at barna holdes nede. Det blikket voksne setter på barn, det setter ofte barna på seg selv," skriver hun blant annet. Les hele hennes tekst nedenfor.

2019-02-18 11:02 Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

"Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" sier Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år. Han er gjesteblogger. "Spørsmålet er om tiden er inne for å se litt på prinsippet bak gjengs leie i stedet for å file på bostøtteordninger. Er det på tide å gjøre en utredning av prinsippet gjengs leie og kostnadene ved dette i et helhetsperspektiv? Det kunne vært veldig interessant å få mer innsikt i hva kostnadene ved å tildele, utregne, kontrollere og utbetale ulike former for bostøtteordninger ser ut i forhold til fordelene (økonomien) ved å unngå subsidiering av leien i kommunale boliger. Og da må alle kostnader med; ikke bare budsjettene til de ulike ordningene, men også saksbehandlingen, regelutformingen, dokumentasjonskravene, klagesakene, utkastelsene osv. Og i regnestykket må også lønningene til alle som jobber med dette være med på utgiftssiden. Det kan også være at prinsippet med gjengs leie også har en annen negativ side. Kommunen er en relativt stor aktør på utleiemarkedet, og er dermed ledende i å fastsette pris på utleieboliger. Det kunne også være interessant å utrede effektene av dette; i hvor stor grad påvirker dette utleieprisene. Blant annet har sosialtjenesten erfart at kommunens husleiefastsetting har vært styrende for private og kan virke prisdrivende. Dette virker igjen inn på de kommunale budsjettene til bostøtteordninger, sosialhjelp m.v. Det er slett ikke sikkert at gjengs leie-prinsippet er det rimeligste for kommunen. En hypotese er at det brukes uforholdsmessig mye tid/penger/ansatte/ressurser/ vedtaksprosesser/ klagesaker/ utkastelser og mulige prisdrivende effekter osv for å opprettholde prinsippet om gjengs leie. Kanskje tiden er moden for utrede til sammenligning hva slags effekt en subsidiering av husleier fra kommunens side vil ha i et totalperspektiv sammenlignet med kostnadene ved dagens system? Eller for å si det litt enklere: er det på tide å skrote prinsippet om gjengs leie, og heller bruke kommunens eiendomsverdier til å tilby billige boliger til personer som likevel må ha støtte fra kommunen til å betale boutgiftene? Med andre ord; la en subsidiert husleie redusere og dels fjerne behovet for bostøtte. Oslo kommune har i mange år deltatt i et europeisk nettverk som har sammenlignet politikken på området bolig til vanskeligstilte. En av byene i dette nettverket har vært Wien, som har hatt en helhetlig og omfattende boligpolitikk med ulike virkemidler for vanskeligstilte over mange år. Wien har tatt styringen over boligmarkedet med ulike virkemidler, og politikken bygger i stor grad på det motsatte prinsippet som i Oslo, utleieprisene er styrt og subsidiert før de leies ut. Blant annet har en et prinsipp om at ingen skal betale mer en en tredjedel av sin inntekt i husleie. Langt færre mennesker trenger da hjelp til boutgiftene. Jeg synes tiden er overmoden for å se nærmere på dette. Så bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" skriver Morten Mjelve blant annet. Les hele hans gjesteblogginnlegg nedenfor.

2019-02-18 04:38 Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Byrådet sender nå fram forslag til bystyret. Oslo kommune har en designhåndbok fra 1997 og uklare retningslinjer for hvordan Oslo kommune skal kommunisere visuelt. Det benyttes over 200 ulike logoer og visuelle identiteter i kommunen som fører til at Oslo kommune fremstår fragmentert. Det er kostbart å forvalte mange logoer, og vanskelig å se hva felleskapets midler går til. Innbyggerne får ingen samlet oppfatning av hvilke tjenester, tilbud og opplevelser kommunen står bak. Utvikling og vedlikehold av visuelle identiteter koster kommunen anslagsvis over 40 millioner kroner i året. Byrådet fremmer nå forslag om ny designmanual og felles visuell identitet for Oslo kommune. Felles visuell identitet skal styrke Oslo kommune som énaktør. Kommunikasjonen skal fremstå helhetlig og det skal tydelig fremgå hvilke tjenester, tilbud og opplevelser Oslo kommune står bak.Ny designmanual for Oslo kommune skal inneholde maler, visuelle komponenter, designverktøyog mediearkiv for å gi ansatte den hjelpen de trenger for å jobbe med helhetlig og profesjonell visuell kommunikasjon. Felles visuell identitet for kommunen er basert på bybildet i Oslo. Den består av en ny skrifttype for Oslo, fargepalett hentet fra byen og en Oslologo basert på byvåpenet. Oslologoen skal erstatte kommunens 200 logoer. Det foreslås at Oslo kommunes byvåpen og byflagg fortsatt kan benyttes ved historiske og høytidelige anledninger.Oslo kommunes designmanual skal gjelde for alle virksomheter i Oslo kommune som rettssubjekt, herunder de folkevalgteorgan, etater, bydeler og foretak. Byrådet avgir saken denne uka, og så skal bystyrets finanskomite innstille overfor bystyret. Kom gjerne med dine innspill.

2019-02-17 04:22 Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." En ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne. Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også». Firmaet Medarbeidernes visjon er å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav, sier de. Og som de skriver: "Vi er i ferd med å bevise at en kan få lojale og flinke arbeidsfolk dersom en bare rekrutterer folk med rusbakgrunn. Vi rekrutterer folk rett fra rusbehandling, betaler ordinær lønn fra første dag og har mål om å drive bedriften i null uten å belaste NAV. Våre 20 fast ansatte medarbeidere med rusbakgrunn setter stor pris på hver eneste kunde. Metoden er enkelt og greit å gi mye tillit og stort ansvar til mennesker som få tror på. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav." De betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler. I tillegg har de bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner. Dette er et flott prosjekt, og sosialt entreprenørskap på sitt beste. Dette heier jeg på. Medarbeidernes gründer Chris Klemmetvold starta som butikktyv og småkriminell men driver nå et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. "Hvorfor det? Fordi det går an og fordi ingen andre gjør det," skriver han. Jeg har bedt ham fortelle om bakgrunn, visjon, status og framtidsvyer. Les hans gjesteblogginnlegg nedenfor, under "les mer."

2019-02-16 04:52 Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

På Godt Brød i Nydalen får ikke de ansatte lønna de skal ha og blir nektet tariffavtale. Derfor er det nå streik i Nydalen. Det er ansatte som er organisert i Fellesforbundet som krever rettferdig lønn, trygghet på jobb og medbestemmelsesrett. Dette kan de få gjennom en tariffavtale, men arbeidsgiver nekter. Som Fri Fagbevegelse skriver: "Grytidlig om morgenen den 15. februar samler noen få sjeler seg i mørket utenfor Godt Brød i Nydalsveien 33 i Oslo. Én etter en drar de hver sin knallgule vest nedover overkroppen. Flere kommer til, med ett er de mange. «Brød med bismak» står det på løpeseddelen de deler ut til kaffetørste forbipasserende. På det lille papiret forklarer de hvorfor de krever tariffavtale. Arbeidsgiver nekter fortsatt å gi etter. Ti måneder etter at ansatte organiserte seg, er det nå duket for streik. I går ettermiddag ble det holdt appeller utenfor Godt Brød i Nydalen. Forbundssekretær Kine Asper manet til kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet: - Nok er nok. Når arbeidsgiver nekter oss grunnleggende rettigheter, ei rettferdig lønn og tariffavtale, da kjemper vi! I LO-forbundene er vi nesten en million medlemmer og vi står sammen, vi mobiliserer når noen trenger støtte. Og vi er kjent for én ting. At vi aldri gir oss! Jeg oppfordrer til å støtte de ansatte i denne viktige kampen.

2019-02-15 04:43 Demokratiopplæring for skoleelever

I det siste har jeg møtt skoleklasser fra videregående skole for å gi en innføring om politikk og lokaldemokrati. Hva det vil si å være lokalpolitiker og hvordan jeg jobber. Av de spørsmål jeg da har vært innom er: - Hvorfor ble jeg politiker? - Hvordan blir man politiker? - Hvem kan bli det? - Hvordan er min hverdag som bystyrepolitiker? - Hvordan arbeider jeg med en sak og hvordan tar jeg avgjørelser? - Dilemmaer – når er det vanskelig å være politiker? - Hvordan kan vanlige innbyggere være med å påvirke i saker som er viktige for dem? Min erfaring gjennom samtalene var at elevene hadde kloke refleksjoner og spørsmålsstillinger. Her fra et møte med en vg2-yrkesfagklasse fra Etterstad.

2019-02-13 12:09 Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse

Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video. Som Dagbladet skriver: Vegard Kile (55) har Downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. "- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet. "- Jeg er rimelig trygg på at de aldri hadde kastet han på gata, men hvorfor skape en sånn utrygghet? Det synes jeg er ille. Det blir å legge en ny stein til byrden det allerede er å være utviklingshemmet eller pårørende. Du skal være rimelig oppegående og ressurssterk for å klare å kjempe oppi alt dette." Som stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV påpeker: ansvaret ligger her på staten, og reduksjonen i den statlige bostøtta er den største synderen. Hun mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. - Dette er jo helt umulig for folk. Bostøtta har blitt kraftig svekket under denne regjeringa, og det at uføre skal betale gjengs leie hører ikke hjemme noe sted. Det viser at det er alvorlige feil i systemet, sier hun. I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie-prinsippet, husleienivå og bostøtteordningene. Her må det ryddes.

2019-02-13 04:00 Utviklingshemmet: Ut å shoppe omsorgsbolig

Det høres så vakkert ut når vi snakker om brukervalg. At den enkelte selv kan velge hvem som skal levere tjenester til deg. Men når kommunen "bare" utleverer en adresseliste og sender deg ut på "shopping" synes jeg nok de hjelpetrengende i for stor grad overlates til seg selv. Det er kommunen som sitter med fagkunnskapen, kjenner de aktuelle steder og skal veilede. "Katrine" strever med å få et kvalitativt godt bo- og omsorgstilbud til hennes sønn som har diagnosene Asperger og ADHD, og trenger omsorgsbolig livet ut: "Via Habiliteringstjenesten fikk jeg vite om et nytt system for valg av bolig, og sommeren 2018 fikk jeg godkjent fra Bydel Søndre Nordstrand at min sønn kunne velge bolig i Omsorgsnivå 1. Jeg fikk en liste fra bydelen og beskjed om å sjekke ut videre. Av private årsaker har jeg ikke klart å ta tak i dette før oppunder jul. Jeg har i desember og januar ringt og ringt, til de ulike aktørene på listen til bydelen, og til kontorer i Oslo sentralt. Jeg kommer ingen vei. Jeg får av de stedene jeg ringer vite at de enten ikke har noe ledig, eller kun har ledig et rom med resten fellesarealer. (Min sønn trenger en egen leilighet, og kan ikke flyttes inn på kun et rom. Han vil ikke kunne dele stue etc med andre grunnet sin rigiditet bl.a.). Ellers får jeg vite at det er bydelen som skal hjelpe meg, men jeg får ikke kontakt med noen. Jeg ringes ikke opp igjen. Et sted hadde kanskje en leilighet ledig for noen uker siden, men vet ikke nå om den er ledig. Jeg skulle bli ringt tilbake 31.01.19, men har ikke hørt noe. Når jeg henvender meg sentralt til spesialkonsulent ved Seksjon for anskaffelser av helse -og sosialtjenester (AHS), får jeg motstridende info. Han sier at ulike aktører skal ha ledig kapasitet, og også at de planlegger nye boliger, men når jeg kontakter aktørene får jeg vite at de ikke har plass. Jeg startet i ny jobb som seniorrådgiver hos xxx 1.2.19. Jeg er altså selv høyt utdannet innen spesialpedagogikk, men klarer ikke skaffe min sønn et godt botilbud. Jeg har nå ikke anledning til å ringe frem og tilbake i timesvis slik jeg har gjort i januar. Jeg vet nå ingen annen råd enn å søke juridisk bistand." Bør ikke de hjelpetrengende forvente mer av kommunen? Hva er andres erfaringer?

2019-02-12 04:34 Bruk av bleiesensor er også en forskningsetisk sak

Saken om bleiesensorer i Oslo har fått stor oppmerksomhet – både på Facebook, gjennom min blogg og på Sykepleiens nettsider. Nylig konkluderte Rådet for sykepleieetikk omkring bleiesensorer. Forsker Erik Thorstensen ved Oslomet er kritisk til uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk, og skriver bl.a. i Sykepleien: "Jeg vil mene at saken om bleiesensorer slik den fremstår her – som en test av om bleiesensorene virker eller ei – ikke bare er en profesjonsetisk sak, men også en forskningsetisk sak. Et søk på Google Scholar gir absolutt ingen treff på «Diaper Sens». Og Rådet for sykepleieetikk skriver «Den kliniske praksisen er per nå ikke basert på tilstrekkelig relevant kunnskap, men er under utprøving. Slik vil det for øvrig alltid være i starten av nye teknologiske nyvinninger». Jeg leser uttalelsen dit hen at Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke er fullstendig testet og kontrollert for målgruppen. Hvis Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke har vært testet på mennesker i uavhengig forskning, så er det problematisk å teste den ut på personer med demens som del av helsetilbudet før man har sikker kunnskap om den teknisk sett fungerer optimalt. Personer med demens er en særs sårbar gruppe nettopp fordi de ikke selv kan samtykke, som Rådet for sykepleieetikk selv fremhever. Dermed bør selve funksjonaliteten i bleiesensoren først testes på personer med samtykkekompetanse. Jeg forstår at det kan være vanskelig i praksis, men etikk er da heller ikke alltid enkelt. Rådet for sykepleieetikk burde fremheve i negativ retning at klinisk kunnskap mangler snarere enn å bruke det som en unnskyldning for at pasienter utsettes for ulempe," skriver Thorstensen blant annet. Les hele hans artikkel på linken.

2019-02-11 10:09 Kommunen dobler husleia til uføre Kristoffer (42)

- Det er helt urimelig at leieprisene skal settes opp så mye at mange knapt har råd til å leve. Dette er mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag, sier jeg selv bl.a. til Dagbladet i dag. De fleste av oss ønsker å klare oss sjøl. Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning når man er i en kritisk situasjon, ikke en varig ordning man skal gå på resten av livet. Uføre Kristoffer Væhle Rodriguez har fått varsel fra kommunen om at husleia skal dobles fra det den er i dag. Nå får han knapt råd til å ha et vanlig liv hvis han skal leve på uføretrygden. Kristoffer Væhle Rodriguez (42) har cerebral parese og sitter i rullestol. Han trenger hjelp til det meste. I 18 år har han bodd i en toroms leilighet i et kommunalt omsorgsbygg med 18 leiligheter på Tåsen i Oslo. I fjor høst fikk beboerne beskjed fra bydelen Nordre Aker om at husleia skulle økes med nesten det dobbelte fra det den er i dag. For Væhle Rodriguez betyr det at husleia vil øke fra 5 400,- i måneden til 11 900,-. Rodriguez er uføretrygdet og får utbetalt 20 000 kroner i måneden. En doblet husleie vil påvirke livet hans drastisk. - Livskvaliteten blir dårligere når over halvparten av inntekten forsvinner i husleie Det innebærer mye trangere økonomi. Jeg må skjære ned på fritidsaktiviteter som kino, teater og reiser. De vil ta over halvparten av inntekten i husleie. I tillegg må jeg betale for strøm, mat, telefon og Internett, sier han til Dagbladet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er bra at et enstemmig bystyre nå skal se på form og innhold på gjengs leie, husleienivå og bostøtteordninger. Vi kan ikke holde på med å  skyfle folk over til sosialkontorene.

2019-02-11 04:11 Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

I morgen ettermiddag skal det være fakkeltog mot sykehusplanene i Oslo. Nordre Aker SV skriver i den sammenheng bl.a.: "Sykehusplanene for Oslo har tre faktorer, Gaustad-utbyggingen, utbygging av Aker sykehus og skjebnen til Ullevål sykehus. Slik de ser ut nå, blir alle de gale valgene tatt. Oslo må stå sammen om: - Gjenoppbygging av Aker sykehus med storbylegevakt - Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjoner - Ullevål fortsatt som akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for omkringliggende bydeler. Vi må sikre at helsemilliardene blir brukt best mulig og at Oslo får kapasitet til forsvarlig sykehustilbud for hele sin raskt voksende befolkning. Det første skrittet på feil vei er allerede tatt med vedtak om nedleggelse av Ullevål. Men det er ennå ikke for sent å gjøre om vedtaket. Les hele teksten fra Nordre Aker SV under "les mer." Jeg oppfordrer alle til å møte opp i fakkeltog for Ullevål, Aker og Groruddalen som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar kl.17. Etter fakkeltoget blir det holdt appeller av representanter for interesseorganisasjoner og politikere.  

2019-02-10 21:33 Utviklingshemmede Vegard: Bydelen utsetter utkastelsesbegjæringen

Men Vegard og hans pårørende lever fortsatt med utkastelsestrusselen over seg: "Bydelen har sagt at de skal la begjæringen ligge til vi har fått avklart om sosialkontoret kan hjelpe oss. Ikke et ord om at ikke trusselen skal bli til virkelighet. En utsettelse som gjorde at jeg trodde jeg kunne senke armene litt og ta opp igjen skrivevirksomheten av bokserien min, jeg er forfatter. Det kan jeg ikke. Du kaster ikke ut en mann med Downs selv om det ikke er til gata. Det er intet mer enn umenneskelig å tenke på å kaste en mann som elsker sin leilighet og sitt bosted til et sted der dere kan grabbe til dere mindre penger for ham. Jeg vil at Vegard, vi, skal få dispensasjon fra det møtet med sosialkontoret, som ydmyker oss, stjeler av vår tid og som bruker av vår psykiske helse. Jeg har vært gjennom en periode i mitt liv jeg aldri ønsker å oppleve igjen, at ingen andre skal oppleve heller. Jeg vet at det er mange utviklingshemmede i hele landet som sliter, selv om Oslo har de dyreste gjengs leie prisene. De har ingen egen stemme, og er helt avhengige av at andre snakker for dem. Foreldre betaler sine barns husleie med egne penger. Vi pårørende har sittet med ansvaret for dem hele livet. Vi er slitne av å kjempe for dem. Vi vil heller ha diplom og godord for alt vi gjør, som vi mange ganger ikke orker å gjøre," skriver pårørende Randi Røst Kile blant annet. Les hele hennes tekst under "les mer." Og bruk gjerne del-knappen, i solidaritet.

2019-02-10 04:51 Rådet for sykepleieetikk: Tja til bleiesensor

En sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. For noen uker siden skrev hun på bloggen min om sine innvendinger. Saken ble plukket opp av Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, som har avgitt en lengere uttalelse. Rådet for sykepleieetikk er verken for eller imot bruk av bleiesensor, men mener at den utfordrer etikken på ulike måter. Rådets leder påpeker at de får frem ulike sider ved saken ved å ha et nytte- og skade-perspektiv. Altså: Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres? På nyttesiden trekker de frem: - Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går. - Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie. - Pasientene kan trolig også forhindres i å få unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag. På skadesiden ser Rådet at det utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket: - Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene? - Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn dem som har ansvaret for pleiesituasjonen? Hun legger til: – Vi kommer altså frem til at etikken er særdeles viktig å ha drøftet og reflektert over, forankret hos alle aktører, inkludert sykepleiere, og ikke minst tenkt pasientens beste, men vi peker også på fordeler teknologien kan gi. 

2019-02-09 04:21 Bestemødre for fred: Takk for ærespris

Bestemødre for fred er en gruppe som imponerer der de hver onsdag står utenfor Stortinget og deler ut duggfriske løpesedler om et aktuelt fredspolitisk tema. Når derfor bestemødrene nylig tildelte meg deres ærespris for 2018 verdsetter jeg dette høyt. Bestemødre for fred og meg selv jobber hele tida i samme retning: Vi er der i folkeopplysningens tjeneste. Vi slåss for åpenhet og åpne demokratiske prosesser. Begge på freds- og sikkerhetspolitikken, men jeg i tillegg også på lokalpolitikkens område. I hele mitt politiske virke har jeg jobbet i åpenhet og sloss for åpenhet. Den gang jeg planla bok om de hemmelige tjenester varslet jeg, og hadde flere møter med, tjenestenes daværende og tidligere ansatte. Og representant for etterretningstjenestens toppledelse. Når de senere møtte meg med politirazziaer, tiltaler og rettsprosesser ble det klart at de ikke kunne påvise at jeg var i besittelse av et eneste dokument eller enkeltopplysning som var hemmelig. Men som dommen i listesaken var basert på: Selv om den enkelte opplysning hver for seg var offentlig, ble summen av – når de ble sett i sammenheng – til en hemmelighet. Kunnskap er straffbart. Bare landets toppledelse kan sitte med helheten. De minner meg om Kreml. På freds- og sikkerhetspolitikkens område aksepterer vår politiske toppledelse at politiske beslutningstakere ikke får fullstendig og korrekt informasjon. Forsvarsministerens feilinformerte Stortinget om de to norske satelitter som skal sendes opp, og unnlot å informere om avtale med amerikanerne skal installere eget amerikansk militært utstyr om bord. Overvåkingssamfunnet setter ingen grenser: Som Aftenpostens overskrift nylig: «100 spioner skal overvåke alle SMS-er og e-poster som krysser grensen.» Myndighetene skal overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge,- og sikkert dele med amerikanerne. Datatilsynet skriver i høringen til ny e-lov: «Tiltaket innebærer i praksis overvåking av oss alle. Det er et altfor stort inngrep i retten til privatliv og det vil også rokke ved vårt demokratiske fundament» og «Vi frykter at verken befolkningen eller Stortinget blir gjort i stand til å forstå fullt ut hva som er i ferd med å skje før loven er innført. Dette er høyst problematisk». Takk til Bestemødre for fred for æresprisen, i en flott rekke av tidligere prisvinnere.

