bjornolav

Tid Innlegg
2020-02-26 23:02 Trygghet i stormen

Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når Han styrer båten, da går det så bra, på veien til himmelens land.Denne kjente barnesangen er blitt min bønn for tiden. Kl.09.30 i dag, torsdag, legges jeg inn på LHL Gardermoen for et operativt inngrep i hjertet. Takknemlig for forbønn.

2020-02-26 10:25 Min båt er så liten - om Jean Vaniers svik

Her er noen uferdige tanker og refleksjoner i kjølvannet av avsløringen av Jean Vanier som overgriper. Jeg har fått mange henvendelser etter at jeg valgte å skrive om saken. Det har fått meg til å tenke. Fortsatt er jeg forferdet og nummen.MEN - jeg har ingenting å skryte av; jeg er en synder. Jeg har syndet i tanker, ord og handlinger. Farkosten min er skrøpelig. Og jeg er hele tiden avhengig av Guds nåde. Også Jean Vanier var et skrøpelig menneske og en synder. Dette er på ingen måte skrevet for å rettferdiggjøre hans handlinger, men kanskje vi kan skimte noe av det forunderlige at Gud kan bruke oss ufullkomne mennesker? Jeg tenkte med det samme at nå er alt det Vanier har skrevet og gjort ødelagt. Det er ubrukelig som åndelig veiledning. Men da er vel alt det vi andre har skrevet og gjort også ubrukelig? For også vi er syndere, vi har urene motiver, også vi svikter. Som apostelen Peter. Også vi er i stand til å fornekte Kristus. Også vi er i stand til å forføre og bli forført.Den endelige dommen hører Herren til.Både når det gjelder Jean Vanier og oss.Jeg tror ikke på tesen om 'en gang frelst alltid frelst'. Jeg tenker at vi er ikke hjemme før vi er hjemme i himmelen, berget i havn. Av Ham. Av bare nåde. Frafall fra troen er alltid en mulighet, for alle. Selv for den som er skråsikker på det motsatte, ja, kanskje mest for ham eller henne.Derfor ber jeg: 'bevar meg i en sann tro til det evige liv.'Vi setter ikke vår lit til mennesker, men til Kristus, Han som er den eneste som ikke svikter.Derfor vil jeg ta vare på det beste hos Jean Vanier. Tross alt har mye av det han har skrevet vært til stor hjelp for meg. Så får jeg tenke på at han slett ikke var en helgen. Det er ikke jeg heller.

2020-02-25 23:06 En gave som varer i 40 dager

De 40 dagene som nå ligger foran oss er en gave. 40 dager til å forenkle livet, leve mer samlet, konsentrert. Dager til å sentrere alt rundt Jesus. Tynne. Til å legge vekk ting. Kaste.De 40 dagene innlerdes med Askeonsdagen. Fra riktig gammelt av, var det vanlig å gå til kirken på askeonsdag, slik at presten kunne tegne et korstegn på den troendes panne. I det han tegnet korstegnet sa presten: "Kom i hu, menneske, at du er støv  vende tilbake. Vend om og tro på evangeliet."Askeonsdag er på en særlig måte dagen da vi ser oss selv i speilet. Det har vi godt av. Se sin egen synd. Bekjenne den og vende om. Festen er over. Fasten har begynt. Nå ser vi frem mot den strålende påskedagen!Fastetiden før påske omfatter 40 dager - eller fem uker - som etterfølges av Den stille uken. Alt kulminerer med Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Med selve håpet! Dette er den viktigste av alle årets fastetider. Nå skal vi forberede hjerte, tanke, hånd og kropp på det som kommer. Dette er ettertankens tid fremfor noen. En forberedelsestid. En tid for omvendelse, omprioriteringer. Si ikke at det ikke er nødvendig!I dag innledes de 40 dagene med Askeonsdag. Dagen da vi får et askekors tegnet i våre panne, for å minne oss om vår synd, vår anger og vår dødelighet.Men stopp nå litt. Hvorfor begynner fasten på en onsdag og ikke en søndag?I "Gammel norsk homiliebok", som er en samling med prekener holdt i Norge på 1100-1200 tallet, finnes det også en preken for Askeonsdag. Hvem som har holdt denne prekenen er det ingen som vet, men det er en preken om fastens nødvendighet. Det er tydelig at predikanten er påvirket av den hellige Gregor av Nyssa, og Basilios av Caesarea. Talen er lang, så den lar seg ikke gjengi i sin helhet på bloggen, men jeg vil gjerne dele esetning med bloggens lesere, som fanget min oppmerksomhet, da jeg leste den i går. Her heter det: "Den gamle fiende seiret over ham som spiste, men ble selv beseiret av Ham som fastet." Det siktes til Adams fall, og til Kristus som seiret over satan i ørkenen.Askeonsdag har fått navnet sitt etter en av de aller viktigste symbolene i Bibelen på fasten - asken. I bibelsk tid kledde folk seg i sekk og aske for å vise anger og omvendelse. Profeten Daniel strødde aske over seg når han ropte til Gud  

2020-02-25 20:28 Martyr for sannheten

I dag er det på dagen 484 år siden en av anabaptismens mest markante skikkelser, Jakob Huter, ble henrettet ved å brennes på bålet for sin tro og overbevisning. Huter, eller Hutter som det også kan skrives, var omtrent 35 år da han led martyrdøden. Av yrke var han hattemaker, derav navnet. Han var leder for døperbevegelsen i Tyrol (det nordlige Italia og det vestlige Østerrike), og den gruppen som han var leder for flyktet senere fra denne regionen østover til Moravia, nåværende Den tsjekkiske republikk.  I følge The Hutterian Chronicle, ble totalt 360 anabaptister henrettet i Tyrol. Ene og alene på grunn av sin tro.Jakob Huter ble født ca år 1500 i nærheten av St.Lorenzen i dalføret Puster, i dagens sør-Tyrol, Italia. Han lærte seg hattemaker-yrket og ble en omreisende håndverker. Senere slo han seg ned i Spittal i Carinthia. Huter kom sannsynligvis i kontakt med de foraktelige gjendøperne (anabaptistene) i Klagenfurt og ble en del av denne bevegelsen, ved å la seg døpe. Han begynte ganske raskt å forkynne Guds ord i Puster-dalen. Her dannet han flere små kommuniteter.Det tok ikke lang tid før de habsburgske myndighetene fikk vite om denne virksomheten, og i 1529 startet forfølgelsen av disse kommunitetene. To år tidligere hadde nemlig hadde den habsburgske erkehertug Ferdinand den første av Østerrike, erklært at 'forførende lære og vranglærende sekter vil ikke bli tolerert,' Erkehertug Ferdinand var en sterk tilhenger av den katolske mot-reformasjonen. I 1551 inviterte han jesuittene til Wien og i 1556 til Praha og han fikk reetablert det katolske erkebispesetet i samme by.Sammen med noen få andre brødre til Moravia fordi de hadde hørt at forfølgelsen ikke var så sterk der. I Austerlitz fant de at situasjonen var langt mer tolerant og anabaptiastene bestemte seg for å emigrere. Noen små grupper flyttet da til Moravia, Huter valgte å forbli i Tyrol for å være pastor for de små kommunitetene som ble igjen. Myndighetene forsøkte å arrestere Huter, men han klarte å komme seg unna. Under tortur forsøkte myndighetene å få anabaptister til å angi ham, men klarte det ikke til tross for den harde torturen.Jakob Huter kom til Moravia i 1533 mens forfølgelsen av anabaptistene i Tyrol var på det sterkeste. Under Huters ledelse skulle anabaptistene i Moravia blomstre. De begynte å praktisere den urkristne modellen med å ha alt felles. I tillegg til dette ble hutterianerne kjent for sin pasifisme og for troende dåp. I 1535 ble anabaptistene utvist fra Moravia og de slo seg ned i de omkringliggende landene. Jakob Huter og hans kone vendte tilbake til Tyrol hvor de 30 november 1535 ble arrestert i Klausen og brakt til festningen Branzoll. 9.desember ble Huter deportert til Innsbruck, hvor han ble avhørt og presset til å avsverge seg sin tro. Selv under forferdelig tortur ville han ikke oppgi navn på andre anabaptister. Huter ble dømt til døden ved å brennes på en stake. Det skjedde 25.februar 1536 i sentrum av Innsbruck. Hans minne lever videre.Henrettelsesstedet i Innsbruck.

2020-02-24 08:26 Overgriperen Jean Vanier

Det er med djup sorg og fortvilelse disse linjene skrivers. Jeg skulle så gjerne ha vært dem foruten, og jeg har kviet meg for å skrive dem. Etter at jeg fikk vite lørdag kveld at Jean Vanier (bildet), grunnleggeren av L'Arche kommuniteten, er anklaget for en hel rekke seksuelle overgrep mor seks kvinner i en årrekke, ble jeg helt satt ut. Først reagerte jeg med vantro. Dette kunne umulig være sant. Så seg det sakre inn over meg, og jeg reagerte med forferdelse.Få har betydd så mye for meg i avgjørende år av mitt liv som Jean Vanier. Jeg har også oversatt en rekke artikler og sitater av Vanier til norsk. Nå er dette ubrukelig som åndelig veiledning. Vi kan ikke sitere Jean Vanier lenger.Overgrepene har skjedd mot kvinneligge medarbeidere og nonner.Men Jean Vanier var ikke alene om dette. Også hans åndelige far og inspirator, Thomas Philipe, er anklaget for det samme. De to skal visstnok ha kjent til hverandres overgrep. Pater Philipe skal ha utført sine overgrep etter Maria-åpenbaringer. Allerede i 1956 fordømt av Den romersk katolske kirke for sin seksuelle aktiviteter som han altså rettferdiggjorde med Maria-mystisisme. I en periode på 1950-tallet skal Vanier og Phillipe ha vært medlemmer av en gruppe som praktiserte seksuelle aktiviteter basert på denne Maria-mystisismen.I dag er jeg veldig lei meg for å ha videreformidlet tekster av Jean Vanier. Dette kom som et sjokk på meg og veldig mange andre. Midt oppe i sorgen er jeg glad for at arbeidet i L'Arche kommunitetene går videre.

2020-02-23 23:05 Martyren Polykarp

Polykarp er en av kirkens første kjente martyrer vi kjenner av navn, ved siden av diakonen Stefanus. I går var det hans minnedag. Han ble født inn i en kristen familie ca år 70 etter Kristus, altså mot slutten av den apostoliske perioden. Apostelen Johannes lever ennå. Ireneus av Lyon, forteller at Polykarp kjente apostelen Johannes personlig og flere andre av de som hadde sett og opplevd Herren.Det er omkring år 100 at han blir tilsynsmann eller biskop for en kristen forsamling i Smyrna i Lille-Asia, våre dagers Izmir i Tyrkia.54 år senere reiser ham til Rom for å drøfte en pågående uenighet i den tidlige kirken som handlet om når påsken skulle feires. Han ville drøfte spørsmålet med han som var biskop for den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden. Men de to b le ikke enige. Uenighet til tross, de to skiltes som venner etter å ha brutt brødet sammen.År 156, når Polykarp er 86 år gammel, blir han et vergeløst offer for en ny bølge av forfølgelse som rammer den tidlige kirken.Tre dager før han blir arrestert får han et profetisk forvarsel. I et syn ser han hodeputen hans tar fyr. Da vender han seg til dem som er sammen med ham og sier: jeg vil bli brent levende.Det er så sterkt å lese historien om hans arrestasjon i The Martyr's Mirror: Polykarp møtte sine de som kom for å arrestere ham med stor vennlighet.Dagens for hans martyrium er satt til 23. februar. Det fortelles at etter at han ble arrestert og ført ut på arenaen hvor han skulle henrettes, kom det en røst fra himmelen som sa: "Vær sterk, Polykarp, vis deg som en mann!" Ingen så den som talte, men de som var rundt Polykarp den dagen hørte stemmen. Den romerske prokonsulen forsøkte flere ganger å få Polykarp til å fornekte troen på Jesus. Han sa blant annet: "Sverg, så skal jeg løslate deg; hån Kristus." Til dette svarte Polykarp: "I 86 år har jeg tjent Ham og Han har aldri gjort meg noe ondt; hvordan skulle jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?" Senere da Polykarp ble ført til bålet, ville de nagle ham fast til stillaset hvor veden var gjort klar til å tennes. Da sa Polykarp: "La meg stå slik; for Han som gir meg kraft til å utholde ilden, vil også gi meg kraft til å stå i ro på bålet - uten å være naglet fast." Istedet for å bli naglet fast, ble han bundet. Han la hendene på ryggen, så opp mot himmelen og ba:Herre Gud, du Allmektige, Jesu Kristi Far.Gjennom din elskede og velsignede Sønnhar vi mottatt kunnskapen om Deg.Du er Gud over engler og makter, over hele skapningenog de rettferdiges slekt, de som lever for Ditt åsyn.Jeg priser Deg fordi Du har funnet meg verdig denne dagen og timenfor å bli regnet blant martyrene og få drikke Kristi begerfor å oppstå til evig liv med kropp og sjel i Den Hellige Ånds udødelighet.Måtte jeg i dag bli mottatt blant dem for Ditt åsyn- som et rikt og velbehagelig offer,slik som Du på forhånd har gjort i stand, åpenbart og fullført,Du trofaste og sanne Gud.Derfor lovsynger jeg Deg for alle ting;jeg priser Deg, jeg ærer Deg ved den evige og himmelske øversteprest,Jesus Kristus, din elskede Sønn.Ved Ham og sammen med Ham og Den Hellige Ånd tilkommeræren Deg, nå og i de kommende tider. Amen.Da han hadde sagt "amen" ble bålet tent. En veldig flamme blusset opp. De som stod der fikk se et under. Ilden dannet liksom en hvelving og omsluttet Polykarps kropp som et seil som fylles av vinden. Og han som stod der inne, "lignet ikke kjøtt som brenner, snarere brød som blir stekt eller gull og sølv som blir glødet i en ovn. Og vi kjente en vellukt som av duftende røkelse eller kostbar parfyme," leser vi i Polykarps martyrium. Der leser vi også dette: "Da de lovløse mennene til slutt så at kroppen hans ikke kunne bli fortært av ilden, gav de ordre om at skarpretteren skulle gå bort og støte et sverd i ham. Og da han gjorde det, kom det ut en due og mye blod. Ilden sloknet og hele folkemengden undret seg over at det var så stor forskjell mellom de vantro og de utvalgte. Og blant de utvalgte var nettopp Polykarp, denne beundringsverdige martyr som i våre dager var apostolisk og profetisk lærer, biskop over den allmene (katolske) kirke i Smyrna."

2020-02-23 07:14 en drøm

I morgentimene i dag hadde jeg en underlig drøm. May Sissel og jeg var  på en reise. Jeg vet ikke hvor. Landsskapet var ukjent. Tilsynelatende kjørte vi oss bort, og kom inn i et boligfelt i en by med en rekke boligblokker. Vi bestemte oss for å stanse.Etter å ha gått rundt der en stund ble vi møtt av en eldre mann. Han så litt uflidd ut. Mannen inviterte oss med hjem. Jeg var skeptisk. Dette var ikke med i planen vår, og jeg opplevde at han forstyrret oss. Mannen insisterte, og kona mi mente at vi skulle ta imot tilbudet.Hele veien dit var jeg skeptisk. Og da vi kom frem og måtte klatre opp en vaklevoren stige, var jeg helt sikker på at dette var et feilsteg for vårt vedkommende. Men mannen fortsatte å insistere. Jeg måtte overvinne frykten min for å gfå i den skrøpelige stigen - den så skrøpelig ut. Men da vi kom inn i mannens leilighet, var det dekket til bords for oss. Virklig vakkert dekket med fantastiske kaker og lekre matretter. Det sto ikke helt i stil med den litt loslitte mannen.Jeg spurte hvem han var. Han kunne fortelle at han var ambassadør.'For hvilket land,' spurte jeg.'For et kongedømme,' svartre mannen.Langsomt gikk det opp for meg hvillket rike det var.Jeg kjente meg skamfull over at jeg hadde foraktet den gamle, litt loslitte mannen og trodd at han ødela våre planer for dagen.Han representerte selve planen.

2020-02-22 23:01 Mennesker svikter - men ikke Herren Jesus

Mennesker svikter, mennesker skuffer, mennesker faller og mennesker sårer. Slik er det bare. Setter vi vår lit til mennesker vil vi bli skuffet og såret. Ganske enkelt fordi vi er mennesker. Vi er ikke annerldes vi heller, for også vi skuffer, sårer, sviktier og faller. Den som tror at han ikke gjør det, er ikke menneskelig.Jeg kjenner bare en som ikke svikter og skuffer. En som alltid er trofast. En du kan stole 100 prosent på. En som er 100 prosent ren.Hans navn er Jesus Kristus.Ham, og Ham alene, setter jeg mit lit til.'Trofast er han som kaller dere.' 1.Tess 5,24.

2020-02-21 23:01 Korset i mitt liv

Det er to helt sentrale ting i den kristne tro: Jesu Kristi kors og Jesu Kristi oppstandelse. Uten korset og oppstandelsen finnes det ingen kristen tro, bare høyverdig moral.Jeg bærer alltid et kors med meg, et gripekors, for stadig å minne meg på korsets vertikale og horisontale betydning. Apostelen Paulus uttrykker dette slik: 'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.' (Gal 6,14)Når Paulus skriver til menigheten i storbyen Korint bærer han på en djup bekymring. Han er redd for at 'Kristi kors skal tømmes for kraft.' (1.Kor 1,17. Bibelen Guds Ord)I tilfellet Korint, handlet det om 'visdomslære', noe grekerne var opptatt av. 'Grekerne søker visdom,' skriver apostelen og så legger han til: 'men vi forkynner en korsfestet Kristus', jfr 1.Kor 1,22-23) Og korset er i menneskelig øyne ingen visdom, men dårskap, idioti. Men Jesu Kristi kors er veien til Gud. Uten korset ingen frelse, ingen redning.Hvordan kan korset finnes tømmes for kraft i dag? På samme måte som den gang, ved at korsets sentrale budskap byttes ut med noe annnet; noe som tar korsets plass. Det kan være så mangt. Også mye teologi.Men det er bare korset som er Guds kraft til frelse, jfr 1.Kor 1,18.Ingenting, absolutt ingenting annet.

2020-02-20 23:02 Takk for forbønn

Hunden vår, Poirot, har vært så uheldig å ramle ned en trapp. Når man er 13 år og har en vond hofte er ikke det noe gøy. Vi tror ikke han har brukket noe, men det er vondt å trå på det ene beinet. Vi tar kontakt med veterinær i morgen. Det gjør at May Sissel må bli hjemme fra bønnekonferansen  på  Grimerud i hvert fall i morgen, men heldigvis får jeg med meg en god venn av familien som min 'støttekontakt', slik at jeg blant annet kan få hjelp med rullestolen. Der er en del logistikk når jeg skal ut å reise.Denne helgen blir travel: Fredag skal jeg ha et seminar i forbindelse med bønnekonferansen, og ellers medvirke på ulike måter. Søndag taler jeg på avslutningsgudstjenesten. Til uken møtes jeg med en arbeidsgruppe i forbindelse med et bønneiniativ senere i år på Selja, og jeg skal dele fellesskap med en gruppe koptisk-ortodokse munker.6.-8.mars deltar May Sissel og jeg på lederdagene i Drammen til Det norske baptistsamfunn, som forbedere og sjelesørgere, 15. mars taler jeg i Normisjon i Askim og 19.-22. er vi i Voss hvor jeg skal ha et bønneseminar i regi av Voss bønnehus. 29. mars er vi i Tistedal baptistkirke, hvor jeg skal tale i gudstjenesten og ha et seminar etterpå. 4.-5.mars skal jeg ha fastebetraktninger i Gjøvik kirke.Dagene er innholdsmettede, men også slitsomme, ikke minst på grunn av store smerter. Takk til alle dere som husker May Sissel og meg - og Poirot - i deres bønner. Det verdsettes høyt.

2020-02-20 19:47 Det lykkeligste øyeblikket i livet mitt

Dette bildet og historien bak det griper meg så sterkt i dag. Det er Eric Foley, lederen for den koreanske avdelingen av The Voice for the Martyrs, som forteller om hvordan giverne til denne organisasjonen har gjort det mulig å donere beskyttelsesmasker til ofre for sexlaveri blant nord-koreanske kvinner som befinner seg i Kimna. De er spesielt utsatt for korona-viruset.'Men,' sier Eric Foley, 'det er ikke beskyttelsesmaskene som gir dem håp gotrøst, men MP3 spillere.'En av mottakerne fortalte Foley: 'Hvis du spurte hva som et lykkeligste øyeblikket i livet mitt, så vil jeg si at det var da jeg kunne lytte til Guds ord på min MP3. Den tiden jeg gjorde det, hadde jeg ingen bekymringer. Jeg følte meg ikke en gang sliten.'.Tenk det! I en hvor korona-viruset herjer er det lykkeligste øyeblikket i livet ditt når forstår at det er kraft i Guds ord.La oss be for disse nordkorenaske jentene.

2020-02-19 23:02 Kalt kristne

"Når Den hellige ånd kom over den tidlige kirken i Antiokia, satte både jøder og hedninger sin lit til at Jesus ville gi dem adgang til Gud. Forenet i tilbedelse, delte de liv med hverandre som om de var en familie. Ingen visste til å begynne med helt hva de skulle kalle dette. De visste hva en gruppe med jøder var ment å være, og de visste hvordan hedninger så ut, men de visste ikke helt hva de skulle kalle jøder og hedninger som tilba sammen i Jesu navn. Så de bestemte seg for å gi dem et nytt navn. De kalte dem 'kristne'. (Apg 11,26)Enhet på tvers av skillelinjer var det som var selve særtrekket ved den tidlige kirke - så mye qat det krevdes et nytt navn. Den kristne tro var en ny identitet, verken jødisk eller hedensk, mann eller kvinne, slave eller fri. (Gal 3,28)Det er ganske utrolig å tenke på, spesiielt for en kirke som fragmentert av skismaer og trosbekjennelser, kirkesamfunnenes skillelinjer og etnisk identitet.Det er hardt for noen og enhver i Amerika å se på de første kristne og føle seg stolt av hvor vi befinner oss i dag."- Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet): New Monasticism. Brazos Press 2008, side 10. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).

2020-02-19 09:45 Hva kan de som har gått foran lære oss?

Å be med de hellige har blitt en del av mitt bønneliv, og det har det vært i mange år nå. Jeg ber leseren merke seg ordene mine. Jeg ber ikke til de hellige, min bønn rettes hun til Faderen i Jesu navn, slik Jesus lærte oss å be, men jeg ber MED de hellige. Av og til låner jeg ordene deres, og hviler i dem, når mine egne ord stanser opp. Det gir hvile.Og jeg lever med de hellige. Deres minnedager gir ofte mulighet til djupere refleksjon, og deres liv både inspirerer og utforder meg til å leve i etterfølgelse av Kristus, slik de etterfulgte Kristus.Som hellige Colman, den tredje abbeden og biskopen av Lindisfarne, og dermed en del av vår norske kristenarv. Colman fulgte trofast i sporene til de to abbedene og biskopene før ham: Aidan og Finian.Hellige Colman sto midt oppe i stridighetene med den keltiske kristenhet og Den romersk-katolske kirke. Han deltok på synoden i Whitby. Colman holdt nemlig fast ved de tradisjonene kelterne hadde fått overlevert fra blant annet hellige Columba av Iona og som Columba og andre mente stemmet fra apostelen Johannes. Dette handlet blant annet om dateringen av påsken. Kanskje ikke det største stridsspørsmålet i dag, men den gangen var dette et viktig anliggende. Skulle man følge de gamle skikkene til apostlene, eller følge en annen kalender som Romerkirken kom med? Colman var ikke i tvil om hvor han sto i sakens anledning. Han holdt seg til den tradisjonen apostelen Johannes hadde lært dem.Utfallet kjenner vi: Den romersk-katolske kirken vant frem med sitt syn.Den hellige Colman var skuffet. Colman ville ikke lenger være en del av et kongerike som sviktet apostelen Johannes, Columba. Aidan og Finian og sammen med 30 andre munker pakket de sammen sine saker og forlot Lindisfarne. De som ble igjen i kommuniteten på Iona var enten for gamle eller syke til å reise. Den nye kommuniteten ble senere delt i to på grunn av vekst.Hva kan vi lære av dette? Av og til - og kanskje oftere enn vi liker - blir vi satt på valg, og det vi velger har sin pris. Velger jeg det som vi har levd med siden vi kom til tro eller gir jeg etter for tidsånden? Skal Bibelen være rettesnor for liv og lære? Av og til kan et slik valg innebære at man må bryte opp, når det øvrige fellesskapet velger en annen vei og en annen kurs. Da kan man miste alt og likevel vinne alt.Valgene er våre.

2020-02-18 23:02 To hverdagsbønner

To bønner skrevet av Martin Lönnebo følger med meg i mine hverdager for tiden. Kanskje du kan be dem sammen med meg?Se på meg, Kristus og velsign meg.Se på meg, Kristusog styrk meg.Se på meg, Kristus og gi meg fred.Den andre bønnen lyder slik:Mitt hjerte slår, Gud er hernå råder stillheten.

2020-02-17 23:01 Francis Chan:: - Det er crazy: alle jeg berørte ble helbredet

"Hver eneste person jeg berørte ble helbredet. Jeg har aldri noensinne erfart noe lignende på 52 år."Det er Francis Chan (bildet) som forteller dette til Relevant Magazine.Det var mens forfatteren, forkynneren, grunnleggeren av Crazy Love Ministries og tisligere Mega-church pastoren, talte til studentene ved Moody Bible Institute at han fortalte om sine forunderlige opplevelser i en avsidesliggende landsby i Myanmar.I talen samtalte han med tilhørerne om sitt syn på tro og det overnaturlige. Det synet har vært under utvikling. Selv om han har vokst opp med en usikkerhet når det gjelder moderne mirakelhistorier, har han ganske nylig begynt å be for folk om at de må bli helbredet.'De siste få årene har jeg trodd - trodd på mirakler', sa han i talen sin. 'Når jeg møter syke ber jeg for dem og har tro for at de skal bli helbredet. Og jeg er sjokkert, fordi hver gang jeg ber, skjer absolutt ingenting. Det er svært nedslående.'Men så - ganske nylig, mens Francis Chan var i Myanmar for å forkynne evangeliet i en avsidesliggende landsby, skjedde det noe.'Vær så snill Gud,' ba jeg, 'vær så snill, hør min bønn.'Chan forteller:'Folk stilte seg opp for å bli bedt for. Hver eneste person jeg berørte, ble helbredet. Det var fullstendig crazy.'To av de som kom for å bli bedt for var en liten gutt og en liten jente som var døve.'Dette var fullstendig utenfor min komfortsone. Dette er ting jeg bare har lest om. Men, det skjedde! Jeg har trodd jeg har hatt tro, men dette var tro på et annet nivå.'Chan har ganske nylig flyttet fra USA  til Asia sammen med familien sin for å bli misjonærer på fulltid. Francis Chan vil forkynne blant unådde.

2020-02-17 15:25 En gratulasjon på dagen

På hans 84 års dag vil jeg så gjerne få benytte anledningen til å takke Stanley Sjöberg (bildet), for hans troskap mot Guds ord og den kristne forsamlingen. Som årene går får jeg bare større og større respekt for denne kristne åndshøvdingen. Det er snakk om åndelig rakryggethet. Stanley Sjöberg er hel ved.Det var hans bror, Kjell Sjöberg, Nordens bønneapostel jeg har hatt mest å gjøre med, gjennom mange år. Stanley Sjöberg har jeg truffet to ganger. Den ene gangen hørte jeg ham tale i Citykyrkan i Stockholm, hvor jeg tror han var pastor. Den andre gangen var i Baltikum. Jeg tror det var i Riga, men det jan også ha vært i Tallinn. Gudfeldigheter ville ha det til at jeg bodde på samme hotell som  Stanley Sjöberg, og når jeg så at han satt ved frokostbordet i restauranten tok jeg mot til meg og fikk en god personlig samtale. Det var oppmuntrende for en ung predikant, og satte spor hva angår tjenesten i Guds rike.Stanley Sjöberg er født i Brooklyn 17.februaar i 1936. Foreldrene var svenske pionermisjonærer. En tid var han andrepastor i Filadelfiakyrkan i Stockholm og arbeidet side om side med selveste Lewi Pethrus.Stanley og broren Kjell var bare tenåringsgutter da de reiste ut som evangelister. Sammen med faren Tage dro Stanley til Tyrkia, og språkmektig som han er lærte Stenley seg tyrkisk på kort tid. Den som har hørt Stanley tale engelsk vet hvor utrolig dyktig og korrekt han taler. Man skulle knapt tro at han er svensk. Stanley Sjöberg virket også i Pakistan og snakker flytende urdu.Stanley Sjöberg grunnla også Centrumkyrkan i Sundyberg, og som er økumenisk. Den er ikke en del av pinsebevegelsen. Sjöberg var også formann for den komiteen som sto bak den første store Jesusmarsjen i 2008 som samlet 12.000-15.000 mennesker i Stockholm.Året etter startet han Webkyrkan som han drev frem til 2015. Fremdeles legger han ut bibelundervisning på nett.Stanley Sjöberg er en fremragende apologet, en hjertevarm evangelist og en mann med sine meningers mot. Det har stått strid rundt ham, men hans radikale forkynnelse har også ført mange mange mennesker til tro.Gratulerer med dagen, Stanley Sjöberg. Måtte Herren på en spesiell måte velsigne den og måtte Herren gi deg mange gode år.

2020-02-17 09:12 Vardetenning og forfølgelse i de nordlige italienske alper

Natten til 16.februar hvert år tennes det bål på fjellene i det nordlige Italia. Dagen derpå holdes det gudstjenester og gledesfylte festivaler. Det er valdenserne som feirer og de har all grunn for å feire 17.februar 1858. Denne dagen fikk de endelig garanti for sine sivile og religiøse rettigheter, etter århundres forfølgelse fra Den romersk-katolske kirke.Valdenserne, som går under forskjellige navn, er en kristen frimenighetsbevegelse som man antar startet i Lyon i Frankrike og som spredte seg til de franske og italienske alpene på slutten av 1170-årene. I dag finner vi valdensere i det sørlige Frankrike og i regionen Piedmont i det nordlige Italia, men du vil også finne små fellesskap av valdensere i det sørlige Italia, Argentina, Tyskland, Uruguay og USA.Bevegelsen hadde sin opprinnelse på slutten av det 12 århundre, som 'De fattige av Lyon', en gruppe som ble organisert av en mann ved navn Peter Waldo. Han var en rik handelsmann som i 1173 ga vekk hele sin formue, og som grepet av Bergprekenen og Jesu liv, forkynte apostolisk fattigdom og radikal etterfølgelse av Jesus. Ettersom de stadig vokste og ble flere kom valdenserne ganske raskt i konflikt med Den romersk-katolske kirke. I 1215 ble de erklært som kjettere. og ble gjenstand for en intens forfølgelse. På 1700-tallet var valdenserne i ferd med å bli helt utryddet. I årene som fulgte ble den siste resten som var igjen utsatt for organisert og generell diskriminering.På 1600-tallet omfavnet valdenserne den protestantiske Reformasjonen og slo seg sammen med ulike lokale og regionale protestantiske grupper. Så tidlig som i 1631 begynte protestantiske forskere - og valdensiske teologer - å se på valdenserne som tidlige forløpere til Reformasjonen og bærere av den apostoliske troen. Dagens valdensere deler tro med refomerte protestanter i synet på det alminnelige presteskap, og i synet på dåp og nattverd.Valdenserne er kjent for å ha forkynt:* Kristi stedfortredende død og rettferdiggjørelse gjennom tro på Kristus* En treenig Gud* Menneskets fall* InkarnasjonenDe fornektet:* Læren om skjærsilden og kalte den 'Antikrists oppfinnelse'* Det romersk-katolske synet på nattverden.De mente også at forkynnere av evangeliet ikke samtidig skulle ha offentlige og statlige oppgaver, at relikvier ikke var noe annet en beinrester i forråtnelse, og som man ikke visste hvem de hadde tilhørt, at såkalt 'hellig vann' ikke hadde noen større betydning enn regnvann, og at bønn likesåvel kunne bes på låven som i kirken. De anså også Den romersk-katolske kirken å være 'Den store horen' som omtales i Åpenbaringsboken.Et karakteristisk trekk ved valdenserne var deres legpredikanter, deres frivillige fattigdom og deres tro på Bibelen som Guds ord. Mellom 1175 og 1185 tok Peter Waldo initiativet til å få oversatt Det nye testamente til en lokal fransk diaalekt.

2020-02-16 23:01 Takk for trofasthet

Jeg slutter ikke med å la meg forundre og kjenne på en djup takknemlighet overfor mennesker som uke etter uke, måned etter måned, år etter år er trofaste mot sin menighet. De kommer til gudstjenestene, bønnemøtene, menighetsmøtene og årsmøtene. De gir tid, de åpner sine lommmebøker og gir penger. De stiller opp for å ordne med kirkekaffe, vasker kirkebygget, er møteverter eller spiller til fellessangene. De sitter i festkomiteer, og de stiller på dugnad.De er helt vanlige medlemmer. Uten noen titler. Uten disse ville det ikke vært noen menighet. Ingen gudstjenester.De fortjener en stor og inderlig takk.Vi har møtt dem i vår egen menighet, og i menigheter på sm og store steder i landet vårt og i de landene hvor vi har reist for å forkynne Guds ord. De trofaste. De du alltid kan regne med. De som ikke gjør noe nummer ut av seg.Takk!Igjen sier jeg: takk!På vegne av Guds rike: hjertelig takk!

2020-02-16 14:12 Ikke lett å være baptist eller pinsevenn i Russland

I går kunne jeg dele nyheten som alle russiske baptister og pinsevenner og alle evangelikale kristne i Russland kan glede seg over: Konstitusjonsdomstolen har slått fast at trossamfunn og organisasjoner har rett til å samles i private hjem.Men hvordan har tiden etter at den såkalte antimisjonsloven, som er en del av anti-terrorloven fortont seg for våre russiske trosfeller? Denne reportasjen fra Matthew Luxmoore, som skriver for Radio Free Europe, gir oss et lite innsyn. Her i min oversettelse:I Verkhnebakanskij, en by utenfor Novorossiisk på Russlands Svartehavs-kyst, samles baptister i et lite hus med et korsformet vindu. Deres nærvær går 110 år tilbake i tid. De siste 25 siden Sovjetunionens kollaps - etter en tid med religiøs frihet - har deres trosutøvelse blitt undertrykket nok en gang.Det kom som et sjokk når forsamlingen feiret Kristi bebudelsesdag 7. april i fjor - de var omlag 50 stykker - at agenter fra myndighetenes lovavdeling stormet inn og avbrøt gudstjenesten.Ifølge presbyteren Jevgeij Kokora var menighetskoret i ferd med å synge: 'Kristus er mitt fyrlys', da dette skjedde. Menighetens pastor forsøkte å snakke med disse representantene for myndighetene. De på sin side skrev en rapport og forlot så huset.Dagen etter dro Kokora sammen med den 71 år gamle Yury Korniyenko, som er menighetens pastor, til aktors kontor i Novorossiisk, for å legge inn en klage. De ble fortalt at aktor ikke kunne ta i mot besøkende de neste tre ukene. Den lokale avdelingen av Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) forhørte så de to baptistene.9.april mottok Korniyenko et brev fra retten hvor det sto at han var enasjert i ulovlig misjonsarbeid.Den russiske grunnloven garanterer religionsfrihet for Ortodoks kristendom, Islam, Jødedom og Buddhisme. Mindre trossamfunn, som for eksempel baptister har vært utsatt for økende granskning de senere årene.Dette har ført til at baptistkirker i Russland har holdt en lav profil, enda de anslås å telle mer enn 250 000 mennesker.I november i fjor ble en baptistpastor i Tartarstan bøtelagt for å ha organisert en dåpshandling i Kamaelven uten tillatelse. Det kostet ham 20.000 rubler eller ca.3100 norske kroner.I mars ble pinsevennenes forsamlingshus i Novorosiisk revet fordi myndighetene mente at det var oppført ulovlig.Billedtekst: 71-årige Yury Korniyenko, i grå skjorte med slips fra venstre, baptistpastor sammen med noen av menighetens medlemmer.

2020-02-15 23:02 Kilder, fjell og åpenbaring

"Gjennom århundrene har det alltid vært noen som har drukket av de samme kildene, vandret samme veier og til sist nådd frem til det samme vidstrakte landet."- Ulrika Ljungman"Vi må tro de som har oppdaget den usynlige verdens fjelltopper, når de forteller oss at de har vært der og at de har funnet det de søkte. Men de kunne ikke gi oss noen tilforlatelig redegjørelse for hva de har funnet. Om vi vil se hva de har sett, må vi gå der de har gått. Dette er ikke mulig for alle, ja, ikke ens for flertallet mennesker."- Domprost Ralph Inge (1924).Begge oversettelser hentet fra forordet til Hjalmar Ekström: Den fördolda verkstaden. Artos 1988, side 5. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-15 09:46 Gudstjenester i helgen og nasjonal bønnekonferanse

I morgen - søndag 16.februar - taler jeg to steder. Først i Brumunddal baptistkirke (bildet) kl.11.00 og så i Filadelfia, Lena kl.17.00. Er du i nærheten hadde det vært koselig å få hilse på deg.Minner om Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud neste helg. Der skal jeg ha et seminar fredag med tittelen 'Guds hjerte for de marginaliserte - et profetisk kall - en introduksjon til svakhetens teologi'. Søndag taler jeg i avslutningsmøtet. Øvrige talere er Alv Magnus, Håkon Fagervik og Rhonda Mathisen.

2020-02-15 08:26 Gode nyheter for russiske baptister og pinsevenner

Endelig noen gode nyheter fra Russland hva angår russiske baptister og pinsevenner. 14.november i fjor slo Russlands konstitusjonsdomstol fast at trossamfunn og religiøse organisasjoner har rett til å holde møter i private hjem. Det ble kjent gjennom et innlegg fra Stefanusalliansen i avisen Dagen i går.Denne gledelige dommen, som er endelig, har ikke kommet uten kamp. Her har Stefanusalliansen spilt en helt avgjørende rolle.Jeg har ved flere anledninger - jeg tror jeg var den første som på norsk - skrevet om den nye såkalte anti-misjonsloven i Russland, og hvilke store følger den har fått og vil kunne få for blant annet evangeliske kristne i landet.Russiske myndigheter må ta respektere trossamfunnenes rett til å kunne møtes i private hjem. Før denne dommen kom har mang huseiere blitt bøtelagt fordi boligen deres er blitt brukt til religiøse formål uten å ha vært regulert til det. Bøtene har vært høye, for å virke avskrekkene. Dette har ført til at særlig baptister og pinsevenner har fått store problemer med å kunne drive sin virksomhet fordi de ikke har godkjente forsamlingslokaler.Stefanusalliansen har engasjert advokater og gitt rettshjelp for å kjempe mot trosfrihetsbrudd gjennom rettssystemet. Nå har de lykkes. Det er det all grunn til å takke dem for og glede seg over.Men kampen er slett ikke over. Antimisjonsloven kan fremdeles brukes mot russiske baptister og pinsevenner på flere områder, siden helt normalt kirkeliv er plassert utenfor loven. Det var i 2016 at president Vladimir Putin signerte denne loven, som er en del av et lovverk mot terrorisme. Dermed har man endt opp med å kriminalisere religiøse uttrykk som ikke godkjennes av staten.

2020-02-14 23:01 I dødsskyggens dal

Denne historien grep meg så sterkt at jeg måtte oversette den til norsk. Den er skrevet av Donald Warner Parker. Han arbeider ved et Hospice, et hjem for døende:"En av de samtalene jeg liker mest med de pasientene jeg besøker handler om de syner de ser. Her om dagen snakket jeg med en gentlemsn som delte med meg at han hadde sett mennesker i rommet, for det meste menn. Han var ikke redd for dem. Det synes som om de hjalp ham til å føle seg mindre alene.Jeg spurte om han snakket med dem, men han sa at han ikke visste hva han skulle snakke med dem om. Så vi samtalte om hva han kunne spørre dem om. Han spurte om dette betydde at han skulle dø snart. Jeg svarte at 'ja, han var døende, men jeg trodde ikke at de han så representerte noen tidsramme.' Jeg la til at det å være så nær døden tillot ham å være mer bevisst deres nærvær og at de visste det, hvilket var grunnen til at de var der. Det synes å være et akseptabelt svar for ham.Jeg så ham igjen neste dag, og han fortalte at han hadde begynt å snakke med dem. De, på sin side, sa ikke et ord, men han følte deres svar. Et av dem var at han var trygg og ikke skulle være redd, noe han takket dem for. så fortsatte han med å fortelle meg at de to hundene hans, som nå var døde, også hadde kommet for å se til ham.Da rant en tåre nedover hans kinn. Han kunne fortelle at de hadde hoppet opp i senga hans og kroet seg ved siden av ham.Jeg liker tanken på at når døden nærmer seg vil hunden min Jack kroe seg ved siden av meg."

2020-02-14 09:47 Finsk prest i politiavhør mistenkt for hat mot folkegruppe

Den finsk-lutherske presten Johana Pohjola (bildet) er mistenkt for hat mot en folkegruppe på grunn av et 15 (!) år gammelt hefte som behandler homoseksuelle relasjoner. Ifølge Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finlad må Pohjola innfinne seg hos politiet i Helsinki denne uken.Den finsk-lutherske presten skal ikke stå som forfatter av heftet, men skal ha distribuert det. Det har han gjort i egenskap av å være sjefredaktør og nettansvarlig for publikasjoner utgitt av finske Lutherstiftelsen.Heftet det er snakk om ble i sin tid forfattet av den finske politikeren Päivi Räsänen, som tidligere har vært finsk innenriksminister og leder for Kristdemokraterna i Finland. Heftet, med tittelen  'Til mann og kvinne skapte han dem', inneholder det klassiske synet på ekteskapet. Räsänen har også fått store problemer på grunn av heftet og er nå under politietterforskning for hat mot en folkegruppe.Så langt har det altså kommet i Finland, at prester og pastorer som står for kirkens tradisjonelle syn på ekteskapet, kan anklages for hat mot en folkegruppe.

2020-02-14 09:11 La oss be for Kina på Valentinesdagen

Ingen av oss kan vel virkelig forestille oss hva våre kinesiske trossøsken går igjennom disse dager. Innestengt i byer hvor et virus herjer. På selveste Valentinesdagen vil jeg derfor løfte frem Kina og situasjonen rundt Koronaviruset som vårt bønneemne. Hvorfor denne dagen? Jo. fordi Valentine var en prest eller biskop som spesielt dro omsorg for forfulgte kristne i Romerriket. Han ble selv martyr og ligger begravet på en kristen gravlund i den nordlige delen av Roma.En god venn av meg med gode kontakter i den kinesiske husmenighetsbevegelsen, forteller at mange kristne møtes i hjem mellom kl.11.11 og 12.12 hver dag for å be og feire nattverd sammen. De har funnet en fred midt oppe i frykten som overgår all forstand. Mange av dem hjelper til med å gjøre innkjøp i butikkene for de som er blitt syke.La oss be for Kina.Verdens helseorganisasjonDe som forsker på en vaksine.For alle som lever med frykt.

2020-02-13 23:03 Gamle Pamvo - en bønn

Du bærer lyset med deg, fader Pamvo, et mildt lys. Leppene dine former ordene til en bønn, men det er hjertet ditt som ber. Øynene dine har sett Frelseren.Kroppen din er bøyd av elde, men sjelen er ung som morgengryet.Kyrie eleison.Kriste eleison.Varsomt flytter du fingrene på bønnesnoren din. Du ser ikke menneskene rundt deg, enser dem ikke. Du er foran tronen, og kjenner duften av Paradiset. Serafer og kjeruber omgir deg.Slik står du. Time etter time.Du har dratt himmelen ned over deg.Det er en flenge i den.En himmelstige er reist.Fra ditt Betel.Djupe furer i ansiktet ditt.Levd liv har satt spor.Men Herrens åsyn er vendt mot deg.Abba, Fader.I himmelen.Gjøvik, en sen kveldstime i februar 2020.Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-13 12:34 The Dunkers - et symbol på fred, del 2

22.febraur 1851 solgte Samuel og Elizabeth Mumma, som levde i nærheten av Sharpsburg, en liten del av gården de eide til menigheten de tilhørte fo 10 dollars i den hensikt å bygge sitt eget forsamlingslokale. Brødrene som fantes i området hadde en tid kommet sammen i private hjem og i låver. Neste år begynte selve byggingen, og forsamlingslokalet skulle komme til å bli kjent som 'Dunker Church' - eller 'Mummas Church' (bildet). Forsamlinglokalet stod ferdig i 1853.Bygningsmaterialet var hvitvaskede murstein, og hadde inngang både på sør- og østveggen. To jernovner sørget for oppvarmingen. Huset var ikke stort. Inne var det plass til 22 trebenker og et bord hvor predikanten satt når han preket.Den eneste utsmykningen var en stor engelsk Bibel som hadde blitt donert til forsamlingen to år tidligere av svigerfar til Samuel Mumma, Daniel Miller.I flere tiår hadde det vært strid om å holde mennesker som slaver. Folk i sørstatene så valget av Abraham Lincoln som ny president for De forente stater i 1860 som en stor ulykke. South Carolina og ti andre stater brøt ut fra De forente stater og dannet sin egen regjering - De amerikanske konføderasjonsstatene. Disse ti statene tillot slaveriet og skulle bli kjent som 'slavestatene'. Staten Maryland var også en 'slavenasjon', men ble ikke en del av konføderasjonen.De to sidene kom ikke overens på fredelig vis, så de skaffet seg hver sin arme og besluttet å gå til krig.14.september 1862 forberedte Unionshæren seg, under ledelse av general George B. McClellan med sine 85.000 mann og Sørstatshæren av Nordlige Virginia, med sine 45.000 menn under ledelse av general Robert E. Lee, på krig. Slaget skulle stå ved Antietam Creek.Mye sto på spill. Begge parter håpet på en stor seier og at krigen ville være raskt overstått. I stedet skulle de to hæravdelingene bli utsatt for et forferdelig blodbad som få andre, og det på eiendommen eid av en ikke-volds bevegelse som Dunkers.fortsettes

2020-02-12 23:06 Det er noe jeg ikke forstår

Det er noe jeg ikke riktig forstår! I går fikk jeg Magasinet stefanus i posten - jeg var redaktør i fire år for forgjengeren 'Ropet fra Øst. I årets første nr har nåværende redaktør Johannes Morken en sværr interessant reportasje fra en pastorkone-konferanse i Sentral-Asia.Det er noe på slutten av artikkelen som skaper undring hos meg. Den anonyme pastorkona han intervjuer sier: 'Men eg kan ikkje fortelja kyrkjelydnår eg er trøytt, fordi folk forventar at eg alltid skal vera sterk og leia...Når mannen min har det vanskeleg, kan eg ikkje dela det med kyrkjelyden...'Det kan være et kulturellt svar på dette, men jeg har møtt samme holdninger i flere kristne menigheter i Norge også. Dette krampaktige at pastorer og pastorkoner skal fremstå så sterke. Så modige.Så umenneskelig. Så misforstått. Og så ubibelsk.Så langt unna tjeneridealet til en som skal lede Kristi forsamling. Apostelen Paulus fremsto ekte med sin frykt, sin understrekning av betydningen av å være svak, for det er når han er svak at han er sterk.Det er når man fremstår sterk at man blir utilgjengelig for folk flest. Der er når man fremstår sterk at man skaper avstand til folks hverdager.Det er når man våger å vise sårbarhet at man blir ekte mennesker.Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette? Jo, det er blitt mye bedre de siste årene, men fremdeles møter jeg pastorer og ledere som fremstår sterke ikke minst på talerstolen. Nårde da frem med sitt budskap til dem som skal høre på dem?

2020-02-12 20:06 En nedtur

Sammen med 'Kompis', kosehunden til Poirot, tok vår Wheaten Terrier, oppgaven med å passe huset vårt på ramme alvor da vi dro til Lillehammer sykehus for å møte min Parkinsons-sykepleier i dag. Jeg har fått en forklaring på de økte og sterke smertene jeg opplever for tiden. Det kan skyldes dystoni, som er smertefulle kramper. De kan derimot ikke helt utelukke angina, som jeg også har, og skal derfor utredes nærmere for det. Jeg skal forsøke å øke mengden medisin jeg tar for Parkinsons, i håp at det kan lette på smertene. Om det skyldes angina, må jeg kanskje blokke på nytt. Jeg har gjort det åtte ganger.Dessverre kan jeg ikke ta i bruk en annen type Parkinsons-medisn i tillegg til den jeg tar. Det var en nedtur.Derfor er jeg takknemlig for fortsatt forbønn. Jeg pleier å si at jeg lever av forbønn. Det er ingen tvil i min sjel at jeg holdes oppe av de helliges forbønner.Etter endt oppdrag med å passe huset, la Poirot og Kompis seg ned igjen for å ta middagsluren. Når man er 13 år så har man lov til å ta seg en blund, selv om man vokter huset aldri så mye!

2020-02-12 16:21 The Dunkers - et symbol på fred, del 1

Der sto forsamlingslokalet, med tydelige arr fra artilleriild og geværkuler, bordet nær døren hvor predikanten satt, tomme benker, halm på gulvet og blod over alt. Forsamlingslokalet til The Dunkers sto nå stille og forlatt. Skrikene og stønnene fra lidende og døende soldater var forstummet. Vi skriver 17.september 1862. Bibelen var borte.Slik begynner Andrew V. Ste. Marie sin dramatiske historie, som jeg har valgt å oversette til norsk. Dette er første del i en artikkelserie.Utenfor en uhyggelig stillhet. Borte var drønnene fra kanonene, den konstante geværilden, og alle ropene og røyken fra slagmarken. En trykkende stillhet. De døde hestene og vognene ga ingen lyd fra seg. Det gjorde heller ikke de døde soldatene i grå uniformer. De tomme benkene sto der andektig under de store eiketrærne. Ingenting beveget seg.Når røyken og lydene fra slagmarken hadde forsvunnet, sto forsamlingslokalet til The Dunkers der oppe på høydedraget, som et symbol på fred og håp midt i håpløshet og død i verden rundt den.Menneskene som bygget denne kirken i 1853 var fredens mennesker helt fra starten av. De var influert av både pietismen og anabaptismen. Denne Brødrebevegelsen hadde sin opprinnelse i Schwarzenau i Tyskland i 1708. De praktiserte troendes dåp, ikke-vold, de nektet å avlegge ed og de var lidenskapelig til å evangelisere. Hele denne bevegelsen emmigrerte til Amerika på 1700-tallet for å unnslippe relligiøs undertrykkelse. De henga seg til å lyde Jesu bud.I Amerika kom disse menneskene tilå gå under navnet German Baptist (tyske baptister) eller Dunkers (Dypperne), fordi de d.øpte med full neddykkelse.De første slo seg ned ved Antietam Creek i nærheten av Sharpsburg i Maryland omkring år 1740. Flere kirkebygg ble reist av brødrene i dette området. I 1782 fattet The German Baptist Brethren et vedtak hvor de forbød sine medlemmer å holde slaver. Rundt 1790 var det omlag 1.500 tysktalende medlemmer i Amerika, men mange av dem snakket også engelsk.fortsettesBilledtekst: Et autentisk bilde av de falne utenfor Antietam Dunker Church.Billedteskt: Agape-måltid i The Dunker Church

2020-02-12 08:27 Truer med å utslette Tel Aviv

Iran fortsetter med å true med å uslette Israel. Trusselen er høyst reell, og det er skremmende å se hvor lite verdenssamfunnet tar denne trusselen på alvor.  Mohsen Rezael (bildet), den tidligere lederen for Irans beryktede Revolusjonsgarde, i dag en høytstående iransk politiker, sier det rett ut:"Vi venter bare på et påskudd til å jevne Tel Aviv med jorden."Ifølge The Times of Israel, skal Mohsen Rezael ha kommet med denne utilslørte trusselen i et intervju med en Hizbollah-tilknyttet TV-stasjon. På spørsmål om Iran kom til å følge opp truslene om å angripe Israel i tilfelle landet havner i en væpnet konflikt med USA svarer han:"Det trenger du ikke tvile på. Vi kommer garantert til å jevne Tel Aviv med jorden."Det er heller ikke første gangen Mohsen Rezael kommer med disse truslene. Han fremsatte også lignende trusler i fjor .Selv om Rezael ikke lenger er leder for Revolusjon00sgarden er han rådgiver for Irans øverste leder Ayatolla Ali Khamenei.Til alle mine bedende venner: Dette er et viktig bønneemne å løfte opp til Israels vokter!'Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.' (Salme 121,4)

2020-02-11 23:01 Jesus - Guds alt

"Alt som i himmelen og på jord er fagert, låner hele sin glans fra degHerligste Jesus, alle herrers Herre, Guds og jomfru Marias sønn. Deg vil jeg elske, Deg vil jeg ære, du er mitt liv, min krone så skjønn."- Paul Gerhardt

2020-02-11 16:21 Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 2

Her følger nok et lite glimt fra John Wesleys liv og tjeneste. Fra han dagbok:'Mandag 1.januar 1739 var Mr.Hall, Kinchin, Ingham, Whitefield, Hutchins og broren min Charles til stede på kjærlighetsfesten i Fetter Lane (bildet), sammen med rundt 60n andre brødre.Klokken tre om morgenen mens vi fortsatt ba, falt Guds kraft over oss på mektig vis. Mange ropte ut av glede, og andre falt i bakken. Så snart vi hadde summet oss den sterke ærefrykten og forundringen over Guds nærvær vi hadde opplevd, stemte vi i med en stemme:Vi priser deg, O Gud, vi erkjenner at Du er Herre.'fortsettes

2020-02-10 23:01 Et slikt hus ber jeg om, Herre

Måtte huset mitt være åpent, gjestfritt, med plass til alle som streifer omkring langs livets landevei. For høy og lav, for mørk og lys,    Måtte det være et sted for latter og glede, og gi plass for sørgende. For den gode, lange samtalen, for dovenhet og slumring, for den gode omfavnelsen.  Måtte det være et sted for troende og tvilende og spørrende.Måtte huset mitt aldri være trangt, begrensende. Måtte det være takhøyde. Pusterom.Måtte det alltid ha plass til en til rundt spisebordet, nok mat på bordet - til den lyttende samtalen.Til bekreftelser og oppmuntringer.Og medfølelse.Måtte det være trangt om plassen for sladder,og baktalelser.Men alltid plass for fremsnakking.Måtte huset mitt bli slik, Herre.Alltid.Gjøvik den 10.februar 2020Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-10 14:30 Bjørn Bjørnø foreslått som ny generalsekretær i Det norske baptistsamfunn

Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn har enestemmig innstilt pastor Bjørn Bjørnø (bildet) til ny generalsekretær etter Terje Aadne. Bjørnø kommmer fra pinsebevegelsen, og har blant annet arbeidet som generalsekretær for Pinsevennenes Ytremisjon, næværene Pinsemisjonen.Forutsatt at Landsmøtet i Det Norske Baptistsamfunn velger Bjørnø på Landsmøtet i Ålesund i juni, vil Bjørn Bjørnø begynne i den nye stillingen etter sommerferien.Baptistsamfunnet "har ønket at generalsekretæren til være en åndelig leder, i det ligger det tydelighet basert på en konservativ og troverdig holdning i teologiske spørsmål," heter det i pressemeldingen fra Baptistsamfunnet.Billedteks: Bjørn Bjørnø. Foto: Pinsemisjonen

2020-02-10 09:15 Det begynner å nærme seg retreatdagen med Peter Halldorf

Jeg håper du har satt av Kristi himmelfartsdag til å delta på retreatdagen i Kristi himmelfartskapellet!Hit kommer Peter Halldorf, Anne Kristin og Sven Aasmundtveit og Bjørn Olav Hansen og skal medvirke på ulike måter. Vi skal også markere 100 års dagen for Edin Løvås' fødsel.Det foreløpige programmet ser slik ut:Peter Halldorf (bildet) skal ha to foredrag:1. I sin forsamling har Gud satt noen til profeter.2. I sin skapelse har Gud gjort alle til prester.Første delen av dagen holdes i Toten frikirke på Raufoss. Vi avslutter med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Programmet begynner kl.11.00.Detaljer om programmet kommer senere.Påmelding: send en sms til 90525875 eller 99621281.Det er ingen grunn til å vente med påmeldingen om du vil sikre deg plass!

2020-02-09 23:03 Fra en stille stund med Jesus

Dette er dager med hvile i Herrens nærvær. Dager med omfavnelse og ømhet. Dager hvor jeg lar meg elske. Som jeg er. Med alle mine feil og mangler, med all min tilkortkommenhet. Ingenting overgår Din kjærlighet, Herre. Ikke noe eller noen kan måle seg med den. Bølger, på bølger av nåde og barmhjertighet, jeg lar dem skylle over meg.Jeg lar Trøsteren holde meg.Jeg danser for Ditt åsyn.Grasiøst er det ikke.Det er en skjelvende kropp.Men mest sitter jeg med hender formet som en skål foran meg, i stille tilbedelse.Du er nok, Jesus.Det er bare Deg jeg trenger.Hos deg er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede.Har jeg Deg, har jeg alt.Bare Du kan tilfredsstille fullt ut. Bare Du kan lege.(Notater fra en tid i lønnkammeret, søndag 9.februar 2020. (C) Bjørn Olav Hansen)

2020-02-09 14:16 Ord fra en ukjent profet

Jeg må nok medgi at det er sjeldent jeg leser profeten Nahum. Vi vet jo heller ikke noe særlig om ham, annet enn de tre kapitlene i bokan som bærer hans navn. Som profeten Jona var han kalt til å profetere om Ninive.Men i dag stanset jeg opp ved noen ord av Nahum, som jeg gjerne vil dele med mine lesere. Ordene har sammenheng med noe jeg preket om i Toten frikirke denne søndagen, om livets stormer og Frelsernavnet. Jeg leste disse ordene for meg selv i etterkant av min preken, så de var ikke med i den.Ordene er disse:"I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter." (Nah 1,3b)"Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham." (1,7)Vi opplever alle stormer i livet. Da er det godt å søke tilflukt hos Herren, Frelseren, Han som berger.

2020-02-08 23:01 Gå dit hvor du verdsettes

"En far som lå på det siste sa til sin sønn: 'Dette er klokken din bestefar ga til meg. Den er mer enn 200 år gammel. Men før jeg gir deg den, gå til urmakeren og fortell ham at jeg vil selge den. Hør hvor mye han vil gi for den?'Gutten gikk til urmakeren og kom tilbake til faren sin og sa: 'Urmakeren vil gi fem dollar for den fordi den er så gammel.'Da sa faren: 'Gå til butikken som selger kaffe, og hør hva de vil gi for den?' Sønnen gikk, kom så tilbake og sa: 'Der tilbød de meg tre dollar.'Da sa faren: 'Gå til museet og vis dem klokken, og spør hva de kan tilby.' Da sønnen kom tilbake kunne han begeisret fortelle faren: 'De tilbød en million dollar.'Da sa faren: 'Glem aldri dette: det rette stedet verdsetter deg på rett måte! Du må ikke befinne deg på feil sted og bli sint fordi de ikke verdsetter deg. De som kjenner din verdi er de som også vil forstå å sette pris på deg. Ikke bli værende på et sted hvor ingen verdsetter deg."- Brian TunstallNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

2020-02-08 12:20 Planter menighet i belastet bydel i Göteborg

I dag har jeg latt meg inspirere av en gruppe unge mennesker som er i ferd med å plante en ny menighet i et belastet bostedsområde ved navn  Biskopsgården i Göteborg i Sverige. Samtidig som den lille gorsamlingen kom sammen for å feire gudstjeneste i en leilighet ble en mann skutt ihjel på parkeringsplassen utenfor boligblokken.Ungdommene tror stedet kan forvandles gjennom bønn og evangelisering.Det gjør meg både glad og full av håp!Bydelen Bishopsgården har 25.000 innbyggere. Stedet har lenge vært preget av mye kriminalitet. Ulike gjenger har bekjempet hverandre med mange døde som en følge av all volden. Her er arbeidsledigheten høy. Mange sliter med sykdom og psykiske utforderinger. Folk med utdannelse flytter ut.Planene om å starte en menighet her har pågått siden 2018. Arbeidet ledes av Simon Lundgren fra Equmeniakyrkan. Menighetsplanterteamet har kontakt med omlag 20 personer. De kommer fra Tyrkia, Syria, Pakistan og Aserbajdsjan. Til gudstjenestene og møtene er alle velkomne.Du kan lese om menighetsplantingen her:https://www.sandaren.se/forsamlingsliv/unga-bygger-forsamling-i-tufft-omradeLa oss omslutte dette arbeidet i vår forbønn.Billedtekst: Biskopgården i Göteborg. Foto: Wikipedia

2020-02-07 23:10 Høyst personlig

På forsatsbladet i en av mine Bibler finnes denne enkle strektegningen. Den illustrerer den holdningen jeg vil innta i denne fasen av mitt liv: overgivelsen og tilbedelsen. Jeg vet ikke hvem som har tegnet den, men jeg fant den på en nettside for mange år siden.De sterke smertene de siste ukene, har gjort at dagene mine ikke har vært så fulle av aktiviteter som tidligere. Jeg har brukt mye tid på å hvile. Jeg har rett og slett ikke hatt krefter. May Sissel var ute på kafe med en god venninne i går og gjorde noen nødvendige ærender i byen. Da fyltes stua vår med lovsangsmusikk, mens jeg hvilte i hvilestolen min. Det er ikke så ofte jeg hører på musikk, men i går ble stua vår som en katedral fylt med stille lovsangsmusikk. Jeg tror til og med hunden vår likte det.Jeg kom til å tenke på en prest som ble budsendt til en mann som lå for døden. Datteren hans var så bekymret for faren. Da presten kom til sykehuset, fant han faren liggende i en seng, med en stol tett inntil. Presten ville sette seg der, men mannen protesterte.'Ser du ikke at stolen er opptatt,' sa mannen.Og den døende mannen fortalte presten at han var redd for å dø, men fant hvile i at Jesus satt ved siden av ham. De to fikk en god prat før presten gikk igjen.Noen dager senere ringte dattern for å fortelle at nå var far død. Men det var noe datteren undret seg over. Da hun kom til rommet hvor faren var, lå han med hodet på stolsetet. 'Det var merkelig,' sa datteren. Men da kunne presten fortelle at hennes far hadde sovnet inn i fanget til Jesus!Slik hviler jeg om dagen: med hodet mitt i fanget til Jesus, Han som kalles 'smertenes mann'. I de tilstanden jeg befinner meg nå vil jeg tilbe. Ære Ham som har overvunnet døden. Det er ikke den onde som har nøklene til døden og dødsriket. Det er Jesus.I overgivelsen, som jeg stadig øver meg på, lar jeg meg elske av Ham med alt hva jeg er.

2020-02-07 11:48 Det skjer noe forunderlig i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia, en nasjon i selve hjertet av Midt-Østen, er i ferd med å implementere en ambisiøs plan om å forvandle landet fra en økonomi basert på oljeindustri til et land som baserer seg på forretninginvesteringer, teknlogi og ikke minst turisme.Som en del av denne planen, åpner dette ultra-konservative muslimske kongedømmet, opp sine dører og vil tillate turister for aller første gang fra 49 forhåndsgodkjente land.Dette gir uante muligheter for evangelisering1Saudi-Arabia er nærmest vært hermetisk lukket for utlendinger, hvis de da ikke har kommet hit i forretningsøyemed med spesielt visum eller de er på muslimsk pilegrimsreise. Islam er fremdeles den eneste anerkjente og tillatte religionen, og majoritetene av saudiene har aldri møtt en kristen.Høsten 1993 var den svenske forbønnspioneren Kjell Sjöberg i Mekka og Medinia i Saudi-Arabia på en bønnereise, sammen med Gunnar Olson og Gordon Kerr. Kjell og hans team var en av dagene bare 100 meter fra den moskeen der Muhammed ligger begravet. Egentlig skulle dette være umulig i menneskelige øyne, siden Mekka og Medina er stengt for ikke-muslimer.I hovedstaden Riyad fikk Kjell Sjöberg treffe et 20-talls kristne ledere i et hjem. De var for det meste gjestearbeidere i landet. Hver fredag etter den muslimske fredagsbønnen skjer det henrettelser på torget her. Sent en fredagskveld kom teamet sammen på henrettelsesstedet for å be. Nøyaktig på der stedet hvor Islams sverrd åpenbarte seg, sang de Moses og Lammets sang etter ordene i Åpenbaringen 15. De sang i tunger, på svensk og på engelsk og forberedte veien for at de som hyller Jesus en dag skal kunne lovsynge Ham i frihet på torget i hjertet av Riyad. Når de lovpriste Jesus der opplevde de et sterkt Gudsnærvær og kraft på torget.Saudi-Arabia står på 13 på Åpne Dørers Word Watch List over de 50 landene der troen på Jesus koster mest.Nå er det en tid for å be strategisk og målrettet for Saudi-Arabia.