2019-02-08 04:17 Hurra for barnevernet i Nordstrand bydel

Byråd Inga Marte Thorkildsen er klar: "Barnevernet gjør en livsviktig jobb og redder mange tusen barn hvert eneste år. Barnevernsarbeiderne må tas godt vare på! Derfor ble jeg så glad da jeg fikk beskjed om at barnevernstjenesten i Nordstrand her i Oslo er blitt årets arbeidsplass i bydelen. Det de gjør er så inspirerende! Hør bare: ⭐️De samarbeider tett med NAV for å gi ubyråkratisk og helhetlig hjelp, siden vi jo må vite hva folk strever med og hjelpe dem med det, og da trengs et helhetlig blikk, ikke minst for familienes levekår ⭐️De driver Elevundervisning på ulike trinn i skolen når det gjelder vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Livreddende arbeid, altså ⭐️De er i full gang med å planlegge oppstart av Oslohjelpa, etter modell av Stangehjelpa. Målet er rask og virksom hjelp der barnet og familiene befinner seg, og mindre byråkrati ⭐️De lærer opp barnehager til å bli skikkelig gode på å ivareta og hjelpe barn som har det vanskelig. De er rett og slett knallgode på å gjøre barnehagefolk tryggere på seg selv! Det er nemlig mye som kan ordnes mellom familiene og barnehagene. Alt må ikke innom barnevernet. Tør vi kalle barneverntjenesten innovativ? Helt klart! De viser nemlig stor evne og vilje til endring og nytenking. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har de lavt sykefravær, høyt nærvær og høy score på arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er også en uttalt tillitsbasert ledelse og gode relasjoner på arneidsplassen der. Ansatte trives godt på jobben. Medarbeiderne opplever mening, mestring og mot, som det heter. Også driver de med aktiv samskaping med barn og foreldre, og med andre samarbeidspartnere. Barnevernet bidrar også til at bydelen er en foregangsbydel når det gjelder hjertebarnet mitt, «Barnehjernevernet», et utviklingsarbeid for å bli bedre i stand til å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt, og hjelpe og beskytte barn bedre. Ja, også bidrar de altså til å skape «robuste fagfolk» utafor barnevernet - i barnehagene, på helsestasjonen og i elevundervisning. For å si det med barnevernsleder Bernt Hovind, en skikkelig inspirerende energibunt: «Det gjelder å få alle med samma drakta til å spelle mot det samma målet». Og da må vi spille hverandre gode, med en trygg og varm og tydelig og tilstedeværende ledelse som gir masse tillit og ansvar. Gratulerer og hurra!"🎈🎉

2019-02-07 04:41 Krever bydel Østensjø tvangsutkastelse av Vegard neste uke?

For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere da Oslo kommune skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000, skriver Dagsavisen. 42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo. – Jeg har greid meg godt på trygden på 20.000 utbetalt i måneden. Da har jeg hatt penger til å kunne gå på kino og teater, eller reise på en tur, sier Kristoffer Væhle Rodriguez til Dagsavisen. – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. Han er oppgitt over husleieøkningen. - Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det, sier jeg til Dagsavisen. Jeg har også her på bloggen skrevet om at utviklingshemmede - med Downs syndrom - Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. Forleden fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager. Og de pengene har han jo ikke. Det er dessverre svært mange i samme situasjon i Oslos kommunale utleieboliger. Min (og SVs) holdning er: - Folk som bor i kommunale utleieboliger er der fordi de ikke har økonomisk evne til å klare seg på det ordinære boligmarked. Da er det helt bakvendt å ta markedsleie/gjengs leie. - Det er en viktig egenverdi for folk å være sjølhjulpne. Da blir det helt galt av kommunen å ta dyre husleier beboerne ikke er i stand til å betale, og som sender folk over på det kommunale sosialkontor for å få penger til å betale husleie tilbake til den samme kommune. - De kommunale utleieboliger har et vedlikeholdsetterslep på 3,3 milliarder, og da blir det helt galt at kommunen fra 2012 til i dag har tatt ut et utbytte fra Boligbygg på rundt 2,5 milliard kroner. I dette spørsmål har Ap/MDG på den ene siden, og SV på den andre, ulike syn. For meg handler dette om sosial boligpolitikk.

2019-02-06 20:28 Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen. Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig: Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min. Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for? Dette prøver jeg å svare på nedenfor. Hvordan ser du på dette?

2019-02-06 04:59 Amerikansk atomstrategi i nordområdene og Norge

NRK-journalist Bård Wormdal gjør en formidabel jobb i å avdekke Norges sentral plass i amerikansk atomstrategi, og det forhold at Norge gradvis og i det skjulte etablerer det som er reelt sett er amerikanske baser på norsk jord. Typisk nok ingressen på noen av hans artikler: "De fem stortingspolitikerne fra Finnmark kjente ikke til at det skal bygges en ny amerikansk militær radar i Vardø før det ble kjent i media." "Amerikanske forsvarsdokumenter avslører at Pentagon satte av millioner av dollar til omstridt satellittprosjekt med Norge. Likevel beskrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen det hele som «uformell dialog» i Stortinget nesten ett år senere." "Amerikansk professor mener det er et tidsspørsmål før en ny militærradar vil føre til klinsj mellom Russland og Kina på ene siden – og USA og Nato på den andre. Han hevder den norske regjeringen lyger. Forsvarsdepartementet avviser beskyldningene." Wormdal holder også foredrag om temaet. Nedenfor hans PowerPointer til et foredrag forleden i Nei til atomvåpen i Trondheim. Les hans PowerPoint-presentasjon her.

2019-02-05 04:38 De små seiere i hverdagen

Siri Alfstads datter har en nevrodegenerativ lidelse i sentral nervesystemet. Den rammet først bena slik at hun ikke klarte å gå og stå. Etterhvert mistet hun evnen til å krabbe og sitte, snakke og nå i det siste har sykdommen tatt håndfunksjon og syn. Etterhvert vil også det som går automatisk, som hjerte og lunger, rammes. De fleste barn med denne sykdommen lever ikke lenger enn 10 år. Ofte blir de ikke 10 år en gang. Siri skriver: "Det nytter å kjempe for det man tror på. Jeg er så glad for at jenta mi hjelper meg å endre verden litt, og gjøre hverdagen bedre for oss i familier med funksjonsnedsettelser. Jeg håper med hele mitt hjerte at bydelen er raske til å gi oss flere timer hjelp ved sykdomsforverring og jeg håper å ha et godt team rundt oss den aller siste tiden. Jeg håper også at pleiepengeordningen blir revidert slik at barn med alvorlig progredierende sykdom ikke blir isolert hjemme pga gradering i forhold til Bhg/skole tilbud. Det er viktig at disse barna får være barn selv om de er døende. Det er viktig å være del av et felleskap og få miljøforandring i hverdagen. Foreldrene er like fullt i beredskap 24/7 og en pågående sorgprosess. Jeg synes ikke vi skal bli presset ut i jobb, men få lov til å jobbe litt om det er lysbetont og ikke påfører ytterligere stress. Dessverre er det vanskelig å forutse dagsform på barnet og mange orker ikke en hel skoledag heller." Siri har kjempet for å sikre akseptable omsorgstilbud både for sin datter og andre som er i samme situasjon. Men det krever både tid, evne og ståpåvilje. Det er enormt ressurskrevende. Spesialbarneavdeling for funksjonshemmede i bydel Søndre Nordstrand ble reddet og: fra årsskiftet har NAV stadfestet at Siri får 100 prosent pleiepenger. Siris appell er: "Til andre foreldre i liknende situasjoner, ikke gi opp, klag på urimelige vedtak og avgjørelser. Det tar lang tid, men som regel kommer man bedre ut av det tilslutt." Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

2019-02-04 04:53 Norge bør yte krigserstatning til uskyldige libyere

Vestfold og Telemark SV har sendt et klokt forslag til behandling på SV's landsmøte nå i mars: "SV vil foreslå overfor Stortinget at tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 blir offentliggjort. Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og søke støtte og erstatning fra den norske stat". Stortinget behandlet nylig Libya-rapporten. Denne rapporten drøftet kun norske interne forhold knyttet til beslutningsprosessen førvedtak om deltakelse i krigen og forhold som omhandlet gjennomføring av den norske deltakelsen i krigføringen. Konsekvensene av den norske bombingene overfor ofrene for bombingen og de lidelser som det libyske folk i dag gjennomlever som en følge bl.a. av Stortingets enstemmige vedtak i 2011, var ikke drøftet i Stortingets gjennomgang av Libya-rapporten. SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Senere har partiet erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at partiet i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk. Faktiske forhold og uttalelser knyttet til bombingen understreker ovenstående, bl.a.: - Antall norske bomber som ble sluppet i løpet av seks måneder i 2011 var totalt 588. Forsvarssjef Harald Sunde oppsummerte i 2013entusiastisk den norske innsatsen med følgende utsagn: ”Vi bommet ikke i Libya. Alle traff blink”. - Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. I brennpunktprogrammet, ”De gode bombene” fra 2013, forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet. Norge bør ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.

2019-02-03 04:13 Bydel Ullern får egen barnefattigdomskoordinator

Spennende grep fra Ullern bydel: Tidligere avdelingsleder i NAV, Hege Grelland, blir ny fattigdomskoordinator i bydelen. Fattigdomskoordinatoren skal arbeide for å forebygge utenforskap og barnefattigdom. Barnefattigdommen i Norge er økende. Det å vokse opp i familier med lav inntekt, kan ha negative konsekvenser for barns velferd både på kort og lang sikt. Dette ønsker bydelen nå å rette en innsats mot og oppretter derfor en egen barnefattigdomsstilling. Både Grelland og bydelen mener det er viktig å ha fokus på barna og familiene deres, for på denne måten å kunne yte best hjelp og tiltak. Det er viktig å se disse barna. Forskning viser at fattigdom overføres mellom generasjoner. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner. Familier og barn som trenger hjelp må derfor fanges opp tidlig.  Grelland er opptatt av det tverrfaglige samarbeidet i bydelen og ser på det helhetlige samarbeidet som svært viktig for å kunne hjelpe barna og familiene. Grelland har i sitt arbeid som avdelingsleder ved NAV arbeidet med flyktninger, i tett samarbeid med Ullern Frivilligsentral. Med stå-på-vilje og kreativitet i rikt monn, fikk Grelland åpnet muligheter som gjorde at dette arbeidet kunne igangsettes. Arbeidet pågår fortsatt og er i stadig utvikling. Det var viktig for Grelland at barneperspektivet ble ivaretatt når familiene fikk hjelp av NAV. Det er med andre ord en dame med stort engasjement for de svake og utsatte i samfunnet som skrider til verket med nye oppgaver. – Sammen kan vi gjøre en forskjell, og skape en god og trygg hverdag for de som trenger det. Samhandling mellom det offentlige og frivilligheten i bydelen er viktig, og dette vil jeg ha fokus på i arbeidet mitt, sier barnefattigdomskoordinator Hege Grelland til bydelens intranett. Dette heier jeg på!  

2019-02-02 04:31 Studenter flytter inn med eldre i Nordre Aker

I bystyrebehandlingen denne uka om kommuneplanen minnet jeg om et spennende prosjekt: "Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter." Og som NRK skrev når studentene flyttet inn for et år siden: "Kathrine Hogganvik er lærerstudent, mens Helene Thorsen (20), er tannlegestudent. Begge fikk vite om botilbudet fra noen bekjente og ble raskt interesserte. – Det å bo med en helt annen aldersgruppe og få kjennskap og relasjoner til dem, var det mest tiltrekkende, sier Hogganvik. Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen. Hauge synes jentene er veldig blide og hjelpsomme, og at det er hyggelig å ha en blanding av yngre og eldre mennesker." Dette er bare såååå bra, og kan ikke heies nok på. Når Oslo kommune bygger nytt sykehjem som åpner på Oppsal i 2022 skal man fortsette modellen der unge og gamle bor i samme hus. Og så kan en også i andre prosjekter prøve ut med annen sosial miks, for eksempel innvandrere og barnefamilier.

2019-02-01 04:51 Mann med Downs Syndrom, 55 år, trues med utkastelse fra kommunalt bofellesskap

Utviklingshemmede Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. I går fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager. Pårørende skriver til meg: «Vegard, 55 år, bor i Rustadgrenda bofellesskap. Han har en mor på 93 år på Langerud sykehjem. Dit kan han gå for å besøke henne. Forøvrig har han en bror, Gorm Kile, som er min mann. Jeg har kjent Vegard fra han var ni år gammel. Han arbeider på den vernede bedriften Fossheim. Tidligere bodde han i Ulsrudveien i et bofellesskap rett ved sitt barndomshjem. Der ble det nedbemannet og satt sparekniv på tilbudet i en slik grad at han ikke trivdes lenger. Ville ikke hjem fra ferier og sånt. Derfor overførte vi han til et sted med mer pleie. Han har den leiligheten han bor i fordi det er den han ble tildelt, ikke fordi det var den han ville ha. Vegard kunne fint ha klart seg med mindre plass, men han må bo der han bor. Hvis ikke ville han bli svært ulykkelig. Her trenger vi hjelp. Hele livet står vi i utfordringer med disse ungene. Det er helt jævlig at det skal legges slike steiner til byrden. For det er en byrde, selv om vi er sammen med dem i største kjærlighet. Det er vi som må tørke dritt og tåle raserianfall av en diger sterk mann. Han er også den beste varmeste person som eksisterer, Ville ikke vært uten, men vi vil heller ha takk enn økonomiske katastrofer som også skal ramme oss. Nå er han altså truet med inkasso for attentusen kroner. Kommunen truer med utkastelse. Jeg er i harnisk, i sjokk og i tårer. Vi snakket med HVPU. Verken de eller vi hadde trodd at det skulle komme til dette.» Bydelen selv "forklarer": "Det er svært kjedelig at Vegard (...) er kommet i en så vidt vanskelig økonomisk situasjon, men pt. er det dessverre lite vi kan få gjort med det. Det er bestemt i bystyrevedtak at denne type boliger ikke skal være subsidierte – og bydelen er pålagt å følge opp dette vedtaket. Det er en vanskelig økonomisk situasjon for personer med funksjonsnedsettelser i mange bydeler i Oslo, etter at mange bydeler de siste årene har justert opp husleiene til gjengs leie. Det er mulig at det kommer nye regler fra sentralt hold som følge av de til dels store økningene, men foreløpig vet vi ikke noe om dette. Uførereformen i 2015 ga personer med uførepensjon et løft inntektsmessig, men så lenge Husbankens bostøtteregler ikke følger opp, er situasjonen dessverre blitt slik at svært mange rett og slett har for høy inntekt til å kunne få bostøtte. Da er det dessverre ikke så mange muligheter igjen.» Dette er gjengs leie på sitt verste, og bystyret har ansvaret. Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det. Men i mellomtiden: dette er også svært umusikalsk av bydel Østensjø. Jeg har sendt fram en utfordring til bydelens politiske ledelse. De har bedt om redegjørelse fra bydelsdirektøren.

2019-01-31 04:48 Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på: Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter. Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter. 9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn! Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger. Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."

2019-01-30 04:38 Norge i hoftebrudd-verdenstoppen: Bydel Nordstrand halverer

Bydel Nordstrand fortjener skryt for ditt arbeid med å få ned antall hoftebrudd. Det er årlig 9 000 hoftebrudd i Norge, og de fleste skjer i hjemmet. En av fire med hoftebrudd ender på sykehjem. En av fire dør innen et år. 75 % av de som får et hoftebrudd kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før skaden. Hoftebrudd er en stor belastning for den enkelte og for de pårørende. Derfor er snømåking og strøing særs viktig forebyggende tiltak for eldre og funksjonshemmede. Gjennom målrettet arbeid har bydel Nordstrand klart å få til betydelig færre fall hos eldre. Tiltak som virtuell trening, styrke- og balansegrupper, hjemmebesøk og implementering av sjekklister har gitt en nedgang i antall hoftebrudd, fra tidligere nivå på 165 pr. år til dagens 86. En halvering på 4,5 år. Og så har jo dette en betydelig økonomisk gevinst: Bydel Nordstrand sørger her for 35 millioner kroner per år i besparelse. Og det er ikke å kimse av. Så gjøres det mye godt arbeid på dette også i andre bydeler. Legg gjerne inn info i kommentarfeltet under. Men denne gangen: Hurra for dyktige ansatte i bydel Nordstrand.

2019-01-29 04:16 Fagforeninger i krise

En løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet økte overalt i EU, skriver Dag Seierstad. "Arbeidsløsheten utvikla seg svært ulikt under kriseåra etter 2008. I Hellas og Spania økte den særlig dramatisk, men i Tyskland og Polen gikk arbeidsløsheten ned etter 2008. Det er likevel et fellestrekk at det som kalles «prekært arbeid», en løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet, økte overalt i EU. De siste førti åra har fagbevegelsen mista medlemmer i alle europeiske land. I de fleste EU-land er mindre enn hver femte arbeidstaker fagorganisert. På den bakgrunnen er tariffdekningen overraskende høy i mange land. Årsaken er som regel ulike former for allmenngjøring, at tariffavtaler også omfatter uorganiserte," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-01-28 04:50 Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Naboene på Tøyen heier på den ny demenslandsbyen som er under planlegging, og som jeg skrev om på bloggen for et par uker siden. Men naboer har bedt meg avklare noen spørsmål. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skal besvare skriftlig overfor bystyret: 1. Lille Tøyen Sykehjem: Bystyret vedtok 13. desember 2017 å omregulere Hovinveien 4-6 og 10 (Lille Tøyen sykehjem), samt Dronning Ingrids plass fra helse- og sosialinstitusjon og felles lekeareal, til institusjon/barnehage. Punkt 3 i bystyrets vedtak sier: «Bystyret ber byrådet jobbe for at det gamle sykehjemsbygget blir rehabilitert i forbindelse med utbygging av det nye sykehjemmet og tatt i hensiktsmessig bruk.» Hva skjer med Lille Tøyen sykehjem? 2. Naboer er bekymret for hvordan statlige retningslinjer til barn og unge blir overholdt siden det fortsatt ikke er klart hvor i prosjektet lekeområdet som var til barn blir erstattet i prosjektet eller i sine direkte omgivelser. Hvordan blir dette ivaretatt? 3. Folk er bekymret for anleggstrafikken som kommer til å gå gjennom trange og barnerike gater. Hva planlegges for i mest mulig grad å skjerme barna?

2019-01-27 04:24 Trygd kr. 19.000. Kommunal husleie: kr. 12.000

Jeg sitter pris på enhver som ytrer seg om noe som de mener krever bystyrets oppmerksomhet. Som Kjersti Høyem. Datteren Katrine (42) har Cerebral parese og epilepsi. De siste 18 årene har hun bodd i en omsorgsbolig for utviklingshemmede i Carl Kjelsens vei. Kjersti Høyem sendte denne henvendelsen til Oslo bystyre like før jul: "Gjengs leie/markedsleie Ser at bystyret skal ta opp ovennevnte til diskusjon. De fleste som bor i omsorgsboliger har fram til nylig klart seg økonomisk/fått økonomien til «å gå rundt». Vi er i sjokk over at svært mange som bor i omsorgsboliger har fått doblet eller tredoblet husleien sin fra Boligbygg! De som bor i slike boliger, er personer med bistandsbehov og lever oftest på minstelønn. De fleste har en utbetaling på trygd på ca 19.000 i mnd. Nå har svært mange fått en husleie på 11.000 -12.000! I tillegg skal strøm, forsikringer, telefon, tv-lisens og kabel-/nettleie betales, utgifter til tt-kjøring (55 kr pr tur, ikke noe honnørpriser/flerreisemulighet!), mat, klær, utstyr i hjemmet, gaver, turer, mm betales. I tillegg må svært mange personer som bor i omsorgsbolig betale for ledsager(e) når de skal på turer/kino/museer - og ferier osv. Denne - den aller mest hjelpetrengende gruppen!! - blir fortalt at de skal søke sosialhjelp dersom de ikke klarer seg! Denne gruppen har allerede nok byråkrati å forholde seg til! Men før de ev får sosialhjelp, må eventuelle midler som er spart opp (av verge/pårørende) og som var tenkt som en buffer dersom man skulle trenge ny vaskemaskin, tv, gaver, kanskje til og med en liten ferietur, brukes opp. Hvordan kan dere politikere forsvare å utsette denne svært svake gruppen for denne økonomiske belastningen? Vi/jeg er mange verger/pårørende som er dypt bekymret over den fremtidige økonomiske hverdagen for beboere i omsorgsboliger." Et klokt innspill! Et enstemmig bystyre vedtok før jul at husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres.

2019-01-26 04:35 Parodipolitikk fra Fabian Stang

Trikkefører Linda Amundsen kommenterer Fabian Stangs trikke-utspill: "Fabian Stang er en hyggelig fyr. At han har peiling på kollektivtrafikk, er vel en helt annen sak.   Utspillet bærer tydelig preg at de ikke har kunnskap om trikken eller kollektivtrafikk i det store og det hele. Sporveien som drifter både trikk og t-bane i Oslo, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en effektiviseringsprosess som har gjort at vi i Oslo nå driver kollektivtransport både billigere og mer effektivt enn noen andre selskaper i hele verden. Nettopp fordi drifta av trikk og t-bane gjøres i egen regi. Sporveien drifter både infrastrukturen, verksteder og vedlikehold av trikk og t-bane. Dette gjør at det endelige produktet som kommer ut til slutt brukeren er optimalt ut i fra de forutsetningene som vi i dag sitter med.   Det gjøres en besparelse på rundt 40 millioner årlig slik Sporveien i dag drifter i Oslo. Samtidig som vi leverer et godt tilbud til våre reisende. At Sporveien frakter 3 ganger så mange passasjerer i Oslo pr år enn hva jernbanen gjør i hele Norge (!) sier litt om rollen både trikk og t-bane har i Oslos bybilde.   Hva med alle de som gjerne skulle reist et sted utenom rushtrafikken? Eller hadde dere da tenkt å kreve en tredobling av bussparken for å kunne drifte behovet i byen? Regner da med dere finner parkering og depotarealer til alle de nye bussene på Bislet og Frogner? For det skal mange busser til for å erstatte kapasiteten til en trikk. Og da når dere skal bruke el-busser som gjen kanskje har en tredjedels kapasitet av en ordinær buss. Ja hva gjør du da? De skal vaskes, repareres og parkeres og lades og det er ikke å legge skjul på at de borgerlige heller vil bruke de få ledige tomtene rundt i byen for boligbygging og industri for private aktører. Hvor skal vi da parkere bussene? Hedmark?", spør Linda Amundsen blant annet.   Les hele teksten nedenfor.

2019-01-25 04:48 Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Finansbyråden i Oslo er tydelig: "Som arbeidstaker - tenk deg inn i en situasjon hvor du fra neste mandag kun har 40% jobb (to dager i uka) og 40% lønn. Tenk deg inn i en situasjon hvor de du jobber sammen med er nye, andre mennesker hver gang du kommer på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke selv bestemmer når og om du skal på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke har tilknytning til en arbeidsgiver, til en organisasjon som ivaretar deg og investerer i deg og din kompetanse som arbeidstaker.... Og så svar på spørsmålene; 1) Ville du fått familieøkonomien til å gå rundt? 2) Ville du vært motivert? 3) Ville du vært effektiv? 4) Ville det påvirket fravær? 5) Ville dette vært noe for deg? Som arbeidsgiver - tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg kun kommer på jobb 2 dager i uka. Tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg er nye mennesker hver gang du møter de. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke kjenner de som jobber for deg.... Og så svar på spørsmålene; 1) Ville du investert i deres kompetanseutvikling? 2) Tror du de ville levere maksimal effektivitet? 3) Tror de disse ville vært bedriftens mest kreative arbeidstakere? 4) Tror du disse vil være stammen i bedriftens bærekraft over tid? 5) Ville dette vært noe for deg? Jeg tror alle som har lest så langt mistenker hva mine svar på ovennevnte spørsmål er. Men allikevel ser vi en sterk fremvekst av et arbeidsmarket med svakere tilknyningsforhold i flere og flere sektorer. Ofte er dette dessverre drevet av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst og ikke samfunnsmessig bærekraft. Utviklingen gjemmer seg også under ulike navn; «konsulenter», «deltid», «midlertidige», «bemanningsbyråer», «selvstendige», «innleie», osv - kreativiteten er stor. Jeg tror på et arbeidsliv basert på faste ansatte i 100% stillinger som grunnregel, og jeg tror styrende politikere har et medansvar for å sikre dette. Derfor innførte vi Oslo-modellen for et anstendig arbeidsliv rettet mot bygg- og anleggsbransjen i Oslo regionen tilbake i 2017. Og med den meget positive erfaringen vi har herfra overfører vi den samme tenkningen i dag til helse- og omsorgssektoren," skriver Robert Steen.

2019-01-24 04:03 Aberia Healthcare: Oslo kommune bør si opp avtalen?

Politiet etterforsker to dødsfall ved Aberia Healthcares institusjoner i Oslo, dødsfall som inntraff med under et års mellomrom. Mandag 1. oktober i fjor døde en 15 år gammel multifunksjonshemmet gutt etter en hendelse ved deres avlastningsinstitusjon på Voksentoppen. Fylkesmannen sier at det kan se ut som at de helse- og omsorgstjenester som den aktuelle pasienten har fått markant bryter med lovens forsvarlighetskrav. Man skulle da tro at Aberia skjerpet seg betydelig. Men få uker senere var en ung funksjonshemmet kvinne borte i 7 timer fra institusjonen, uten at de ansatte visste hvor hun var. Dette på tross av at hun hadde 2:1-bemanning. Kvinnen ble funnet av moren ved at datteren ringte en nær venn av familien og sa hun ville hoppe i en foss. Dette kunne fort blitt et dødsfall nr. 3. Nå etterforsker politiet er tredje sak hos Aberia Healthcare: Forrige uke var det igjen en situasjon hvor institusjonens ansatte ikke hadde kontroll. Samme kvinne, fortsatt med 2:1-bemanning, tente på avlastningsavdelingens kjøkken. De påfølgende dager er det helt klart at hun er under en konstant selvmordsfare og at Aberia Healthcare ikke mestrer dette. I denne situasjonen er Aberia og bydel enige om å øke bemanningen til 3:1. Men gjennom måneder er mor og datters tillitsforhold til Aberia og deres ansatte blitt lik null. Moren forteller at kvinnens leger sier at hennes datter de to siste årene er påført ny sykdom som er miljøbetinget. Jeg tror Oslo kommune må vurdere å si opp avtalen med Aberia Healthcare. Byens aller sykeste og mest hjelpetrengende må ha tryggere rammer enn det ser ut til at Aberia i øyeblikket kan tilby.

2019-01-23 04:57 Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Private aktører har mye å lære av offentlig sektor, og offentlig sektor kan tilsvarende lære mye av de private. Min gamle mor i Fredrikstad har problemer med å gå ut, og dermed vanskeligheter med å handle matvarer. Det er ikke alltid hensiktsmessig for meg å reise fra Oslo til Fredrikstad for å handle for henne. Jeg har kommet til at løsningen kan være å handle hos et av firmaene som leverer kolonialvarer på døra. Enkelt, praktisk og billig. Varene bestiller jeg via deres enkle nettløsning, forhåndsbetaling via hennes bankkort og så blir varene levert på døra hjemme hos henne til ønsket tid. Fordi begges mobilnummer er registrert kan jeg følge med på framdriften. Første respons på bestillingen en bekreftelsesmail, med full oversikt over det som er bestilt, og med følgende beskjed: «Varene dine vil bli hjemkjørt til xxxx, onsdag, 16. januar, 09:00 - 14:00.» Neste beskjed på sms på leveringsdagen kl. 0831: «Hei xx. Husk at du har bestilt hjemlevering i dag mellom kl. 09.00 og 14.00! Fint om du passer på at du er hjemme da. (Vi tror vi er hos deg i tidsrommet 10.30 – 11.30.)» Neste beskjed på sms kl. 11.23: «Hei xxx! Du er neste på leveringslisten vår. Vi er hos deg om ca. 10 minutter. Sees straks!» Og så skjedde. Alle varene var med. Helse- og omsorgstjenester er per definisjon atskillig mindre forutsigbart enn matvaretransport. Sykelighet varierer ofte fra dag til dag. Dette gjør det vanskeligere å ha en så presis tidsplan. Men vi kan alle leve med det, bare vi blir informert. Byrådets digitaliseringsprosjekter og tillitsreformen burde, sett i sammenheng, være en ypperlig anledning til å se på hvordan f.eks. bydelenes hjemmetjenester kommuniserer med sine brukere. Kanskje vi kan lære noe av firmaene som leverer kolonialvarer hjem på døra? Kanskje noen av Oslos helse- og sosialtjenester så smått allerede er i gang?

2019-01-22 04:33 Anstendighet

"Den første utlendingen som kommer for nærme meg blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder." Folk som truer med rasistisk vold slipper ikke til på min blogg. Alle innlegg jeg har på bloggen min har et kommentarfelt hvor folk kan legge inn kommentarer. Det kommer svært mange kommentarer, og i øyeblikket ligger det rundt 20.000 kommentarer ute. Det er bra. Men jeg har forhåndskontroll av kommentarene før de legges ut. Terskelen for å avvise er selvsagt svært høy, og politisk uenighet og meningsbrytninger er helt utmerket. Men dem som måtte prøve seg med rasisme eller trussel om rasistisk vold kan bare spare seg bryet. Ikke en millimeter av slikt skal finnes på min blogg. Og for å illustrere innlegg som ikke slipper igjennom, her er to innlegg fra denne helga som selvsagt ikke slapp igjennom: "Det kan godt være at 3-4 stykker faktisk er reele flyktinger, men det hjelper ikke så lenge de hater oss nordmenn og vår kultur.Prøv å forestill deg dette; du er en muslim og du har levd hele ditt liv etter strenge muslimske regler. Du har bestandig gjort nøyaktig som du har fått beskjed om. Og alt du har fått for det, er et ødelagt land, nød, krig og elendighet. Også kommer du til Skandinavia og du tror ikke det du ser. Skandinavia er full av vantro mennesker og de har det veldig bra! De har aldri gjort som allah befaler, men det har det bra! De blir ikke straffet. De er rike, de har mat, de har biler, de har trygghet, de har alt. Og hva har du? ingenting. Et helt liv har du brukt på å være en god muslim og du fikk ingenting annet enn problemer. Selvfølgelig hater de oss. Vi er vantro og vi har det bra. Det er uakseptabelt for en muslim, det er feil. Det er muslimenen som skal ha det bra, ikke vi. Derfor går muslimer inn på Kiwi og setter en kniv i ryggen på folk de aldri har sett før. Og det kommmer til å skje igjen og igjen og igjen. Det kommer til å skje oftere og oftere helt til den dagen vi kaster dem ut for godt. Det finnes ingen middelvei, det er enten oss eller dem. Det er ikke mulig å leve i fred med muslimer fordi de vil ikke leve i fred med oss." Og denne: "Nå har jeg akkurat lest om nok en nordmann som fikk en kniv i ryggen i sitt eget land av ville dyr, men fortell meg mer om de stakkars trygdesnylterene. Jeg var på Kiwi og handlet for noen dager siden. Og der inne møtte jeg en afrikaner. Jeg slapp han ikke ut av synet i ett øyeblikk, jeg holdt avstand og jeg holdt godt øye med han. Slik har det blitt, jeg kan faan ikke gå inn på en matbutikk for å kjøpe et brød uten å frykte for livet mitt. I Norge, i mitt eget land!! Folk kommer hit for å få hjelp, vi hjelper dem også oppfører de seg som ekstremt voldelige rabies-infiserte dyr? Å nei du, den går ikke. Det finnes grenser for hva folk finner seg i. Og èn ting kan jeg love nå med engang, den første utlendingen som kommer for nærme meg, blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder. Jeg tar ingen sjanser, jeg skal ikke ha en kniv i strupen bare fordi jeg ville kjøpe et brød." Jeg har tipset Politiet, som får vurdere om denne fyren har behov for samtale med en politimann eller en psykiater.

2019-01-21 04:27 Oslo-skolen: Gratis frukt til alle elever på ungdomstrinnet i 2019

Bystyret har som et folkehelsetiltak, på forslag fra det rødgrønne byrådet, vedtatt å innføre gratis skolefrukt i Oslo fra 2019. Alle elever på ungdomstrinnet i Osloskolen skal få gratis skolefrukt to dager per uke. Tiltaket er et prøveprosjekt frem til våren 2021, og målet er at dette på sikt kan rulleres ut til alle skolene i Oslo. Ordningen starter opp nå i slutten av januar, og innføring skjer puljevis. I løpet av 2019 og 2020 skal skolefrukt bli et tilbud for mer enn 18 000 ungdomsskoleelever. Samtidig skal det i år gjennomføres et skolematprosjekt. Her skal tre-fire Oslo-skoler teste ut ulike modeller i samarbeid med kommune, bydel og Helseetaten. Forskning viser at tilgang på måltid, frukt og grønt i skoler øker barn- og ungdoms konsentrasjonsevnen og reduserer sosiale ulikheter i helse. Allerede i 2016 konkluderte en rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med at et gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. Skolemat og skolefrukt er gode folkehelsetiltak, som treffer mange og har vist å ha god effekt. Dermed er dette punktet i byrådserklæringen også innført!  Bra.

2019-01-20 04:35 Jon Hellesnes: Faren ved asymetriske militærallianser

En tydelig Jon Hellesnes i ei bok som kommer om noen uker: "For eit lite land har det alltid vore risikabelt å alliere seg med ei stormakt. Faren ved asymmetriske militæralliansar er kjent frå gammalt av. Kunnskapen er nedfelt i storverket om Peloponnes-krigen av Thukydides (ca. 470 – 401 f.v.t.). Den har dessutan støtte i strategiske analysar frå nyare tid. Somme politikarar er glupe, dei har forstått dette uavhengig av bokleg lærdom. Olav B. Oksvik (1887 – 1958) hadde neppe lese Thukydides eller Thomas Hobbes. Men han hadde betre politisk dømmekraft enn ein kvar gjennomsnittsakademikar. Dermed innsåg han klart problemet med asymmetriske militæralliansar. C. J. Hambro (1885 – 1964) hadde bokleg lærdom i tillegg til god politisk dømmekraft. Begge desse kloke politikarane fann NATO-medlemskapet problematisk (jf. historikaren Oddbjørn M. Melle i Klassekampen 30. mars, 2017). I så måte var dei ikkje heilt på linje med partia dei representerte. Oksvik var i Arbeidarpartiet, Hambro i Høgre; han var endåtil leiar i Høgre eit par periodar. I 1949 fekk Oksvik refs frå dei mektige i partiet sitt. Det var fordi han hevda at eit norsk medlemskap i Atlanterhavspakta var uheldig; det kunne endåtil kome til å gjere Norge til deltakar i krigar langt borte i strid med norske sikkerheitsinteresser. Refsarane karakteriserte dette som ufin og urealistisk skrekkpropaganda frå Oksviks side. Etter at Norge har vore med på å øydelegge Libya i 2011 og har deltatt militært i den syriske borgarkrigen, står Oksviks innvending i eit litt anna lys. For å greie å halde eit lite land relativt skadefritt innanfor ein asymmetrisk militærallianse er det nødvendig (men utilstrekkeleg) at landet har glupe politiske leiarar med «en mistenksom aktpågivenhet også overfor våre allierte», for å seie det med Hambro. Utan slike politikarar aukar risikoen. Aller farlegast blir det når sentrale politikarar gir seg til å snakke ømt og lengtande om «vår nærmeste Allierte». Hos dei dovnar kunnskapen om at Norge har eigne tryggingsbehov. Då er det i staden stormakta sine geopolitiske interesser som gjeld. Kva slike politikarar då kan få seg til å akseptere, skal eg gjere merksam på ved å presentere kortversjonen av ei sann historie. I første del av 1980-åra var den internasjonale situasjonen farleg, om ikkje like farleg som no. Då la NATO ei stor militærøving til det som i dag heiter Nordområda. Eg hugsar ikkje årstalet. Det eg derimot hugsar godt, var eit innslag i NRK/Fjernsynet. Ein amerikansk informasjonsoffiser blei intervjua. Han talte svært fritt. Ja, det var som om han snakka med kollegaer i den amerikanske marinen. Kanskje forstod han ikkje at han talte til eit norsk publikum? Iallfall la han ikkje skjul på kva som låg til grunn for militærøvinga. Det var det siste nye i NATO-strategien. Det dreia seg om det såkalla krigsteateret, kor det burde ligge i tilfelle krig med Sovjetunionen. Målsettinga var å skyve krigsteateret langt unna store NATO-land så som USA, Storbritannia og Forbundsrepublikken Tyskland. Kort sagt: Krigsteateret skulle ligge her nord. Nærmare bestemt hos oss" Les hele utdraget fra boka hans nedenfor.

2019-01-19 04:29 Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Den statlige bostøtteordninga er blitt dårligere. Færre fikk bostøtte i 2017 enn i 2013, og de hadde lavere gjennomsnittsinntekt. Det har gått hardest utover uføre, og det er ikke et arbeidsuhell. Det er villet politikk, " skriver Bjørgulf Claussen, Jorun Gulbrandsen og Ebba Wergeland. "Erlend Wiborg i regjeringspartiet Frp, er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil ikke gi flere uføre statlig bostøtte: «Jeg mener vi i større grad må se på hva som skal til for at flere kan klare seg uten hjelp fra det offentlige. Det beste middelet mot fattigdom er å sørge for at flere folk kommer i jobb.» (Dagbladet 21. november 2017.) Wiborg er trofast mot arbeidslinja som har herjet i norsk sosialpolitikk noen tiår nå. Den er like kynisk som den er urealistisk: «Ta pengene fra folk, så kommer de seg nok i arbeid.» Det er vel og bra om det blir lettere å ha lønnsarbeid ved siden av uføretrygden. Men hva med det flertallet som ikke kan ta jobb, eller ikke er «produktive» nok for dagens arbeidsmarked? De blir ikke mindre fattige av å miste bostøtten. Staten skyver ansvaret og utgiftene over på kommunene. Uføre med lav inntekt er henvist til kommunale støtteordninger og sosialhjelp. Det betyr skjønnsbaserte, midlertidige stønader og mer individkontroll," skriver de blant annet. Les mer nedenfor.

2019-01-18 04:17 Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing! utfordrer generalløytnant Robert Mood statsministeren. "Gode foreldre vet godt at våre barn lærer lite av det vi sier, men mye av det vi faktisk gjør. Hvis vi lyver, lærer våre barn at det er greit å lyve. Snakker vi stygt om andre, lærer våre barn at baksnakking og mobbing er greit. Hvis vi skyver ansvaret fra oss, lærer våre barn at det er greit å ikke ta ansvar for egne ord og handlinger. Hvis vi vrir oss bort fra realitetene med elegante bortforklaringer, lærer våre barn at det er smartere å late som om utfordringene ikke finnes enn å se dem i øynene. Dere setter standard og er eksempler for oss alle. Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere. Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet. Du sier at barna kan være trygge og ber oss voksne lage flere barn til en trygg fremtid, mens du velger å sette kursen rett inn i de farlige endringene. Ja da, alle vet at Norge ikke kan redde verden, men vi som har tjent oss styrtrike på å være en av verdens verste forurensere (målt etter utslippene uansett hvor de skjer), må selvsagt gå foran!" skriver Mood blant annet. Les hele hans tekst nedenfor.

2019-01-17 04:42 Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør. Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv skal erstatte institusjonspreg og kalde korridorer. Tenk deg at du skal handle råvarer til middagen, men glemmer å betale. Det vil sikkert være like flaut å bli stoppet i døra med varene for en person med demens også. Men i «demenslandsbyen» på Lille Tøyen vil du ikke få kjeft. Du vil få et smil av de i kassa og beskjed om å gå tilbake og betale for deg. – Ideen er å la demente, så langt det er mulig, leve det livet de gjorde før de kom på institusjon, sier Inger-Lise Kjos, spesialkonsulent for bygg i Sykehjemsetaten i Oslo. De skal bo i små grupper med hjemlig atmosfære og holde på med aktiviteter de liker. Hun har jobbet med prosjektet «Bedre hverdagsliv» som er inspirert av tilsvarende opplegg i Nederland. Det skal bidra til å aktivisere de som bor på sykehjem i kommunen. Sykehjemsetaten har testet ut konseptet ved fire sykehjem i Oslo. Jeg har ved to anledninger besøkt demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland, og har vært varm tilhenger av denne tenkningen. Så dette prosjektet heier jeg på. Les mer nedenfor.

2019-01-16 04:03 Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Velferdsstaten slik vi kjenner den står på spill dersom ikke det offentlige tar eierskap til den digitale transformasjonen som vi står midt oppe i, skriver finansbyråd i Oslo Robert Steen: "Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde. Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten. Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag," skriver finansbyråden blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

2019-01-15 04:43 Dør i ensomhet, oppdages av likstanken

Sist uke kunne vi lese: Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot bydel Frogner. To personer lå døde i kommunal bolig i 191 dager. Dette er det grunn til å reflektere over. 12. oktober 2017: Mor på 68 år og hennes to døtre på 35 og 28 år ble funnet døde i kommunal utleiebolig på Romsås. Det hadde lagt døde i en måned. De tre kvinnene som døde på Romsås i Oslo i høst, døde trolig av manglende inntak av føde over lang tid. Årsaken til at de ikke har fått i seg nok næring, er sannsynligvis at de valgte å sulte seg i hjel, mener politiet. 12. juli 2018: To personer funnet døde i en kommunal bolig på Bislett. Da hadde naboer i lengre tid merket vond lukt fra leiligheten, og de hadde ikke sett de to personene på lang tid. Naboer hadde varslet bydelen, uten at noe skjedde. Basert på etterforskningen og en obduksjon av de to avdøde anslår politiet at de døde syv måneder tidligere. Det er tilfeldig at disse to eksemplene er fra kommunale utleieboliger, og ingen av dem hadde tjenester fra kommunen. Det som ikke burde skje, skjer altfor ofte. Årlig er det mer enn 30 av de i Oslo som dør alene i sin bolig som blir liggende lenge før det blir oppdaget, ofte nettopp ved at naboer merker underlig lukt i oppgangen. Dette har vært et tema i alle de år jeg har vært i bystyret, og under skiftende politiske regimer. Jeg håper vi nå er bedre på hindre dette. Men det er de facto slik at folk har en rett å isolere seg, og kommunen kan ikke tvinge seg på en person som ikke vil ha kontakt eller hjelp. Men noen varselklokker bør allikevel være der: Slutter noen å betale husleien for den kommunale leiligheten er det ikke sikkert det først å fremst er Namsmannen som bør inn i bildet. Og blir en fast bruker av eldresenteret borte over uker, så kanskje noen bør ta en telefon til vedkommende. Blir man skyldig flere strømregninger er ikke sikkert stengning av strømmen er det riktige. Jeg kunne sagt: Hvorfor bryr ikke familien seg mer, selv om de bor langt unna? Tatt en telefon av og til og hørt hvordan det står til? Men den ensomme i Oslo har selvsagt rett til å bryte kontakt med sine nærmeste, etter f.eks. langvarige overgrep eller mishandling. Det er også lov til å være en enstøing.  Kommunen kan gjøre mye, men er også avhengig av at hver enkelt av oss stiller opp.  Vi må bry oss mer.

2019-01-14 04:43 Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Marthe Valle har jobbet i flyktningeleir på Lesvos i Hellas. "Jeg er hjemme igjen. Hører min datter leke på kjøkkenet og alt er sånn som det pleier. Bortsett fra at alt er snudd på hodet. Alt inni meg er vrengt innsiden ut, og hjernen min sliter med overgangen fra Moria til Bergen. Blikkene slipper ikke taket. Menneskene slipper ikke taket. Bare fordi jeg har vært så heldig å bli født med dette røde passet fra Norge, så kan jeg forlate Moria og komme hjem til livet mitt der alt er fredelig og trygt. I Moria finnes ingen muligheter for å skape et liv, bare overlevelse. Vi har vært vitne til en så inhuman og grovt uanstendig behandling av mennesker at det nesten ikke er til å fatte. Med piggtråd, gjerder, politi, næringsfattig mat, elendige sanitærforhold, manglende helsetilbud, falleferdige telt, vekslende tilgang på strøm, mangel på klær og soveposer i minusgrader, et mottaksapparat på grensen til sammenbrudd, og viktigst av alt, uvisshet om egen fremtid, skal mennesker på flukt skremmes fra å søke tilflukt i Europa. Men mennesker som opplever krig, vold, terror og utrygghet kommer ikke til å slutte å flykte, akkurat som vi hadde gjort hvis det var oss. Det eneste riktige å gjøre er å TA I MOT!! Ikke sitte her hjemme i all vår velstand å diskutere hva som skal prioriteres på statsbudsjettet. Hvis et menneskeliv er ukrenkelig, hvis menneskerettighetene betyr noe som helst, så må Norge gå foran og sette igang en evakuering av disse menneskene NÅ! Vi har jobbet 10 dager på klinikken inne i Moria, og vi sitter igjen med så mange historier og vitnesbyrd at det er vanskelig å vite hvordan vi skal bære de på best mulig måte. Men det vi vet er at vi må fortelle. Fortelle om gutten vi fant inne i teltet for nyankomne, i en stank av urin og avføring, med bare en plate av papp å sove på. Han var registrert som voksen, glemt, og hadde bodd i dette teltet i åtte måneder. Da vi fikk samlet papirene hans og meldt fra, gikk det ikke lang tid før en lege kunne konkludere med at gutten var 16 år, kanskje 15. Han er i Moria alene, så ulidelig alene. Fortelle om alle barna som ikke oppfører seg som barn, som ikke springer rundt og leker, som ikke smiler, og som hver eneste kveld må sovne i et iskaldt telt, og som blir syke av det. Fortelle om alle sårskiftene på unge gutter som selvskader fordi de ikke holder ut. Fortelle om voksne menn og kvinner som venter og venter og venter i uvisshet, og som har blikk helt uten håp. Jeg har aldri skammet meg så mye i mitt liv, på vegne av Norge og Europa. Siste kvelden vi var på Lesvos var vi ute og spiste middag med tolkene våre. De er alle flyktninger, bor i Moria, og har alle sine egne rystende historier å fortelle. De jobber lange dager uten lønn, og gjør jobben vår mulig på en imponerende måte. De takket oss for vår innsats og jeg ble nesten fysisk kvalm. Det er de, flyktningene, som skal takkes og hylles for at de holder ut i denne uutholdelige situasjonen. De bærer Europas anstendighet på skuldrene sine, og det kan vi ikke sitte å se på lengre," skriver Marthe Valle.