2020-02-06 23:08 Hva jeg vil bruke livet mitt til

Jeg visste ikke at slike smerter fantes. Men de gjør det. Smerter som tar pusten fra deg. De siste ukene har vært veldig utfordrende. Da er det at noen ting blir viktigere, og andre ting mindre viktig. Nå er det tid for prioritering. Fokus. Hva vil jeg bruke dagene jeg har fått til? Hva kan jeg og bør jeg slippe tak i? Jeg ber ordene fra Salme 31:"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud... I din hånd er mine tider." (v.6 og 16)Jeg dreier fokus mot det som er mitt kall: bønn, stillhet, kontemplasjon, forkynnelse og undervisning.  Jeg vil prioritere den personlige samtalen, bringe mennesker sammen, hjelpe mennesker til å se sin nådegave, oppmuntre og støtte. Være en medvandrer, særlig for ledere.Min bønn er å få bære noe av Guds herlighet med meg i et skrøpelig kar. Få ære Gud med livet mitt, også i sykdommen.Jeg vil fortsatt ta på meg prekeoppdrag, seminarer og holde retreater. Om det er menigheter som vil ha besøk av May Sissel og meg høsten 2020 eller våren 2021 ville vi bli veldig glad om dere tar kontakt. Da er dere med på å hjelpe meg til å fullføre kallet mitt og hjelpe meg til å holde meg oppe. Jeg ønsker ikke å bli sittende stille, da blir jeg bare dårligere. Jeg fremmer ikke et bestemt kirkesamfunn, men ønsker å dele noe av rikdommen som finnes i den store familien som utgjør Kkristi kropp.Jeg kommer ikke til å ta del i debatter i sosiale medier, eller diskusjoner om stridsspørsmål, men forsøke å arbeide for enhet, forsoning og fred. Alt som stjeler min egen fred fra meg, slipper jeg tak i. For min egen helse og sjelefreds skyld.

2020-02-06 08:44 Trofast kjærlighet - en bønn

Himmelranda di rødmer, Herre. Den farger lerrettet ditt. Det gryr av dag. Mjukt begynner den. Du vekker oss til live med ditt åndepust. Varsomt.Gjennom natten har du holdt oss i hendene dine. Bysset oss i søvn og sunget dine kjærlighetssanger over oss.Trofast kjærlighet, er ditt navn.Du er uten svik.Takk at du ikke slipper taket,når grepet glipper for meg.Gjøvik den 6.februar 2020Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-05 23:01 Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 1

Jeg leser om John Wesley og de ekstraordinære manifestasjonene som fulgte hans liv og tjeneste for tiden. Det er sammenheng om den underlige drømmen jeg hadde natt til 26.september i fjor. Jeg skal ikke gjengi den drømmen her og nå, men vil komme tilbake til den senere. Alt jeg vil si nå er at jeg tror den drømmen var profetisk, kanskje mer profetisk enn noen av de andre drømmene jeg har hatt. Jeg linker til den nederst i denne artikkelen, om du ikke har lest den.I dag vil jeg bare fortelle deg om noe som skjedde i Wesley's tjeneste 29.mars 192, som når jeg leste det grep meg så sterkt.Det er John Wesley selv som forteller:"Jeg prekte både morgen og ettermiddag , og vi forrettet nattverd til omlag 1300 mennesker. Mens vi forrettet nattverden, hørte jeg en dyp, stille og høytidelig lyd, nesten som fra en harpe. Den fortsatte i fem eller seks minutter, og mange ble så berørt at de ikke klarte å holde tårene tilbake. Deretter stilnet den gradvis og ble borte....Om ettermiddagen talte jeg innendørs. Da kom den igjen, den harmonien som ingen kunstart kan imitere..."Hva kunne dette ha vært annet enn engler som spilte? Jeg tror det var det.fortsettesHer er linken til artikkelen om drømmen:http://bjornolav.blogspot.com/2019/09/en-underlig-drm_26.html

2020-02-05 20:11 Endelig!

Endelig kunne vi feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Føreforholdene har gjort det umulig i flere uker nå. Skogsvei med speilblank is er ikke de beste kjøreforholdene, men det lille snøfallet de siste dagene, skapte gode kjøreforhold.Så godt å kjenne på stillheten i kapellet, se kjære gudstjenestebesøkende igjen og dekke til Herrens måltid.Nå håper og ber vi om at føreforholdene skal holde seg slik resten av vinteren. Vær gjerne med å be om det.Kom gjerne å besøk oss og bli med i gudstjenestefellesskapet onsdager kl.18.00. Du er hjertelig velkommen!Bildet er tatt nå i kveld.

2020-02-05 12:25 Påkalte hinduistisk gud i svensk kirke

I seks år har Markuskyrkan i Stockholm (bildet) hatt yoga-klasser i sine lokaler. Dagen i Sverige kan nå avsløre at man har sunget sanger til den hindistiske guden Shiva og at man bruker mantraer fra den hinduistiske religionen. Nå flyttes virksomheten til et annet leid lokale.Ifølge Stockholm Direkt har et hundretalls mennesker oppsøkt Markuskyrkan disse årene for å utøve Yoga en gang i måneden.Til Dagen uttrykker kyrkoherde Maria Berg at hun er lei seg for at kirken ikke lenger kan ha yoga-klassen i sitt kirkerom. Virksomheten avsluttes etter at det i følge presten skal ha kommet trusler mot virksomheten.Ifølge Dagen har to kvinner forsøkt å avbryte yoga-øvelsen med bønn:'Vi hørte de sang og tilba Shiva. Vi tenkte: er dette sant? Hender dette virkelig i kirken?'Dagens kommentator Elisabeth Sandlund sier i en kommenar at 'yoga og østerlandsk religion ikke hører hjemme i kirken.'Yoga-praksisen i Markuskyrkan har vært ledet av Johan Hedström, som er medlem av Svenska Kyrkan, og samtidig ele av en zenbuddhistisk mester.Billedtekst: Markuskyrkan i Stockholm. Wikipedia.

2020-02-05 08:29 Brutalt angrep på jødisk kvinne i Sverige

Fredag ble en jødisk kvinne i 60-årene angrepet av en mann i Nybro i Sverige. Mannen rev av henne halssmykket med Davidsstjernen, og sjikanerte henne grovt for hennes jødiske tro.  Det antisemittiske angrepet vekker sterke reaksjoner i Sverige og Israel.Kvinnen hadde nettopp tatt ut penger i en minibank, og var på vei til bilen sin da hun ble angrepet av tre menn i 25-30 års alderen. Angrepet skjedde fredag ettermiddag. Gjerningsmennene forsøkte først å rive fra henne vesken hennes, men klarte ikke dette. Det var da en av mennene tok tak i halssmykket med Davidsstjernen, og rev det av den jødiske kvinnen. Samtidig ropte han antisemttiske og djupt krenkende ord mot henne.Kvinnen ble skadet i angrepet.Til å begynne med meldte svenske medier at angrepet var religiøst motiveert, men ikke et ord om at kvinnen var jøde og at angrepet var antisemittisk. Dette har nå Expressen og Dagens Nyheter rettet opp. Politiet skal først ikke ha oppgitt at kvinnen var jødisk.

2020-02-04 23:01 John Wesley:. Jeg gir meg helt til deg

"Jeg gir meg helt og fullt i Dine hender. Gjør hva Du vil med meg. Før meg sammen med den Du vil; gi meg oppgaver, la meg lide, la meg få arbeide for Deg eller bli satt til side for Deg, opphøyd for Deg eller tråkket under fot for Deg, la meg være full, la meg være tom, la meg ha alt eller mangle alt, jeg gir frivillig og inderlig avkall på alt for å være til Din glede og disposisjon."- John Wesley (bildet) 1703-1791 gjengtt i boken 'Evige øyeblikk' av Bill Johnson. Hermon forlag 2017, side 19

2020-02-04 13:33 PST og forbønn for Norge

Trusselvurderingen fra PST  som ble offentliggjort i dag må tas på alvor av alle som ber for Norge. Den konkluderer med at det er like sannsynlig at Norge kan rammes av et terrorangrep fra ekstreme islamister, som fra høyreekstereme. For første gang sidestiller PST trusselen fra høyreekstreme og islamister.  Ifølge PST er det mulig at det finnes noen i begge disse miljøene som vil prøve å gjennomføre et terrorangrep mot Norge i 2020.I trusselvurderingen heter det at det i 2019 var flere i Norge som uttrykte støtte til høyreeksteme terrororganisasjoner og terrorister enn i 2018. Det fremgår også av vurderingen at høyreekstreme viser i økende grad vilje til å bruke terror for å nå sine mål.Dette burde være et stort tankekors for de som videreformidler artikler fra høyreekstreme miljøer i sosiale medier, fordi disse artiklene fremmer kritikk mot Islam. Samtidig kommer disse artiklene fra nettsider som fremmer antisemittisme, rasisme og jødehat. Senest denne uken la en mann som  karaktererserer seg selv som Israels-venn, ut en artikkel på sin Facebook-side som presenterer en konspirasjonsteori om Heiberg-familien. Kilden til artikkelen kommer fra en nettside, som fornekter både Holocaust og at Jesus var jøde. Dette ee ikke første gangen denne mannen sprer slike ting. Han har tidligere gitt uttrykk for forståelse for en viss massemorder.Vi trenger å be for Norge:* For Kongehuset* For Stortinget* For Fylkesmennene* For sykehuse, politi og brannvesen* For PST* For skolene* For alle steder hvor det samles mye vennesker.Om beskyttelse og vern for mennesker, hus og hjem. La oss velsigne alle med ansvar. La oss be om at onde planer avsløres

2020-02-04 08:32 La oss be for de som er rammet av gresshoppesvermene

Kenya, Etiopia, Somalia, Jemen, Oman og Pakistan opplever en gresshopeinvasjon av historiske dimensjoner. Bønder som har overlevd den enorme tørken, har nå endelig fått regn, bare for å få avlingene sine ødelagt av svære gresshoppesvermer.La oss sammen med våre bedende venner i Fflald y Brenin. som har tatt dette bønneinitiativet, be til Gud for dem, for lindring, beskyttelse og for forsørgelse.Måtte Herren gjenopprette det som gresshoppene har stjålet, og måtte kirken i disse landene få kraft og mot til å bli Jesu hender og føtter. (Joel 2,25-27)

2020-02-03 23:02 Profetisk: Jeg vil lede deg

"Hør Herrens ord Mitt barn: Ser du Meg stå der med en lykt i Mine hender rede til å lede deg ut? Jeg vil være den som lyser opp din sti og være en lampe for din fot. Jeg er ditt lys! Jeg er håpets stråle for deg1 Legg hånden din i Min, og la Meg lede deg til å hvile sammen med Meg ved siden av rislende bekker, i grønne enger, hvor Mitt nærvær er.Jeg vil lede deg ut dødskyggens dal inn i min kjærlighets beskyttende ly. Jeg er ditt ly og din styrke - og når du skjuler deg i Meg, vil Min Ånd lede deg til et sted hvor du finner trøst og hvile.Ingen er så forferdelig fortapt at ikke Jeg, Herren, kan led dem ut av mørket og inn i lyset. Ingen har gått så langt at ikke Jeg kan redde dem, selv nå ser Jeg hvor du er og Jeg drar dem vennlig inn i Mine armer.Så kall på Meg, for Jeg vil aldri svikte når du roper og Jeg vil svare. Du er Min, og Jeg vil aldri slippe deg."- Steve PorterNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-03 15:30 La oss takke Gud for internasjonale forbedere som ber for Norge

I dag har jeg kjent på en slik takknemlighet for mennesker i ulike land som ber for Norge. Noen har ta tatt den lange veien fra sitt hjemland, enten det er fra Afrika, Asia, USA eller Europa for å komme til Norge for å be eller overbringe en profetisk hilsen, for egen regning. Jeg har møtt flere av dem gjennom årenes løp.Flere av dem forteller om forunderlige opplevelser med Gud, hvor Gud har minnet dem på å be for Norge. Noen av dem har ikke visst noe om landet vårt, knaåt nok hørt om Norge. De har betalt dyre flybilletter og overnatting. De har kommet i lydighert mot en profetisk tiltale. Tenk så fantastisk! Tenk at noen er villig til å følge et slikt kall.Så har vi andre som ikke legger ut på den lange reisen, fordi de ikke kan, av ulike årsaker, men som har fått Norge lagt på deres hjerter. Og som ber og faster.Selv har en en peresonlig forbeder i Kongo, ja, det er mange av dem i ulike land.Jeg ber inderlig til Gud om at Han skal velsigne alle disse kvinner og menn - og barn - som ber for Noroge. Måtte Han svare på deres bønner og måtte de profetiske ord de har kommet med, gå i oppfyllelse. Måtte Han lønne dem rikelig tilbake.Blir du med på å takke Gud for disse trofaste bederne?

2020-02-02 23:09 Det uskapte lyset

"En natt jeg var i munkecellen min og fremsa Jesusbønnen, ble jeg overveldet av en himmelsk glede. Den mørke cellen var bare opplyst av et enslig stearinlys, begynte gradvis å bli fylt opp av det mest vidunderlige blå-hvite lyset. Til å begynne med var dette lyset veldig intenst. Så ble mine øyne mer vant med dets skinn. Det var Det uskapte lyset som manifesterte seg selv.Jeg oppholdt meg i denne tilstanden i flere timer, og hadde mistet en hver følelse for det dennesidige. Jeg levde i en annerledes, åndelig verden, svært annerledes enn denne verdens kjødelighet. I denne tilstanden fikk jeg himmelske syner og ekstraordinære erfaringer. Uten at jeg hadde merket meg det hadde det gått flere timer.Så trakk Det uskapte lyset seg tilbake og jeg vendte tilbake til min tidligere tilstand. Jeg ble sulten og spiste et stykke tørt brød. Jeg var tørst, og drakk litt vann. Jeg var sliten og satte meg ned for å hvile. Jeg følte meg som et dyr beklaget overfor meg selv for at jeg ikke var annerledes enn villdyrene. Denne naturlige ydmykheten ble født inne i meg som en konsekvens av at jeg hadde endret min tilstand.Fra den åndelige tilstanden jeg var i, hadde jeg trådt inn i denne, og i det jeg oppfattet forskjellen, var det bare fordømmelse og forakt for meg selv igjen. Når jeg gikk utendørs tenkre jeg at det fremdeles var natt og det var fullmåne. Ikke langt fra der hvor jeg bodde det en annen broder på hans eneboersted. Jjeg gikk over til ham og spurte om hvor mange klokken var.Det uskapte lyset var så intenst at jeg trodde lyset av dag var lik natten og at solen var lik månen."Hl.Paisios av Athos (bildet)Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-02 15:41 Med hjerte for de hjemløse

'The National Alliance to End Homlessness in America rapporterte at det fantes omlag 500.000 mennesker som var hjemløse i fjor, Det er en nedgang fra de siste årene, men likevel er som en pest i vår nasjon,' sier Liz Biscevic til nettstedet Buzz Worthy.En av de som vil gjøre noe med dette er Veronika Scott. For seks år siden, mens hun gikk på Detroit's College for Creative Studies, utfordret en professor ved skolen til å gjøre noe kreativt som kunne avhjelpe nøden for de trengende i Detroit. For en som ville bli designer var dette en utfodrende og spennende oppgave. Scott fant imspirasjon blant den store hjemløse befolkningen i byen.Scott begynte å arbeide for å finne ut hva som var de virkelige utfodringene til en gruppe mennesker som søkte ly hos noen av de som arbeidet blant de hjemløse.Fem måneder senere hadde hun designet en jakke, som tålte vann, og som med enkle grep kunne omgjøres til en varm sovepose!Når prosjektet var over, fortsatte Veronika Scott, å være sammen med de hjemløse. Hun ønsket å forbedre jakken, og en dag kom en av de hjemløse kvinnene til henne og sa: 'Vi trenger ikke jakker, vi trenger arbeid!'Og dermed var et nytt prosjekt i gang. Hjemløse kvinner begynte å sy, og til nå har de produsert og distribuert 15.000 jakker/soveposer aldeles gratis, noe som er blitt til stor hjelp og velsignelse for de hjemløse.

2020-02-01 23:01 Når liv og lære ikke henger på greip

En kvinne fra utlandet skrev til meg og fortalte at hun var nær ved å miste troen, selv om begge hennes foreldre var teologer. Hvorfor? Fordi det de sa var fullstendig forskjeelig fra det de demonstrerte ved sin oppførsel. De sa en ting men gjorde noe helt annet. Denne inkonsekvensen, denne selvmotsigelsen, er ikke den beste prekenen vårt samfunn kan få. Når alt kommer til alt, er ikke poenget hva du sier, men hva livet ditt publiserer, hva du gjør. Det er ikke de gode ordene som berører andre, men hvordan du oppfører deg og det livet du lever, dine erfaringer og din aroma. Ikke en rådyr parfyme, men velduften fra din sjel.Hvis det du publiserer er nerver, spenninger, sinne, misunnelse osv, så vil den andre ikke motta noen åndelige velsignelser fra deg. Da vil han si til seg selv:'Hvorfor skulle jeg gå til kirken hvis hun går der, men forblir den samme, og ikke gjør noen fremgang i det hele tatt?'Og nå sier sønnen til seg selv: 'Mor har gått i kirken siden hun var ung, og nå er hun snart 60, men jeg vil ikke bli som henne.'Enhet, sinnets fred, kjærlighet i ditt hjem viser at det går bra med oss åndelig. Og dette er den beste preken.- Arkimandrit Andrew (Konanos) (bildet)Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-02-01 11:36 Vi hadde ikke klart oss uten kvinnene i Guds rike

Det er godt å begynne februar måned med å feire en av Herrens tjenerinner! Hva skulle vi vel gjort uten kvinnene i Guds rike! Og det er mange gode grunner til å feire hellige Brigid av Kildare. Hun er blitt kalt 'helbrederen', og ikke uten grunn. Det gjaldt ikke bare mennesker, men hun skapte også forsoning mellom mennesker.Hellige Brigid (451-525) er en av Irlands tre skytshelgener, De to andre er hellige Patrick og hellige Columba. I den keltiske kalenderen feires hun 1.februar. Det meste vi vet om henne tilskrives en biografi som en munk ved navn Cogitosus skrev. Den ble skrevet i den andre halvdelen av det syvende århundre. Han beskriver de helbredelsene som fant sted når Brigid ba for folk, hennes nære forhold til dyr, og hennes bemerkelsesverdige omsorg og gjestfrihet overfor de undertrykte og marginaliserte i samfunnet.Allerede som barn hadde Brigid en helt spesiell kjærlighet for de fattige. En gang ga hun bort hele sin mors beholdning av smør, og ved en annen anledning var hun i følge med sin far, og måtte passe på hesten og vognen. En fattig mann kom og ba om en almisse. Brigid ble fylt med medlidenhet og begynte å lete etter noe hun kunne gi mannen. Da hun i sin fortvilelse ikke fant noe, grep hun farens dyrt utsmykkede sverd og gv det til den fattige mannen. Da faren kom tilbake og oppdaget det som hadde skjedd, ble han rasende. Da svarte Brigid:"Om jeg eide all din rikdom så ville jeg gi den til de fattige, for å gi til de fattige er å gi til universets Herre."Ved et annet tilfelle var Brigid gjest i et hus, da noen spedalske kom for å tigge om mat. Han fant en liten gutt og spurte ham om nøkkelen til kjøkkenet. Han visste hvor den lå, og sammen fant de mat til de fattige spedalske tiggerne.Det er de som mener at hellige Patrick var den som førte Brigid til tro på Herren Jesus. >Hun ble tydeligvis døpt tidlig i sin barndom.Brigid ble leder for en gruppe kvinner som ville bli nonner. Hun spurte en biskop ved navn Mel om å velsigne dette initiativet. Brigid fikk ja. Biskop Mel hadde sett hvordan Guds Ånd hadde kommet over henne, og sa: "Jeg har ingen makt til å bestemme dette. Gud har allerede orinert Brigid."Dermed ble det første kloster for kvinner i Irland en realitet, og et av de aller første i Europa i det hele tatt. På grunn av sin store generøsitet mot de fattige slet nonnene selv med å få endene til å møtes.Ryktet om denne hellige kvinnen spredte seg og det vokste opp flere slike kommuniteter og klostre på den grønne øya. En mann fra hennes hjembygd ba nonnene om å komme hjem, for å grunnlegge en kommunitet der. Her fikk hun en eiendom av folket, og fikk bygget en kirke i skyggen av et stort eiketre. Det er fra denne eika navnet hennes kommer fra: Cill Dara - kirken ved eika.Her døde hun, 86 år gammel.Del på Pintere

2020-02-01 10:08 Bedere jubler over at Uganda planlegger å flytte ambassade til Jerusalem

Ugandas bedere gleder seg over at landets president nå vurderer å flytte Ugandas ambassade til Jerusalem. Det var under fjorårets nasjonale bønnefrokost at man ba om at landet skulle flytte sin ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Arrangørene av den nasjonale bønnefrokosten fikk deretter audiens hos president Yowen Museveni, og i samtalene oppfordret de ham til å flytte ambassaden.The Jerusalem Post skriver at kilder som står president Museveni nært oppgir at Uganda kommer til å offentliggjøre flyttingen av ambassaden allerede i neste uke. Samtidig rapporterer samme avis at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, vil besøke Uganda til uken.Til The Jerusalem Post sier pastor Drake Kanaabo i den evangeliske kirken Makere i Kampala, at 'de kristne i landet ikke lenger står på ett bein for Israel, men to - i bønn og handling.'USA og Guatemala har allerede flyttet sine ambassader til Jerusalem, og Brasil planlegger å gjøre det.

2020-01-31 23:02 Fortid og fremtid med Kristus

Vi har alle gjort feil i fortiden. Vi er ikke i stand til å forandre vår historie, men vi er i stand til å gjøre de nødvendige endringer og korreksjoner i det vi jager fremover.Det finnes mennesker som ikke glemmer vår fortid. Når de besøker vår fortid, vil de ikke være i stand til å finne oss der, for vi lever ikke der lenger. Disse menneskene som stadig besøker vår fortid, kan hindre de av oss som jager etter å gripe Kristus. Gud ber oss om tilgi og gripe det som ligger foran. Disse folkene kan enten lede an, følge etter eller tre til siden for de som går på den smale veien med Kristus, hjemover mot himmelen.Hold ut. Jag mot målet. Kjemp den gode troens strid. Legg fra deg det som distraherer, bli i Den Hellige Ånd.I Hans kjærlighet- Brown EagleNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-31 16:37 Bønnekonferanser flere steder i Sverige denne helgen

Denne helgen innbyr Skånes pionjärmission til bønnekonferanse i Hässleholm pingstkyrka. I forbindelse med bønnekonferansen skal man be spesielt for Skåne, Halland, Kalmar (bildet), Kronoberg og Blekinge.Hovedtema for bønnekonferansen er 'Opphøy kong Jesus over hele Sverige.'Samme helg deltar den norske evangelisten og bederen Håkon Fagervik på innvielsen av bønnehuset i Arvesund. Der har menigheten 'Pappas hus' kjøpt den gamle Misjonskirken, og starter et bønnesenter der. Arvesund ligger i Jämtland.

2020-01-31 08:33 I natt drømte jeg om en løve

I natt drømte jeg om løver igjen. Så levende. I drømmen var jeg utendørs i et sletteland, hvor jeg gikk alene. Etter å ha gått en stund, ser jeg plutselig en løve. Merkelig nok blir jeg ikke redd. Det er en ung løve. En hun. Så taler den til meg:"Følg meg!"Og jeg følger etter. Inn i det vakreste landskap du kan tenke deg. Blendende vakkert var det. Den unge løven går et stykke foran meg, snur seg av og til som om den vil forsikre seg om at jeg følger etter. Vi går lenge sammen, før vi kommer opp på et høydedrag og der - der ligger den! En svær hanløve. Den reiser seg i det jeg kommer. Den er virkelig svær. Majestetisk. Så vakker. Sollyset får pelsen til å glitre. Så kommer den mot meg. Jeg blir ikke redd.Så blir jeg med til plassen der løven satt og jeg lener hodet og kroppen min inn til den, i det jeg setter meg ved siden av den.Alt ånder av fred. Ro. Hvile.Jeg tenker på ordene fra Åp 5,5:"Men en av de eldste sier til meg Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret!"Jeg trenger ikke være redd.Dette er tredje gangen jeg drømmer om løver de siste månedene.

2020-01-30 23:03 Våg å stå som Daniel i 2020

Det er et bilde som har grepet meg spå sterkt i det siste, og det er dette maleriet av profeten Daniel i løvehulen. Skulle ønske jeg hadde hatt en kopi til å henge på veggen hjemme i stua.Det forteller om en ro, en fred, en beherskelse midt i fiendens leir!Jeg tenker med det samme på ordene fra Salme 23: "Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne." (v.5)Historien om Daniel i løvehulen hører med til historiene fra søndagsskolen. Den er full av dramatikk. Vi finner den i Dan 6,1-24. Kan jeg foreslå at du leser den på nytt - som voksen? Jeg tror den så absolutt har noe å si inn i den tiden hvor vi lever nå, hvor det vil kreve av oss at vi er modige, om vi skal stå og bli stående i en tid hvor den overleverte troen angripes fra så mange kanter.Jeg merker meg bønnerytmen hos Daniel - på knær tre ganger om dagen. Daniel lever med den jødiske tidebønnsrytmen. Daniel våger å stå for noe, selv om det koster. Det kunne ha kostet ham livet, men han viker ikke en tomme.Er din tro verd å dø for?Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.VÅG Å STÅ SOM DANIELSett deg for et hellig mål,åpent det bekjenn!Stå i rekken fast som stålog kjemp som Daniels menn.Kor: Våg å stå som Daniel,hjelp fra himlen vent!Fatt som han et hellig forsett,gjør det fritt bekjent.Feige sjeler mistet harhåp om himmelen.De ei korsets banner barog stred som Daniels menn.Stolte kjemper styrtet om,falt i døden henom dem rett i møte komen flokk av Daniels menn.Tross da Satan og hans makt,løft ditt banner venn!Seirens krone er henlagttil alle Daniels menn.Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.

2020-01-18 23:01 Profetisk: Satt til side for en hensikt, del 1

I går leste jeg et profetisk ord som berørte meg så sterkt, at jeg valgte å oversette det til norsk. På grunn av lengden foreligger det i flere deler. Det er båret frem av Wendy Alec:Faderens vitnebeskyttelsesprogram - vi trer ut av 'når ikke noe stemmer'-sesongen - ditt Nasaret venter på deg!Å, elskede! - Faderen har gitt den mest forunderlige åpenbaring... våre sjelers fiende har løyet for oss og kalt det at vi er blitt holdt tilbake og våre tap som om Faderen har overgitt oss ... men den tilsynelatende forkastelsen har i stedet vært Faderens overveldende beskyttelse av oss... Han sier det har vært Hans vitnebeskyttelsesprogram.Faderen sier at på samme måte som Han beskyttet Jesus som et lite spedbarn fra fiendens nedslakting, gjør Han med oss. Ved å gjøre det motsatte av hva mange av oss forventer oss som er svake og sårbare etter skilsmisse eller forvirring. Faderen har mange gjemt unna i en stall, i slike ikke-attraktive steder. Noen av oss synes å være som nomader.Skjult.Tilsynelatende glemt og overgitt...men faktisk BESKYTTET av Faderen... slik at vi i vår sårbare stilling ikke skal bli dømt eller misbrukt av Jesabels religiøse ånd. Mange av oss er blitt uvalgt til å få våre hjerter leget i en stall i stedet for et palass... Slik at vi kunne la tårene falle og helbrede våre sønderbrutte hjerter på et trygt sted der bare de som Faderen har utvalgt og gitt adgang til våre liv kan finne oss og være medvandrere til vår legedom.fortsettes

2020-01-18 09:03 Bonhoeffer-selskapet: Verden tåler ikke en ny presidentperiode med Donald Trump

Det internasjonale Bonhoeffer-selskapet, som består av teologer, forskere og lekfolk, og som har som oppgave å ivareta arven etter den lutherske teologen og motstandsmannen, Dietrich Bonhoeffer (bildet), har nå kommet med en oppsiktsvekkende uttalelse. Der heter det blant annet, her i min oversettelse:"Som takknemlige mottagere, og nå forvaltere, av den teologiske, etiske og politiske arven etter den tyske pastoren og teologen og motstandsmannen mot nazi-regimet, Dietrich Bonhoeffer, er det vår overbevisning at mennesker av tro og samvttighet under bønn må vurdere om vårt demokrati kan tåle en ny presidentperiode med Donald Trump.Vi er overbevist om at så ikke er tilfelle.I 2017 kom vi med en uttalelse hvor vi ga uttrykk for vår sterke bekymring når det gjelder økt hatretorikk og vold, den økte og djupe splittelsen i landet vårt, og svekkelsen av en respektfull offentlig debatt, som en følge av at Donald Trump ble valgt.Vi vil uttrykke behovet for at kristne engasjerer seg i ærlige og modige teologiske samtaler ansikt til ansikt mot den trussel hans lederskap utgjør. De siste årene har behovet for en slik sunn dømmekraft økt betraktelig."

2020-01-17 23:01 Måtte ilden falle!

"Uten ild er alt vi har død religion og kristne klisjeer. Vår intense Gud ønsker en intens kjærlighetsaffære med oss.Forsøk å forestill deg dette:Det mest utrolige, spennnende, mystiske og fascinerende vesenet i universet ønsker at vi skal oppleve Ham og møte Ham i hellighetens ild! Dette er hva som menes med en altoppslukende brann.Vi har prøvd intellekt, utdanning, indoktrinering, fagskoler, konferanser og konserter - nå, måtte ilden falle."- Brian Simmons.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)"Så viste det seg delte tunger, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd." (Apg 2,3-4)

2020-01-17 07:48 Sammen med bønnefolket i Trondheim

Det ble en flott kveld sammen med bønnefolket i Trondheim i går kveld. Misjonskirken var nesten fullsatt. Jeg talte i to omganger, først om å ha en rette blikkretningen i en tid som vår hvor alt synes å bli mørkere, men for Guds folk er det en lys fremtid. Etter en pause talte jeg om 'de helliges bønner', de bønnene som fremdeles lever for Guds ansikt, selv etter at vi er død. Om foredres og besteforeldres bønner, som en dag blir besvart. Ungdom fra Normisjon sto for nydelig lovsang.Etter siste undervisningsdel brukte jeg en time på å be for og velsigne de mange som kom frem.I formiddag skal May Sissel og jeg delta på en bønnesamling, før vi setter kursen hjemover. Takk til alle dere som har bedt for oss. Be gjerne for hjemreisen.En stor takk til arrangementskomiteen bak Bønneuka for Trondheim, og dens leder Tarjei Cyvin for at vi fikk være med på dette og se det Gud gjør i denne byen. Vi kommer gjerne igjen. Gud har lagt Trondhjem på våre hjerter. Her reiser Gud opp et nasjonalt bønnealter. Vi har bare sett begynnelsen! Dette bønnealteret vil påvirke hele nasjonen.

2020-01-16 09:44 Dagsaktuell problemstilling

Jeg leser alle de harde ordene i kjølvannet av at Regjeringen henter hjem IS-kvinnen og hennes barn - også fra kristne, og lar meg utfordre av Jesu ord: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,43-45a)Kommentarer utover dette er egentlig overflødige.

2020-01-15 23:01 Guds fostermødre

I går, underveis til Nidaros, feiret jeg minnet om hellige Ita, hun som ble kalt 'Guds fostermor'. Og det med god grunn: Hun tok inn over 1000 barn i klosteret hun ledet, og dro omsorg for dem. Hun ble født i år 475 etter Kristus i Waterford i Irland og døde 15. januar 570 i Killeedly.Navnet hennes betyr 'tørst etter hellighet', og var kjent for hennes profetiske gave. Jeg skulle så gjerne ha skrevet mer om henne, men kreftene strekker ikke til etter en lang buss- og togtur.  Når disse linjene skrives er jeg moden for senga, men før jeg sovner takker jeg Gud for denne keltiske nonnen og for alle kvinner som har betydd så mye i Guds rike. For alle kvinner som ser andre og drar omsorg for dem. Trøster, lindrer, leger. Som gjør det med stor personlig oppofrelse, ofte med fare for sine egne liv. I land hvor det er krig og forfølgelse. De er mine helter. De er Guds fostermødre.

2020-01-15 08:33 Djup visdom for å leve ekte liv

Jeg har lagt John Millers biografi: A Simple Life i sekken, som reiselektyre på vei til Nidaros i ettermiddag. Det er høyst passende. Dette er boken om Roland Walls (bildet) og The Community of the Transfiguration, en kommunitet som i mer enn 50 år levde et liv i bønn. Jeg skal ikke gå inn på mer av Roland Walls og denne kommunitetens liv akkurat nå, men gi dere del i noe av den visdom Walls ervervet seg gjennom år i bønn. Her i min oversettelse:* Åndelig læring kommer ikke primært fra ting vi har lest men fra ting vi har levd.* Teologisk læring handler om å lære for å leve - ikke erverve oss evner for å ha et yrke, men evner for livet selv.* Genuin livsmestring kan ikke hentes fra bøker alene eller kun fra oss selv - det handler ikke bare om å innhente informasjon eller dele idealisme - men finner sted i et virkelig, levende fellesskap, i relasjon til andre.

2020-01-14 23:01 Den kristne sionismens røtter, del 5

Ezra Stiles (bildet), kongresjonalist, teolog, forfatter, den syvende presidenten for Yale College og grunnleggeren av Brown university, var en ivrig støttespiller for en gjenopprettelse av en jødisk stat i det land Gud hadde lovet sitt utvalgte folk. Stiles var født i 1727 og døde i 1795.I 1808 ga presbyterianeren Asa McFarland stemme til de mange som mente at Det ottomanske riket snart ville falle og dets fall ville føre til gjenopprettelsen av et jødisk hjemland.Vi merker oss også navnet Mordecai Manuel Noah (1785-1851), diplomat, journalist og den fremste jødiske legleder i New York tidlig på 1900-tallet. Noah ønsket å opprette et nasjonalt hjem på Grand Island i New York som en slags 'mellomstasjon' på vei til Det hellige land. Mange kristne ga uttrykk for sin støtte til dette prosjektet.I 1878 holdes det en svært interessant konferanse: The Niagara Bible Conference. Denne ble holdt årlig fra 1876-1897, på ulike steder i USA. Konferansen i 1878 munnet ut i en egen erklæring: The Niagara Creed, som innholder 14 punkter. Mest interessant i denne sammenhengen er det punktet som omhandler gjenopprettelsen av staten Israel, her i min oversettelse:"... Herren Jesus vil som person komme for å introdusere 1000-års riket, da Israel skal gjenopprettes i deres eget land, og hele jorden skal fylles med kunnskapen om Herren; og at denne personlige premillennistiske gjenkomsten er det salige håp beskrevet i Det nye testamente som vi konstant skulle se frem til..."På denne konferansen deltok flesteparten av de mest kjente dispensjonalistene på slutten av 19. og begynnelsen av det 20. århundre: William Eugene Blackstone, Charles Erdman, James H. Brooks, Adoniram Judson Gordon, Amzi Dixon, C.I Scofield og kanskje overraskende for noen: James Hudson Taylor, grunnleggeren av China Inland Mission.Vi skal se litt nærmere på denne grupperingen i neste artikkel.fortsettes

2020-01-14 19:19 Francis MacNutt har gått hjem til Gud

Francis MacNutt (bildet) og hans bok 'Helbredelse av hele mennesket', som Ansgar forlag ga ut i 1982 fikk avgjørende betydning av mitt eget syn på helbredelse ved bønn - og er det fremdeles! Nå er han hjemme hos Herren. Francis MacNutt døde søndag 12.januar, 94 år gammel. Oppfølgeren, som ble oversatt til svensk, med tittelen: 'Helandets mysterium', ble enda viktigere for meg og ga meg frimodighet til å be for syke selv.Francis MacNutt hadde planlagt å bli lege, ble katolsk ordensprest hos dominikanerne, og ble introdusert for den karismatiske fornyelsen i forbindelse med en retreat i Maryland i august 1964. Her ble han døpt i Den Hellige Ånd, og begynte å tale i tungger. Dåpen i Den Hellige Ånd forandret livet hans fullstendig. Han begynte å be for syke, og mange ble helbredet eller en stor bedring i deres helsesituasjon.Francis McNutt begynte å reise verden over og over alt ble mennesker frelst, helbredet og fikk djupe erfaringer med Den Hellige Ånd. I 1980 valgte han å tre ut av Den romersk-katolske kirke og han giftet seg med Judith Sewell, som han hadde truffet på en reise i Jerusalem. Han valgte, sammen med sin kone, å tre inn i Den episkopale kirke. De to fikk to barn: Rachel og David.I 1980 etablerte ekteparet Christian Healing Ministries i Clearwater, Florida. Syv år senere ble det flytttet til Jacksonville i samme deltat.

2020-01-14 10:35 Kongens tårer

Det er godt å høre at Hans Majestet, kong Harald V er på bedringens vei. Den kongelige familien har vært gjennom harde prøvelser den siste tiden, og påkjenningene har vært store. Derfor er det godt å høre at kongen vår mest sannsynlig utskrives fra sykehuset denne uken.Det har vært sagt og skrevet mye både i aviser, fjernsyn og sosiale medier etter Ari Behns tragiske bortgang. Mye godt. En hel nasjon har fulgt medfølende med både i kongefamiliens og Ari Behn familiens djupe sorg. Ikke minst den direktesendte overføringen av bisettelsen i Oslo domkirke, var med på å binde nasjonen sammen i sorgens tid.Derfor er det både sterkt beklagelig, trist, respektløst og forstemmende at sosiale medier brukes til å spekulere og snakke nedsettende om kongen og kongehuset i denne tiden av sorg og fortvilelse. Kongefamilien og Ari Behns familie burde få sørge i fred.Ekstra ille er det at kristne deltar i disse sjofle angrepene. Særlig en mann og hans støttespillere utmerker seg i svært tendensiøse spekulasjoner, ryktespredning og stygge kommentarer. Dette er mennesker som skryter av å kjenne sin Bibel, men som ikke går av veien for å opptre som dommere, bedrevitere og ryktsspredere. Merkelig nok kjenner de også andre menneskers motiver og anklager sågar nærmeste familie for å ha sviktet når det gjaldt. Stygt er det, veldig stygt.Som om ikke kongefamilien og Ari Behns familie har det fælt nok.Kjenner de ikke apostelen Peters ord:"Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant mennesker, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. For det er Guds vilje at ved å gjøre det gode skal stoppe munnen for uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære." (1.Pet 2,13-17)Husk at dette er skrevet mens den kristne forsamlingen opplever forfølgelse - av keiseren.Disse ordene burde leses sakte og bedende av oss alle, men i sær de som i disse dager angriper sørgende mennesker. Merk dere ordene: Bruk bare ikke friheten til å gjøre det onde.Det disse folkene holder på med av sjikane og nedrigheter er ren og skjær ondskap. Man kan ikke skylde på at de ikke vet bedre. De vet hva de gjør og de burde vite bedre.22. juli 2011 rammet tragedien Norge. I lammelsen over ondskapen viste kongen veien videre, gjennom sine tårer og sin medfølelse. Det har han gjort flere ganger. Nettopp denne medfølelsen, dette 'sammen i sorgen' , er et av kongehusets styrke. Alt for Norge.La oss gjøre det Skriften sier vi skal gjøre fremfor alt annet: be for de som er i høye stillinger:"Be for konger og alle i ledende stillinger..." (1.Tim 2,2)La oss be for Norges kongehus.Foto: Wikipedia.

2020-01-13 23:01 Den kristne sionismens røtter, del 4

Isaac Solomon Ostrovsky (1902-1997) var en messiansk-jødisk bønnevekter. Ostrovsky studerte grundig det profetiske ord, og da særlig løftene knyttet til jødenes tilbakekomst til Israel. Han var født i Ukraina og allerede som tenåringer fikk han et møte med Jesus. Rett etter at hans far ble drept i en pogrom immigrerte Ostrovsky til Israel. Det skjedde i 1922. På veien til Palestina overlot han sitt liv til Jesus og ble døpt i Kishinev, i det som i dag er hovedstaden i Moldova. De neste 70 årene tilbrakte han mesteparten av sitt liv i Det lovede land. Gjennom sin kontakt med pastor Rohold, presidenten for Mount Carmel Bible School, fikk han seg arbeid som gartner.Etter å ha slått seg ned i Tel Aviv området tidlig på 1930-tallet, startet han opp med lokale jødiske og arabiske troende i Den tyske kolonien kalt Peniel Hall. Hovedmøtet ble holdt på sabbatsdagen og ble avsluttet med nattverd. De holdt også bønnemøter på onsdager.På 30- og 40-tallet identifiserte han seg som en bønnevekter, slik profeten Esekiel beskriver ham i Esekiel 33,1-9. Ta deg tid til å lese dette skriftavsnittet i din Bibel.I 1935 grunnla og redigerte Ostrovsky et messiansk-jødisk tidsskrift: The Watchman. Dette utkom periodevis frem til 1947. Sammen med Moshe Ben-Meir og andre publiserte han vitnesbyrd, oppfyllelse av bibelske profetier om Israels land og folk, og artikler om lokale troende i landet til deres fedre.Tidlig på 1960-tallet kjøpte forsamlingen Peniel Hall en bygning i Jaffa hvor det fortsettes å feires gudstjenester den dag i dag. Ostrovsky kjøpte også et jordområde, hvor det ble plantet frukt-trær og det ble dyrket grønnsaker. Her var det også oppdrett av kyllinger. Prosjektet, som skulle gi arbeid til jøder, ble gitt opp etter 10 år, da ingen ville hjelpe dem.Selv drømte Ostrovsky om at et stort antall jøder skulle komme til tro på Jesus som deres Messias, ikke ulikt det apostlene gjorde i det første århundre. Han trodde også på en messiansk tidsalder med Jerusalem som sitt sentrum.fortsettesBilledtekst: Illustrasjonsfoto

2020-01-13 08:20 Ydmykhetens vei

Dersom vi virkelig ønsker å leve i Guds nærvær, må vi først vandre ydmykhetens og sannhetens vei.  Ydmykhet går forut for hellighet.I vår lengsel etter å lære Gud å kjenne, må vi holde klart for oss at Den Allmektige står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.Hellighet begynner ikke med bud og regler, men med vår villghet til å bli ydmyke. Renhet begynner med at vi ikke lenger vil lukke øynene for hva som rører seg i våre hjerter. Når vi virkelig får se oss selv, kan vi ikke annet enn å bli ydmyke, og det er bare i ydmykhetens jord sann hellighet kan vokse fram.Ydmykhetens vei er den smale veien - den som fører til livet.

2020-01-12 23:01 Den kristne sionismens røtter, del 3

Det har vært messianske jøder gjennom de siste 2000 år, men fra det 2. århundre og frem til slutten av det 19. århundre, har det vært få av dem. Joseph Rabinowitch (bildet), kjent som den messiansk-jødiske bevegelsens far og den jødiske kristenhetens Theodore Hertzel, ble født i nåværende Moldova, daværende Russland i 1837. Lik Hertzel, som lykkes i å sette sionismen på det internasjonale sakskartet, lykkes Rabinowitch å styrke den jødiske identiteten blant hebraiske Jesus-troende.Joseph Rabinowitch kom til det daværende Palestina i 1882. Han så etter mulighetene etter å få grunnlagt en jødisk bosetning. Mens han var oppe på Oljeberget i Jerusalem åpenbarte Jesus seg for ham. Han gav ham et skriftsted:"Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri." (Joh 8,36)Fra det øyeblikket av var Rabinowitch overbevist om at Jesus var Messias som alene kunne frelse Israel. Rabinowitch fikk skaffet seg Det nye testamente og ble overveldet av å lese Evangeliet etter Johannes. Blant annet disse ordene:"For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe." (Joh 15,5)Ofte kunne man høre Rabinowitch si: Jeg fant Jesus på Oljeberget.Rabinowitch vendte så tilbake til Kishniev i Moldova hvor han startet en messiansk-jødisk forsamling. Han hjalp også til med å publisere Det nye testamente på jiddish.Rabinowitch var imot at jøder imigrerte til Amerika. Ideen om en jødisk stat i Palestina interesserte ham stort. I 1887 uttrykte han stor bekymring over at muslimene nektet jødene å be ved Vestmuren (Klagemuren), og den  trakasseringen jødene ble utsatt for av muslimene.Året etter, i 1888, uttalte Rabinowitch at han hadde to emner han var helt oppslukt av: Herren Jesus og Israel: "Nøkkelen til Det Hellige Land ligger i hendene til vår bror Jesus av Nasaret. Jesus er en jøde som vil frelse Hans folk. Oover alt annet er Jesus Israels og jødenes bror."Så la han til: "Først æreæt jeg Ham som et stort menneske med et stort medfølende hjerte, senere som en som brydde seg om sitt folk, og endelig som den som tok bort mine synder."Rabinowitch døde i 1899 rett etter at Hertzel hadde innkalt til den første Sionist-kongressen i Basel hvor han proklamerte at en jødisk stat ville bli født innen femti år var gått.fortsettes

2020-01-12 15:23 Hvordan forstod de første kristne nattverden og hvordan feiret de sine gudstjenester? Del 3

Urkirken og aposteltiden var preget av et gudstjenesteliv i enkle former. De første kristne kom sammen i hjem hvor det var plass nok til å samle en stor gruppe mennesker, og i leide lokaler. Det fantes ingen kirkebygg eller menighetslokaler. Slik fortsatte det også i den etterapostoliske tid, frem til keiser Konstantin, hvor så mye endres.Et vitnesbyrd fra denne tiden er ganske illustrende: Det kommer fra et skrift av Minucius Felix, og kalles 'Dialogen Octavius. Dette skriftet stammer sannsynligvis fra 200-tallet og stedet er Rom. Den hedenske motstanderen Caecilius spør hvorfor de kristne ikke har alter og templer. Dette spørsmålet er jo i seg selv interessant, for det må være basert på hans iaktagelse av de første kristnes gudstjenester, så sent som 200 år etter Kristus.De første kristnes gudstjenester var ikke offentlige. Det var ikke et evangeliserende møte, hvor man inviterte utenforstående. Det var en samling for de døpte, hvor de feiret nattverden og forkynte Guds ord. Dette fikk de utenforstående til å tro at det skjedde mystiske, skammelige ting. De første kristne var å anse som en sekt i vår tids forståelse av ordet.Men Octavius svarer at selv om de kristne ikke har templer eller et alter, legger de likevel ikke skjul på hvem de tilber:"Er det ikke bedre å bygge et tempel for ham i vår sjel, å hellige ham en plass i våre hjerter?"Det er ikke før vi kommer til det tredje århundre, at kristne begynner å bygge kirker, hvor alteret får en mer og mer sentral plass.Gudstjenestelivet var overhodet ikke tiltrekkende på utenforstående, gansk enkelt fordi de ikke var ment for dem. I midten av det tredje århundre sammenlignet biskop Cyprian av Karthago kirken med 'den lukkede hagen' i Høy 4,12. Selv katekumenene - altså de som gikk i dåpsundervisning - ble sendt vekk før de kristne feiret sine gudstjenester - som bestod av dåp, nattverdfeiring, hellige kyss og undervisning. De kristne var i stor grad det Celius, en kritiker av den tidlige kirken, kalte 'et hemmelig samfunn.'Så kalte da også de første kristne seg for 'paroikoi', som er det uttrykket apostelen Peter, bruker i 1.Pet 2,11: utlendinger og fremmede, eller 'den fremmede ved siden av.'Urkirken var en martyrkirke. Nå ble ikke de første kristne forfulgt konstant. Forfølgelsene kom i bølger. Tertullian sa ved en anledning: "Vi er beleiret og angrepet, de holder oss fanget i våre egne hemmelige menigheter."fortsettes

2020-01-11 23:02 Om å være tro og fullføre tjenesten

Når du står ved noen veikryss i livet, er det visse ting som blir viktigere for deg enn andre ting - og noen ting blir ikke viktige lenger i det hele tatt. For meg personlig er det et ord fra 2.Tim 4,5 som har utfordret meg veldig de siste ukene:"fullfør din tjeneste..."Jeg har tenkt mye på de tre ordene og det kallet Gud ga meg. Jeg har levd med det kallet siden jeg bestemte meg for å følge Jesus i 1972. Det er 48 år siden. Jeg har levd med det kallet og i det kallet i ulike faser av livet. Og har ved ulike anledninger fornyet det.Det har jeg nå gjort nok en gang. Av og til undres jeg over hvordan jeg skal få fullført det Gud kalte meg til, særlig nå når sykdom setter sine begrensninger. Som mange av dere sikkert vet er Parkinsons en progressiv sykdom. Da gjør man seg mange tanker.Men det ser også Han som gav meg kallet.Det viktige, tror jeg, er å være trofast. Holde ut.Her om dagen leste jeg opp igjen forsvarstalen apostelen Paulus holder for kong Agrippa. Der sier Paulus:"Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt ..." (Apg 26,19-20a)Jeg har nok vært ulydig mange ganger, men Gud har vært og er trofast, og har ikke gitt meg opp. Derfor vil jeg vie tiden som ligger foran meg til å fullføre tjenesten. Forbli tro mot Ham som en gang kalte meg. Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg kommer til å bruke de kreftene jeg har til dette: fullføre tjenesten. Det er det som gir livet mening. Derfor tar jeg med meg prekestolen, og drar dit folk vil ha meg. Jeg ber om åpne dører for Ordet.

2020-01-11 09:53 Den kristne sionismens røtter, del 2

En av Amerikas fremste vekkelsesevangelister og teologer, Jonathan Edwards (bildet), var opptatt av det profetiske ord og så med iver frem til at jødene skulle få vende tilbake til sitt hjemland. Kilden her er Stephan J.Stein, i introduksjonen til Jonathan Edwards samlede verker, volum 8, side 17-18.  Edwards var født i 1703 og døde i 1758, og spilte en avgjørende rolle i den vekkelsen som er blitt kalt 'First Great Awakening'. Hans grundige teologiske arbeid har fått et eget navn: New England Theology.En mer ukjent skikkelse i dag kanskje, er Michael Solomon Alexander (1799-1845). Alexander var en rabbiner som hadde fått en grundig utdannelse i ortodoks jødedom og som skulle bli en messiansk troende. Når hans jødiske forsamling i Frankrike hørte at han trodde at Jesus var Messias, ble han straks fjernet fra sin stilling som rabbiner. Han ble senere utnevnt til biskop i Jerusalem, og ble vigslet til dette embedet 18.november 1841 i Christ Church i Gamlebyen i Jerusalem. Alexander ble dermed den første jødiske biskopen i Jerusalem på 1700 år som både preket og bad på hebraisk. Rett etter hans utnevnelse utpekte både De katolske- og ortodokse kirkene biskoper i Jerusalem.Dette var spesielt: Alexander var en hebreer blant hebreere, med en streng rabbinsk bakgrunn son var opptatt av en gjenopprettelse av et jødisk hjemland og han var den første frukten av den messianskejødiske gjenopprettelsen.Michael Solomon Alexander fikk fire år med en fruktbringende tjeneste som biskop i Jerusalem. Hans lengsel var å se en jødisk menighet i Jerusalem fullt ut gjenopprettet. Med Den anglikanske kirkes godkjennelse og fulle støtte forrettet han gudstjenester på Sion-fjellet og gudstjenester på den jødiske sabbaten. Han forrettet ved en rekke vieler og preste- og diakonvigsler i sin tid som biskop i Jerusalem.Uventet ble han syk og døde i forbindelse med en reise til Egypt. Han ble bare 48 år gammel.I forbindelse med hans død mottok hans familie kondolansebrev fra 31 messianske troende i Jerusalem. Flere var det sannsynligvis ikke på dette tidspunktet.Biskop Alexander trodde helt og fullt på det profetiske ord om Israels gjenopprettelse både som folk og land.fortsettes

2020-01-11 08:24 Profetisk bønneinitiativ for Midt-Østen

I går begynte en 21 dager lang bønn- og fasteaksjon for å se oppfyllelsen av de profetiske ordene i Jesaja 19 gå i oppfyllelse:"På den tiden skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria.A Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. På denne tiden skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel." (v.23-25)Initiativtager er Rania Sayegh, den abønn- og fasteajrabiske bønnelederen som er leder for Bønnehuset i Nasaret, og som har vært taler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud en rekke ganger.Tiden for en slik 21 dager lang bønn- og fasteaksjon for den svært spente situasjonen i Midt-Østen kunne ikke ha vært mer aktuell enn i disse dager. Be Gud lede deg til hvordan du skal be denne gangen. Det er veldig mye å takke Herren for det som skjer i Egypt, blant syriske flyktninger og i Israel. Over alt vender folk seg til Jesus of finner Ham som Frelseren.Bønn- og fasteaksjonen varer frem til 31.januar.

2020-01-10 23:08 Hvordan forstod de første kristne nattverden og hvordan feiret de sine gudstjenester? Del 2

I den forrige artikkelen nevnte jeg Plinius d.y som i et brev til keiser Trajan gir oss et innblikk i de første kristnes tro og praksis. Denne Plinius ble ca år 112 sendt til provinsen Pontos og Bithynia på nordkysten av Lille-Asia som keiserens personlige utsending, og dømte i flere rettssaker mot de kristne. I sitt brev til keiseren beskriver han de første kristnes gudstjenesteliv slik:"... de møttes regelmessig på en bestemt dag før soloppgang. De sang hymner i vekselssang til Kristus som til en gud og forpliktet seg ved edsavleggelse til ikke å begå noen forbrytelse, men å avholde seg fra tyveri, rov, ekteskapsbrudd, troløshet og underslag. Etter dette hadde de for vane å gå hvert til sitt og så senere komme sammen for å innta et fellesskapsmåltid, dog et alminnelig og uskyldig måltid. Etter at mitt forbud var kommet, hadde de holdt opp med dette, for i det satte jeg, slik du hadde befalt, ned forbud mot foreninger."Her ser vi at Agapemåltidet forbys av den keiserlige utsendingen, på keiser Trajans befaling, men det finnes kildemateiale som viser at Agapemåltid, eller Kjærlighetsmåltidet, fortsatt ble praktisert helt til tiden etter keiser Konstatin. Dette skjedde til tross for de kraftige forfølgelser.Agapemåltidet finner vi beskrevet allerede i Apg 2,46:"De holdt seg daglig med ett og samme sinn  i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet."I den kristne forsamlingen i Korint utartet disse kjærlighetsmåltidene seg på en slik måte at apostelen Paulus måtte ta tak i det, men det er viktig å understreke at det ikke var noe galt i kjærlighetsmåltidet i seg selv, men måren det ble misbrukt på. Du kan lese om dette i 1.Kor 11,17-22.Også Judas nevner Agapemåltidet eller kjærlighetsmåltidet: Judas v.12.fortsettes

2020-01-10 12:27 Tyrkiske myndigheter arresterte syrisk-ortodoks munk

Det kommer svært bekymringsfulle meldinger fra Tyrkia. I går arresterte tyrkiske myndigheter fader Aho Bilecen fra Turabdin, en velkjent munk tilknyttet Mor Yaboub d'Qarnao-klosteret tilhørende den syrisk-ortodokse kirke i det sørøstlige Tyrkia. Han ble arrestert sammen med to legmenn, Josef Yar og Musa Tastekin.Det er Demand for Action som melder dette.Årsaken til arrestasjonen er ikke kjent. Mens de to legmennene ble arrestert i sine landsbyer, ble fader Aho tvunget til å bli med politiet, etter et raid tyrkiske mynigheter foretok mot klosteret i går.Arrestasjonen har etterlatt de gjenværende 3000 syrisk-ortodokse kristne i en tilstand av frykt og forvirring. Det er arrestasjoner som denne og tyrkiske myndigheters oppførsel mot kristne i Tur Abdin som har ført til at storparten av de kristne i området har flyktet, og nå begfinner seg i utlandet.Det arbeides nå for å få satt fri de tre mennene. La oss huske dem i våre forbønner.Billedtekst: Fader Aho. Foto: Demand for Action.

2020-01-10 09:32 Hvordan forstod de første kristne nattverden og hvordan feiret de sine gudstjenester? Del 1

Det er ingenting som tyder på at de første kristne så nattverden som et symbolsk minnemåltid. Vi må til reformasjonstiden for å finne et slikt syn på Herrens måltid.Det slår anabaptisten David Bercot fast. Han har viet sitt liv til studiet av den første kristne tiden og kirkefedrene frem til kirkemøtet i Nikea.I den aller første tiden var nattverden knyttet til Agape-måltidet, eller kjærlighetsmåltidet. Det fremgår av 1.Korinterbrev 11 at det tydelig er snakk om et fellesskapsmåltid hvor velsignelsen av brødet og vinen inntar en helt sentral plass. Allerde i 1.Kor 10,16 får vi et innblikk i hvordan de første kristne så på dette måltidet og hva der gir oss del i:"Velsignelsens beger som vi velsigner, GIR DET IKKE DEL I Kristi blod. Brødet som vi bryter, GIR DET IKKE DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp. For vi har alle DEL I det ene brød." (Uthevelsene er mine)Av de oldkirkelige skriftene som kalles 'Didache' eller 'Apostelenes lære' (fra ca 80-100), som altså ble skrevet mens noen  av apostlene fremdeles levde, fremgår det at nattverden også der foregår innfor rammen av et måltid.Men så skjer det noe. Hos Justin Martyr, som skriver på 150-tallet, er situasjonen en annen: hos ham er der bare tale om velsignelsen av brødet og vinen. Årsaken til at velsignelsen av brødet og vinen er trukket ut av fellesmåltidet, kjenner vi ikke. Men det er ikke usannsynlig at forfølgelsessituasjonen er et av svarene.Det er et forhold vi skal merke oss: det har å gjøre med forsamlingsfrihet, eller rettere, mangel på sådann. De første kristne befant seg innfor en politisk sammenheng hvor det ikke var forsamlingsfrihet.Det finnes en svært interessant ikke-kristen kilde fra denne tiden: Plinius d.y.'s brev til keiser Trajan. Han er keiserens utsending og er nødt til å dømme i rettsaker mot kristne i provinsene Pontos og Bithynia på nordkysten av Lille-Asia. Denne Plinius skriver om 'et stort antal anklagede' og påstår at kristendommens store utbredelse har førøt til at at templene er nærmest forlatte, og at det nesten er umulig på få tak på offerkjøtt. Ifølge aposteldekretet som er gjengitt i Apg 15,23-29 var det forbudt for kristne å fortære kjøtt som var ofret til avgudene. Siden mye av dette jøttet ble omsatt i slakteributikkene, må dette ha ført til samvittighetskvaler for mange kristne. Kan dette ha vært en av årsakene til at man sluttet å feire Agapemåltidet?En annen mulig årsak er denne:Forfølgelsen av de kristne, og forbudet om å møtes, gjorde det vanskelig for de kristne å samles, og når de kom sammen måtte det ofte skje hurtig. Gudstjenesten kunne når som helst avbrytes, og da ble et omstendelig måltid for vanskelig å feire. Dermed gjorde man brødsbrytelsen til noe eget.Mer om hvordan de første kristne feiret sine gudstjenester i neste artikkel.fortsettes

2020-01-08 23:07 Francis Chan: Vi har erstattet nattverden med en mann og hans talerstol

"Vi har erstattet nattverden med en mann og hans talerstol."De radikale ordene kommer fra Francis Chan (bildet), og han kom med dem i forbindelse med en 'Church Together' samling i California nylig hvoe han talte. Francis Chan snakket om den vektleggingen både "Skriften og den tidlige kirken la på nattverden." Chan argumenterte at de moderne amerikanske kirkene hadde erstattet nattverden med en preken som sentrum i våre moderne gudstjenester."I 1500 år var det aldri snakk om en fyr på en talerstol som sentrum i kirken. Det var Kristi kropp og blod, og selv lederne så på hverandre som deltagere."Ifølge Churchleaders sa Chan at han hadde grunnet på ordene i Apg 2,42: "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." Chan sa at han kan relatere seg selv til apostlenes lære gjennom bibelstudier og det å hengi seg selv til bønn, men at han føler ikke at han i tilstrekkelig grad har hengitt seg selv til brødsbrytelsen og samfunnet.Akkurat dette punktet ble illustrert ved at en pastor-kollega fra India kommenterte den amerikanske kirkes respons på gode talere og musikere."Dere kommer ikke med mindre det er en god taler." Pastoren fra India forklarte for Chan at de troende i India kom sammen for å feire nattverd. "Det høres faktisk helt bibelsk ut," var Chans respons.Et annet punkt Chan fokuserte på i sin tale var den sentrale plassen nattverden hadde i den tidlige kirken. "I 1500 år så kirken på Kristi kropp og blod bokstavelig talt. Først for 500 år siden var det noen som populariserte dette og sa at nattverdselementene var symbolske. Og på samme tidpunkt, for 500 år siden, satte noen en prekestol i sentrum av kirkerommet, og vi fikk en mann og hans talerstol."

2020-01-08 09:22 Messefall

Blank stålis med overflatevann gjør det umulig å ta seg inn til Kristi himmelfartskapellet i kveld. Gudstjenesten må derfor dessverre avlyses. Fortsetter føreforholdene slik må vi se oss om etter et alternativt sted til å feire våre gudtjenester. Be gjerne om at føreforholdene må endre seg.Foto: Kristi himmelfartskapellet/Kurt Urholt.

2020-01-08 08:35 Et bønneopprop

Til alle de som tror at Gud hører de rettferdiges bønner:: La oss bli enige om å be om at Fredsfyrsten, Jesus, taler til myndighetspersoner akkurat nå. I Ord 21,1 kan vi lese:"Kongens hjerter er som vannbekker i Herrens hånd. Han bøyer det dit Han vil."For både Irans og USAs vedkommende er dette absolutt en tid hvor vi trenger Guds visdom til å holde ut. Ved Guds nåde kan bønn på en kraftfull måte øve innflytelse på ting og på hjertene.Og la oss huske ordene i Salme 122,6:"Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, få gode dager."- Marc DupontNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-07 23:01 Når julen er over

"Når englenes sang har stilnet; når stjernen på himmelhvelvingen er borte; når konger og prinser er kommet hjem; når gjeterne er tilbake til flokkene sine, da er det julens virkelige arbeid begynner: å finne de som har gått seg bort; å forbinde de sønderknuste; mette de sultne; sette fanger i frihet, gjenoppbygge nasjonene; skape fred blant folkene; skape hjertets musikk."- Howard ThurmanNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-07 08:55 Endrede livsrytmer

Jeg elsker den gode rytmen, de gode rutinene jeg lever med hver dag. Den langsomme rytmen passer best for den tiden jeg lever i. For andre kan det være annerledes, for livene deres er annerledes enn mitt. Det er deres sak, ikke min.Men av og til må rytmen endres. Det kan være mange årsaker til det. Mål jeg har satt meg kan bli uoppnåelige. Den sykdomsfasen jeg befinner meg i nå er en tid av begrensninger. Ting jeg kunne gjøre før, blir vanskelige å utføre, kanskje til og med umulige. Da må kroppen få bestemme, og så må man øve seg i å slippe tak i den dårlige samvittigheten. For den er ikke mye til hjelp.Tvert imot. Den har fått lov til å bestemme altfor mye i livet mitt.Av og til møter jeg noen som har et skilt hvor det står: Under opplæring.Et slikt skilt burde vi hatt alle sammen!Ingen av oss er ferdige, i hvert fall ikke jeg, på troens vei. Jeg har stadig noe nytt å lære meg. Nye og andre ferdigheter. For tideb ber jeg disse to bønnene:"Far, i dine hender overgir jeg min ånd. Du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.""Herre Jesus Kkristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."Nå øver jeg på en ny rytme for hverdagene mine. Den er litt annerledes enn den var for noen uker siden. Så er det slik med endrede rytmer: kroppen og sjelen må tilpasse seg. Det tar tid.

2020-01-06 23:01 Den kristne sionismens røtter, del 1

NB! Denne artikkelserien skal handle om den kristne sionismens røtter. Den er ikke ment som et parts- eller debattinnlegg, men som ren historieformidling. Jeg vil også presentere personer, både messianske jøder og arabiske kristne, som hver på sin måte var opptatt av Israels gjenopprettelse. Dette vil være nytt og ukjent materiale for mange, men inneholder en spennende historie som også bør bli kjent blant norske kristne.Først en definisjon: Kristen sionisme handler om den tro og overbevisning. som går ut på at jødenes tilbakevending til Det hellige land og etableringen av staten Israel i 1948 er en oppfyllelse av de bibelske profetier.             Selve begrepet, kristen sionisme, ble tatt i bruk fra midten av Det 20. århundre. Men allerede i Apostlenes gjerninger ser vi at Jesu disipler var opptatt av Israels gjenopprettelse: "Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel. (Apg 1,6)Opp gjennom kirkens historie finnes det enkeltpersoner og grupper som har holdt denne interessen for det profetiske ordet om Israels folk og land ved like. I tiden etter den protestantiske  reformasjonen ble interessen for det profetiske ord vekket på nytt. Dette gjaldt særlig blant de engelske puritanerne. Blant puritanerne på 1700-tallet var det en vanlig praksis, at man ba om at jødene måtte vende tilbake til sitt hjemland Israel.En av de mest kjente og aktede puritanerne var 1700-talls teologen John Owen. Owen var født i 1616 og døde i 1683. Ved siden av å være kirkeleder og teolog, var han også akademisk administrator for universitetet i Oxford. John Owen skrev, her i min oversettelse:"Videre er det gitt at det skal være en tid, under fortsettelsen av det messianske riket i denne verden... de også skal motta befrielse fra sitt fangenskap, gjenopprettelsen av sitt eget land, med en velsignet, blomstrende og lykkelig tilstand." (John Owen: Complete works, bind 17, side 556)En annen kjent puritaner, John Gill, inntok samme standpunkt.Vi må heller ikke glemme den skotske teologen Samuel Rutherford, også han fra det 17. århundre. Han var blant annet kjent som en beder. Her er en av de bønnene han ba, her i min oversettelse:"Å, se dette syn, ved siden av Kristi komme i skyene, det mest frydefulle: Våre eldre brødre jødene og Kristus faller hverandre om halsen og kysser hverandre. de har lenge nok vært skilt fra hverandre, de vil være vennlig mot hverandre når de møtes. Å, hvilken dag! Å, hvor lenge vi har ventet på den!" (Samuel Rutherford: Letters, side 208)fortsettes

2020-01-06 10:08 Oppmuntringer

Vår 13 år gamle Soft Coated Wheaten Terrier, Poirot, kvier seg for å løpe opp trappa fra første til andre etasje. Derfor trenger den oppmuntringer. Jeg plystrer på en spesiell måte, da skjer det noe! I stor fart kommer Poirot opp trappa. Men uten plystringen står han bare å bjeffer fryktsomt.Dette har lært meg noe om betydningen av oppmuntringer. Av og sette mot i noen.Jeg trenger oppmuntringer, og jeg vil tro jeg ikke er alene. Dagene kan være slitsomme, for mange, slik de er det for meg for tiden. Smertene er store og det er krevende. Da er det godt å ha noen som plystrer! Noen som er en medvandrer. Noen som heier på meg.Og det er ofte så lite som skal til: en god klem, et klapp på skuldren, et ord, et blikk.Det er ikke Guds strenghet som driver meg til omvendelse.Det er Guds godhet.Slitsomme dager kan bli lettere med hjelp av godhet.Kanskje du kan plystre til noen i dag?Sette mot i noen med en klem?