2019-01-13 04:49 Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Tålegrensa er ikke en oppvarming på 2 grader, men 1,5 grader. Men er den uoppnåelig? spør Dag Seierstad. "Hvis vi skal unngå at klimakonsekvensene løper løpsk rundt om i verden, må den globale oppvarminga begrenses til 1,5 grader. For at det skal skje, må utslippene av klimagasser ned med 40–50 prosent allerede innen 2030. Det er konklusjonen til FNs klimapanel (IPCC) i en spesialapport som ble lagt fram i oktober. Det betyr at vi har tolv år på oss til å halvere de globale utslippene av klimagasser. Det krever en omstilling av politisk handling og levemåter som sprenger fatteevnen. Denne «1,5-rapporten» slo ned som ei bombe med sine dramatiske budskap: En oppvarming på 1,5 grader har konsekvenser som er langt mer alvorlige enn en har vært klar over. Kraftige klimatiltak trengs for å unngå at en oppvarming på 1,5 grader fører til mangel på vann og mat mange steder på kloden, til at mange arter utryddes og til stigende havnivå. Likevel er det en betydelig og til dels dramatisk forskjell på en oppvarming på 2 grader sammenlikna med en oppvarming på 1,5 grader. Her er to av en lang rekke av eksempler: • Isen i Antarktis og på Grønland vil kunne bli uopprettelig ustabil også ved en oppvarming på 1,5 grader, men faren er langt større ved en oppvarming på 2 grader. • 70-90 prosent av verdens korallrev vil forsvinne ved en oppvarming på 1,5 grader. Men mer enn 99 prosent vil forsvinne ved en oppvarming på 2 grader. Det gjør ikke situasjonen bedre at det ennå ikke er for seint å begrense oppvarminga til halvannen grad, men det krever enorm innsats fra alle land om å sette effektive og omfattende klimatiltak raskt nok ut i livet," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hele hans artikkel nedenfor.

2019-01-12 04:20 Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Neste uke legger byrådet fram forslag til en kunstplan for Oslo. Byrådet har store ambisjoner for kunst- og kulturpolitikken i Oslo. Et sentralt mål er at flest mulig skal få utøve og oppleve kunst og kultur, uavhengig av økonomi, bosted og alder. Det vektlegges kulturell infrastruktur, en aktiv utsmykkingspolitikk for byens offentlige rom, og at Oslo skal forsterke sin rolle som internasjonal kulturby. «Kunstbyen - Oslo kommunes kunstplan» er en helhetlig strategi for kunstfeltet i Oslo. Kunstplanen bygger på kommunens mål og planer, særlig de eksisterende planene på kunst-og kulturfeltet. Kunstplanen retter seg i hovedsak mot det profesjonelle kunstfeltet, men skal samtidig komme Oslos befolkning og besøkende til gode. Hele Oslo skal styrkes som kunst- og kulturby. Ambisjonene er av både kortsiktig og langsiktig art, ettersom en del av utfordringene på feltet krever løsninger over et lengre tidsperspektiv. Kunsten skal gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i byen og publikum for øvrig, der de ferdes og oppholder seg. Et sentralt mål med kunstplanen er å styrke Oslo som arbeidssted for kunstnere. Tiltak i kunstplanen legge til rette for at Oslo utvikler sin rolle som internasjonal kunstby, i samspill med kommunens internasjonale arbeid for øvrig. For å nå målene med kunstplanen foreslår byrådet en rekke ulike tiltak, herunder å opprette en ordning for formidling av kunst til barnehagebarn, kartlegge Oslos kulturelle infrastruktur og vurdere framtidige arealbehov, støtte kunstnerdrevne produksjonsfellesskap, initiere et prøveprosjekt for å ta i bruk utstillingsavtalen ved visningssteder som får tilskudd av Oslo kommune, samt å øke profileringen av Oslo som kunst- og kulturby gjennom styrket samarbeid med turist- og næringslivsaktører. Byrådet foreslår tre hovedmål for kunstplanen: 1. Kunst skal være tilgjengelig for alle i byen 2. Oslo skal ha gode vilkår for kunstproduksjon og visningssteder 3. Oslo skal utvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring Planen skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite, og så vedtas av bystyret. Et godt forslag til kuntplan kan sikkert gjøres bedre. Bruk derfor din mulighet til å påvirke ved å henvende deg til komiteens medlemmer, eller skriv dine kommentarer/innspill nedenfor.

2019-01-11 04:46 No hate - dugnad mot netthat

No hate oppsto som et resultat av en Facebook-post som engasjerte over 120 mennesker i en dugnad mot netthat​. Målet med dugnaden var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Gjennom dugnadsarbeidet så de et stort behov for en organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Derfor har de etablert No hate, en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som er åpen for alle som vil bekjempe netthat.   No Hate skal jobbe for å mobilisere flest mulig i kampen for en trygg samfunnsdebatt ved å utvikle verktøy for å bekjempe netthat. ​De vil hjelpe de som rammes av netthat med å håndtere situasjonen og de vil initiere ny forsking og utvikle relevant teknologi som gjør det tryggere å ferdes på nett. De ønsker også å stille myndighetene til ansvar, slik at de gir arbeidet med å bekjempe netthat en høyere prioritet enn det har i dag.   Vil du hjelpe dem i kampen mot netthat? Ta kontakt med preben@sandkassa.com   Les nærmere om prosjektet: Dugnad mot netthat: - Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe (Aftenposten), Hetser på nett fordi man kjeder seg (NRK), Går til kamp mot hat på nett (NRK), Preben Carlsen skal bekjempe netthat: - Et enormt problem (Kampanje), Dugnad mot netthat (Preben Carlsen på Medium), og Dugnad mot netthat er i gang, bli med du også (Preben Carlsen på Medium) Les de nærmeste planer under "les mer."

2019-01-10 04:52 Oslo – den lovløse byen. Eller: hvor mange polakker må brenne inne?

Roger Pihl utfordrer som dagens gjesteblogger: "Ja, det er et retorisk spørsmål. Det er jo slett ikke sikkert det blir polakker som kommer til å brenne inne. Det kan like gjerne være etniske nordmenn, pakistanere eller folk fra Litauen. Natt til 9. november 2008 omkom sju polakker i en brann på Gulskogen like utenfor Drammen, i en utleiebolig som huset 22 mennesker. Det samme kan skje i Oslo. Når som helst, fordi plan- og bygningsloven er en sovende lov i Oslo. Verken Plan- og bygningsetaten eller Brann- og redningsetaten har den fjerneste idé om hvor mange soverom det er i byens hus eller hvor mange mennesker som bor der. Etter atten år med ulike høyrestyrers laissez-fairepolitikk hersker det bygningsmessig anarki i Oslo. Det er fritt fram. Det er bare å ta seg til rette. Vil du bygge på en etasje, er det bare å bygge på en etasje. Vil du anlegge parkeringsplasser i en park, er det bare å anlegge parkeringsplasser i en park. Vil du legge en elv i rør for å få større tomt, er det bare å legge elven i rør selv om Byrådets vedtatte politikk er å åpne bekker og vassdrag. Ikke spør, bare gjør det. Ingen bryr seg. Jo mer du gir blaffen, jo større belønning får du. Venstresiden kan gå til valg på at dette skal de gjøre noe med, dersom de vinner valget til høsten. Venstresiden kan gå til valg på at hvis vi skal ha en plan- og bygningslov, så skal vi jaggu følge den også," utfordrer gjesteblogger Roger Pihl blant annet. Les hele hans tekst nedenfor.

2019-01-09 04:41 Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Kan EU gi mennesker mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene? spør Dag Seierstad. "EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som har provosert store deler av det politiske EU-samfunnet. Det nye direktivet handler om noe så bagatellmessig som hvordan EU-kommisjonen skal informeres om forhold som omfattes av det tjenestedirektivet som etter hard strid med den europeiske fagbevegelsen, ble vedtatt i 2006. Likevel har det utløst politiske jordskjelv. Tjenestedirektivet har som formål å øke handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser innad i EU. Tjenesteytere i alle EU-land skal ha rett til å yte tjenester i andre EU-land på lik linje med innenlandske tjenesteytere. Det er EU-kommisjonen som overvåker at direktivet fungerer som det skal i EUs 28 medlemsland – og som reagerer hvis direktivet brytes. Da er det mye å passe på. EU-kommisjonen har kommet til at det ville være bedre om EU-statene blir pålagt å varsle når det planlegges beslutninger som angår tjenestedirektivet slik at Kommisjonen kan godkjenne eller avvise dem før beslutningene vedtas. Det nye direktivet pålegger derfor både sentrale, regionale og lokale myndigheter å sende forslag om slike beslutninger til EU-kommisjonen minst tre måneder før beslutningene skal fattes. Så har Kommisjonen tre måneder på seg til å godta – eller ikke godta – det som foreslås. Det starta med at bystyret i Amsterdam i september vedtok at direktivet må trekkes tilbake fordi det «rammer handlefriheten til lokale myndigheter og truer det lokale demokratiet». Vedtaket var enstemmig! Det neste som skjedde, var at 75 organisasjoner i løpet av få dager undertegna et opprop som protesterte mot at direktivet ville gjøre det vanskeligere for en kommune å omgjøre privatiserte tjenester til kommunale. Fra parlamentene i Italia, Østerrike, Frankrike og Tyskland () kom det skarpe protestvedtak. Parlamentet i Østerrike mente at direktivforslaget måtte avvises fordi det «griper djupt inn i medlemsstatenes suverenitet», mens den tyske Forbundsdagen fastslo at forslaget «er i strid med EU-traktaten»" Les hele Seierstads artikkel nedenfor.

2019-01-08 04:38 Velferdsteknologi med etiske komplikasjoner? Bleiesensor

Jeg har en sterk tro på at velferdsteknologi bringer helse- og omsorgstjenester i kvantisprang framover. Og vi skal være åpne for å ta dem i bruk, men selvsagt basert på en sunn grunnskepsisi. For av og til krysser vi noen etiske grenser. Jeg har argumentert for at vi i større grad bør bruke GPS-teknologi for å kunne hjelpe demente som forviller seg bort. Og det finnes mye teknologi som kan gi hjemmeboende en enklere hverdag. Men en sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren - produsert av Vestfold-firmaet SensCom - som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. Hun skriver blant annet: "Alarmen kommer fra noe som kalles «bleiesensor».  Diaper Sens… Det er en avlang digital innretning som er limt fast utenpå bleiene til pasientene. Hver gang det kommer noe i bleiene hos  de utvalgte forsøkspersonene, gir systemet en alarm som er hørbar over stort område.  Alarmen går også i lommen på en hjelpepleier som har ansvar for vedkommende. Der befinner det seg en smarttelefon spesielt utviklet til det bruket. Den viser om det som kommer i bleien er urin eller avføring, og angir også hvilket nivå av fukt, eller fast innhold som kommer. På et visst nivå skal bleien skiftes. Systemet er ikke bare i bruk om natten. Når pasienten sitter i rullestolene sine, eller andre steder på dagtid, er det samme systemet i bruk. Vi har gamle mennesker, totalt avhengig av andres hjelp, også til de veldig intime detaljene som er knyttet til å vannlatning og avføring. Stort mer privat blir det ikke. De må akseptere å få hjelp til dette, de har ikke noe valg. Dette bør virkelig utføres på en så diskret og privat måte som overhode mulig, bak lukket dør og med den nødvendige respekt for at pasientene både må blottes nedentil og ha hjelp til vask og stell. Det må ikke kringkastes på et vaktrom, så alle som er innom, eller går forbi, kan høre signalene fra bleiene deres. De som oppholder seg der nettbrettet står, kan til og med se HVEM som akkurat nå «bruker» bleien sin. På et sykehjem er det mange ut og inn, og mange pårørende blir godt kjent med både personale og andre pasienter. Slik bør det også være, pasientene bor faktisk der. De som har demenssykdom er ulike. Noen oppfatter mye. Vi vet ikke veldig godt hva de oppfatter bestandig. Hos noen er det ekstremt tydelig at de misliker bleieskift. De drar f eks. klær og sengetøy over seg for å beskytte seg mot blottingen som dessverre må til i forbindelse med stell. Den ene som har bleieovervåkning, gjør akkurat dette. Vedkommende  har ikke språk, men viser tydelig med kroppsspråk,  mistrivsel med situasjonen, " skriver sykepleieren blant annet. Les hele sykepleierens tekst nedenfor under "les mer." Er dette bra for sykehjemsbeboere eller er det etisk problematisk? Hva mener du?

2019-01-07 04:16 Miljøhovedstad er noe som skapes av oss alle

Torsdag kveld skrev jeg følgende til Fretex: «Det framstår som svært negativt for Fretex sitt renomme når innsamlingsbokser i Jerikoveien/Kløfterhagen i Oslo er proppfulle,  og det vokser en haug av poser og løst søppel utenfor. Det er vel naturlig å legge inn i hentesyklusen at pågangen er større i jul og nyttårshelgen.» Tidlig påfølgende dag kom følgende beskjed: «Takk for henvendelsen og påpekningen. Disse boksene blir tømt i dag. Fyllingsgraden i disse boksene har vært mye større enn det vi klarte å forutse i jule og nyttårshelgen. Det normale for disse boksene er at de har en mye lavere fyllingsgrad. Takk enda engang for din tilbakemelding til oss.» Torsdag kveld skrev jeg også til Bymiljøetaten, ved Ruskenaksjonen: "Kløfterhagen. Halvveis opp i gata, på venstre side, har det i flere måneder stått  disse gule, svære sekkene. Proppfulle og eser etterhvert utover i veien.(De opptar også en to-tre parkeringsplasser). Opphavet til dette bør identifiseres og pålegges å fjerne." Påfølgende formiddag fikk jeg denne tilbakemelding: «Vi har fått sjekket ut og de sekkene blir hentet i dag.» Fredag morgen skrev jeg til Renovasjonsetaten: "Glassbeholdere Jerikovn/ Kløfterhagen. Det styrker ikke etatens/kommunens renomme når glassbeholdere/returpunkter er proppfulle og det vokser seg en større haug av flaskeposer og annet avfall utenfor containeren. At tilsiget av retur er høyere rundt jul og nyttårshelgen er vel forutsigbart og derfor lagt inn i tømmefrekvensen?» Har de samme serviceholdning som Bymiljøetaten og Fretex får jeg tilbakemelding og oppfølging fraRenovasjonsetaten i dag. Vi får se. Men samtidig ser jeg at Renovasjonsetaten har forbedringspotensiale hva gjelder avfallshenting på Sørenga. Høyres Morten Steenstrup har lagt ut fotografiet her. Bildet forteller meg mer enn at søppla må hentes. Her – som ellers i byen – trenger folk å skjerpe seg i helt elementær kildesortering: Ikke-gjenknyttede plastposer, løst søppel ikke lagt i pose m.v. Andre steder ser jeg folk setter fra seg de helt utrolige ting, på helt utrolige steder. Miljøhovedstad er noe som vi alle er med på å skape!

2019-01-06 04:07 Oslo kommune: Innskjerping på alkoholservering og representasjon

Byrådet foreslår nå overfor bystyret enkelte endringer i reglement for servering i forbindelse med møter og representasjon i Oslo kommune. De to viktigste endringene er at det foreslås at adgangen til servering av alkohol i arbeidstiden begrenses til ekstern representasjon, og at det innføres en maksimalbeløpsgrense for servering i tråd med statens satser og synliggjøring av utgifter til kjøp av alkohol i kommunens regnskap.   Dette synes jeg er et klokt forslag. Som blant annet landets hovedstad skal Oslo kommune ivareta sine vertskapsforpliktelser på en høflig, men nøktern måte. Det er ikke naturlig at kommunen i arbeidstida serverer alkohol.   Så mange som opptil 20 prosent av befolkningen kan trenge hjelp mot alkoholproblemer. Dette er den nye folkesykdommen. Å begrense alkoholserveringen i Oslo kommune er derfor også en solidarisk handling overfor dem som har et problematisk alkoholkonsum.

2019-01-05 04:26 Elevopprør mot mobilforbud

Denne uka har det vært mye fokus på spørsmål om det skal være mobilforbud på skolene. "Opprøret" startet på en ungdomsskole i Ski. Som NRK skriver: "Da Haugjordet ungdomsskole startet opp igjen etter sommeren var noe annerledes. Det var færre ungdommer sittende i de lange skolegangene i friminuttet, bøyd over små lysende skjermer. Det var flere i kantina, mer liv og lyd i klasserommene. For ungdommene på Haugjordet har ikke lenger lov til å ha mobiltelefon i skoletiden. De må sjekke den inn på et «hotell». En gruppe på mellom 40 og 50 ungdommer har i høst startet det de kaller et slags lite parti. Først kalte de seg «Mobilfri skole-protestantene», nå kaller de seg «Folkets autoritet». Gruppa vil at elevene skal få større innflytelse over det som skjer på skolen. Målet er å få mobiltelefonen tilbake i lomma og i skolehverdagen. Leder for gruppa, Kevin van der Staal (15), forklarer at for hans generasjon er mobiltelefonen en stor del av hverdagen, og noe ungdommer trenger for å kunne leve et normalt liv. Rektor på Haugjordet ungdomsskole, Katti Anker Teisberg, forklarer at det å bli mobilfri ikke handler om å straffe elevene, men er et ønske om å kunne gi elevene et trygt og godt læringsmiljø. Hun sier at lærerne ikke hadde kontroll over telefonene i undervisningssituasjoner. Mobilene forstyrret mye, og det kreves en god del oppmerksomhet for å være i stand til å lære. – Tidligere har vi hatt litt uro i elevgruppa med uthenging, utestenging, trakassering på ulike sosiale medier. Det var avtaler om å møtes for å slåss. Nå er det blitt mindre av det," sier hun til NRK. Her er opplagt meningene delte. Hva mener du?

2019-01-04 02:10 E6: Nei til økt veikapasitet

«SV vil ikke gi plass til mer biltrafikk. Derfor må Oslo kommune jobbe mot alle vei- og tunnelprosjekter som øker den fysiske veikapasiteten, som for eksempel E18 Vestkorridoren og motorvei nedenfor Tveita.» Sånn har vi formulert det i utkastet til valgprogram som er til behandling i Oslo SV. Jeg mener det er en klok tekst. Prosjektet om Manglerud-tunnelen startet som et miljøprosjekt og en tunnel for å skåne boligområdene på Ryen og Manglerud for støy og forurensning fra E6. Men senere har det vokst til å handle om et helt nytt veisystem i store deler av Oslo øst. Prosjektet heter nå «E6 Oslo øst» og omfatter 15 kilometer ny motorvei fra Klemetsrud i Oslo sør til Trosterud i Groruddalen. Fem kilometer av E6 mellom Abildsø og Alnabru skal legges i tunnel. EU-regler vi plikter å følge sier at det må være avlastningsveier for å takle eventuelle stengninger eller uhell. I sum gir de foreliggende planer en betydelig økt veikapasitet. En foreløpig prislapp på den nye motorveien er 13 milliarder kroner. I tillegg kommer en omfattende omlegging av det øvrige veisystemet i området til en hittil ukjent pris. Milliardene må brukes til å øke kapasiteten ved utbygging av kollektivnettet, ikke å øke veikapasiteten. Å si nei til de foreliggende planer for utbygging av E6 er en helt logisk konsekvens av å si nei til utbyggingsplaner for E18. Men naboer langs E18 (Sandvika og Asker) og E6 (Manglerud og Furuset) trenger omfattende støy- og forurensningsskjermingstiltak.

2019-01-03 04:19 Velferdsflyktningene: Johannes med CP flyttet fra Trondheim til Oslo

Forleden skrev jeg, med referanse til Handikapnytt, om Sally Cathrine Sandboe som valgte å flytte til en annen kommune for å få et bedre tjenestetilbud til sønnen Oliver (13). Oliver har muskelsykdommen Kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet. De flyttet fra Oslo til Vestre Toten i Oppland, og ble svært fornøyd. I dag, med referanse til Aftenposten, skriver jeg om Johannes Loftsgård, som har cerebral parese. Assistent-ordningen skulle gi funksjonshemmede likeverd og frihet, men mange kommuner tolker loven så ulikt at flere har flyttet for å få hjelpen de har krav på. Johannes fullførte ingen av fagene på NTNU denne høsten. – Det er ingenting galt med hodet mitt, men jeg trenger noen som kan fungere som armene og beina mine, forteller Johannes til Aftenposten. 24-åringen tok det for gitt at han kom til å få innvilget nok timer med Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA). Første semester ventet han på svar på søknaden og fikk hjemmehjelp fire ganger om dagen. Det ble umulig å komme seg til skolen. Etter åtte måneder fikk han innvilget 37,5 timer i uken med BPA. Johannes klaget på vedtaket, og fikk etter fire nye måneder 47 timer tilsammen. Denne tiden måtte Johannes bruke på å dekke sine basisbehov. Johannes valgte å flytte. Det endret livet til 24-åringen. Oslo kommune vurderte Loftsgårds behov til 91 timer i uken. Dermed ble planen om en utdanning realistisk. Nå er han i gang med en bachelorgrad i Medievitenskap på Universitetet i Oslo. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Johannes til avisa. Dette er velferdsflyktningene, og som jeg skrev om saken fra Handikapnytt: "Det bør ikke være sånn at sterkt hjelpetrengende må være bevisst på hvilken bydel eller kommune de velger å bo i. Jeg vet - ut fra henvendelser - at flyttelassene går begge veier: Både til og fra Oslo, og mellom bydeler i Oslo. Å ha likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted er helt grunnleggende."

2019-01-02 04:48 Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Eldresentrene/seniorsentrene representerer et viktig forebyggende arbeid for eldrebefolkningen. 19 av Oslos 42 seniorsentre driftes av ideelle organisasjoner. Men en endring i lov om offentlige anskaffelser skaper trøbbel. Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005. I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak. Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud! Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres.

2019-01-01 04:34 Sara Bell: Fem bud for fagbevegelsen

Leder av Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, har formulert fem bud for fagbevegelsen. Et av budene er: "For det første må fagbevegelsen aldri, aldri begrense sin interesse og sitt nedslagsfelt til sine egne medlemmer, vi skal og vi må være en bevegelse som ikke godtar fattigdom, diskriminering eller andre former for strukturell vold og undertrykkelse. Både i og utenfor egne rekker. Fagbevegelsen må fortsatt stå fremst i kampen for universelle menneskerettigheter, og et godt sted å begynne hadde vært å kraftfullt forsvare barnekonvensjonen som systematisk brytes i statens behandling av barn på flukt, eller med irregulære migranter og asylsøkere, som lever med hårreisende og ulovlige arbeidsvilkår, men som vi aldri ser i våre rekker." Les hele teksten nedenfor.

2018-12-31 04:28 Med ønske om et godt nytt år

Jeg ønsker de mange som følger meg på sosiale medier et riktig godt nytt år, og håper at jeg også i 2019 kan gjøre en akseptabel innsats i folkets tjeneste som bystyremedlem. Noen står mer enn andre i en kritisk situasjon, og trenger sannelig gode håp for det nye året. Siri (bydel Nordstrand) er alenemor for en datter på 6 år. Datteren har INAD, en alvorlig progredierende sykdom med en prognose på at hun kanskje ikke vil kunne leve lenger enn til rundt skolealder. Barnet har hatt ytterligere funksjonstap det siste året. Hun har ikke forflytningsevne, ikke hodekontroll, har mistet svelgfunksjonen og ernæres via gastrostomi. Hun har minimal kommunikasjon igjen med smil og blunking. Etter en lang kamp har hun fått akseptabelt hjelpetilbud fra bydelen, men på nyåret oppstår usikkerheten enda en gang: Pleiepengeperioden går ut i januar, og Siri frykter at hun får graderte pleiepenger fordi NAV Stat mener hun helt eller delvis kan gå ut i jobb, i tillegg til 110 pst-jobben hun har med å gi omsorg for Kari. «Anne» (bydel Stovner) er alenemor med en sønn som til høsten skal begynne på AKS. Bystyret har vedtatt at det i 2019 blir gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger. Men Høyre vil ha endringer. Dersom det blir annet politisk flertall ved valget til høsten risikerer Anne, sammen med tusener av andre familier, å få en ekstraregning på kr. 22.000 pr. barn fordi Høyre vil ha graderte satser. Faren er at mange vil ta ut barna fra AKS. Magnus (bydel Frogner) har vært heroinist i 12 år og bor på et kommunalt hospits hvor dop florerer. «Vi fengsler ikke slitne, syke, rusavhengige» sies det. Men Magnus skulle tilbringe jula i fengsel. Forbrytelsen? 2,8 gram heroin. En person som sliter med nok fra før, skal altså tilbringe jula i fengsel i stedet for med familien. I en måned. Magnus møtte ikke opp i fengslet til dagen han ble innkalt, og er på «rømmen», om ikke politiet allerede har innhentet ham. Et av Magnus sine ønsker for det nye år er at de rusavhengige i Oslo sentrum tilbys et annet og mer verdig værested enn Brugata. Elin (bydel Grünerløkka) er alene med to barn. Sønnen William er 7 år og født med en sjelden og alvorlig muskelsykdom, Nemalin Myopati. Det medfører at han ikke har muskler til å bevege seg mer enn i fingrer, skuldre, hode og tærne. Han har hull i halsen med respirator 24/7 for å kunne puste. Hun har, etter klage til Fylkesmannen, fått et akseptabelt hjelpetilbud fra bydel. Men NAV Stat mener hun har kapasitet til å ta seg en deltidsjobb på 65 prosent (graderte pleiepenger) i tillegg til omsorgsjobben for William. Saken er på vei til Trygderetten. Jeg ønsker Siri, Anne, Magnus og Elin et riktig godt nytt år, og alle de andre som strever i hverdagen. Måtte de snart møte et storsamfunn som er på tilbudssiden og spør: «Hva kan vi stille opp med for deg?» I stedet må de kjempe for å få tilstrekkelig hjelp, og påføres en tilleggsbelastning, som om de ikke hadde nok å streve med fra før.

2018-12-30 04:09 Renovasjon må drives i offentlig regi

Noen lærer aldri av feil: Snaut to år etter søppelkaoset i Oslo, vil Høyre ha renovasjon på anbud igjen. Det har skapt uro blant ansatte i Renovasjonsetaten. Det er 48 millioner å spare på å sette innsamling av avfall ut på anbud, ifølge Oslo Høyres alternative budsjett for neste år. Delt på hver husstand blir det likevel bare småpenger å spare, mindre enn 12 kroner i måneden. – Utspillet har skapt uro blant ansatte i etaten, bekrefter hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten Oslo REN, Anne Sandborg, overfor Fagbladet. Hun reagerer sterkt på at Høyre velger dette som sak – to år etter søppelkaos og bare måneder etter at Veireno-sjefen ble dømt til ett år og tre måneder fengsel for gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven. – Ansatte i renovasjonsetaten har gjort en formidabel jobb med å rydde opp etter siste renovasjonsskandale. De har virkelig bretta opp ermene og stått på for å få alt i orden og renovasjon på plass til nesten 700.000 innbyggere, sier Anne Sandborg til Fagbladet. Søppelhåndtering er en vital infrastruktur i samfunnet som må være under betryggende kontroll av fellesskapet, og drives i offentlig regi. Vi kan ikke her ha profitører som skal gjøre kjappe fortjenester, for deretter å kaste kortene.

2018-12-29 04:09 HC-parkeringskort: Regelverk og praksis i Oslo skal gjennomgås

I den nasjonale forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede heter det at: "Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmede til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde, b) passasjer som regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen og som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde." Samtidig har Oslo bystyre nå vedtatt, på initiativ fra Rødt, "Bystyret ber byrådet gjennomgå regelverk og praksis for tildeling av HC-kort med mål om en mer enhetlig praksis mellom bydeler og kommuner på utstedelse av HC-kort. Bystyret orienteres om gjennomgangen på egnet vis i løpet av 2019."   Jeg får mange henvendelser fra folk som enten ikke får innvilget HC-parkeringskort eller folk som tidligere hadde slikt kort men som nå uten at helse- eller funksjonshemmede-situasjonen har endret seg får avslag.   "Bilfritt byliv" er et noe misvisende begrep, for indre by skal selvsagt ikke bli helt bilfritt. Her vil det være nødvendig nyttetrafikk som vareleveranser, kollektivtrafikk og HC-trafikk. Snarere skal vi nå legge til rette for at flere kan bevege seg og nyte bylivet. Jeg tror det bør bety at en er noe rausere med å tildele særskilt parkeringstillatelse til dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk og trenger HC-parkeringstillatelse.   Derfor er den gjennomgangen som nå skal foretas nødvendig og riktig.

2018-12-28 04:34 Ny bibliotekplan for Oslo

Byrådet legger nå fram for bystyret en rullering av bibliotekplanen for Oslo for fire nye år. Og som byrådet skriver: "Byrådet vil videreføre det gode arbeidet som gjøres av Deichman bibliotek både sentralt og i lokalbibliotekene. Samtidig ser byrådet viktigheten av at biblioteket tilpasser seg utfordringer og utviklingen i samfunnet. Byrådet vil vurdere nye måter å gjøre bibliotekets samlinger tilgjengelig på også utenfor det tradisjonelle bibliotekrommet, prøve ut mindre biblioteksatelitter, temporære og temabaserte tilbud som et supplement til de etablerte lokalbibliotekene og nye kanaler for distribusjon av bibliotekets tilbud. Bibliotek har utviklet seg til å bli en møteplass av stor betydning for nærmiljøet. Byrådet vil videreføre og ytterligere styrke biblioteket som et sted å være for alle og et sted med tilbud for alle. Enda flere må få bli kjent med og ha glede av bibliotekets tilbud. Bibliotek kan gi tilbud til alle aldersgrupper. Byrådet er opptatt av at biblioteket skal ha tilbud som er tilpasset barn og unge. Dette gjelder særlig i utsatte områder med få tilbud til aldersgruppen, der tilbudene som finnes ikke passer for alle eller de er ikke gratis, slik bruk av bibliotekene er. Åpningen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i 2020 vil være en stor satsing i perioden bibliotekplanen gjelder for, og vil gi et tilbud som kan nå langt flere besøkende enn i dag. Byrådet vil at hovedbiblioteket skal bli byens storstue både for litteratur, læring, opplevelser og rekreasjon. Innbyggerne vil møte økt kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Det nye hovedbiblioteket vil styrke utviklingen av tjenester til lokalbibliotekene, noe som legger til rette for at lokalbibliotekene får frigitt ressurser og tid til mer publikumsrettede oppgaver. Byrådets mål for bibliotekplanperioden: Mål 1: Biblioteket skal være en terskelfri møteplass som stimulerer innbyggerne til aktiv samfunnsdeltakelse Mål 2: Biblioteket skal tilby og formidle relevant kunnskap, litteratur og kulturopplevelser Mål 3: Biblioteket skal nå flere, særlig barn og unge Mål 4: Biblioteket skal samarbeide lokalt og sentralt for å møte innbyggernes behov" Planen skal nå behandles og vedtas av bystyret. Innspill er velkomne til behandlingen. Både synspunkter på det som står der og eventuelt innspill til ting som måtte mangle.

2018-12-27 04:45 Her går flyttelasset til en velferdsflyktning

Sally Cathrine Sandboe valgte å flytte til en annen kommune – i håp om å få et bedre tjenestetilbud til sønnen Oliver (13). Oliver har muskelsykdommen Kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet. Hun var lei av at Olivers hverdag måtte legges opp rundt tjenestene han trenger. I stedet ville hun at behovene hans skulle styre hverdagen. Derfor flyttet de – fra Oslo til Vestre Toten i Oppland. – Her vi har bodd i Oslo, er tjenestene spredd på ulike plasser. Personlig assistanse hjemme, egne assistenter på skolen og ansatte i avlastningsboligen, sier Sally Cathrine Sandboe på telefon mens hun pakker ned det medisinske utstyret som må flyttes mens sønnen er på avlastning. – Når Oliver av ulike grunner ikke kan være på skolen, må jeg som mamma hjelpe ham siden skoleassistenten bare er på skolen. Det har blitt mange halve dager på grunn av sykehusbesøk, hjelpemiddelutprøving eller ekstra behov for pustestøtte på morgenen, legger hun til i et intervju med Handikapnytt. Det er nyttig å lytte til Olivers historie for det bør ikke være sånn at sterkt hjelpetrengende må være bevisst på hvilken bydel eller kommune de velger å bo i. Jeg vet - ut fra henvendelser - at flyttelassene går begge veier: Både til og fra Oslo, og mellom bydeler i Oslo. Å ha likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted er helt grunnleggende. Samtidig er det viktig å ta med seg uttalelsen fra leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), Elin Langdahl. HBF-lederen er nøye med å formidle at folk må vite hva de krever, og at det de forventer må være realistisk. – Noen mennesker er nok litt sånn at de vil ha alt til barna sine, men vi må også tenke på om det er det beste for oss selv og for kommunene. Vi kan ikke kreve alt på alle kanter til enhver tid. Samtidig må vi få nok til at det fungerer og er forsvarlig. Dette er en balansegang, sier Langdahl til Handikapnytt.

2018-12-26 04:27 Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul igjen

Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen skrev diktet "Arbeidsløs jul" etter å ha blitt inspirert av jernarbeiderstreiken i 1923-24 som varte i sju måneder. Nøden var stor og Oslo kommune, ved formannskapet, bestemte å gi et julebidrag til de arbeidsløse: "enslige kr 10,-, inntil 2 å forsørge kr 20,-, flere enn 2 å forsørge kr 25,-" Det anslåtte totalbeløpet var kr 46 000 (17.12.1924 F sak 3381). Året etter skrev han "Arbeidsløs jul igjen" etter at bystyret ikke ville bevilge noen penger: "I år har vi bare det glade budskap å trøste oss med." Arbeidsløs jul igjen Ifjor fikk vi tyve kroner.  O jule-idyll!  Hvor gode var ikke de herrer ifjor  for Frelserens skyld.   Ifjor fikk vi tyve kroner  å feire hans komme med.  Det skjærer dem ennu i hjertet  å tenke på det:   "Det var å sy bløte puter  til dranker og dovenpels. I år må vi handle med Kristus:  Gå ut og frels!   Ja, lader oss alle bede  om iver og styrke fra Ham, så ikke vi frister en eneste sjel  til last og skam!>   I fjor fikk vi tyve kroner til måltid og juletre. I år har vi bare det glade budskap å trøste oss med.   Men skulle de herrer forsøke enn mer å frelse oss -: å, måtte vi ligne den røver på korset som døde i naken tross! Rudolf Nilsen

2018-12-25 04:16 Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul

En nyttig påminnelse fra arbeiderdikteren Rudolf Nilsen  (1901 - 1929) om at alle ikke har det like greit, og at de 20 kroner som arbeidsløse familier dengang fikk fra Oslo kommune i forbindelse med julehøytiden kom godt med. Arbeidsløs jul Vi som er dømt til livet i gråbeingårdenes by feirer i dag en solfest for ham, som er født på ny.   Vi har fått tyve kroner å feire hans komme med! For dem har vi kjøpt en julegran og en hel sekk med ved.   For dem har vi kjøpt en bayer og et stykke hestekjøtt. Det siste skal minne om stallen hvor frelseren blev født.   De fattiges herre og mester! Det var ikke godt for ham. Han hengtes til slutt på korset midt mellom synd og skam.   Godt det er bare en skrøne at Kristus er kommet påny. Så blir det en fattig mindre å nagle på kors i vår by.   Vi i de mørke gater feirer i dag en fest. Til jul får vi tyve kroner, til påske: Korsfest! Korsfest!   Rudolf Nilsen Les også oppfølgeren året etter: Arbeidsløs jul igjen.

2018-12-24 04:00 Med ønske om en god jul

På en dag som dette er det naturlig å ønske god jul til mine venner, kolleger og forbindelser over det ganske land. Jeg vil la noen av de nærmere 18.000 som følger meg på sosiale medier representere noen av de grupper som i særlig grad trenger vår omtanke og gode ønsker for jula og det nye år. En takk og de beste ønsker til Rune Aasen hos Sporveisarbeiderne, Stine Westrum i Velferdsetaten og FOs Tore Kristiansen. Alle fra yrkesgrupper som vet hva gode offentlige tjenester betyr. Og de beste juleønsker til Adelheid Firing Hvambsal i Bymisjonen som alltid varsler når hjelpetrengende trenger vår oppmerksomhet. Til biblioteksjef Knut Skansen, som vet betydningen av et framtidsrettet hovedbibliotek. Og til Magnhild Sørbotten i Handikapforbundet som er på plass som en viktig alliert når funksjonshemmedes interesser er truet. En god jul og takk til Arild Knutsen, Frelsesarmeens Frode Woldsund, leder i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin, og direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Tone Ikdahl, som vet hva fattigdom, rus, psykiske lidelser og bostedsløshet betyr, og som er gode representanter for frivillig sektor. Takk til alle som står på for byens kanskje aller mest hjelpetrengende. Og en hilsen til ansattetillitsvalgte Roger Dehlin, Line Orlund og Aina Skjefstad Andersen som takk for innsatsen de ansatte gjør i et ærlig engasjement for byen og dens innbyggere. Oslos innbyggere har fikk ny politisk ledelse og et rødgrønt flertall i bystyret. Det er bra, og med Raymond Johansen, Marianne Borgen, og med gruppelederne Sunniva Holmås Eidsvoll, Frode Jacobsen, Harald Nissen og Eivor Evenrud, har vi et godt lag. Ikke minst på grunn av Inga Marte Thorkildsen, Anna Tresse, Tarjei Helland og  Åsmund Strand Johansen. Selv er jeg tilstede på mitt kontor i Rådhuset, i 6. etasje vestre tårn, i folkets tjeneste. Ta kontakt. Julebudskapet er også et freds- og solidaritetsbudskap. La min julehilsen på vegne av alle fredsvenner gå til Sara Nes i Nei til atomvåpen, Hedda Bryn Langemyr i Utsyn, Rune Berglund Steen i Anti-Rasistisk Senter og Palestinakomiteens Kathrine Jensen. Noen her nevnt, men ingen er glemt: God julehøytid ønskes dere alle og enhver, en julehøytid hvor det er grunn til å minne om at Jesus var en flyktning. I en av verdens rikeste stater sendes mange flyktninger ut av landet og bostedsløse må sove ute fordi vi ikke vil gi plass til dem i herberget. Og aller viktigst en julehilsen til: min kjære kone Kjersti.

2018-12-23 04:45 Tidligere Nordhagan sykehjem tomt etter 10 år: Bør lokalene fylles med aktivitet?

Som ombud i folkets tjeneste får jeg mange henvendelser fra innbyggere som ønsker å reise saker, som henvendelsen fra naboer til tidligere Nordhagan sykehjem (Grefsenkollveien 12). Naboene undrer seg over at hele 2. etasje i bygget - 1.100 kvadratmeter - etter 10 år fortsatt står tomt. Lokalene består av en rekke små hybler/sykehjemsrom. Jeg har tatt spørsmålet opp med byrådet og særlig spurt om hvorfor lokaler ikke tas i midlertidig bruk til egnede formål. I et svar til bystyret gjennomgår byråden saken, og oppsummerer slik: «Jeg vil på generelt grunnlag si at det er uheldig at kommunalt eide lokaler/eiendommer blir stående tomme over lengre tid slik som i dette tilfellet. I dette tilfellet er det en kombinasjon av den tidligere bruken av arealene, svært dårlig standard, og ulike prosesser som av forskjellige grunner ikke har ført fram til ønsket resultat som forklarer situasjonen. Kommunen har prosedyrer for å ha en samlet oversikt over ledige lokaler, slik at kommunens behov for arealer kan se hen til hva som står tomt. I den grad det er hensiktsmessig vil det være positivt å kunne benytte tomme lokaler midlertidig, men nødvendige investeringer i bygningene må dekkes inn gjennom kostnadsdekkende husleie. For disse arealene er standarden på et slikt nivå at det ikke er eller har vært aktuelt å benytte lokalene midlertidig. Selv for å gjøre lokalene egnet til midlertidig bruk er det Omsorgsbyggs vurdering at det er nødvendig å bruke betydelige midler. Dersom en avklaring av langsiktig bruk av lokalene skulle tilsi en annen type bruk, vil store eller hele deler av den midlertidige rehabiliteringen måtte gjøres på nytt. Derfor har ikke dette vært vurdert som aktuelt.» Jeg antar at Omsorgsbygg her tar feil, og at de stiller altfor strenge krav i forhold til midlertidig bruk. Det er grunn til å tro at sykehjemslokalene umiddelbart kunne blitt tatt i bruk til f.eks. atelierer for kunstnere, øvingslokaler for musikere, kontorkrypinn for freelancere, loppemarkedslager m.v. uten praktisk talt å bruke en krone i investeringer.

2018-12-22 04:25 Rina Mariann Hansen: Black Box Teater har rett på støtte

Frp vil kutte støtten til et teaterstykke de er uenig med. Det er dypt problematisk, skriver kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen: "Jeg har ansvaret for å gi driftstilskudd til Black Box Teater i Oslo. For neste år har bystyret vedtatt å støtte Black Box med 12,3 millioner. Kulturdepartementet gir 7,21 millioner i støtte. Black Box er en programmerende scene i Oslo, en type scene det finnes for få av. Det er en institusjon som gir frie grupper anledning til å vise frem prosjektene sine. Når Fremskrittspartiet foreslår å kutte støtten til Black Box fordi de har vist et teaterstykke der Frp er uenig i virkemidlene, synes jeg det er dypt problematisk. Hvem krenkes? Jeg skjønner godt at familien til justisminister Tor Mikkel Wara synes det er ekkelt å bli filmet i smug hjemme hos seg selv. Samtidig synes jeg det er merkelig at mange presumptivt oppegående og orienterte mennesker blir så sinte for et teaterstykke at de vil trekke tilbake økonomisk støtte. Dette er folk som ellers synes at andre lar seg krenke altfor lett. Jeg synes etterspillet etter oppsetningen «Ways of seeing» er en del av en interessant debatt. Hvilke virkemidler er greit å bruke i kunsten? Gjelder ikke folkeskikk for kunstnere? Er loven brutt? Inspirerer forestillingen til konspirasjonsteorier? Ja til sterke virkemidler Wara mener forestillingen gir et forvrengt bilde av hans agenda og at den urimelig trekker hans familie inn i en sfære de burde vært skånet for. Jeg synes det er rimelig at han og familien sier ifra når de mener grensen for privatlivets fred er brutt. Vi møter ytringer vi ikke liker, med debatt. Og her har motforestillingene til Wara og familien fått stort gjennomslag i mediene. Samtidig mener jeg Black Box og kunstnerne bak forestillingen har rett til å bruke sterke virkemidler og være kritiske. Jeg forutsetter at teateret ikke bruker virkemidler som er i strid med norsk lov. Og jeg vil forsvare teaterets rett til driftsstøtte fremover," skriver byråden. Det er jeg absolutt enig i. Men her kan synspunktene være delte. Hva mener du?

2018-12-21 04:41 Fungerende utdanningsdirektør Kari Andreassen: Ungdomstrinnet forsømt i Osloskolen

Fungerende direktør i Utdanningsetaten Kari Andreassen i sin julehilsen til ansatte i Osloskolen: Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”. Dette sier hun:   "Jeg vil gjerne takke alle dere som jobber i Osloskolen for innsatsen og alt godt arbeid i 2018!   Jeg har bare jobbet her i tre uker. Det vært en spesiell og spennende avslutning på året, men jeg har allerede sett hvor mye kompetent arbeid dere gjør for elevene våre. Osloskolen skal gi alle barn og unge et godt grunnlag i livet, med faglige kunnskaper, sosial mestring og mot til å ta fatt på videre utdanning og arbeid. Det vet jeg at dere får til, og jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere om dette viktige samfunnsoppdraget i 2019.    Jeg vet at det også gjøres mye godt arbeid for helheten rundt elevene: At skolen samarbeider med blant annet nærmiljøet, bydelen og foreldrene. Dette skal vi fortsette med og bli enda bedre til.   Det er mye å glede seg over i året som gikk. Flere elever enn noensinne fullførte og besto videregående opplæring. Det er viktig for hver enkelt elev som får et godt utgangspunkt for videre utdanning og arbeid, og for oss alle som samfunn. At barn og unge trives, er trygge og opplever mestring betyr mye for deres læring og motivasjon. Resultater fra eksamen og nasjonale prøver har vist at elever har lært mye og lærere har gjort en god innsats.   Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”. Jeg er glad for at vi nå er i gang med et viktig prosjekt for trygge og varme ungdomsskoler. På min første arbeidsdag i Utdanningsetaten fikk jeg være med da Apalløkka skole fikk Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Det er første gang en skole i hovedstaden får prisen. På Apalløkka så jeg fellesskap og engasjement hos voksne og elever. Da kjente jeg stolthet over at jeg skal få lov til å jobbe med Oslos skoler. De fleste av alle oss som jobber med og for Osloskolen får aldri noen pris, men vi er en del av fellesskapet og kan føle oss stolte av det. Og så skal vi huske å lære av hverandre, vi skal dele kunnskap, vi skal samarbeide og vi skal være rause med hverandre.    For mange i etaten har det vært et krevende år. Nå skal vi se fremover, og vi skal jobbe sammen for at alle elever i Oslo skal ha et best mulig utgangspunkt i livet. Jeg gleder meg til å lære mer om Osloskolen, og til et godt samarbeid med dere alle. Tusen takk for at dere hver dag bruker både hodet og hjertet deres i jobben! Dere bruker kompetansen, engasjementet og omsorgen deres, og bidrar til livskvalitet og læring for de vi alle sammen er her for – elevene. Jeg ønsker dere en god jul, og håper dere får noen gode feriedager sammen med familie og venner."