2020-01-06 09:16 Hvordan skal vi be for Midt-Østen nå?

Hvordan kan vi be for den krisen som har oppstått etter henrettelsen av den iranske generalen Soleimani, og den spente situasjonen mellom Iran og USA. Her er et perspektiv fra et av bønnehusene på Oljeberget i Jerusalem: Succat Hallel, ledet av Rick Ridings, i min oversettelse:"Den iranske generalen Soleimani, som ble drept 3. januar i år, var uten tvil verdens farligste terrorist. Jeg tror dette som skjedde var veldig relatert til et syn jeg hadde 9.september i 2019: Jeg hørte Herrens stemme som gikk ut som et lyn for å treffe demoniske troner over Iran, Russland og Tyrkia. Dette synet ble ledsaget av bokstavelige (og sjeldne) lynglimt i det vi delte dette synet 14.oktober i fjor.Her er hva jeg sa på en You Tube video: 'Jeg følte at dette viste at Gud kom til å gjøre noe som var hemmelig og skjult, lik de mørke skyene som omgir Ham. Lynet representerer noe som er veldig kraftig, og det ville skje svært hurtig. Det ville treffe en demonisk trone. Dette betyr at det ville stoppe visse ting Satan ønsket å gjøre gjennom den innflytelsen han har over jordiske ledere.'Disse ordene er en treffende beskrivelse av drone-angrepet på general Soleimani.Derfor vil vi oppmuntre hverandre til å fortsette å proklamere Salme 29, spesielt vers 7: 'Herrens røst sprer flammende ild' over demoniske troner i Iran, Russland og Tyrkia.Be om at vanhellige allianser brytes.I synet jeg har nevnt ovenfor ble særlig de demoniske tronene over hovedstedene i Iran, Russland og Tyrkia nevnt. Dette ble videre understreket når lederne for Iran, Russland og Tyrkia møtte hverandre en uke senere, nemlig den 16.september 2019. Når vi delte synet 14.oktober 2019 følte vi også at Herren ledet oss til å be synet også over Hezvollah og Libanon.Jeg vil nå oppmuntre oss til å be at at vanhellige allianser mellom Iran, Russland, Tyrkia, Libanon og Irak bir brutt og splittet. Iran kan ikke ta en betydningsfull hevn over drapet på general Soleimani uten hjelp fra disse nasjonene. Og Iran kan ikke starte en stor-krig i Midt-Østen uten en slik vanhellig allianse.Be om at frykt, forvirring og splittelse kommer over de demoniske kreftene i disse nasjonene.Be Salme 91 over de som er et mål for hevnangrep fra Iran og dets krefter. Be spesielt for israelske og amerikanske mål som kan være utsatt for hevnangrep fra Iran og for kristne i Iran, Irak, Syria og Libanon.Erklære Herren Deb Allmektiges trone over Midt-Østen , og spesielt over Iran, den nasjonen som har den største veksten av evangeliske troende i verden i dag.Dette er øyeblikket da vi skal proklamere den urokkelige tronen til den urokkelige kong Jesus over nasjonene Iran, Irak, Libanon og Syria som blir så rystet.Iiran er det eldgamle Persia. Selve nøkkelområdet for den persiske imperiets regjering lå i provinsen Elam. I hovedstaden Susan fantes palasset hvor dronning Ester sto frem i den hebraiske måneden Tevet (som er den måneden vi befinner oss i nå, min anmerkning).Jeg tror dette er det riktige øyeblikket til å proklamere disse profetiske ordene over Elam: Jeremia 49,34-39.Måtte Herren fortsette å åpenbare ved sin Hellige Ånd hvordan vi be i denne strategiske tiden."

2020-01-05 23:01 Du har søkt meg

"Du lyste på meg med et blendende lys og jeg syntes at du viste deg for meg i hele din fylde mens jeg med hele mitt vesen åpent så på deg.Og da jeg sa: 'Mester, hvem er du,' ville du for første gang tale til meg, den fortapte. Hvor mildt talte du ikke til meg da jeg stod forskrekket og skjelvende, da jeg grunnet for meg selv og sa: 'Hva betyr denne herlighet og dette blendende lys? Hva kommer det av at jeg er utvalgt til å ta imot så stor velsignelse?''Jeg er din Gud,' svarte du, 'som for din skyld ble menneske; du har søkt meg av hele ditt hjerte, og se, derfor skal du fra nå av og til alle tider være min bror, min medarving og venn.'- Simeon Den nye teologen i: Kysse spor av Peter Halldorf. Luther 2002

2020-01-04 23:01 Det er døden som er død!

Etter at jeg i går leste at Graham Maule var død, kom jeg til å tenke på et vers fra en av salmene Graham skrev sammen med John Bell, og som  Sven Aasmundtveit har oversatt. Det griper meg så sterkt:"Han sto opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt. Han sto opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt. Fylt av mismot var vi alle til han delte vin og brød. Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død!"Jeg smaker på de ordene: 'det er døden som er død!' I Den ortodokse kirkes liturgier sier man: 'Med døden trampet han ned døden, og til dem i gravene ga han liv.' Dette gir meg håp og fyller meg med glede. Oppstandelsesglede."Døden er oppslukt, seieren vunnet." (1.Kor 15,54b)

2020-01-04 18:10 Graham Maule er død

En av de store fornyerne av den keltisk-kristne salmeskatten, Graham Maule, er død, bare 61 år gammel. Han døde fredelig søndag 29.desember.Graham Maule, er sammen med John L. Bell representert i Norsk Salmebok med fire salmer: Nr 104: 'I et skur ved Betlehem' fra 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk, nr 214: 'Han stod opp før dagen demret fra 1988, oversatt av Sven Aasmundtveit, nr 433: 'Da Herren kom til denne jord' fra 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk og nr 434: 'Det er navnet ditt jeg roper', fra 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk.Graham Maule var arkitekt, født i Skottland, og sangforfatter. I 1983 ble han ungdomsarbeider knyttet til Iona-kommuniteten. Det var han frem til 1986. Samme år ble han knyttet til ressursgruppen Wild Goose. Han hadde en mastergrad i skulptur.I år 2000 ga Verbum forlag ut boken: 'Sanger fra Vest', som opprinnelig ble utgitt av denne ressursgruppen knyttet til Iona-kommuniteten. Den inneholder 50 salmer av Graham Maule og John L. Bell.

2020-01-04 13:44 Metodistledere foreslår å starte nytt kirkesamfunn for konservative menigheter

Lederne for United Methodist Church har foreslått en plan som formelt innebærer å splitte kirkesamfunnet etter år med krangling om samkjønnet ekteskap og ordinasjon av LGBT-personer til prestetjeneste. De foreslår at det dannes et nytt metodistisk kirkesamfunn for de som forfekter en bibelsk forståelse av ekteskap og seksualitet.I følge nettavisen The Christian Post ble dette forslaget lansert av gruppe bestående av 16 biskoper og kirkeledere fredag. Disse lederne skal representere både den konservative og den liberale siden av United Methodist Church. En deling av kirkesamfuunet 'vil være den beste måten å løse våre forskjeller, og tillate hver del av kirken til å være trofaste mot sin teologiske forståelse, samtidig som de anerkjenner verdigheten, integriteten og respekten for hvert menneske,' heter det i uttalelsen.Ifølge planen som inneholder ni punkter, vil det bli dannet et kirkesamfunn for mer konservative metodister, som representerer et tradisjionelt kristent syn på ekteskapet, og som ikke vil vigsle homofile og lesbiske prester.Konservative kirker som vil forlate United Methodist Church vil etter planen få med seg 25 millioner amerikanske dollars til å kunne starte sitt eget kirkesamfunn.

2020-01-04 11:18 På sin høye hest - en bønn

Gud,se i nåde til alle somkan så myevet så mye- om andresom kjenner deres følelsertankermotivermen ikke dereskampersorgerfryktbegrensningersom ikke ser sin egenbegrensningtilkortkommenhetmanglende visdomsyndsom ser fariseeren i andremen ikke i seg selvsom sitterpå sin høye hestog ikke aner at de en dagvil falle ned- hvor skal de da vende seg?når fallet blir stortog smertefullttil dem de har krenket?Gud, er jeg blant dem?Gud,gjør megraustilgivendelyttendeFri meg frastoltheten.Gjøvik, 4.januar 2020Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-04 10:41 Nå elsker jeg Gud

Det kristne klosterlivets opprinnelse forbindes med den hellige Antonios, en egypter som ble født i år 251 og ble en god del over hundre år. I mange år bodde Antonios ensom, eksponert for alt som var sammenfiltret, ødelagt og urent i ham selv, men også for Guds uendelige barmhjertighet. Frukten av hans lange askese uttrykte han konsist i sin alderdom med en formulering som kom rett fra hjertet:"Jeg frykter ikke lenger Gud, jeg elsker ham."- Erik Varden, abbed for Mount Saint Bernard Abbey og biskop elekt for Trondheim katolske stift i Pilgrim nr 4/2009, side 22. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-04 08:02 Om å lytte

Av og til, når Jesus hadde noe særdeles viktig å meddele, kunne Han si: 'Den som har ører å høre med, hør". I Åpenbaringesboken gjentas det samme. Vi må lytte til hva Ånden sier til menighetene. Vi trenger derfor skjerpet åndelig hørsel. Lydinntrykkeme er mange, og det er mange ulike stemmer, som krever vår oppmerksomhet. En av stemmene er fiendens. En annen tilhører Sønnen og Ånden.Men vi trenger også å lytte til hverandre. Høre en annen stemme enn vår egen. Tie stille i blant, og gi den andre oppmerksomhet. Høre den andres historie. Det er slitsomt når du har noe du ville fortelle, og den andre bryter inn for å fortelle sin historie, som gjerne skal toppe det den andre har å si. Det er en uting. Måtte 2020 bli et år hvor vi lytter mer enn vi taler. Både til det Den Hellige Ånd har å si, men også til hva andre har å si. La oss dette året slippe andre til og lytte til deres historier.

2020-01-03 18:07 Hudløst ærlig og ekte

Det skjedde noe betydningsfullt i Norge i dag: en 16 år gammel jente satte ord på sine følelser etter sin fars selvmord, og berørte ikke bare en hel nasjon, men hun ble også til hjelp til alle andre som strever med livet. Mer ekte, mer sannferdig og gripende kan det neppe bli. Jeg måtte ha en pustepause etter at datteren til Ari Behn hadde hedret sin far så hudløst ærlig under bisettelsen i Oslo domkirke. Det smertelige tapet etter faren ble skildret så nært. Hennes tale berørte meg så sterkt følelsesmessig. Tårene rant i strie strømmer.Men det var mer som grep meg sterkt: foreldrenes og hans søskens taler. Så nært, så personlig, så blendende vakkert.Men ved siden av Maud Angelicas tale, er det to ting jeg sent vi glemme:Biskop Kari Veiteberg som med jord på hendene lyser Herrens velsignelse over de fremmøtte og alle oss andre som via fjernsynet tok del i bisettelsen. På den sterke symbolske måten knyttert hun himmel og jord sammem. Biskopen avla i sin tale et tydelig kristent vitnesbyrd, og jeg ble veldig berørt når hun oppfordret oss personlig om å legge oss selv og våre kjære i Guds hender. 'I dine hender overgir jeg min ånd.'Og scenen etter at kisten bæres ut til bårebilen utenfor Domkirken. Så dørgende stille. Masse mennesker, men dørgende stille. Stillheten ble bare avbrutt av fotografene som tok bilder og noen fugler som sang.Det er ikke så mange år siden mennesker som begikk selvmord ikke fikk noen begravelse. Nå er det en annen tid. Heldigvis. Mitt håp er at etterdønningene etter Ari Behns bortgang kan åpne for de samtalene vi trenger å ta om livet, døden, smerten, angsten. For mange er disse ordene forbundet med mye tabu.

2020-01-02 23:01 Årsord 2020

Hvert år velger jeg et ord fra Bibelen som skal følge meg gjennom hele året, og skal være med i beslutninger og veivalg som må tas. Valget for 2020 falt på Joh 20,20:"Disiplene ble glade da de så Herren."Min bønn for 2020 er at året skal være preget av gleden vi får i møte med Den oppstandne. Han som overvant døden. Jeg vil leve i det forunderlige påskelyset.Himmelen er full av glede. Der er det ingen sorg, ingen avskjeder. Det står følgende om Jesus i Hebreerbrevet:"For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen..." (Hebr 12,2)Hva var det Jesus så frem til? Gleden hjemme i Farshuset. Du husker sikkert fra lignelsen om den bortkomne sønnen: "Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og holde fest ... og så begynte festen og gleden ... Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans ..." (Luk 15,22-25)Så himmelen er fest, glede, spill og dans!Er vi sammen med Jesus vil den himmelske gleden smitte over på oss. For glede smitter. Derfor ber jeg om at jeg må feste blikket på Jesus i 2020, og bli smittet av påskeglede - oppstandelesgleden.

2020-01-02 18:44 Bønn med takk

"Bønn uten takksigelse, er som å forsøke å sende et brev uten frimerke."- Bill YountNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-02 07:50 Sølvskimrende er den nye dagen - en bønn

Sølvskimrende er den nye dagen. Gårsdagen er kledd i aske. Du som er Årenes Herre, skaper alltid noe nytt. Evig er din skapelse. Du har rullet sammen det gamle, som et blad av stivnet pergament.Evig er din ihukommelse av dine barn som trådte ut av tiden, glemsom er du overfor de som har bekjent sine synder, og som fortsatt vandrer under det stjernestrødde himmelhvelvet.De gir du fremtid og håp!Evig er du, Du tidsaldrenes konge!Favnen din er alltid åpen.Kappen din brer du om densom søker nattely hos deg.Gjøvik 2.januar 2020Bjørn Olav Hansen (c)

2020-01-01 23:07 Det store språket i det lille språket

I går leste jeg noe forfatteren Wera Sæther har sagt i forbindelse med et intervju med Vårt Land journalisten Kari Løvaas, som råkte noe i meg, noe gjenkjennelig i den fasen av livet jeg befinner meg i for tiden."Jeg vil ikke snakke om Gud. Den som kan, kan. Den som vil, vil", sier hun og så legger hun til, eller kanskje det er journalisten: "Men det er et stort språk i det lille språket. Og det er et stort erfaringsstoff samlet i denne kroppen og bevisstheten, som har tråkket i dette landskapet, lavlandet, år etter år."Ordene våre kan bli for store. Spriket mellom ord og virkelighet blir nesten avgrunndjupe.  I 2020 vil jeg gjøre det jeg kan for å legge forholdene til rette for mer kroppsliggjort og erfaringsbasert tro. En tro som tåler hverdagene.

2020-01-01 14:45 Nyttårsforsetter

I sin nyttårstale ber erkebiskopen av Canterbury, Justin Weiby (bildet) britene om å bestemme seg for 'et heroisk nyttårsforsett': 'kontakt noen som du har drevet bort fra og begynn en prosess for å lege noen av splittelsene vi har sett de siste årene.'Alt dette ifølge BBC News i dag.Det er et godt råd: rekke ut hånda til noen man er uenig med. Noen man har kranglet med. Noen man ikke lenger har fellesskap med.Det er ikke bare et godt råd for briter, men for oss alle. Vi er bare mennesker, og mennesker gjør feil og kan såre andre. Også kristne gjør hverandre vondt, vveldig vondt til tider. Det er harde ord, raske slutninger, særlig i sosiale medier.  Man kan tro at man har rett som bare det, og likevel ta grundig feil. Fordi man ikke taler i kjærlighet, men ut fra en trang til å korrigere og få den andre til å innse sine feil. Så ser man ikke seg selv. Man ser bare fariseeren i den andre, og ikke i seg selv.Splittelsen i Kristi kropp er en skandale.Selvsagt for kirken selv, men den utgjør en av største anstøtssteinene for de som ikke bekjenner troen på Jesus. Når kristne kan krangle så mye som de gjør er det et hinder for at andre vil tro på Jesus.Det er tydelig at Gud er mye rausere enn oss, for Han velsigner jo sammenhenger vi ikke vil anerkjenne som kristne.Tenk hva som kunne skje i 2020 om vi viste litt mer raushet og kjærlighet til kristne i andre båtlag enn vårt eget. Tenk om vi kunne se at Jesus også har andre får enn oss? Tenk om netthetsen mot andre kristne opphørte, og at man i stedet velsignet hverandre og talte vel om hverandre. Det er mulig å være uenige og vennlige.Foto: Wikipedia

2020-01-01 10:03 Troverdig om den første kristne tiden

En av julegavene jeg fikk i fjor var denne filmen: "Paul - Apostle of Christ", med undertittelen: "Their faith challenged an empire". Filmen er produsert av samme filmselskap som sto bak "War Room", filmen om bønnens kraft som har gått sin seiersgang verden over. Jeg fikk denne filmen av sønnen min, og den har gjort et sterkt, ja, jeg vil si varig inntrykk.Filmen er en svært realistisk skildring av den første kristne tiden. Vi befinner oss midt i keiserhovedstaden Rom, hvor apostelen Paulus sitter fengslet. De kristne blir forfulgt. Skildringen av dem er rå og brutal. Vi møter legen Lukas og ekteparet Akvilas og Priskilla, og det filmen omtaler som 'the community', og som våre bibeloversettelser oversetter med 'samfunnet'. Det kommer av det greske ordet 'koinonia', som blant annet betyr nettopp det - samfunn.Og de er blant annet det som fascinerer meg så veldig med denne filmen: skildringen av urforsamlingen. Helt i sin spede begynnelse. Enkelheten. Uten all innpakningen og staffasjen. Uten all kirkepolitikken. Uten sammenblandingen av stat og kirke. På en realistisk måte skildres spenningene i denne forsamlingen i Rom. Hvordan skal de møte maktapparatet som så blodig slår til mot dem. Dette samfunnets medlemmer drepes, enten kastes til løvene i de bisarre og groteske sirkusene til keiser Nero, eller de lyser opp som brennende fakler i nattemørket. Noen foreslår å slå tilbake med vold, og de kommer for å befri Paulus der han sitter i et mørkt fangehull og skriver brev til de andre kristne forsamlingene i imperiet. Men Paulus vil ikke bli satt fri. Ikke ved bruk av vold. Til dem som griper til våpen, sier han: Dere kjenner ikke Kristus.Akvilas er av samme mening: De i samfunnet som vil bevæpne seg og bruke våpen kan ikke være medlemmer av samfunnet, eller forsamlingen.Og slik vet vi at det var det helt frem til keiser Konstantin. Med ham skjedde det store forandringer, vi fikk keiserkirken, stokirken, hvor det var en ære for en kristen å bære våpen og hvor kristne drepte andre kristne.Når jeg ser filmen slår det meg nok en gang hvor stor forskjell det er på urkirken og vår tids kirke. Jeg sitter å undrer meg over all den misbruk av makt kirken har forårsaket opp gjennom historien, ikke minst gjennom sammenblandingen av stat og kirke. Og alt snakket om kristne nasjoner. Urmenigheten - samfunnet - var derimot saltet og lyset i det store mørket som Romerriket og keisermakten representerte. De slo seg ikke sammen med de romerske keiserne, ikke før de lot seg friste av det og falt for fristelen under keiser Konstantin. De ville neppe ha vært på lag med Trump for å si det forsiktig.Det eneste jeg har å si på filmen at den norske tekstingen. Det er tydelig at den norske oversetteren er fremmed for Bibelen. Paulus blir konsekvent omtalt med Paul, og Lukas som Luke. Som på engelsk. Men kanskje på grunn av dette oversettes 'community' med samfunn, og ikke med kirke. Dermed hjelper det oss til å få noen andre assosiasjoner.Dette er en film jeg gjerne ser igjen flere ganger. Den burde sees av alle som er opptatt av hvordan sant menighetsliv kan leves ut, uten statlig innblanding og politiske overtoner og som er opptatt av dagens lidende kirke.

2020-01-01 08:20 JESUS - lyset

I kirkeårets gode rytme er 1.nyttårsdag gitt navnet 'Jesu navnedag'. Det kunne ikke vært mer passende. Jesus er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Han er hele universets sentrum.I dag våknet jeg med disse ordene:"I ham var liv, og livet var menneskenes lys."Ordene er hentet fra prologen til Evangeliet etter Johannes. Ikke bare er de blenende vakre disse ordene, men de er sanne. Hans liv gir lys. Det er et forunderlig lys som kommer fra Jesus. Hos Ham er det intet mørke, bare lys. Og så fortsetter Johannes: "Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det."Det kjenner jeg en slik glede og takknemlighet for. Mørket i verden i dag er så stort og gjennomtrengende, men dette mørket kan ikke fortrenge eller jage bort lyset, som er Jesus.Han sier om seg selv: Jeg er verdens lys.I den samme prologen heter det videre:"Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden."I sitt dikt, 'Pasjon', som Ronald Fangen, skrev mens han satt i nazistenes fengsel, bruker han disse ordene når han skal beskrive Skaperen: 'Den lysomspente Gud'. Det er en veldig treffende beskrivelse syntes jeg.Når apostelen Paulus skal beskrive Gud, skriver han:"han, den salige og eneste hersker, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett, og ingen kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen."Gud - som BOR I ET LYS!Det takker jeg for i dag. Vi har sett dette lyset, det bor i Sønnen.

2019-12-31 12:26 Ingen gudstjeneste 1.nyttårsdag

Pga svært glatte veier innover i skogen til Kristi himmelfartskapellet må vi dessverre avlyse gudstjenesten i morgen. Første gudstjeneste i 2020 blir onsdag 8.januar kl.18.00.Foto: Kurt Urholt.

2019-12-31 09:40 Vår største personlige kamp

"Den aller største kampen hver av oss kjemper er å være fokusert på Gud lenge nok til å lære å bli i Hans nærvær. Før vi kan forløse verden, må vi forløse tiden vår.Og vi ville tro at all den tiden vi sparer på alle bekvemmelighetene vi har, så ville dette være enkelt, men det er det ikke."- Francis Frangipane.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen ((c)

2019-12-31 08:08 Jesusåret

For meg er dagen i dag bare en ganske alminelig dag, hvor vi bytter det ene kalenderbladet med et annet. Joda, jeg vet at vi i morgen skriver 2020, men jeg lever med en annen syklus. Det nye året starter for meg 1. søndagen i advent og varer frem til siste søndagen i kirkeåret. Dermed blir hvert år et Jesusår. Et år med Jesus i sentrum. Det gir meg en annen rytme for livet. For meg begynner også hver uke med det våre jødiske venner kaller 'den første dag i uken', søndagen. Med oppstandelsen. Jeg ber ofte om at hver dag jeg leve, må leves i påskelyset. Denne måten å leve på gir større ro, større konsentrasjon om Jesus.Men for all del, dere må gjerne feire overgangen til et nytt kalenderår. Dette er min vei. Men for meg blir overgangen for bråkete. Jeg leste nylig om et nabolag et eller annet sted i Norge, som har slått seg sammen, og som svir av 50.000 kroner på fyrverkeri. 50.000. Borte på noen minutter.Bildet i dag ligner veldig på et bilde jeg arvet etter en tante. På det bildet står det: Jesus never fails. Jesus svikter aldri.De ordene tar jeg med meg inn i 2020: Jesus svikter aldri.Det har jeg opplevd er sant i året som nå snart er historie. Det har vært og er tunge sykdomsdager, men Jesus har aldri sviktet. Aldri - og kommer ikke til å gjøre. Hver eneste dag vi lever er en sjelden gave. Den takker jeg for.

2019-12-30 12:01 Hanukkah-mennorahens mysterium, del 4

På den siste dagen av Hanukkah, den jødiske lysfesten, gjengir jeg fjerde og siste del, av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel:Bare tjeneren kan tenne lyseneDet er interessant at i jødisk tradisjon, er det et spesielt lys: shamash, som har en spesiell posisjon blant de andre lysene, på en slik måte at det kommer ned og gir lys til de øvrige. 'Shamash' betyr 'tjener'. Med det samme denne 'shamash' har tent de andre lysene, kan dette lyset igjen finne sin plass over de andre.Ukjent for de fleste jøder er det jo dette som beskrives i Fil 2,6-10:"Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden, og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!'La ditt lys skinneEn ting til: I følge jødisk tradisjon, så skal vi tenne Hanukkah Menorahen og sette den i vinduet, det for å proklamere Hanukkah underet til alle som vil se det. Var det dette Yeshua tenkte på, selv om tradisjonen først kom senere, når Han sa: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen'. (Matt 5,14-16)Eller: 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys'. (Joh 8,12)Dere vil kanskje også finne det interessant at Jesus selv feiret Hanukkah. I Joh 10,22 blir vi fortalt at Jesus er i Jerusalem i forbindelse med 'tempelinnvielsesfesten' (Hanukkah)Hva kan vi så lære?1) Streb etter enhet (Fil 1,7)2) Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2,1-4)3) La lyset ditt skinne (Matt 5,14-16)

2019-12-30 09:12 Kinesisk pastor dømt til ni års fengsel

I går ble pastor Wang Yi dømt til ni års fengsel av en kinesisk domsstol. Det skjedde i Kinas vestlige provins Chengdu. Pastor Wang Yi er dømt fordi han som pastor ansees å være farlig for den kinesiske nasjonen. Han skal også være dømt for å ha drevet med illegal forretningsvirksomhet. Problemet er bare det at pastor Yi ikke driver noen form for forretningsvirksomhet. Men han er pastor for en uregistrert menighet.Det er organisasjonenen Back to Jerusalem, som ledes av broder Yun, bedre kjent som 'Den himmelske mannen' som skriver dette i dag.Pastor Wang Yi (bildet), ble arrestert sammen med flere titalls menighetmedlemmer og ledere for 'Tidligregnets Paktskirke' i desember 2018. Dommen falt først nå.'Tidligregnets paktskirke' er en av de mer åpne uregistrerte husmenighetene i Kina. Kinesisk lov krever at menigheter skal være registrerte og at myndighetene skal ha oppsyn med menigheten. Noen menigheter nekter dette, og blir da stemplet som ulovlige av myndighetene. La oss huske pastor Wang Yi i våre forbønner.

2019-12-29 23:05 Hva livet har lært meg

"Jeg har lært at jeg kan ikke alltid regne med at andre skal repektere mine følelser - selv om jeg respekterer deres. Det å være snill og god som menneske garanterer ikke at andre vil være snill og god mot deg - vær god og snill likevel.Noen mennesker vil misforstå ditt hjerte uansett hva du sier - overgi det til Den rettferdige dommer. Du har bare kontroll på dine egne handlinger og oppførsel - du kan ikke kontrollere andres - overgi det til Jesus.Vokt deg for hva du sier - du kan ikke ta tilbake uforsiktige ord. Å bli lik Jesus er viktigere enn noe annet du noensinne vil gjøre for Ham. Vil de kjenne deg på grunn av din kjærlighet? Hold blikket festet på Jesus. Han alene vil ikke svikte deg eller forlate deg. Han holder deg tett inntil seg, ja i sine hender.Velg å tilgi andre. Alle kjemper kamper vi ikke vet noe om. Kristus tilga deg når du var på der verste, så velg å tilgi. I morgen er det en ny dag, en ny start, uten noen feil du har begått, len deg mot Kristus, Hans nåde er nok for  deg. En arv vi etterlater oss bygges opp dag for dag - et valg ad gangen. Livet ditt kan bli til inspirasjon for fremtidige generasjoner. Lev vel, min venn!"- Stephen (Steve) Porter (bildet)Norsk oversettelse (c)

2019-12-29 16:41 Minst fem skadet i machete-angrep mot jødisk hjem i New York

Myndighetene i New York lover nå null tolleranse mot antsemittisme, etter at minst fem mennesker ble skadet da en mann stormet inn i en rabbiners hjem med en matchete i forbindelse med Hanukkah-feiringen sent lørdag kveld. En er kritisk skadet.Det er The Times of Israel som melder dette nå i kveld.Angrepet fant sted en av forstedene til New York, Monsey. Dette er en bydel som huser mange jødiske familier. Dette er et av mange antisemittiske angrep i New York den siste tiden. Stedet for angrepet er nå identifisert som hjemmet til rabbineren Chaim Rottenberg. Hans hjem ligger vis a vis synagogen Netzah Yisrael.Til New York Times sier Chaim Rottenberg: "Jeg ba for mitt liv," om det fryktinngytende angrepet.Gjerningsmannen ble tatt av politiet like etter angrepet. Han er av afrikansk-amerikansk opprinnelse, og var delvis maskert.I hjemmet til rabbineren befant det seg flere titalls mennesker, i forbindelse med den jødiske lysfellsten. En av de som var kommet til skade er rabbinerens sønn.

2019-12-29 09:08 Hanukkah-mennorahens mysterium, del 3

Enhet bringer Guds ildVi vet at menorahen i Tempelet ble laget i tråd med den mal som Gud gav Moses: "Se til at du lager dem etter det mønster som ble vist deg på fjellet." (2.Mos 25,40) Så hvis det er slik at det synet Johannes så av en syvarmet menorah representrerte enheten hos de troende, må ilden også symbolisere noe.Uten menorahen, kan du ikke ha ild, i hvert fall ikke en samlet, håndterlig og fokusert ild. Med det samme menorahen var laget, kunne ilden tennes. På samme måte: Når de troende kom sammen til Shavout (pinse) i enhet  'på samme sted med samstemt sinn', i det de ventet på Den Hellge Ånd - ble de en åndelig Menorah som kulle tennes, og Ånden falt som ildtunger. Faktum er at bildet av de 120 med ildtunger på hodet er et bilde på en menorah med mange armer. Hver arm brenner, og gjør Guds vilje.Med Menorahen på plass - nøyaktig slik Yeshua instruerte - 'Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye'. (Luk 24,49) - falt Den Hellige Ånds ild ikke bare over men fungerte også gjennom den enkelte troende. Frukten av dette var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på ny den dagen.Menorahen lærer oss at Messias' kropp må bli bygget i følge det himmelske mønstert. Yeshua forteller oss i Joh 17 at Han har en djup lengsel etter enhet. Kun når Kroppen er i enhet kan Ånden flyte slik Han vil. (Apg 2) Sladder, baktalelse, uenighet, sjalusi og dess like arbeider alle for å motarbeide Guds autentiske ild.(fortsettes)

2019-12-28 23:02 Flyktningen Jesus

Denne søndagen er den aller siste du vil oppleve i 2019. Det kommer andre søndager, om vi får leve, men akkurat denne dagen i dag kommer ikke i reprise. Den er unik, som alle dager. Det gir litt perspektiv til livet om vi stanser opp litt og tenker slik.Denne søndagen handler om noe som er hverdagen for svært mange mennesker. Flyktningene. Det er mange årsaker til at de har lagt ut på sin reise, tatt farvel med hjem og kanskje måtte etterlate en gammel mor eller far, fordi de var for skrøpelige til å dra. Kanskje de har flyktet hals over hode, og har bare det de står og går i. Reisen bort fra det kjente til det ukjente, har kanskje vært full av farer. Frykten for å bli utnyttet, voldtatt, drept.For alle disse menneskene er det også den siste dagen i deres liv. Ingen kjenner morgendagen. Men utgangspunktet er så annerledes enn for mange av oss. Vi bor trygt og godt. Vi har det vi trenger - og litt til.Det gir perspektiver på livet.Josef, Maria og Jesus var flyktninger.Det er noe å tenke på for alle de som bærer med seg aversjoner mot flyktninger, og aller helst skulle se at de ikke kom til Norge. Joda, jeg kjenner alle argumentene, om at det best å hjelpe dem der de bor og alt det andre. Men vi kommer likevel ikke bort fra at Frelseren måtte flykte hals over hode på grunn av en ond hersker, og måtte finne tryggheten i et annet land. Det samme landet som deres forfedre hadde forlatt på Guds befaling. Jeg undrer meg på om vi i dag ville ha sluppet denne familien på mor, far og en liten baby, inn i Norge. De kom jo tross alt fra Midt-Østen, fra Israel. Oog da tenker jeg ikke bare på UDI og UNE eller regjeringen, men på kristne som bruker sosiale medier til å spre frykt. Flere av disse siterer gjerne 'Valdresprofetien', om de siste tider, men jeg merker meg at de samme ikke siterer det den gamle damen fra Valdres profeterte om flyktningene som banker på vår dør. Vi lytter visst bare til det vi selv vil høre.Noen av de første dagene til Jesus ble Han revet opp av tryggheten i hjemlandet, og måtte begi seg ut på en lang og strabasiøs reise.Det gir noen perspektiver.Dagens prekentekst er fra Matt 2,13-15.Men det er et annet ord som utfordrer meg denne dagen, og det ordet er hentet fra det samme evangeliet, men fra kapitell 25,43-45:"Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke, jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. Da skal de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp? Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg."

2019-12-28 14:46 Gigantisk menorah tent i München: lyset overvinner mørket.

Like i nærheten av restene etter bygningen som huset nazistenes hovedkvarter i München, kunne det jødiske samfunnet i byen markere Hanukkah, den jødiske lysfesten, foran en gigantisk menorah som er 9,5 meter høy og veier 1,1 tonn. Det skjedde forrige søndag, på den første dagen i Hanukkah.I nazistenes hovedkvarter ble også den såkalte 'blodfanen' oppbevart, et naziflagg som var blitt stenket i blod i forbindelse et naziopptog, og som ble et av nazistenes viktigste symboler. Nå lyser hanukah-lysene som et sterkt symbol om at mørket må vike for lyset."Når du tenner menorahen i selve setrum av den byen som var et av sentrumene for nazistene for 80 år siden, føler du som om lyset har overvunnet mørket."Det sier rabbineren Israel Diskin til det israelske nyhetsbyrået Arutz Sheva. Han har tent menorahen i München i 22 år nå. Han legger til:"Det er viktig å tenne menorahen i hjertet av München fordi judaismen er ikke noe du gjemmer bak gardina hjemme. Judaismen i hele verden i dag, inkludett Tyskland, er noe du deler utendørs."

2019-12-28 13:28 Mens vi venter på oppstandelsens morgen

En vakker utsikt til gyldne hveteåkre i Rhön i Hesse i Tyskland. Vi ser østover fra det som var Rhön Bruderhof. Like i nærheten ligger to store moravianske samfunn i Marienborn an Herrnhaag.Bildet er tatt av Peter Hoover en fredfull søndag morgen. Her hviler Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof i 1920-årene i påvente av oppstandelsens morgen.Etter at nazistene drev Bruderhof-kommuniteten på flukt i 1930-årene, flyktet disse anabaptistene til England, og derfra til Paraguay. Siden har denne kommuniteten slått rot i USA, Storbritannia og Tyskland. Jeg har holdt kontakt med dem siden 1970-tallet, og har abonnert på deres tidskrift, The Plough, i alle disse årene. Eberhard Arnold, teologen og filosofen, har vært og er fremdeles en stor inspirasjonskilde og påvirkningskraft i mitt liv. Jeg leser stadig hans kommentarer til Bergprekenen, og skulle ønske han ble oppdaget av flere. Han har så mye å tilføre alle de som vil leve et liv i radikal etterfølgelse av Jesus. Dessverre er ingen av hans bøker oversatt til norsk.

2019-12-28 08:35 Johannes-året

Apostelen Johannes kommer til å bli min følgesvenn i 2020. For en del år siden valgte jeg å følge bibeltekstene om Maria, 'vår Herres mor'. 'Maria-året' ble et så rikt år. Da lot jeg alle tekstene i Bibelen om Maria tale til meg. Ikke for å finne tekster som egnet seg som prekentekster, men for min personlige oppbyggelse. Nå skal jeg på samme måte følge apostelen Johannes. Han som fikk det ærefulle oppdraget med å ta seg av Jesu mor. Hvordan kom det til å prege ham?Jeg har helt siden jeg begynte å lese Det nye testamente i 1972 vært fascinert av Johannes. Fiskeren. Evangelisten. Apostelen. Seeren. Særlig de siste årene har jeg vært opptatt av Johannes - den profetiske seeren. Forvist som fange til klippeøya Patmos i Egeerhavet åpner himmelen seg for ham, og han får se syner fra Gud, syner som også gjelder for vår egen tid.Så fascineres jeg også veldig av måten Johannes presenterer seg selv på, som 'den disippelen Jesus elsket'. Det er litt av en identitet som menneske. Det betyr jo ikke at Johannes var den eneste Jesus elsker, men det var slik Johannes så seg selv. Hva er min djupeste identitet?Så kjenner vi Johannes som 'kjærlighetens apostel'. Det er han som gir oss 'den lille Bibel' - Joh 3,16 - 'for så høyt har Gud elsket verden...', og som i sitt første brev sl¨r fast at 'Gud er kjærlighet'.Dette blir en spennende reise - bli kjent med Johannes selv - og med det budsskapet han ville formidle. I går feiret vi hans minnedag. Det er det mange gode grunner til. Jeg har nevnt noen få.

2019-12-27 09:33 Vi må våge å snakke om det!

Merkelig nok: vi skriver snart 2020 og fortsatt er det ting som er tabu. Som å snakke om at livet kan bli så vanskelig, at man ikke orker mer, og velger å avslutte det. Et annet tabu er døden. Den snakker vi ikke om før den rammer oss eller noen i vår bekjentskapskrets. La oss heller snakke om noe annet! I mens går noen rundt og har det vondt. Skrekkelig vondt. Og vi har ikke tid eller mot til å ta den viktige praten.Selv kristne kan slite med livet. Det kjennes merkelig å skrive det, fordi de skal jo være så lykkelige med Jesus! Men de har det kanskje ekstra tungt når livet butter imot, og angsten banker på døra med sin klamme hånd. De får skyldfølelse fordi de ikke lever opp til det idealet som er skapt.Jeg har kjent på dette selv. Angsten. Også for døden. Også en pastor er et menneske. Parkinsons handler ikke bare om stivhet i kroppen, ustøhet og skjelvinger, men også om uro, kroppslig og sjelelig, om redsel, om frykt for morgendagen og hvordan sykdommen utvikler seg og endrer deg. Men jeg har funnet hvile i dette, at når døden kommer, skal "Gud forløse min sjel fra dødsrikets grep, for Han, Gud, skal ta imot meg." (Salme 49,16)Så har jeg møtt mange som sliter. Mange. Og de pårørende når noen har avsluttet det hele, fordi de ikke orket mer. Jeg har forrettet i flere slike begravelser.Jeg skulle ønske at vi hadde mot nok til å ta den vanskelige praten.Snakke om livet. Hvor skjønt det er - og hvor vanskelig det er. Hvor skjørt det er. Ta den vanskelige praten om døden. Hva vi tenker om den? Hvordan vi vil ha det i begravelsen. Ta praten om følelsene våre, angsten vår, troen vår.Det er vågalt.Men hva taper vi?Kanskje det ikke er så farlig lenger å få gråte ut? sette ord på fortvilelsen?Kanskje vi vinner mer! Kanskje vi blir et mer helere menneske! Sunnere! Mer glad i livet!Ofte er det et spørsmål om tid. Den har vi jo som kjent ikke så mye av, men det er kanskje fordi vi flykter fra det virkelige livet.Til slutt: Det er ingen skam å være redd! Det er ingen skam å slite psykisk. Vi er mer enn kropp og ånd, vi er sjel også. Med alt hva det innebærer. Om vi er troende, eller troende til litt av hvert. Vi er først og fremst mennesker.

2019-12-27 08:30 Profeter liv!

"På samme måte som Esekiel fikk i oppdrag å profetere til den fragmenterte hæren av krigere, har vi fått oppdraget med å profetere liv til Kristi sønderbrutte kropp."- James Goll om Esekiel 37,1-14.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-26 23:16 Guds kjærlighet og våre omstendigheter

Våre omstendigheter er ikke en refleksjon av Guds kjærlighet til oss. Guds kjærlighet for oss er alltid tilstedeværende, alltid sikker, uslåelig, uforlignelig, enestående, uendelig, uforanderlig.Hvis alt er bare smil og lykke, kan vi være sikre på at Gud elsker oss. Hvis alt er bare kaos og tårer, kan vi være like sikre på at Gud elsker oss. Gud elsker oss hele tiden - gjennom det gode OG det vanskelige, det lykkelige OG det triste. Det tåler å gjentas: Våre omstendigheter er ikke en refleksjon av Guds kjærlighet til oss. Guds kjærlighet til oss er alltid tilstedeværende, alltid sikker, uslåelig, uforlignelig, enestående, uendelig og uforanderlig.- Rhoda Stoltzfus.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-26 13:38 Åpenhet og sårbarhet når tragedien rammer

Med ett ble alt så dempet og et vemodets slør la seg over landet 1.juledag. Mange kjente det nok rent kroppslig når det ble kjent at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv. Vi synes vel alle at vi hadde en del i denne kunstnersjelen, som giftet seg med prinsessa vår. Familien og kongehuset valgte åpenheten når tragedien rammet dem. Det er forbilledlig. Dermed rekker de også en hånd ut til de mange familiene i Norge, som rammes så hardt når noen velger å avslutte livet fordi livet blir for vanskelig. Hvert år tar mer enn 600 mennesker livet sitt i Norge. De fleste av dem menn. Fortsatt er dette et ikke-tema og skambelagt. Vi må våge å snakke om dette. Vi må våge å lytte og skape rom for tillit, slik at mennesker som strever med livet, kan åpne seg og snakke sant om livet. Vi har det så altfor travelt vi mennesker. Den største rikdom er å ha tid for hverandre.Kongehuset fremstår i en slik tragedie sårbare. Det er en absolutt styrke. Kongen har ved flere anledninger latt tårene strømme i det offentlige rom. Tårene skaper den nærheten vi trenger for å være nærværende, være der for hverandre, når tragedien rammer.Familien til Behn sitter igjen med den bunnløse sorgen, sammen med kongehuset og alle vennene til Ari. I disse dagene tar mange i Norge del i den sorgen. La oss be for Ari Behns familie og for vårt kjære kongehus, som nå er i nød og sorg.Samtidig registrerer jeg at nok en gang brukes sosiale medier som en søppelplass, hvor folk legger igjen spekulative kommentarer og direkte sjikane, når de skal sette ord på det som har skjedd. Det er mye visdom å la være å sette ord på all den gørra som finnes på vår innside. Alle tanker egner seg ikke i det offentlige rom. Noen burde tas fra tastaturet og tilgangen til internett. For alltid. De opptrer ikke bare uverdig når tragedien rammer, men som simple, nedrige mennesker.Måtte både Behns familie og kongehuset omsluttes av mye kjærlighet, varme og forbønn disse dagene - ja, ikke bare dem men alle som strever med livet og alle familier som har mistet sine kjære. Mitt største ønske for 2020 er at vi blir medvandrere.Bilder: Wikipedia.

2019-12-26 09:43 De syv 'JEG ER'

I dag tidlig stanset jeg opp for syv utsagn som alle bekrefter at Jesus er Gud kommet i kjød. Når Moses spør Gud om hva han skal si når folk spør om hvem som har sendt ham, hva er hans navn, svarer Gud:"JEG ER den jeg er. Slik skal du svare israelittene: JEG ER har sendt meg til dere." (2.Mos 3,14)Her er de syv utsagnene til Jesus:"JEG ER det sanne vintre." (Joh 15,1)"JEG ER livets brød." (Joh 6,35)"JEG ER verdens lys." (Joh 8,12)"JEG ER porten." (Joh 10,7)"JEG ER den gode gjeteren." (Joh 10,11)"JEG ER oppstandelsen og livet." (Joh 11,25)"JEG ER veien, sannheten og livet." (Jooh 14,6)Disse syv utsagnene er virkelig noe å grunne på disse juledagene.

2019-12-26 08:45 Hanukkah-mennorahens mysterium, del 2

Etter den overraskende seieren, ble Tempelet, inkludert Mennorahen, gjeninnviet av Makabeerne i forbindelse med den nye høytiden, Hanukkah. Ordet betyr nettopp det: innviet. Lysestaken som brukes under Hanukkah kalles på hebraisk: Hanukkah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene Mennorahen i Tempelet forble tent, til tross for at de bare hadde olje til en dag, og et ekstra lys. Dette lyset kalles 'shamash', og er brukt for å tenne de andre lysene.Det andre stedet som Menorahen nevnes er hos profeten Sakarja, som ser et syn: en mystisk Mennorah med to oliventrær - et på hver side. Dette symboliserer Herren som gjenreiser Sion og Tempelet gjennom sin nåde og sin Ånd (Sak 4,1-10). Dette synet ble selve grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.Det tredje stedet hvor Mennorahen er nevnt er i Åpenbaringen, der hvor Johannes har et overnaturlig syn av Yeshua i sin herliggjorte stilling, hvor Han står midt mellom syv lysestaker. Hver gren av mennorahen representerer syv menigheter eller forsamlinger i Asia. (Åp 1,12 og v.20), hvor alle er symboler på alle de strømmer og grupper som utgjør en internasjonal ekklesia, eller kropp av troende. Og la oss ikke glemme - alt i Tempelet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr 8,5) Mennorahen representerer den verdensvide kroppen av troende.Som den mosaiske lysestaken fant sitt uttrykk i den jødisk religiøse tradisjonen, fant den profetiske visjonen hos Sakarja sitt uttrykk i den moderne sionismen, og i synet til Johannes om mennesker fra hver stamme, tunge og nasjon som blir herliggjort ved Guds kraft.fortsettes

2019-12-25 23:12 Martyrdagen midt i julefesten

Det kan kanskje oppleves malplassert at vi midt oppi julens festligheter, markerer martyrdagen til Stefanos. Men det er en sammenheng mellom den første martyren i kirken og Kristi fødsel. En bønn knytter disse to dagene sammen slik: "I går ble Kristus født til jorden for at Stefanos skulle fødes til himmelen i dag."Denne dagen endres også den liturgiske fargen fra den hvite som har preget julefeiringen, til rødt. Dagens tema er nemlig martyriet. Historisk sett henger det dette sammen med at 26. desember ble knyttet til Stefanos lenge før man begynte å feire jul 25.desember.Dagen er aktuell som aldri før! Dessverre er det få som søker til kirke denne dagen, og få kirker som feirer gudstjeneste. Men akkurat denne dagen burde vi som ennå lever i frie nasjoner, søke til kirken. Vi må tilbake til den første kristne tiden, for å finne en forfølgelse av kristne verden over som ligner på vår.Dagens kirke er en martyrkirke. Det burde oppta alles oppmerksomhet. I alle våre gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet ber vi for den lidende kirke. Det har vi hengitt oss til. Det anser vi som vårt kall.La oss i dag ta en pause fra festen og ta oss tid til å be for de som sitter i fengsel, de som blir forhørt, de som er drevet bort fra sine hjem og sitt land, de som pines og plages.For barna som har mistet sine foreldre. For alle som sliter med traumer.

2019-12-25 09:03 En bønn juledags morgen

Svøpt i kjærlighetens linklede ligger du der - i Marias armer. Du dufter myrra, aloe og kassia.Før alt, var du. Fra evigheters evighet.Du var der - da Treenighetens svimlende dans grunnfestet himlene og risset opp himmelranda.Du var der - da kildene i djupet sprang. Du satte grensene for havet.Du var byggmesteren - som lekte for Guds ansikt.Du lekte med planeteneog du var der da Frelsesplanen ble klar- før verdens grunnvoll ble lagt.Som et lam midt foran Guds trone.Nå er du her.Som barnet.Hjelpeløst - overgitt til Maria og Josef.Overgitt til alle menneskersom du elsker -Gud kommet i kjød.Du dufter evighet.Brått trakk din Farhimmelteppet til sidelot herligheten skinneover gjetere på Betlehemsmarkene.Himmel og jordmøtes i et barn.Det er ikke så stummendeavskrekkende mørkt lengerpå jorda.Himmellyset er steget ned.Kongen slo oppsitt telt på jorda.Og med ett varGuds bolig blant menneskene.Barnet ble menneskenes broder.Ære være Gud i det høyeste.Gjøvik 1.juledags morgen 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-25 08:27 Den hellige julenattens mysterium

Med hele den kristne kirke bekjenner vi denne 1.juledag: "Fot oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske ..."Inkarnasjon er og blir et mysterium så stort at vi ikke kan fatte det fullt ut. Ikke før evigheten vil vi kunne begynne å trenge inn i det. Gud blir et hjelpeløst menneske. Helt overgitr og helt avhengig av andre. Gud! Tenk det! Han, universets Skaper, den drivende kraften bak alt, kler seg i kjøtt og blod. Sårbar. Utllevert. Helt avhengig av sin mor. Tenk på Maria, denne unge jødiske tenåringens jenta som bar Gud under kjolelivet i ni måneder! Gud! Ikke til å fatte.Alt dette for 'vår frelses skyld'.Denne helllige nattens budskap er dette:"I dag er det født dere en frelser i Davids by, han er Messias, Herren. Og dere skal ha et tegn: Dere sksl finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.". (Luk 2,11-12)I tidebønnen for denne hellige juledagen, ber vi blant annet med ordene fra Salme 45:"Din trone, Gud, står til evig tid, din konestav er rettferdighetens septe. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine venner. Du er svøpt i duften fra myrra, aloe og kassia..." (v.7-9)Om du vil be en av juledagens tidebønner med meg, kan du be Salme 72.Velsignet Kristi fødselsfest

2019-12-24 23:01 Den hellige natten

Når disse lijene skrives er det like før vi går inn i den hellige julenatten. Fra gammelt av var julaften siste dagen i julefasten. I Russland overholdes julefasten helt til den første stjernen viser seg på himmelen. Det er et sterkt symbol på to ting: stjernen som viste veien for de vise menn, og om Kristus som den skinnende og klare Morgentjernen.På kvelden julaften var barnet ennå ikke født i Betlehem. Derfor går vi nå inn i den hellige natten.Tradisjnelt har juledagen hatt tre store gudtjenester. Den største og den viktigste av dem var 'julenattsmessen' - eller englemessen som den også kalles. Den har alltid vært en messe med nattverdsfeiring. Så kommer morgenmessen og deretter høymessen 1.juledag.Det er så mye som er blitt borte for oss!Men la oss alle som kan gå inn i den hellige natten i stillhet."Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken, og holdt nattevakt over flokken sin." (Luk 2,8)

2019-12-24 12:38 Minner - en bønn

Det er stille etter dere. Stemmene er borte for lengst. Huset også - det med alle minnene. Av latter. Av gode dufter. Av godhet og kjærlighet.Men dere lever - i minnene.I det såre vemodet.I lengselen.Av og til er dere veldig nær.Som til å ta og føle på.Da smiler jeg til dere.Takker for levd liv.Det er som himmelens vare kjærtegn.Som balsam fra Gilead.Om natten kjenner jeg favntaket.Hører mors vuggevise.Klatrer opp på fars fang.Takk for at dere ga hverandre deres ja,og at jeg ble jeg- og ingen annen.Deres kjærlighet er som havetbølgene skyller inn over megog trekker seg tilbake.En dag skal jeg stå på evighetens strand,har slitt fortøyningene til livet,kommer dere da meg i møte?Herre, når den morgenen gryrvil du ta imot meg.Det er min trygghet.Gjøvik julaften 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-23 23:02 Og Han skal være fred

"Men du, Betlehem, Efrata - selv om er liten til å være blant Judas tusener - fra deg skal det utgå for Meg, Han som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal Herren overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av Hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal Han være stor helt til jordens ender. Og Han skal være fred."- Profeten Mika 5,1-4.

2019-12-23 16:38 Antisemittismen vokser globalt

Ifølge Anti-Defamation League huser en av fire europeere antisemittiske holdninger. De er mest fremtredende i land som Polen, Ukraina og Ungarn, men disse synspuunktene fremstår ikke som isolerte tilfeller. Hatkriminalitet målrettet mot jøder økte med 18 prosent i Tyskland i fjor. I Frankrike er det enda verre. Der økte antisemtittiske hendelser med hele 74 prosent. Disse opplysningene fremkommer i en artikkel publisert av den amerikanske utgaven av The New Statsman.En amerikansk-jødisk komite møtte nylig med representanter for FBI for å diskutere den økende antisemittismen i USA. Samtalene fant sted i kjølvannet av det antisemittiske angrepet på det jødiske samfunnet i New Jersey 10.desember. Det var det tredje dødelige angrepet på jøder på amerikansk jord på litt over ert år. The Wall Street Journal beskriver dette som "del av en stor trend, antisemittisk hatkriminalitet økte med 29 prosent mellom 2015 og 2018."27.oktober i fjor åpnet bevæpnede menn ild inne i synagogen 'Livets tre' i  Pittsburg, Pennsylvannia og drepte elleve mennesker.Til The Wall Street Journal sier rabbiner Stewart Vogel: "Dette skaper en sårbarhet som vårt (jødiske) samfunn ikke har følt på flere generasjoner."Grunnleggeren av Uncharted Ministries, en misjonsorganisasjon som arbeider for å nå jøder og muslimer med evangeliet, Tom Doyle, sier at "det er mye antisemittisme i Europa; vi ser det på høyskolene og universitetene i USA... det vokser frem alle steder."I slutten av november i år debuterte noen filmprodusenter med en dokumentarfilm: "Hatet iblant oss", i New York og California. Dokumentaren gir eksempler fra både Europa og USA på den økende antisemittismen. En av filmprodusentene, David McKenzie sier det slik:"Etter alle disse årene etter Holocaust med alt sitt hat og fiendsskap mot det jødiske samfunnet, er dette hatet fremdeles synlig i på et alarmerende høyt nivå. Vi må opplyse folk om det som skjer, og vi må, både som enkelt personer og som samfunn, ta stilling."Billedtekst: Antisemittisk grafitti  på en vegg i Klaipeda i Litauen i 2005. Foto: Wikipedia.

2019-12-23 08:39 Profetisk: En grønn sko og åndelig modenhet

Klokken 0530 i dag morges våknet jeg av en forferdelig øresus. Det er ikke uvanlig. Problemene med tinnitus har forsterket seg etter at jeg fikk Parkinsons. Heldigvis sovnet jeg igjen etter en tid. Da hadde jeg en underlig drøm. og innholdet er av en slik karakter at jeg tror den inneholder et budskap til Kristi kropp i Norge i en tid som denne:Jeg drømte at jeg var på en konferanse. Møter pågikk til stadighet. Det ene avløste det andre. Det var så mange ord. Men det ble stadig færre som deltok. I en pause ble jeg vandrende rundt i et kjøpesenter. Konferansesalen var en del av kjøpesenteret. Ved en av de mindre utgangene, i en krok for seg selv, så jeg det: et par grønne sko. De så nøyaktig ut som de på dette bildet. De så helt nye ut.Da hører jeg en stemme si: Ta dem på deg!Motvillig tar jeg skoene på. De kjennes trange ut, men jeg får dem på. Det er først når jeg har gått med dem en liten stund at jeg kjenner at de kjipper. De er for store.Jeg snur og går tilbake for å sette dem fra meg der jeg fant dem. Da oppdager jeg noe jeg ikke hadde sett første gangen: Det ligger mye brukerutstyr på stedet. Ulike ting til å koke forskjellige narkotiske stoffer med. Noe av brukerutstyret er nylig brukt. Det er blodig. Jeg kjenner på en sterk uvelsfølelse.Da jeg våknet ved 0800-tiden spurte jeg Herren hva denne drømmen betyr? Hvem er den til?Da sier Herren:Det er mange ord, men liten modenhet. Mange snakker om ting de selv ikke har erfart. De tar på seg sko, som er symbolet på forkynnelsen av Guds ord, men skoene passer ikke. Disse skoene er avrundet, fordi budskapet de bringer er tilpasset. Dermed blir det de bringer gift. Det gir en rus. Det må en større ærlighet til. En erkjennelse av utilstrekkelighet. Modenhet kommer gjennom forsakelse, tro og lidelse. Jeg forbereder min brud gjennom lidelse. Det er en pris å betale. Det er en moden brud jeg henter hjem.

2019-12-22 23:01 Hanukkah mennorahens mysterium, del 1

Jeg har skrevet over 14.000 artikler på bloggen min siden jeg startet opp i 2006. Kun noen ytterst få ganger har jeg kjørt repriser på noe av det jeg har skrevet. Denne gangen gjør jeg nok et unntak. Det er min stille protest mot den økende antisemittismen.Våre trosrøtter er nemlig verken greske eller romerske, men jødiske.Når solen gikk ned i går kveld kunne våre jødiske venner ta fatt på feiringen av Hanukkah, eller Tempelinnvielsens fest. Den varer frem til 30.januar.  I 2013 oversatte jeg en artikkel som var skrevet av to ledende og anerkjente skikkelser innen den messianske bevegelsen i Israel, Asher Intrater og Ron Cantor. De skrev da en artikkel om Mennorahen, som jeg synes var svært interessant den gangen og som jeg synes er like interessant i dag. Jeg har delt den i fire deler på grunn av lengden:Bibelen omtaler Mennorahen eller Lysestaken i tre sammenhenger: I Totahen, hos profetene og i Den nye pakt. Moses ble befalt å lage en syvarmet lysestake av gull og plassere den på det hellige sted i Tabernaklet (2.Mos 25,31-40)Det ble krevd at prestene skulle ta vare på Menorahen, men det var ingen klar undervisning om den åndelige meningen med Menorahen. Når det ikke er noen klar undervisning om noe i Torahen - for eksempel om Basunhøytiden - så er det ofte fordi dette bare kan forståes i lys av Den nye pakt.I Hanukkah' historien, blir jødene ledert av Juda Makkabeeren, og hans lille hær, nedkjemper den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble betraktet som et mirakel at denne lille jødiske hæren kunne bekjempe den veldige syriske hæren.Antiochus Epiphanies ødela Jerusalem i år 168 før Kristus, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød gudstjenester og ofringer i Tempelet, forbød omskjæringer, solgte tusenvis av jødiske familier til et liv i slaveri, ødela alle kopier av Skriften som de klarte å finne, og slaktet ned for fote alle de som ble oppdaget med en kopi av Skriften i sitt eie, og torturerte og tvang alle jøder til å frasi seg sin religion.fortsettes

2019-12-22 12:53 Antisemitter mener jødene står bak riksrettsaken mot Trump

Antisemittiske krefter mener riksrettssaken mot president Donald Trump, skyldes et 'jødisk kupp'.Det skriver The Times of Israel i dag, søndag 22. desember."Dette er måten jødene arbeider, de bedrar, lyver og gjør hva som helst de kan for å oppnå sin politiske agenda," sier pastor Rick Wiles. Han er grunnlegger av TruNews, en kristenfudamentalistisk plattform som i følge The Times of Israel, regelmessig publiserer antisemittiske og rasistiske videoer.De siste ukene har sosiale medier blitt overstrømmet av konspirasjonsteorier angående det som skal være et jødisk kupp for å få avsatt president Trump. The Unz Review, en antisemittisk plattform, har delt historien med tittelen: "Trump sjarmerer jødene, jødene reiser riksrettstiltale¤"og argumenterer for at 'riksrettsfarsen er i hovedsak en jødisk affære'.Artikkelen er skrevet av den svenske antisemitten Israel Shamir, og han kritiserer Trump for å fri til jødene gjennom sin Israels-politikk, bare for å oppleve at jødene forråder ham. "Trump trodde at hans generøsitet ville smelte jødiske hjerter, og at de ville la ham regjere i fred," skriver Shamir, og legger til: "Men nei, jødene aksepterer enhver gave som deres forfall."The Times of Israel skriver at "ifølge eksperter som følger med på antisemttiske hendelser i USA har denne type retorikk de siste månedene økt og blitt mer vanlig blant høyreekstreme på Internett."Assisterende direktør for Anti-Defamation League's Center for Extremism, Aryeh Tuckman, sier til The Times of Israel, at de ser mange konpiratoriske utfall mot riksrettssaken mot Trump, og at det er jødene som skal stå bak den.

2019-12-21 23:01 Min befatning med engler

Julens evangelium er fylt av himmelske hærskarer. Det er stor engleaktivitet i forbindelse med Jesu første komme. Josef og Maria får englebesøk. Det samme får gjeterne på Betlehemsmarkene. Det må ha vært overveldende å høre englesangen. Skulle så gjerne ha vært der!Jeg har aldri sett engler, men jeg har møtt mennesker som har sett engler. En av de mest forunderlige opplevelsene jeg har hatt i så måte, skjedde på Shetland i 2005 på bønnekonferansen 'Fire from the North'. Jeg var invitert til å ha et seminar om Israel, om den betydningen jødenes tilbakekomst til landet har for vekkelse rundt om på jorda. Mens jeg taler i Clickimin Center i hovedstaden Lerwick, med utgangspunkt i ordene fra Rom 11,12: 'Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden og deres fåtall tilen rikdom for hedningene, hvor mye da mer deres fylde!', skjer det noe jeg ikke kan forklare.Jeg opplevde det ganske så tungt å dele det ordet Gud hadde lagt på mitt hjerte, men jeg tilskrev det at jeg talte på engelsk og var sliten etter den lange reisen. Men det var noe mer! Det var kamp om det jeg skulle dele. Plutselig løsnet det og det var som å tale med en åpen himmel over seg. Sjeldent har jeg opplevd en slik frihet til å tale. Det var helt stille i den store salen. Helt stille. Og Gud var så nær.Etter seminaret kom flere frem og fortalte samme historie: De hadde sett to engler stå ved siden a meg, med dragne sverd, mens jeg talte! Hadde ikke jeg sett dem?En av dem som så dette var en messiansk jøde.Jeg så dem ikke!Dette har skjedd et par ganger til ved andre anledninger.Den kristne tro er ikke en intelektuell øvelse i ord. Den er full av det overnaturlige! Oog det usynlige er mer virkelig enn det usynlige. Når vi har med den treenige Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede!Englene er knyttet til Guds herlighet. "Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet strålte rundt dem." (Luk 2,9)Om englene heter det: "Og om englenesier Han: Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere tilk en ildslue ...Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse." (Hebr 1,7 og v.14)

2019-12-21 16:10 Guds profeter eller en del av kongens hoff?

Guds profeter kan ikke kjøpes. Verken for penger eller prestisjefylte stillinger. De våger å konfrontere synd, som profeten Natan da han konfronterte kong David med hans utroskap. Han sa det rett ut: 'Du er mannen!'Når vi leser Bibelen ser vi at kongene og makteliten ofte omga seg med et stort hoff, og blant dem var det også profeter. Disse sa det kongen og makteliten forventet av dem. De påtalte ikke synd eller konfronterte makthaverne på noen måte. De overså maktelitens dårlige behandling av de fremmede, enkene og de foreldreløse - nettopp de personene og samfunnsgruppene Gud har et helt spesielt hjerte for. Så falt Guds dom.Nårå vi ukritisk forsvarer en president, en konge, en maktelite, kan vi stå i fare for å bli en del av kongens hoff. Vi er så takknemlige og fylt av ære fordi noen kristne har kommet innenfor og har adgang til kongens kammer, at vi mister evnen til å se og høre fra Gud. Hvem våger da å tale makten imot? Hvem er Guds profeter i dag, som taler kongens synd midt imot, og som taler enkers og de fremmedes sak?

2019-12-21 11:02 Hveten som overlevde århundrene

Hver gang mennonitter av europeisk avstamning flyttet på seg  - og det ble de tvunget til på grunn av forfølgelse - så de etter dyrkbar jord, spesielt etter steder hvor de kunne dyrke hvete - slik at de kunne overleve. 'Reisen etter hveten' symboliserer Døperbevegelsens historie.En gartner med mennonittisk bakgrunn sa ved en anledning at han trodde folk behandlet såkornet med slik varsomhet, fordi det representerte livet i seg selv. Og det er sant - mennonittene ville ikke ha overlevd hadde det ikke vært for deres såkorn.I 1812 flyttet etterkommerne etter Dale Friesen fra området rundt Vistula-elven i nærheten av Danzig til Krim-regionen i Ukraina. Når deres religiøse frihet også der ble truet, emigrerte de til Nebraska i 1875 - og tok med seg såkornene til sin dyrebare tyrkiske rød-hvete. Denne vinterhveten vokser mye saktere enn mange andre hveteslag. Derfor kunne den høstes inn sent på året. Den er blant annet svært motstandsdyktig mot vind, regn og snø. Slås den ned av vinden og regnet, reiser den seg igjen.Denne evnen til å utholde prøvelser, til å overleve og gjenoppstå symboliserer mennonittenes og dermed døperbevegelsens historie.De siste årene har det vært arrangert en hagemesse i Witmarsum i Nederland: 'Menno Simons Groen'. En bonde med mennonittisk bakgrunn,  Menno de Vries, har vært på leting etter tyrkisk rød-hvete. Etter å ha søkt på Internett kom han over et supermarked i Ohio. Der kom han i kontakt med Edward Hill og Dale Friesen. Dette supermarkedet hadde lett etter korn som man kunne bake brød av og som kunne såes og vokse lokalt.  Men alle sa at det ikke fantes noe kornslag som kunne overleve vinteren i Ohio.Edward Hill, som vokste opp i et bondesamfunn, husket at i hans barndom var det et kornslag som tålte vinteren. Han fant frem en brosjyre som omhandlet historien til mennonittene i Russland og Ukraina, og der fant han hva han lette etter: Tyrkisk rød-hvete. På den måten kom Hill i kontakt med Dale Friesen, hvis slekt opprinnelig kom fra den nordlige delen av Nederland. Friesen hadde såkorn av tyrkisk rød-hvete, og i 2016 ble såkornet sådd på et prøvefelt. Akkurat så mye at det lokale supermarkedet kunne bake de første brødene. I dag gror Friesen den samme tyrkiske rød-hveten som hans oldemor Maria Freiesen lot vokse i Ukraina.Men for Dale Friesen var dette mer enn et eksperiment. Kornet representerte hans slektshistorie og historien til alle mennonitter som reiste fra Friesland til Gdansk til Ukraina og det store slettelandet i Nord-Amerika. Etter at Freisen hadde delt sin slektshistorie med de Vries på telefon, sendte han en liten pose med såkorn til Witmarsum. De Vries sådde kornet og 22.oktober i år kunne han vise åkeren fram i det som var hjemlandet til Menno Simons, han som har gitt navnet til mennonittene. En lokal møller sørget for å lage mel av det. Etter flere århundrer kunne så innbyggerne i Witmarsum smake brød bakt av et eldgammelt kornslag.Billedtekst: Generalsekretæren i Algemene Doopsgezind, Henk Stenvers, smaker på 'Menno-brødet'. Foto: Truda Sluiman.

2019-12-20 23:02 Hedre din åndelige far og mor

Begge mine foreldre er døde. Far, Aksel Olav, allerede i 1971. Mor, Ruth, i 1995. Jeg savner dem fremdeles. De siste dagene har jeg tenkt mye på ordene vi leser fra 2.Mosebok: "Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Det er det eneste av De ti budene med løfte. Men jeg har tenkt på de ordene også som ord som gjelder våre åndelige fedre og mødre. De trenger vi også å hedre! Guds ord sier oss:"Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd." (Hebr 13,7)Vi lever i en tid og i et samfunn med manglende respekt. Manglende respekt for Gud, det hellige, for tradisjoner, for mennesker - og da særlig de som er gamle. Vi lytter sjeldent til deres råd og deres visdom. Men de har alltid noe å lære oss i kraft av at de har levd lenger enn oss! Og mange har lært mye underveis. Om dette har faktisk Bibelen noe viktig å si oss!"Du skal reise deg for de grå hår og vise en gammel mann ære. Frykt din Gud! Jeg er Herren." (3.Mos 19,32)"Et gråhåret hode er ærens krone; den er å finne på rettferdighetens vei." (Ord 16,31)Hvem har du å takke Gud for i dag? Hvem har vært dine åndelige fedre og mødre? Hvem er din åndelige mor og far i dag? Hvor og fra hvem henter du din åndelige næring fra?Billedtekst: En gammel mennonit med sin Bibel.

2019-12-20 12:57 Christianity Today: President Trump bør avsettes

Sjefredaktør Mark Galli i det velrennomerte tidsskriftet Christianity Today, gir klar beskjed: Donald Trump bør avsettes som president. Den nylig publiserte lederartikkelen vekker oppsikt, og president Trump reagerer med sinne. Han kaller det amerikanske kristenmagasinet, som i sin tid ble startet av Billy Graham, for 'et venstrevridd mangasin, som har gjort det veldig dårlig... (som heller vil ha) en radikal venstrevridd ikke-troende, som vil ta religionen og våpnene deres, enn Donald Trump som deres president.'Trump fortsettter å tvitre med følgende: 'Ingen president har gjort mer for det evangeliske samfunnet, ikke i nærheten. Dere kommer ikke til å få noe fra Demokratene.'Sjefredaktøreen i det evangelikale tidsskriftet mener på sin side at 'riksrettshøringene har gjort det klart at president Trump har misbrukt sin autoritet for personlig vinning og sviktet sin konstitusjonelle ed.'Sjefredaktør Mark Galli mener at fakta i saken mot Trump er klare: 'Presidenten i USA forsøkte å bruke sin politiske makt til å presse en utenlandsk leder til å trakassere og diskreditere en av sine politiske motstandere. Det er ikke bare et brudd på grunnloven - det er enda viktigere - grunnleggende umoralsk.'Lederartikkelen i Christianity Today viser hvor splittet den evangelikale bevegelsen i USA er i spørsmålet om Donald Trump som landets president.

2019-12-20 09:33 Bønnebevegelsen på fremmarsj i Libanon

Noe veldig spennende er i ferd med å skje i Libanon. Massemedia har vært opptatt av å dekke de voldsomme protestene som førte til at statsminister Hassan Diab gikk av. Det de ikke har fått med seg er den voksende bønnebevegelsen i landet.I mange år nå har libanesiske kristne bedt for landet sitt, spesielt for ledere med integritet. De har bedt om forandring. Utgangspunktet for bønnesatsningen har vært ordene fra Haggai 2,7:"Jeg skal ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg fylle dette hus med herlighet, sier Herren hærskarenes Gud."Dette ordet har forløst en slik bønnenød blant bederne i Libanon, og det har ført til at korrupte ledere har blitt avslørt og er blitt brakt til retten. Inspirert av det folkelige opprøret har en kristen koalisasjon satt opp et stort bønnetelt i sentrum av Beirut. Ikke bare bes det, men kristne tar til gatene for å proklamere Guds løfter til folket.La oss stå sammen med bønnefolket i Libanon og be for landet. I følge det anerkjente bønneatlaset, Operation World, er hele den libanesiske nasjonen, og spesielt de kristne i landet traumatisert. Svært mange kristne har forlatt landet. Både de ortodokse og de katolske kirkene kjemper for å overleve, mens protestantiske kristne kjemper en kamp for å bli akseptert. Den romersk-katolske kirken er størst, med drøyt en million medlemmer, noe som utgjør nesten 24 prosent av befolkningen. Den ortodokse kirke har 312.000 medlemmer, mens protestantene teller omlag 26.000.

2019-12-19 23:01 En bønn om nåde

Nådige Gud, Du kjenner våre svakheter. Jeg ber til Deg: Gi meg en ydmyk ånd, for ved nåde gir Du vår ydmyke sjel styrke til å leve ved Din vilje. Du åpenbarer for henne alle Dine hemmeligheter; Du lar henne kjenne Deg selv og hvor uendelig Du elsker oss. - Hl.Silouan av Athos (bildet), 1866-1938. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)* henne = kirken.

2019-12-19 10:27 Jesus solidariserer seg med de marginaliserte

Dette bildet illustrerer veldig godt det som i dag finner sted i Oslo tingrett. En aldrende biskop står tiltalt for å ha tatt troen sin på ramme alvor, og vist medmenneskelighet og gitt verdighet til et menneske. Når alt koker ned til alt er det dette saken mot biskop Gunnar Stålsett handler om. Han har vært mer lydig mot Gud enn mot mennesker.Jesus delte selskap med datidens marginaliserte, og hadde selv kjent på kroppen hva det vil si å være flyktning. Som kjent måtte Han og hans foreldre flykte til Egypt for å komme seg unna en despot. Dette er også en del av juleevangeliet, som kanskje ikke snakkes så mye om i adventstiden.Jesus er fremdeles på lag med de fattige, undertrykte, enkene. de foreldreløse - og Hans etterfølgere er kalt til det samme.To menn har vist dette i praksis dette året - og måtte betale omkostningene for det: Arnr Viste og biskop emeritus Gunnar Stålsett. Med sine ord og ikke minst med sine liv og handlinger har de vist alle oss andre hva det vil si å være en Jesu disippel i 2019.Men det koster. Det har det alltid gjort.Hvem står du sammen med?

2019-12-18 23:01 Tilbederen

"Jeg er ganske sikker på at mine indre og ytre uttrykk for tilbedelse ville endre seg om Jesus fysisk kom inn i rommet og sto der rett foran meg... da trenger mine indre og ytre uttrykk å justere seg til sannheten; til den realitet som Nærværet jeg stilles overfor representerer.Jeg ønsker alltid å tilbe med himmelen og Tronrommet for mitt indre blikk, i det jeg fullt ut erkjenner at det er Kongernes Konge og Herrenes Herre jeg står overfor. Og kanskje enda mer utrolig er det at jeg er invitert til å tjenestegjøre ansikt til ansikt og øye til øye. På denne måten blir tilbedelse så enkelt og samtidig så uanstrengt som det å puste. Dermed blir også all opptreden jeg har drevet med fra plattformen fordi jeg har hatt et engasjement så billig, og som en helt unødvendig erstatning for hva som virkelig manglet: en leder som bare er og ser. Jeg har lært en enkel sannhet: en leder eller tilbeder som er i stand til å oppholde seg i himmelens Tronrom, vil også være i stand til å lede andre dit. Jeg oppmuntrer ledere til å lede med å være oppmerksomme på mennesker og med et pastors hjerte, men med en holdning hvor man er bevisst på at man har trådt frem for Himmelens tronrom og foran selveste Majesteten.- Jeremy RiddleNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-18 12:33 Veveren - en bønn

Det er du som er veveren, Herre. Tråder med ulike farger danner mønsteret i mesterstykket ditt - som er livet mitt - og skyttelen din er ikke stille før teppet er ferdig, og kan skjæres av. Den går frem og tilbake mellom varptrådene i renningen.                              Trådene velger du fra ulike faser av livet du har gitt meg. Både mørke og lyse.Underlig nok, Herre, er trådene du velger deg da livet sto stille og var mest slitsomt -                    de mest fargerike.Da slo du hardt og bestemt med skyttelen -- ikke forstår jeg at det var disse trådenesom var de som gav farge til livet mitt.Jeg tenker på deg, Veveren og vevstykket dittder jeg sitter inntullet med ullteppet rundt megog kjenner varmen.Da tenker jeg ar du ikke bare er Veverenmen også teppetsom dekker meg.Herre, hos Deg finner jeg nattelyfor sjela mi.Gjøvik en kald desemberdag før jul i 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-18 11:56 En inderlig takk

May Sissel og jeg skulle ønske vi kunne se deres ansikt og ta hver av dere i hånden og gi dere en klem slik at vi kunne takke dere for hvert smil, varme, gode ord, raushet, kjærlighet, nåde dere har vist oss i året som snart er historie. Fra djupet av våre hjerter en inderlig takk for alt dette og for deres forbønn og praktisk hjelp og økonomisk støtte til arbeidet vårt og oss personlig. Vi hadde ikke klart oss uten noen av dere. Den største rikdom er venner.Takk til alle menigheter som har invitert oss, og til alle dere som tok dere bryet med å komme til seminarer, møter og gudstjenester hvor Bjørn Olav underviste. Takk til alle dere som tok dere tid til en liten prat, som kom for å hilse på og som vi fikk be for og velsigne, og for alle som ville be for oss og velsigne oss. Takk for all deres omsorg.Nå står en spennende vår foran oss. Vi skal delta med seminarer og taler på Bønn for Oslo, Bønneuka for Trondheim, Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på lederkonferansen for Baptistsamfunner skal vi delta som sjelesørgere og forbedere.Julehøytiden blir en stille feiring sammen med aller nærmeste familie.Vi ønsker alle våre venner en velsignet Kristi fødselsfest når den tiden kommer.Takk til alle dere som fortsatt ber for oss.

2019-12-17 23:04 Profetisk: Jeg hører ham hviske: Jeg er din identitet, del 2

Her er del to av det profetiske budskapet Brian Simmons bar fram:"Vi beveger oss som en. Når du overgir deg til Meg, så er det ikke lenger du som leder ditt liv, det er Jeg som er Hyrden som leder oss. Vi arbeider sammen på jorden som hellige medarbeidere, venner hengitt til å tjene hverandre. Jeg har betjent deg med Min nåde idet du har gitt deg til Mitt hjerte. Når du ber til Meg er vi forenet, som to ånder som puster som en. Din stemme er vakker og ditt ansikt skjønt i Mine øyne når du trer frem for Meg. Nøl ikke med med å gi Meg del i ditt hjertes lengsler og jeg vil sørge for at de blir oppfylt.Jeg har lagt nådens Ånd på deg. Styrken til å holde ut under press og prøvelser flyter fra Mitt liv inne i deg. Si ikke: 'Jeg holder ikke ut denne prøvelsen', men si heller: 'Jeg kan gjøre alt gjennom styrken til Den Ene som lever i meg.' Når du taler ut fra din identitet som du har i Meg, vil den brusende kraften til Min Ånd løfte deg høyt og du vil sveve over øyeblikkets smerte og prøvelsens test. Jeg er din sanne identitet. Finn gleden din i Meg og Jeg vil øse Min kraft inn i deg. Jo mer du lar ditt hjerte fryde seg i Meg jo mer fri blir Jeg til å forløse Min herlighet inn i din situasjon. Andre vil legge merke til salvelsen, jeg har merket Meg din gudsfrykt, for du har satt din lit til Meg da du hadde ingen ting og ingen støttet deg. Jeg kjenner ditt hjerte, for Jeg har formet det med Mine hender så det skulle romme Min herlighet. Tvil ikke på den kjærligheten Jeg har lagt ned i sjelen din og fått den til å brenne. I den flammen vil du finne Meg og du vil høre Min stemme hviske til deg, for Jeg er din sanne identitet i tid og evighet."

2019-12-17 08:37 Vær på vakt!

"Mange i vår tid tror at det er slutt på motstanden. De ser tilbake og tror at krigen er over. Men de er forført. Hvis de virkelig ville leve livet ville de nok en gang bli forfulgt...Så lenge løven har sine unger med seg, kan det vel hende den oppfører seg lekent og vennlig. Men når den mister sine små eller sitt bytte, holder den intet tilbake. Da raser den og brøler. Da kommer den med sine tirader og den raver avgårde, slik bare løver kan, inntil ild skyter ut fra dens øyne. Men, måtte Gud være lovet, Løven av Juda stamme er større og sterkere enn filisternes løver.Derfor:Vær på vakt, Israels helter! Vær modige, Sions sterke menn! Fryd deg, du Jerusalems by. Seierens tid er nær!- Hieronymus Käls. Anabaptistisk skolelærer og misjonær. Led martyrdøden for sin tros skyld  i Wien i 1536. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-16 23:03 Profetisk: Jeg hører ham hviske: Jeg er din identitet, del 1

Dette er et profetisk budskap båret frem av Brian Simmons, som velsignet meg så mye at jeg valgte å oversette det til norsk. Det har talt rett inn i livet mitt. På grunn av lengden er det delt i to deler. Andre del publiseres onsdag:"Jeg er den som har formet deg og definert deg. Andre vil legge merke til dine svakheter og dine feil, Jeg ser din skjønnhet der du sitter med Meg i den himmelske sfæren. Jeg har formet deg med Mine hender - to ganger har jeg gjort deg perfekt. Den ene gangen i din mors mage og den andre gangen da du ble kjent med Meg. Du er renset to ganger i Mine øyne for du er Min.Vanskelighetene du har satt sine spor, men de vil ikke definere hvem du er. Jeg er den som har skapt deg, og Jeg alene er den som skal definere deg. Derfor lyder Min røst over deg: Du er Min. Gjennom skapelsen og gjennom forløsningen, du er Min. Jeg har satt mitt segl over ditt hjerte og Jeg viser deg for verden som Min egen, Min kjærlighets mesterstykke. Kan du ikke se hva Min kjærlighet har gjort gjennom livet ditt? Se ikke på dine feilsteg eller på din smerte, for i Mitt nærvær eksisterer ikke de. Jeg har satt min herlighet over livet ditt og kalt deg, Min strålende.fortsettes

2019-12-16 09:25 Parlamentarikere fra Østerrike erklærer BDS-bevegelsen for antisemittisk

Et bredt politisk samarbeide fra både venstre- og høyresiden i Østerrike, vil mest sannsynlig sørge for at også Østerrike vil erklære at BDS-bevegelsen for antisenmittisk. Faktisk støtter alle politiske partiene i landet: Det østerriske folkepartiet, det høyreradikale Frihetspartiet, Det sosialdemokratiske partiet, Nye Østerrike, Lberalt Forum og De Grønne, opp om forslaget.Det er The Jerusalem Post som melder dette.Det skal stemmes over forslaget i januar.Reinhold Lopatka, som er medlem av det østerriske parlamentet, for Frihetspartiet, sier til The Jerusalem Post, at "antisemittismen i landet må tydelig og bestemt bli avvist, og at BDS-bevegelsen i seg selv er antisemittisk."

2019-12-15 23:11 Du må bli tvilende før du kan bli troende

En utfordrende sykdomsdag førte til at jeg måtte holde meg hjemme fra å gå i kirken i går. Da fikk jeg god tid til å reflektere over prekenteksten for 3. søndag i advent. Den handlet om døperen Johannes som er kastet i fengsel. Nå skal jeg ikke begi meg ut på noen tekstgjennomgåelse, bare bidra med en refleksjon:Døperen Johannes er jo den som gir oss det trosfriske vitnesbyrdet gitt ham gjennom guddommelig åpenbaring: "Dagen etter ser ha.1,29." Og litt senere, etter at han har sett Guds Ånd komme over Jesus, utbryter han: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn," (v.34).Klarere kan det vel ikke bli.Likevel - døperen Johannes var kommet i tvil. Fra gårsdagens evangelietekst:"I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen." (Matt 11,2)Sterke opplevelser og guddommelige åpenbaringer er ingen garnantist mot tvilen. Tvilen kan ramme den mest trossterke. Prøvelser vi møter, sykdom, plutselig død i nær familie eller vennekrets, forfølgelse, ubesvarte bønner kan være medvirkende årsak til at tvilen banker på døra.Det forstår jeg veldig godt. Egentlig kan tvil være noe positivt. Å stille spørsmål er sunt. Troen må prøves, sier apostelen Peter. Han visste hva han talte om.Man må først bli en tvilende før man kan bli en troende.Akkurat det gir meg håp.  Når døperen Johannes av alle kunne tvile, er det håp for meg også.

2019-12-15 22:56 Storbritannia vil forby BDS-bevegelsen

The Jerusalem Post melder søndag kveld at statsminister Boris Johnson nå vil fremme en lov som vil gjøre det ulovlig for offentlige myndigheter i Storbritannia å støtte BDS-bevegelsen, som går inn for boikott av israelske varer.Det er Eric Pickles (bildet), spesialutsending for Post-Holocaust Issues i Storbritannia, som sier dette. Han kom med uttalelsen på konferanse for International Institute for Strategic Dialogue, som ble holdt i Jerusalem søndag."BDS-bevegelsen er antisemittisk og bør behandles deretter," sa Eric Pickles som la til: "Antisemittismen er et angrep på britisk levemåte og britisk identitet. Uten våre jødiske borgere ville vi bli en mindre nasjon."Eric Pickles er også formann for Konservative venner av Israel.Billedtekst: Eric Pickles. Foto: Wikipedia

2019-12-15 09:49 Mitt personlige møte med Reinhard Bonnke

Det må ha vært på 1980-tallet. I Frankfurt i Tyskland. Jeg hadde reist sammen med noen venner for å være med på en konferanse med John Wimber. Om tegn og under. Underlig nok hadde jeg funnet plass i den store konferansehallen på første benkerad. Det var to plasser ledige ved siden av meg. Noen år før hadde jeg også vært i Frankfurt for å delta på FIRE-konferansen med Reinhard Bonnke. Det var mildt sagt en sterk opplevelse!! Plutselig kommer to dresskledde menn inn fra en sidedør. De setter seg på de to ledige plassene ved siden av meg. En av dem var Reinhard Bonnke. Han hilste på meg med sitt karakteristiske varme smil. Den andre mannen var hans nærmeste medarbeider på den tiden, Peter Vandenberg. Slik kom jeg til å sitte ved siden av Reinhard Bonnke hele denne kvelden. Vi så av og til på hverandre og smilte.Det var en veldig spesiell opplevelse. Drømmen min var som ung forkynner å få møte en av mine store troshelter. Nå satt han ved siden av meg en hel kveld. Og vi lyttet til John Wimber sammen! På samme forunderlige måte fikk jeg også møte en annen troshelt, Derek Prince, i Jerusalem, mange år senere. Begge deler som svar på bønn.Når møtet var over tok jeg mot til meg: Om han ville be for meg og velsigne meg?Bonnke var ikke vond å be. Han snudde seg mot meg, la hånden sin på hodet mitt og ba så stillferdig. Ikke slik jeg hadde sett på hans kampanjefilmer. Men stillferdig. En kraft for gjennom hele kroppen min, fra topp til tå. Som ild i mine bein. Den er der ennå.  Ilden jeg fikk overført den kvelden har jeg båret med meg. Det var en skjellsettende opplevelse. Så ba han meg være frimodig med den skatten Gud hadde gitt meg. Han sa dette mens han holdt meg i sine hender og smilte til meg.Jeg har ikke delt dette før nå. Det har vært for personlig. Men nå når Reinhard Bonnke har gått hjem til Herren, 79 år gammel.

2019-12-15 08:28 En bønn i det forunderlige påskelysets varme

Jesus, du bærer! Det holder det du gjorde, for tid og for evighet. Ikke noe må gjøres om igjen. Det er fullbrakt.Du har gjort opp regninga. Jeg skal ikke betale mer.Du har gått inn i gravnattens stummende mørke, og døden måtte vike for påskelyset. Den ravnsvarte natta er ikke fortvilende mørk lenger. Med døden trampet du ned døden, og til dem i gravene gav du liv.Forunderlige Frelser!Immanuel, Gud med oss!Ikke mot oss, men med oss.Med oss alle dager.Alle slags dager.De slitsomme, og de vakkelvorne.De gode, late, varme dagene.Regnværsdagene.Dagene fulle av lengsel og vemod.Når den siste reis skal unnagjøres.Ikke mitt strev, Herre, men ditt fullbrakte verk holder.Det er ikke jeg som bærer deg, men du som bærer meg.Du forlot graven. Med linklærne pent lagt sammen.Hvilken ro midt i mørket.Jeg lever mitt liv i påskelysets forunderlige varme.3.søndag i advent 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-14 23:04 Gjennomskinnelige som himmelen om våren

"Lykkelige er de som fra Den oppstadne øser en tillit som aldri tar slutt, som aldri slites ut!Kristus gjør oss ikke til mennesker som allerede har nådd målet. Han holder oss nær til seg, gjennomskinnelige som himmelen om våren, en vår som aldri tar slutt."- Bror Roger av Taize

2019-12-14 12:36 Bli den mannen!

"Noen klager: 'Hvor er lederne som søker Gud?'  Deres klage minner meg om en tid på 1980-tallet hvor ingen av byens pastorer deltok på våre felles bønnemøter. Alene i kulda, i mørket, i en kirke jeg ikke kjente, klaget jeg også - i en times tid. Plutselig endret atmosfæren seg. Alt - duringen i ovnen, skravlingen ved døra, selv tankene mine - alt ble dempet på grunn av Herrens nærvær som kom inn i bønnerommet.Så talte Herren direkte til hjertet mitt. Han sa: 'Vær du den mannen andre ønsket at de skulle være!'I det øyeblikket sluttet jeg med å kritisere menighetsledere og begynte å bli en slik mann."- Francis Frangipane. Oversatt fra: In Christ's Image.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-14 10:25 Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 3

Jesu ord i Bergprekenen: 'Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud', (Matt 5,8) er et nøkkelord i alt Johannes Cassianus skriver. Alt dreier seg om kampen for og lengselen etter 'det rene hjertet'. Enten det gjelder kampen mot lastene eller det handler om bønnens rytme eller hjertets fred.Når så Cassianus skal gjengi sine samtaler med abba Moses, en av ørkenfedrene, lar han abbaens undervisning bli svært konkret for sine lesere: han hjelper oss til å forstå at det må finnes et fremtidig mål eller et endelig mål for vår tro, og et nærmål.Guds rike er det fremtidige, det endelige målet. Men dette målet blir for abstrakt for oss. Det hjelper oss ikke så mye i den daglige kampen. Derfor trenger vi et mål som står oss nærmere, noe vi kan strekke oss etter i våre hverdager, med alle sine utfordringer. Det er det rene hjertet.Det å skue Gud hører evigheten til. Saligprisningene hører nåtiden til. De gjelder her og nå. Dette livet. For Guds rike har jo sin begynnelse her i tiden.Sentralt i forståelsen av Cassianus er ordene fra Luk 17,21. For å få frem det Johannes Cassianus ønsker må vi bruke oversettelsen til Norsk Bibel. Der heter det: 'For se, Guds rike er inne i dere.' Dette oversettes slik i 2011-oversettelsen: 'For Guds rike er midt iblant dere.'  En paraallell til dette finner vi i Galaterbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver Guds kall over sitt liv, hvor Guds mål er 'åpenbare sin Sønn i meg.' (Gal 1,16) I 2011-oversettelsen oversettes dette slik: 'å åpenbare sin Sønn for meg.' Det er ikke noe galt med noen av disse bibeloverrsettelsene. Både 'i' og 'for' er riktig, så det er et valg bibeloversetterne må ta. Men for å forstå Cassianus må vi bruke 'i'. Guds rike er inne i oss. Som Guds barn er vi bærere av en skatt.Løftet som gis de renhjertede går igjen i alt hva Cassianus skriver. Derfor blir ikke hans undervisning om etterfølgelsen av Kristus i forsakelse og tro, noe moralistisk og uoppnåelig. Det er innenfor rekkevidde. Det er i oss, og må oppdages.fortsettes

2019-12-13 23:01 Hvem venter du på?

"Alle mennesker venter på noe. Hele verden er full av ønsker. Du tror du vet hva som kan stille denne lengselen. 'Bare jeg får det eller de, så kommer jeg til å bli fornøyd.' Men jordiske ting kan aldri tilfredsstille din innerste sult. Når du prøver å bli mett av noe annet enn Gud og hans kjærlighet, viser du bare at du ikke kjenner ditt eget hjerte. Mennesken er skapt med en brennende lengsel. Mange tror at denne lengselen kan bli oppfylt bare de får bedre råd og litt mer fremgang, bare andre mennesker oppfører seg litt bedre. Hvis du tenker slik, kommer du helt sikkert til å bli skuffet.Du er skapt for Gud. Han er ditt hjem. Bare i ham kan din lengsel finne ro. Kroppens stadige sult og tørst er et bilde på ditt hjertes stadige hunger etter ham som har skapt deg.All lengsel har sitt endelige mål i Gud. Det tragiske er at menneskene prøver å bli mette av all slags surrogater. 'Søk det du søker, men ikke der du søker det,' sa Augustin.Jesus kom til verden for å vise hvor du skal lete og hvem du skal lengte etter. 'Vent på meg,' sier han. 'Lengt etter meg og jeg skal gi deg ro. Du er skapt til å være ett med meg.'Din egen lengsel, hele menneskehetens og skaperverkets lengsel sammenfattes i denne bønnen: 'Kom, Herre Jesus!'- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum 1994, side 372

2019-12-13 11:02 Stillhetens nødvendighet - en adventsbetraktning, del 2

Vi trenger stillhet. Skal vi ha overskudd til å være gjestfrie, være Kristus-vitner i hverdagen, vise empati, sympati, være gode venner, forstå andre - trenger vi å være stille.Stillheten er broen mellom Gud og vår sjel og ånd. Stillheten er kjærlighetens språk. Stillheten er som en hage, som må vannes og pleies, for at den skal trives og vokse og frukten skal kunne modnes.Det er i den skjøre stillheten at vi møter Gud. Tar du deg tid til å være stille i adventstiden. Det er et valg.

2019-12-13 09:37 Boris Johnson, antisemittisme, Israel og Skottland

Den jødiske minoriteten i Storbritannia kan i dag puste lettet ut: Jeremy Corbyn og de antisemittiske kreftene i Labour vant ikke frem. Valgresultatet for det britiske arbeiderpartiet er det verste på 80 år. Corbyn har vært en katastrofe for Labour, og hans dager er definitivt talte. Problemet med de antisemittiske kreftene i Labour forblir. Noe endelig oppgjør med disse demoniske kreftene har verken Corbyn eller partiet tatt. Det er sterkt å lese uttalelser fra jøder i Storbritannia som ville ha vært Aliyah til Israel, om Jeremy Corbyn hadde blitt Storbritannias nye statsminister. De frykter for sine liv. VG Nett presenterte i går et intervju med Juliet Rose. Den jødiske 18 åringen hadde egentlig tenkt å stemme Labour, men våget ikke på grunn av antisemittismen i partiet. Familien hennes har bodd i Storbritannia i 60 år.'Faren min ringer meg nå og er engstelig for at noen skal komme å slå inn døren hans. Han mener vi burde flytte til Israel. Jeg vet ikke hva som vil skje hvis Corbyn vinner. Det er skremmende, jeg har aldri følt det sånn før,' sier den jødiske 18 åringen til VG.Valgseieren til Boris Johnson ble overveldende. Det konservative partiet ser ut til å ha gjort sittt beste valg siden 1987. Når disse linjene skrives ser det ut til å få hele 362 av de 650 setene i Underhuset. Og Boris Johnson som statsminister er godt nytt for Israel. Den tidligere statsministeren, Teresa May, styrket relasjonene mellom Storbritannia og Israel. Boris Johnson har på sin side vært i Israel mange ganger. Som borgermester i London meldte han London inn i det internasjonale initiativet 'Mayors United Against Antisemitism'. Han har også konfrontert den anti-israelske BDS-bevegelsen ved flere anledninger.Den store valgseieren til tross: det blir ikke lettvint for Boris Johnson i de fem årene han nå skal styre Storbritannia. Brexit er sikret, selv om det sikkert blir blod, svette og tårer før landet er ute av EU. Det som venter er kanskje hans aller største utfordring: Skottland. Nå kommer kravet om skotsk uavhengighet. Fremgangen til det skotske nasjonalistpartiet er påfallende stor. Det er nemlig bedre enn de mest optimistiske meningsmålingene. Antallet skotter som ikke vil ut av EU, og som vil kreve en ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia er nå gjennomsnittlig høyere enn ved folkeavstemningen om det samme i 2014. Vi må ikke glemme at bare 52 prosent av britene stemte for Brexit, mens 62 prosent av skottene stemte imot.Jeg tror mange av oss ikke har fått med seg at Skottland er ikke en region i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det er heller ikke en storkommune eller et fylke. Skottland er en egen nasjon. Med sitt eget parlament, sin egen jurisdiksjon og med en egen nasjonal kirke. Hovedstaden er Edinburgh og denne byen er faktisk Storbritannias største finansielle sentrum etter London. Skottland har olje, fisk og også atomvåpen. Det er mange skotter som tenker at de kan klare seg selv meget godt.

2019-12-12 23:01 Forsinket bønnesvar

"Om Gud bruker lang tid på å besvare det du ber om, altså når du ber og du ikke får svar med det samme, bli ikke opprørt for du er ikke visere enn Gud. Alt som er lett å fange er like lett å miste, men det man har funnet med mye strev kommer til å bevare oppmerksomheten.  Tørst etter Jesus så kommer han til å beruse deg med sin kjærlighet."- Isak Syreren, eremit i det nåværende Irak/Iran på 600-tallet.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-12 12:34 Motsatte seg datterens kjønnsbytte - mistet omsorgsretten

Et ektepar fra Finland har mistet omsorgen for sin mindreårige datter da de ikke ville at hun skulle begynne på hormonbehandling for å 'bytte kjønn'.Det er Finlands statlige allmennkringkaster YLE, tilsvarende vårt NRK, som skriver dette. Mest sannsynlig har dette skjedd utenfor Finland, ettersom YLE bare oppgir at famiklien bor i 'et annet EU-land.'Barnets foreldre forteller til YLE st det hele begynte da familien flyttet til utlandet. Da fortalte datteren på 15 år at hun var en gutt, født i feil kropp. Datteren ville begynne med hormonbehandling med det samme, og ville få operert bort brystene. I følge foreldrene kom datterens tanker om kjønnsskifte helt plutselig - etter at hun hadde begynt å omgås nye venner.Foreldrene på sin side forsøkte å få datteren til å tenke seg nøye om, og fortalte henne at dette var en lang prosess og heller ingen lett prosess. Dette ville datteren ikke høre på.Et par uker senere ble foreldrene oppsøkt av politiet. En venn av datteren hadde anmeldt foreldrene, og dermed ble datteren fratatt sine foreldre. De vet i dag ikke hvor deres datter befinner seg, og de har ingen kontakt. Det de har fått vite er at hun har tatt et guttenavn, og har påbegynt hormonbehandlingen.

2019-12-11 23:03 Guds oppdragelse

"Jeg vil aldri glemme den dagen da jeg forstod at både Gud og djevelen ønsket at jeg skulle dø, men av to ulike årsaker. Satan ønsket å ødelegge meg gjennom bakvaskelse mens Gud ville bruke de samme løgnene til å korsfeste min egen trang til selv å ha kontrollen.Herren visste at tiden ville komme da bøkene mine ville velsigne mange mennesker. Det Han gjorde var at Han begynte å behandle meg mot smiger fra mennesker, på den måten at Han døpte meg med menneskers kritikk til jeg døde bort fra menneskers meninger. Ja, jeg står til ansvar, men nå lever jeg primært for Guds tilfredsstillelse. Om jeg behager eller fornærmer mennesker, får Gud bestemme, det er ikke opp til meg ..."- Francis Frangipane (bildet) i boken 'The Shelter of the Most High'.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-11 21:46 Slik kan du be for Storbritannia

Våre bedende venner i Storbritannia ber oss om å be på følgende måte i forbindelse med valget i morgen:Min gode venn, Canon Andrew White, ber oss om å ta utgangspunkt i Salme 68: "Gud reiser seg, hans fiender blir spredt." (v.1)Andre, som Clifford Hill, tar utgangspunkt i Daniel 2,20-21: "Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand."Gruppen rundt Clifford Hill skriver, her i min oversettelse:"I det velgerne forbereder seg for valget i morgen, er det viktig å huske at det er Gud som reiser opp nasjonenes ledere. La oss derfor be om at Gud utvelger den statsministeren som vil fremme Hans planer for Storbritannia."

2019-12-11 12:54 Gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet jul- og nyttår

Onsdag 11. desember kl.18.00Onsdag 18. desember kl.18.001.juledag: Ingen gudstjeneste1.nyttårsdag kl.18.002020Onsdag 8.januar kl.18.00og hver onsdag fremover, med mindre det gis annen beskjed.,Vi tar forbehold omvær- og føre, og hensyn til helsesituasjonen til Bjørn Olav. Messefall varsles via bloggen, Facebook, men du kan også melde deg på en telefonliste. Da vil du få en sms ved endringer.Foto: Kurt Urholt (c)

2019-12-11 08:44 Skjebnedag for Norge

Det er mye som står på spill for Norge i dag. Ikke minst for våre barns fremtid. Stortinget behandler i dag forslaget til en ny radikal kjønnsideologi. La oss omslutte våre folkevalgte i bønn denne dagen. Blir loven vedtatt vil enda flere grensesteiner flyttes. Dette er et voldsomt angrep på familien, selve kjernen i vårt samfunn.Foto: Wikipedia.

2019-12-10 23:04 Det er helse i skriftemålet

Det er mye helse i skriftemålet! Bekjenne sin synd, legge av seg ei tung bør, og la den ligge igjen ved korset, og få del i syndernes nådige forlatelse. Skriftemålet handler om å avslutte et kapittel, lukke igjen ei dør. Skriftemåøet kan hjelpe oss til å finne fred, forsone oss med limvet slik det ble og åpne seg opp for en framtid - med håp.Vi bærer på så mye. Synd, skam, tilkortkommenheter, skrøpeligheter. Vi laster oss selv for så mye.Hvorfor ikke kvitte seg med det?Mange skal gjøre rent til jul. Hvorfor ikke rydde i det vi bærer på, som gjør livet så tungt? Finne fred med Gud. Og la det bli liggende hos Ham? Hvorfor ikke gå til en prest, en pastor eller en sjelesørger og få hjelp?

2019-12-10 14:44 Stillhetens nødvendighet - en adventsbetraktning, del 1

Jeg er en av dem som synes det er leit at Bibelselskapet i sin nye oversettelse av 2011 - som forøvrig har så mye godt med seg - har gått bort fra det litt gammelmodige ordet 'lønnkammer'. Den bruker bare ordet 'rommet', og det er forsåvidt helt greit, men et lønnkammer er noe mye mer enn et rom. Det er et sted for å trekke seg tilbake i stillhet, for å være sammen med Herren. Et innviet rom for det skjulte livet med Gud. Det livet andre ikke ser, bare Gud.I en serie artikler frem mot Kristi fødselsfest skal vi se nærmere på dette livet i lønnkammeret. På stillhetens betydning. På ettertankens, kontemplasjonens eller betraktningens hemmelighet.Russerne har et eget ord for dette: 'poustinia'.Det betyr egentlig 'ørken'. Det er ordrett, men ord kan jo også bety mer enn en ting. I den russisk-ortodokse tradisjonen handler dette om ørkenen til våre ørkenmødre og ørkenfedre. Som dro avsides i ødemarkene for å bo der. Men det russiske ordet har også en videre betydning, som ikke handler om et spesifikt geografisk sted. 'Poustinia' handler også om et stille-sted, en plass der du er alene, for å finne Gud. Det stedet kan finnes både innendørs som utendørs. For bønnens hus har mange rom. Noen har et sted hvor de kan trekke seg tilbake, et spesielt rom som er innviet for det i ens hjem, andre har gjort om hele leiligheten sin til det samme. Andre har en hytte, en koie, eller et sted i skogen ellert en bønneplass ved et vann.Om lønnkammeret sier Jesus:"Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6. Norsk Bibel)

2019-12-10 08:14 Takk for glemsomheten

Jeg våknet i dag tidlig og tenker at glemsomhet er fantastisk. Det å ikke huske er en fantastisk egenskap. Nå tenker jeg ikke på den sykelige glemsomheten, men på evnen til å legge ting bak seg. Alt skrotet og skrammelet som har hopet seg opp gjennom år. Alt dette dumme vi har sagt og gjort. Det som ikke er noen vits i å ta vare på. Som bare er baggasje som tynger. La det ligge! Det har ingen verdi, ingen annen verdi enn å slavebinde deg til fortiden.Jeg kjenner en som tar vare på alt det folk hart skrevet til ham, enten det er i brev eller nymotens eposter. All korrespondanse. 'Du sa det,' og 'du skrev det', 'jeg har det svart på hvitt' - og vedkommende vet å bruke det store arkivet han har, når han kan bruke det til sin fordel eller mot noen. Som om mennesker er statiske og ikke forandrer seg eller skifter mening med årene!Det gjør jeg, og det håper jeg du gjør også. Jeg mener nødvendigvis ikke det samme som det jeg gjorde for 20 år siden, eller 10 eller fem eller for den saks skyld i forrige uke. Heldigvis!Vi er underveis. Vi modnes. Vi angerer. Og det er så mange faktorer som spiller inn. Ikke minst livet selv. Dette forunderlige livet med alle svingene, motbakkene og utforkjøringene.Den beste egenskapen ved Gud, ved siden av Hans kjærlighet, er Hans glemsomhet! Det at Han tilgir, og ikke holder gamle synder opp mot oss.Det finnes en himmelsk 'delete' knapp som sletter alt, og det er ikke mulig å gjenopprette dokumentet. Den heter 'syndernes forlatelse'. Bekjent synd er ukjenkallelig borte. Det hele skyldes Jesu blod.I dag takker jeg Gud for Hans glemsomhet.

2019-12-09 23:02 Profetisk: Du er blitt gitt nøkler

"Du er blitt gitt nøklene, nøklene som åpner for forvandling, ressurser og gjenopprettelse. Du er blitt gitt autoriteten til å bære arken med Hans nærvær. Og bære den skal du. Det vil bli en forøkning av kraften til å overvinne, av åpenbaring og herlighet.La fortid være fortid, men det som skjer nå vil reise seg foran deg. Han sier at du nå trer inn i en dag med større herlighet. Den slags herlighet som fanger andres oppmerksomhet. Den slags herlighet som Kristus bar med seg; den slags herlighet som bærer med seg nærværet til vår Konge, ikke bare den salvelsen som er forbundet med Hans natur.Den slags herlighet som bringer med seg forandring. Den slags herlighet som bærer med seg Hans natur; og Hans natur og Hans nærvær vil forløse tegn, under og mirakler. Ta opp Kongerikets nøkler og vandre i den autoriteten Han har tilveiebrakt for deg.- Dana JarvisNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-09 10:15 Guds herlighet

Flere ganger denne natten kom en setning til meg: 'over alt herlig er det et dekke'. Det var alt. Men ordene begynte å leve sitt eget liv, og ville ikke slippe taket, så da jeg våknet i dag tidlig grep jeg Bibelen min for å finne ut hvor dette står. Jeg fant det hos profeten Jesaja:"Over hvert et sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5/Norsk Bibel). Hvilket fantastisk ord!Det er ikke slik at alt som har med Gud å gjøre er åpenbart for oss, eller kommer automatisk til oss. Guds hemmeligheter må avdekkes. Det er mer land å innta. Først og fremst avdekkes det som har med Gud å gjøre, gjennom bønn og tid tilbrakt i stillhet og Guds hellige nærvær.Som luft er jordens atmosfære, er Guds herlighet himmelens atmosfære. Det er denne himmelens atmosfære vi må bringe ned, og Gud har i sitt ord gitt løfter om dette.

2019-12-08 23:03 En bønn når alt kjennes dødt

Herre, treet mitt er bart, greinene tomme. De spriker opp mot det stjernestrødde himmelhvelvet. Isende vinder gjør at jeg frys. Det er kaldt å være naken på jorda.På utsida sees ingenting.Fargene er borte. Angen fra blomma har forduftet. Det suser ikke lenger i greinene når vinden blæs synna.Alt er dødt.Men jeg har lært: Gud gjør mer bak ryggen min, enn foran auga mine.Under torva stikk røttene djupt. Sug næring fra djupe kilder. Der vannet risler så fint. Der veks det. Det er et eget liv der nede. Og om litt, når vinden har sluttet å blåse norda og tælan må gi tapt for varmen, skyt greinene nye skudd og snart veks blomma.2.søndag i advent 2019.Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-08 16:01 Sikker i Guds hender

Det er mye som er usikkert i denne verden. Både når det gjelder dagen i dag, og når det gjelder dager som kommer. Det er så mye vi ikke vet - og det kan ligge en beskyttelse i det.Jeg er blitt så glad i noen ord av Johannes. Han er en gammel mann når han skriver disse ordene:"Se hvor stor kjærlighet Far har for oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi  vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,1-2)Kan vi bli noe større enn dette: Guds barn? Neppe. Jeg tror ikke det.Det finnes ikke noe større enn å være elsket.Å være elsket av Gud, det blir trygghet.Det gir hvile."Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett." (Joh 10,27-30)

2019-12-07 23:03 Profetisk: Forløs brølet ditt!

"Historien om Josef i Bibelen er et perfekt eksempel på hvordan Gud frustrerer fiendens onde planer for å legge skylden på Hans salvede, Fienden ville ødelegge Josefs kall ved å stilne hans stemme, slik at de drømmene Gud hadde gitt ham ikke skulle forløses. Krigen om Josefs stemme tok Josef gjennom en prosess av fortvilelse, beskyldninger, misforståelser og til slutt belønning.Det onde fienden hadde planlagt vender Gud til ditt beste.Kampen om din røst kommer nå til det punkt at du står ansikt til ansikt med Den levende Gud, og ditt hus vil få vederlag og bli belønnet.Husk ... Vi kjemper ikke mot kjøtt og blod. Men kampen er mot mørkets makter og myndigheter som forsøker å stilne det Gud har befalt for deg siden tidenes begynnelse.Reis deg og forløs ditt brøl. Du ble født for en tid som denne."- Holly WatsonNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen c)

2019-12-07 14:58 Etterfølgelse, del 2

"Vennligst del tiden avsatt til indre bønn i to deler: I forbindelse med den første delen behov mediter. I forbindelsle med den andre delen: Be for menneskene, for alle uten unntak, samt for dem som jeg har et spesielt ansvar for å be for. Vær ytterst nøyaktig med å be tidebønnene. De er som en bukett friske roser plukket hver dag, symbolet for evig kjærlighet, daglig gitt oss av den høyt elskede, vår Brudgom.Ofte, svært ofte, ta imot Herren i nattverden, og som en eneste grense for hvor ofte, la kjærligheten bestemme. Det blir aldri for ofte å rope på Den elskede, Frelseren!'Jeg har ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere' ... Vær besjelet med ett eneste ønske: å gi Jesus til alle. Gi deg særskilt til de fortapte sauene, synderne, de som ikke betrakes som gode mennesker. Ikke overgi de nittini sauene som har gått seg vill, for å ha det skjønt i innhegningen med de trofaste. Overvinn din strenghet mot syndere som ligger i din natur, og vis i stedet medlidenhet, interesse, oppofrelse og ivrig omsorg for deres sjeler.fortsettesBilledtekst: Broder Charles av Jesus

2019-12-07 13:02 Frankrike: Antisionisme er antisemittsme

Den franske nasjonalforsamlingen vedtok tirsdag denne uken en lov som gjør gjeldende at antisinonisme er antisemttisme. I følge den franske storavisen Le Figaro uttrykte flere parlamentarikere sin støtte til den nye loven, deriblant utenriksminister Cristophe Castaner, som uttalte at teksten 'er en fordømmelse uten tvetydighet, av alle antuisemttisme ord, handlinger og gester.' Antisionismen har lenge vært er skalkeskjul for antisemittismen.Dette skjer i et Frankrike med et økende jødehat, både fra sterke høyrenasjonalistiske krefter, venstresiden og fra islamistiske grupperinger. Jødehatet i Frankrike gir seg blant annet uttrykk i skjending av jødiske gravminner, som jeg skrev om i går, og i direkte hatkriminalitet.I februar i år ble den fransk-jødiske skribenten Alain Finkielkraut utskjelt på åpen gate av en gruppe mennesker ikledd gule refleksvester. Han ble kalt 'en skitten sionist-dritt'. Dette satte fart på en kraftfull debatt, der stadig flere, inkludert Frankrikes president Emmanuel Macron (bildet), har tatt til orde for at antisionismen i dag omfatter langt mer enn kritikk av staten Israel. Etter den stygge hendelsen i februar sa president Macorn at 'antisionisme er blitt en av de moderne formene for antisemittisme.'I lovteksten som ble vedtatt tirsdag heter det at 'antisionistiske handlinger noen ganger kan skjule antisemittiske realiteter.'Det er verd å merke seg at samtlige parlamentsmedlemmer fra venstresiden stemte imot lovteksten. De frykter at det nå blir vanskeligere å kritisere staten Israel.Billedtekst: Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: Wikipedia

2019-12-06 23:02 Gamle Dimas - i henrykkelse i Guds hellige nærvær, del 2

"Klokkene ringte kl.04.00. Så snart Gamle Dimas hørte klokkene, gjorde han ennå et par kroppsbøyninger og stanset opp med å be. Han satt på en lav steinbenk - jeg tror det var en slik langs veggen i narthex - og inn trådte Makaroudas - det var deres kjælenavn for Makarios. Han var liten, rask og talte med blind stemme. En liten engel. Han tente oljelampene og de store lysestakene. Det var så vakkert! Og han blåste lysene ut så fint...Makarios kom altså inn i kirken. Gamle Dimas fulgte etter ham, åpnet døren og gikk også inn. Han st og gjorde seg klar i sin munkestol og tenkte vel at ingen så ham. Jeg gikk også inn ...Da nattverdordene: "Med ærefrykt for Gud..." lød, mottok mange av fedrene nattverden. Det gjorde jeg også og utførte en kroppsbøyning. Fra det øyeblikk, hvor jeg mottok nattverden, ble jeg overveldet av en intens glede, og fylt av entusiasme.Ette gudstjenesten gikk jeg alene ut i skogen, fylt av glede og jubel. Grepet av Gud! Mens jeg gikk over mot eneboerhytten gjentok jeg stille takkebønnen for nattverden. Jeg løp i glede gjennom skogen med utstrakte armer, jeg sprang av glede og ropte høyt: "Ære være Gud i det høyeste!" Ja, mine armer forble utstrakte likesom et stykke tre, og min kropp dannet korsets form. Hvis dere hadde sett meg bakfra, ville dere ha sett et kors. Mitt hode var løftet opp mot himmelen, og mitt bryst spent ut, som om jeg på vinger ville heve meg opp mot himmelen med utstrakte armer. Mitt hjerte ønsket å fly. Alt hva jeg forteller dere er sant. Jeg har opplevd det slik! Jeg vet ikke, hvor lenge jeg ble i denne tilstanden. Da jeg kom til meg selv, senket jeg armene og gikk stille videre med tårer i øynene...Jeg kom tilbake til eneboerhytten, men jeg spiste ingenting, hvilket jeg ellers ville ha gjort. Jeg bare gjentok ordene; "Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg." Slik fortsatte det. Jeg skalv av bevegelse og var oppløst i tårer, som strømmet uhemmet fra mine øyne, helt av seg selv. Det var ikke noe, jeg ønsket, men er den sinnsbevegelse, Guds besøkelse fremkaller.Tårene stanset først om kvelden. Jeg kunne hverken synge, tenke eller tale. Selv om det hadde vært en annen til stede ville jeg ikke ha talt til ham. Da hadde jeg gått min vei for å være alene. Et er sikkert! Gamle Dimas hadde overført bønnens og profetiens nådegave til meg på det tidspunkt, hvor han selv ba i treenighets-kirken. 

2019-12-06 16:34 Over 100 jødiske graver skjendet i Frankrike

Over 100 jødiske graver er blitt skjendet i den franske landsbyen Westhoffen, som ligger den den øsrlige delen av landet. Dette er et av flere antisemittiske angrep i det samme området den siste tiden.Det er den franske storavisen Le Figaro som melder dette i dag. Gravene er skjendet med hakekors og antisemittiske inskripsjoner. >Flere av gravstøttene er veltet.

2019-12-06 12:04 Gamle Dimas - i henrykkelse i Guds hellige nævær, del 1

Jeg skulle ha gitt mye for å få oppleve det som den greske munken Porphyrios (1906-1991), som her er avbildet, fikk oppleve på Athos. En dag fikk han møte en gammel russisk munk som ble kalt Gamle Dimas. Tidlig en morgen som Porphyrios, som da var en riktig ung mann, satt inne i kirken og ba, skjult bak en trapp, kom Gamle Dimas inn. Gutten fikk da se Gamle Dimas komme i en henrykkelse. Gamle Dimas strålte av lys. Da begynte Porphyrios å gråte. Han ble så beveget av det han så.Porphyrios har beskrevet dette møtet selv, her i min oversettelse:"En overstrømmende nåde fløt ut over mitt ynkelige jeg, når jeg så Gamle Dimas foreta kroppbøyninger og være oppløst i gråt, når han ba i Kyriakon. Nåden overskygget ham så fullstendig, nær han utførte sine kroppshevninger, at den strålte ut over meg også. Ganske visst hadde jeg del i nåden allerede, fordi jeg elsket min skriftefar. Men med ham følte jeg nåden med en spesiell intensitet. Nå skal dere få høre, hvordan det gikk til:En morgen ved halvfire-tiden gikk jeg opp til Katholikon, til Treenighetskirken, for å delta i gudstjenesten. Kallet til bønn - Simantron - hadde ennå ikke lydt, og det var ingen i kirken. Jeg satt i narthex, ved foten av en trapp for å be. Ingen kunne se meg. Plutselig gikk døren opp og inn kom en høy, eldre munk. Det var Gamle Dimas. Han så seg omkring og kunne ikke se noen, så han begynte med sin bønnesnor å utføre mange rytmiske kroppsbøyninger, og svært hurtig og samtidig gjentok han hele tiden: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg...Etter kort tid kom han i en henrykkelse. Jeg kan simpelthen ikke finne ord for å beskrive hans oppførsel overfor Gud, i bevegelser, som uttrykte, en sterk lengsel etter Gud, guddommelig kjærlighet og hengivelse. Jeg så ham stå oppreist med armene strakt ut som et kors, likesom Moses ved Rødehavet. Hva var det, som skjedde? Han sto badet i nåde. Han strålte i lyset. Slik var det! Øyeblikkelig ble hans bønn kommunisert til meg. I et nu var jeg inne i den atmosfære, som omgav ham. Han hadde ikke sett meg. Hør bare! Jeg var djupt beveget, og jeg begynte å gråte. Guds nåde kom over mitt ynkelige lille selv. Hvordan kan jeg beskrive dette for dere? Han overførte Guds nåde til meg. Den nåde, denne hellige mannen hadde, strålte også inn i min sjel. Han overførte sine åndelige nådegaver til seg.Slik galt Gamle Dimas i henrykkelse. Det skjedde uten hans vilje. Han kunne ikke kontrollere sin opplevelse. Nei, det passer likevel ikke helt, hva jeg sier. Jeg kan ikke uttrykke det. Han ble grepet av Gud - det var en guddommelig inngripen.fortsettes. 

2019-12-05 23:04 La oss bli som barn i desember

I disse dagene mens vi venter på Kristi fødselsfest, er det tid for å hente frem barnet i oss. Det er mitt prosjekt denne adventstiden. Evnen til å forundres, til å vente i spenning, la seg henrykke. Bli berørt.Voksne er vi altfor mye ellers i året. Alle forpliktelsene, alle engstelsene, irritasjonene, alt ansvaret, alle rollene som skal spilles og fylles.La oss være barn noen dager i desember!"De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem." (Mark 10,13-16)lHvordan kan du glede deg over å være Guds barn og ha barnekår hos Gud?Hva forundrer deg i dag?Hva gleder du deg over?Hva gleder du deg til?Hva har fått deg til å le denne dagen?Kanskje er livet ditt alt for alvorlig og seriøst?

2019-12-05 15:38 Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 2

Mot slutten av 300-tallet raste striden rundt Origenes av Alexandria, en profilert forfatter og teolog, som er blitt beskrevet som 'det største geni den tidlige kirken har fostret.' Men ikke alle var enig i det. Det ble satt spørsmålstegn ved visse deler av hans lære. De munkene som sympatiserte med Origenes (185-254) ble fordrevet fra Egypt. Til dem hørte Cassianus og Germanius. De fant tilflukt i Konstantinopel, hvor biskopen i byen, Johannes Chrysostomos, viet Germanius til prest og Cassianus til diakon. Germanius og Cassianus blir i Konstantinopel et par år. Så oppstår det nye stridigheter. Denne gangen ikke teologiske, men kirkepolitiske. Nå var det Johannes Chryostomos det handlet om. Han viklet seg inn i en strid med keiseren.Cassianus og Germanius sendes til Rom, hvor de skal forsøke å få biskopen av Rom til å megle i striden mellom Chrysostomos og keiseren. Her forsvinner sporene etter Germanius. Hva som skjer med ham vites ikke.Neste gang vi støter på Cassianus er i Frankrike, nærmere bestemt i Marseille. Her blir han ganske raskt ansett å være en av de fremste kjennerne av det monastiske livet i Egpyt. I Marseille grunnlegger Cassianus  to monastiske fellesskap, et for menn og et for kvinner.Det er i denne fasen av livet det litterære arbeidet til Cassianus for alvor tar til. På oppdrag fra biskop Castor skriver han ned sine inntrykk fra årene han og Germanius oppholdt seg i Egypt. Det skulle resultere i to store verk: 'Om klosterregler og botemiddelet mot de åtte hovedlastene' og 'Samtaler med fedrene,'Bøkene til Cassiamus utgjorde, ved siden av Bibelen, den viktigste grunnutdannelsen i de vestlige klostrene gjennom hele Middelalderen. En av årsakene til det var nok den hellige Benedikt av Nursia, som nettopp anbefalte bøkene til Cassianus, dog uten å nevne hans navn. Etter Augustin og Gregor den store finnes det vewl knapt noen som har vært mer lest enn Cassianus. Dominikus, bar på tre bøker i sekken:  Salmenes bok, deler av Det nye testamente og Cassianus. Og vi vet at både Thomas a Kempis, Theresa av Avila, Johannes av Korset med flere var påviket av Cassianus.fortsettes

2019-12-04 23:05 Takk for det sårbare, ærlige livet

Kreftene er små om dagen. Nettene urolige. Mye smerter. Kraftig tinnitus. Samtidig kjenner jeg på takknemlighet for de små tingene. For hvilestolen. For at fuglene er kommet tilbake til fuglebrettet. De var borte hele forrige vinter. De gir meg slik glede. For tiden sammen med May Sissel, barna, svigersønn, familien, venner. For fysioterapeuten, ergoterapeuten, for taleoppdrag, for gudtjenestelivet. For hunden vår.Men mest av alt for Gudsnærværet midt i stor kroppslig svakhet.Jeg har så mye å takke Jean Vanier (bildet) for. Han har hjulpet meg til å være ærlig med livet. Være ærlig med Gud. Våge å være sårbar. Våge å innrømme at sykdommen gjør meg redd av og til. Føle meg maktesløs. Jeg har ingen forakt for svakhet lenger. Intet behov for å være noen jeg ikke er. Det er så mye jeg ikke har svar på, og det er så befriende. Jeg må ikke mene noe om alt. Gud får ta meg som jeg er. Det må mennesker også.Jean Vanier lærte meg til å undres igjen. At Gud er et mysterium. At det er helt ok å være liten. Være et forsvarsløst barn i Guds evige armer.Jean Vanier har hjulpet meg til å se at det er gjennom andres sår at jeg selv blir helbredet - og hel.Det er et yrende liv utenfor kjøkkenvinduet om dagen. Det gir så mye glede.

2019-12-04 09:41 Når åndelig selvskryt fører til at vi mister Guds velsignelse

Jeg møter av og til mennesker som er opptatt av å fortelle meg at de faster. De gjør et stort poeng av det, og forteller det gjerne så flere andre hører på. Nå er de inne i den og den fasten, nå har de fastet i så så mange dager. Hva er dette for noe? Ikke noe annet enn åndelig selvskryt!Den beste fasteveiledningen er det Jesus som kommer med:"Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg." (Matt 6,16-18)Hva lærer dette oss om fasten?1. Det er noe mellom deg og Gud.2. Ingen andre enn Gud skal vite at du faster.3. Du mister Guds velsignelse når du fremhever overfor andre at du faster, dermed har fasten ingen verdi eller hensikt.

2019-12-03 23:01 Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 1

Jeg har gitt meg i kast med skriftene til Johannes Cassianus (død ca 430), en av de viktigste formidlerne av de første kristne munkenes erfaringer. Ved siden av Bibelen var han kanskje den mest leste oppbyggeelsesforfatteren på 1000 år. Jeg er nysgjerrig hva kristne var opptattt av på den tiden, og hva slags åndelig veiledning de fikk.Hvem var han? Han ble født i år 360 og levde omtrent samtidig med Augustin., og omlag 100 år før den hellige Benedikt av Nursia.I følge det forskerne tror i dag, ble han født sør for Donaudeltaet ved Svartehavet, i det nåværende Romania, i et område som falt inn under Romerriket. Han fikk en solid oppdragelse, preget av både gresk og latinsk kultur. Med tanke på den som språkforståelse han har har man spurt seg om han var latiner som hadde lært seg gresk grundig, eller om han var greker som kunne sin latin. Vi vet ikke. Hans familie var bevisste kristne.Cassianus bar tidlig på en djup lengsel etter Gud, og ble dratt mot den monastiske livet, et liv levd i bønn. Han hadde en venn ved navn Germanus, og sammen la de ut på en reise til Det Hellige Land. Der ble de en del av et klosterfellesskap i Betlehem. I dette fellesskapet vokste det frem en lengsel til det monastiske livets kilde. Han fikk, om enn motvillig, tillatelse fra klosteret i Betlehem, til å reise til Egypt for å oppsøke noen av ørkenfedrene der og lære av dem.Tilsammen tilbrakte Cassianus og Germanus et titalls år i Egypt. Her samlet de to inntrykk og Cassianus gjorde notater fra samtalene med ørkenfedrene. Dette danner så utgangspunktet for hans egne skrifter. De har kommet ut i tre bind på svensk på forlaget Artos. Det første bindet, som jeg holder på med nå, har fått tittelen: 'Det rena hjärtat', med undertittelen: 'om själens djärvhet i kampen för hjärtats renhet.' Jeg skal komme tilbake til denne boken, og de to andre bøkene, senere i denne serien.fortsettes

2019-12-03 22:32 Sårede helbredere

"Ingen slipper unna å bli såret. Vi er alle sårede mennesker, enten det er fysisk, følelelsesmessig, mentalt eller åndelig. Det viktigste spørsmålet er ikke: 'Hvordan kan vi skjule våre sår?, så vi slipper å bli ille berørt, men 'Hvordan kan våre sår tjene andre?'Når våre sår opphører med å være en kilde til skam, og heller bli en kilde til  helbredelse, er vi blitt sårede helbredere."- Henri NouwenNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-12-03 09:33 Maria - en politisk radikal karismatiker, del 7

Marias blendende vakre lovsang avsluttes med en forsikring om at Gud holder hva Han har gitt løfter om: 'Han tok seg av Israel, sin tjener og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt til evig tid.'Om Gud skulle ha forkastet sitt utvalgte folk, og ikke lenger stå bak sine løfter til Israel, ville ikke Gud være til å stole på. Da kunne heller ikke vi hedninger stole på det Gud har gitt løfter om til sin menighet. Men nettopp fordi Gud holder fast ved sitt ord, kan vi stole på Ham.Jeg merker meg ordet: evig.Salmisten sier det slik: 'Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.' (Salme 100,5)Evig er evig, ikke noe tidsbegrenset.Gud Herren, Den Veldige, hadde gitt Abraham et løfte, og Gud svikter ikke ham, som Gud selv kaller sin venn. Når Abraham er 99 år gammel gjenar Gud sitt løfte for ham, og sier:'Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg ogdeg og gjøre deg umåtelig stor.'Da leser vi at 'Abraham kastet seg ned med ansiktet mot jorden,' og så taler Gud nok en gang og sier: 'Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommene dine fra slekt til slekt, en evig pakt: jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig tid og eiendom. Og jeg vil være deres Gud.' (1.Mos 17,1-8)Dette har Gud holdt fast ved gjennom slekt etter slekt, helt frem til vår egen tid.Her ender min betraktning over Magnificat - Marias lovsang, hun som ble mor til vår Frelser. Jeg har bare skrapet på overflaten, her finnes djup som det kan skrives bøker om - men jeg ville bare gi deg en smakebit i disse adventstider.Når man i tidebønnen ber Marias lovsang hver dag, beriker den ens liv mer og mer. Man blir så glad i disse ordene. De trøster, de løfter, de gir håp og forvissning. Til ulike tider stanser jeg opp og dveler ved den.Dette vakre Maria-ikonet - Ømhetens mor - kan du komme å se i Kristi himmelfartskapellet. Det er malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth, og gitt i gave av ikonmaleren. Vi kjenner på stor glede av å ha det hengende i vårt bønnekapell.

2019-12-02 23:01 Radikal teolog med norske aner driver suppekjøkken på Manhattan

Hvordan skal vi leve ut evangeliet om Guds rike i en tid som vår? Det opptar meg veldig for tiden, og er kanskje det spørsmålet som har opptatt meg mest de siste 20-30 årene. La meg introdusere deg for Jason Storbakken. Han er en person jeg gjerne skulle ha møtt. Her om dagen tok han kontakt og fortalte at han kommer til Norge neste år. Om vi kunne møtes? Guds veier er virkelig uransakelige!Du har helt rett: Jason Storbakken (bildet), som i dag er leder for 'Radical Living', en kommunitet og organisasjon i Brooklyn, har norske aner. Han er også pastor for Manhattan Mennonite Fellowhip, men mest kjent er han for å drive et suppekjøkken for fattige og bostedsløse, under navnet Bowery Mission.I denne artikkelen skal vi bli litt bedre kjent med den radikale teologen:n masterJason Storbakken vokste opp i Midt-Vesten, og slo seg endelig ned i Brooklyn, hvor han ble en kristen og hvor han også møtte hun som skulle bli hans kone: Vonetta. Sammen har de to barn, en jente og en gutt på henholdsvis 10 og 11 år.I 2007 grunnla Vonetta og Jason 'Radical Living', som er en måte å leve på, der man har sitt eget bosted, men spiser sammen med de andre som utgjør fellesskapet og deler fritiden sammen med. De kan blant annet passe hverandres barn. Kommuniteten hat bostedsadresse: Bedford-Stuyvesant, Brooklyn. Radical Living er et flerkulturelt-, flergenersjons- og økumenisk fellesskap bestående av kunstnere, arbeidere og studenter og inkluderer både familier og enkeltpersoner. Medlemmene av 'Radical Living' lever meditative, profetiske liv i bønn, sentrert om Kristus som er engasjert i nabolaget, opptatt av sosial rettferd og ledet av Den Hellige Ånd.Som en del av denne kommunitetens arbeid drives også The Bowery Mission, som er et barmhjertighetsarbeid på østsiden av Manhattan, spesielt rettet inn mot hjemløse, for å gi dem varme måltider, felleskap og samtaler.Jason Storbakkens familie har anabaptistisk bakgrunn helt tilbake til det 17.århundre. Han vokste opp idet han lyttet til sin bestefar, Elgin Tobias Tschetter, fortelle historier fra hutterite og mennonitisk bakgrunn. Særlig fikk han del i martyrhistoriene. I 2011 ble Jason Storbakken ordinert til pastor i The Mennonite Church, USA. Han har en master i teologi fra Union Theological Seminary og en doktograd i ledelse fra Boston University School of Theology. Han er opptatt av de tidlige kirkefedrene, lyrikk og musikk.Dette besøket gleder jeg meg til!