2018-12-20 04:43 Fredensborg-lovbrudd ga merprofitt på opptil 500 millioner kroner

I bystyret i går behandlet vi Dagens Næringslivs avsløring om at Fredensborg Eiendom brøt loven ved å unnlate å informere leieboere og kommunen om salg og kjøp av leiegårder, og dermed prøvde å forskusle at forkjøpsretten ble benyttet. Jeg utvidet perspektivet noe, og sa blant annet: "Det er borgerligheta som solgte unna fellesskapets eiendom for å slippe å innføre felleskapsfinansiering ved eiendomsskatt. Bl.a.solgte man kommunale utleieboliger, som Sanner Terrasse-komplekset. Det blir dyrt for felleskapet når Fredensborg for en billig penge kunne slå kloa i Oslo kommunes sykehusboliger, mens Helse Sør-Øst nå må kjøpe rådyrt tilbake fordi området trengs til utbygging av Aker Sykehus. Leiegårdslovens mål er at når privateide leiegårder blir solgt skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig, - ha forkjøpsrett. Det er viktig at beboerne har en slik anledning der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig. En forkjøpsprosess er krevende, ikke minst når det gjelder å skaffe finansiering. Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett av leiegården, men praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett. Kommunen kunne ha korrigert for dette, hadde det ikke vært for at det borgerlige byrådet av ideologiske grunner satte seg imot. Der beboerne ikke fikk til forkjøp kunne kommunen gjort forkjøp gjeldende på egne vegne. Dermed kunne beboerne vært sikret fortsatt å bli boende så lenge de ønsket eller kjøpt sin egen leilighet. Og: etter hvert som leiligheter ble ledig kunne de blitt kommunale utleieleiligheter. Det hadde vært å ivareta beboernes langsiktige interesser. Det hadde gitt en bra sosial mix. Og ikke minst: det hadde vært god sosial boligpolitikk." Les hele innlegget nedenfor.

2018-12-19 04:03 Siris datter har alvorlig progredierende sykdom: Vi møter ikke et støtteapparat

Siri Alfstad er alenemor for en datter på 6 år. Datteren Kari har INAD, en alvorlig progredierende sykdom med en prognose på at hun ikke vil kunne leve opp til mer enn skolealder. Om sykdommen: «I legeerklæringen informeres det om at barnet har infantil neuroaxonal dystrofi som er en progredierende nevrogenerativ lidelse. Videre informeres det om at barnet har hatt ytterligere funksjonstap det siste året. Hun har ikke forflytningsevne., ikke hodekontroll, har mistet svelgfunksjonen og ernæres via gastrostomi. Hun har minimal kommunikasjon igjen med smil og blunking." Hun bor i bydel Nordstrand. La oss lytte på Siri, som dagens gjesteblogger: "Jeg har selv opplevd å være «til bry» for kommunen når jeg søker om tjenester for min datter. Som hun har krav på og som er forankret i lover og menneskerettigheter. Vi har FN-konvensjonen for funksjonshemmede. Vi har lovfestet rett til BPA. Allikevel kjennes det faktisk som man er to «lag» som kjemper mot hverandre. Jeg har fortsatt tilgode å høre noen i kommunen spørre meg: «hvordan kan vi best stille opp for dere?» eller «hva kan vi gjøre for at hverdagen deres skal bli lettere?» For det man møter er ikke et støtteapparat, det kjennes i hvert fall aldri slik. Man får til svar i avslag at man kan klare seg selv, at man har foreldreansvar selv om barnet er sykt. Selv om barnenevrolog og kompetansesenter sier at hjelp er på sin plass. Selv om barnet oppfyller alle kravene for å få hjelpen som er lovfestet, forsøker kommunen på alle måter å sno seg unna. Man sitter igjen og føler seg som en dårlig forelder, ikke kapabel til å ta vare på sitt eget barn. Enda man kjenner at det går på helsa løs og man vet at lover og rettigheter er på sin side. Det frister aldri å søke hjelp fra kommunen. Det kan virke som at når noen er syk eller har funksjonsnedsettelser så mister de automatisk råderett i sitt eget liv. De som selv har skoen på vet hvor den trykker. Hva gjøres politisk i dag for å bedre kompetansen i et hjelpeapparat som påfører de svakeste enda en kamp i tillegg til det de står i med utfordringer allerede?" spør spør Siri Alfstad blant annet. Les hele hennes tekst nedenfor.

2018-12-18 04:19 Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede

Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent. Allerede i 18-19-årsalderen er 81 prosent av utviklingshemmede på uføretrygd, ifølge undersøkelsen fra NTNU. Sammen med kolleger har Wendelborg undersøkt utviklingshemmedes vei gjennom videregående skole og overgangen til arbeidslivet. Det vil si, denne veien finnes nesten ikke lenger. Det er lite sammenheng mellom hvilken studieretning elevene tar og tilbudet de faktisk gis. En tredjedel går for eksempel på studieforberedende linje, enda ingen oppnår studiekompetanse. Yrkesopplæring hadde vært mer aktuelt, men det koster mer per plass. Uten et papir fra skolen er arbeidslivet for det meste stengt.

2018-12-17 04:28 Må gjøre mer for ungdom i fattige familier

Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier er en oversett gruppe som bør følges opp bedre, ifølge ny rapport. Det er en vekst i antall barn og unge som vokser opp i familier med lavinntekt eller vedvarende lavinntekt. 10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før. Rapporten påpeker at ungdomstiden er en tid der stress i familien og mangel på økonomiske ressurser, kan få negative konsekvenser for de unges psykiske og fysiske helse. Mye tidligere forskning og tiltak har fokusert på barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vår gjennomgang viser at også ungdomstiden er en sårbar periode, sier seniorforsker Christer Hyggen ved NOVA på OsloMet. Rapporten peker på en rekke faktorer som kan hjelpe barn og unge i lavinntektsfamilier: - Forskning tyder på et behov for økt innsats for å støtte tenåringer som vokser opp i fattige familier. Det finnes allerede omfattende politiske tiltak for å forebygge negative konsekvenser for barn som vokser opp i fattige familier, men det er mindre oppmerksomhet og innsats rettet mot ungdom. - Det holder ikke å bare fokusere på barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Oppmerksomheten må også rettes mot barn og unge som vokser opp i familier med ustabil inntekt. En ustabil inntekt kan føre til økt bekymring, stress i familien og manglende forutsigbarhet. Det kan også få negative konsekvenser for mental helse. - Familien må stå sentralt i innsatsene for å redusere negative konsekvenser av oppvekst i lavinntekt. Dette krever helhetlig innsats. - Ungdom bør også få hjelp til selv å håndtere stress og utfordringer de opplever når familien sliter økonomisk.

2018-12-16 04:35 Bystyret vedtok evaluering av gjengs leie-prinsippet

Et enstemmig bystyre har vedtatt at husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres, et tema jeg har tatt opp mange ganger her på bloggen. Sist i spørsmål til byrådet for en måned siden. Bystyret vedtok onsdag: "Gjengs leie har vært lagt til grunn som prinsipp for å fastsette husleie i kommunale boliger i Oslo siden tidlig 2000-tall. Prinsippet om gjengs leie alene sier ikke noe om hva kommunen gjør for å hjelpe folk i en vanskelig økonomisk i situasjon, men om hvilke virkemidler vi bruker. Oslo kommune har valgt å bruke bostøtteordninger for å bistå de som trenger det. De som trenger kommunale boliger, er en svært uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre.Imidlertid har de statlige ordningene for bostøtte blitt redusert de siste årene. Også uførereformen har påvirket den økonomiske situasjonen til mange som bor i Oslos kommunale leiligheter. Bystyret ber på denne bakgrunn byrådet om å legge frem en sak med en vurdering av dagens praksis for fastsetting av husleie for de kommunale boligene sett i lys av disse endringene. Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse er del av det som evalueres i saken. Saken må inkludere vurdering av konsekvenser av endringer i statlig bostøtte og uføretrygdreformen og i hvor stor grad personrettede støtteordninger kompenserer for utviklingen av gjengs leie. Formålet med gjennomgangen er å kartlegge hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov. En stor del av dagens leieinntekter går til å drifte, vedlikeholde og rehabilitere Oslos kommunale boliger. Reduseres disse inntektene, må det enten bevilges mer penger til Boligbygg over bykassen, eller så må ambisjonsnivået for vedlikehold og rehabilitering av de kommunale boligene reduseres. Saken må derfor også inkludere konsekvenser for drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunale boliger ved eventuelle endringer i prinsippet om gjengs leie." Initiativet fra Rødt munnet ut i et forslag fra Ap, MDG, SV og Rødt som ble vedtatt av et enstemmig bystyre. Dette er et klokt vedtak.

2018-12-15 04:14 Lån verktøy på biblioteket

En drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid, resten av tiden står den og samler støv i boden før den blir erstattet av noe nytt og bedre. Trenger du da egentlig egen drill? Hadde det ikke vært mye bedre å låne en på biblioteket? Dette har noen av Deichman-filialene hatt til utlån et års tid. Her kan du låne verktøy som driller, stikksag, pussemaskin, lasermåler, stendersøker, laservater og multisliper med mere. Dette er jo ting som gjerne er dyrt å kjøpe, men som du kanskje ikke bruker så ofte. Som Deichmanske selv skriver: "Å låne ut verktøyene du trenger for å gjøre en jobb i tillegg til boka som forklarer deg hvordan du gjør det, er en naturlig utvikling av bibliotektilbudet. Vi ønsker å inspirere til gjøre-det-sjøl-kultur, skaperglede og kreativt arbeid, samt oppmuntre folk til å reparere ting fremfor å kjøpe nytt. Dessuten mener vi verktøy bør være tilgjengelig for alle. Å dele på verktøy er et gode både for miljøet og lommeboka." Alt du trenger er et bibliotekkort, så kan du låne verktøy i 24 timer. Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

2018-12-14 04:45 Aktivitetsskolen (AKS) og Høyre: Ekstraregning på 22.000 pr. barn

Flere tusen familier vil få ekstrareging på AKS-deltakelse med 22.000 kroner pr. barn dersom Høyre skulle vinne tilbake makta i Oslo. Dette utfordret jeg det potensielle byrådssamarbeidspartiet Venstre på i bystyret onsdag. SV har sloss for at alle Oslo-barn – uansett bostedsbydel - skal få gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Vi er godt på vei. Med det budsjett vi har vedtatt for 2019 blir det gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger i hele byen, i tillegg til videre opptrapping i utvalgte bydeler. Jeg merker meg at både SV og V i forslag til nytt kommunevalgprogram sier at alle elever skal få mulighet til å gå i gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen. Begge partier vil ha universelle løsninger. Høyre, derimot, satser på graderte satser, rettet inn mot lavinntektsfamilier. Foreldre skal i en presset familieøkonomi måtte vurdere om de har råd til å la barnet gå i AKS. Jeg frykter at når flere tusen familier med Høyres opplegg vil få en ekstraregning på 22.000 pr. barn vil mange ta barna ut av AKS. Hva kan byens barneforeldre forvente framover når det gjelder kostnader for deltakelse i Aktivitetsskolen? Støtter V Høyres tenkning om graderte satser?

2018-12-13 04:19 Barnehager: Ideologisk løp for salg og anbud?

Fremskrittspartiet vil selge kommunale barnehager i Oslo, mens Høyre vil anbudsutsette. I bystyret i går utfordret jeg Høyre på dette: Ved vedtak i bystyret av budsjett i 2012 vedtok det borgerlige bystyreflertallet et forsøksprosjekt med salg og konkurranseutsetting av 13 kommunale barnehager. På tross av at man valgte kommunale barnehager som var relativt dyre i drift, sparte kommunen bare småsmuler: 307.000 kroner, på den svært omstridte prosessen. 7 av de 13 barnehagene ble endog dyrere i drift. I en evalueringssak til bystyret 3 år senere konkluderte byrådet, med Anniken Haugli i spissen, med at det ikke gjennomføres flere salg eller konkurranseutsetting av barnehager. Hensikten med forsøk er at man skal lære, og ikke gjøre samme feil igjen. Nå vil Fr.P igjen selge, og Høyre konkurranseutsette, kommunale barnehager. Er dette et rent ideologisk løp, eller sitter Høyre med kunnskap som tilsier at kvalitet og økonomi blir annerledes enn i forsøksprosjektet?

2018-12-12 04:38 Bevegelseshemmede får bedre fremkommelighet i bilfrie gater

Bilfritt byliv har vært en utfordring og hodepine for bevegelseshemmede. Nå tar byrådet nye grep, og legger til rette for flere handikap-parkeringsplasser i sentrum. Det kommer også et nytt skilt som skal gi bevegelseshemmede bedre fremkommelighet i bilfrie gater. – Å gjøre sentrum mer bilfritt handler jo nettopp om å åpne opp gatene for enda flere, inkludert de med nedsatt funksjonsevne, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) til Dagsavisen. Leder av Regionsstyret i Norges Handikapforbund Oslo, Magnhild Sørbotten er fornøyd med byrådets tiltak. – Fortsatt er det for få parkeringsplasser for bevegelseshemmede, men byrådet er godt i gang, og viser vilje til å finne løsninger. Vi mener at det er behov for en dobling av de plassene som er i dag. Dette skyldes at ordinære kommunale avgiftsklasser har fungert som «avlastning» for manglende handikapparkering. Når disse forsvinner blir parkeringssituasjonen for bevegelseshemmede med HC-kort dramatisk forverret. sier Magnhild Sørbotten til Dagsavisen. – I dag er det vanskelig å komme seg til de plassene som er, og et nytt skilt vil være med på å gjøre det lettere å komme seg rundt. I dag bygges det byrom, hvor bilen får liten plass, og da er det viktig å finne alternativer for dem som har behov for å kjøre bil, sier Sørbotten. Dette er bra, og noe jeg heier på!

2018-12-11 04:43 Byrådet vil innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen

Byrådet vil styrke kulturskoletilbudet i Oslo.   Kulturskolene er en av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren, og skal tilby opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til barn og unge. Gjennom å legge til rette for kreativ aktivitet i møte med andre mennesker bidrar kulturskolen til å fremme inkludering og integrering på en viktig fellesarena. Opplæringsloven stiller krav til at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud.   I dag har Oslo kulturskole en kapasitet på omtrent 8000 elevplasser, noe som gjør at skolen har en av de laveste dekningsgradene i landet.Ventelistene er spesielt lange til enkelte disipliner i instrumentalundervisningen.   Byrådet har som mål at kulturskoletilbudet skal utbygges slik at flere barn skal kunne få mulighet til å skape egne kulturelle og kunstneriske uttrykk. Etterspørselen etter kulturskoleopplæring er i stor grad avhengig av pris og tilbud i nærmiljøet. I dag finnes det over 80 undervisningssteder rundt om i byen, hvorav de fleste er i sambruk med skoler.   Byrådet ønsker å utvikle og videreføre en slik desentralisert undervisningsstruktur slik at barna ikke trenger å reise langt hjemmefra for å motta undervisning. Samtidig vil byrådet vurdere å etablere flere større kulturstasjoner, hvor lokalene i større grad er spesielt tilrettelagt for å kunne utøve kunstfagene. Ved etablering av nye grunnskoler, eller ved større rehabiliteringer av eksisterende skoler, skal muligheten for kulturstasjon alltid vurderes.   For å senke terskelen for deltakelse ønsker byrådet å innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen, i første omgang som et treårig pilotprosjekt fra høsten 2019. Innføringen skal ikke medføre økt foreldrebetaling slik at familier ikke er forhindret fra å ta imot tilbudet av økonomiske grunner.   Byrådet sender nå fram sak til bystyret om kulturskoletilbudet i Oslo. Les gjerne saken og kom med innspill.

2018-12-10 04:04 Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, skriver Hege Hovland Malterud, ny toppsjef i Barne- og familieetaten i Oslo kommune. "Barn i barnevernet har delte erfaringer. Noen har blitt møtt av kjærlighetsfulle, kloke og kompetente voksne med overskudd og kunnskap til å se, forstå og hjelpe. De forteller at de fikk hjelp som hjalp. Mange barn i barnevernet forteller at det oppleves som deres redning. Andre forteller at de ikke fikk det de trengte. De kunne og burde fått bedre hjelp. Felles for dem er at de forteller at de skulle ønske noen hadde brydd seg tidligere. «Det var jo mange som så at det ikke var som det burde være. Men ingen gjorde noe.» Deres erfaringer forteller oss at det er bedre at du bryr deg enn at du lar være. Det første og viktigste du kan gjøre er å ta deg litt ekstra tid. Prøv å se bak den rare eller dårlige oppførselen. Hva er det barnet forsøker å fortelle? Prøv å se det usynlige, det du ikke legger merke til. Prøv å forstå og hold mulighetene åpne for at det er mye du ikke ser. Alle barn trenger å bli sett og møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.Hvis du blir bekymret for at situasjonen er alvorlig for barnet, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i bydelen eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge, på nummer 116 111. Da får du snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De er trente på å vurdere din bekymring sammen med deg. Du trenger bare å fortelle med egne ord hva du har sett, hørt og observert. Vanskelige barn finnes ikke, men det finnes barn som har det vanskelig. De barna trenger voksne som har mot til å se dem, høre på dem, prøve å forstå dem og å handle. De trenger at du bryr deg.  Det kan gjøre forskjellen. God og omsorgsfull advent!" skriver Hege Hovland Malterud blant annet. Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

2018-12-09 05:40 De herskende tanker er de herskendes tanker

De herskende tanker er de herskendes tanker, skriver lederen av fagforeningen min, John Thomas Suhr, leder av Oslo/Akershus Handel og Kontor i foreningens medlemsblad: "Francis Fukuyama som skrev boka «The end of History» fra 1992, er kjent for budskapet om at utviklingen, etter murens fall og kapitalismens triumf, nå hadde nådd «historiens endepunkt». I mange år var budskapet at ungdommen var blitt individualister, som ønsket «fleksible» tilknytninger til arbeidslivet, og ville avvise felleskapsløsninger. Det nye arbeidslivet skulle visstnok domineres av individer som tilbød «kunnskapen» i hodene sine til høystbydende, og behovet for fysisk arbeidskraft ville bli minimal. I boka «Det forsvundne folk» som handler om hvordan arbeid blir forsøkt usynliggjort - slår Lars Olsen i dag 25 år senere fast at i dagens Danmark utfører fortsatt 39 % av de ansatte fysisk arbeid og ytterligere 19 % mangler utdanning ut over grunnskole. Det vil si at ca 60 % av arbeidsstyrken utfører manuelt arbeid på tradisjonelle arbeidsplasser. Våre erfaringer i Oslo Akershus HK i dag tilsier heller ikke at interessemotsetningene mellom eiere og ansatte har blitt mindre relevante de siste årene. Halvparten av våre 2500 (to-og-et-halvt tusen) årlige nyinnmeldte er under 30 år, og de fleste er i ordinære arbeidsforhold, hvorav mange på store arbeidsplasser med tydelige fronter mellom toppledelse og ansatte. Unge Elkjøp og Power-ansatte som har kjempet igjennom lokale tariffavtaler på tross av profesjonell fagforeningsknusing fra ledelsen står som eksempel. Når vi ser hvordan det har gått med de tidligere herskende tanker om endringer i arbeidslivet, hva skal vi da tro om dagens mantra om at den teknologiske og digitale utviklingen når som helst skal gjøre arbeid overflødig. Vi må igjen spørre oss hvem som sier dette, og hvorfor? Mens noen ser for seg å nå kunne nyte livet og bruke tiden på det en selv ønsker, mens maskinene gjør arbeidet for oss, så ser arbeidsfolk ofte kun et nytt maktmiddel i hendene på eierne som ønsker å kvitte seg med plagsomme arbeidsfolk i bedriftene, og som tror de vil få et større resultat å beholde selv. Det er imidlertid ingenting nytt med at kapitalistiske bedrifter forsøker å være først ute med å innføre oppfinnelser som kan minske behovet for arbeidskraft, for å kunne kutte lønnskostnadene. Paradokset er at slik effektivisering av produksjonen fører til at arbeidsfolk ikke lenger har råd til å kjøpe varene til den prisen som forlanges. Resultatet er fallende profittrate og økonomiske kriser, før kapitalen finner nye markeder for å igjen utbytte arbeidskraft. Karl Marx påviste denne mekanismen i den kapitalistiske konkurransen allerede på slutten av 1800-tallet. Omstillinger er ikke noe nytt for arbeidsfolk. Enten de vil eller ikke så er kapitalen avhengig av vår arbeidskraft om nye verdier skal skapes, og det er vi som skal stille kravene til hvilke betingelser vi selger den for. Det er ingen grunn til at overflatiske endringer i organiseringen av produksjonen skulle gi oss noen grunn til å være defensive. I utrygge tider så er det felleskapet i fagforeninga som skal gi sikkerhet for et anstendig arbeidsliv og fordeling av produksjonsresultatet."

2018-12-08 05:08 Sykehusplaner i Oslo: Planlegges for lav kapasitet

Oslo Legeforening har et prisverdig engasjement for sykehus-planer for Oslo. I et brev til meg skriver leder Kristin Hovland blant annet: "Jeg tillater meg å kontakte deg som medlem i finanskomiteen. Jeg er bekymret for at ansvaret Oslo kommune har for helsetilbud til befolkningen ikke blir ivaretatt på en god måte om Ullevål selges. Helse Sør-Øst selger tomta, men Oslo kommune vet ikke(?) til hvem.  Selv om staten er ansvarlig for sykehus, må Oslo stille egnet tomt til rådighet. I verste fall står vi i samme situasjon igjen som på Aker nå, hvor en må kjøpe tilbake tomt som er solgt "på billigsalg" tidligere, jmf artiklene i Dagens Næringsliv siste ukene. Jeg ser at deler av tomta på Ullevål er planlagt til bolig med høy tetthet (arealplan 2015), og i Kommuneplan 2018 står området nevnt som aktuelt innovasjonsdistrikt. Ullevål sykehus har 110-130 000 m2 gode bygg, hvor ca 80 000 m2 er av nyere dato (eks kreftsenteret/amk/mor-barn). I et miljøperspektiv er det svært uheldig om en "skroter" denne bygningsmassen. På Gaustad er reguleringsrisikoen svært høy/høy, jmf Plan- og bygningsetaten sin siste uttalelse til Helse Sør-Øst.  Jeg forstår at det kan være økonomiske fordeler ved å bygge ut Ullevålstomta, men mener at dere som politikere har ansvar for å tenke "helse først" i denne situasjonen. Med foreliggende planer er vi bekymret for - for lav kapasitet på sykehusene i Oslo (omegn) - for høye kostnader, med påfølgende dårligere tilbud til pasientene, og manglende gjennomføring av andre planer i regionen. - både reguleringsrisiko og gjennomføringsrisiko er svært høy." Jeg deler Legerforeningens bekymring, og oppfordrer folk til å delta i åpent folkemøte om fremtiden til Ullevål sykehus 10. desember og Luciatog med fakler for Ullevål og sykehusene i Oslo 13. desember.