2019-12-02 08:49 I stor takknemlighet

Jeg våknet klokken 05.30 i natt med spasmer og store smerter. Det var umulig å få sove igjen. Etter at de verste smertene hadde sluppet taket, ble jeg liggende stille i djup takknemlighet for noe jeg hadde lest kvelden før. Jeg takket Gud for de troens menn søm kjempet for dentro de hadde fått overlevert fra apostlene!For det er ingen selvfølge at den kristne tro er blitt bevart. Uten kirkefedrene kunne det ha gått riktig ille. Som for eksempel i Edessa.Edessa var en av de store universitetsbyene. En smeltedigel mellom Persia og Bysants. Vi befinner oss på 500-tallet. Det var en markant påvirkning ved byens mange universiteter fra både persisk og indisk tenkning, også innen teologien. I dette kosmopolitiske miljøet fantes det en mann ved navn Bardesane, som påvirket de kommende teologene ved bruk av både hinduistiske og buddhistiske tekster.Edessa ble et arnested for merkelige lærdomsvær, ikke minst eksotiske gnostiske doktriner. En slik sekt var elkesaittene. De trodde at to kjempestore engler hadde vist seg for deres grunnlegger Elkesaios, og de kunne fortelle at Jesus ble reinkarnert århundre etter århundre, og at han hver gag ble født av en jomfru. Elkeaittene fulgte de 5.Mosebøkene og var svært nøye med å holde sabbatten.En annen gruppe i Edessa var markionittene. De trodde, som enkelre gjør også i dag, at den Gud vi møter i Det gamle testamente er annen Gud enn den vi møter i Det nye testamente. Den Gud vi møter i GT er nd, mens den Gud vi møter i NT er bare kjærllighet. I alle markionittenes kirker i Edessa lød det lovsanger til Kain, sodomittene, Nebukadnesar og ikke minst til slangen i Paradis.Kristen lære var et flytende begrep. Den kunne i grunnen være hva som helst, bare den var åndelig.I den tidlige kristne kirkes historie kunne det ha gått helt galt:Vi kunne ha endt opp med Evangeliet etter Filip, som legger vekt på Jesu sterke følelseer for Maria Magdalena, og som lovpriser slangen i Paradis. Kirkene kunne blitt viet til mnikeiske småguder. Reinkarnasjonslæren ville blitt akseptert, Treenighetslæren forkastet sammen meed jomfrufødselen og messaliansk slimeksorsisme ville vært helt naturlig etter kveldsgudstjenesten.Hadde det ikke vært for Den Hellige Ånd og kampen som kirkefedrene utkjempet.Derfor takket jeg Gud i natt og jeg fortsetter i dag.

2019-12-01 23:01 Etterfølgelse, del 1

Det kjennes så riktig for meg å starte det nye kirkeåret, med å minnes broder Charles de Foucauld eller broder Charles av Jejsus. Han har vært som en åndelig veileder for meg i mange år. Broder Charles av Jesus led martyrdøden 1.desember 1916 i Tamanrasset i Algerie. Jeg har skrevet om hans liv en rekke ganger, så jeg skal ikke gjenta det nå, men for aller første gang på norsk skal jeg gjengi hans første nedtegnelser i det som var tenkt å bli ordenfellesskapet 'Jesu lillebrødre'. I sin levetid så ikke broder Charles dette ordensfellesskapet realisert. Ordensfellesskapet ble grunnlagt av Rene Voillaume i 1936.Her er de første notatene fra retreaten broder Charles av Jesus holdt i Beni Abbes, her i min oversettelse:"Følge Jesus gjennom å la vår livsgjerning bli så lik Jesus med å redde mennesker at ordet Jesus, Frelseren, helt og holdent sier hva vi er, likesom det helt og holdent sier hvem Han er. For å kunne gjøre dette; Være alt for alle, besjelet med et eneste ønske: å gi Jesus til menneskene.'Om noen vil bli min etterfølger, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.'  La oss gå inn gjennom den smale og trange porten: Det er Korset som vi skal etterstrebe, vi som vil følge vår korsfestede brudgom, og få dele Hans kors og Hans torner. Kors og offer, la oss gjøre det til noe vi etterstreber, noe som vi hengir oss til, akkurat som verdslige mennesker hengir seg til fornøyelser. Tar vi ikke på oss vårt kors er vi ikke Jesus verdige.'Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.' 'Vær ikke bekymret for deres liv og for hva dere skal spise, eller for deres kropp og for hva dere skal kle dere med.' Vi skal fryde oss av hele vårt hjerte hver eneste gang vi savner noe.fortsettes

2019-12-01 08:57 Guds fem språk

Denne historien grep meg så sterkt. Den fortelles av Moder Gavrilia (bildet), en gresk-ortodoks nonne, som levde i årene 1897-1992, og er kjent for sitt barmhjertighetsarbeid blant de fattigste av de fattige. Jeg valgte derfor å oversette historien til norsk:En dag kom en utenlandsk misjonær til meg til meg og sa: 'Det kan være at du er en god kvinne, men du er ingen god kristen.''Hvorfor det?' spurte jeg. *Fordi du har vært her så lenge og snakker bare engelsk. Hvilke lokale språk har du lært deg?'Jeg fortalte ham at jeg ikke hadde lært noen av de lokale språkene, fordi jeg reiste en god del fra sted til sted. Så snart jeg lærte noen ord begynte de å snakke et annet språk. Jeg kunne bare si: 'God morgen' og 'god kveld', og det var det hele.'Du er ingen kristen! Hvordan skal du kunne evangelisere? Alle katolikkene og protestantene lærer seg de lokale språkene for å kunne ...'Da ba jeg: 'Herre, hva skal jeg svare ham?' Fra mitt hjerte svarte jeg: 'Jeg glemte å si deg det, men jeg snakker fem språk.''Virkelig,' sa mannen: 'Hvilke språk er der?'Det første er et smil, det andre er tårer. Det tredje er berøring. Det fjerde er bønn, og det femte er kjærlighet. Med disse fem språkene kan jeg reise rundt i hele verden.'Mannen stanset opp og sa: 'Et øyeblikk, kan du gjenta dette, jeg vil skrive det ned.'Med disse fem språkene kan du reise rundt i hele verden, og hele verden er din. Elsk alle som om de var dine egne - uten å ta hensyn til religion, etnisitet, bry deg ikke om noe annet. Du finner Guds folk over alt. Du vet jo ikke om den  du møter i dag kan bli en helgen i morgen.

2019-11-30 23:03 Godt nytt år!

Godt nytt år! Ja, det er nettopp et det er: et helt nytt år. Mitt nye år starter ikke 1.januar, men første søndagen i advent. Jeg lever etter en annen rytme, det hellige årets gode rytme. Sammen med Jesus.Så fantastisk å få et år til med gjennomgang av evangelienes beretninger om Jesus, og leve med dem. Med undringene, spørsmålene, med gleden. Livet mitt er blitt så mye rikere etter at jeg begynte å leve med den gode, langsomme rytmen, som kirkeåret representerer.I år er det første rekkes tekster som er gjenstand for lesninger og prekener. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt!I mange frimenigheter er man veldig opptatt av friheten til selv å velge hva det skal prekes over. Man føler seg bundet av at det er satt opp i spesiell tekst for dagen, men sannheten er at det er mye lettere å bli smalsporet når man gjør det. Da er det ofte enkelte temaer manstadig vender tilbake til. Ved å bruke kirkeårets tekster får man større variasjon, og man må ta for seg også de vanskelige tekstene.Godt nytt år!

2019-11-30 14:44 Den første apostel

I dag, på den siste dagen i november, feirer vi en av kirkeårets aposteldager, den til minne om apostelen Andreas. Han er samtidig en av kirkens martyrer.Andreas var opprinnelig en av disiplene til døperen Johannes, og var en som var vitne til det skjellsettende øyeblikket da Døperen peker på Jesus og sier: 'Se, Guds lam.' (jfr Joh 1,35-40) Andreas forsto umiddelbart hva de ordene betydde, og skulle bli den første Jesus kaller til å bli apostel. Det er interessant å merke seg at i Basileios-liturgien kalles han: Protokletos - den første som ble kalt.Han var fra Galilea og er bror til Simon Peter, jfr Joh 1,40. Navnet Andreas er ikke hebraisk, men gresk. Det skyldes nok at både gresk språk og gresk kultur var tydelig nærværende på denne tiden i de galileiske områdene. Han skulle, som sin bror, bli fisker.Andreas er ikke bare den første til å kalles til aposteltjenesten. Han er også en av de aller første til å vitne om at Jesus er Messias. Etter å ha forstått at Jesus er Guds lam, løper han avgårde for å finne sin bror, og utbryter når han har funnet ham: 'Vi har funnet Messias!'Vi møter Andreas flere ganger i evangeliene. Han er den som undrer seg over at fem brød og to fisker, kan mette 5000 menn foruten kvinner og barn. Han forferdes også når Jesus taler om at Tempelet i Jerusalem skal ødelegges, og lurer på når dette skal skje?Vi leser også om noen grekere som oppsøker Andreas - kanskje fordi han hadde et gresk navn? - fordi de så gjerne vil se Jesus.Andreas er i den kirkelige tradisjonen blitt kalt den greske verdenens apostel. Den ortodokse kirken hedrer ham som den første patriarken av Konstantinopel. Det skal ha skjedd i år 38. Kirkehistorikern Eusebios siterer Origenes som hevdet at apostelen Andreas forkynte Guds Ord i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet så langt som til Volga.                          I følge tradisjonen led han martyrdøden på det som er blitt kalt et Andreas-kors, et X formet kors. Det skal hac skjedd i Patras i Hellas.

2019-11-29 23:03 John Bunyan om bønn

Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte.Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for djevelen.Bønn vil gjøre at et menneske holder opp med å synde, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn.I alle dine bønner glem ikke å takke Herren for Hans nåde.Bønnens ånd er mer verdifull enn skatter av gull og sølv.De sannheter jeg kjenner best er de jeg har lært meg på mine knær. Jeg kjenner ikke en ting godt før den er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn.- John Bunyan (1628-1688), forfatteren av Pilegrims vandring. Norsk oversettelse av disse sitatene: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-29 16:49 Vi minnes Leonard Ravenhill

Onsdag denne uken var det 25 år siden Leonard Ravenhill (bildet) døde. Han har satt djupe spor etter seg i vekkelseshistorien. Bederen Leonard Ravenhill var kanskje den personen som påvirket David Wilkerson mest. Selv hadde han gått i bønnens skole med A.W Tozer og metodisten Samuel Chadwick. som åndelig veileder.Jeg har i mitt eie et håndskrevet brev fra Martha Ravenhill, kona til Leonard Ravenhill. Dette personlige brevet, hvis innhold jeg ikke skal røpe, er for meg en skatt.Leonard Ravenhill var vekkelsesforkynneren par excellence, i klasse med George Whitefield, Charles Finney, John Wesley, bare for å nevne noen. Kompromissløs på Guds ords vegne. En radikal forkynnelse av behovet for omvendelse. Men alt dyppet i kjærlighet til sannheten og det enkelte menneske.Leonard Ravenhill så sykdomstegnene i dagens kirke, og forkynte frimodig om hvorfor vekkelsen uteblir. Ulik mange av dagens predikanter forkynte han om synd og om syndens konsekvenser. Men først og fremst om Frelseren. Leonard Ravenhill tegner et særdeles mørkt bilde av synden, og dermed blir kontrasten så stor når han løfter frem Jesus, som den eneste som kan sette fri fra syndens makt og kraft.Titlene på noen av hans bøker sier det meste:'Sodom Had No Bible''Revival praying''America is Too Young To Die''Why Revival Tarries''Revival God's Way'Leonard Ravenhill var født i 1907 i Leeds i Yorkshire i England. I 1950 flyttet han og familien til Texas, USA.Leonard Ravenhill er savnet.Han er fremdeles en profetisk røst i vår forvirrede tid.

2019-11-29 09:01 Bli hos meg, Herre - en bønn

Det er gråkaldt i sjela mi, Herre. Som bikkjespor går faret mitt kvilelaust fra side til side. Finner ingen fred. Bare uro.Kroppen skjelver. Som et enslig ospeløv som trassig sitt att på greina, og ikke har gitt opp for novembervinden.Gruer meg for natta. De ensomme timene, i spenning. Tårene som renner på kalde kinn. Motlausa som gnager som ei bikkje på et kjøttlaust bein.Bli hos meg, Herre, det lir mot kveld og dagen heller.Gjøvik ei vanskelig natt i november 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-28 23:38 Maria - politisk radikal karismatiker, del 6

Det er foreløpig ingen av mine lesere som har reagert på tittelen til denne artikkelserien: Maria - politisk radikal karismatiker. Men jo mer jeg ber Marias lovsang, jo mer går det opp for meg hvilket politisk sprengstoff den inneholder! Hør bare:"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg."Dette er veldig radikale ord. Og de er modige. De ytres av en ung kvinne i et manndominert samfunn, som sliter tungt under vekten av et totalitært maktsentrum - Rom, med keiseren på tronen. Okkupasjonsmakten har sine soldater og spioner over alt.Men Gud er på de fattiges side. De undertrykte og marginaliserte. Han tar parti med de fremmede i landet. Han kjemper for enker og foreldreløse. De fattige nevnes over 2000 ganger i Bibelen. Og Guds dømmer de som behandler de fattige dårlig.Men før Maria synger om herskerne som støtes ned fra sine troner, forteller hun om hvordan Gud gjør storverk med sin arm. Iaraels historie eer full av enestående eksempler på dette. Det er nok å nevne utgangen fra Egypt."Han spredte dem som har hovmodstanker i hjertet."Hovmod/stolthet og Gud hører ikke sammen. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde," heter det i Jak 4,6.fortsettes

2019-11-28 17:46 Maria - politisk radikal karismatiker, del 5

Gud er alle generasjoners Gud. Han et Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. I god jødisk tradisjoner fremhever Maria nettopp dette: 'Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.'Den hellige historien viser jo at Herren ER trofast. Han holder fast ved sine løfter, de pakter Han har inngått med sitt utvalgte folk. Han er med andre ord til å stole på."Herren er god", skriver salmisten som er forfatteren av Salme 100 og legger til: "evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt." Det samme sier David, når han i Salme 103,17-18 skriver: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.""Herre," skriver David, "til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene." (Salme 36,6)Det er erfaringsbasert teologi Maria serverer. Ikke teorier. Dette har hun erfart selv. I sin slekt. I sin nære familie. Maria vitner. Hun er et vitne om Guds trofasthet.Og selvsagt er det faktum at hun skal bli mor en del av dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet. Ja, mer enn det: Maria blir en del av oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk: løftet om Messias, befrieren. Dermed er det også et vitnesbyrd om Guds miskunn, Guds trofasthet.For det var jo dette de ventet på! Israels trøst!Gamle Simeon er et vitnesbyrd om denne djupe lengselen. Lukas skriver: "I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst." (Luk 2,25)fortsettes

2019-11-27 23:13 Jesu lys og vårt eget mørke

'Jesus, mitt hjertes lys, la ikke mitt mørke tale til meg.'Da Augustin skrev denne bønnen, hadde han en umiddelbar erkjennelse: Når vårt eget indre mørke innbyr til samtale, blir det ingen samtale med den oppstandne Kristus, men med alt det som gjør vondt, både i oss selv og i andre. Hvor leder det hen? Ingen steder.Kristus gjør oss ikke til mennesker som allerede har nådd målet. Han holder oss nær til seg, gjennomskinnelige som himmelen om våren, en vår som er i ferd med å folde seg ut.- Bror Roger av Taize i boken: I alle ting en stille glede.

2019-11-27 14:34 Den ringe begynnelse

Kan jeg si noen oppmuntringens ord til de som bygger noe sakte: det dreier seg om de daglige stegene. Alt må ikke bygges på en dag.De største bevegelsene er dem som brenner sakte; det er de som bringer den mest uttrolige høsten. Fordi så mange i dag pionerer det nye føler jeg at mange ikke har noe kart eler guide,  og derfor føler de at de blitt liggende bak. Men du er ikke blitt liggende bak. Du er ganske nøyaktig der du skal være. Vær du bare trofast hver dag selv om du ikke føler noe som helst.Stå opp hver dag og velg å være en tjener - og du vil bli overrasket over resultatene. Fremtidige skribenter og bevegelser - dette er ditt øteblikk.- Nate JohnstonNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-26 23:15 Om å praktisere avsondrethet og kontemplativ stillhet

Det er flere misoppfatninger vedrørende det åndelige praksis som kalles avsondrethet og kontemplativ stillhet. Avsondrethet er mer enn det å være alene og stille under den  tiden som er avsatt til bønn og bibelstudium. Det er enn å vandre alene i skogen og nyte godt av et kjært skjulested og søke seg vekk fra denne verdens bekymringer. Det er mer enn å slippe unna stresset ved en velfortjent ferie.Avsondrethet er en hellig stillhetens plass hvor Gud har adgang til ditt innerste vesen og sjel.Ørkenfedrene og ørkenmødrene i det 4. og det 5. århundre trakk seg tilbake til villmarken ikke så mye for å trekke seg tilbake fra samfunnet,men for å lokalisere en plass uten distraksjonerhvor de kunne fokusere intensivt på Guds nærvær og kjærlighet. Ganske snart oppdaget de at det ikke var lokaliteten som va problemet. Det virkelige problemet var at de forsøkte å rømme fra seg selv. Problemet finnes inne i oss selv ikke fra omgivelsene. Se for deg det store antallet mennesker som oppsøkte ørkenen og så reiste derfra i det de utbrøt: 'Jeg reiser vekk fra denne gudsforlatte, tørre, støvete og varme ørkenen! Dette er ikkke noe sted for noe menneske!'Avsondrethet og kontemplativ stillhet handler om å fornekte seg selv og dø fra deg selv og dine planer. Stillhet handler om å gi en invitasjon til Guds nærvær slik at det kan okkupere og bosette seg i vårt hjerte og sinn. Stillheten arbeider med vilje på å avsette det falne selvets tanker ved kontinuerlig å sørge for at vi slipper tak i dem.For meg var dette kanalen hvor jeg kunne lytte til Gud. Jeg arbeidet med å fortrenge hver tanke som forsøkte å trenge seg inn som var imot Hans vilje. I stillheten, lever mitt kontemplative sinn med bevisstheten om at den oppstandne Kristus lever i meg. Mitt hjertes bønn søker å leve øyeblikk for øyeblikk i lydighet mot Faderens vilje.Avsondrethet er mer enn et sted. Det er et hellig sted for Guds Ånd og mennesket som et hvilested forenet hjerte til hjerte. Avsondrethet og kontemplativ stillhet er som en reise for sjelen inn til sin evige destinasjon med Gud.- Paul Bane/Christianity Today.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-26 09:15 Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.Mektig er Han!Hellig er Han!Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?Det var ikke lett for Maria.Men hun skulle bli mor!Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.Ikke Christotokos. Men Theotokos.Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.fortsettes

2019-11-25 23:01 En profetisk advarsel mot bitre profeter

Det finnes bitre profeter, og en av årsakene er at kirken har avvist dem. Men uansett hva som er årsaken til at vi nå ser mer bitterhet som forurenser det profetiske, er det hver enkelt persons ansvar å holde sitt hjerte rent.Den Hellige Ånd kommer med en alvorlig advarsel som handler om disse bitre profetene. Herren har lagt disse ordene på mitt hjerte:"Se opp for bitre profeter som forløser bitre forbannelser som kommer fra deres bitre hjerter. Be for dem, fordi avslutningen av deres liv vil bli bitter, om de ikke vender om. De er i ferd med å bringe mye ødelggelse i Min kropp på grunn av manipulerende manøvre som forfører, bedrar og avsporer. Ikke bli enig med dem i deres bitterhet, om ikke du selv vil bli forført. Gud lar seg ikke spotte, det et menneske sår vil det også høste. Velsign og forbann ikke."Nag, bitterhet og utilgivelse slekter på hverandre - og Bibelen har mye å si om denne trioen av plageånder. Først, la oss skille mellom disse tre følelsene, som åpner døren til disse ånder som slakter for fote og ødelgger din vandring med Gud.Nag er en følelse av indignert utilfredshet eller pågående uvilje mot noe som man anser som galt, fornærmende eller skadelig. Dette naget bygger seg opp over tid hvis vi ikke er raske med å tilgi. En gang viste Herren meg at jeg bar nag til tre personer, og jeg var ikke en gang klar over det. Du kan også bære nag mot steder, og ting. Bitterhet assosieres med det å bli sint eller ulykkelig fordi noen har vært urettferdig mot meg og dette gir meg vonde minner eller erfaringer på en sterk og ubehagelig måte.Å tilgi handler om å slippe tak i følelsen av sinne mot noen som har gjort noe galt, slutte med å skylde på dem; slutte med å be dem gjøre opp for seg. Vi kan gjerne si at det å bære nag åpner opp døra til bitterhet, og bare tilgivelse kan lukke den døra. Bibelen befaler oss å tilgi og advarer oss mot konsekvensene om vi ikke gjør det. Vi vil bli overgitt til tortur (Matt 18,2-35). Det å ikke tilgi gir fienden retten til å torturere, plage og skape vansker i ditt liv - og tro meg, djevelen vil utnytte dette.Forfatteren av Hebreerbrevet advarer: 'Streb etter fred med alle, og etter hellliggjørelse. for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet." (Hebr 12,14-15).Det greske ordet for 'bitterhet' betyr 'ekstrem ondskap; en bitter rot, som produserer bitter frukt og bittert hat, i følge KJV New Testament Green Lexicon. Bitterhet er ekstrem ondskap i Herrens øyne og sammenlignes med hat. Derfor er det ikke merkelig i det hele tatt at bitterhet åpner opp for demonisk undertrykkelse. Det bitre hjertet er et formørket hjerte. 1.Joh 2,11 forteller oss: "Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans."Bitterhet står derfor i forbindelse med åndelig blindhet og forførelse. Det er årsaken til at Paulus advarer forsamlingen i Efesos: "Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi herandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,31-32)Fienden vil gjøre sitt for å få deg bitter, fore ditt sinn med krenkelser igjen og igjen helt til du tar agnet. Med det samme du har svelget bestikkelsen, har djevelen grep om deg og vil dra i ditt sinn, vilje og følelser. Bitterheten vil knuse ditt hjerte, mobbe sjelen din og slå på hatets tromme i dine åndelige ører helt til ditt sinn blir forurenset.Ta deg i vare for bitre profeter som vil gjøre din ånd uren. Hold deg nær til Gud og skygg unna bitterhetens røst. Be for de bitre profetene. Gud elsker dem.- Jennifer LeClaire.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-25 10:17 Den moderne inkvisisjonen

Det finnes et eget krigsspill som heter 'Heresey hunters'. Her er en av figurene i spillet, 'en kvinnelig inkvisitor med flammekaster'. Men det er ikke bare i spillverdenen disse 'hersesey hunters' finnes. Det finnes også en 'kristelig variant', mennesker som har fått et slags innbilt 'guddommelig' mandat til å 'avsløre vranglære' blant troende. De er en slags moderne form for den beryktede katolske inkvisisjonen. Uten noen form for redelighet angriper de andre troende og beskylder dem for vranglære. Uredeligheten består i at de ikke gir motparten noen mulighet til å forklare seg eller forsvare seg.Sammenligningen med den katolske inkvisisjonen er ganske treffende, selv om en slik påstand opprører dem veldig. For det er jo nettopp 'de katoliserende tendensene' blant protestanter de har sett som sin oppgave å avsløre.  Men de opptrer likevel nøyaktig på samme måte som historiens inkvisitøer gjorde. De radbrekker det du har sagt eller skrevet. Tar ting helt ut av sin sammenheng. Sprer rykter og falske beskyldninger. Oppflammer 'massene' på sosiale medier, gjerne i forum som enten er hemmelige eller hvor man må være medlem, og hvor den angripes selvsagt holdes utenfor.De opptrer som lærere, men har sjelden noen teologisk utdsnnelse. De angriper kirkesamfunn de selv ikke er medlem av, men er oftest ikke medlem av noen menighet selv. For dem finnes ikke det noen menighet som har ren nok lære. De harsjelerer med andre troende, forsøker å stigmatisere dem, brennemerke dem. Akkurat som inkvisisjonen gjorde.De splitter menigheter og venneflokker med sine påstander om vranglære og infiltrasjon fra fienden. De tar veldig stor plass. Gjennom sin virksomhet får de en bekreftelse på at de selv er viktige. De ser sjeldent si egen synd, men kjenner godt til andres. De har sjelden evnen til å lytte, for de vet best selv. De bruker gjerne 'flammekasteren' på deg. De er nidkjære, og blir rasende om du sier de mangler kjærlighet. Det, sier de, er hersketeknikk. Selv kan de herske og herje så mye de til, for når alt kommer til alt advarer de jo på vår Herres vegne. Om de snakker sant, er ikke så farlig. De vet jo bedre enn de som har sagt eller skrevet noe, og det de mener, enn den som har sagt eller skrevet det. Selv om de aldri har møtt vedkommende.

2019-11-25 08:12 Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.Likevel opphøyer hun ikke seg selv.Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.fortsettes

2019-11-24 23:15 Brølet fra Løven av Juda

Vi kaller på brølet til Løven av Juda i livene våre, i en hver situasjon, over våre barn og regioner, vår nasjon. Vår elskede Konge, vi ønsker lyden fra himmelen velkommen til vår jord i dag.  Far, vi erklærer i det vi forløser vår lovprisning fra høydene, at det vil bli et mektig våpen av åndelig krigføring brukt for å stilne den ondes gjerninger og makt i Jesu navn.Reis Deg og la brølet ditt bryte lenkene, åpne dørene, la helbredelse og gjenopprettelse flyte, og bryt frem fordi du er Bryteren. La de herlige lydene fra himmelen kollidere med jorden og med oss slik at den antenner dine utvalgte og får dem til å reise seg og forene vårt brøl med ditt for en tid som denne.Amen og Amen!- Dana JarvisNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-24 18:03 Rett blikkretning

"Ikke kjemp mot ondskapen! Ignorer djevelen! Om den onde angriper deg fra et hold, snu deg den andre veien. Mot Kristus. I lyset fra hans ansikt har mørket ingen makt."- Peter Halldorf, her fotografert utenfor Kristi himmelfartskapellet, i boken: Fuglene synger ikke mer. Profeten Jeremia i sin tid og vår tid. Luther forlag.Foto: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-23 23:02 Maria - politisk radikal karismatiker, del 2

Maria lovpriser med hele seg! 'Min sjel', sier hun 'opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.' I bibelsk forstand er sjelen personlighetens sentrum. Sammen med vår ånd utgjør sjelen vårt indre liv. I enkelte av salmene i Salmenes bok brukes ordene 'min ære', om sjelen, og det sier ikke så rent lite. Det hebraiske ordet for 'sjel' er 'næfæsh', og kan oversettes med blant annet 'pust', og betegner 'livspusten' eller 'luivsånden', det som holder et menneske oppegående. Så Maria lovpriser Herren med selve livet sitt, hele hennes personlighet, med alt hva hun er og representerer!Slik ber jeg om at også mitt liv må være.Jesus svarer fariseeren som spør om hva som er det største i Loven, med å sitere 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.' (Matt 22,37)Og det er det Maria gjør. Hun elsker Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og av all sin makt, eller sin forstand, som enkelte oversetter det med. Med all tydelighet viser dette at Maria er tvers igjennom jødisk. Sjelen hennes opphøyer Herren, ånden hennes fryder seg. Bare en med jødisk bakgrunn kan ordlegge seg slik. Sjel og ånd og kropp er i hebraisk tenkning uløselig knyttet sammen.Maria er opptatt av at Herren skal opphøyes. En engelsk oversettelse, Phillips, oversetter dette slik:'Mitt hjerte strømmer over i lovprisning.'Dette minner jeg sterkt om ordene fra Salme 45:'Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge... Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig. (v.2-3)Opphøye - i betydningen 'gjøre stor', hellige Hans navn.Men Maria gjør mer: hun fryder seg i Gud'.Jesus har vist oss at det finnes en fryd i Den Hellige Ånd: 'I samme stund fryder han seg i Den Hellige Ånd...' (Luk 10,21) 2011-oversettelsen bruker ordet 'jubler i Den hellige ånd.'I bibelsk forstand er fryd mer enn glede. Det er snakk om en jublende, salig opphøyelse, en henførelse og hellig henrykkelse. Det er en hoppende, salig glede. Slikt kan bare skapes av Den Hellige Ånd.Og Maria er opptatt av Frelseren. Den hun fryder seg i er: 'Gud, men Frelser...'Dette minner meg om salmistens ord i Salme 40,17: 'La alle dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Herren.'fortsettes

2019-11-23 09:29 VG's uredelige journalistikk

I ni år arbeidet jeg som journalist i en dagsavis. Avisen er for lengst historie. En av de tingene sjefredaktøen var tindrende klar på, var at ingen av oss kunne skrive artikler om noe som helst vi var personlig engasjert i. Var vi for eksempel medlem av en forening kunne vi ikke lage reportasjer om denne foreningen. Det måtte noen andre gjøre. Dette handlet om avisens integritet.I dagens nettutgave av VG kan gjør avisen et stort nummer av at Dorthe Skappel har interjuet bloggeren og influenseren Sophie Elise. De har funnet frem en pressekspert som sier at siden disse to er kollegaer, er dette 'helt uhørt'.Ganske hyklersk, spør du meg.I ukesvis har avisens egen Morten Hegseth, drevet en form for kampanje-journalistikk vi sjelden har sett maken til i Norge. Høgseth har vært på begge sider av mikrofonstativet, og har fremmet en høyst personlig agenda i den såkalte 'homoterapi-saken'. Og ikke bare det: VG har vært en aktiv pådriver for å fremme agendaen til Hegseth.I den forbindelse har VG ikke innhentet noen kommentar fra noen presseekspert. For VG er vel dette helt akseptabelt. Det bidrar til økt oppmerksomhet rundt avisen, og da er det vel pengene som teller. Ikke journalistisk  redelighet og integritet. Men det gjør ikke tilliten til media noe større.

2019-11-22 23:01 Maria - politisk radikal karismatiker, del 1

Om vi som kaller oss protestanter kunne legge av oss vårt angstbiterske forhold til Maria, 'vår Herres mor', ville flere oppdage hvor profetisk hun er. Det ser vi ikke minst i Magnificat - Marias lovsang, som vi som ber tidebønn ber ved hver Vesper. Ved dagens siste bønn, Completorium, bes gamle Simeons lovsang. Da ville vi oppdage et sterkt profetisk budskap og se hvor stor relevans Marias lovsang har for vår egen tid. Marias lovsang er full av politisk radikalitet!Maria, fylt til randen av Den Hellige Ånd, synes å være den i sin samtid, som best hadde forstått meningen med Kristi komme. Så hadde hun da også besøk av Herrens budbringer, erkeengelen Gabriel, og bar etterhvert Gud under kjolelivet.Marias lovsang har disse utfordrende sykdomsdagene jeg opplever nå, på en spesiell måte hvert med meg. I noen artikler fremover skal vi se på denne profetiske lovsangen med et så sterkt politisk budskap, av samfunnsomveltende karakter.Først litt om selve rammeverket:Det er tydelig at Maria, denne unge jødiske tenåringsjenta, kjente Guds ord. Ikke minst Salmene. Hun kjente dem sikkert fra den jødiske tidebønnstradisjonen. Helt siden eksilet i Babylon hadde jødene bedt Salmene, til ulike tider på dagen. Men Marias lovsang minner også om en annen jødisk kvinnes inderlige bønn - Hannas, fra 1.Sam 2.Men Marias lovsang er unik. Den er født av født av Gud.Gabriels løfte til henne var dette:'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg...' (Luk 1,35)Snakk om å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd!Dette skjer altså med en ung jødisk tenåringjente, som Gud hadde valgt ut. Hvorfor akkurat henne? Det har vi ikke noe godt svar på, men la meg foreslå et mulig svar! Jeg tror svaret ligger i dette utsagnet fra hennes egen munn:'Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.' (Luk 1,38)Dette ordet er veldig dyrebart for meg, for dette er det ordet min første åndelige far, en gammel pinsehøvding ved navn Ole Petter Bekkelund, stadig vendte tilbake til i våre samtaler. Maria ble utvalgt fordi hun var villig til å gå Guds vei, koste hva det koste ville. Hun var ikke stor i seg selv.  Hennes djupeste lengsel var å være en tjener. Pinsevennen, min åndelige far, hadde lært mye av Maria, og han lærte meg til å bli glad i henne. Hva Maria kan lære oss? Det hele handler om etterfølgelse og Den Hellige Ånds suverene handling.Maria lærer oss at når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede.fortsettes

2019-11-22 13:15 Oppdatering

Da er jeg hjemme igjen fra sykehuset, og det er jeg veldig glad for. Det var ikke infarkt, heldigvis, men konklusjoen er angina kombinert med Parkinsons-smerter. Dette har vært et veldig spennende døgn. Smertene lignet på de jeg hadde da jeg fikk hjerteinfart for noen år siden, så jeg er glad sykehuset ville ha meg innlagt. Nå er jeg mer enn noensinne klar for å fullføre det kallet Gud ga meg, og jeg er takknemlig for møteinvitasjoner for neste år.En stor takk til alle som har stått med i bønn, og en stor takk til dere som har støttet oss økonomisk for de uforutsette utgiftene vi har fått. Flere har spurt om hvor mye som står igjen før vi er i mål. Vi mangler 12.000. Be gjerne om at dette må komme inn. Skulle det være noen som ønsker å gi, så er kontonr: 2010.30.17611 eller vippse til May Sissel på 99621281.

2019-11-21 10:52 Noe er på gang i Iran

Noe er på gang i Iran. Selv om det iranske presteregimet har stengt ned Internett, kommer det nyheter om at den folkelige oppstanden sprer seg. På få dager har minst 100 mennesker blitt drept og flere tusen blitt såret. Det er Amnesty som melder dette. Iranske myndigheter er svært urolig over det som skjer og nylig ble det publisert en leder i den offisielle publikasjonen 'Kayhan' hvor man tar til orde for at de som protesterer må henrettes. Oppstanden skal knuses koste hva det koste vil.Samtidig som dette skjer pågår en av historiens største kristne vekkelser i dette strengt muslimske landet. Tusenvis av landets innbyggere er blitt kristne og tilhører Irans mange illegale husmenigheter. Dette opprører også presteregimet sterkt, og myndighetene slår hardt ned på disse husmenighetene og kaster både lederne og medlemmene i fengsel.Det var myndighetens kunngjøring sist fredag om å øke drivstoffprisene med hel 50 prosent som utøste de voldsomme protestene denne gang. Oppstanden startet i de fattige nabolagene av Teheran, men har nå spredt seg til hele landet. Situasjonen skal være ute av kontroll. Men økte drivstoffpriser er bare et symptom på en langt større krise: Iranerne har gått lei av det totalitære islamske regimet.Den beryktede revolusjonsgarden og den frivillige paramilitære Basij-militsen har nå fått grønt lys for å bruke alle maktkilder til å knuse oppstanden.Dette er virkelig tiden til å be for Iran. Be om at vekkelsen må øke i intensitet, og at mange iranere må finne Jesus som sin Frelser. Be om at presteregimet må falle, og at demokrati innføres. Be for alle som sitter fengslet, både krisne og kurdere.

2019-11-20 23:05 Et indre lys fyller våre hjerter

Gud vår far, hjelp oss til alltid å huske at du elsker oss. Og når vi innser at ingen ting kan skille oss fra deg, åpner troens tillit en vei som leder oss opp mot en fredfylt glede.Barmhjertighetens Kristus, du gjør det mulig for oss å vende oss til deg, og et indre lys fyller våre hjerter. Da kan vi be med disse ordene: Jesus, min glede, mitt håp og mitt liv.Lykkelige er de som fra den oppstandne øser en tillit som aldri tar slutt, som aldri slites ut.- Bror Roger av Taize i boken: I alle ting en stille glede.

2019-11-20 12:31 Profetisk: Tiden er inne!

'NÅ ER TIDEN INNE' hørte jeg som en hørbar stemme si i en drøm for noen få dager siden. Du er i ferd med å føde frem noe du ikke så komme. Det vil bli som en baby du ikke hadde forventet, eller noe du ikke hadde forventet at Gud kunne eller ville gjøre gjennom deg.Han har strategisk holdt deg uvitende, hvis ikke ville du ha snakket deg selv ut av det, eller trukket deg tilbake i frykt. Din sesong av blind tro og overgivelse har ført til at du har ruget på noe som ikke har kunne inntreffe uten det rotet som en overgang innebærer, og nå er du i ferd med å se frukten av ditt 'ja' til Ham, et 'ja' som innebar et 'nei' til komfort, religion og populær konsensus.Du har ikke vært uten frukt og oversett som du har trodd, så gjør deg klar til å bringe frem det nye Han gjør, noe uvanlig og uventet for TIDEN ER INNE!- Nate JohnstonNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-20 10:48 Torturert iransk pastor frykter for å bli sendt tilbake til Iran

Esmaeil Falahti (bildet), en iransk pastor som har sittet fengslet over en måned i et av Irans mest beryktede fengsler, og som har klart å flykte til Tyrkia, er nå i desperat behov for hjelp etter at han og hans familie trues med forvisning, noe som igjen kan resultere i ny fengsling og mulig tortur.Esmaeil Falahti er en tidligere muslim som 23 år gammel kom til tro på Jesus, og som har plantet en rekke husmenigheter i Teheran. Overfor den kristne nettavisen The Christian Post, har Esmaeil gitt uttrykk for at han oghans familie snart må flykte fra Tyrkia. Her har de bodd som flyktninger i fire år. De frykter for at det bare er et tidsspørsmål før han og familien vil bli tvangssendt tilbake til Iran. Der venter en dom på fire års fengsel. Årsak? Han har forkynt evangeliet om Jesus, og grunnlagt menigheter bestående av tidligere muslimer. Han ble arrestert i august 2015, og tilbrakte da 33 dager i fullstendig isolasjon. 9 september ble han løslatt, mot kausjon, en av fengselsvaktene sa da til ham at han burde flykte fra Iran, og 40 dager senere lykkes han, kona og deres to barn å flykte fra Iran.La oss be om at Esmaeil og familien kan klare å komme seg ut av Tyrkia før det er for sent.

2019-11-19 23:02 I prøvelsens stund

I går leste jeg et brev som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg følger ganske nøye med på livssituasjonen til Sally og Floyd McClung, for å kunne be for dem. De tidligere internasjonale lederne for Youth with a Mission, har stått i store prøvelser de siste årene. Sally med stadig tilbakevendende kreft og tøffe behandlinger, Floyd (bildet) med en infeksjonssykdom som har etterlatt ham pleietrengende, og stum. Livet har virkelig vært en berg-og-dalbane.I sin siste oppdatering forteller Sally om en jevnaldrende venninne, som har skrevet bok. Venninnen ser tilbake på mange år av erfaringer som hun har gjort seg i Herrens tjeneste.'Idet jeg leste om hennes reise, var det en ting som kom gjennom klart og tydelig. Det er det samme som jeg har lært på vår reise: at det er så viktig å holde seg nært til Gud og lære de leksene Han har for oss,' skriver Sally. Så fortsetter hun:'Vi opplever alle 'uventede reiser'. Noen av dere går sannsynlig gjennom en akkurat nå. Det er en del av livet. Mens vi er i live her på jorda, kan vi ikke unnslippe dem. Men det er mulig å gå glipp av de rikdommene Gud har for oss hvis vi ikke er varsomme. Leksene vi skal lære, tidene med karakterbygging, mulighetene til å lære seg til å stole på Gud, nærheten i fellesskapet med Ham i det vi overgir oss til Hans nåde i en tid med vanskeligheter - vi kan stå i fare for å gå glipp av disse gode gavene hvis vi ikke er forsiktige.'Så legger Sally til:'For å klargjøre: i vanskelige tider kan vi enten rømme til Gud - eller vi kan trekke oss vekk fra Ham. Det hele avhenger av vårt hjertes holdning. Hvis noe smerter, vi blir skuffet, vi kjenner oss nedtrykt - så kan vi ende opp med å trekke oss vekk fra Ham. Hans hjelp, nåde, styrke og tilstrekkelighet vil være der for oss om vi vender oss til Ham.'

2019-11-19 08:53 Karismatikeren Esekiel, del 6

Det var viktig og det er fremdeles like viktig for Gud at nasjonene (Israel og hedningenasjonene) vil kjenne Ham og vite at Han er Herren. Dette kommer så klart frem når vi leser profeten Esekiel. I profeti etter profeti, sier dette: 'Da skal dere vite at jeg er Gud.' Faktum er at variasjoner av dette utsagnet fremkommeer mer enn 50 gannger gjennom hele denne profetboken.I Den Hellige Skrift, omtales det jødiske folk som et paktsfolk, det utvalgte folk, Guds øyenstein. Det har vakt mange slags reaksjoner hos Bibelleseren. Jeg har hørt innvendinger som disse:* Hvordan kan det ha seg at Gud elsker det jødiske folk mer enn andre folkegrupper?* Elsker ikke Gud alle?* Hvordan kan Gud være så urettferdig?* Det er ikke rettferdig overfor palestinerne at Gud favoriserer det jødiske folk.* Hvorfor er de utvalgt? Hvorfor, de tror jo ikke engang at Jesus er Messias?Evangeliet etter Johannes slår klart og tydelig fast i det vi kaller 'Den lille bibel', at >Gud elsker hele verden: 'For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.' (Joh 3,16) Å være Det utvalgte folk innebærer ikke at Gud ikke elsker alle folk på jord.Det er klart, synes jeg, når man leser Bibelen, at Gud hadde en spesiell hensikt med å utvelge det jødiske folket: De ble utvalgt for å åpenbare hvem Herren er til alle verdens folk. De ble utvalgt for å skrive ned Hans ord, slik at verden skulle opplyses. De ble utvalgt for fedrenes, profetenes og kongenes skyld. Vi ser av Det nye testamente at de ble utvalgt for å være den jordiske familien til Jesus, Guds Sønn, og hele den første menigheten var jødisk. Faktum er at alt det verdifulle vi har fått i troen vår har sitt opphav hos jødene.Apostelen Paulus, som selv var jøde, summerer dette godt opp for oss i Romerbrevet: 'De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet...' (Rom 9,3-5)Forklaringen fra Guds side på utvelgelsen av det jødiske folk får vi i 5.Mos 7,6-8:'For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden for å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi han elsket dere, og fordi han ville holde den ed han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut av trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.'fortsettes

2019-11-18 23:01 Et liv som forbeder

Er du en forbeder, så kan du bli misforstått eller føle deg misforstått. En byrde og en følelse av depresjon (byrdebæring) kan komme over deg helt ute av det blå. Alt står bra til med livet ditt, likevel, uten noen som helst forklaring føler du deg urolig. Det kan være du kjenner på en sorg, eller bli nedstemt, du kan gråte og kjenne på at noe er galt. Du kan til og med kjenne behov for en sjelesorgsamtale, eller føle behov for medisinsk hjelp, fordi du tror det er noe fysisk galt med deg.Du kan tro at du trenger å omvende deg, selv om Herren ikke peker på noe når du ber Ham om det. Du kan kjenne et lite svakt stikk i hjertet, som et fysisk tegn fra Herren for noen som er i nød.Forbedere føler smerten for den de ber for. De føler depresjonen. De føler avvisningen, de føler det alt sammen.Det er ikke alltid du skjønner det, kanskje, men denne djupe følelsen av uro kan faktisk komme fra Herren! Forbedere! - den tyngden dere kjenner har ingenting med dere å gjøre. Det kan være at Gud ikke har åpenbart det enda, men Han har et større bønneopdrag Han vil betro deg. Men Han er i ferd med det.Det kan være Han kaller deg til ditt lønnkammer, uten å fortelle deg hvorfor. Det er tider, da Gud vil be deg om å bære en bønnebyrde, og hvor Han ber deg om å overlate detaljene til Ham. Og noen ganger vil Gud gi deg åpenbaring mens du ber.Noen ganger, vil Herren bryte igjennom den åndelige sfæren, og trigge deg til å be.Velkommen til et liv som forbeder.- Alice Smith.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-18 10:16 Det bes døgnet rundt for Sverige

Det pågår for tiden en storstilt bønnesatsning i Sverige. Forsamlinger og organisasjoner ber en uke hver, døgnet rundt. På flere steder har flere menigheter gått sammen for å be for sine lokalmiljøer og for Sverige. Bak bønneinitiativet står 'Sverige 365' og det hele startet opp 1.september i år.Sverige 365 presenterer seg som en 'grasrotbevegelse' og visjonen bak det hele er en bønnestafett, hvor stafettpinnen overrekkes fra sted til sted. Det er opprettet en egen nettside, hvor den som vil kan booke en uke, som man tar ansvaret for. Nå er det bare uke 51 og 52 som gjenstår, i følge den kristne avisen Världen idag.Forbønnen skjer etter 24/7 modellen, og organiseres på den måten at man innvier et rom hvor man møtes for å be hele uken igjennom. Døgnet deles opp i blokker på en time hver, som enten dekkes opp av en eller flere personer.

2019-11-18 09:49 Færøyene velsigner Israel

Mens Danmark følger EU's diplomatiske linje mot Israel, sier Færøyene nei og vil anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og er åpen for egen representasjon der.Det er nettutgaven til den kristne avisen Världen idag som skriver dette i dag.Det i høy grad selvstyrende Færøyene inngår i det danske kongeriket, men står utenfor EU. Færøyenes regjering går sin egen vei også i spørsmål om Israel. Færøyene har en befolkning på drøyt 48.000 innbyggere. Staatsministeren er for tiden Bardur a Steig Nielsen, og representerer partiet Sambandsflokkurin (Sambandspartiet) og er et borgerlig parti som betoner Færøyenes kristne kulturarv.

2019-11-17 23:05 Guds oppdragelse

Når uro, usikkerhet, tørke og engstelse kommer over et menneske, da tror hun at hun er overgitt av Gud. Men hun tar feil; for Gud er henne like nær som ellers, og det er Han som sender dette til henne, ettersom dette er det Han kan bruke for å fullføre sitt verk i henne.Uten dette ville hun ikke komme et steg videre. Derfor må hun underkaste seg Guds vilje og hvile stille i den.Hun skal ikke selv velge ut det som hun synes er nyttig og formålstjenelig, for da kommer hun nok ganske sikkert til å ta feil. Hun får ikke foretrekke det ene fremfor det andre, ikke gjøre noen forskjell på lys eller mørke, svakhet eller kraft, forvirring eller orden, etc, men hun skal ta alt det som rekkes henne av den guddommelige viljen, utholde altDa skal den evige salighetens gjerning bli fullendt i henne.- Hjalmar Ekstrøm/Ulrika LjungmanNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-16 23:05 Å gå til myrraberget

I går mens jeg ba ble jeg minnet om noe jeg skrev 22.november 2006. Det handlet om noe jeg hadde lest i Høysangen, og som dere vet har nettopp Høysangen vært den bibelboken jeg har levd i dette året. Jeg tror faktisk det var Herren som minnet meg om denne teksten. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra nevrologen min, og beskjeden derfra var ikke særlig oppløftende. Da med ett kom teksten fra Høy 4,6, hvor det står:'Når dagen blir sval, og skyggene flyr, da går jeg til myrraberget, til haugen som anger av røkelse.' (1978/85).Også den gangen leste jeg Salomos Høysang. Her er hva jeg skrev den gangen:'I kapittel to sier den samme jomfruen nei til å gå opp til fjellene og haugene. Nå har brudgommen vunnet hennes hjerte. Det har skjedd en utvikling i forholdet, og hun er klar til å ta nye steg. Det er en sterk symbolsk mening i dette at jomfruen går ut til myrraberget.      Myrra, som ble brukt når en skulle salve en kropp til begravelse, og virak, som var en slags røkelse, var to av gavene de de vise menn hadde med seg for å gi til Jesusbarnet. Begge disse gavene var ladet med profetisk betydning og taler om Hans lidelse og død på korset. Her, i Høysangen, omtaler jomfruen symbolsk sin elskedes lidelse og død. Hun sier det du og jeg må si dersom vi skal oppleve en større modenhet i vårt forhold til Herren Jesus. "Jeg ønsker ikke noe annet enn å bli lik deg. Jeg vil si ja til korset. Jeg vil aldri mer si nei til deg, slik jeg sa det ved begynnelsen på min vandring. Jeg vil stå opp og begi meg på vei til myrraberget." Dette er et svært viktig punkt å komme til i ens liv med Herren. "Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Luk 9,23) Vi kan med andre ord ikke være Jesu disipler om vi ikke tar opp vårt kors hver dag, det vil si at vi lever i forsakelse og offer. Dersom vi ønsker å være Jesu medarbeidere, de som fullfører Hans vilje og plan på jorden, må vi ta steget ut av vår bekvemmelige krok og bevege oss ut i troslivet, der vår eneste kilde er den usynlige Gud og troverdigheten av Hans ord.Vi merker beslutsomheten som jomfruen har: "da går jeg til myrraberget..." Korset er noe vi sier ja til, og det er alltid personlig. Det du er kalt til å bære er et annet enn det andre er kalt til å bære. Det som er lydighetens åk for en troende, kan bli en religiøs byrde for en annen dersom det er en byrde som ikke Gud har kalt ham til å bære. Så du og jeg må gå vår egen vei til myrraberget. Når Gud ber oss om å bære et kors, gir han oss samtidig den nåde og den personlige overbevisning som skal til for å bære det. Jesus sier selv, i Matt 11,29-30: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett."Det er også veldig interessant å legge merke til at det er først etter at jomfruen har vært oppe på myrraberget, at hun blir kalt brud. Det er først nå hun begynner å modnes fram mot det nivå da hun blir kalt brud og medarving.'

2019-11-16 14:56 Presses til å ta abort på barn med Downs syndrome

Nesten alle kvinner i Storbritannia som blir gravide med barn som har Downs syndrom får spørsmål om de vil ta abort. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene presser gjentatte ganger om å gjennoføre en abort helt frem til fødselen. Det siste hører ikke med til unntaket, men er heller regelen.Det er organisasjonen 'Positive about Down syndrome (Pads) som i en nylig publisert artikkel forteller at 69 prosent av 208 kvinner ble tilbudt abort i samme samtale som de fikk vite at deres ufødte barn har Downs symdrome.Det skriver Världen idag i deres nettutgave.En av de som deltok i studien, Emma Mellor, forteller at hin ble tilbudt abort hele 15 ganger.'Under graviditetsuke 38 gjorde de dette veldig, veldig tydelig. Om jeg endret mitt synspunkt samme morgen som forløsningen skulle finne sted, var det bare å si fra,' forteller hun.To av tre kvinnere fikk ikke tilbud om noen form for støtte om de valgte å beholde barnet.

2019-11-15 23:06 Kallet til det indre livet

'Når et menneske har tatt imot Guds kall til å gå den indre veien, og hun altså har fått smak og lyst etter den, så drøyer det ikke lenge før Gud begynner å handle med henne. Det som ofte skjer er at Gud fører henne inn i vanskeligheter og trengsler, som hun på forhånd ikke kjente til. Hun må lære å kjenne den veien som er smal her i verden, om hun vil vandre med hjerte i det himmelske. Men hun må løfte blikket for det er Gud som står bak alt det som trykker og tynger. Da begynner hun å ane Hans mening med det hele og dermed også begynne å ta imot det som Han gjennom dette vil gi henne.'- Hjalmar Ekström i 'Den fordolda verkstaden'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-15 16:58 Julefasten 2019

Se dette vakre ikonet! Denne dagen innledes den ortodokse julefasten, eller Den lille fastetiden, som den også kalles. 15. november er også innledningen til Den keltiske adventstiden.Adventstiden vokste frem som en av kirkens fastetider. Forberedelsene til de store kirkelige festdagene har nemlig alltid fastepreg.Så annerledes norsk juletradisjon med sine bugnende julebord, og så annerledes våre protestantiske tradisjoner. Men kanskje noen og enhver av oss hadde noe å hente ved å lære seg begrensningens, for ikke å si avholdenhetens kunst? Kanskje vi har noe å hente på å forenkle? Leve mer konsentrert i bønnen? Bruke tiden på noen andre enn oss selv? Besøke en som opplever ensomhet?En hver får svare for seg selv. Jeg skriver ikke for å anklage deg eller skape dårlig samvittighet, men for å inspirere oss alle til å gå litt utenfor boksen, og tenke og handle annerledes. Kanskje spise enklere før jul, og ikke ta festen på forskudd, men spare det til Kristi fødselsfest?

2019-11-15 08:20 RUSTA fjerner sporene etter kristen juletrasdisjon

Det blir ingen julehandel hos RUSTA på meg i år. Det svenske firmaet har valgt å 'avkristne' julen. RUSTA selger for eksempel en kirke, hvor korset er fjernet. Alt for ikke å støte noen med det kristne budskapet.Men det er jo så misforstått! Jeg har ennå til gode å møte noen av mine muslimer som er i mot julen. Om det er muslimene de tenker på. Men samfunnet blir mer og mer sekularisert, og sporene etter vår kristne kulturarv skal viskes bort. Det er tragisk korttenkthet. Det er også interessant å merke seg at Rusta vil selge en kirke som julepynt, bare den ikke har et kors.Så RUSTA er ikke et sted jeg handler inn julegavene mine.Faksimile: Rusta's svar til en kunde.

2019-11-14 23:03 Øyene vest i havet

Herlighetsskyen din kvilte over øyene vest i havet, Herre. Bosteder for eneboere. Bedere. Som sto til halsen i iskaldt vann, for ikke å sovne i nattevakene, mens selene lekte omkring deres kropper.Vi kjenner navnene på noen av dem, Herre, men alle er kjent for deg.Deres lønn venter i himmelenDeres bønner lever!Deres kropper kviler- og venter på oppstandelsens dag.Men deres bønner lever.De er blandet med røkelse,som en duftende lykksalighetfor Den Veldige.Deres stemmer er blandet medserafenes. De dufter av Myrrah.Gjøvik en novemberkveld i 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-14 22:23 Et profetisk syn

En gang på begynnelsen 1990-tallet deltok jeg på en europeisk bønnekonferanse i Praha. Jeg husker ikke lenger årstallet. Der traff jeg blant annet Rick Ridings, som nå leder bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem og den danske forbederen Johannes Facius.15.september i år har Rick Ridings et syn. Han forteller, her i min oversettelse:'Jeg så Herren svøpet i mørke skyer over Tempelhøyden. Lynglimr gikk ut av skyene i retning Teheran, Ankara og Moskva. Lyn slo ned i en demonisk trone på hvert av disse stedene. Disse tronene begynte å skjelve og gradvis ble de oppløst. Lammet ble åpenbart, i skinnende hvitt. Lammet ble åpenbart i en mye sterkere grad til Israel og til nasjonene.Den påfølgende mandagen, 16.september, kom de tre lederne for Iran, Tyrkia og Russland sammen i Ankara i Tyrkia. Tyrkias invasjon de kurdiske av Syria (og som førte til drap av et stort antall kristne) er veldig virkelig, slik også truslene som kommer fra Iran om å ødelegge Israel.'La oss ta med oss dette synet i våre bønner for Israel disse dagene.

2019-11-14 13:20 Karismatikeren Esekiel, del 5

Den andre tingen jeg har merket meg under lesningen av profeten Esekiel, er at Esekiel er opptatt av Guds hellige navn, og holde det høyt i akt og ære.I hebraisk tenkning er noens vavn nært forbundet med hans eller hennes rykte eller karakter. Vi har det samme på norsk: vi snakker om ens 'gode navn og rykte.' Snakker vi om at noen  har et godt navn, betyr det at vi kan stole på den personen og at han eller hun har en sterk karakter. Gjennom de fem Mosebøkene - som jødene kaller Torah - advarer Gud de som er kalt ved Hans navn, om å vanhellige hans navn. Vi finner dette spesielt i 3.Mos 20,3:'Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.'I Norsk Bibel brukes denne ordlyden: 'Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen...' Det viser noe av alvoret ved det å vanhellige Guds navn, og dette skriftstedet er svært aktuelt med tanke på den vanhelligelse av Tempelet i ;Jerusalem, som jeg beskrev i forrige artikkel.Guds rykte ble ødelagt når Hans folk handlet på måter som sto i motsetning til Guds ord. Slik var det den gang, og slik er det nå.Hos Esekiel finner vi et skriftavsnitt som beskriver Guds motivasjon for å bringe Hans paktsfolk tilbake fra eksilet:'Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land! Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til. Derfor skal du si til Israels barn: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene dere har kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.' (Esek 36,19-24)Dette profetiske ordet har dobbel bunn: Det handler både om eksilet i Babylon, men taler også profetisk om et fremtidig eksil, når jødene fordrives fra sitt land etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Da fordrives jødene blant 'alle folkene', ikke bare til Babylon. Da skal også jødene få komme tilbake til sitt eget lan - for Herrens navns skyld. Denne gangen for godt.Det skjer i vår egen tid. Rett foran våre øyne.fortsettes

2019-11-13 23:03 Høyst personlig

Disse to personlige eiendelene betyr mye for meg for tiden. Gripekorset mitt og den lille bønnesnoren. Så sterke smerter som jeg har nå, har jeg ikke hatt siden jeg fikk Parkinsons. Smertene kommer særlig mot natten, og tar nesten pusten fra meg. Det er ingen ting som lindrer dem. Når smertene tar skikkelig tak griper jeg bokstavelig om korset. Ikke fordi dette trekorset, laget av kristne i Betlehem, har noen som helst magisk kraft. Det er bare en trebit av et Oliventre. Men for meg personlig er det et sterkt symbol: jeg klynger meg til korset. Overfor makter og myndigheter bekjenner jeg at jeg tror på realitetene i Jesu Kristi kors.Bønnesnoren hjelper meg til å konsentrere meg når jeg ber Jesusbønnen, den bønnen som følger meg gjennom hele dagen, og i våkne stunder om natten. Jeg har flere slike bønnesnorer, en av dem er laget av munker på Athos. Men denne lille bnnesnren min har jeg fått av min datter og svigersønn, og er akkurat passe til å ha med seg da jeg skal forsøke å sove.Av og til trenger jeg noe konkret å holde i. Troen kan lett bli abstrakt. Særllig på dager med mye smerter og fortvilelse.Fredag denne uken skal jeg til nevrolog på Lillehammer. Det ser jeg frem til. Det skal bli spennende. Håpet er at jeg kan litt lindring for smertene.Denne uken fikk jeg en personlig melding fra en av mine Facebook-venner. Vedkommende følte trang til å fortelle jeg at han hadde slettet meg som Facebook-venn. Det må være helt greit. Begrunnelsen var at han syntes jeg fylte profilen min med altfor mye negativitet. Han ville bare ha det som var positivt. Jeg svarte ikke på det. Jeg synes vel ikke jeg skriver om så mye negativt.Men jeg vil være bånn ærlig med levd liv. Med tankene mine. Med kampene mine. Med tvil og med tro. Med spørsmålene, og med undringen. Er det flere som ikke liker dette, og som blir provoserte av det jeg forteller om meg selv og min vandring med Herren, så er det helt greit om du sletter meg som Facebook-venn. No hard feelings. Men du er også velkommen til å slå lag med meg. Jeg kommer til å fortsette å fortelle om både gode og dårlige dager. Så lenge jeg klarer å skrive.Jeg ber om å få bære med meg et lys i en skrøpelig kropp. Nå gleder jeg meg til å preke på gudstjenesten i Toten frikirke på søndag og i Hamarkirken neste søndag. To gode lutherske menigheter som jeg setter stor pris på. Jeg trives godt blant lutheranere. Og så håper jeg på mange henvendelser fra menigheter med spørsmål fra menigheter om seminarer, gudstjenester og møter i 2020. Jeg vil så gjerne få holde på med dette så lenge kroppen holder. Sykdommen skal ikke få ta fra meg kallet. Så er det noen som vil ha besøk av May Sissel og meg neste år er det bare å ta kontakt.

2019-11-13 08:49 Nå må Norges bedere be!

Noe skremmende er i ferd med å skje i Norge. I kjølvannet av forslaget om å forby 'konverteringsterapi' foregår det også 'en stille revolusjon', som endre forståelsen av familien, kjønn og barn i uoverskuelig fremtid. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne arbeider nå målbevisst for å gjøre disse endringene.Nå er tiden inne for å våkne opp og be for landet vårt.En som har forstått konsekvensene av det Anette Trettebergstuen (bildet) og andre arbeider med, er Tonje Gjevjon, som selv er lesbisk. Les denne velskrevne artikkelen som er publisert i Dagbladet. Den avdekker det som nå er i ferd med å skjehttps://www.dagbladet.no/kultur/en-stille-revolusjon/71809002Foto: Wikipedia

2019-11-12 23:03 De bundne og de frie bønner

Du spurte om en bønneregel. Ja, det er godt å ha en bønneregel på grunn av vår svakhet slik at vi på den ene siden ikke gir etter for latskap, og på den andre siden begrenser vår entusiame til sitt rette mål. De største bederne forholder seg til en bønneregel. De begynner alltid med bønner som er bedt før, og hvis disse bønnene fører til at de begynner å be på egenhånd, legger de til side de første og fortsetter å be fritt. Hvis dette er slik bederne ba , så er det gode grunner for at vi skulle gjøre som dem. Uten bønner som er bedt før, ville vi ikke vite hvordan vi skulle be i det hele tatt. Uten dem ville vi overlatt helt og holdent uten bønn.- Hellige Theophan eneboeren.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-12 17:20 Begynner med studier i kirkehistorie

Da har jeg bestemt meg for hva jeg skal bruke mørke vinterkvelder til: jeg vil fordjupe meg i den tidlige kirkens teologi og historie, gjennom nettbaserte studier ved Sattler College i Boston, USA. Ved siden av skal jeg skrive bok, holde seminarer og preke. Noe må jeg gjøre for å holde de sterke smertene på grunn av Patkinsons på avstand. Vekselsbruken mellom studier, skrivearbeid, taleoppdrag og fysikalsk hjelp og mye hvile gjør meg godt og holder meg oppe,Studiene tar blant annet for seg de før-nikenske kirkefedrene, og tar for seg emner som: Forståelsen av begrepet frelse, borgerskapet i Guds rike, livet i den tidlige kirken, Guds rike-bevegelsen gjennom kirkehistorien, hvordan Bibelen ble til og hvilket forhold de første kristne hadde til den, de første kristnes forståelse av nåde, nattverd og dåp - bare for å nevne noe. Dette er grundige studier i det historiske kildematerialet.Sattler Collage ble grunnlagt på en bibelsk visjon om kristent disippelskap, og har fått navnet sitt fra den kristne martyren Michael Sattler som levde på 1500-tallet. Han var en av lederne for den tidlige anabaptistiske bevegelsen. Sattler var lærd. Han behersket hebraisk, gresk og latin. Lærerne ved Sattler College har bakgrunn fra kjente amerikanske universitet som Harvard og Stanford.

2019-11-12 14:04 I palestinske skolebøker eksisterer ikke staten Israel

Vi har visst det lenge, og det har vært dokumentert før ved flere anledninger, men i går skrev også Aftenposten om det:I de nye skolebøkene som er tatt i bruk i de palestinske områdene finnes ikke landet Israel. Alle referanser til de ulike fredsprosessene er fjernet. I stedet lærer de palestinske skolebarna at martyrdøden er 'det viktigste i livet.'Disse skolebøkene finansieres blant annet av norske skattebetalere. Dermed er Norge med på å opprettholde jødehatet og fostre en ny generasjon terrorister. Det er interessant at dette avdekkes av en stor norsk avis som Aftenposten, samtig som jødehatet vokser verden over - og Norge er ikke unntatt.Illusrtasjonsbilde: Palestinske skolebøker.