2018-12-07 05:00 Dag Seierstad: Når OECD tar til vettet

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet. "Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har nylig lagt fram en rapport med to hovedbudskap: • Økonomiske ulikheter sprer seg nå så raskt i de fleste land at de gruppene som blir hengende etter, fanges av en sosial nød som det kan bli vanskelig å bli kvitt. • Det viktigste mottiltaket mot økende økonomisk ulikhet er at langt flere organiserer seg og dekkes av tariffavtaler. Dette er oppsiktsvekkende nytt, i hvert fall fra OECD. ILO er en trepartsorganisasjon der regjeringer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelser fra hele verden er medlemmer. OECD er en organisasjon for regjeringene i den rikere delen av verden og har bidratt effektivt med å spre høyrepolitikk både vidt og djupt. ILO har ofte gått ut med kraftige advarsler mot den økonomiske politikken som føres – både av USA, EU og mange andre land. OECD har derimot i stor grad stått fram som talerør for de markedsliberale miljøene i den vestlige delen av verdensøkonomen," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hele hans artikkel under "les mer."

2018-12-06 05:56 Eldre overmedisineres

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard har et prisverdig engasjement vedrørende overmedisinering av eldre. Nå skriver hun til statsråden: "Hei Åse Michaelsen. Jeg kontakter deg fordi jeg talte opp legemiddelbruken hos de 48 langtidspasientene ved Bekkelagshjemmet i går, og nå bruker de i gjennomsnitt 2-3 faste medisiner hver, til tross for at de fem som flyttet inn i sommer brukte 12 i gjennomsnitt! Eldre overmedisineres i voldsom utstrekning og jeg trenger din hjelp for å få frem budskapet. Selv opplever jeg mine kollegaer som de mest skeptiske til avmedisinering, og de lovpålagte legemiddelgjennomgangene er IKKE løsningen. Vi fikk en skrøpelig gammel dame til oss med 20 ulike medisiner. Hun hadde nettopp fått gjort en legemiddelgjennomgang med farmasøyt på Ullevål sykehus som godkjente listen, og det er jo helt forferdelig. Hilsen fra Pernille Bruusgaard, Sykehjemsoverlegen"

2018-12-05 05:59 Tøffe klimamål for Oslo kommune

De overordnede klimamålene er at Oslo skal bli en klimarobust by og at byens utslipp av klimagasser skal være redusert med 95 prosent i 2030. Nå har Klimaetaten i Oslo kommune utarbeidet et utkast til nytt faggrunnlag for klimastrategi mot 2030. Dette forslaget til faggrunnlag til en ny klimastrategi tar utgangspunkt i målet om at byen skal bli nesten utslippsfri over de neste 12 årene. At Oslo skal gjøre sin del av jobben ligger til grunn for arbeidet med strategien. Oslo klarer likevel ikke dette alene. Målet forutsetter at nasjonale myndigheter, næringslivet og byens egen befolkning tar grep i klimautfordringene. Rammebetingelsene fra EU vil også trolig spille en viktig rolle, for eksempel når det gjelder introduksjonstakten for ny utslippsfri teknologi for kjøretøy og maskiner. Faggrunnlaget til klimastrategien er en fornying og justering av klima- og energistrategien som ble vedtatt i bystyret 22. juni 2016. Gjennom høringsprosessen ønsker Klimaetaten innspill på utkastet for at faggrunnlaget skal kunne bli et best mulig verktøy for å kunne nå klimamålene. Spesielt ønsker etaten innspill til hvordan faggrunnlaget til klimastrategien kan forbedres og styrkes. Høringsfrist er 21. januar 2019 og høringssvar: sendes til postmottak@kli.oslo.kommune.no. Klimaetaten inviterer også til åpent høringsmøte på litteraturhuset, Amalie Skram, tirsdag 15. januar kl 1600. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kom med dine innspill!

2018-12-03 21:16 Elin Gunnarsson: plutselig gir jeg munn-til-munn - på mitt eget barn

Elin Gunnarsson skriver: "På lørdag gav jeg sønnen min munn-til-munn 💔 Utrolig mange akuttsituasjoner har vi vært igjennom. Utrolig mange ganger har jeg sittet utenfor en operasjonsstue og ikke visst om jeg skulle si hei eller hade til mitt barn neste gang jeg møtte han. Men og måtte gi munn-til-munn i ren panikk trodde jeg nok ikke skulle skje. For første gang på 5,5 år med pusterør i halsen skle den uforventet ut av hullet i halsen. Jeg lå i sengen og nattet lillesøster (som vanlig med åpen dør) når William sin trygge og flinke assistent ropte med en stemme jeg aldri har hørt før. Jeg forstod at det var alvor og løp ut til dem. Jeg fikk ikke inn pusterøret på nytt og jeg kunne ikke forstå hvorfor. Vi jobbet som dyr for å få orden på situasjonen, men alt som kunne gå feil gikk feil. Jeg roper til assistent om å ta fram gjenopplivningsbaggen og sette på en maske på den for å begynne å gi innblåsninger over nese og munn (til vanlig setter vi den rett på pusterøret i halsen). Men en mellomdel som ikke passer på opplivingsbaggen var utrolig vanskelig å få av for assistenten. Der et sted var det rett før jeg fikk fullstendig panikk og bare ville hylgrine, men sånn funker det ikke for meg! Jeg må stresse innvendig og holde roen utvendig. Til slutt kjenner jeg på at det tar for lang tid og helt plutselig gir jeg munn-til-munn - på mitt eget barn." Les om den dramatiske hendelsen under "les mer."

2018-12-03 05:10 Lokaldemokrati: Åpne prosesser

"Det beste for et levende lokaldemokrati er å ha åpenhet som utgangspunkt," skriver ukeavisa Kommunal Rapport på lederplass. Og denne gang var det Fitjar kommune. "Når kommunen ikke sørger for at arbeidet opp mot økonomiplanen er åpent for allmennheten, har de et problem. Takket være at lokalavisa klaget, har de ansvarlige fått ei lekse av Sivilombudsmannen. Her er det viktig lærdom å hente for flere. Kort fortalt kalte kommunen det arbeidsseminar og lukket møtet om økonomiplanen. Så drev åtte folkevalgte, elleve fra administrativ ledelse og tre hovedtillitsvalgte med gruppearbeid for å angi omstillingsområder, i en krevende tid for kommunen. Det handlet om å finne konkrete måter å redusere driftskostnadene på og muligheter for å øke inntektene," skriver avisa. Sivilombudsmannen gir en god veiledning i en lengre uttalelse: "En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i kommunelovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som organet etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Det er uten betydning om saksbehandlingen skjer i ordinære møter, eller i diskusjoner i for eksempel formøter, gruppemøter der aller partiene deltar, seminarer, orienteringsmøter eller lignende. Det er ikke avgjørende om det formelle vedtaket deretter fattes i et ordinært, åpent møte, eller om saksbehandlingen skjer på et tidlig stadium i en lang arbeidsprosess." Her kan mange kommuner ha noe å lære.

2018-12-02 05:33 Oslo kommune prioriterer ideelle organisasjoner

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre en forskriftsbestemmelse som gir adgang til å reservere offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner på nærmere angitte vilkår. Oslo kommune er her allerede i gang med å gjennomføre anskaffelser innenfor helse- og omsorgssektoren som er reservert for ideelle organisasjoner. Dermed er kommunen kommet regelgiverne i forkjøpet når det gjelder å åpne for slik reservasjonsadgang. I sin høringsuttalelse om forslaget til reservasjonsadgang for ideelle peker kommunen på at Nærings- og fiskeridepartementet og kommunen har lik forståelse av bakgrunnsretten med hensyn til vilkårene for reservasjonsadgangen. Oslo bystyre vedtok i fjor: "Bystyret ber byrådet legge frem en strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslos velferdstjenester. Det skal vektlegges at ideelle aktører har en særlig egenverdi. Bystyret ber byrådet innføre et mål om at om lag 25 prosent av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025, så sant dette ikke får vesentlige negative konsekvenser for kommunens eget tjenestetilbud. Bystyret ber byrådet bruke handlingsrommet så langt det er mulig for å gi ideelle aktører en forrang foran kommersielle når eksisterende kontrakter med private driftere løper ut og/eller nye kontrakter skal inngås om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo kommune bør også vurdere løpende kontrakter med oppsigelsesadgang». Et rødgrønt flertall i Oslo gjør en betydelig forskjell, hvor velferdsprofitører ikke har noen plass! Selv tror jeg løpende kontrakter med oppsigelsesadgang gir de mest forutsigbare driftsrammer for ideelle organisasjoner.

2018-12-01 05:52 Selvbetjent kasse.....

Jeg må innrømme det: Jeg har et ambivalent forhold til selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene. Når jeg på Meny har valget mellom selvbetjente eller betjente kasser velger jeg den betjente, litt i solidaritet med de ansatte - tror jeg. Men på IKEA gjør jeg motsatt. Så det er ikke så gjennomført. Kanskje mer at jeg er i en modningsprosess. For jeg hoppet ut i det på det heldigitaliserte lunsjstedet i San Franscisco, da bystyrets finanskomite var på studietur der i våres. Ellers hadde det jo ikke blitt noe mat. Fantes ikke en eneste ansatt tilgjengelig der for å bistå. Hva gjør jeg når kooperasjonens kjede Matkroken åpner butikker hvor jeg konsekvent må gjøre hele jobben selv? Som når jeg i dag var innom butikken deres i Grensen her i Oslo.  Der finnes det ikke betjente kasser i det hele tatt. Tillitsvalgte i mitt fagforbund, Handel og Kontor,  har litt forskjellige holdninger. Eirik Michelsen, avdelingsleder for Handel og kontor i LO Telemark, jobber på Meny Myren i Skien. Han mener det er positivt at teknologien har kommet så langt at de selvbetjente kassene kan ta seg av noen av arbeidsoppgavene til en butikkmedarbeider. Men han ser også negative sider. – De selvbetjente kassene avlaster oss i butikken veldig mye. Men jeg er skeptisk, og i verste fall vil jeg på sikt miste jobben min, sier Michelsen til NRK Telemark. Leder i Handel og kontor i Nord-Trøndelag, Ola Jørgen Aglen, mener bruken av selvbetjeningskasser er et konkurransefortrinn mer enn en trussel for de ansatte. – Jeg jobber selv i en butikk hvor vi har brukt lignende system i flere år, og vi ser internt at det gir oss mer kunder, og det har ikke vært noen trussel for oss med tanke på at det skal bli færre ansatte på grunn av selvbetjeningskasser, sier han.  Han sier videre at dette er ei tvingende utvikling. – Hvis ikke Coop Extra tar i bruk systemet, så vil kanskje Rema 1000 ta det i bruk, og Coop Extra miste kunder på grunn av det. Dette er ei utvikling vi bare må henge oss på, sier Aglen til Namdalsavisa. Ja da, digitalisering og robotiseringen må jeg nok leve med, og ønske velkommen. Men hva med min gamle mor på 87, som med nød og neppe klarer å betjene sin mobiltelefon, men som ikke er i nærheten å prøve et nettbrett eller PC. Og selvbetjent kasse? Ikke tale om. Omverdenen gjør henne mer og mer funksjonshemmet. Hva mener andre, tro?  

2018-11-30 05:48 Sykehusplanene på Gaustad: Gigantomani uten rot i virkeligheten

Det nye sykehuset på Gaustad blir høyere enn tårnene på Oslo rådhus. 76 meter og 16 etasjer er høyden på det planlagte storsykehuset vegg i vegg med Rikshospitalet på Gaustad. Dette er stikk i strid med det Helse Sør-Øst har sagt før og øker risikoen for at planene ikke blir godkjent. Oslo-politikerne bruker sterke ord for å beskrive planene om 76 meter høye sykehusblokker på Gaustad. Bare Arbeiderpartiet nøler med å kritisere. NRK Østlandssendingen skriver: "– Gaustad-prosjektet er galimatias når man har Ullevål der det er i dag, sier Ivar Johansen (SV). – På Ullevål har man en stor, flat tomt man kan bygge på. I stedet knoter man dette sammen på et lite område på Gaustad. Til å være i det området blir det altfor høyt, og det blir ikke noe godt sykehus av det, sier Johansen." Og her hva jeg sa om SVs og mitt syn på planen til Helse Sør-Øst.

2018-11-29 05:58 Hakk i plata

AUF i Oslo er engasjert i rusavhengiges situasjon, og har enstemmig vedtatt: "Rusmisbrukere har i dag ikke et sted å dra på når de ikke har et hjem å returnere til. Siden 60-tallet så har rusmibrukere i Oslo blitt jaktet på av myndighetene. Det er på tide at de får et sted de er trygge fra både andre og seg selv. I Bergen brukes det flere millioner kroner for å bygge et tilholdssted for rusmisbrukende innbyggere. Det er noe Oslo burde se til for inspirasjon. I Oslo så er det en pågående debatt om beliggenheten til dette prosjektet. Et forslag er Elgsletta på Grønland. Men det er fast bestemt at beliggenheten til anlegget skal være i sentryum. Men før vi kan bestemme beliggenheten så må forslaget bli vedtatt av bystyret. AUF i Oslo vil - at det skal etableres et eget sted ute der rusavhengige kan oppholde seg i fred - at det må skje etter modell fra Nåleparken i Aarhus og at Oslo må se til hvordan dette gjennomføres i Bergen. - at Elgsletta må vurderes til dette formålet." Spennende. Uavhengig av en diskusjon om sted: Hva mener du?

2018-11-28 05:20 Klumpen i magen vokste og jeg ble sittende på gulvet ved postkassen når jeg åpnet det

Elin Gunnarsson er fortvilet: NAV fastholder at hun må ut i jobb, og ikke får adgang til i tilstrekkelig grad å ta seg av sitt alvorlig syke barn. Nå er Trygderetten det neste. Hun skriver blant annet: "Da var vedtaket kommet fra NAV klageinstansen. Klumpen i magen vokste og jeg ble sittende på gulvet ved postkassen når jeg åpnet det. Er det sånn det skal være?... Jeg valgte ikke å få et alvorlig sykt barn, men jeg valgte å elske han for den han er og gå gjennom ild og vann for han! Og det skal jeg ikke straffes for. Mitt barn fortjener bedre. Min sønn er 7 år og født med en sjelden og alvorlig muskelsykdom, Nemalin Myopati. Det medfører at han ikke har muskler til å bevege seg mer enn i fingrer, skuldre, hode og tærna. Han har hull i halsen med respirator 24/7 for å kunne puste. Min sønn er kognitiv frisk og er det mest livsglade menneske jeg vet om. Han har trengt meg siden han ble født, og kommer alltid til å trenge meg, assistenter eller ikke! Jeg og assistentene er en dreamteam og sammen får William et verdig og inneholdsrikt liv og det skal ingen ta ifra han! Jeg har vært trygg på pleiepenger siden han ble født i 2011. Men med Regjeringens nye regler dyttet NAV meg ut fra gammel ordning og over på ny 1. oktober 2017. Legen søkte videre om 100% pleiepenger i juni 2018 til og med desember 2018 og fikk vedtak på 35% pleiepenger pga at William er en del på skole. Selv om det er nøyaktig forklart at det er uregelmessig og jeg aldri kan vite på forvei om han kan dra eller ikke. Jeg vil poengtere at det er en saksbehandler på NAV sitt vanlige kontor som vedtok 35% graderte pleiepenger. Dette sto også samme saksbehandler fast ved da jeg klaget første gang. Klageinstansen stod også fast ved vurderingen i første runde for å så etter 3. klage, og 5 måneder senere, omgjorde noe. Resultatet ble 59% graderte pleiepenger i uke 23, 45% graderte pleiepenger i uke 24 og 35% i uke 25. NAV skriver at klageinstansen ikke betviler det faktum som er framlagt om barnets helsetilstand og behov men, sitat: «Det er imidlertid NAV som har kompetansen og myndighet til å ta stilling om vilkårene for pleiepenger i folketrygdloven § 9-11 er oppfylt». Den setningen gjør meg kvalm! Selvsagt har ikke NAV den kompetansen, det er det kun foreldre til alvorlig syke barn og spesialistlegene som har. Men det er dette Regjeringen har lagt opp til! «Gitt den myndigheten til NAV» og det er bare så ufattelig galt," skriver hun blant annet. Les hele teksten under "les mer."

2018-11-27 05:35 Presteboligen i Stensparken forfaller fortsatt

I flere år sto et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - tomt og gjennom dette forfalt.  Noen ungdommer så seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer. Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til at saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:  "Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.» Og så, ved vedtak av budsjett for 2018 bevilget bystyret 26 millioner til å sette huset i stand. Da var saken løst, trodde jeg. Det skulle bli ungdomsklubb! Daværende byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, estimerte at huset skulle stå klart innen et par år. Men siden har det ikke skjedd noe, og huset forfaller fortsatt. Nå har det kommunale foretaket doblet husleia for bygget. Til Dagsavisen i går sa jeg: "- Ikke rot det til. "Bystyrerepresentant Ivar Johansen fra SV har engasjert seg i husets skjebne. Han sier det høres urimelig ut med høyere husleie, og at han vil ta det opp med byråden. – Man kan jo ikke bare tenke gjengs leie og marked. Man må jo tenke på hva det skal brukes til, sier han. – Det gamle byrådet hadde jo planer om å selge huset. Nå kan vi ikke rote til dette med spørsmål om leienivå, sier Johansen. – Bydelen har ikke ansvaret for at huset har forfalt. Jeg tenker at bykassa må ta den kostnaden, legger han til." Nemlig!  

2018-11-26 05:55 Strategi for grønne tak og fasader i Oslo

Oslo kommune har nå sendt «Strategi for grønne tak og fasader i Oslo» ut på høring. Næringsliv, offentlige og private aktører, organisasjoner og privatpersoner utfordres til å gi innspill til strategien. Forslag til strategi for grønne tak og fasader viser Oslos ambisjoner om å benytte uutnyttede arealer til å etablere vegetasjon på nye og eksisterende bygg i Oslo. På denne måten kan bygg bidra med viktige økosystemtjenester som for eksempel bedre overvannshåndtering, en vakrere by og tilrettelegging for pollinerende insekter. Formålet med denne strategien er å etablere en retning og et fundament for aktiv planlegging og utvikling av bygningsintegrerte grøntstrukturer i Oslo. Tak og fasader representerer ofte uutnyttede arealer. Etablering av grøntstruktur på disse flatene kan bidra til å løse noen av utfordringene som følger av klimaendringer, økt urbanisering og fortetting. Eksempler på utfordringer er store mengder overvann og nedbygging av arealer som er viktige natur- og rekreasjonsområder. Grønne tak og fasader kan, med rett utforming, bidra til: - bedre overvannshåndtering - ivaretagelse av byens biologiske mangfold - arenaer for rekreasjon, samvær, læring og opplevelser - lokal matproduksjon - estetikk - regulering av temperaturen i og mellom bygninger - forbedre luftkvalitet og dempe støy lokalt - binde CO2 Oslo kommune ønsker derfor en ambisiøs satsning på å etablere grønne tak og fasader byen under følgende visjon: "Oslo er en levende, vakker og smart by hvor grønne tak og fasader gir et vesentlig bidrag til å løse urbane utfordringer, ivaretar naturmangfold og skaper nye spennende møteplasser." Høringsfrist er 15. januar 2019. Innspill sendes til Bymiljøetaten. Vær med på å gjøre strategien enda bedre.

2018-11-25 05:39 Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked

Dette var overskriften på Dagbladets lederartikkel i går. Bakgrunnen var Dagens Næringslivs avslørende dokumentar sist helg, under hovedbudskapet "Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar." I den artikkelen het det: "Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar: – Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger." På lederplass i Dagbladet i går støtter de dette. Og de går lenger, da det jo gjennom uka er avslørt flere alvorlige forhold: "Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo." Det er jeg enig i.

2018-11-24 05:22 Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

I bystyret sist uke behandlet vi strategisk plan for rusfeltet i Oslo. Jeg synes det særlig er bekymringsfullt at det tyngste rusmiljøet trekker lenger og lenger østover, inn i bo-områder i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo, og områdene langs Akerselva. Det gir større press på unge til å kjøpe stoff og det gir helt uakseptable bomiljøer. Uteseksjonen foretar regelmessig tellinger av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Den viser at hvert eneste år siden 2012 har miljøet vokst. Det er mer enn fordoblet i løpet av de siste 6 år: Fra under 60, til nå 129.  Uteseksjonen er særlig bekymret for økningen av de unge i de åpne rusmiljøene. Det gir grunn til ettertanke, for det forteller at Sentrumssamarbeidet og jaging-strategien ikke har gitt de resultater som var forventet. Det er vedtatt en god rusplan. Men det kan nok være at det må jobbes ytterligere med tiltak som kan treffe de tyngste som frekventerer sentrum og de sentrumsnære områder. Mange av dem er UFB-ere uten reell tilknytning til noen bydel, selv om de på papiret er fordelt ut fra fødselsdato. Rusplanen gir noen svar, men ikke alle. Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

2018-11-23 05:14 Når skal vi føle oss trygge?

Johan Lium "skriver" gjennom sin mor Marianne Lium: "Når skal vi føle oss trygge? Hei til deg i kveld , sover du godt? Er du trygg? Er du frisk? Hei! Jeg heter Johan og er 15 måneder gammel og har to eldre søsken...å når jeg ble en del av familien var den endelig komplett.. en fin, frisk flokk med barn.... Dessverre ble gleden kortvarig, ja dere skjønner at jeg hadde så vanskelig for å spise mat... å når jeg først spiste så hjalp det ikke noe i forhold til det å vokse.....Jeg sleit også med pusten, jeg hadde faktisk ei stor rynke i panna, fordi det var så slitsomt å puste..... Da jeg ble 3 mnd gammel fikk mamma og pappa vite at jeg hadde ett syndrom, ett syndrom som heter for Costello. Jeg er nemlig unik, slik som alle andre😉 Knapp på magen og tracheostomi har gjort livet mitt fantastisk... jeg vokser og puster uten å måtte slite meg ut... Men mamma og pappa er sliten.......Du skjønner det at for å ta vare på meg trenger de noe som heter for pleiepenger... men regjeringen har bestemt at jeg kun får lov til å være syk i 5 år....men ett syndrom er noe man har hele livet...... Akkurat nå er mamma og pappa litt hjemme begge to, de har graderte pleiepenger, men de bruker ikke så mye som 100%. «Heldigheten» er at mamma jobber turnus, og jobber derfor kvelder og helger.... Sa jeg det at diagnosen min er slik at den har økt sjanse for å få kreft? Jeg er nemlig på ultralyd hver 3.mnd for å se etter om dette..... Så mamma og pappa er aldri trygg... de sitter med en vond klump i magen vertfall hver 3 mnd for hva hvis? Vi som allerede er hjemme på pleiepenger, hvordan skal vi forsørge oss hvis jeg får ett dårlig svar på en av ultralydene...? Kan vi fortsatt bo her vi bor? I huset som jeg kjenner og som er trygt? Jeg har ikke valgt å bli født med ett syndrom, jeg har heller ikke bestemt at jeg skal være syk... men jeg ønsker og håper at mamma og pappa kan være sammen med meg i alt som måtte komme og at de slipper andre bekymringer i tillegg... La alle barn i Norge få være trygge, få endret pleiepengeordningen nå!" skriver Marianne Lium.