2019-11-11 23:01 Karismatikeren Esekiel, del 4

Jeg får helt vondt i magen av å lese kapittel 8 i Esekiels profetbok. Det vi leser der er så ubehagelig. Det beskriver det forferdelige frafallet som har funnet sted blant jødene. Når det stedet hvor Herrens herlighet bor infiseres av den mest avskyelige avgudsdyrkelsen, og demonene bokstavelig talt flytter inn i helligdommen, beskriver det det absolutte bunn-nivået i folkets frafall. Det som skjer i det fysiske Tempelet i Jerusalem er også symbolsk for det store frafallet i folket. I fire syner avdekkes det som er skjult og fordekt.I det første profetiske synet ser Esekiel et gudebilde. Det vekker Herrens vrede. Et gudebilde i Tempelet er et alvorlig brudd på det første av de budene Herren ga Moses: 'Du skal ikke ha andre guder foruten meg.' (2.Mos 20,3) Men det stanser ikke der.Ved inngangen til Forgården får Esekiel se det neste avskyelige: Ved å bryte seg gjennom veggen avslører profeten Esekiel en skjult inngang hvor han finner alle slags motbydelige avguder. Det hele minner meg om ordene til apostelen Paulus i Romerbrevet: 'Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbeinte dyr og krypdyr.' (Rom 1,23)Foran disse avgudsbildene ser Esekiel en forsamling på 70 mennesker. De representerer Israels ledende råd. Også de har falt.Senere i synet, i vers 14, møter vi en gruppe kvinner som gråter over avguden Tammus. Mange mener at navnet er ensbetydende med grekernes Adonis, som har samme opprinnelse som Baal.Soldyrkelsenvar det siste profeten Esekiel fikk se. Alle som tilba solen, bøyde seg mot øst. Det er en interessann detalj her: Herrens tempel var imidlertid oppført med inngang mot øst, slik at de som tilba her vendte ryggen til den oppgående sol. Disse avgudsdyrkerne det her er snakk om, vendte altså ansikten mot solen og ryggen til Det aller helligste.Jeg kan ikke noe for at dette profetiske synet synes å ligne mye av den tilstanden Guds forsamling står midt oppe i, i dag. Det er nokså skremmende.fortsettes

2019-11-11 10:19 Avskyelig antisemittisk handling

Flere jødiske institusjoner, enkeltpersoner og synagoger i hele Norden  er blitt utsatt for et målrettet antisemittisk angrep denne helgen. Det skjer i sammenheng med markeringen av Krystallnatten. Bak den avskyelige aksjonen, hvor det er blitt klistret opp gule Davids-stjerner, står den voldelige nynazistiske organisasjonenen, Den nordiske motstandsbevgelsen. Jøder under 2.verdenskrig ble tvunget til å bære dette merket.Det er den samme organisasjonen som driver en nettside i Norge, og som nylig publiserte en artikkel om at 'Hver fjerde kvinne i Sverige ikke lenger våger å gå ut som følge av flerkulturen.' Denne artikkelen spres på kristne nettsider, og noen av mine Facebook-venner, har trykket 'liker' på artikkelen. Jeg valgte å kontakte dem for å gjøre dem oppmmerksom på at de trykket 'liker', på en nettside som nynazister sto bak, men ingen av dem var villig til å fjerne sin støtte. En av dem gadd ikke engang svare på min henvendelse, til tross for at hun så hva jeg skrev. Når skal disse kristne innse den høyreekstremistiske faren? En av de som spredte artikkelen fra den nynazistiske siden var Reinert Vigdal, som nå går under navnet Jonas E.Vigdal.Ervin Kohn har tatt til orde for å forby Den nordiske motstandsbevegelsen. Det støtter jeg. Norske myndigheter burde ha gjort det for lenge siden.

2019-11-11 09:29 Karismatikeren Esekiel, del 3

I innledningen av sin bok beskriver Esekiel en forunderlig erfaring: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.' Det er mye som kunne sies om det han ser, men jeg har merket meg vers 28: 'Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.'Lik alle de andre profetene i Den gamle pakt opplevde også Esekiel sitt kall på en dramatisk og livsforvandlende måte. Esekiel så den himmelske herligheten. Han kjente selvsagt til den herligheten som Tempelet i Jerusalem representerte, og antageligvis hadde han også gjort seg erfaringer med Guds herlighet - Guds shechinah - i tempelet. Den hvilte jo der som et påtagelig nærvær. Jeg er sikker på at Esekiel satt der ved elven Kebar i Babylon og savnet sårt Jerusalem og Tempelet. Nå var han i eksil. Ført bort av en fremmed makt, med alle sine avskyelige avguder.Så får han altså dette skjellsettende møtet med Guds herlighet.I et anerkjent jødisk kommentarverk - The Artscroll Jewish Commentary - heter det om Esekiel, her i min oversettelse:'Det var Esekiels skjebne å være vitne til den tragedien som Israel hadde forårsaket - at Shechinah hadde veket bort fra den en gang så gjestfrie bolig fordi Israel ikkke lenger fortjente dets nærvær. Esekiel så dette og gråt i håpløs fortvilelse: "Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel. siden du øser ut din harme over Jerusalem." (Esek 9,8)'Mange av de profetiene som Esekiel ga var dystre, men slett ikke alle. Selv om hans generasjon var vitne til ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem, og at Guds herlighet var veket bort, så ga Gud Esekiel visjoner em fremtiden - jødene ville en dag vende tilbake til sitt eget land og Tempelet ville bygges opp igjen. Esekiel 40 beskriver dette.Fra The Artscroll Jewish Commentary:'Esekiel så Guds herlighet båret på en vogn som ikke vendte seg vekk fra Sion - men som vendte tilbake dit, for aldri mer å dra vekk: "Og Herrens herliighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst." (Esek 43,4)fortsettes

2019-11-10 23:03 Jesus kjenner virkelig ditt navn

Det skjedde for mange år siden: etter å ha dvelt i Hans nærvær, fordi jeg var så overveldet av det faktum at Jesus faktisk kjenner mitt navn, at jeg er spesiell for Ham - gråt jeg i over en time. Ingen utenfor det lille samfunnet jeg lever i kjenner nok ikke mitt navn, men Skaperen av himmel og jord gjør det!Det spiller ingen rolle hvor uverdig og liten du føler deg, Gud kjenner ditt navn også. Det finnes milliarder av mennesker på jorda, men Jesus kjenner deg personlig, og du er spesiell for Ham. Uansett hvilken kamp du står midt opp i dag, Han kjenner navnet ditt og vet hvor du bor.- Steve Porter.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-10 12:31 Ser jeg min egen synd?

Jeg er så inderlig lei av å lese alle disse innleggene hvor det hele tiden er snakk om andres synder. Alle disse andre som det er noe galt med. Det er 'dem', mot 'oss', og det er 'han' eller 'hun' mot 'meg'. 'Jeg' er på trygg grunn, 'de' derimot er det ikke. 'Jeg' er 'frelst', i motsetning til 'de' som ikke er det. 'Jeg' har sikret himmelbilletten, mens 'de andre', ja, 'de' kommer til å gå fortapt en dag.Vi anklager andre for å gjøre nøyaktig de samme tingene som vi selv gjør, men ser det ikke. Vi ser ikke vår egen blindsone. Vi ser ikke vår egen synd.Kan vi ikke bruke resten av 2019 til å be Den Hellige Ånd om å vise oss VÅR synd? MIN synd. MINE tilkortkommenheter. Han gjør det villig.Men det er kanskje for ubehagelig? Det er lettere å korrigere andre, veilede andre, formane andre. Det er lettere å sitte foran en skjerm å advare mot vranglære, enn å se hvor jeg har sporet av selv.Har jeg noen gang møtt meg selv i døra?Herre, frels meg av hovmodet.Kyrie eleison.Herre, forbarm deg.

2019-11-10 09:08 Karismatikeren Esekiel, del 2

Esekiel fikk sin oppvekst i Juda. Antageligvis har han fått sterke inntrykk av den profetiske forkynnelsen til Jeremia og den josianske reformasjonen. Han er prestesønn, og får sin presteutdannelse. Boken hans begynner slik: 'Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg.' Mange bibelforskere mener at 'det trettiende året', indikerer at Esekiel var 30 år gammel da han begynte å få profetiske syner fra Gud. Det var nemlig på den tiden en prestetjeneste tok til. Hans profettjeneste varte i minst 22 år. Prester ble innsatt i tjenesten i det året de fylte 30, jfr 4.Mos 4,3 og versene 23,30,39 og 43.Esekiel blir bortført til Babylon i år 597 f.Kr. Det skjer samtidig med at kong Jojakin blir bortført. Sitt profetkall får Esekiel først fem år etter dette.Det er en nyanseforskjell i de norske bibeloversettelsene av Esekiels kallsvisjon som jeg har merket meg. Både Norsk Bibel 88/07 og Bibelen Guds Ord, forteller oss at 'himmelen åpnet seg, og jeg så syner fra Gud.' I Bibeloversettelsen vi fikk i 2011 heter det: ''Jeg så syn av Gud.' Begge deler er rett, men oversettelsen fra 2011 gir oss en tydeligere innsikt i hva dette innledende profetiske synet Esekiel får handler om: Guds herlighet.Jeg skal ikke gå inn på beskrivelsene Esekiel gir av det han så, men jeg merker meg at det synet Esekiel har av Guds tronsal minner mye om det synet profeten Jesaja har, slik det gjengis i Jes 6, og det syn som apostelen og den profetiske seeren Johannes har i Åp 4.GUDS HERLIGHET - SHECHINAHI det første kapitlet av Esekiel, beskriver profeten en forunderlig erfaring han gjør seg: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.'Jeg kjenner jeg blir begeistret og svært grepet når jeg leser dette! Jesus taler om 'åpne himler' til disisplene sine: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og ned over Menneskesønnen.' (Joh 1,51)Vi kan altså forvente at himmelen åpner seg, og vi kan se syn av Gud. Det er en naturlig konsekvens at vi lever i Åndens tid, hvor Gud øser ut sin Ånd over alle mennesker:'Deres sønner og deres døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmeln og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer...' (Apg 2,17-19)fortsettes

2019-11-09 23:01 Bønn, tilgivelse og enhet

'Hver gang vi velger å be for andre kristne i stedet for å kritisere dem, blir vi et svar på Jesu bønn om enhet (Joh 17).Hver gang vi tilgir dem som har såret oss, gjør vi Kristi glede større. .Når vi forenes i kjærlighet og fellesskap med andre gjenfødte forsamlinger på tvers av rasemessige eller kirkesamfunns linjer, øker vi fryden i vår Fars hjerte.'- Francis Frangipane (bildet) i boken: A House United. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-09 17:24 Hold deg hjemme fra gudstjenesten i morgen!

I morgen bør du holde deg borte fra gudstjenesten! I hvert fall om du går i en kirke som følger kirkeårets tekster, med mindre du er villig til å eksponere deg for radikale bibeltekster om hvordan vi skal ta oss av de fremmede (flyktningene) i blant oss, de marginaliserte og fattige. Det kan hende du må endre syn i flyktningepolitikken!Om du vil smugtitte på tekstene som leses allerede dagen før, så finner du dem her:3.Mos 19,1-2, versene 16-18 og 33-34Jak 2,1-9Luk 10,25-27Om du går går du på eget ansvar.Du vil måtte forholde deg til et bibelsk radikalt budskap.Det kan hende denne gudstjenesten vil endre ditt liv.

2019-11-09 12:16 Den europeiske skjendselsnatten

Natten mellom 9.-10 november 1938 er en v de beksvarte i europeisk historie. For 71 år siden ble jødiske forretninger og synagoger angrepet en rekke steder i Tyskland. 30.000 jøder ble satt i forvaring, og de ble senere sendt til konsentrasjonsleire og den visse død. 1400 synagoger ble brent ned til grunnen og 7500 forretninger vandalisert. Dette er kjent som Krystallnatten og danner opptakten til de grusomme jødeforfølgelsene og Holocaust.Dette var ikke tilfeldig. Den djevelske planen var nøye gjennomtenkt og planlagt. I et forsøk på å knne forstå det som skjedde denne skjendselnatten, må vi se på noe som skjedde fire måneder før. Vi må til Frankrike, til den lille byen Evian. USAs president Franlin D. Roseveldt hadde innkalt til en konferanse i Evian i tiden 6.-15 juni. Hensikten med konferansen var å diskutere et økende antall jøder som var på flukt fra nazistenes forfølgelser. 32 nasjoner var samlet, og ikke mindre enn 200 journalister var der for å dekke begivenheten.Konklusjonen: Ingen av landene - heller ikke Norge - var villige til å ta imot jødene og gi dem et tilfluktssted. Det var bare et unntak: Den Dominikanske republikk. Alle de andre nasjonene, Norge medregnet, ofret jødene.Budskapet fra Evian konferansen var klart: Hitler hadde grønt lys for sitt jødehat. Ingen kom til å bry seg om hva som skjedde med jødene.Det er verd å merke seg at noe av det første som skjedde da Adolf Hitler tok over makten i Tyskland i januar 1933 var at jødiske forretninger ble boikottet. Det er sterke krefter - også i det norske samfunnet - som roper om boikott av Israel og jødiske varer i dag. Akkurat på samme måte som i Tyskland i 1933. Og akkurat som i førkrigstidens Tyskland angripes jødiske forretninger og synagoger i Europa, og jødene frykter for sine liv. Det skjer også i Norge.La oss denne lørdagskvelden, når mørket senker seg, og den jødiske sabbaten er over, tenne et lys for alle de jøder som er skremt over antisemittismen og det utilslørte jødehatet - også i Norge - og be for og velsigne dem. En praktisk velsignelse er å kjøpe de varene som blir produsert i Israel.

2019-11-08 23:01 Karismatikeren Esekiel, del 1

Jeg leser profeten Esekiel for tiden. Det er en forunderlig bok. Esekiel var både profet og prest, ja, selve navnet hans: Yechezkel på hebraisk, betyr: 'Gud styrker'. Og det kunne virkelig Esekiel trenge. Han måtte virkelig stole på Guds styrke. Han vokste i Jerusalem og sin utdannelse fikk han mens kong Jojakim regjerte, men ble deportert til Babylon i år 597 f.Kr. Han slo seg ned i Tel Abib ved elven Kebar i nærheten av Nippur. Elven Kebar er en av kanalene til Eufrat.Esekiel fikk sitt kall i år 597 f.Kr, i det som er det femte året av kong Jojakims regjeringstid. Den siste dateringen som gis for hans profetiske budskap, i Esek 29,17, er muligens år 571. Stemmer det varer hans profettid i 20 år. Esekiel var gift, og ble tidlig enkemann, jfr Esek 24,1 og v.15-17. Hans kone døde med andre ord på den tiden da Jerusalem ble ødelagt. Selv blir Esekiel ført i eksil under den andre beleiringen av Jerusalem, og skrev til dem som ennå befant seg i Jerusalem om det som var i ferd med å skje.Esekiel var en av profetene som virket blant jødene i det babylonske fangenskapet, og hans profettjeneste overlapper en kort tid profeten Jeremias tjeneste.Han oppholder seg i Babylon i tiden da Jerusalem og Tempelet lå i ruiner. Gud brukte ham til å advare om en forestående undergang, kalle folket til omvendelse og etter at Jerusalem var lagt øde, bringe ord om trøst og fremtidshåp til det jødiske folk i eksilet.Ordene fra Salme 137 gir oss et lite innblikk i de følelsene jødene slet med under eksilet:'Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord? Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg!' (Salme 137, 1-5)I min lesning av profeten Esekiel er det tre ting jeg har merket meg:1. Vektleggingen av Guds herlighet.2. Esekiel er opptatt av Guds hellige navn.3. Guds lengsel er at Israel og nasjonene skal kjenne Gud.Vi skal se nærmere på disse tre punktene i kommende artikler. Slå gjerne følge med meg i dagene som kommer.fortsettes

2019-11-08 11:03 Peregrinatio

Mange har gått disse veiene før oss.De samme svingene.De samme bakkene.Det har gåttnedoverbakke,og oppoverbakke.De har vært slitne.De har svettet.De har gråttog de har gledet segpå høydene- over blåne på blåne.I århundrer har de gåttunder det sammestjernestrødde himmelhvelvet.De har etterlatt seg spor.Av levd liv.Av hemmelighetsfulle tegn- som bare den som er var nok ser.Jeg kviler på en stein.En pust i brattbakken.Og ånder fred.For mitt indre øye ser jeg dem- de helliges pilegrimstog.De er så nær.Det er bare en hinne mellommeg og Deg- og evigheten.Gjøvik 8.november 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-08 10:17 Francis Chan blir misjonær i Myanmar

Den velkjente bibellæreren, pastoren og konferansetaleren Francis Chan (bildet) tar med seg familien sin og flytter til Myanmar! For å vinne mennesker for Jesus.Chan kunngjorde dette onsdag denne uken mens han talte på et stort studentmøte i Azuza Pacific University.Det var mens han var på besøk i Myanmar, tidligere Burma, og gikk fra hytte til hytte for å fortelle om Jesus, at Chan fikk kallet om å bryte opp og bli misjonær i dette landet. Etter planen flytter Francis Chan til Myanmar i februar neste år.I sin tale til studentene sammenlignet Chan det han har holdt på med de siste årene, som å stå på samme sted å fiske. Etter hvert har det kommet nye til som står ved siden av Chan for å fiske etter den samme fisken, og de står så tett at snørene deres blir sammenklistret. Met det finnes andre vann, hvor det er mye fisk, men ingen eller få fiskere.

2019-11-07 23:09 Syndene på havets bunn

Å omvende seg fra sine synder er lik steiner som kastes i Guds nådes bunnløse hav. Bare de som ønsker å gå fortapt går fortapt.- Igumen Nikon (Vorobiev)'Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.'-Profeten Mika 7,18-19'Men dersom vi bekjenner våre synder, er ha trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.'-Johannes i 1.Joh.1,9

2019-11-07 15:18 Den usynlige

Du vandrer fortsatt ved vår side, Herre, når  morgenlyset berører så mildt det våknende landskapet og svøper det i gull.Jeg har satt av plass til deg,ved frokostbordet - og ser deg bryte brødetog si: Ta, spis! Det er min kropp!Du er der gjennom dagenmed et hellig nærvær, som berører,så stillferdig - så fylt av fred!Du er der når kvelden kommer.Jeg har satt en stol ved siden av senga.Er jeg urolig,hender det jeg legger hodet på stolen,som om jeg lå i fanget ditt.Så ber jeg:'Kjære Jesus: Om jeg våkner, så er Du hos meg.Om jeg ikke våkner, så er jeg hos Deg.'Gjøvik en novemberdag i 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-06 23:01 Min livsregel, del 5: Elsket

Selve utgangspunktet for den livsregel jeg har valgt, er en bevissthet om at jeg er elsket av Gud. Ikke som noe teoretisk, men som en djup erfaring. Ikke som en engangs opplevelse, men som en sannhet jeg stadig vender tilbake til. Jeg har kommet til en djup erkjennelse av at Gud elsker meg, og Han elsker meg djupt i min sønderbrutthet.Nylig leste jeg om John O'Connor, til venstre på bildet, en av assistentene ved L'Arche kommuniten i Highland i Washington, USA. For de som ikke vet det er L'Arche en internasjonal bevegelse bestående av bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, startet av Jean Vanier. John O'Connor har gjort seg samme erfaring.Hans historie er både gripende og ganske så illustrerende for hva dette handler om:'Jeg kom til L'Arche med en visjon om at Gud trengte min godhet,' begynner han sin refleksjon etter å ha arbeidet i denne kommuniteten en tid. Han var ferdig med college og hadde modnet både med hensyn til lederskapsferdigheter, tro og i forhold til utdannelse. Han hadde lært å se verden med nye øyne, ikke minst hadde han funnet en måte å tolke livet på gjennom den ignatianske veiledningstradisjonen, og han kjente trygghet i denne.Møtet med livet i en L'Arche kommunitetet snudde det meste på hodet. En krevende arbeidsituasjon, hvor ikke minst tålmodigheten ble satt på prøve.John O'Connor følte at Gud hadde kalt ham til å engasjere seg i livene til de marginaliserte gruppene. Hvor Gud er. Men det skulle bli lettere sagt enn gjort. John måtte lære den vanskelige leksen at de marginalisete hadde like mye å lære ham, som han hadde å lære dem.John O'Connor flyttet inn i et bofellesskap bestående av fire psykisk utviklingshemmede, tre assistenter og to frivillige som skulle arbeide i fellesskapet om sommeren. Aktivitetsnivået var stort frem til klokken 22.00. Til å begynne med opplevde han stor ensomhet. Hans tålmodighet ble satt på prøve. Noen ganger ville han bare vekk fra det hele.En dag sprakk det. John var så sliten og overveldet at han ville gi opp. Han ble sint på en av beboerne som ikke ville være med på et avtalt opplegg med de andre beboerne.Skyldfølelsen satte inn. John ba om tilgivelse for at han hadde sprukket og blitt sint. Beboeren svarte 'Det er i orden. Jeg tilgir deg og jeg elsker deg fremdeles!'Men det skulle ikke gå så lenge før John ble overveldet av alt ansvaret, alle gjøremålene. Han ringte sine foreldre for å fortelle at nok var nok. Når samtalen var over brast han i hulkegråt. En av beboerne, Fritz, den andre mannen på bildet, var vitne til det hele. Den psykisk utviklede mannen er kjent for sin helbredende bønner. Fritz, som han heter, sa ikke noe. Han la bare hånden sin på skuldëren til John.Det snudde det hele. Det siste året har John fått en ny forståelse av hvem Gud er. John har fått en ny relasjon til Herren. Han har, sakte men sikkert, gitt opp sine ambisjoner, sitt ønske om makt og posisjon, anerkjennelse, sitt behov for å være god - og latt seg elske av Gud. Sluppet taket i eget levd liv, og gitt seg hen i Treenighetens dans. I dette ligger det så mye helbredelse.fortsettes

2019-11-06 11:43 Dårlig start på dagen

Den følelsen! I dag hadde jeg time hos endokrinolog på sykehuset kl.0900. Jeg hadde satt klokken til å ringe 0745. Jeg skulle til å gå på badet, da jeg kom til å lese innkallingen fra sykehuset. Der sto det at jeg skulle møte en time før, altså klokken 0800, for å ta blodprøver! Faktisk litt lurt å lese et slikt brev litt før!Det ble en svært travel morgen, for å si det mildt! Det hører med til historien at da jeg hadde ventet i 45 minutter på å få tatt blodprøven, måtte jeg gi opp forsøket, og skynde meg to etasjer ned for å rekke timen med legen. Så ble det til at jeg etter legetimen måtte sette meg på venterommet for blodprøvetaking en gang til. Det var helt greit, for da fikk jeg igjen pusten.Jeg hater å ha det travelt. Jeg må ha tid til å få med meg sjelen min.Vi har alle vår egen rytme. Min har endret seg på grunn av sykdom. Alt skjer i mye saktere tempo. Slik må det være når kroppen er stiv og lite medgjørlig.Men mange lever med et tempo som stjeler freden fra dem. Det er å drive rovdrift, ikke bare ppå kroppen, men også på sjelen.

2019-11-05 23:04 Gjemt unna for Gud, del 2

For mange er det vel lettest å måle åndelighet i synlige aktiviteter. Men hva med en tjeneste som bare er synlig for Gud? Jesus sa noe om dette i Bergprekenen: 'Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til Gud din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.' (Matt 6,6)Har du hørt om Johannes den tause? Eller Johannes Hescykhasten? Ikke? Han levde i taushet i 76 år og hans hovedoppgave var å be!Johannes ble født i Nicopolis i Armenia år 454 e.Kr. Han kom fra en familie av generaler og guvenører. Foreldrene hans døde da Johannes var 18. Dødsfallet førte til at Johannes valgte en monastisk vei. Han bygget et kloster og under hans ledelse vokste det frem en kommunitet bestående av 10 munker.På grunn av lederegenskapene til Johannes valgte erkebiskopen av Sebaste å konsekrere ham som biskop av Colonia i Armenia. Men Johannes, som da var blitt 28 år, hadde ikke noe ønske om å bli biskop. Men lydig som han var holdt han ut i dette embetet i ni år. Da ville han trekke seg tilbake og leve i avsondrethet. Usikker på hvor veien bar videre dro han til Jerusalem.En natt Johannes ba, så han et lysende kors på himmelen og han hørte en stemme som sa:'Hvis du ønsker å bli frelst, følg dette lyset!'Han så at lyset beveget seg og stanset ved Hellige Sabas kloster. 38 år gammel ble han en del av dette klosteret, som hadde 150 munker. Etter en stund gikk klosterets abbed med på at Johannes kunne få trekke seg tilbake og leve i et eget hermitage. Her levde han i bønn, stillhet og faste gjennom hele uken frem til lørdag og søndag. De dagene tilbrakte han i klosterfellesskapet. Etter å ha levd på denne måten i tre år, ble han klosterets forvalter.Johannes var taus om sin fortid. Ingen i klosteret visste at han hadde vært biskop. Johannes ville leve i stillhet og bønn. En dag tenkte den hellige Sabas at Johannes måtte være en verdig kandidat for å bli viet til prest og presenterte ham for patriark Elias av Jerusalem. Johannes ba da om en personlig samtale med patriarken. I samtalen la Johannes vekt på at han ikke var verdig til å være prest, og at han var en stor synder. Det eneste Johannes ville var å leve i ørkenen og vente på at Herren skulle gjeste ham.Det ble ingen prestevigsel. Johannes ble i sin celle i klosteret i fire år. Han snakket ikke med noen, uten med munken som kom med mat til ham.I år 504 oppstod det en strid i klosteret. Hellige Sabas ble tvunget til å forlate klosteret, og Johannes benyttet anledningen til å flytte til ødemarkene i nærheten av klosteret. Han snakket bare med Gud. Etter en tid returnerte han til klosteret. Det skjedde etter at hellige Sabas hadde kommet tilbake og levde i sin celle i i 40 år.Johannes den tause døde i 558 e.Kr. Han ble 104 år. I 78 av dem hadde han levd i stillhet og inderlig bønn til Gud.----Første del av denne serien ble publisert torsdag 12.september 2019.

2019-11-05 12:17 Min livsregel, del 4: Ortopraxsis

I tre artikler har jeg fortalt om de tre ordene som utgjør min personlige livsregel. I denne artikkelen skal jeg si noe om hvordan jeg forsøker å leve ut innholdet i disse ordene i praksis. En ting er hva vi bekjenner, men hvis vi bare bekjenner med våre lepper og denne troen ikke kroppsliggjøres, hjelper det ikke så mye med leppenes bekjennelse. Vi trenger ikke bare ortodoksien, men også ortopraksien.De tre ordene som utgjør min personlige livsregel er ordene: sårbarhet, tilgjengelighet og enkelhet.I de tre artiklene jeg skrev om hver av dem, ga jeg noen eksempler på en praktisk måte å leve dem ut. For å minne meg på disse tre ordene, har jeg skrevet dem inn på forsatsbladet i den Bibelen jeg bruker i min personlige andaktsstund. Jeg har også knyttet tre små knuter på lærlenken til et av korsene jeg bruker, og til min bønnesnor er det tre perler som minner meg om det samme. Dette er kun et hjelpemiddel for stadig å påminne meg selv om hvilke ord jeg har lovet Herren å leve etter. Det viktigste er jo å ha disse ordene i hjertet og leve dem ut ved å ta korset mitt opp, og følge Kristus hver dag.'... så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.' (Luk 9,23-24)Så hvordan kan jeg i praktiske handlinger ta mitt kors opp (merk deg at Jesus sier: HVER dag) og fornekte meg selv?Hvordan kan jeg vise meg sårbar?Hvordan kan jeg være tilgjengelig?Hvordan kan jeg leve enkelt?Hvilke tre ord ville du valgt om du skulle leve etter en egen personlig regel?fortsettes

2019-11-05 10:11 Ny CD-perm til salgs

Nå er den nye CD-permen fra bibelhelgen i Sannhetens Ord bibelsenter klar. CD permen inneholder 4 CD'er med følgende tittler:1. Henrykkelsens tid2. Herreveldet er på Hans skulder3. Hindene på høydene4. De helliges bønnerCD-permen koster 100 kroner pluss porto.Bestilll ved å sende en epost til: bjornolav58@gmail.com

2019-11-04 23:11 Det nødvendige

"For å komme til tro, må vi komme til oss selv. Vi lever så langt borte fra oss selv. Vi arbeider, vi går, vi løper, men vi husker ikke oss selv.Vi må vende tilbake til oss selv, kjenne stillheten i oss selv, erkjenne viktigheten av vår ånd... Hvor er vår stillhet? Alt buldrer konstant i oss.Derfor, om vi skal finne noe av virkelig åndelig verdi, så er det nødvendig å skape øyer av stillhet, øyer med åndelig konsentrasjon."- Arkimandrite Victor (Mamontov)Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-11-04 16:46 Vi trenger oppmuntringer

Poirot, hunden vår, trenger oppmuntringer! Han fyller 13 år i januar, og det er ofte utfordringer med å klare å komme seg opp trappa til stua vår. Han står nede i gangen og kvier seg. Det hjelper ikke å rope på ham, da står han bare å bjeffer. Vi må plystre på ham. Det er noe med plystringen som er uimotståelig. Da får han mot.Vi trenger alle oppmuntringer. Særlig om vi opplever tøffe tider, hvor det kreves mot for å møte hverdagene med dens utfordringer. Vi trenger ikke så mye formaninger, som vi trenger heiarop! Vi trenger medvandrere. Og vi trenger bekreftelser. Vi trenger at noen ser oss.Derfor er det så trist når kristne baksnakker eller snakker nedsettende om andre kristne. Vi trenger kristne som fremsnakker. 'Kjærligheten,' sier Guds ord, 'skjuler en mengde synder'.La oss heie på hverandre! Oppmuntre hverandre! La oss fremsnakke hverandre!Takk til alle som oppmuntrer meg og heier på meg. Det trengs når dagene er onde, skjelvingen er stor og kroppen smerter.

2019-11-03 23:03 Min livsregel, del 3: enkelhet

Det tredje nøkkelordet i min personlige livsregel er dette:enkelhetDet passer godt i et samfunn og i hverdager som blir mer og mer kompliserte. Krevende. Så mye som skal tilfredsstilles. Vi strør om oss med en uendelighet av ting, som om lykken lå i tingene. Det daglige stresset spiser oss opp.  'Enkelhet er frihet,' skriver kvekeren Richard Foster, og legger til: 'Dobbelhet er bundethet. Enkelhet gir glede og harmoni. Dobbelhet gir bekymring og frykt.'Foster fortsetter: 'Den kristne enkelheten er en indre realitet som fører til en ytre livsstil. De indre og ytre aspektene er like viktige. Vi bedrar oss selv dersom vi tror at vi kan få del i den indre enkelheten uten at den har en dyptgripende virkning på vår levemåte. Og forsøk på å tilegne seg en ytre, enkel livsstil uten å ha grepet den indre siden av den, fører bare til dødelig loviskhet.'Kristus kaller oss til et liv i forsakelse og overgivelse.Det snakkes det lite om i vår tid. Etterfølgelsen er krevende. Den koster oss alt. Det er et liv motstrøms.Jeg ber Kristus om at Han må lære meg hva det vil si å leve enkelt.Hva trenger jeg? Hva trenger jeg ikke?Hva er det som stjeler freden fra mitt liv?Hvordan kan jeg forenkle livet - og hverdagene?Francois Fenelon har sagt følgende:"Når vi virkelig har oppnådd denne indre enkelheten, blir hele vår væremåte mer oppriktig og naturlig. Den gjør oss bevisste på egen åpenhet, vennlighet, uskyldighet, glede og fred. Det er herlig stadig å se dette på nært hold, med et rent blikk. Å, hvor elskelig er ikke denne enkelheten! Hvem vil gi den til meg? Jeg forlater alt for dens skyld. Den er evangeliets perle."For å oppnå denne enkelheten er det helt avgjørende at vi har det Thomas Kelly kaller 'et guddommelig sentrum.' Fordi vi mangler et guddommelig sentrum, har vårt grunnleggende behov for trygghet ført oss inn i en avhengighet av ting.  Vi trenger derfor et fokus som våre liv kan orientere oss ut fra.Jesus utfordrer oss når Han sier: 'Vi kan ikke tjene både Gud og Mammon.'Vi må velge hvem vi vil tjene. Hvem som er vårt sentrum.Kirkegaard fanget opp selve kjernen i kristen enkelhet med den djupe boktittelen:. 'Et rent hjerte er å ville en ting.'fortsettes

2019-11-02 23:16 Når himmel og jord møtes

Denne dagen, Allehelgensdag, ser jeg fram til med stor glede hvert år, for ingen dag i kirkeåret kobler meg slik til evigheten som denne. Jeg lever med bevisstheten om at de som har gått foran, og er hjemme hos Gud, lever i Guds nærhet. Jesus sa jo at ' den som tror på meg, skal leve om han enn dør.' (Joh.11,25) De har brutt målsnoren, fullendt løpet og bevart troen og er mer levende enn noensinne. Hver eneste dag omgis jeg av denne 'skaren med vitner', som Hebreerbrevets forfatter taler om. Vi er ikke alene.I dagene før Allehelgens dag er jeg blitt så sterkt minnet om det apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:'Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.' (Fil.1,21-23)Døden, får apostelen Paulus, er ensbetydende med dette: 'Og være sammen med Kristus.' Det stemmer godt overens med Jesu egne ord: 'Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.'Men Paulus omtaler også døden som 'den siste fiende.' Så, for en kristen er døden både venn og fiende, og vi lever i spenningen mellom disse.Jeg er glad i Ole Brum, som sier: 'Vi skal alle dø en dag, men alle de andre dagen skal vi ikke gjøre det.' Det er et godt livsmotto, og god teologi.Men i dag minnes vi de som har gått foran. Vi er takknemlige for deres liv og deres eksempel. Allehelgens søndag er en dag hvor vi feirer sammen med hele den himmelske festforsamling. På en dag som denne er hinnen mellom himmel og jord flortynn.

2019-11-02 08:14 Et ord til predikanter

"Forkynn som om Jesus var blitt korsfestet i går, oppstått fra de døde i dag og kommer tilbake i morgen."- Martin Luther (bildet)

2019-11-01 23:01 Min livsregel, del 2: Tilgjengelig

Det andre ordet i min livsregel som jeg forsøker å leve etter, er ordet:tilgjengeligDet er blitt et litt vanskelig ord å leve opp til, men jeg ønsker å være tilgjengelig. I alle møter jeg har, alle seminarer, gudstjenester, stiller jeg meg til disposisjon for samtaler og forbønn. Det er blitt mange slike gjennom årenes løp. Jeg vil ikke være en 'utilgjengelig predikant', som trekker seg unna umiddelbart etter at han har talt, som 'vernes', mot mennesker som vil hilse eller slå av en liten prat. Det er toppen på selvhøytidelighet.Men det er vanskelig fordi sykdom setter sine begrensninger. Når jeg valgte ordene som er nøkkelord i min livsregel, så var situasjonen min annerledes. Men jeg har valgt å beholde dette ordet: tilgjengelig.Tilgjengelig for Gud:For Hans planer for mitt liv.For at min agenda for dagen kan endres, fordi Han ville det annerledes for meg.Tilgjengelig for bønneoppdrag.Tilgjengelig for mennesker:Nå må jeg si, så langt jeg kan.I hvertfall tilgjengelig i forbindelse med gudstjenester, seminarer og møter.Men de som ringer meg, erfarer at jeg ikke svarer så ofte som før. Det er ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg oftere har utfordrende dager helsemessig enn før. Det er ikke sikkert jeg klarer å svare, verken på telefon eller mail. Men får jeg det til svarer jeg gjerne.Men når jeg klarer vil jeg være tilgjengelig for alle. Jeg gir gjerne bort en klem. Jeg låner deg gjerne mitt øre, og jeg ber gjerne for deg - så langt jeg kan. Svarer jeg deg ikke på telefon eller email, er det fordi jeg ikke kan.fortsettes

2019-11-01 15:14 40 dagers adventsfeiring

I år innleder vi en ny adventspraksis i vårt hjem. Vi starter allerede ved solnedgang 14.november. Det er nemlig da den keltiske adventsfeiringen begynner, og våre kristenrøtter er jo keltiske! Jeg vet ikke om noen finere tid på året enn nettopp advent. En tid for stillhet, refleksjon, ettertanke, faste, familiesamlinger.På bildet ser du en keltisk adventsstake med grønne lys - som er den keltiske fargen - og med Kristus-lyset, som alltid er hvitt.Den keltiske adventsfeiringen starter den 15.november hvert år og varer frem til den 24.desember, mens den 'vanlige' adventsfeiringen ifølge den gregorianske kalenderen i år begynner den 29.november. Den keltiske varer nemlig i 40 dager. Siden alle liturgiske dager begynner ved solnedgang dagen før, begynner altså den keltiske adventsfeiringen etter solnedgang den 14. Østkirken refererer noen ganger til adventstiden til Den hellige Filipsfasten, siden den 14.november er minnedagen tilapostelen Fillip.Denne dagen - 40 dager før jul - vil ortodokse kristne forberede seg til Kristi fødselsfest ved å faste, kjent som Julfasten eller altså, Fillipsfasten. Ingen julebordstid, med andre ord. Festen begynner jo ikke før julaften! Søndager er ikke fastedager.For oss blir det uaktuelt med en total faste av helsemessige årsaker, men det er jo mulig å leve og spise enklere,  være mer konsentrert, ha mer tid for hverandre, bare for å nevne noe. Jeg kommer tilbake til dette i senere artikler.

2019-10-31 23:27 Min livsregel, del 1: Sårbarhet

I den livsregel jeg har valgt å leve etter for mitt eget livs vedkommende, finnes det tre nøkkelord. Det første ordet er:Sårbarhet.Jeg ønsker å fremme en ærlighetsteologi hvor det er plass for å være svak, hjelpeløs. Hvor det er plass for undringen, spørsmålene, tvilen. Hvor man våger å snakke sant om livet, hvor sår legges til sår.Vår tid er preget av at man skal lykkes, få til noe, av perfeksjonisme. Det er et kappløp om tiden. Jeg møter så mange kristne som er slitne, frustrerte, som opplever en 'åndelg nevrose', som også preger deres trosutøvelse preget av skyldfølelse av ikke å strekke til, av en manglende fred, et haltende bønneliv. Av hele tiden å skulle noe.Alle disse menneskene solidariserer jeg meg med.Gjennom egen sårbarhet.Jeg vil kle av meg min styrke, og bli fullstendig avhengig av Herren.Det er ikke mangel på styrke som er vårt problem.Det er for mye menneskelig styrke.Så mye at Gud ikke kan bruke oss som Han ønsker.(fortsettes)

2019-10-31 11:47 Hammerslagene som forvandlet Europa

Det er ingen tvil om at Gud reiste opp Martin Luther. Det er heller ingen tvil om at han var en mann av sin tid, med feil og mangler og skrøpeligheter - og synder.Men han avdekket for tidens kirke sannheten om at mennesker 'ufortjent og av hans nåde blir  kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.' (Rom 3,24). Det var påkrevet den gangen, som nå. Luthers gjenoppdagelse av denne bibelske sannheten brakte frihet for de bundne - i tusentalls - den gangen, som nå.Det er det all grunn til å løfte frem igjen på selve Reformasjonsdagen, 31.oktober. Så i dag takker jeg Gud for Martin Luther.31. oktober er dagen da Martin Luther publiserte sine 95 teser. Dette regnes som begynnelsen på Reformasjonen. Hammerslagene på slottsdøra i Wittenberg, ga gjenklang over hele Europa, og rystet ikke bare Romerkirken, men statsapparatet i en rekke land. Dette er en periode med store omveltninger - både politisk som religiøst. Det er en tid av forfølgelse, og oppstander. Reformasjonen var ikke bare et oppgjør med visse sider av Den romersk-katolske kirkes lære - men også av dens dominans - både politisk som religiøst. Paradoksalt nok har reformasjonen både fremmet eneveldige diktaturer og demokratisering. Reformasjonen gjorde den kristne tro mer personlig og inderlig, men samtidig har den fremmet sekularisering. Den førte også med seg protestantismens sykdom: splittelsene.Det er forøvrig tankevekkende at Østkirken, Den ortodokse kirke, ikke har hatt noe behov for noen reformasjon.Men det var gjenoppdagelsen av 'rettferdiggjørelsen' jeg ville løfte frem denne dagen, og samtidig få gratulere mine lutherske venner med dagen. Egentlig er det vel en dag for alle troende, som har sprungert ut fra reformasjonstreet, uansett kirketilhørighet.I Luthers oversettelse av Rom 3,24 heter det:'Vi holder for at mennesket blir rettferdiigjort uten lovgjerninger, ved troen alene.'Om Luthers forhold til Bibelen kan mangt og mye sies, men her er hva han selv skrev om det å tolke Guds ord. Jeg har hentet sitatet fra Carl Fredrik Wisløff's bok: 'Martin Luthers teologi', hvor Wisløff innleder sitatet med følende: 'Å tolke Bibelen, det kan bare den som kjenner Kristus i troen, han som er Bibelens herre og dens egentlige budskap.' Så kommer sitatet:'Når fortolkerne løper med uvaskede hender og føtter inn i de Hellige Skrifter, og bringer med seg sine menneskelige tilbøyeligheter og lar fornuften råde, som de selv sier - da faller de uunngåelig i alle slags villfarelser.'Det er et Luther-sitat vel verd å ta med seg i det 21.århundre.

2019-10-30 23:11 Når tale og liv blir ett

Å leve uten å snakke er bedre enn å snakke uten å leve. Den som gjør det første, gjør nytte også når han tier, mens den andre forårsaker elendighet også når han roper.Men om tale og livsførsel er ett, utgjør de et bilde på all visdom.- Abba Isidoros av Pelusium (død 435). Munk i klosteret Pelusion i det nordlige Sinai. 2000 av hans brev er bevart, den største brevsamling fra den tidlige kirken. Brevene er sjelesørgiske og vitner om hans store fortrolighet med Skriften. Sitert i 'Kysse spor' av Peter Halldorf. Luther forlag 2002, side 354.

2019-10-29 23:02 Kristus - lyset

Lyset fra Forklarelsesfjellet innebærer at Kristi oppstandelse er virksom i oss allerede nå. Apostelen Peter, som opplevde forklarelsesunderet, taler i et av sine brev om hva det innebærer å være en kristen. Vi befinner oss i nattens mørke, men midt i dette mørket brenner en lampe. det gjelder å løfte blikket mot det lyset: 'til dagen gryr, og morgenstjernen går opp i våre hjerter.' (2.Pet 1,19)Hvorfor søke langt borte det som finnes så nære? Det finnes tilfeller når vi forsøker å klare oss uten tillit og tålmodighet; vi krever tegn, under og synlige bevis. La oss i stedet med utholdenhet ta sikte på dette lyset, til morgenstjernen går opp i våre hjerter. Når vi står innfor Guds ansikt, kan vi se alt i Guds lys.Se hvert menneske i det lyset, og vær forsikret om at selv hos dem som ikke kjenner Herren Kristus, gjenspeiles Skaperens bilde. Vår neste er ikke alltid den mest sympatiske, men det er det prøvede mennesket som kommer i vår vei. Og det er ikke bare den vi spontant synes om, men også den vi står likegyldig innfor, som vi burde betrakte med Jesu øyne.Se den kristne broderen i det lyset. Se ham i første rekke som en bærer av Herren Kristus. Hold opp med å klage over det negative, som kanskje finnes hos ham, og se i stedet på det lille lyset, gudsgnisten som finnes i hans indre. Ingenting fornyer oss som å oppdage det levende håpet som finnes hos Guds vitner.La oss se på oss selv i Kristi lys. I stedet for å kapitulere innfor det onde i oss, de mange hindringene (og slike finnes det alltid), la oss legge av den tunge byrden. For mange gir skriftemålet, forsoningens sakrament, muligheten til å legge fra seg alt, og ta imot tilgivelsen og leve i den. Skyldfølelse hjelper oss ikke å leve, det gjør bare Kristus, som ber i oss.- Bror Roger av Taize. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-10-29 08:08 Du blinket til meg i natta

Herre, du har visst begynt å henge opp noen stjerner på himmelhvelvingen din. Jeg så et par i natt. De blinket til meg i den ravnsvarte natta, mens smertene jog som sylskarpe paserspisser gjennom fingerhjertet.Pynten din er ikke som det glorete innpakkingspapiret, og den avsindige julemusikken, som serveres lenge før advent. Det er alltid ekte det du holder på med. Du lager aldri kopier. Alt er originalt.Det lyste så rent og pent på nattehimmelen.Jeg følte meg ikke så liten i natt, Herre,jeg følte meg sett.Du blinket til meg.Gjøvik natt til 29.oktober 2019Bjørn Olav Hansen

2019-10-28 23:03 Ekte levd liv

Jeg klarer ikke å slippe tak i noe som Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen på Lillehammer skrev om Mahatma Gandhi, i Vårt Land lørdag. Eidsvåg, som jeg var så heldig å ha som gjest under en gudstjeneste mens jeg var pastor i Raufoss baptistkirke, skrev om Gandhi i forbindelse med at 150 år siden 'mannen i lendeklede' ble født. På Raufoss intervjuet jeg Inge Eidsvåg forhold til tvil og tro. Det glemmer jeg aldri.Hva kan vi lære av Gandhi, spør Eidsvåg, og trekker frem flere ting. Det jeg ikke klarer å slippe tak i, er dette:'Når han ble spurt om hva som var hans budskap til verden, svarte han: "Mitt liv er mitt budskap." Idealer som ikke nedfelte seg i levd liv, var for ham lite verdt.'Troverdigheten forsvinner jo når liv og lære spriker. Når det vi gjør slår ihjel ordene våre. Hva er vitnesbyrdet vårt verdt da?Jeg er blitt redd de store og sterke ordene. Da er det bedre å leve enkle, autentiske liv, liv med sprekker og sår, ekte liv.Jeg ber om at livet må være budskapet mitt.

2019-10-28 08:13 En bønn om dagene som går

Dagene løper av gårde, Herre, stadig fortere. Jeg skulle ønske jeg kunne hengsle en av dem av, som en dør, og skue inn i evigheten. For der står tiden stille. Du, Herre, lever i et evig nu.Men ubønnhørlig tikker klokken. Av og til høres det ut som dundrende slag når viseren beveger seg. Det er da jeg oppdager at jeg er dødelig.Livet renner ut som sand i barnenever.Men hos Deg, finnes Kairos-øyeblikkene.Tidens fylde. Tiden da Du griper inn -og gir oss en smak av evigheten.Der Du er - Alfa og Omega.Begynnelsen og slutten.Evigheten - det er lenge det.Der finnes ingen klokker som tikker.Skrevet tidlig om morgenen, mandag 28. oktober 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-10-27 23:01 'Jeg var sulten, og dere ga meg mat'

Gud har rørt ved mitt hjerte når det gjelder de slaviske nasjonene. En kjærlighet, særlig til Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Serbia har fulgt meg helt siden jeg ble en kristen i 1972. Derfor følger jeg ivrig med på hva Gud gjør i disse nasjonene.De siste dagene har jeg fulgt med på en reise som Eric Mock fra Slavic Gospel Association har foretatt blant annet til noen landsbyer i nærheten av Minsk, hovedstaden i Hvite-Russland. Her har han truffet pastorparet, Sergeij og Natalia.'Hva gjør du når du har åtte barn og har omsorg for ti fosterbarn, og du er pastor for en menighet som ligger vegg i vegg med ditt eget hus,' spør Eric Mock og svarer: 'Mer!'Sergeij og Nadia i den lille baptistmenigheten de er pastor for sørger også for å rekke ut en hånd til 10 fattige familier i nabolaget. Både med mat, klær og deler Guds ord med dem.Og som om dette ikke var nok, hjelper de også et barnehjem i nærheten. Alt dette er mulig gjennom den støtten de får fra tofaste givere  i Slavic Gospel Association, en misjonsorganisasjon som ble stiftet i 1934.

2019-10-26 23:00 Noe er på gang i Norge - en ny bønneglød

I dag er det Norges nasjonale bønnedag! Visste du ikke det, sier du kanskje? Da er du i selskap med mange andre. I likhet med Kristi himmelfartsdag er Bots- og bededagen en de glemte kirkelige høytidsdagene. Før i tiden ringte kirkene landet rundt med stormklokken - den som varslet at fare var på ferde - lørdagen før, slik at man ikke glemte å komme i kirken søndag. For å omvende seg og be for landet. Ikke slik lenger i Norge. Knapt noen menighet - heller ikke frikirkelige - markerer bots- og bededagen.Da er det ganske annerledes i vårt naboland Sverige.I Sverige har oppslutningen om landets egen nasjonale bønnedag, som er lagt til Sveriges nasjonaldag, blitt større og større. I år ble det bedt i 158 kommuner. Mer enn 200 bønnemøter be holdt. Flere tusen deltok.Men det skjer noe i Norge også! Noe er på gang!Pastor Sten Sørensen, styreleder for Sarons Dal, har sammen med Nasjonalt bønneråd, tatt initiativ til nasjonale bønnefrokoster lørdagen før bots- og bededagen. I år er det andre året dette skjer, og det er et flott tiltak, som Sten skal ha stor takk for. Kanskje det ut fra disse bønnefrokostene kan bli født frem en større bønnenød for å be for Norge, og at vi nok en gang som nasjon kan samles rundt en stor nasjonal bønnesatsning, og fortsettes i sporene til bønnefolket som gikk foran oss. Men det tror jeg bare Gud kan skape ved at Gud legger ned en bønnenød i norske kristne. Kanskje må det en rystelse til?Det skjer andre gledelige ting også. Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud opplever rekordoppslutning. Det arrangeres flere bønnekonferanser i landet, blant annet i Trondheim, hvor jeg tror Gud skal reise opp et nasjonalt bønnealter og samlingene med Roy Godwin har samlet fulle hus i by etter by. I flere byer er det satt av egne bønnedager. Jeg har hatt gleden av å tale på slike bønnedager både i Trondheim og Askim flere ganger.Og så har vi bønnesenteret i Levanger, og bønnehusene i flere byer og bygder, samt klostrene og kommunitetene, hvor det bes mye. Og bønnegeneralen Håkon Fagervik tenner bønnegløden i mange norske byer.Så det er mye å takke Gud for.Men jeg lengter etter at Gud reiser opp en bønnehær i Norge som stormer himmelen for Norges land og folk. Vi ser allerede antydningen til det!Gud er på ferde i Norge!

2019-10-26 09:19 Kampen for tros- og samvittighetsfriheten

Jeg tilhører en kirkelig tradisjon som helt siden begynnelsen har kjempet for, ja, vært en ledende pådriver for tros-og samvittighetsfrihet. Men det har kostet. Det har vært en blodstenkt vei, og mange av våre har lidd martyrdøden.I morgen - på bots-og bededagen - markeres den internasjonale dagen for religionsfrihet. Det er det mange grunner for. Kampen for tros- og samvittighetsfriheten er slett ikke over. Mange betaler for den med sine liv fremdeles. Fortsatt forfølges og fengsles baptister for sin tros skyld, for eksempel i Sentral-Asia og vi må helt tilbake til den første kristne tiden for å finne en lignende forfølgelse av dimensjoner som den vi opplever i dag.Reformasjonstiden bød på litt av hvert! På den ene siden ga den lys over Skriften, og vidunderlige sannheter som rettferdiggjørelsen av tro alene, ble gjenoppdaget, men denne tiden er også et mørkt og ikke minst blodig kapittel hva forfølgelse av annerledestenkende angår. Det gjaldt særlig forfølgelsen av de som foraktelig ble kalt gjendøpere - anabaptister.Den fremste til å forsvare tros- og samvittighetsfriheten blant døperne var Balthasar Hubmaier (bildet). Den tyske teologen skrev en rekke bøker, blant annet om dåpen, men også en bok med tittelen: 'Om kjetterne og dem som brenner dem.' Her hevder Hubmaier at de som sto for forfølgelsen - Den romersk-katolske, Den lutherske og Den reformerte kirke- var de største av alle kjettere fordi de handlet i strid med Jesu lære og eksempel. Balthasar Hubmaier led martyrdøden. Han ble brent på bålet i Wien i 1528.Men Hubmaier stod ikke alene i kampen.Menno Simons var en annen. Det er fra ham mennonitene har fått navnet sitt fra. Mennonitene er en gren av døperbevegelsen under reformasjonstiden. Den tidligere romersk-katolske presten var sylskarp i sin kritikk av forfølgerne:"Herre, dersom det er sant at denne enorme kirken er din hellige kirke, din brud og din kropp, slik den skryter av å være, da må vi i sannhet kunne hevde at du er fyrste, brudgom og overhode for en redselsfull og avskyelig bande med mordere som søker etter uskyldig blod av dem som med alvor søker, frykter, elsker og tjener Gud."Hvordan kunne det hele gå så galt at den kirken som ble forfulgt, og som likevel opplevde en slik eksplosiv vekst i den første tiden, endte opp med å forfølge andre kristne? Forenklet ligger svaret i den vanhelliige sammenblandingen med stat og kirke. Når den romerske keiseren blir kirkens overhode skjer det store endringer. Kirken går fra være undertrykt til å bli undertrykker. Det er noe med makt, som ikke er forenelig med Jesu lære og liv, og det er noe med makt som korrumperer - forderver.Her om dagen ble jeg kalt 'svermer'. Det er et av skjellsordene Martin Luther brukte om de foraktelige 'gjendøperne'. Det ble sagt av en annen kristen. Det var ikke ironisk ment, eller sagt med en humoristisk snert, men ment som det det var: svermer.Vi har visst et stykke vei å gå før vi omtaler hverandre respektfullt, og ikke minst anerkjenner hverandre som Guds barn. Men heldigvis har det skjedd mye positivt. Denne søndagen feirer danske baptister at det er 180 år siden de første dansker ble døpt med troende dåp. Det skjedde ikke uten motstand. De elleve menn og kvinner måtte døpes utendørs i djupeste hemmelighet, og flere av baptistenes ledere ble forfulgt og fengslet. Barna deres ble med politiets bistand tvangsdøpt. Det er bare 180 år siden. I Norge ble også de første baptister forfulgt.På denne dagen må vi huske alle de som forfølges for Jesu navns skyld. De er tusener på tusener i land etter land. Også i Europa. La oss be for dem.

2019-10-25 23:04 Motta Jesu kjærlighet

"Jesus vil at vi skal motta den kjærligheten han tilbyr. Han vil ingenting mer enn at vi lar ham elske oss og nyter den kjærligheten. Det er så vanskelig siden vi alltid føler at vi må fortjene kjærligheten som tilbys. Men Jesus tilbyr oss sin kjærlighet, ikke fordi vi har gjort oss fortjent til den, men fordi han har bestemt seg for å elske oss uavhengig av noen innsats fra vår side. Vår egen kjærlighet til hverandre må flyte fra den 'første kjærligheten' som vi får helt ufortjent."- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 316.

2019-10-25 08:40 Skjøre vennskap

Vennskap er noe av det vakreste som finnes, og noe av det skjøreste. For vennskap viser seg først når venner virkelig trengs. Kjærlighet må omsettes, ellers blir det er kvalmende ord. Det underlige er at de som kaller seg en venn, forsvinner når det er størst behov for dem. Da blir de med ett stille.En bekjent av meg, en høyst aktet og kjent mann, hadde mange mennesker rundt seg. Han var en kjent kristen taler, organisator, godt likt. Så skjer det en ulykke. Han faller ned fra et stilas og resultatet var at han fikk store lammelser i kroppen. En lang og ikke minst smertefull rehabiliteringstid ligger foran ham. Over natten forsvinner alle hans venner. Ingen kommer på besøk. Til å begynne med ringer noen få av dem. Så slutter også de å ta kontakt. Det blir stille. Veldig stille. Sammen med sin kone kjemper han for å få livet tilbake.Han kommer seg så smått igjen. Men han er veldig redusert. Avhengig av rullestol. Ingen tilbyr seg å trille. Han er etterlatt alene. Før var han omsvermet av mennesker som solte seg i glansen av å kjenne ham. Som kronisk syk er han ikke verd noe mer, annet enn som et objekt som det skal bes for til helbredelse, når han av og til har krefter nok til å overvære en gudstjeneste.Men han er ingen bitter mann. Han går djupere med Gud enn de fleste. Men han har lært at venner ikke nødvendigvis er venner, når man blir syk.'... jeg var syk, og dere så til meg.' (Matt 25,36)Jeg har selv erfart at venner forsvant da jeg fikk Parkinsons. Venner som sto meg nær. Det er noe med sykdom, og ikke minst kronisk sykdom, som støter mennesker fra deg. Det er noe med sykdom som gjør at du ikke er regnet med lenger. Derfor er jeg glad for at det finnes menigheter som fortsatt inviterer en skjelvende mann. Det sier mye om dem. Ikke minst at det fortsatt er bruk for mennesker med kronisk sykdom.

2019-10-24 23:18 15 tegn på en åndelig oppvåkning

1. En økende tendens til å la ting skje, fremfor å få ting til å skje.2. Smiler oftere.3. En følelse av å være forbundet med andre og med naturen.4. Blir ofte overveldet av episoder hvor man blir satt pris på.5. En tendens til å tenke og handle spontant istedet for ut av frykt basert på tidligere erfaringer.6. En umiskjennelig evne til å nyte hvert øyeblikk.7. En manglende evne til å bekymre seg.8. En manglende interesse for konflikter9. En manglende interesse av å tolke andres handlinger.10. En manglende interesse for å dømme andre.11. En mamglende interesse for å dømme seg selv.12. Å gjenvinne evnen til å elske uten å bli gjengjeldt.13. En hunger etter Guds ord.14. En lengsel etter å be.15. En lengsel etter enhet.

2019-10-24 10:55 Barn av danske baptister ble tvangsdøpt med politiets hjelp

Førstkommende søndag er det ganske nøyaktig 180 år siden, de første dansker ble døpt med troendes dåp. Elleve menn og kvinner gikk utenfor Københavns bymurer og ble døpt i all hemmelighet i Lersøen. I dag er dette en gressplen i en park.Dåpshandlngen måtte foregå i djupeste hemmelighet. Dåp utenfor Den danske Folkekirken var forbudt. I de ti årene som fulgte, frem til Danmark fikk religionsfrihet, ble baptistenes ledere forfulgt og fengslet og deres barn tvangsdøpt med politiets hjelp. Danmark fikk religionsfrihet i 1849 da den danske grunnloven ble vedtatt.Lederen for de danske baptistene, P.C Mønster, ble arrestert hele fem ganger, i årene 2839 til 1845, og satt tilsammen to år i fengsel for sin tro og overbevisning. Respek for mennesker med en annen tro enn den lutherske, og som våget å handle på deres overbevisning var dermed med på å bane vei for religionsfriheten i Danmark.De som lot seg døpe var helt alminnelige mennesker, som var kommet til tro på Jesus, og tok konsekvensen av sin overbevisning. I dag er Baptistkirken i Danmark et nettverk av femti selvstendige menigheter, med mer enn 5.000 døpte medlemmer.Foto: Baptistkirken i Danmark.

2019-10-23 23:05 Ble en åndelig far tross stor kroppslig svakhet

I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i går kveld feiret vi minnet om staretsen Ambrosios av Optina (bildet), en av Russlands hellige som har vært av en stor inspirasjonskilde for mitt eget åndelige liv. Jeg lærte ham først å kjenne gjennom biografisk materiale som omfattet forfatterskapet til Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj, som jeg leste på slutten av 1970-tallet, og begynnelsen av 1980-tallet.En starets er i den russiske tradisjonen en åndelig veileder med en spesiell karismatisk utrustning, særlig evnen til å skille ånder og den profetiske gaven.Han het opprinnelig Alexander Michaelovitsj, og ble født i 1812. Dårlig helse preget ham allerede som barn, og satte sine tydelige begrensninger. I tenårene ble han oppfordret av sin åndelige far til å gå i kloster. Og ikke et hvilker som helst kloster. Vi snakker om det berømte Optina-klosteret, som ligger nesten tretti mil sør for Moskva. Dette klosteret har fostret noen av de mest fremstående staretsene i Russland. Den mest kjente var sannsynligvis Ambrosios.Da han kom dit, traff han to betydningsfulle staretser i sin samtid - Leonid (1762-1841) og Makarios (1788-1860) - og ble deres disippel.Han ble kjent for en ømhjertet og barmhjertig munk. Han brukte ikke sin visdom og åndelige innsikt til å dømme andre, men delte andre menneskers lidelse. Et av hans favorittord fra Bibelen, hentet han fra Romerbrevet: 'Vet du ikke at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse.'Da Makarios døde i 1860, ble Ambrosios  Optina-klosterets åndelige far. Det til tross for stor kroppslig svakhet. Han ivret etter å gi støtte til samfunnets marginaliserte. Om Ambrosios sa man: 'I Ambrosios åpner kjærlighetens bunnløse djup seg for hvert menneske.'Om kvelden den 23.oktober 1891 dør Ambrosios. På hans gravstein står disse ordene fra Bibelen:'For de svake er jeg blitt svak for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.'

2019-10-23 14:04 Ganske enkelt genialt

Genialt! Ganske enkelt genialt! To nonner utfordrer hele den mektige amerikanske våpenlobbyen og våpenindustrien, og vinner viktige seire.Det var så oppmuntrende å lese Asle Finnseth's reportasje i Vårt Land lørdag! Den utrolige historien om de to nonnene - søster Judy og søster Val, begge 77 år gamle, viser til fulle at kjærlighet til Gud gjør oppfinnsom. Men det slår meg: det må til noen skikkelige kvinnfolk for å finne løsninger på galskapen i denne verden.Nå skal ikke jeg ødelegge leseopplevelsen ved å fortelle deg alt i den velskrevne artikkelen til journalist Finnseth, om du ikke har lest den, men bare gi deg en smakebit.Det geniale med de to nonnene er at de kjøpte aksjeer i selskaper som produserer våpen, slik at de kan utøve innflytelse innenfra og forsøke å få til endringer. Hvorfor har ingen tenkt på det før? Det måtte til noen nonner. Om det nytter? Hør bare:Ved generalforsamlingen til Sturm Ruger, USAs største produsent av skytevåpen til privat bruk, 8.mai i fjor, fremmet nonnene et resolusjonsforslag som handlet om begresninger av skader assosiert med våpenprodukter. Som forslagsstillere eide de bare 0,009 prosent av i alt 17 millioner aksjer. Men hvis resolusjonen fikk flertall, ville Sturm Ruger & Co Inc få forelagt tre krav:* Å utrede selskapets risiko for tap av omdømme og inntekter knyttet til våpenvolden i USA.* Å bevise at selskapet følger med i, og registrerer voldsepisoder der Rugers rifler, revolvere og pistoler blir brukt.* Å dokumentere hva selskapet gjør for å utvikle og produsere sikrere våpen og våpenprodukter.Ingen trodde resolusjonen skulle bli vedtatt. Bortsett fra de katolske nonnene. Men hele 69 prosent stilte seg på nonnenes side! Resolusjonen ble vedtatt.Det nytter!Og det er det virkelig behov for. Hør bare:* Hvert år drepes i snitt 36.383 amerikanere med håndvåpen.* USA har 25 ganger flere drap med håndvåpen per år enn andre høyinntektsland* Håndvåpen er den nest hyppigste dødsårsaken i USA* Nærmere en million nålevende amerikanske kvinner har blitt skutt eller skutt mot av partneren.* 58 prosent av voksne amerikanere oopgir at i løpet av livet sitt har enten de selv, eller noen de har omsorg for, opplevd vold med håndvåpen.

2019-10-22 23:03 Et liv i sårbarhet

Parkinsons er noe langt mer enn at man er stiv i kroppen, og skjelver, er ustø og har smerter. Det innebærer også en sårbarhet. Gjennom min egen sårbarhet har jeg fått nye øyne å se med.Hver av oss bærer på vår egen historie. Vårt eget mørke. Vår egen redsel. Tap. Ensomhet. Jeg er blitt mye mer forsiktig med å ha så sterke meninger om andres liv. Vi kjenner ikke deres kamper. De lange nettene. Nederlagene.Derfor vil jeg lytte mer. Være stille. Mindre bombastisk. Spørre mer. Ikke komme med lettvinte og raske svar. Holde en hånd. Tørke en tåre.For jeg trenger det samme.Noen som ser meg.Er min venn.Holder min hånd.Tørker mine tårer.I går leste jeg på nytt Jesu ord i Matt 25, om å se Jesus i de fremmede, de sultne, de tørste, de syke, de fengslede. Det er veldig radikale ord.'Når så vi deg syk,' er et av spørsmålene som stilles. Da svarer Jesus: 'Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'Vil du gjøre noe for Jesus? Ha omsorg med mennesker som er syke.En av de tingene jeg er blitt så var for på grunn av Parkinsons er høye lyder og sinte, strenge stemmer. Da kan jeg bli redd. Slik var det ikke før. Men nå reagerer jeg på hardhet. På de som vil andre vondt, men også på de som tviholder på at de har rett. På den andre siden blir jeg så rørt av raushet, omsorg, ømhet.Tro om det ikke er rausheten, omsorgen og ømheten som forandrer et menneskeliv, ikke rettroenheten?Skjønnheten skal frelse verden, sa Dostojevskij.

2019-10-22 21:15 Takk for skaperverket

Takk skal du ha, min Herre,for fjelene,for forlatte daler,for fremmede øyer;for en susende vind,og for gjennomskinnelige netter,og for daggryetog skjønnheten i en ny dag.- Johannes av KorsetNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-10-22 08:50 Hverdagslivets gode rytme

Jeg elsker hverdagslivets rytme! Det er jo hverdager som det er flest av.May Sissel og jeg har lagt en begivenhetsrik helg bak oss, den siste overnattingshelgen vi er borte fra vårt eget hjem, dette året. Så fint å kunne avslutte den delen av reisevirksomheten vår sammen med gode venner i Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad. Det er femte året på rad vi har en bibelhelg sammen med dem, og det blir en neste år også. Det gleder vi oss allerede til! Et stillferdig, hellig Gudsnærvær preget møtene.Gårsdagen ble relativt hektisk. Vi reiste hjem fra Slemmestad til et møte med hjemmesykepleien, koordinatoren min og ergoterapeuten. Det er en del ting som skal til for å få hverdagene mine til å fungere. Og nå settes det igang noen nye tiltak. Jeg skal blant annet ha hjemmesykepleie to ganger om dagen, i stedet for en. De kommer for å sette insjeksjoner med insulin. Det klarer jeg ikke lenger selv. Så er noen nye hjelpemidler på plass og det kommer noen flere. For at hverdagene mine skal bli best mulig, med de begrensningene jeg har.Så bar det rett til fysioterateuten min. Hun er en stor, medvikende årsak, til at jeg i det hele tatt klarer å stå på beina. Men det er en smertefull behandling, oftest med en nedtur dagen etterpå, da smertene er store og det blir noen tårer. Dagen ble avsluttet med tidebønn sammen med gode venner i det lille fellesskapet vårt. Det var så godt å se våre nære venner igjen.Så har jeg startet på tirsdagen. Selvfølgelig med  å brygge meg en kopp Yorkshire-tea. May Sissel har tent opp i ovnen. Vi skal spise frokost, så følger nye tidebønner, en god bok og kos med bikkja. En ørliten handletur blir det også.Dette er livet! Jeg elsker det, og er takknemlig for hver dag jeg er oppegående.,Det er ingen selvfølge med min sykdom. Nå starter snart det nye kirkeåret. Som mange av dere vet lever jeg med i kirkeårets rytme. Den rytmen er god.Så håper vi 2020 smiler til oss, at at kroppen fungereret år til. Jeg vet jo at det kommer en dag da kroppen sier nei til mer reising, men jeg er ikke der nå, så vi ber om nye åpne dører til menigheter som våger å invitere en skjelvende mann til å preke eller holde seminarer. Det er bare å ta kontakt.I mellomtiden skal jeg kose meg med hverdagslivets gode rytme - og mange kopper med Yorkshire tea.

2019-10-21 23:06 Jesus - døden og livet

"og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." (Joh 11,26)Jesus kom for å gi menneskene liv. Hver den som tror på ham, skal få evig liv. Han er livets vann og livets brød, kommet for å gi oss liv i overflod. Og videre, fordi han først og fremst var villig til å dø, har han  også blitt oppstandelse og liv for oss.I en tid av vanskeligheter og nd er det livet vi klynger oss til, fordi det er livet som teller mer enn noe annet for oss. Under de japanske bombeangrepene på Nanking var døden og ødeleggelsene gruvekkende. Der hvor det tidligere hadde stått vakre hjem, fantes det nå bare grushauger.- Er det noen begravd under dem, var det spørsmålet som var i alles tanker.Plutselig begynte det å røre seg i en av grushaugene. En bjelke ble kastet til side, og en mann kom vaklende fram,  idet han ristet av seg murpuss og knuste takstein. Han greide det, fordi han enda var i live.Det er ved Jesu liv at vi lever, et liv som har bestått dødens prøve. 'Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende, og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til døsriket.'Det er tryggest å sette sin lit til en Gud som oppvekker de døde.- Watchman Nee i 'Brød i ørkenen', Ansgar forlag 1977, side 231-232

2019-10-21 08:25 Tyrkiske soldater dreper kurdiske politikere og svilister

Hevrin Khalaf, en kvinnelig politiker som arbeidet for å forene kurdere, arabere og kristne, er blant de ni som tyrkiske grupper henrettet i den nordøstlige delen av Syria i helgen.35 år gamle Hevrin Khalaf, som var generalsekretær for et kurdisk parti, ble dratt ut av bilen hun sattt i sammen med sjåføren sin, av en gruppe med tyrkiske soldater, og regelrett henrettet. Det forteller en representant for den politiske grenen av det kurdisk demokratiske partiet.Hevrin Khalaf var ikke soldat, men sivillist. Hun var ubevæpnet, og henrettelsen er nok et bevis på den tyrkiske statsmaktens terror mot den kurdiske sivilbefolkningen. De skal også ha henrettet ni sivilister, alle ubevæpnet.

2019-10-20 09:43 Mennesket Jesus

'Jeg er aldri Gud så nær som når jeg er underveis,' sa Lille søster Magdeleine av Jesus (bildet).Det er en kvinne jeg er blitt så glad i. Hun utstrålte så mye av Jesus. Vel kjent med sykdom og lidelse.Hennes biograf, Angelika Daiker, skriver at Lille søster Magdaleine var grepet av Guds lidenskap for menneskene. Hun utlegger inkarnasjonens mysterier i alle dets aspekter: barnet i Betlehem, Jesu skjulte liv i Nasaret, hans liv på veiene og hos menneskene, hans lidelsesvei...Hun ser alle aspekter av hans liv i lys av inkarnasjonen og Guds menneskelighet.'Din vei: kjærligheten selv, som ble menneske i Jesus', skriver hun lillesøstrenes regel: 'Ditt oppdrag: gjøre plass for Jeus i ditt hjerte og i dine omgivelser, slik at han kan være Herre og Mester. Han vil selv ta hånd om dette oppdraget, du kan bare utføre det i ham og gjennom ham. Ditt navn: Jesu lille søster uttrykker hvem du lever for, hva som er meningen med ditt liv. Ditt kjennetegn: Kristi hjerte og kors, forbundet med hverandre, er tegn på din bestemmelse til kjærlighet og hengivelse. Jesus som forbilde innbyr til å ta ham på alvor i hans menneskelige skikkelse: Jesus, Guds sønn som ble menneske, levde i enkelhet blant menneskene, han hørte til blant dem i kjærlighet, det var hans glede å være blant menneskene. Han nølte ikke med å skjule sin guddommelige storhet og levde som menneske. Han ga vår menneskelige tilværelse en helt ny verdighet. Den som betrakter Jesus, kommer til å ligne han: vær saktmodige, fulle av kjærlighet, milde som Jesus.'

2019-10-18 23:02 Syriske kristne - sviktet av Trump, i skvis mellom tyrkere og kurdere

Jeg har vært litt fraværende de siste dagene. Tankene og bønnene mine har vært et bestemt sted: hos kurderne og de assyriske kristne. Når disse linjene skrives er over 200.000 mennesker på flukt. Mange av dem våre trossøsken. Donald Trump lovte å være forfulgte kristnes fremste talsmann og skulle sørge for deres sikkerhet. Nå er hans politikk en sterkt medvirkende årsak til å de må flykte fra alt de har kjært og for sine liv - enda en gang.Og kurderne, som heltemodig sørget for å bekjempe IS, blir sveket og må kjempe mot den tyrkiske militærmaskinen. Det er verdenssamfunnets takk for innsatsen. På en måte er Norge trukket med i Erdogans galskap. Tyrkia er jo et NATO-land som oss. Da hjelper det ikke om vi ikke lenger sørger for de sofistikerte våpnene Tyrkia bruker til å drepe med.Kristne i Nord-Syria har all grunn til å være redde for å komme i skvis mellom tyrkiske og kurdiske styrker. Tyrkiske raketter har rammet flere byer med en kristen befolkning. Det dreier seg blant annet om landsbyen Ras al-Ayn og Al-Darbasiyah. I landsbyen Tal Jihan er en syrisk-ortodoks kirke skadet på grunn av et rakettangrep.De siste 10 årene har kurderne vært de kristnes beskyttelse. Våre kristne trossøsken som flyktet fra drapsmaskinen IS, søkte tilflukt i de kurdiske områdene i den nordlige delen av Syria. Nå er de på flukt igjen. Hvor skal de vende seg? Donald Trump har sviktet dem. Kanskje kan de syriske kristne håpe på mer beskyttelse fra sine ortodokse venner i Russland?Det vi kan gjøre er å be. La oss følge oppfordringen fra misjonsorganisasjonen Back to Jerusalem, og bruke de neste 30 dagene ti å be for denne forferdelige situasjonen, for våre syrisk-kristne venner, for kurderne, og for alle som lider.

2019-10-18 17:22 'USA er evangeliets vugge'

Velstandsforkynneren Kenneth Copeland er nylig blitt intervjuet av Stephen Stang, som i sin tid startet Charisma Magazine og lenge var magasinets hovedredaktør. I intervjuet som ble offentliggjort i dag, hevder den svært kontroversielle Copeland, at USA er 'evangeliets vugge', at USA er 'ferd med å bli gjenfødt' og at kristne som ikke stemmer ved valget neste år, 'automatisk stemmer mot Guds vilje.' Og han legger til: 'Det er en stemme til den andre siden.'Man skal ikke lese lenge før man forstår hvem 'den andre siden' er. Lenge før Trump ble president, hadde Copeland lagt hånden på skulderen til Donald Trump, og profetert om at Trump var den neste presidenten.Problemene USA opplever, og uroen rundt president Trump, skyldes, om vi skal tro Copeland, at USA er midt inne i en fødsel, og da er det riene man nå kjenner.Sist jeg leste min Bibel så leste jeg at Jesu fødsel fant sted i Betlehem. Krybben var å finne i en stall. Evangeliets jordsmonn befinner seg i det eneste land som Bibelen omtaler som utvalgt og hellig, og den apostoliske kirke fantes lenge, lenge før det fantes noen forente amerikanske stater. Og kirken blomstret i Midt-Østen, i land som er mye, mye eldre enn USA.Men så feil kunne jeg altså ta.

2019-10-18 08:22 I fotsporene til Frans av Assisi - en profetisk røst for vår tid, del 3

Det er mulig å lære seg en spesiell religiøs sjargong, og bløffe seg til et hellig liv. Ikke slik med Frans av Assisi. Han levde som han lærte. Frans er et talende eksempel på noen som trodde mer på handling enn på sine ord. I sine mange stunder hvor han var alene med Gud, når han var sammen med sine disippler eller når han talte for store skarer av mennesker rettet han ofte en kritisk pekefinger mot seg selv og sine egne feil og mangler i stedet for å være opptatt av andres synder.Frans hadde begge beina på jorda, mens hans hjerte ved himmelvendt. Han var et virkelig menneske. Et barn av sin tid. På godt og på vondt.Samtidig var han brennende og radikal. Han gikk ikke på kompromiss med sin tro og sin overbevisning. Den var ikke til salgs. Hans tro gav seg utslag i en brennende og inderlig kjærlighet til Gud. Hans mange biografer forteller om en rekke hendelser som understreker dette, hendelser mange av oss ville anse som litt merkelige. Som denne:En natt våknet innbyggerne av en svært oppstemt Frans. Han var ikke i feststemning på grunn av litt for mye vin, slik han opptrådte i sin vellystige ungdom, og kom ravende hjem syngende med sine venner.Denne natten hadde den ensomme Frans i stedet blitt slått av månens majestetiske skjønnhet der den hengte på en nattsvart stjernehimmel. Frans ble så overveldet av stundens skjønnhet og ville at hele verden skulle se det han så!Han smøg seg inn i byens kirke, klatret opp i klokketårnet oh begynte å ringe med kirkeklokkene for harde livet.'Løft blikket, mine venner', ropte han ut de nysgjerrige og søvndrukne naboene. 'Løft blikket. Se på månen!'Kanskje flere av oss burde bli grepet av en slik 'galskap'. Kanskje blir alt for mye ved livet selvfølgeligheter?fortsettes

2019-10-17 23:01 Ekte omsorg

Det åndelige livets store hemmelighet, livet til Guds elskede sønner og døtre, er at alt vi opplever - det være seg glede eller tristhet, lykke eller smerte, helse eller sykdom - kan være en del av reisen mot en fullstendig realisering av vår menneskelighet. Det er ikke vanskelig å si til hverandre: 'Alt som er godt og vakkert leder oss til Guds barns herlighet.' Men det er veldig vanskelig å si: 'Men visste du ikke at vi alle må lide og slik komme inn i hans herlighet?' Uansett betyr ekte omsorg en villighet til å hjelpe hverandre med å gjøre vår sønderbrutthet til en port til glede.- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 313.

2019-10-17 13:10 Hvordan en preken blir til

I dag fikk jeg lyst til å skrive om hvordan jeg forbereder meg til mine prekener. Nå er vi predikanter forskjellige, så jeg kan bare fortelle hvordan jeg gjør det. Jeg kan ta utgangspunkt i den bibelundervisningen jeg skal ha i Sannhetens Ord Bibelsenter lørdag og søndag denne uken.Forbedelsene til denne helgen startet i vår. Da begynte jeg å søke Herren i bønn, for om mulig å få klarhet i hva Han ønsker at jeg ska si. Hva ligger på Hans hjerte? Ofte vil jeg da reise til et av mine bønnesteder, hvor jeg kan være i stillhet. I stillheten lytter jeg til Guds stemme, og over noeu uker, kommer det gjerne noen setninger, som jeg arbeider videre med. Jeg ber over dem, smaker på ordene jeg har fått, og begynner så smått å skrive ut noen disposisjoner. Har jeg fått en bibeltekst, begynner jeg å jobbe med den. Leser den under bønn. Går så eksegetisk til verks. Leser flere oversettelser. Studerer enkelte av ordene på en av grunntekstene. Ber.Dette kan pågå i noen uker. Så legger jeg alt til side. Lar det modnes. Søker Herren. Underveis kan det skje endringer. Ting kommer på plass etter hvert.Så, noen uker før jeg skal ha undervisningen, starter skriveprosessen. På grunn av Parkinsons tar det ekstra tid. Det blir mange feil som skal rettes. I dette tilfellet brukte jeg en og en halv uke med flere timers arbeid hver dag. Sluttresultatet: 76 A-4 sider med tekst. Skrevet med en finger for det meste, de andre figrene er for stive og med litt kjærkommen hjelp fra min kone.Nå skal jeg ha undervisningen. Det gleder jeg meg veldig til, men jeg kommer sikkert til å plage meg med spørsmål som:* fikk jeg sagt det jeg hadde på hjertet?* sa jeg noe feil?* var det tydelig nok så alle forstod?* såret jeg noen?Alt dette må jeg overlate til Gud. Jeg er bare et menneske, med feil og mangler og synder.

2019-10-16 23:01 Å vise omsorg

"For å vise omsorg må vi tilby vårt eget sårbare jeg til andre som en kilde til helbredelse. Å vise omsorgor de aldrende innebærer derfor først og fremst å komme i nærkontakt med ditt eget aldrende jeg, å kjenne på din egen tilmålte tid og erfare bevegelsene i din egen livssyklus. Fra dette aldrende jeget kan helbredelse komme, og andre kan inviteres til å legge av seg sin lammende frykt for fremtiden.Så lenge vi tenker at det å vise omsorg bare handler om å være snill og vennlig mot gamle mennesker, besøke dem, ta med en blomst eller kjøre dem et sted, er det lett å glemme hvor mye viktigere det er at vi er villige og i stand til å være til stede for dem vi viser omsorg.Og hvordan kan vi være helt til stede for de eldre når vi gjemmer oss for vår egen aldring? Hvordan kan vi lytte til deres smerte når deres historier åpner sår i oss som vi prøver å dekke over? Hvordan kan vi tilby kameratskap når vi ønsker å holde vårt eget aldrende jeg ute av rommet, og hvordan kan vi forsiktig berøre de sårbare punktene i gamle menneskers liv når vi har pansret vårt eget sårbare jeg med ferykt og blindhet? Først når vi går inn i solidaritet med de aldrende og snakker ut fra felles erfaring, kan vi hjelpe andre å oppdage alderdommens frihet."- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 312.

2019-10-16 14:21 Ingen gudstjeneste i kveld

På grunn av sykdom blir det ingen gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Velkommen tilbake neste onsdag kl.18.00.Foto: Kurt Urholt.

2019-10-16 08:26 Kappes om å hedre hverandre, del 23: Bente Sandtorp

Hvordan hadde Guds rike klart seg uten de kvinnelige pionerene? Helt siden begynnelsen har den kristne kirke vært velsignet med kvinner med mot, modenhet, klokskap, utholdenhet. En sllik kvinne er Bente Sandtorp (bildet). Hun er en av Baptistsamfunnets visjonære ledere.Det er så mye godt som kan sies om Bente Sandtorp. Hun har gjort en betydelig innsats som menighetsplanter på Grønland i Oslo. Det er en krevende oppgave, med både opp- og nedturer. Men Bente har stått i det, på de gode dagene og de ikke fullt så gode dagene - og sett resultater. Home Church er kommet for å bli.Så Bente har satt spor etter seg i form av en levedyktig menighet. Men det er noe annet jeg også vil trekke frem, og det er hennes tilstedeværelse. Bente er der for andre. Ser andre, og er med på å løfte og bekrefte, ikke bare som pastor, men også i hennes arbeide blant studentene ved Høgskolen for ledelse og teologi. Her er hun både studieveileder og pastor. Det blir man ikke uten videre. I Bente finner man den gode lytteren og sjelesørgerenn.Med smilet sitt og den smittende latteren sin bygger hun bro mellom ulike kulturer. Det er tydelig at hun er glad i Jesus, og det er tydelig at det er gjensidig. Det er lett å være sammen med Bente, og det er lett å bli glad i henne. Hun taler ikke bare med ordene sine, men modellerer noe med eget levd liv.Jeg er så glad for å kjenne Bente Sandtorp, og der er jeg ikke alene om.

2019-10-15 23:07 Lyttende bønn

Bønn handler ikke om å overtale Gud til å gjøre det vi ønsker han skal gjøre, men om å overbevise oss selv om å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre.Mor Teresa (bildet) ble en gang spurt i et intervju om hva hun sa når hun ba. 'Ingenting,' svarte hun, 'jeg bare lytter.' Da spurte selvfølgelig reporteren om hva Gud sa til henne. Hun svarte: 'Ikke noe særlig - han bare lytter.'Bønn handler om en romanse med den guddommelige. Jo høyere vi elsker noen, desto mindre behøver vi å si. At vi kan ha det bra sammen med noen uten å bruke ord, er faktisk et sikkert tegn på at vi har et nært forhold til dem -vi kan bare sitte og beundre hverandre.- Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne: Bli det du ber. Luther forlag 2009, side 14-15

2019-10-15 16:19 Profetisk: Bønn for Norges matvaresituasjon

Det er korttenkt - og det er uforståelig - når regjeringen nok en gang vil skrinlegge hele bedredskapslagringen av korn. Det fremkommer av statsbudsjettet for neste år.  Stor var gleden i fjor da Stortinget endelig sikret flertall for gjeninnføringen av beredskapslagring av korn. Nok en gang skal vi sette vår lit til at vi i en eventuell krisesituasjon skal kjøpe det kornet vi trenger i utlandet.2018 viste hvor sårbare vi er, ikke bare i Norge, men i verden forøvrig. Vi er sårbare med hensyn til klmaendringene og også sårbare med tanke på poilitisk uro. I kjølvannet av tørkesommeren 2018 i 2018, ble det utbetalt avlingsskadeerstatninger for over 1,6 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn etableringen av et beredskapslager for korn i Norge er anslått til å koste.Dette skjer altså i en tid hvor en ting er helt sikkert: avlingene i Norge vil ikke bli mer stabile i årene fremover.Hvem tar ansvar?Jeg har skrevet om dette i flere år nå, ikke fordi at jeg tror det gjør så mye fra eller til. En slik påvirkningskraft innbiller jeg meg ikke å ha. Men når jeg har bedt for Norge, tror jeg Gud i mange år har bedt meg om å be for matsikkerheten og Norges evne til selv å produsere den mat vi trenger. Gang på gang er jeg blitt minnet om beretningen om Josef og hungersnøden - om de syv fete og de syv magre årene, slik det fortelles om i 1.Mosebok. Men det er få reaksjoner på dette, også blant bønnefolket i Norge. Kanskje har vi det for godt, og kanskje er det blitt en floskel å be om det daglige brød?Men det er ikke selvsagt. Den dagen vi slutter å be om det daglige brød, og vi tar det som en selvsagt ting at Norge kan brødfø sine egne og vi har vår egen mat på bordet, er armoden allerede her.La oss stå sammen om å be for et gjennombrudd i Stortinget som sørger for at vi gjeninnfører beredskapslagring av korn.

2019-10-15 14:05 Når bønnene våre blir en kvalmende stank

"Uten rettferdighet for de fattige er religiøse aktiviteter bare irriterende lyder i Guds ører, og bønnene som pleide å dufte av røkelse , blir en kvalmende stank for Gud når det ikke er noen som setter dem ut i livet. Som vår venn John Perkins sier det: Når du ser at noen trenger en rullestolrampe, ikke sett deg ned og be om det! Bygg den selv."- Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne i 'Bli det du ber'. Luther forlag 2009, side 12 og 13.

2019-10-14 23:30 Luthersk kirke samler fullt hus i Stockholm

Gud gjør noe forunderlig i St. Clara kyrka i Stockholm (bildet). Kirken tilhører Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, noe som vel tilsvarer Normisjon i Norge.Klara kyrka, som den heter på folkemunne, er basen for et svært omfattende barmhjertighetsarbeid og sosialt engasjement blant trengende i Stockholm by. Det handler om å gi mat og klær til hjemløse, alkoholikere, narkomane og flyktninger. Her gis støtte til prostituerte, stressede og syke og menigheten driver også et omfattende fengselsarbeid. Noen ganger i uken drives også et suppekjøkken på kirkegården.Dette skjer samtidig med et engasjerende gudtjenesteliv, med liturgi og stor frihet for bruk av nådegavene. Ofte med fullsatt kirke.I helgen ble det arrangert en lovsangssamling, som fylte hele kirken og vel så det, og folk ville rett og slett ikke gå igjen. Det var en slik hunger og lengsel etter Gud. Det har vært arrangert slike lovsangskonferanser tidligere, men for første gang ble det også holdt et møte på Segels torg med gospelmusikk, lovsang og vitnesbyrd fra mennesker som har fått sine liv forvandlet i møte med Jesus. Det ble en ubetinget suksess, hvor folk strømmet til for å lytte til den fengende musikken og vitnesbyrdene.

2019-10-13 23:04 En trosreise - jeg er underveis

Jeg la ut på en trosreise da jeg bestemte meg for å følge Jesus i 1972. Det vært opp- og nedturer underveis, det har vært tårer og fortvilelse, yrende glede og djup fred. Og mange spørsmål. Jeg har gått fra skråsikkehet til undring. Fortsatt har jeg mye å lære. Jeg er ikke ferdig før jeg er hjemme hos Gud. Noe av det jeg ber om er at jeg fortsatt må ha evnen til å undres.Årene som har gått siden 1972 har ført til mange endringer. En årsak til dette er at jeg har møtt familien min. Den er mye større enn jeg ante. Den består av mennesker fra både Øst- og Vest, både ortodokse, katolikker, koptere og alle slags protestanter - lutheranere, metodister, salvasjonister, pinsevenner, misjonsforbundere, baptister - de er mine brødre og søstre. Enige om alt er vi ikke, det er det sjelden søsken er, men vi er mer enige enn uenige, i hvert fall om det viktigste. Når jeg inviterers som taler i andre sammenhenger enn mine egne, legger jeg uenighetene til siden, og taler om det som forener oss.Så jeg er vel det vi kan kalle en økumenisk kristen.Jeg bekjenner meg til den felles kristne tro som kommer til uttrykk i Den nikenske- og Den apotoliske trosbekjennelsen, og jeg har signert på Lausanne-pakten. Det er et godt utgangspunkt for å møtes, samtale med hverandre, lytte til hverandre og dele.Er man trygg på sitt eget ståsted, er det helt uproblematisk å møte andre mennesker.  Da kan vi dele liv med hverandre, erfaringer vi har gjort oss på troens vei. Og vi kan dele noen undringer. Jeg er fremdeles underveis og har ikke svar på alt.

2019-10-13 09:37 Når kristne sprer møkka til nynazistene

Det er helt ubegripelig. Jeg finner ikke ord for den vemmelse jeg føler når jeg ser kristne sprer møkka til ny-nazistene. I sin fremmedfrykt og fremmedhat, har noen ingen skrupler med å legge ut artikler fra nyhetstjenesten 'Frihetskamp.' Bak dette tiltaket står Den Nordiske Motstandsbevegelsen, kjent som en voldelig nynazistisk organisasjon, som sprer jødehat og antisemmitisme.Artikkelen jeg sikter til har følgende tittel: 'Hver fjerde kvinne i Sverige våger ikke lenger å gå ut som følge av flerkulturen.'Han som leggger den ut har lagt ut artikler fra brune nettsider flere ganger på sin Facebook-profil, sammen med bibelvers, salmer, og støtte til Israel. Her om dagen klarte han til og med å bagalellisere at seks IS-fanger hadde rømt på grunn av krigshandlingene mellom Tyrkia og Syria. Det var visst mer problematisk at vi har flyktninger i Norge! Er denne mannen helt ukjent med at IS har ståt for noen av de mest bestialske drapene, ikke minst på kristne? Selv en eneste en av dem er livsfarlige.Men det som bekymrer meg mest er å se kristne som trykker 'liker' på det denne mannen legger ut, og som også skriftelig gir sin støtte til det. Har vi helt mistet vår kritiske sans og vurderingsevne? Hvilke åndsmakter er det vi gir etter for?

2019-10-12 23:01 Alt dette jeg ikke behøver å vite

Vi bombarderes med syns- og hørselsinntrykk hver eneste dag. Avisoverskriftene kjemper om å få vår oppmerksomhet. Den ene etter den andre vil fortelle meg pikante ting om andre mennesker.Jeg har tenkt på dette i det sist:,  Alt dette jeg ikke trenger å vite! Hvilken velsignelse som ligger i det.Der er så befriende. Det finnes en hellig likegyldighet!Livet mitt er ikke avhengig at jeg er informert om alt, har kunnskap om alt, kjenner til alt. Det gir mindre stress, mindre frykt.Men det jeg virkelig er avhengig av er stillhet, finne min egen bønnerytme, komme inn i den fred og den hvile Gud har for meg. Det gir livet harmoni, ro, lykke.

2019-10-11 23:08 Om å oppgi alt for Kristus

Jeg vil definitivt si at han var et geni. Faktum er at det var det han var kjent som når han gikk på high school. De kalte ham: 'Geniet Eugene.' I skoleår-boken skrev noen: 'Ikke gi Einstein for mye konkurranse.' Karakterene hans lå så langt over de andres studentenes, at han var den eneste som fikk A. Han var et geni, men det forunderlige med det hele er at når han ble ortodoks, sa han selv at han hadde korsfestet sitt sinn.'Når jeg ble en kristen,' sa han: 'korsfestet jeg mitt sinn, og alle sorgene jeg har vært igjennom har bare vært en kilde til glede for meg. Jeg har ikke mistet noe og har vunnet alt.'- Hieromunk Damascene om fader Seraphim Rose (bildet). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-10-11 14:18 Så uverdig

Jeg slutter ikke å forundre meg over hatet enkelte kristne huser mot muslimer. En av de som bevisst bruker Facebook til å spre frykt, hat og fobier, har i dag lagt ut en faksimile av et oppslag i Bergens Tidende/Aftenposten, som forteller om Mohammad Azeem som vasker muslimske døde på Haukeland sykehus. Dette reagerer vedkommende på med ordene: ''Dette får di lov til på norske sykehus. Der er kristendom forbudt.' En pensjonert luthersk prest gir vedkommende sin støtte i form av et sint fjes.Vedkommende som skriver dette er en svoren tilhenger Israel. Er han da ukjent med at norske jøder har sitt eget begravelsesbyrå som sørger for å vaske og gjøre i stand døde jøder, når de skal begraves. Dette fremkommer på Det mosaiske trossamfunnets egen nettside. Skal vi bli sinte på dem også, eller gjelder det bare muslimer? Jeg tror de fleste religioner har sine egne begravelsesskikker.Alle døde, uansett hvilken religion de tilhører, eller ikke har noen, burde behandles med verdighet og respekt, og som kristne, som tror at alle mennesker er skapt i Guds bilde, burde vi være de første til å understreke dette.I møte med døden trår vi alle forsiktig. Jeg kjenner jeg blir lei meg og opprørt over at noen tråkker så til de grader på kristennavnet, med slike uverdige holdninger til andre mennesker.

2019-10-11 08:27 Verdens 'bønnevandrer' har gått hjem til Gud

'Bønnevandreren' Henry Gruver har fullført løpet og er hjemme hos Gud. Gruver tok beina fatt i 1961 med et kall til å be der Gud ville sende ham.  Da var han 18 år gammel. Han har bokstavelig talt vandret gatelangs i by etter by og i land etter land, helt frem til nå. Siste landet han 'bønnevandret' var Japan.Det hele startet da han gikk ut på Skid Row Street i Phoenix, Arizona i 1961. Med rette er han kalt 'verdens bønnevandrer-kriger'. Han bønnevandret i 54 land.'Jeg har en avhengighet,' sa Henry Gruver, og la til: 'Jeg ivrer etter å se Gud i arbeid, så jeg ønsker meg ikke noe komfortabelt liv.'I tenårene var Henry Gruver en ganske innadvendt person. En dag ble han med sin mor på et vekkelsesmøte. Under talen vender plutselig taleren seg til Henry Gruver og sier: 'Vet du hva Gud har kalt deg til?' Så profeterer han over Gruver og forteller at han skal gå ut i all verden for å forkynne evangeliet og bringe mange mennesker til tro.'Jeg trodde den taleren var fullstendig gal,' fortalte Gruver etterpå. 'Jeg skulle jo bli ingeniør, og jeg var introvert.'Men slik ble det. Henry Gruver slet ut bokstavelig talt hundrevis av sko, der han gikk gatelangs, i forbønn for by etter by, land etter land, og underveis vitnet han frimodig om Jesus. Herren ga ham også mange syner og åpenbaringer, som han delte i bønnesamlinger og i kirker verden over.Hvem fortsetter i sporene til Henry Gruver?

2019-10-10 23:14 Lærlinger anno 2019

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvordan det var å følge Jesus, de førsøøtøe omtumlende dagene og månedene. Det første året.All undringen. Alle spørsmålene. Alle utfordringene. Tvilen. Spenningen. Samtalene. Alle undergjerningene.Hvordan ville det sett ut i dag? Det er jo disipler - lærlinger - vi skal være. 'Kristen' er jo er navn som disiplene til Jesus ble gitt av alle. Undres på hvordan trosutøvelsen ville ha sett ut i dag om vi levde som disipler.

2019-10-10 11:17 En talende og skremmende taushet

I går skjedde det igjen: jøder angripes i Europa. Denne gangen i Halle i Tyskland. 70-80 jøder var samlet i synagogen (bildet) for å feire en av jødenes store høytider - Jom Kippur. Sikkerhetstiltak forhindret det som kunne endt i en forferdelig tragedie. To personer som oppholdt seg i nærheten av synagogen ble drept. Hittil er en person arrestert. Tysk politi mer enn antyder at dette angrepet skyldes antisemittisme og at det er høyreekstreme som står bak. Så langt har politiet avdekket at gjerningsmannen ville drepe jøder, muslimer og folk på venstresiden.Kan det være en av årsakene til at kristne som er svært ivrige etter å skrive noe negativt om muslimer på sosiale medier, nå er helt tause om angrepet på synagogen i Halle? Hva hadde skjedd om det hadde vært en muslim som sto bak synagogeangrepet? Da hadde de nok ikke vært tause, nei.En av disse som omtrent daglig skriver om Islam og muslimer, og da alltid med negativt foretegn, skrev her om dagen et innlegg om Philip Manshaus, og nærmest bagatelliserer ugjerningen til denne mannen. Det har han også gjort en gang tidligere og har sågar i et innlegg uttrykt forståelse for at en viss massemorder utførte ugjerningen på Utøya.Han kaller Manshaus 'ungdommen', forrdi han ikke vil vedstå seg at Manshaus har høyreekstreme holdninger, og skriver følgende:'Philip Manshaus ble slått mest helselaus av mu/slimene som var der. (av skriveriene i etterkant skulle man tro at han hadde drept en mengd m/uzleiner) Philip Manshaus DREPTE ingen M/uzleiner, bare stesøster si... Hun er helt glemt. Saka mot Philip Manshaus går på hat imot m/uzleiner eller noko slikt.'Det denne skribenten unnlater å nevne er at Manshaus drepte sin stesøster fordi hun var asiatisk, og det er vel ingen tvil om at hadde til hensikt å drepe muslimer. Den underlige måten å skrive muslimer på skyldes at han vil lure Facebook, slik at han ikke skal utestenges fra sosiale medier på grunn av sine ytringer. Det er han blitt flere ganger.Dette hatet mot muslimer og hans fornektelse av den faren høyreekstremismen representerer, krydres på hans Facebook side med bibelsteder, bønn om vekkelse og støtte til Israel. At en person i Frelsesarmeuniform trykker 'liker' på disse innleggene gjør ikke saken bedre. Jeg tror ikke Frelsesarmeens ledelse ville likt dette, om de visste om det.Når skal disse kristne innse at høyreekstremismen representerer en stor fare for jødene i Europa og i Norden, ja, for alle mennesker som ikke vil bøye kne for disse kreftene. Kristen tro og høyreekstemisme er ikke forenelig. Og selvsagt representerer militant islam en stor fare. Mine tanker og bønner går i disse dager til jødene i Tyskland.

2019-10-09 23:11 En rast på vei mot himmelen

Hver uke i syv år - med noen få unntak - har jeg hatt det store privilegiet å få ta del i feiringen av Herrens måltid i Kristi himmelfartskapellet. I tillegg har jeg også tatt del i nattverden i min mål hjemmemenighet, og i andre kirker hvor jeg har talt.For meg blir ikke dette en vane, eller et tomt rituale, men en gave! En nåde. En hvile.Mye kan sies - og jeg har skrevet mye om dette tema - om Herrens måltid, men jeg synes Paulus summerer det opp for oss i 1.Kor 10,16:'Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke DEL I Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp, for vi har alle DEL I det ene brød.'Uthevelsene er mine.Dette kjente jeg slik takknemlighet for når vi i går kveld satt benket rundt nattverdbordet. Tenk hva vi får del i når vi feirer Herrens måltid.Etterpå kom jeg til å tenke på en setning fra den nattverdliturgien som brukes på Sandom:'vi har rastet på vei mot himmelen.'Er det ikke stort?

2019-10-09 10:57 Respekt!

Respekt! Søndag falt tidligere president Jimmy Carter (bildet),  i sitt hjem. Fallet førte til at Carter, som fylte 95 år i forrige uke, måtte sy 14 sting. Med blått øye, smerter og synlige skader dro han likevel til Nashville, hvor ekspresideten og hans kone Rosalynn, deltar i en frivillighetsuke, hvor de bygger verandaer i forbindelse med et husbyggingsprosjekt i regi av Habitat for Humanity.Habitat for Humanity, som ble stiftet av baptisten Clarence Jordan, Millard Fuller og Linda Fuller i 1976, bygger hus for fattige og hjemløse. Jimmy Carter og hans kone har satt av deler av ferien sin hvert år i mange år - også mens han var president - for å være med på disse byggeprosjektene. Carter svinger fortsatt hammeren og bruker saga.'Jeg snublet og falt fremover og slo pannen mot en skarp kant, og måtte på sykehuset. Jeg måtte sy 14 sting, men jeg hadde en prioritet og det var å kome meg til Nashville for å bygge hus', har Carter sagt i etterkant.

2019-10-08 23:03 Forbli hos oss ved livets kveld

Annenhver mandag deltar May Sissel og jeg i en liten gruppe på Gjøvik, hvor vi ber tidebønn. Siden vi kommer såpass sent i gang, ber vi completorium - det vil si bønnen før natten. Men først spiser vi kveldsmat sammen og deler fellesskap. Vi har vært sammen en tid nå, og dette lille fellesskapet betyr mye for oss og denne bønnerytmen gjør oss godt. Kanskje er det starten på en kommunitet?Mandag ba vi også denne bønnen sammen:"Herre Jesus Kristus, i takknemlighet bekjenner vi at du er midt i blant oss. Bli hos oss med din nåde og kjærlighet, trøst og velsignelse. Forbli hos oss ved livets kveld. Vær vårt lys og vårt brød på vandringen mot vårt hjemland. Du som lever og råder i evighet."Denne bønnen kjenner jeg meg så hjemme i og kan lett bli 'min' personlige bønn i tiden fremover.I Completorium - bønnen før natten hører alltid gamle Simeons lovsang med. Jeg er blitt så veldig glad i den:"Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære."I den tidebønnsboken vi bruker fra Bjärka Säby heter det i antifonen for denne bønnen:"Bevar oss, Herre, når vi våker, og vokt oss når vi sover, så vi må våke med Kristus, og hvile i din fred.'

2019-10-07 23:20 De viktige veivalgene

Det hender vi må gjøre noen nye veivalg. Det beste kan nemklig bli det aller bestes verste fiende.Jeg ble sittende å tenke på det i går kveld da jeg leste om kvekeren John Woolman. I går, 7. oktober 2019, var det akkurat 245 år siden han døde. Woolman var en vellykket forretningmann da han opplevde en eksistensiell krise i sitt liv.John Woolman ble født i 1720 og vokste opp i New Jersey, noen mil fra byen Philadelphia. Da han var 21 år gammel forlot han foreldregården og flyttet til byen, hvor han tok over som bestyrer for en butikk. Woolman viste seg å ha et stort talent for forretningsvirksomhet, og gjorde det godt økonomisk.Da var det verre med hans åndelige liv. Foretningsvirksomheten tok så mye av tiden hans at den indre balansen ble truet. Woolman sto overfor å fortsette med forretningene, eller å ha det så travelt at han ikke fikk tid til å pleie sitt indre liv og dermed stå i fare for å tape sin sjel - eller skulle han bryte over tvert og bevare sitt hjerte.John Woolman valgte det siste. Han kvittet seg med alt, og valgte å leve et enkelt liv som skredder.Hans egentllige kall var å forkynne Guds ord. 23 år gammel begynte han å reise som forkynner og i løpet av de 29 årene som gjensto av livet hans gjorde han 32 reiser over hele Nord-Amerika. Han ble en av de fremste forkjemperne mot slaveriet, engasjerte seg i fredsarbeid og kampen for en mer rettferdig fordeling av ressursene.Flere ganger i livet står vi overfor viktige livsvalg. Husk å ta vare på hjertet ditt, for livet utgår fra det.

2019-10-07 10:53 Dagsretreat med Erling Rimehaug

Lørdag 2.november kl.12.00 inviterer Kristi himmelfartskapellet i nært samarbeide med Toten frikirke på Raufoss til dagsretreat med forfatteren og samfunnsredaktøren Erling Rimehaug. Tema er 'døden'. Dette er dagen før Allhelgenssøndag, så tema passer godt. Dagsretreaten holdes i Toten frikirke.I invitasjonen heter det:"Våre dager er talte. Høsten minner oaa om det vi vet, men helst ikke tenker på: Vi skal alle dø. Bibelen sier at vi får visdom i hjertet av å telle våre dager. Denne dagen skal vi sammen reflektere over døden og se på om det kan gi oss både visdom og håp."Ellers medvirker: Kurt Urholt, Finn Rune Stabell, Ivar Johnsen og Bjørn Olav Hansen.Vi inviterer til en dag i stillhet og refleksjon, lyrikk, billedkunst. Vi avslutter dagen med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.Ta med matpakke.Vi serverer kaffe og te.Vi minner også om dagsretreaten Kristi himmelfartsdag 2020 - 21.mai - med PETER HALLDORF og dagretreaten lørdag 7.november 2020 med ASLAUG ESPE som tar oss med inn i Jean Vaniers liv og forfatterskap. Tema for Peter Halldorfs retreat er ikke fastsatt ennå.

2019-10-07 07:52 Om å telle bibelsk

Så har vi begynt på en ny uke, sier mange, når de tar fatt på mandagen. Men ikke så om du teller bibelsk. Mandagen er allerede ukens andre dag.Leser vi evangeliene er søndagen 'den første dag i uken', og den er oppstandelsesdagen. Vår uke starter med 'Sønnens dag', Jesu seierrike oppstandelse fra de døde, så når mandagen kommer er vi allerede godt i gang med uken. Og tenk hvilken start vi får! Finere kunne det ikke bli.Leser vi skapelsesberetningen i 1.Mos 1, vil vi også se at Gud skapte mennesket på den sjette dagen, så menneskets første dag er sabbaten, hviledagen. I Guds rike kommer hvilen før arbeidet, ikke motsatt. Vi hviler først, så arbeider vi.Om vi bare lærte oss til å telle bibelsk og forstod innholdet av disse dagene jeg her snakker om ville livene våre se ganske annerledes ut. Da gjør det ikke så så mye om det blåser opp til uvær, vi står han av. Da er det greit med mandag mårrå blues.

2019-10-06 13:49 En bønn en oktoberdag

Stormvindene, Herre, børene som slår inn mot land, har skurt rein steinene som huset ditt er bygd av. Mennesker, som har forsøkt å stå oppreiste i kastene, har bøyd seg og krøpet inn i helligdommen.Der inne under takhvelvet har de kvisket sine bønner, sunget hymnene til din ære, og forundret seg over livet. De har søkt ly, hos deg, du uutgrunnelige, du underlige.Når vindene har løyet har de stått under det stjernestrødde himmelhvelvet, og har kjent seg så små.Men hos deg nar de funnet nattely.Som Lasarus i Abrahams fang.Gjøvik en oktoberdag i 2019Bjørn Olav Hansen (c)Billedtekst: Hl.Ornans kapell på Iona. Foto: Wikipedia

2019-10-06 09:04 Freden og fredsforstyrrerne

Kristus har lagt noe igjen etter seg. En gave til hans etterfølgere. I sin avskjedstale sier han til sine disippler: 'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.'Dette er altså noe vi har fått. Jeg er opptatt av hvordan vi kan leve i og samtidig bevare denne freden i våre hjerter. Jeg tenker at da kan vi ikke leve andres liv! Da må vi finne vår egen vei, leve våre egne liv, ikke leve opp til andres forventninger. Altfor ofte har jeg levd mitt liv på andres premisser. Fulgt dem. Latt meg påvirke av dem. Fulgt hopen.'Følg meg!', sa Kristus.Hva innebærer det? Konkret? For mitt liv?Det må jeg finne ut av.Å følge Kristus ser ut til å provosere også mange kristne! Det høres selvmotsigende ut, og burde være det, men det er de som mener at de med største selvfølgelighet kan bestemme over andres liv. De har funnet sin vei, og føler det som sitt kall at alle andre må gå den samme veien og gjøre akkurat som dem. Deres egen utrygghet fører til at de beskytter sitt revir. Ofte mener de også at de handler på vår Herres vegne.Hvem skal jeg stå til ansvar overfor med mitt liv? De? Nei, overfor Herren. Herren Jesus Kristus. Han er den eneste veien som fører til Far.Hva tar fra meg denne fred Jesus har gitt meg?Ofte mennesker. De jeg sammenligner meg med. Men selvsagt også støy, stress, krav jeg stiller meg selv, og andre stiller, jag etter ting.Jeg har valgt min vei, jeg går motstrøms, og det ser ut til å true noen andres overbevisning. Jeg har valgt å gå den kontemplative veien. En stillferdig vei, hvor den stille betraktningen, den langsomme lesningen av Bibelen, Jesusmeditasjonen, Jesusbønnen og tidebønnene er viktige ingredienser. Men noen av disse ordene er i seg selv så provoserende at noen bruker tid på å skrive artikler mot meg, publiserer dem i sosiale medier, eller gjør meg til tema i deres prekener og advarer mot meg. >Eller ringer opp en menighet hvor jeg skal tale, for å advare mot meg.Skal jeg la dem stjele min fred?Skal de få bestemme over livet mitt?Jeg tror ikke det.Jeg skal ikke svare for dem.Hvor stor plass skal 'fredsforstyrrerne' få i våre liv? Hvor mye av gleden skal de ta fra oss?

2019-10-05 23:02 Din egen bønnerytme

Det gjelder å finne sin egen bønnerytme, og begynne å be ut fra sin personlighet. Det er frigjørende. Faren oppstår når vi sammenligner oss med andre, eller føler oss tvunget til å leve etter en bestemt form.Derfor skulle jeg ønske at vi var rausere med hverandre. Ikke være så opptatt med å sette hverandre i båser. Jeg er for et stort mangfold, også på bønnens område.Bønnerytmen din kan også endres med årene. Det som passet for en årstid av ditt liv, passer ikke nødvendigvis i den neste. Fortvil ikke, da vi Gud åpne dører i bønnens hus som har mange rom. Min bønnerytme har endret seg på grunn av sykdom. Men jeg finner nye måter å be på, ikke nødvendigvis med ord.Som sagt - jeg skulle ønske at vi var rausere - og med det mener jeg at vi burde slutte å være så mistenksomme overfor hverandre.La folk få be slik det passer dem best. Til frihet har Kristus frigjort oss. Den kirkelige bønnetradisjonen er rik og mangfoldig.

2019-10-05 09:07 I fotsporene til Frans av Assisi - en profetisk røst for vår tid, del 2

Jeg er redd for å frata Frans av Assisi noe av hans radikalitet med det jeg skriver. Gjøre han mer spiselig, dvask, mer kompatibel med måten vi lever våre liv på , mindre konfronterende. Tro hva Frans ville gjort i dag? Bokstavelig ville han talt Roma (les: makteliten) midt imot, men jeg er overbevist om at han ville likt sin navnebror, paven. Han ville sympatistreiket med Greta Thunberg og klimaundommen, og forarget klimafornektende middelaldrende menn som forsvarer sine poisisjoner og sin materialisme. Frans ville vært 'a pain in the ass' for Donald'ene i USA og EU, og han ville ha ett og annet å si om båtflyktninger fra Middelhavet. Han ville nok også sagt noe om det nye våpenkappløpet mellom Russland og NATO.Kort sagt: Frans av i dag ville vært en ubehagelig profetisk stemme for de aller fleste av oss. Han ville ha konfrontert oss med vår materialisme og anklaget oss for å ha bøyd våre knær for guden Mammon.For å si det slik: Få av oss ville kjøpt fuglebad i hagen laget som Frans av Assisi med nusselige fugler i bronsje eller plast, for å hedre hans minne.Vi ville forsøkt å stanse hans brysomme profetiske stemme.Kalt ham fanatiker.Forsøkt å sette diagnoser på ham.Som de gjorde med Frans, kjøpmannssønnen som ble en radikal etterfølger av Jesus.Når det er sagt tror jeg dagens maktelite og mange kirker ville ha takket nei til å få Jesus fra Nasaret på besøk. Det ville vært for brysomt. For utfordrende.Vi ville kalt ham fanatiker.Og vi ville satt diagnoser på ham.

2019-10-04 23:02 Hvordan utføre mirakler

En munk spurte en gang sin åndelige veileder: hvordan kan vi utføre mirakler? Veilelderen svarte:                                                             Om du lærer en person å lese evangeliene, har du åpnet øynene til en som er blind.Om du lærer en person å hjelpe de trengende, har du helbredet en som er lam. Om du lærer en person å gå til kirken, har du helbredet en krøpling.Om du leder noen til omvendelse, har du reist en opp fra de døde.Nå - gå og utfør mirakler!Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-10-04 18:13 150 års jubileeum for baptister i Skottland

29. september i år feiret baptistmenigheter over hele Skottland 150 års jubillet til Den skotske Baptisunionen. Det var i 1869 at 52 baptistmenigheter i Skottland kom sammen for å danne en union. I dag består fellesskapet av 162 menigheter med 10.000 døpte menigheter og 24.000 som regelmessig går til gudstjeneste i alle aldre.En av menighetene, baptistmenigheten i Tiree, feiret 150 års jubileet med dåp. Og det utendørs i en sjø like i nærheten av menighetslokalet. Det var ekteparet Peter og Nicola MacFarlane som ble døpt. For denne baptistmenigheten ble dette en stor høytidsdag. Det var 10 år siden sist de hadde hatt en dåpshandling.

2019-10-03 23:22 I fotsporene til Frans av Assisi - en profet for vår tid, del 1

Jeg kan ikke tenke meg en mer brennaktuell profetisk røst inn i vår egen samtid enn Frans av Assisi. 'Guds lille fattige' vendte opp ned på Europa på 1200-tallet, og hans radikale etterfølgelse av Kristus, utfordrer fremdeles mennesket i Det 21 århundre. Hans profetiske kall: 'Bygg opp min kirke', gjelder fremdeles. Ikke som et restaureringsarbeide for forfalne kirkebygg, men som et åndelig hus.Lørdag 3.oktober 1226 kom en gruppe av hans nære venner og disippler sammen i noen små hytter midt inne i en skog i Umbria. De var kommet for å våke over Frans, som ventet på 'vår søster, den legemlige død.' Frans, 'Guds trubadur', dør den natten. Han er bare 44 år gammel, utmattet, men innesluttet i den freden som han hadde søkt - og gitt videre til så mange - kroppsliggjort i hans eget liv.Frans av Assisi var et barn av sin tid. Vant med luksus og rikdom. Han brukte mye av sin ungdom på å more seg og gjøre seg populær. Men alt dette gir han opp for å gi seg helt til Gud, leve et liv i fattigdom og tjene de spedalske og marginaliserte og alle de som led nød. Til å begynne med tar slekt og venner avstand fra ham,  og trodde han var gal eller fanatisk, men snart blir mange overbevist når de så hvordan han levde og hørte hans sterke forkynnelse. Først en liten skare etterfølgere, så tusentalls, like inn i vår egen tid.'I Middelalderen var kirken en stor, rik og byråkratisk institusjon med politisk innflytelse. Kirkens ledere minnet mer om selvopptatte, maktsyke statstjenestemenn enn om uselviske tjenere som lever for Gud og menneskeheten. Det hendte til og med at mange klostere, som fra begynnelsen av hadde vært som oaser, ble små øyer av rikdom og verdslighet,' skriver John Michael Talbor, selv viden kjent musiker og selv franiskaner.Så legger han til: 'Men Frans hadde en brennende kjærlighet til Gud. Det var den som gav ham kraften og gløden. I all enkelhet og på største alvor til seg Jesu ord, tenkte seg inn i hva de betydde og kom frem til hvordan de kunne omsettes i praksis.'Denne dagen starter mitt år med Frans av Assisi. Jeg vil bruke dette året til å studere nærmere hans liv og se det i et profetisk lys, hva det kan bety for meg og for den tiden vi lever i. Med nokså jevne mellomrom vil jeg publisere noen artikler om hva jeg har funnet. Håper du følger med meg på reisen.fortsettesIllustrasjon: Frans av Assisi venter på døden. Tegnet av Eugene Burnand i 1919.

2019-10-02 23:02 Aktiv eller inaktiv - hemmeligheten ved å vente på Gud

Det er lett å tenke at når man er virksom, så er man i Guds vilje med ens liv. Men slik er det ikke. Å være aktiv, med syvende sansen full av avtaler, betyr ikke nøldvendigvis noe mer enn at man er travel.Den som vil leve det indre livet må øve seg i å være inaktiv. Han eller hun må sette av tid til stillhet, refleksjon, kontemplasjon, den langsomme lesningen av Skriften, bønnen. Da kan det gå dager da man tilsynelatende ikke 'gjør' noe, men venter på Gud. Det er en prøvelse for 'kjødet'. Det er en prøvelse for stoltheten. Enkelte finner sin verdi bare når de er travelt opptatt med noe, og blir rastløse om noe ikke 'skjer'.I inaktive faser er det lett å tro at det ikke skjer noe 'åndelig'.Men det er tvert om motsatt!Jeg har lært dette:Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine!Det skjer mer i det skjulte, enn i det åpenbare.

2019-10-02 09:18 Hva vet vi om den kristne forsamlingen i Rom, del 2

Når vi leser Romerbrevet i dag er det lett å forestille seg at den kristne forsamlingen i Rom holdt til i en vakker kirkebygning, med et stort antall medlemmer. Men slik var det ikke. Brevets siste kapittel gir oss et helt annet bilde.Den kristne forsamlingen i Rom besto av mindre grupper som kom sammen i et visst antall hjem, for bønn, undervisning og brødsbrytelse. Tilsammen var de muligens 100 personer i en by med en million innbyggere.I disse husforsamlingene kom mennesker fra ulike sammwnhenger sammen. Mot slutten av brevet kommenteres spenningene dem imellom. Disse hadde sannsynligvis sammenheng med den situasjonen som oppsto i og med fordrivelsen av jødene fra Rom. De fikk lov til å vende tilbake, men det skulle ta noen år. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kunne påvirke den lille forsamlingen.Vi vet at romerne ikke var overvettes begeistret for jødene. Fra romernes ståsted kom den kristne troen til å fremstå som ekstra merkelig, som en slags jødisk tro som fikk jødene til å bli sinte. Hva var dette for slags sekt?Om de troende under den siste delen av regjeringstiden til keiser Klaudius i all hovedsak bestod av hedninger som var kommet til tro kan det ha ligget dem nær å løsrive evangeliet fra det jødiske. Deres forskrifter om hva man fikk og ikke fikk gjøre, de særskilte dagene og høytidene, var nå forbi. Den nye troen var en tro for hedninger. Slik kunne de ha tenkt.Men så kom mange av de utviste jødene tilbake. Noen av dem tilhørte den kristne forsamlingen i imperiets hovedstad. Blant dem var Priskilla og Akvilas, nære venner av apostelen Paulus og som delte hans forståelse av Kristus-hendelsen: at Gud har gjort det mulig for hedninger å bli en del av Guds folk uten å bli proselytter. Andre jøder var ikke enige i dette. De stilte spørsmålstegn om ikke Lovens bud om sabbaten, omskjærelse og forskrifter for hva man kunne spise var gyldige til alle tider.Anta at noen av disse er med i en husforsamling der de fleste er hedningekristne som gleder seg over sin frihet fra den jødiske Loven. Hvordan opplevde de dette? En mistenksomhet, forsterket av de sosiale spenningene i Roms kosmopolitiske blanding av mennesker, kunne lett bli vendt til fiendtlighet.

2019-10-01 23:01 Englene

Litt forsinket - på grunn av reisen og oppholdet i Skien - feiret jeg i går 'erkeengelenes dag', som er 29.september hvert år. For 12 år siden ble jeg på denne dagen tatt opp som novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.Man skal ikke lese lenge i Bibelen før man støter på englene. Både engler, serafer og kjeruber - alle himmelske vesener. Ved spesielle og viktige begivenheter i den hellige historien finner det sted stor engleaktivitet - blant annet ved Jesu fødsel, og tiden før Jesu gjenkomst, vil det være stor engleaktivitet. Og i himmelen rundt Guds trone, finnes det tusenvis av engler.Dette gjør meg trygg. Vi er ikke alene. Him. melen er 'befolket' med himmelske vesener, så herlige, så sterke og mektige, at det er helt greit å være svak.Englene 'er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,14).Jeg tenker i grunnen ganske mye på 'himmelens hærskarer' for tiden, og særlig aktiviteten til de englene som Gud sender ut på spesialoppdrag. Vi leser om mange av dem i Åpenbaringen, men jeg tenker også på de englene som er sendt ut for å beskytte oss og alle englene foran Guds trone som har sangens- og tilbedelsens tjeneste.Guds forsamling består jo ikke bare av den synlige forsamlingen, men også av den usynlige. Det gjør det hele så spennende.

2019-10-01 12:38 Hva vet vi om den kristne forsamlingen i Rom, del 1

Hva vet vi om den første kristne forsamlingen i keiserhovedstaden Rom? Jeg holder på å lese en kommentar til Romerbrevet skrevet av teologen, bibellæreren og pastoren Hans Johansson, som døde så altfor tidlig i 2008,  bare 57 år gammel - og som fikk bety så mye for meg i en helt avgjørende fase av mitt liv. Der fremkommer det spennende opplysninger, som jeg skal forsøke å sammenfatte i denne artikkelen:Apostelen Paulus skriver sitt brev til den kristne forsamlingen i Rom i forbindelse med sin tredje misjonsreise. Brevet er sannsynligvis skrevet i Korint omkring år 57 etter Kristus, når han er på vei til Jerusalem med resultatene etter en pengeinnsamling til de fattige i menigheten der. Hans uttalte mål er å vende vestover, besøke Rom og derfra bli utrustet til en fjerde misjonsreise, denne gangen til Spania. Han nevner dette i avslutningen av brevet, i Rom 15,22-32. Paulus ville ha forsamlingen i Rom som en misjonsbase for sin fortsatte misjonsvirksomhet. Hans tidligere misjonsbaser i Antiokia, Korint og Efesos lå alt for langt øst for disse planene.Trolig hadde det vært Kristus-troende i Rom i 15 år allerede når Paulus skriver sitt brev. Årsaken til det var at det var en stadig og stor innflytting til Rom fra alle hjørner det av Det romerske imperiet. De første var sannsynligvis handelsmenn. Syv eller åtte år før Paulus skrev Romerbrevet hadde keiser Klaudius, trolig år 49 e.Kr, utvist et antall jøder fra byen. Dette på grunn av uroligheter som etter alt å dømme hadde sammenheng med kristen forkynnelse. Den romerske historieskriveren Suetonius nevner dette.Ifølge Apg 18,2 hørte Priskilla og Akvilas, ekteparet som Paulus slo seg sammen med i Korint, med blant disse. Etter at keiser Klaudius var død i år 54 e.Kr, fikk de utviste jødene lov til å vende tilbake. Når Paulus skriver sitt brev tre år senere synes han å forutsette en kristen forsamling hvor hedningekristne utgjør majoriteten men som har tydelige jødiske innslag.fortsettes

2019-10-01 10:31 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 6

Her er siste del av artikkelen til James Goll (bildet):3. Kultivere en bevissthet om at vi er bedre sammen.(Les Forkynneren 4,9-12). 'Hvordan kunne en  forfølge tusen, og drive to tusen på flukt' (5.Mos 32,30). Profeter kan ikke stå alene.De trenger pastorer og apostler. De trenger de som kan administrere og de som kan oppmuntre. Dette blir tydeligst for oss når vi mister noen vi har stolt på, enten de dør eller flytter. De etterlater seg et stort tomrom. Jesaja minner oss om at vi 'finner saft i druen' (Jes 65,8) - ikke bare i en, men i hele drueklasen.4. Kultivere en eventyrlysten åndHar du noen gang vært en del av en bevegelse av Den Hellige Ånd? FForekom det overdrivelser? Satte deg deg eller andre til side? Slike ting skjer, og altfor mange mennesker blir som et resultat av dette overfølsomme og skal beskytte seg selv. De ender opp med å ta avstand fra det Gud gjør, og blir kritiske og dømme. Når den neste bølgen fra Ånden komme, er det vaktsomme og tar en 'vent og se'-holdning, og de går glipp av det hele.Så jeg sier - vær eventyrlysten! Fang, overlev og voks opp! Våg noe i tro! Profetens liv handler om å innta nye områder for Guds rike. Klart det kan bli mye rot. Men det er det du har satt navnet ditt under, enten du er klar over det eller ikke. Sørg for et rent rulleblad ved å tilgi andres feiltrinn og start om igjen, få deg mer visdom i det du beveger deg fremover. Det kan til og med hende at du opplever det morsomt!Hvis du er kalt til en profetisk tjeneste på et hvilket som helst nivå, trenger du å vokse i visdoomens Ånd, å øke i visdom, slik Jesus gjorde. Hans guddommelige visdom er tilgjengelig for deg ganske enkelt ved at du ber om å få den. Be i tro og jeg kan forsikre deg at du vil være i godt selskap idet du trer ut av rekken og begynner å be.Husk at det er vanskelig i slite over en tretvinnet tråd. Vi trenger fylden av Åndens gaver sammen med fylden av Åndens frukt. Men vi trenger også den tredje tråden: Guds visdom. For alle faser av menighetens og Guds rikes liv.

2019-09-30 23:01 Den som elsker seg selv

"Den som synder mot sin neste, synder mot seg selv og den som gjør sin neste ondt, skader seg selv. På samme vis er det med den som gjør godt mot sin neste, han gjør også godt mot seg selv. For hvem kunne i sannhet gjøre Gud noe ondt, eller hvem er til som kan skade ham, eller finnes det noen som kan ham hvile eller tjene ham? Er det noen som kan velsigne ham, som om han trengte hans velsignelse, eller hvem kan ære ham slik at han virkelig blir æret, eller hvem kan opphøye ham slik at han virkelig blir opphøyet?La oss derfor opphøye Gud i oss selv ved å anspore hverandre, og overlate oss selv til døden, for våre egne sjelers og for hverandres skyld. Da vil det vise seg hvor ekte vår barmhjertighet er. Ikke slik at vi skal bli selvgode og gi omskiftigheten i vold. For den som kjenner seg selv, kjenner alt. Det står jo skrevet: "Gud skapte dette av intet." (2.Mak 7,28)Det som her sies, angår der åndelige mennesket, skjult i den dødelige kroppen, som den ikke hadde fra begynnelsen av og som den en gang skal bedris fra. Men den som har evnen til å elske seg selv, elsker alle."- Antonios den store (250-356) gjengitt i Peter Halldorf: Kysse spor, Luther forlag, side 297.

2019-09-30 08:36 Tilgitt

I dag har jeg fått leve i 61 år. Hvilken gave! Det er utrolig for fort tiden har gått. Man gjør seg mange tanker. Hva er det aller største jeg har opplevd disse 61 årene? Det største er å bli elsket og tilgitt. Elsket av Gud og mennesker, og få mine synder tilgitt. Noe større finnes ikke. Så har jeg vært så heldig å bli far til to flotte barn. Det er fantastisk.Jeg er elsket av Gud, av kona mi, barna mine og mange venner. Det er en gave det! Kan ikke kjøpes for penger. Jeg er elsket som den jeg er, med mine skrøpeligheter, feil, mangler. Det er stort.Men jeg tror det største av alt er syndernes forlatelse.For på 61 år har jeg syndet mot Gud i tanker, ord og gjerninger mye. Jeg har gjort mange feil, mange forsømmelser, såret mennesker, sagt ting jeg ikke burde, krenket mennesker, vært ulydig mot Gud.Mine synder er mange og de kan telles.Hver dag ber jeg:"Far, jeg har syndet mot deg i tanker, ord og gjerninger. For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg, og tilgi meg alle mine synder, for Jesu Kristi skyld."Og så har jeg fått tro ordene:"Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser for all urett." 1.Joh 1,9

2019-09-28 23:01 Åndelig modenhet

'Vår aller største mangelvare er åndelig modenhet,' skriver Martin Lönnebo.Så legger han til: 'Modenhetens spørsmål er: Hva er sant? Hva er vakkert? Hva er rett? Hva er godt? Hva er hellig? All åndelig modenhet begynner med selvinnsikt og omvendelse. Jeg bør først hos meg selv bekjempe det jeg vil bekjempe hos andre. Det var ørkeneremitenes innsikt, derfor var deres tro så ren,'Sitert fra et forord til Rowan Williams bok: Tystnad och honnungskakor. Cordia 2005.

2019-09-28 08:54 Begeistret og takknemlig

"Vi burde være grenseløst begeistret over selve grunnlaget for vår frelse. Vi burde aldri bli uinteressert i det Gud har gjort for oss, eller slutte å imponere av Hans løfter for vår framtid. Vi burde aldri bli så sofistikerte eller distraherte på vår åndelige reise at vi taper av syne det som er kilden til alt vårt håp og all vår glede."- Rolland Baker

2019-09-27 08:45 Hvorfor dette raseri?

Hvorfor blir vel voksne mennesker så eitrende sinna på Greta Thunberg og klimaengasjerte ungdommer? Hva er det som gjør at så mange går fullstendig fra konseptene, og blir ufine, stygge mobbere og lar enhver anstendighet ligge? De opptrer ikke akkurat som reflekterte, modne voksenpersoner, eller som gode forbilder for de so de kritiserer.Stusseligst av alt er at voksne kristenpersoner ikke står tilbake fra å mobbe, snakke nedsettende om unge mennesker som er engasjerte. Har ikke vi vært ungdommer? Gjorde ikke vi opprør? Var ikke vi engasjerte for noe vi trodde på? Vår foreldregenerasjon reagerte. På det lange håret, klærne våre, sit down aksjonene, protestmarsjene. Hvorfor må vi reagere på samme måte som dem? Har vi ikke lært noe?Vi skal snart legges i en grav - er det ikke flott at våre barn og ungdommer engasjerer seg i deres fremtid? Det er de som skal leve videre.I går gikk UNICEF ut og ba voksne mennesker om å besinne seg! Tenke seg om. Passe munnen sin. Det sier ikke så rent lite at det er blitt nødvendig.En av de tingene Greta Thunberg hetses for er at hun har Asberger. I tillegg settes det allskens diagnoser på henne - og kristne som opptrer på sosiale medier er ikke bedre. Skammelig er det. Vi burde være blant de første som heier frem mennesker med livsutfordringer!Men tilbake til årsaken til dette raseriet:Det skulle ikke være fordi Greta Thunberg og våre flotte ungdommer setter fingeren på et ømt punkt: vår egen grådighet, materialisme og manglende vilje til å ta vare på det fantastiske skaperverket Gud har gitt oss?Så kan vi være riv ruskende uenige om mangt og mye, men la oss opptre ordentlig.Som kristne er vi kalt til å snakke vel om og velsigne - ikke forbanne. La oss snakke veln om og velsigne den oppvoksende og kommende generasjonen, og ikke etterlate oss et så dårlig vitnesbyrd om vår tro.Når satte du deg ned sist for å lytte til et barn og en ungdom? Når hørte du sist hva de virkelig har på hjertet? Når velsignet du sist Greta Thunberg og talte vel om henne og de klimastreikende ungdommene? Eller forbanner du dem?

2019-09-26 23:10 Om å la seg elske av Gud

Jeg er i en fase av livet som er svært sårbar. Det er jeg helt åpen med. Kronisk sykdom og smerter gjør noe med deg. Man kan kjenne på fortvilelse og avmakt.Inn i denne fasen av livet ønsker jeg å slippe Den Hellige Ånd til, slik at Han kan åpenbare Faderens kjærlighet til meg og jeg kan la meg elske. Det er en ting å vite at 'Gud er kjærligher'. Det er noe helt annet å erfare denne kjærigheten. Skal vi kunne erfare den, må vi la oss bli elsket. Det er lettere sagt, enn gjort. Vi kjenner oss uverdige. Det er sider ved oss selv, vi vil ha for oss selv, og som vi vegrer oss for å åpne dørene til - selv for Gud. Det handler kanskje om våre nederlag, ting vi har sagt og ting vi har gjort, de tingene vi ikke akkurat er stolte av.Det er inn i dette jeg øver meg i å slippe Den Hellige Ånd til for at Ånden kan lege.Dette er en prosess som tar tid.Og en øvelse.I mitt eget tilfelle har jeg oppdaget at det stadig er områder hvor Ånden trenger å få plass. Jeg er absolutt underveis og ikke ferdig.Det krever mot å la Gud elske oss akkurat slik vi er, ikke slik vi en dag drømmer om å bli.Min bønn for tiden er denne: Elsk meg med ømhet.