2018-11-22 05:45 Helene Bank: Dropp sykehjemsanbud i Oslo

Det finnes et handlingsrom som kan brukes til å innføre andre løsninger enn anbudskonkurranse, skriver Helene Bank i For velferdsstaten. "Det er i hovedsak tre måter ideelle kan få tilstrekkelig forutsigbare rammer til å bidra innen offentlig velferd: Utvidet egenregi. En juridisk betenkning av professor Christoffer C. Eriksen (2015) «Kommuner og egenregi», konkluderer med at det er et stort handlingsrom for å bruke egenregi både med offentlig eide og ikke-kommersielle aktører. Det finnes enkle krav for at egenregi kan benyttes. Direkte anskaffelser. Ved offentlig myndighetsutøvelse kan direktekjøp velges. Offentlig myndighetsutøvelse innebærer mulighet for bruk av tvang. Slike direkteanskaffelser kan skje fra både ideelle og kommersielle aktører – men det offentlige kan velge å bruke bare ideelle. Dette er bekreftet ved dom i Oslo byfogdembete (Saksnr. 16-126305TVI-OBYF) når det gjelder barnevern, og i utredning fra Virke Ideell (16.11.2016) «Offentlige innkjøp av helse- og sosialtjenester fra ideell sektor». I mange sykehjem bor det personer med sykdom som kan gjøre at myndighetsutøvelse kan bli nødvendig for å sikre pasienten et forsvarlig tilbud. Statsstøttereglene. Statsstøttereglene omfatter konkrete, statsfinansierte, varige oppgaver som deles ut ved løyve og etter godkjenning av det offentlige. I forbindelse med lovverk for finansiering av barnehager i 2012 (Prop. 98 L (2011–2012), refererer regjeringen til EØS’ overvåkningsorgan ESA. Oslo kommune har allerede tatt viktige kamper for ideelle aktører, og vunnet. Sist i Borgarting lagmannsrett (2018-06-29, LB-2018-37955). I dommen gir retten en definisjon av hva som kan regnes som en ideell aktør. Saken dreide seg om et kommersielt selskap som klagde på å være utelatt fra en anbudsrunde med ideelle, fordi de hevdet å selv være en ideell organisasjon. I begrunnelsen for hvorfor selskapet ikke fikk medhold oppga retten blant annet: «På tidspunktet for vurdering av kvalifikasjonssøknaden var PRK 100% eid av Incita Holding AS, og inngikk i et konsern av kommersielle selskaper som leverer helse- og sosialtjenester med profittformål.» Skal det offentlige klare å ivareta ideelle aktører som et supplement innen velferdsordningene, og på en måte som styrker samarbeid framfor konkurranse, må det skje uten anbud. Helsebyråden må da «bruke hele handlingsrommet vi har til rådighet», skriver hun blant annet. Les hele teksten under "les mer."

2018-11-21 07:59 Aftenposten mener: De narkomanes vandring bør ta slutt

Aftenposten støtter på lederplass i dag et initiativ jeg har tatt, med støtte fra bystyrekollegeer: "Sommeren 1966 begynte noen få ungdommer å røyke hasj i Slottsparken. Dette var den spede begynnelsen på det som etter hvert fikk navnet «Oslos åpne russcene». I 50 år har miljøet flyttet seg, fra Nisseberget i Slottsparken via Spikersuppa og Egertorget til nedre del av Karl Johans gate og den berømte Plata. Politiaksjoner har vært medvirkende til at de tungt rusavhengige vært på vandring. Siden 2014 har miljøet hatt mer eller mindre permanent base i Brugata, blant annet på grunn av nærheten til hjelpetiltakene i Storgata. Mange ganger har det vært signalisert at rusmiljøet skal brytes opp, med mål om at det skal forsvinne. Det har ikke skjedd. I stor grad er det politiet som har fått oppgaven med å håndtere problematikken.De har sine virkemidler som ordensmakt, som muligheten til å sanksjonere ulovlig adferd. Disse virkemidlene har først og fremst vist seg effektive for å flytte heller enn å løse problemet. Derfor er det gledelig at et stort politisk flertall i bystyret i Oslo nå varsler en endring i tankegangen. De rusavhengige skal flyttes til et skjermet fristed med lettere tilgang til hjelp. Til og med de to mest ruskonservative partiene i Oslo, Høyre og KrF, signaliserer at de er med på tankegangen. Dette er et nytt utslag av den gradvise endringen av narkotikapolitikken, fra straff og justispolitiske virkemidler til skadereduksjon som bærende prinsipp. Et tidligere eksempel på denne tankegangen er åpningen av sprøyterommet i 2005, der rusavhengige kan injisere brukerdoser under oppsyn. Det betyr likevel ikke at tilnærmingen er uten dilemmaer eller at den nødvendigvis vil lykkes. Et skjermet fristed må ha tydelige rammer. Dette innebærer også sanksjoner dersom rusavhengige ikke forholder seg til rammene, for eksempel dersom omsetning og injisering likevel finner veien ut av fristedet. Betegnende nok er det kun de rusavhengige selv som våger å foreslå noen konkret plassering av et slikt fristed i Aftenposten. Trolig er det nødt til å være sentrumsnært for å bli brukt, og det er naturlig at det også ligger i nærheten av eksisterende hjelpetiltak. Samtidig må det være et poeng å unngå å plassere et slikt fristed nær eksisterende bomiljøer. Det gjenstår å se om et tilbud der rusavhengige får bruke og omsette narkotika fritt, og på samme tid få hjelp, blir en suksess. I beste fall kan det gi bedre hjelp og mer verdige forhold for byens rusavhengige, samtidig som ordensproblemene reduseres. I verste fall blir det omtrent som i dag. Det er verdt et forsøk," skriver Aftenposten. Og for egen del vil jeg legge til: Dette er ikke et forslag om å opprette et lovtomt rom, men å skape verdige rammer som et alternativ til en uverdig praksis med jaging rundt i Oslos gater.

2018-11-21 05:51 Kreativt ungdomsmiljø på Ammerud

Fotografering, bilderedigering, produksjon av musikkvideo og dronefoto: Alt dette og mye mer driver ungdommene på GROW medielab i Groruddalen med. - Med en drone kan vi ta kule bilder og videoer som ikke har vært mulig å få til uten et helikopter tidligere, forklarer Youssef Lauvdal. Youssef er dronefotograf og utdannet innen film og TV, i tillegg til å være leder på Grow medielab. I dag har han fått tak i en drone for å lære litt mer om hvilke muligheter man har med et flyvende kamera. Rundt bordet har ungdommene mange ideer om hva dronen kan brukes til. En av de fremmøtte er Sanjay Kumar, som forteller at han er spesielt glad i å ta bilder av biler. - Jeg kommer hit til GROW fordi jeg har lyst til å bli flinkere og lære mer om fotografering og redigering, sier Sanjay. GROW medielab tilbyr også ulike kurs og workshops. Fremover er det mulig å lære både videoredigering og ulike teknikker i Photoshop. Hvis noen har egne ideer eller prosjekter, kan de få hjelp med disse på medielaben. Når ungdommene har bestått grunnkurs i ulike redigeringsprogrammer, kan de få betalte jobber gjennom Aktiv i Grorud. - Vi har akkurat tatt portrettbilder av ansatte i bydelen, og noen ganger tar vi bilder på arrangementer på Ammerudklubben, sier Atshajan Sivapalan. - I september var vi med som fotografer på Granittrock for å lære å ta festivalbilder. Det er jo ganske annerledes enn å ta for eksempel portrettbilder, men det var veldig gøy, forteller Nayab Hussain. Hun fotograferer mye på fritiden, og har tatt bilder for Ammerudklubben også før medielaben ble startet i mars i år. - Jeg er her ofte, sier Nayab. - Veldig ofte faktisk! Det er gøy å komme hit for å lære mer og for å teste kult nytt utstyr, sier hun. Gjengen på GROW tar gjerne imot flere oppdrag, spesielt liker de å jobbe med portrettfoto, festivaler og konserter. De har også begynt å stille ut noen av tingene de jobber med, blant annet på lysvandringen langs Alaelva i oktober. I tillegg til kurs og workshops, kan ungdommene komme innom og låne profesjonelt utstyr og få hjelp til egne prosjekter. Utstyrslisten er lang: Her er det mulig å låne Mac-er med avansert programvare, tegnebrett, kameraer og forskjellige linser, eller man kan prøve seg i fotostudio. De ansatte på medielaben har utdanning innen kommunikasjon, foto og film, og de har mye erfaring med alt utstyret som finnes på medielaben. Nylig har GROW medielab fått et tilskudd på 130.000 kr fra Velferdsetaten. Pengene skal gå til nytt utstyr, og det hersker ingen tvil om hva ungdommene ønsker seg: - Drone og enda mer fotoutstyr! - Og aller helst et Canon5D-kamera, sier Atshajan Sivapalan til Bo Bedre, Boligbyggs beboermagasin. Dette heier jeg på!

2018-11-20 05:16 Dag Seierstad: Om å selge seg til EU

Det er "fake news" at lover og tariffavtaler må svekkes for å få solgt varer til EU, skriver Dag Seierstad. "Det er ikke tilfeldig at LO-kongressen både i 2013 og i 2017 vedtok enstemmig at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler». Vedtaka kom som svar på en utvikling der tre tiltakspakker fra den rødgrønne regjeringa ikke var nok til å hindre at sosial dumping fortsatt sprer seg og at kriminaliteten i arbeidslivet bare øker. Det er heller ikke tilfeldig at uroen omkring EØS-avtalen i fagbevegelsen møtes med det eneste argumentet EØS-tilhengere klarer å mønstre: – Vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre på EU-markedet. Dette er så villedende som det kan få blitt. Hvis vi går ut av EØS, er det frihandelsavtalen som gjelder – modifisert med de endringene som etter 1995 er kommet gjennom regelverket til Verdenshandelsorganisasjon, WTO. Dette regelverket binder alle land som er medlemmer av WTO," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hans artikkel nedenfor.

2018-11-19 05:18 Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

På bakgrunn av henvendelser fra naboer har jeg tatt opp med Byrådet hva som skjer med Tromsøgata 8: «Dette bygget disponeres av Boligbygg. Tidligere var det Ungbo-leiligheter her. Bygget har nå stått tomt i flere år, med forfall som konsekvens. Bygget rommer mange hybler og en sokkelleilighet med hage. Naboer reagerer naturligvis på en slik forvaltning av fellesskapets verdier. Hvorfor står det tomt? Hva skjer framover, og hvor raskt?» I en skriftlig orientering til bystyret svarer byråd Kjetil Lund: "Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset har vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering. Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering." Jeg skulle ønsket av boligene hadde vært vedlikeholdt, men gitt situasjonen er som den er: Det er bedre at det blir solgt enn at det står og forfaller ytterligere. Eller aller best kunne kanskje vært at ungdommer fikk disponere huset ved på dugnadsinnsats - bistått av fagfolk - å sette huset i stand?

2018-11-18 05:12 En mer effektiv forvaltning

Bystyret behandlet onsdag et forslag fra Gro Balas og meg om "en mer effektiv forvaltning", og bystyret vedtok enstemmig vårt forslag. Svært mye rapportering handler om å gardere seg. «For sikkerhets skyld», i fall en journalist, byråden eller et bystyremedlem skulle spørre. Og mange kritiske medieoppslag har ført til at det er etablert en ny rapportering, en rapport ingen har etterspurt de påfølgende 10 år. Jeg tror mye av dette handler om tillit. Om å gi makt og ansvar nedover i organisasjonen. Uten å bli nedsablet om det skulle skje feil. For feil skjer. «Den som har begge beina på jorda står stille,» er det noe som heter. Jeg opplever rett som det er når jeg står i kassa på Kiwi og skal betale: En vare mangler pris. Den ansatte leter og leter i sine hjelpemidler, ringer fortvilet på en annen ansatt, og kassakøen øker til 5, til 10 og 15. Mange blir ampre. Kunne ikke kassabetjeningen da hatt lov til å bruke hodet? Slå inn en antatt capris? Sånne situasjoner er det nok også mye av i kommunen, og ansatte må da ha fullmakt til å handle etter beste skjønn. Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

2018-11-17 05:51 Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslo under myndighetenes radar

I magasindelen av Dagens Næringsliv i dag finner vi en mangesiders artikkel med følgende hovedbudskap: Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet. Jeg uttaler meg i artikkelen: "Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar: – Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger." Lovens formulering er: "Vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen fire måneder etter at kommunen har mottatt melding etter § 5 første eller § 10 annet ledd." Fredensborg plikter nå å sende inn melding om kjøp, og fristen begynner å løpe etter denne dato. På vegne av SV har jeg utfordret byrådet til å starte en prosess med forkjøp.

2018-11-16 05:52 Gladnyhet om TT-reiser: Slutt på aldersdiskrimineringen

Oslo har en egen forskrift som regulerer tilrettelagt transport for mennesker med funksjonsnedsettelser som ikke kan benytte offentlig transport. TT-brukere får en årlig kvote med fritidsreiser som fastsettes av bystyret under budsjettbehandlingen. Bystyret kan endre dagens praksis og tildele likt antall reiser for alle aldersgrupper. l forskriften er det en gruppeinndeling blant annet basert på alder. Praksis har til nå vært at de under 67 år er tildelt 150 reiser per år, det samme gjelder TT-brukere ved fylte 67 år som er blinde, svaksynte eller som er spesialbilbrukere, mens de over 67 år har 70 reiser per år. Men i tilleggsinnstilling for kommunens budsjett for 2018 som ble lagt fram i går skriver byrådet: «Brukere over 67 år kan ha et like stort behov for antall TT-reiser som brukere mellom 6 og 67 år får. Det foreligger ikke saklig grunn for ulik tildeling av fritidsreiser utelukkende på grunnlag av alder.» Byrådet foreslår derfor en utvidelse av TT-ordningen som fra 1. januar sikrer brukere over 67 år like mange reiser som TT-brukere under 67 år har i dag, og en utvidelse som krever en tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner. Dette har jeg sloss for lenge. Dette vil være et klokt vedtak. Da er den saken løst!

2018-11-15 05:35 Kommunale utleieboliger: Husleie til besvær

Jeg har nå sendt fram følgende spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret: "Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene. Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader. Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Jeg ber byråden klargjøre 1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen 2. hvor mange er berørt av disse endringene 3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag" Vedlagt spørsmålet har jeg sendt med - i anonymisert form - flere av de henvendelser jeg har mottatt i den siste tida. Byrådets svar legger jeg naturligvis her når den tid kommer.

2018-11-14 05:01 Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

En tydelig Erling Borgen: "Krystallnatten 9. November 1938 skjedde midt i det kristne Europa. Vanlige og normale mennesker lot det skje. De grep ikke inn da nazistene angrep jødene. Mer enn 1400 synagoger og forsamlingshus ble rasert. Jødenes butikker og eiendeler ble rasert og stjålet. Flere hundre jøder ble drept – og 30 000 ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene. Holocaust; angrepet på jødene og utryddelsen av millioner er trolig det mest groteske angrepet på menneskeverdet og menneskerettighetene vi har opplevd i moderne tid. Europa kunne ha forhindret det, men vi lot det skje. Også i Norge gikk såkalt gode borgere til angrep på jødene med fordømmende og negative karakteristikker og snakket om den jødiske trusselen. I Norge sa mange nordmenn de var glade for at grensene skulle stenges for jødiske flyktninger. Jødeutryddelsen i Norge under 2. Verdenskrig var nesten total. Jeg minner om dette fordi de livene vi lever handler om valg. Hva du tenker, hvordan du reagerer, hva du gjør, hva du velger, det viser hva slags menneske du er og hva slags verdier du har. Som mor, som far, som akademiker, som general, som politiker, som journalist. Vi har alle et individuelt ansvar," sa Erling Borgen blant annet. Les hele hans appell nedenfor.

2018-11-13 05:33 Boligspekulant i Hagegata 31: Fått varsel om pålegg og tvangsmulkt

I en leilighet på Tøyen er seks somaliske kvinner stuet sammen på seks små rom. En leilighet på 85 kvadratmeter, med tre soverom, er gjort om til seks soverom ved at stua er tatt bort. Her tar utleier 8.000 kroner måneden i leie for hvert rom. Til sammen 48.000 kroner hver eneste måned. En boligspekulant som skor seg folks behov for et tak overhode. Jeg utfordret Plan- og bygningsetaten til å engasjere seg i saken. De har foretatt inspeksjon og eier prøver å vri seg unna. Men nå setter etaten hardt mot hardt: I brev av i går skriver de blant annet: "Da vi var på i seksjonen den 14. august 2018 registrerte vi at det var gjort ombygginger som medførte at leiligheten ikke var i tråd med byggteknisk forskrift. Vi sendte da ut et brev hvor vi oppsummerte befaringen og ba om tilbakemelding på om du ønsker å sette inn åpningsbart vindu på stua, eller om du ville tilbakeføre lettveggen slik at rom for varig opphold hadde vinduer som kunne åpnes. Vi ba om tilbakemelding innen 1. oktober 2018. Siden vi ikke har fått tilbakemelding på vårt brev, går vi videre med et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette forholdet. På befaringen oppdaget vi at stua er delt opp med lettvegger som gjør at det vinduet på den nye og mindre stua ikke kan åpnes. Det er i henhold til TEK 10/17 et krav om at alle rom for varig opphold skal ha åpningsbare vinduer. TEK10 § 13-4 og TEK17 § 13-4 har bestemmelser om termisk inneklima som sier at: «2) i rom for varig opphold skal minst ett vindu eller én dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft.» Dette vinduet står i en fast karm, og er det eneste vinduet som er tilgjengelig fra felles oppholdsrom utover inngangsdøra. Det er også det eneste vinduet som er tilgjengelig fra kjøkken til f.eks. lufting ved matlaging og lignende. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette opp det ulovlige forholdet. Vi varsler samtidig om at du kan få tvangsmulkt som du må betale dersom forholdet ikke blir rettet opp," skriver Plan og bygningsetaten. Styret i boligsameiet reagerte prompte i går, og skrev følgende til boligspekulanten: "Viser til Plan- og bygningsetaten sitt varsel om pålegg og tvangsmulkt til Simen Kolstad i dag den 12.11.18 (vedlagt). Sakens referanse er 201802757-10. Styret i Boligsameiet Hagegata 31 vil med dette presisere at det Plan- og bygningsetaten sitt alternativ om å sette inn et nytt vindu som er åpningsbart ikke er godkjent av styret. Det er dermed ikke et alternativ for seksjonseier. Styret har mottatt søknad om dette tidligere og søknaden(e) har blitt avvist. Styret har begrunnet avvisningen godt tidligere og ved flere anledninger, både skriftlig og muntlig.Vi vil med dette vise til sameiets vedtekter og § 6. bygningsmessige arbeider, hvor det presiseres at utskifting av vinduer ikke kan foretas uten styrets godkjennelse (vedlagt). Dette er en viktig presisering for Hagegata 31, da Plan- og bygningsetaten sin melding ikke kan tolkes dithen at seksjonseier har noe godkjennelse til å bytte ut vindu." Les hele brevet fra Plan- og bygningsetaten på link nedenfor. Dagsavisen skriver om saken i et større oppslag i dag.

2018-11-12 05:46 HC-parkering for Downs Syndrom?

Rundt i byen har vi særskilte parkeringsplasser forbeholdt forflytningshemmede. Formålet «er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringsplass et tilgjengelig parkeringstilbud.» Parkeringstillatelse utstedes til «passasjer som regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen og som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde.» «Anne» er mor til 9 år gamle «Tobias», som har diagnosen Downs syndrom. De har fått innvilget parkeringsbevis for forflytningshemmede siden sønnen var 3 år, men nå har de fått avslag på videre parkeringstillatelse.  Moren skriver i sin klage på avslaget: «Avslaget begrunnes med at mangel på gangevne grunnet atferd ikke gir grunnlag for parkeringsbevis. Dette er jeg uenig i, da T sin gangevne er lik: 0 meter, når han ikke vil gå. Sitter barnet ditt i rullestol, er det lettere å frakte det over avstand, enn hvis din sønn på 30 + kilo har bestemt seg for at han ikke vil reise seg opp å gå. T har derfor et hyppig og reelt behov for et tilgjengelig parkeringstilbud. Jeg vil argumentere med at i det øyeblikket T setter seg ned og ikke vil gå, er han forflytningshemmed. Når disse episodene oppstår, bruker vi masse tid, tiltrekker oss til tider masse oppmerksomhet, på å lokke/lure/overtale han til å reise seg opp. Dette stresser oss, som familie og storebror på 12 år trekker seg unna, da han blir flau. Kravet om lik tilgjengelighet for T som en likeverdig deltaker i samfunnet, uavhengig av diagnose, blir dermed ikke oppfylt. Vi vil at T skal være et fullverdig medlem av familien vår og ha tilgang til det offentlige rom på lik linje, som mennesker uten diagnose. Det innebærer at vi ønsker at han kan være med på alt vi gjør.» Er familiens ønsker urimelig?

2018-11-11 05:10 Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Språk er makt, het en gammel Pax-bok. Klart språk er viktig for at brukere, pårørende og innbyggere skal forstå brev og annen informasjon fra kommunen. Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk. Bydel Sagene har utarbeidet en egen språkprofil. Og som bydelsledelsen skriver: "Hvordan vi velger å uttrykke oss, sier noe om hvem vi er og hva vi vil. Er det lett å forstå hva vi mener? Hvordan oppfatter innbyggerne informasjon fra bydelen? Hva sto det egentlig på den plakaten? Hver dag leser tusenvis av mennesker det vi har skrevet. De skal slippe å lese det to ganger. Når vi velger klart språk, setter vi innbyggernes behov først – og vi speiler verdiene våre: Brukerorientering: Vi skal være bevisste på hvem som skal lese og forstå det vi skriver. Vi skal skape verdi for innbyggerne våre. Redelighet: Vi skal kommunisere ærlig og åpent, slik at innbyggerne får tillit til bydelens tjenester. Engasjement: Vi skal kommunisere slik at det blir lettere for folk å gjøre gode valg. Respekt: Vi skal ta folk på alvor. Det gjør vi gjennom en ryddig saksbehandling med klart språk." Heftet som bydel Sagene har utarbeidet for språkprofilen sin inneholder blant annet: - 10 retningslinjer for klart og godt språk - 10 råd om bruk av e-post på jobb - Alternativ ordliste Dette er bra, og noe jeg heier på!

2018-11-10 05:18 Barn og unges rett til en meningsfull fritid

Ungdomskultur, demokrati, inkludering, mestring, god psykisk helse og mindre rus - alt dette bidrar man til ved å gi fritidsklubbene plass i norsk politikk! Denne uka kom SV med et representantforslag hvor de ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Forslaget lyder: 1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse av retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der det stilles krav til at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike funksjonshemminger. 3. Stortinget ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten, frivilligheten, kulturaktører og andre. Et bra forslag!  

Personvern: Fortsetter du på denne siden, godtar du bruk av cookies, og at vi samler nødvendig informasjon om deg, dine preferanser, og besøket ditt her. Les mer. Det er greit.