2019-09-26 07:55 En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg befant meg i et goldt landskap. Det meste rundt meg var dødt og livløst. Plutselig hører jeg meg selv si: 'Jeg gir ikke opp retten til å gå i forbønn!' Det er tydelig at jeg er i ferd med å gi opp. Det døde landskapets tristhet og motløshet har smittet over på meg.  Men jeg vil gi mine siste krefter i bønn, samtidig som dette landskapet er i ferd med å ta hvelertak på meg. Det er sim om landskapet rundt meg har krefter som kan dra oss alle med seg og forsteine oss.Mens jeg ber kommer en liten gutt løpende og roper: 'Vi får besøk!'Og en underlig gruppe mennesker stiger frem: De er alle kledd i klær fra 1700-1800 tallet. Menn, kvinner og barn. Det golde landskapet får liv. Farger. Trærne får bladene tilbake.Vi går inn i stedets kirke. Den fylles med varme. De setter igang med å synge. Sangen deres får forsteinede mennesker til å leve. Hele kirken fylles av brusende liv. Da begynner det å regne. Først svakt, så trommer det på taket. Det er et øredøvende liv.En mann setter seg ved siden av meg. Han er lanng og hengslete. Han kom på en hest.Han rekker hånden frem og smiler.'Hvem er dere,' spør jeg.Mannen setter på seg en rundsnipp og sier:'Vi er kollegaer. Også jeg er prest.''Ja, men hvem er dere?''Vi er metodister,' svarer han.Og så begynner gjestene å dele ut gaver. Det er så mange av dem. Alle som vil får.Og de synger. Lovsangen fyller kirken.Når vi får ut av kirken er det vann over alt. Det golde landskapet er som en Edens hage, og det er farbare veier over alt. Vi trenger de veiene for å få med oss gavene når vi reiser hjem hvert til vårt. Når jeg skal gå igjen kommer det stadig mennesker, både menn, kvinner og barn for å gi meg gaver. Det er så mange, at den fyller bilen min.----Denne drømmen gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg kjenner ikke så mange metodister, men det er tydelig for meg at denne drømmen handler om den åndelige arven metodistene er bærere av. En hellighetsarv. Den representerer en gave til Kristi kropp, og menneskene i drømmen ga dem villig til en livløs forsamling. Det skal bli spennende å se hva Gud vil si oss med denne drømmen. Mer enn noe annet trenger Kristi kropp budskapet om hellighet. Måtte Gud gi oss en hellighetslengsel.

2019-09-25 23:31 Kom, du sanne lys

En inderlig bønn av Symeon den nye teologen  (949-1022) om Den Hellige Ånd. Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)"Kom du sanne lys, kom evige liv, kom skjulte hemmelighet! Kom navnløse skatt! Kom usigelige virkelighet, du ubeskrivelige Person, og evige glede!Kom lys uten aften, alles lengsel, dere som skal bli frelst. Kom, de innsovedes oppvekkelse, de døde oppstandelse! Kom Mektige, som stadig skaper, forandrer og omskifter alt bare gjennom å ville det. Kom du som ingen kan se! Kom du som, uten å forflyttes, stadig beveger deg over alt. Du komer til oss i dødsrkket, du som finnes over alle himler.fortsettes

2019-09-24 23:19 40 års dåpsdag

I dag er det på dagen 40 år siden jeg ble døpt. Jeg husker dagen som om den var i går. Jeg var 20 år. Fem dager senere ble jeg 21.I lengre tid hadde jeg lest dåpstekstene i Det nye testamente, og lesningen hadde gitt meg den overbevisningen at jeg måtte bli døpt. Problemet var at ingen ville døpe meg. Menighetsfellesskapet jeg tilhørte var ikke opptatt av dåpsspørsmålet, og verken pinsevennene eller baptistene, ville døpe meg siden jeg ikke ville bli medlem av deres menigheter. Jeg var jo medlem av en menighet allerede.Det måtte til en engelskmann! John Noble, en av pionerene innen en voksende husmenighetsbevegelse i Storbritannia, var ofte på besøk i Gjøvik, og en forkynner jeg hadde tillit til. Han sa ja til å døpe meg.25. september 1979 var en kald dag. Vi dro til Sveastranda camping. Jeg hadde tatt på meg en islender. Den varme genseren skulle være med på å dempe kuldesjokket, når jeg ble døpt med full neddykkelse i Mjøsa. For meg ble det en veldig sterk opplevelse. Døpt til Kristus. Død med Kristus. Oppreist med Kristus, til et nytt liv.Tenk at det er 40 år siden. Det er ikke til å tro. Dåpen innebar et radikalt brudd med det som hadde vært, og en innvielse til det nye livet i Jesus. I dag reiser jeg som forkynner i menigheter med forskjellige dåpssyn, og har djup respekt for at andre har et annet dåpssyn enn meg. Jeg skulle ønske at vi snakket mer om dåpens betydning, men det blir ofte diskusjoner ut av det - med steile fronter. Det har det aldri kommet noe godt utav. Derfor deltar jeg ikke i dåpsdiskusjoner. En samtale er noe annet.

2019-09-23 23:08 Når ordene blir for store eller ubrukelige

Jeg synes at ord av og til kan bli for store. Noen av dem tar pusten fra meg. De kjennes klamme, og de samsvarer ikke med de erfaringer jeg gjør meg, eller de passer ikke lenger inn i den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå.For enkelte ord passer til de erfaringene man har gjort seg så langt, men de blir ubrukelige å ta med seg inn i en ny fase, en ny sessong av livet. Enten vokser man fra dem, eller så har livet bydd på en brå sving som gjør at livet bråstopper og man må foreta nye veivalg.Noen ord har jeg også fått større respekt for, enn før, og er varsom med å bruke dem.Så språket mitt er stadig i endring.Det er også bønnen.

2019-09-23 11:11 En profetisk dag

Rosh HaShanah nærmer seg. I år faller denne av Herrens høytider på 29.september til 1.oktober. Den 30.september, som er en uke fra i dag kaller egypteren David Damian fra Watchman for the Nations og mange bønneledere fra nasjonene til en internasjonal bønnedag, hvor de ønsker å forene seg i en røst for å be til Herren - i et eneste stort rop. Over en lengre periode har jeg vært i bønn forut for mitt årlige seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter - som i år er 19.-20. oktober, og dette forbønnskallet samsvarer så godt med det som skal skje 30.september og det budskapet Herren har lagt på mitt hjerte. Den internasjonale bønnedagen faller faktisk på min 61 års dag. Hovedtema for de to dagene i Sannhetens Ord Bibelsenter er: 'Herreveldet er på Hans skulder.'Det jeg har fått og forberedt meg på er helt uavhengig av det som skjer internasjonalt, men det er en veldig oppmuntring og bekreftelse på at det samsvarer så godt.Men til selve dagen: Rosh HaShanah:Det er veldig interessant å se hvordan de ulike navnene på denne høytidsdagen, i Det gamle testamente har fått sin profetiske oppfyllelse i den nye pakt. I Kol 2,16-17 skriver apostelen Paulus at de ulike gammeltestamentlige høytidene "bare er skyggen av det som skulle komme." Når det ved shabbatens innledning i dag blåses i shofarer, på det som kalles basunenes høytid, Rosh Hashana, så er dette en "skygge av det som skal komme", nemlig når det en dag vil blåses i shorfarer for å varsle at Messias kommer tilbake. I Tess 4,16-18 kan vi lese dette: "For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyebe for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene."La oss nå se på de ulike navnene på denne dagen fra den gamle pakt:Yom Teruah: Dette ordet kan oversettes "dagen for det oppvekkende støt." Denne dagen handler nemlig også om den første oppstandelse. Det var dette vi leste om i 1.Tess 4,16-18. Det handler om menighetens bortrykkelse, eller opprykkelse om du vil.Hvilken dag dette kommer til å bli.Yom HaZikaron: Dette ordet kan oversettes "minnedagen." Dette er en dag for å minne hverandre om at Messias kommer. Apostelen Paulus understreker at dette er en dag vi skal trøste hverandre og sette mot i hverandre. Jesus kommer snart tilbake!Yom HaDin: "Dommens dag." I Apgj 17,31 kan vi lese: "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Videre leser vi dette i 2.Tess 1,6-10: "For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere."Yom HaKeseh: "Den skjulte dag." Årsaken til at denne dagen kalles ved dette navn er at at dette er den eneste festen som blir feiret på den første dag i en måned. De bibelske månedene begynner alltid ved nymåne, og i gammel tid var man opptatt av å speide etter tegn på at nymånen var i emning. Dette passer godt med Jesu ord i Matt 24,36 og 42: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.... Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."Rosh Hashana er også kalt "den siste basunens dag", og det minner veldig om ordene i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."Dagen kalles også bryllupsdagen til Messias. Det dreier seg om den siste delen av selve bryllupseremonien, kalt "Lakach", hvor brudgommen tar sin brud tilside, for å være med henne for alltid. I Joh 14,3 sier Jesus: "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

2019-09-22 23:07 Delaktige i Kristi lidelser

"Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser." 1.Pet 4,13Hvis du skal bli brukt av Gud, vil han føre deg gjennom en mengde erfaringer som ikke skal være for deg selv, men som du må gå igjennom for å kunne bli nyttig i hans hender. De skal sette deg istand til å forstå hva som hender i andre sjeler, så at du aldri blir overrasket over hva du støter på.'Å, jeg kan ikke holde ut å ha med det mennesket å gjøre.' Hvorfor ikke? Gud ga deg rikelig anledning til å samle stoff i den retningen, og du vek unna fordi du synes det var tåpelig å bruke tiden på den måten.Kristi lidelser er ikke alminnelige menneskers lidelser. Han led 'etter Guds vilje', jfr 1.Pet 1,19, ikke fra det synspunkt vi lider fra som menneskelige individer. Det er bare når vi kommer i et inderlig forhold til Jesus Kristus, at vi kan forstå hva som er Guds mening med den måten han behandler oss på.Det er en del av den kristne kultur å vite hva Gud har til hensikt. I den kristne kirkes historie har man vært tilbøyelig til å vike unna for å bli gjort til ett med Kristi lidelser; mennesker har søkt å gjennomføre Guds bud langs en gjenvei etter sitt eget påfunn.Guds vei er alltid lidelsens vei, den lange, lange vei. Er vi delaktige i Kristi lidelser?- Oswald Chambers

2019-09-22 15:06 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 5

Her fortsetter artikkelen til James Goll (bildet):Etter først å ha sett på hva vi ikke bør gjøre, skal vi se nærmere på hva vi bør gjøre:1. Skap en kultur hvor man hedrer hverandreRom 12,10 minner oss om dette: "Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv." En annen måte å si dette på er: 'Skap en kultur hvor man hedrer hverandre.' Vi er kalt til å respektere autoriteten og gavene som er gitt de andre i kirken, og til å avstå fra motsetninger og negativ, kritisk omtale.Det er vanskelig, synes jeg, når så mange profetiske røster ikke liker kirken. Enten det nå kommer fra deres egen historie av avsning eller noe annet, så fører det dem inn i en kristisk, motsetningsfull ånd. Det synes som om de ikke forstår at oppførsel er på linje med 'våre brødres anklager'.Se på Jesus - Han la ned sitt liv for kirken, og Han ønsker at vi skal gjøre det samme! Den største i blant oss er, lik Jesus, alles tjener. Jeg ønsker å være en av disse 'alles tjener folket', gjør ikke du?2. Skap en relasjon mellom det skrevne og det levende OrdetJeg liker å gjenta dette utsagnet: 'Vær mer imponert av det Ordet som går inn i deg enn det ordet som går ut av deg.'"Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte." (2.Tim 2,15)Les Bibelen daglig. Lytt til den. Lær den utenat. Les den høy. Syng den. La aldri gaven du har fått få deg til å gå vekk fra din personlige relasjon med Det levende Ordet (Jesus) og Det levende skrevne ordet (Bibelen).fortsettes

2019-09-21 23:02 Slik skal du be

"Be om tårenes nådegave. Be om at Gud må harde hjerte mykt. Be om at Gud må forlate de synder du bekjenner for ham. Be ikke om at dine ønsker skal oppfylles. De er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med Guds vilje. Be i stedet som du har lært: 'Skje din vilje.'Be om at Guds vilje skal skje i alle ting. Han vil i sannhet det som er godt og riktig for din sjel, mens du selv ikke alltid søker det, og det alene."- Evagrios av Pontos, (346-399), en av ørkenvekkelsens sentrale skikkelser. Gjennom sin djupe kunnskap om menneskets sjelsliv la han mye av grunnlaget for den klassiske sjelesørgertradisjonen. Tilbrakte de siste femten årene som eneboer og beder.

2019-09-21 09:26 Hvor kjærligheten er levd

"Et hjem er ikke bare en bygning; det er et ly som omkranser det mest intime med livet. I det vi stiger inn fra livets ruhet og bruk, kan du slippe taket og tillate å være deg selv. De indre veggene i et hjem har gjenger av sjelens tekstur, en diskre vev av nærvær. Om du kunne se hjemmet ditt gjennom sjelens linser, ville du bli overrasket over den skjønnhet som er gjemt i minnene som finnes der. Når du trer inn i enkeltes hjem, er det som om minnene der lekker fra overflaten, gjennomvæter stedets atmosfære og fordjuper nærværet. Der hvor kjærligheten er levd, holder huset fremdeles på varmen. Selv det fattigste hjem føles som et rede hvis kjærligheten og ømheten bor der."- John O'Donohue i boken: The Invisible Embrace. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-09-20 23:01 En bønn når natten faller på

Herre, du lar lovsanger lyde i den ravnsvarte natta, mørket klarer ikke å bite seg fast, for tonene dine lager sprekker der lyset siver inn.Selv synger jeg med sordin,og med sprukken stemme.Tonene dine er ikke alltid hørbare. Støyen i mitt indre gjør forsøk på å ta kvelertak på dem. Men varsomt spiller du lullabies.Og der - langt bortefra - som i en drømhører jeg ordene dine.Du synger kjærlighetssanger over meg.Jeg sovner med Fadervåret.Gjøvik ved midnatt, 21.september 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-20 08:41 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 4

Her er fjerde del av artikkelen til James Goll (bildet):4. La ikke din sensitive natur forvirre deg.Det kan hende at dette ikke angår deg, men det er virkelig noe viselig som jeg har måtte lære meg. Alle profetiske personer er skrudd sammen forskjellig. I mitt tilfelle har Gud, livet, familie og kall formet meg til å bli en ekstra sensitiv person. Jeg har måtte lære meg på en viselig måte å håndtere min sensitivitet uten å forbanne min gave eller ønske at jeg var skrudd sammen på en annen måte.Til tider har fienden sådd forvirring i mitt sinn og forårsaket forvirring i mine følelser. Jeg har måtte lære meg å finne ut av disse innskytelsene jeg får og se på min makeup som en velsignelse slik at den kan fortsette å bli en velsignelse for andre.For eksempel: en sensitiv profet kan føle at noe er viktigere enn det det er.Å snakke eller handle for raskt kan skape problemer som ikke behøvde å bli et problem om den profetiske personen hadde ventet på Guds time, til å gi videre budskapet og måten å gjøre det på."Enhver profet har herredømme over sin profetånd." (1.Kor 14,32)Det er alltid mulig å holde tilbake selv sterke følelsesmessige reaksjoner og bevege seg med en passende respons full av visdom.I neste del av denne artikkelserien skal vi se hvordan vi kan vokse i den profetiske gaven.fortsettes

2019-09-19 23:12 Vi må bli bønn

"Det holder ikke å be, man må bli bønn. Hele livet, hver handling og gest , må bli en salme av tilbedelse.'Ordene tilhører Paul Evdokimov (bildet), 1903-1970, en av 1900-tallets ledende ortodokse tenkere, av mange kalt 'en lekmanns-starets'. Onsdag feiret vi hans minnedag i Kristi himmelfartskapellet, og jeg klarer ikke å gi slipp på hans ord.Paul Evdokimov beskrev mennesket som 'et liturgisk vesen.'Født i St.Petersburg, oppdratt av en gudfryktig mor som var enke, innledet sine teologistudier i Kiev i 1918, men bolsjevikenes revolusjon tvang ham til å forlate Russland og kom til Paris i 1923. For å endene til å møtes kjørte han drosje, vasket biler, jobbet som kokkeassistent og jobbet natteskift ved Renaults fabrikker. I 1928 fullførte han doktorgraden i teologi.Men han valgte ikke å la seg ordinere til prest. Han brukte livet sitt på diakonalt arbeid. På 1950-1960 tallet var han leder for et hjem for flyktninger, studenter fra den tredje verden og ungdommer med problemer.

2019-09-19 14:53 Trærne roper høyt om Gud

"Gud er alle menneskers venn. Han er vår eneste lengsel. Gud er skjult i alle skapende veseners innerste og kaller på oss. Kvelden og nettene er stille og ensomme, for Gud har skapt dem for kontemplasjon. Skogene og ørknene, stjernehimmelen og fjellene er skapt for at vi skulle fordjupe oss i dem. Alle dyr som hever sin røst når morgenen gryr lovsynger Gud.Vulkanene, skyene og trærne roper høyt om Gud. Hele skapelsen roper gjennomtrengende, med store bokstaver, om Guds eksistens, hans skjønnhet og kjærlighet. Hver og en av mine celler er en hymne til Skaperen og en uopphørlig kjærlighetsforklaring.Gud finnes over alt, ikke bare i vårt indre. Men han finnes også i vår sjel, og når vi blir oss bevisst hans nærvær, vil vi også smake det til fulle. Da drar vi oss tilbake i ensomhet og ro. Vi vil ikke at noen annet vesen skal gjenspeiles i vår sjel. Vi ønsker bare å eie Guds gjenskinn i oss. Gud gjenspeiles i ensomheten og freden slik som himmelen i det stille vannet. Og det er nok at sjelen roer seg og renser seg for at den på utsiden skal gjenspeile Guds ansikt.- Ernesto Cardenal, (født 1925), poet og prest. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c). Hentet fra boken: 'Den underbara vägen.' Artos.

2019-09-18 23:33 Bønnesvar

Det er ofte de små tingene som teller mest! Noen dager nå har jeg bedt Gud om Han ikke kunne la meg oppleve å få se - og ikke minst få høre - grågåsa toge over himmelhavet på vei sørover. Det synes jeg er så mektig.Man kan be til Gud om alt.Og i går - på vei hjem fra gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet så jeg det! Men vi satt i bilen, så vi hørte dem ikke. Nå ber jeg Gud gi meg den muligheten også! Det hadde vært så fint å få ta farvel og ønske lykke til på reisen - og ønske dem velkomen tilbake da våren kommer!Det er veldig godt når Gud oppmuntrer oss med slike bhverdagslige bønnesvar. Han har virkelig sans for de små detaljene.

2019-09-18 08:05 En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg drømte at jeg hadde begynt i en ny jobb, og gikk fra kontor til kontor for å hilse på mine nye arbeidskollegaer. Alle hadde det til felles at de var funksjonshjemmede.Fotografen hadde ikke armer. Regnskapsføreren hadde dyscalkuli. Generalsekretæren hadde angst og orket ikke møte folk, og ville derfor ikke ta på seg taleoppdrag. En rullestolbruker manglet det ene hjulpet på rullestolen sin.Menneskelig sett var alle uegnet til de jobbene de hadde. De dultet borti hverandre i klumsete bevegelser. Likevel utførte de alle sine arbeidsoppgaver - og det fungerte! Det som preget dem alle var en genuin glede. En enkel glede.Jeg våknet med disse ordene:'Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.' 1.Kor 1,27

2019-09-17 23:13 Et eget kall

Jesus sier til apostlene: 'Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt.' (Mark 6,31) Dette er på en måte et nytt kall til disiplene. Ikke et kall til å arbeide i Herrens vingård, men til å hvile og hente seg inn, en slags ferie sammen med ham. De skal ikke følge Jesus bare i aktivitetene, men også i hvilen. Disse ordene sier Jesus til deg også. Du trenger pustepauser, stunder med stillhet og ro, der du er alene med ham. - Wilfrid Stinissen

2019-09-17 09:44 Smerter

I dag er alt bare smerter. Intense smerter og kvalme. På grensen til hva jeg orker å bære. Natten har vært veldig utfordrende.Men i går fikk jeg gode nyheter fra min øyelege. Blødningene og væskeansamlingen i øynene er på vei tilbake. Det er et stort takkeemne. Jeg er så glad for at jeg fikk reddet skarpsynet.I dag skal jeg finne senga. Roe helt ned. 'Båten' blir liggende på land denne tirsdagen. Arbeidsoppgaver blir liggende. Takk til alle dere som ber for meg.

2019-09-17 07:56 Å bli Ham lik

"Hvordan kan jeg ta mitt Kristuskall på ramme alvor? Det første er å se på mitt eget liv og oppdage de svake punktene. Hvor er jeg minst lik Kristus? På hvilke områder styres jeg av andre røster enn Hans?Hellighet er noe helt ufortjent. Det er gleden og forundringen over dette som gjør at vi vil gi Gud alt og bli hellige av Hans helliighet. Vi er alltid kalt til å speile oss i Ham. Vi tilhører ikke oss selv, bare Jesus. Han får gjøre med oss hva Han vil."- Kardinal Anders Arborelius i boken: Att gunga gungbräda med Gud. Cordia 2001, side 62-63. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-09-16 17:18 Be for valget i Israel

Det var skremmende å se TV-2 Nyhetene kl 21.00 i går kveld. I nyhetskanalens hovedsending kunne TV-reporter Pål T. Jørgensen fortelle om de utilslørte truslene om Israels utslettelse fremsatt av ledelsen for Hizbollah. Den islamittiske terrororganisasjonen har et arsenal på mellom 160.000 og 200.000 raketter - alle tenkt brukt mot den jødiske staten. Og i bakgrunnen lurer Iran. De truer stadig med å utrydde Israel.Dette er noe av bakteppet når Israel går til valg i morgen. La oss be for valget:'Be om fred for Jerusalem! Måtte de som elsker deg, leve trygt! Måtte fred få råde bak dine murer, trygghet i dine borger.' Salme 122,-6-7

2019-09-16 11:28 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 6

Tidlig om morgenen, 21,september 1563, klarte Casiodoro de Reina å slippe unna Inkvisisjonens klør ved å rømme fra England til Antwerpen i Belgia (bildet). Senere flktet også hans kone, kledd ut som en sjømann og ble forenet med sin mann i Antwerpen.Men selv i Antwerpen var det farlig for Casiodoro og hans kone å oppholde seg. Agenter for den spanske inkvisisjonenn var etter dem, og de synes å være over alt. Herren ledert Casiodoro til en velstående forretningsmann, Marcos Perez, som var involvert i å smugle kristen litteratur inn i Spania. Han tok risikoen med å skjule Casiodoro og hans kone og støttet også oversettelsen av Bibelen til spansk økonomisk.Men frykten for å bli tatt til fange av agentene for den spanske inkvisisjonen ble ikke mindre, og Casiodoro og hans kone bestemte seg for å flykte fra Antwerpen til Frankfurt i Tyskland, hvor Casiodoro fortsatte sitt oversettelsesarbeid. Mens ekteparet oppholdt seg i Frankfurt fikk de besøk av en tidligere munk fra San Isidro klosteret, Antonio del Corro. Han inviterte Casiodoro og hans kone til Bergerac i Frankrike, Han mente at det var et godt sted å være for oversettelsesarbeidet og senere trykkingen av den spanske Bibelen.Men oppholdet i Bergerac ble kortvarig. På grunn av politiske endringer i Frankrike måtte de reise tilbake til Frankfurt.På grunn av at den spanske kongen, Filip II, sto ham etter livet og den spanske inkvisisjonen hadde sine agenter over alt, var Casiodoro konstant i fare uansett hvor han oppholdt seg. Alle hindringer til tross, Casiodoro fortsatte arbeidet med å gå spanjolene muligheten for å se Bibelen på egenhånd.fortsettes

2019-09-16 08:51 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 3

Her er tredje del av artikkelen til James Goll (bildet):3. Trå ikke utenfor grensene av det området som er gitt deg.Apostelen Paulus kom viselig med dette rådet til de kristne i Korint: 'Vi vil ikke skryte uten mål og grenser, men bruker som målestokk det målet Gud har satt for oss, at vi skulle nå fram også til dere. Vi strekker oss ikke lenger enn vi kan rekke, som om vi aldri hadde nådd frem til dere. Men nå har vi altså nådd dere med Kristi evangelium. Nei, vi skryter ikke uten grenser og tar æren for andres arbeid... (2.Kor 10,13-16).Dette er ofte referert til som 'regelen for din sfære' eller 'ditt metron'. Jeg lærte dette av egen erfaring! Jeg fungerer definitivt ikke i samme autoritets-nivå alle steder. Over tid har jeg lært meg til å skille mellom hvilke steder hvor jeg er kalt til å bygge eller velsigne og hvor jeg ikke er det. Jeg kan ikke forbedre min effektivitet på de områdene hvor jeg ikke er kalt.For en del år siden ble jeg djupt involvert i en konflikt i den internasjonale profetiske bevegelsen. Jeg trengte å lære visdom i forhold til det jeg hadde engasjert meg i innenfor mitt område, og det som lå utenfor dette. Jeg kunne se hvordan problemet utviklet seg og jeg hadde en ganske god forståelse for hvordan det kunne løses. To ganger hjalp jeg til med å bringe to lederskapsgrupper sammen og begge gangene hjalp jeg til med å megle frem en tilsynelatende fred.Det var rolig en tid, men så falt alt sammen. Selv om jeg har et kall til å skape fred og bygge broer, så trengte de mer enn jeg kunne yte. Åpenbaring og autoritet er ikke det samme. Uten visdom kan man trå utenfor sin myndighetssfære. Lytt til meg: dette er ikke noe du vil like å lære på egenhånd!(fortsettes)

2019-09-15 23:08 Et barns tillit til sin Far

"Tal ikke til Ham som om du kunne noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte," skriver Isak Syrern på 600-tallet.Så fortsetter han: "Åndens kunnskap gis aldri til dem som søker å tilegne seg denne kunnskapen kun gjennom studier. Vil man nærme seg den må man oppgi studiene, oppgi forskningens spissfindigheter og innviklede metoder, og la sitt hjerte bli som et barns...For den åndelige kunnskapen er enkel. Den gis ikke sitt lys gjennom denne verdens tanker. Så lenge sjelen ikke er befridd fra de mange tankene, så lenge den ikke har oppnådd renhetens enkelhet kan den ikke erfare den åndelige kunnskapen.Når du en gang for alle har satt din lit til Herren, som gir deg all den beskyttelse du trenger, og du følger Ham, så bekymre deg ikke om noenting annet, men si til din sjel: Han er nok for meg. Han som jeg en gang for alle har satt min lit til. Jeg er ikke her, jeg er hos Ham. Han er den som vet. Da skal du få se Guds store verk."

2019-09-15 14:20 Når sa du sist noe oppmuntrende til pastoren din?

Søndag etter søndag står vi der. Uke etter uke. Måned etter måned. År etter år. Med en åpen Bibel og forkynner Guds ord. Vi har bedt om 'å få et ord', kjempet med teksten, forsøkt å finne relevante innfallsvinkler, gjøre teksten tilgjengelig og aktuell for de som kommer for å høre.Det er verdens største privilegium - og utfordring - uten tvil. Det er ikke et foredrag vi holder, ikke et kåseri, men vi er gitt å tale Guds ord.Noen ganger kjenner vi at det lykkes, mange ganger mislykkes vi.Personlig er jeg aldri så sårbar som etter at jeg har preket. Fikk jeg med alt? Sa jeg noe dumt? Forstod de meg? Såret jeg noen? Overdrev jeg? Burde jeg sagt det annerledes? Var det noe annet Gud ville jeg skulle si?Disse og mange flere spørsmål raser gjennom hodet mitt når jeg setter meg.Jeg tenker at jeg er priviligert som har mennesker som kommer for å høre meg. Og jeg er takknemlig og rørt når noen kommer for å takke for noe jeg har sagt, som velsignet dem eller som hjalp dem. Men så er det andre ganger du ikke får noen reaksjoner. Ingen oppmuntrende blikk, ingen som takker, ingen som sier noe i det hele tatt. Hvis du da er sliten, har strevd med teksten og følt at du ikke fikk det til, hvordan tror du en predikant har det da? Jeg har gått fra møter og gudstjenester og kjent meg langt nede. Så har jeg opplevd løftet når noen har gitt meg et oppmuntrende blikk. Det er ikke så mye som skal til.Jeg hørte en gang noen si: 'Vi sier ingenting, for da holder vi ham ydmyk!'Det er helt misforstått. En pastor eller forkynner trenger også oppmuntringer. Han eller hun er bare et menneske.Når takket du sist for maten du får hver søndag?Når sa du sist noe oppmuntrende til pastoren din?Vi er ingen maskin som produserer prekener.

2019-09-14 23:01 Kjenner du igjen Jesus?

Mot slutten av sitt liv sa munken Pavle Gruzdev (bildet): 'Jeg elsker alle de som tror, iog alle de som ikke gjør det.' Og så fortalte han en historie. Som alltid en historie fra hans liv, for alt vedhans liv var så livsnært. Historien er fra Tulajev i Russland i 1947:Det er natt. Mennesker står i brødkø. Et vindu åpnes i morgengryet og en stemme roper: 'Det er ikke nok brød til alle. Det har ingen hensikt å  stå der lenger.'Bakerst i køen står en kvinne med to barn. De er så tynne at kroppen deres knapt klarer å bære deres sjel. Det er klart at det ikke vil være brød igjen til dem. Da trer en mann ut av køen, han sto helt fremst, den sjette eller sjuende i brødkøen, og ned til kvinnen og barna, henter dem og gir dem sin plass.'Stå her i stedet for meg!'Kvinnen roper i det mannen går: 'Og hva med deg? Vil du...?'Mannen rister på hodet og går.'Til ham,' sier den gamle munken, 'vil Herren si: Kom!''Men nå, Herre, hvordan vil vi kjenne deg?''Hvordan kan dere ikke kjenne meg? Så dere kvinnen og barna? Det var meg.'Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-14 11:53 En bønn om høsten

De hadde tingmøte, stæren og trosten, i hengebjørka i nabolaget her om dagen, Herre. De kjatret og skvaldret i munnen på hverandre, og sang siste salmeverset, før de tok til vingene og fløy sørover.De etterlot oss alenemed fargeneden sure vindenrestene av bugnende bærbuskermed ettertankeneog ettervarmenetter sommerens sødmefylte favntakNå ser jeg fremover, Herretil krystallklare dagerrimfrost i rødlakkerte nyperosertil stjernestrødd himmelhvelvtil skjør is på vatten varetil blodrøde kveldshimlerLovsangskoret ditt har stilnet, Herre,nå venter jeg bare påat grågåsa skal ploge over himmelhavet,og sende sin hilsentil vi som blir igjen.Så kommer stillheten.Fortsatt har du noen som kvitrer og synger for Deg.De vare sangene.Jeg drar båten i land,rytmen blir langsommere.Dette er tiden min, Herre.Høsten.Tid for tekoppen.Kroe meg med ullteppeti godstolenbli holdt av deg- og elsket.Gjøvik en septemberdag i 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-14 09:19 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 2

Her er andre del av artikkelen til James Goll (bildet) om den profetiske tjenesten. Del 1 ble publisert i går.2. Avslør ikke Noah's nakenhetIkke la deg bli altfor forskrekket av dette utsagnet! Hva det betyr er dette: I 1.Mos 9 leser vi om Noah som ligger drukken og naken inne i teltet sitt. En av sønnene oppdager dette og forteller det til de to andre sønnene. Disse to sønnene var smartere enn den første, de går baklengs inn i teltet med et teppe mellom seg og dekker over farens nakenhet, uten å se på ham mens de gjorde det.Dette kan anvendes av oss slik:Av og til avdekker Gud for profetene skamfulle ting om andre mennesker. Disse tingene vil bringe vanære til disse menneskene hvis de blir avslørt offentlig på en gal måte. I en situasjon som denne, trenger en profet å være vis og holde munn. Det er langt bedre å bevare verdigheten til et menneske, enn å føre skam over dem.Gud kan fremdeles overbevise synderen og Han kan fremdeles gjenopprette et menneske, selv om ikke noe er blitt sagt i det offentlige rom. 'Gå baklengs' og gi det ord du har fått personlig til det mennesket det er ment for.fortsettes

2019-09-13 23:01 Åndelig åpenbaring

"Det er all forskjell i hele verden mellom en veldig interessant, klar og mental verdsettelse av ting vi finner i Guds Ord, og åndelig åpenbaring. Det er som to forskjellige verdener; men det er ganske umulig å få folk til å forstå forskjellen før det skjer noe på innsiden av dem. Med salvelsen kommer det åpenbaring, og salvelse og åpenbaring er helt nødvendig for å se det Gud er ute etter, både generelt og ned til minste detalj."- Theodore Austin Sparks. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-13 11:19 Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 1

I mange år nå har jeg fulgt med på undervisningen til James Goll (bildet), fordi jeg har hatt en spesiell interesse for den profetiske gaven, spesielt den profetiske tjenesten eller det profetiske embetet. Guds ord sier jo at det var 'han som ga noen til å være ... profeter.' jfr Ef 4,12. Derfor vil du fra tid til annen finne artikler, enten skrevet av meg eller oversatt av meg, om det profetiske.Her er en helt ny artikkel av James Goll, som har en anerkjent profetisk tjeneste, som jeg tror både er tidsaktuell og som vil være til hjelp for mange. Den er oversatt av meg, og er såpass lang at jeg har delt den opp i flere deler:Gjennom mange år i aktiv tjeneste, har jeg lært litt. Som en profetisk person som er skrudd slik sammen at jeg er ekstra sensitiv, er det spesielt noen ting jeg har måtte lære meg den harde veien. Her er fire leksjoner i visdom som har hjulpet meg til å hindre meg fra å miste grepet i det profetiske; essensielt handler dette om ting vi bør unngå:1. Ikke la kallet ditt bli viktigere enn kjærlighetenProfetisk åpenbaring kan bli ganske så heftig. Det kan være lett å gjøre gaven til din identitet og ditt kall. Vi må alltid ta disse ordene av Paulus til vårt hjerte: 'La kjærligheten bli ditt høyeste kall. Men du skulle også ønske deg Åndens spesielle evner - spesielt evnen til å profetere.' (1.Kor 14,1 The Living Translation)Det var tider i mitt liv hvor jeg var så begeistret av alt som har med det profetiske å gjøre at jeg bare la merke til den siste delen av dette verset. Noen ganger var 'kjærlighets-formaningen' utenfor synsfeltet mitt. Det var ikke tilfelle for en av mine beste mentorer, Mahesh Chavda, hvis første bok hadde tittelen: 'Only Love Can Make a Miracle'. Heller ikke var det tilfelle for seer-profeten Bob Jones. I en nær-døden opplevelse fikk Bob oppdraget med å utfordre det profetiske fellesskapet med disse gjennomtrengende ordene:'Lærte du deg å elske?'(fortsettes)

2019-09-13 09:18 Hva skal du gjøre når noen taler ille om deg?

Vil du være med på å skapep fred? Lytt da til rådene til abba Barsanufios fra 500-tallet:En broder spurte: 'Hva skal jeg gjøre når noen taler ille om meg?'Abba Barsanufios svarte: 'Stå umiddelbart opp og be, først for ham, så for deg selv og si: Herre, Jesus Kristus, forbarm deg over denne broder og be for meg, din udugelige tjener, og beskytt oss fra Den onde, gjennom dine helliges forbønner. Amen.'Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-12 23:13 Om å stride i bønn

Tid tilbrakt med Herren er aldri bortkastet tid. Det fortelles om Evan Roberts, redskapet Gud brukte under den walisiske vekkelsen (1904-1905), hvor så mange som 100.000 mennesker kom til tro, at han i 1910 fikk en henvendelse om å reise til India, for å holde en vekkelseskampanje der. På denne tiden hadde Roberts trukket seg tilbake fra sin offentlige tjeneste for å be. Til dette svarte Evan Roberts:'Jeg kan ikke gi av min tid til India uten å neglisjere mitt bønnearbeid og dermed føle at jeg blir liggende på etterskudd i min bønnetjeneste, og at muligens noen seire går tapt på grunn av min neglisjering. Når krisen i kirken er beseiret skal jeg være fri til en offentlig tjeneste igjen. All offentlig tjeneste er underordnet mitt bønnearbeid.' (Brynmor Pierce Jones: An Instrument of Revival. The Complete Life of Evan Roberts 1878-1951. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).'Har du Guds nærvær med deg, har du også Guds favør med deg. Et minutt i Guds nærvær kan utrette mer enn 20 år med strev,' skriver Heidi Baker.Apostelen Paulus skriver:'Vær UTHOLDENDE i bønn, VÅK OG BE med TAKK til Gud.' Kol 4,2I det samme brevet skriver han om forbederen Epafras:'Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper (strider) alltid i bønn for dere.' (4,12)

2019-09-12 18:06 G7-landene oppfordres til å fremme fosterdrap

Det internasjonelle likestillingsrådet oppfordrer nå de mektige G7 landene til å utføre fosterdrap helt frem til fødselsen. De henviser til at dette er lov i Canada. Rådet oppfordrer til å med til å forby 'desinformasjon om abort.'I et dokument der Det internasjonelle likestillingsrådet gir sine anbefalinger til G7-landene, løftes Canada frem som et land det er verd å etterfølge når det gjelder lovgivning med hensyn til abort. Her heter det at man bør:'behandle abort som en hvilken som helst annen medisinsk prosedyre..'Det internasjonale likestillingsrådet ble stiftet mens Canada hadde formannsvervet i G7-gruppen i 2018.Hva Det internasjonale likestillingsrådet mener med 'desinformasjon om abort konkretiseres ikke, men rådet henviser til en fransk lov som ble innført i 2017 hvor websider som inneholder 'misvisende informasjon for å påvirke kvinner til ikke å ta abort' forbys.

2019-09-11 23:04 Gjemt unna for Gud, del 1

'De stille i landet' er et begrep. Det er de som ikke gjør så mye vesen av seg, mennesker som i egne og kanskje også andres øyne, ikke er så 'viktige'. Det finnes mange slike. Jeg tror, at Herren har 'gjemt unna', menn og kvinner som spiller avgjørende roller i Guds rike, uten at de selv er klar over det eller er svært forsiktige med å snakke om det oppdraget Herren har betydd dem. Noen kommer vi sikkert til å få høre om, mens andre vil forbli ukjente helt til de får nsin belønning i himmelen. Først da vil det avdekkes for Kristi kropp hvem de var og hva de utrettet.Jeg opplever at Herren har talt til om dette en lang tid nå.Dette er mennesker med spesielle forbønnsoppdrag for landet vårt, ja, for nasjoner, som strider i bønn. De har del i Kristi lidelsesfellesskap, de lider på grunn av tilstanden i Kristi kropp. Noen av dem har ikke stor bevegelighet på grunn av sykdom. Andre har en barmhjertighetstjeneste, mens andre igjen lever i stillhet og bønn for Guds ansikt, og venter bare på den rette tiden for å gjøre det Gud har kalt dem til.I denne artikkelserien skal du få møte noen av dem. Noen fra kirke- og vekkelseshistorien, andre fra vår egen tid og vi skal se nærmere på det bibelske grunnlaget for disse menneskenes liv og kall og utrustning.La meg aller først si at alle, uten unntak, selv om de kan være svært forskjellige, har et særtrekk:De er alle til for Herren selv, ikke seg selv. De lever for Ham, og Ham alene. Herrens glede er deres glede. Herrens sorg er deres sorg. De er satt til side, gjemt unna for Ham, ofte skjult for andres øyne. De vandrer for Herrens ansikt.En slik mann var Eufrosynus, som levde på 800-tallet. Vi feiret hans minnedag i Kristi himmelfartskapellet i går.Eufrosynus arbeidet som kokk i et klosterkjøkken. Mens han arbeidet, tenkte han alltid på Gud, han levde i bønn og faste og satte brødrene i kommuniteten høyere enn seg selv. Ofte måtte han tåle kritikk og urettferdighet fra dem. Likevel viste han stor tålmodighet mot dem og tok aldri igjen.Eufrosynus holdt skjult for brødrene det rike livet i Gud.En natt hadde klosterets abbed en drøm. Han drømte at han var i himmelen sammen med Eufrosynus. Abbeden spurte ham hvorfor han var der, og Eufrosynus svarte at han var der på grunn av Guds store barmhjertighet og nåde. Da abbeden spurte om han kunne ta noe med seg fra himmelen, svarte Eufrodynus at han kunne ta det han hadde lyst på. Abbeden så noen epler som så så velsmakende ut. Munken gav abbeden dem i en duk.Da abbeden våknet, fant han tre store epler ved siden av puten sin. Han husket drømmen og gikk inn på kjøkkenet, der han traff Eufrodynus og spurte ham: 'Hvor var du i går kveld?' Eufrodynus svarte ham: 'Der du var.'Abbeden fortalte de andre munkene om det som var skjedd. Alle som en ble overrasket. Men da de oppsøkte Eufrodynus for å ære ham, hadde han allerede forsvunnet ut i ødemarkene. Her gjemte han seg for å slippe unna dem. Han vendte aldri tilbake til klosteret.fortsettes

2019-09-11 13:07 Ikke la denne anledningen gå fra deg

Det er lørdag det skjer! I Oslo Sentrum Baptistkirke i Hausmsnnsgaten.Få med deg det spennende seminaret om Bergprekenen: Radikal tro - radikalt liv - med forfatter og professor i kirkehistorie: OSKAR SKARSUNE og forfatter, prest og lder av 'Etter Kristus': STIAN KILDE AAREBROT. Ellers medviker Fredrik Krunenes og Bjørn Olav Hansen.KLIKK PÅ BILDET FOR Å FÅ ALLE DETALJENE!

2019-09-11 09:33 Ingen har større kjærlighet

I dag minnes de mange livene som gikk tapt i USA på denne forferdelige septemberdagen i 2001. 11.september 2001 - 911 - er blitt et begrep fordi det er det mest omfattende terrorangrepet i amerikansk historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av aktivister fra terrororganisasjonen al-Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styret inn i World Trade Center i New York. Et tredje fly styrtet inn i forsvarsdepartementet, The Pentagon i Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.Et av ofrene var Mychal Judge, brannkorpsets kapallan og fransiskanermunk. Jeg husker ennå hvor grepet jeg ble når de bar hans døde kropp ut av ruinene av World Trade Center i askeregnet. Da hadde vi fått høre om hans heltemodige innsats.Mychal Judge ble født 11.mai 1933. Hans fødenavn var Robert Emmet Judge. Faren døde tidlig, og som barn tjente han til livets brød som skopusser ved Penn Street. Tvers over gaten ligger St.Francis Church, og møtet med denne menigheten fikk Mychal til å bestemme seg for at han ville bli fransiskanermunk. Han avla sine første løfter i 1955, og tjente i ulike sogn før han vendte tilbake til St.Francis Church på Manhatten. I 1992 ble han valgt til å bli kapellan for brannkorpset i New York.Når Mychal Judge fikk høre om det første flyangrepet mot World Trade Center dro han øyeblikkelig dit. Han gikk fra offer til offer, ba for dem og ga dem den siste olje, både de sårede og de døde. Når South Tower raste sammen ble Mychel Judge drept fra flygende gjenstander. Fransiskanermunken ga bokstavelig talt sitt liv for andre.'Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.' (Joh 15,13)

2019-09-10 23:31 Den Hellige Ånd og det indre livet

Når vi begynner å øve oss i å leve i bønn, har vi kanskje en sterk følelse av at vi ved egen vilje har bestemt våre vaner, men etter hvert som vi modnes og gjør oss egne erfaringer med Gud, forstår vi at bønnen er Guds initiativ.Jeg vender stadig tilbake til Jesu egne ord om Den Hellige Ånd:'Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.' Joh 3,8Det er Ånden som tar iniatiativet, det er Ånden som skaper lengselen i oss etter å be. Så la vinden blåse! La oss fylles av Den Hellige Ånd.Vi må stifte beskjentskap med Den Hellige Ånd som bor i oss. Dra opp levende vann fra brønnen i vårt indre. Vi trenger ikke å søke noe utenfor oss selv - vi har fått Den Hellige Ånd.Til den samaritanske kvinnen sa Jesus:'Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.' Joh 4,13

2019-09-10 12:59 Hvilken venn vi har i Jesus

Vi har vel alle sunget den - 'Hvilken venn vi har i Jesus'. Den hører med til de kjæreste kristne sangene vi har. Den er skrevet av Joseph Medlicott Scriven (bildet), og i dag er det ganske nøyaktig 200 år siden han ble født. Kanskje det er en gylden anledning til å synge denne sangen nok en gang?Joseph Scriven skrev mange salmer og sanger, men de er ikke så kjente, i hvert fall ikke her i Norge. 'Hvilken venn vi har i Jesus', ble oppdaget litt tilfeldig av en av Sciven's venner. En natt han gjennom Scriven's papirer spurte han: 'Hvem har skrevet denne?', spurte han Scriven. 'Det har jeg.'Så la han til: 'Herren og jeg gjorde det sammen. For mange år siden gikk min gjennom en djup sorg, og jeg skrev dette for å trøste henne.'Etter at Joseph Scriven vakr død ble sangen publisert i en avis: 'The Port Hope Guide', og raskt fant den veien til manges hjerter. Komponisten Charles Converse skrev en vakker melodi til den. Ira D. Sankey, som var vekkelsesevangelisten Dwight L. Moody's faste sanger, kaller denne sangen: 'min favoriitsang.'Joseph Medlicott Scriven ble født 10.september 1819 i Banbridge i fylket Down i Irland. 25 år gammel emigrete han til Canada. Oppholdet i Canada ble kortvarig. Etter bare to måneder måtte han returnere til Irland på grunn av sykdom, og han reiste tilbake til Canada først i 1847. Her arbeidet han som skolelærer. Han drev et stort barmhjertighetsarbeid blant vanskeligstilte, særlig nlant enker.

2019-09-09 23:01 Profetisk om tårer

I de siste årene, i møte etter møte, har jeg sett så mange mennesker berørt av Gud. Hans hellige nærvær har kommet så stillferdig og legende, og ofte sees dette gjennom tårer. Ikke hysterisk gråt, men tårer som renner stille nedover kinn. Jeg så det samme skje under møtene i Stavanger og Ålgård denne helgen. Mennesker som Den Hellige Ånd falt stillferdig over, når jeg lyste Herrens velsignelse over dem. Da kom tårene.Jeg merker det selv også. Når Guds hellige nærvær kommer, kommer tårene. Jeg er kommet til at tårene er et eget bønnespråk. Nor forløses gjennom tårer, ikke bare på det sjelelige plan, men på det åndelige. Det skal jeg komme tilbake til i dagene som kommer, nå vil jeg bare få dele et profetisk ord som en god venn av meg - John Noble - delte med oss i går, og som jeg har oversatt til norsk:"Å være modig betyr ikke at man ikke gråter! Tårer kan være en dyrebar gave fra Herren Jesus som Han omfavner og Han samler dem i sin erindrings-flaske. Jesus gråt og når du gråter slår du lag med det modigste menneske som noensinne har vandret på denne jord og Han vandrer sammen med deg, hvert et steg du tar. Dine tårer vil dra deg, og de som gråter sammen med deg, nærmere Hans bryst, der vor det finnes en fulklkommen fred og hvile."

2019-09-09 06:56 Jesus holder

Jeg klarer ikke å slippe tak i en historie jeg hørte i Stavanger baptistkirke i går. Knut Kringen, som ledet gudstjenesten, fortalte om forfatteren Ronald Fangen (bildet) som satt i nazistenes fangenskap under krigen. Da han skulle settes fri ble han møtt av biskop Berggrav:- Holdt troen? ville biskopen vite.- Nei, svarte Fangen.- Den brast.Så la han til:- Men Jesus holdt.Så sant dette er!Alt er nåde.Også det forunderlige: å bli bevart.Bilde: Store Norske Leksikon

2019-09-07 23:12 Venn og velsignelse

"Den vennen som kan være taus sammen med oss i en tid av fortvilelse og forvirring, som kan bli hos oss i sorgens time, som tolerere at man ikke vet - ikke blir helbredet, at det ikke finnes noen kur - det er en venn som bryr seg.Å gi noen en velsignelse er den mest betydningsfulle bekreftelsen vi kan tilby."- Henri Nouwen.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-06 23:01 Lærdommer fra bror Rogers bønneliv, del 2

'Så langt vi kan gå tilbake i historien, har en stor menge troende, kjent til at, i bønn, gir Gud lys fra innsiden. Lenge før Kristus, ba en troende: 'Min sjel lengter etter deg om nettene, Herre, djupt inne i meg, søker min ånd deg.'En lengsel etter fellesskap med Gud har ligget nedfelt i mennesket fra uminnelige tider. Mysteriet som ligger i det fellesskapet berører vårt aller innerste, de innerste djup av vår tilværelse.Så vi kan si til Kristus: Til hvem skulle vi gå andre enn til deg? Du har ordene som bringer liv til vår sjel.'- Bror Roger av Taize i boken: Praying in Silence of Heart. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)Om vi er oss det bevisst eller ikke, ber Kristus stillferdig i oss og for oss gjennom Den Hellige Ånd. Vi kjenner til ordene fra Romerbrevet: 'På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.' (Rom 8,26-27)Bror Roger (bildet) lærer oss at det er Gud som tar initiativet til bønn, ikke oss selv. Det er Han som skaper lengselen i oss etter å be. Han er alltid først.(fortsettes)

2019-09-06 11:13 Lærdommer fra bror Rogers bønneliv, del 1

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på det bønnens liv som preget bror Roger (bildet) av Taize. Bror Roger (1915-2005) grunnla den økumeniske kommuniteten i Taize i Frankrike, som fortsetter å ønske titusenvis av unge voksne pilegrimer hvert år velkommen hvert eneste år. etter hans død. Hit kommer mennesker fra alle kirkesamfunn for å ta del i bønn, bibelundervisning, tilbedelse og Herrens måltid.Jeg kjenner stor takknemlighet for at jeg fikk det privilegium å få tilbringe store deler av en dag sammen med bror Roger. Det er en dag jeg aldri glemmer, og har betydd uendelig mye for mitt eget åndelige liv. Det møtet fordjupet mitt eget kall.Bror Roger var en bønnens mann, men det skulle ikke skremme noen. Han så aldri på seg selv som noen 'åndelig mester'. Han foreslo heller aldri metoder eller teknikker for å be som man trengte å studere eller lære. Først og fremst ønsket han å være et menneske som lyttet.For bror Roger handlet det å stole på Gud om en helt og holden enkel realitet, så enkel at bønn er noe som er tilgjengelig for alle.For sitt eget liv hadde bror Roger tatt ordene til Augustin som sitt livsmotto, som han likte å oversette slik: 'Kjærlighet, si det med ditt liv!' Med hans liv forbindes vennlighet, enkelhet og skjønnhet. Han så Guds bilde i alle mennesker, og han ønsket at hans liv skulle vise andre mennesker Guds ømhet. Bror Roger stolte på at Gud hadde lagt ned en gave i alle mennesker. Han ønsket å lytte mer enn å gi råd, leve med forundringen.Han så også på adskiltheten og ensomheten som en essensiell del av det indre livet, men ikke isolasjonen. Bønn er ikke noe som praktiseres alene, men i fellesskap. Felles bønn, i nærværet i de troendes fellesskap er selve klippen som Herren etablerer vårt eget personlige bønneliv.(fortsettes)

2019-09-05 23:02 De virkelige spørsmålene og dagens overraskelser

"Fremmet jeg fred i dag? Forårsaket jeg at noen smilte i dag? Sa jeg ord av helbredelse? Gav jeg slipp på mitt sinne og harme? Tilga jeg? Dette er de virkelige spørsmålene.Jeg må stole på at det lille kjærlighetsfrøet jeg sår i dag vil bære rik frukt, her i denne verden og i det livet som kommer.Hver dag inneholder en overraskelse. Men bare om vi forventer det kan vi se, høre og føle det når det kommer til oss. La oss ikke være redd for å motta hver dags overraskelse, enten den kommer til oss som en sorg eller en glede, så vil den åpne opp en ny plass i vårt hjerte - en plass hvor vi kan ønske nye venner velkommen og feire til fulle vår delte menneskelighet."- Henri Nouwen (bildet). Norsk oversettelse; Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-04 23:02 Tre ting du kanskje ikke visste om Lewi Pethrus

I dag er det på dagen 45 år siden Lewi Pethrus døde. Han vokste opp et fattig arbeiderhjem i Vargö i Västergötland, med enkle vaner og enkel kost, og ble sammen med Thomas Barratt, pinsevekkelsens apostler i Norden.På denne hans minnedag vil jeg gjerne trekke frem tre ting, som du kanskje ikke visste om ham:                                                                 Det ene er at han mot slutten av sitt liv ble stadig mer økumenisk. Han skrev:'Selv har jeg aldri vært spesielt begeistret for å være pinsevenn. Jeg har alltid sagt at jeg er kristen. Det er for lite å innskrenke seg til å være kristen etter den malen som pinsebevegelsen har trukket opp.'Det andre er at pinsevekkelsen ble født blant de fattige og dem som falt utenfor, og engasjementet for de marginaliserte preget Lewi Pethrus hele livet. Hans personlige innsats blant arbeidsløse menn i Stockholm på 1920-tallet fikk et slikt omfang at menighetsmedlemmer begynte å klage over at de fikk lopper etter at de fattige hadde vært på besøk.Det tredje var at Pethrus elsket stillheten. Den bar han alltid med seg.Måtte Gud reise opp flere menn som Lewi Pethrus!

2019-09-04 14:26 Kristi enkle etterfølgere, del 2

Den første del av denne artikkelserien ble publisert den 22.august:Bildet viser Reichenau ved Bodensee, som ligger mellom Sveits og Tyskland. På 700-tallet kom spanske troende hit, drevet på flukt fra Spania av muslimer. Herren hjalp dem slik at de kunne lære seg tysk. Ikke bare det, de skrev også et utdrag av Bibelen slik ar de kunne bruke den til å nå tyskere med evangeliet.Peter Hoover, som jeg har hentet disse opplysningene fra, har selv en kopi av denne Bibelen, som han finner svært inspirerende.Her er Genf eller Geneve i den franske delen av Sveits. Her bodde det troende som hokdt fast ved den apostoliske troen, og som holdt vitnesbyrdet om Jesus levende gjennom de farlige tidene som den mørke Middelalderen innebar. Dette var 'undergrunnskirker', som ikke hadde tilgang på noen Bibel, og som var helt avhengige av Åndens daglige ledelse. De holdt også ut mange lidelser for Kristi skyld.Bingen langs Rhinen i Tyskland. Her fantes det en gruppe troende som ble forfulgt. Vi skriver omlag år 1000. Det fortelles om bemerkelsesverdige åpenbaringer og undergjerninger. Mange av dem talte i tunger.På 900-tallet og i århundrene som fulgte eksisterte det en gruppe troende i det som nå er Sofia i Bulgaria (bildet). De ble kalt 'bogomili' - de som elsker Gud. Disse troende fra Balkan spredte seg over Europa. Lignende grupper fantes etter hvert i Svewits, Belgia, Tsjekkia, England. Vi finner spor av bogomilerne helr frem til Reformasjonen.En del av disse troendes lære var mangelfull. De hadde tross alt ingen Bibel, men de var enkle, hengivne etterfølgere av Kristus.fortsettes

2019-09-04 09:56 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 5

En tid etter at munkene fra San Isidro klosteret hadde flyktet fra Spania til Geneve, smuglet en mann ved navn Julian Hernadez, kristen litteratur og brev fra munkene inn i Sevilla (bildet). Ved en feiltagelse ga Julian noen kristne skrifter til feil person. Denne mannen meldte fra til Den spanske inkvisisjonen. Julian ble ganske snart fanget, sammen med flere andre troende.På kort tid var mer enn 800 troende fengslet. Samtlige satt fengslet i San Jorge fengselet, som både tjente somm fengsel og hovedkvarter for Inkvisisjonen. Men på grunn av at de var så mange, måtte Inkvisisjonen også ta i bruk vanlige hjem og gjøre dem om til et fengsel. GudMen Inkvisisjoen klartre ikke å slå kloa i Casiodoro de Reina. Han befant seg i London. De forsøkte likevel ved flere anledninger, men Gud beskyttet ham. Første gang de forsøkte skjedde en gjennom en invitasjon gjennom den spanske ambassadøren i London, som inviterte Casiodoro til ambassaden. Men Gud brukte biskopen av London til å advare Casiodoro mot å ta imot invitasjonen. Det var opplagt en felle for å fange ham, og sende ham tilbake til Spania.Kong Filip II, som hadde hørt at Casiodoro arbeidet med å få oversette Bibelen til spansk, satte opp en belønning til de som måtte klare å fange Casiodoro. Men nok en gang beskyttet Gud ham.Siden Inkvisisjonen ikke klarte å fange Casiodoro - selv om de hadde sine spioner over alt - avsa de dom over ham i Sevilla. 26.april 1562 ble han dømt som vranglærer. Med stor pump og prakt ble han dømt til døden. Siden han ikke var tilstede, brant de en dukke av ham og de ni andre munkene som hadde klart å rømme fra San Isidro klosteret.Som om ikke dette var nok, ble det satt ut rykter om at Casiodoro var homoseksuell. Men Gud beskyttet Casiodoro, samtidig som Gud advarte ham om å bli i London. Det var for farlig.Nå skulle ferden gå til Antwerpen i Belgia.fortsettes

2019-09-03 23:04 Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 2

Et ordspill som jeg har funnet å være til stor hjelp har jeg bygget rundt ordet 'need' (behov): Når du snakker til eller om et annet menneske, spør deg selv om det vil møte et annet menneskes behov:NØDVENDIG - er det virkelig nødvendig å si dette?OPPMUNTRE - vil dette oppmuntre personen? Vil det føre til at han eller hun vil føle seg bedre?OPPBYGGE - vil det bygge opp? Vil det du sier bygge opp denne personen og gjøre ham eller henne sterkere?VERDIGHET - vil det gi verdighet til denne personen? Jesus behandlet mennesker med verdighet.I mange år har jeg lest Luk 6,37a hver eneste dag. Der står det: 'Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.' Jeg tok den avgjørelsen for mange år siden, at jeg skulle lese dette hver eneste dag, og jeg gjør fremdeles det. Hver eneste dag. Hvorfor har jeg valgt akkurat dette verset å fokusere på? Fordi det å dømme er sannsynligvis min største svakhet.Der å dømme mennesker er nesten alltid mot sin hensikt. Når jeg dømmer andre, tenker jeg kanskje: Det jeg ønsker å gjøre er å forandre denne personen, rette på ham. Men det har motsatt virkning nesten hver eneste gang! Fortere enn du aner vil det slå tilbake på deg. Den andre personen blir fornærmet, og situasjonen løses ikke.fortsettes

2019-09-03 11:45 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 4

Casiodoro de Reina hadde ikke vært i Frankfurt mange dagene før han fikk høre nyhetene om at den katolske Tudor-dronningen, Mary, var død. Vi skriver 1558. Mary's halvsøster var protestantiske Elizabeth, ble så kronet som Englands dronning. Under dronning Elizabeth ble det religionsfrihet foor protestantene i England. Så Casiodoro og andre av de spanske munkene fant raskt veien til London (bildet). Casiodoro kom hit i 1559. Mens han var under vei til London, ble hans venn Juan de Leon, tatt til fange og tvangsendt tilbake til Sevilla, hvor han senere ble brent levende, etter at den spanske inkvisisjonen hadde dømt ham for vranglære.I London kom en gruppe spanjoler sammen for å lytte til Casiodoro's bibelundervisning. Det kom så mange til denne undervisningen og interessen var så stor at bibelstudiegruppen kom sammen tre ganger i uken. Casiodoro søkte derfor dronning Elizabeth om tillatelse til å starte en spansk menighet i London. Elizabeth må ha likt den spanske bibellæreren, for hun sa ja. Han fikk til og med et hus som kunne brukes til dette formålet, ja, han fikk til og med lønn hver måned som pastor, betalt av dronningen. På denne måten fikk han mer tid til å oversette Bibelen til spansk.Mens Casiodoro befant seg i London traff han en ung kristen enke fra Nivilles i Belgia. De ble lykkelig gift i 1561.Men Satan var rasende over det arbeidet Casiodoro utførte i London. Det truet Mørkets rike.For det første var protestantiske kalvinister svært lite tilfredse med Casiodoros trosoverbevisning. Hans overbevisning om at kirken skulle være fri fra staten sto i direkte oposisjon til deres statskirke-tanke, og kalvinistene var også svært øite tilfreds med at Casiodoro var motstander av at vranglærere skulle forfølges. De anså ham derfor for å være en vranglærer.  De var heller ikke lykkelige over at dronningen hadde gitt ham visse fordeler, som eget kirkelokale.Andre protestanter ble også misunnelige fordi deres medlemmer begynte å ta del i bibelundervisningen til Casiodoro.Det endte opp med at enkelte protestanter krevde at Casiodoro skrev ned en trosbekjennelse hvor han redegjorde for sin tro og overbevisning, slik at de kunne debattere den. Dette tok mye tid, og forsinket oversettelsen av den spanske Bibelen.fortsettes

2019-09-02 23:08 Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 1

I går kom jeg over en artikkel av en av de bibellærerne jeg gjerne lytter øre til, den tidligere pastoren for Westminister Chapell, den nå 84 år gamle Robert Tillman Kendall, eller R.T Kendall (bildet), som han kalles til vanlig. Artikkelen er så tidsaktuell at jeg har valgt å oversette den til norsk:Jeg kan ta deg med for å vise deg selve stedet - et bord ved Duke Humphrey avdelingen ved Bodleian biblioteket, Oxford University. Jeg var i ferd med å oppdage skriftene til den store Willliam Perkins (1558-1602, en engelsk puritaner fra den elisabetianske perioden. Den dagen følte jeg veldig mismodig, en mindreverdig sammenliget med andre studenter ved Oxford-universitetet. Jeg kom fra åsene i Kentucky, et sted som ikke akkurat var kjent som sentrum for storslått akademisk utdannelse. 'Du hører ikke hjemme her', hørte jeg meg selv - og akkurat i det øyeblikket falt mine øyne på bøkene til William Perkins:Tro ikke på djevelen selv om han forteller deg sannheten. Kritikk som man ikke har bedt om, som er urettferdig - selv om den er sann - skulle ikke bli uttalt. Det faktum at det du sier er sant rettferdiigjør ikke nødvendigvis at du sier det. Ofte er Satans anklager sanne. Han er en ekspert-dommer. Han kalles til og med: 'våre brødres anklager' (Åp 12,10). Det kan hende du peker med fingeren og taler ord av sannhet, men kan likevel uten å ane det bli et instrument for djevelen i det du taler. Denne slags uoppfordret kritikk er det Jesus sikter til når Han sier: 'Døm ikke!'  Han mener ikke at vi skal ignorere det som er feil: Han sier at vi ikke skal fremme noen uoppfordret kritikk - det er: kritikk som er urettferdig.Ordet 'dømme' kommer fra det greske ordet 'krino' som i all hovedsak betyr 'å skille'. Å skille mellom to ting er ofte en god ting å gjøre. Apostelen Paulus sa: 'men det menneske som har Ånden, kan dømme om alt,' (1.Kor 2,15) Men vi blir fortalt at vi felle en rettferdig dom. Det Jesus taler her om å dømme mennesker og kritisere dem på urettferdig vis. Det er vår måte å leke Gud på. fortsettes

2019-09-02 10:01 En bønn i morgengryet

Det gryr en morgen, full av lengsel, mettet med Nærværet av Deg.                                           Alfa - begynnelsen.En gave.Bli lys!Skimrende over havet. Lekende med bører som bryter mot land.Vare vindpust, som av åndedrag fra et barn som kviler. Bladkroner som skjelver lett.Stillheten.Det er da du taler.Lyttende fylles jeg med sødmen av deg.Du som også er Omega- slutten.Gjøvik, ved daggry mandag 2.september 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-09-02 09:34 Falskhet eller ømhet - hvordan slå ihjel ord med handlinger

Vi kan briljere med ord. Snakke varmt om ting. Men om livene våre, handlingene våre, slår ihjel ordene? Vi kan skrive vakkert og sant om hvordan vi bør oppføre oss i forhold til andre og publisere det offentlig i sosiale medier, men om vi baktaler, sprer rykter og svarer andre i bitterhet privat?Hva vitner livene våre om da? Er vi da Kristi vitner?Det er få ting som virker så negativt i våre omgivelser, blant våre medmennesker, som falskhet. Falskhet gjennomskues.La oss be om å få være sanne mennesker.Mennesker med sår, med brister, med feil og mangler- ekte mennesker.Mennesker med ømhet, forståelse, tilgivelse.Barmhjertige rause mennesker.

2019-09-02 08:49 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 3

Etter endt studier ved universitetet i Sevilla bestemte Casiodoro de Reina seg for å bli en del av klosteret i San Isidro. Ved universitetet hadde han blant annet studert gresk, hebraisk og latin. Ikke bare kunne han lese Bibelen på originalspråkene, han kunne også undervise i den.Casiodoro likte godt rytmen i klosteret som vekslet mellom fysisk arbeid, studier og bønn. Men han kjente seg nedstemt på frunn av munkenes manglende bibelkunnskap og dårlige moral. Dermed begynte han å undervise fra Bibelen for dem. Mens han gjorde det kom han til å tenke på hvor vidunderlig det ville ha vært om munkene selv, ja, helt vanlige mennesker kunne lese den på morsmålet, på spansk.Gud var på ferde i klosteret i San Isidro! En åndelig fornyelse fant sted. På grunn av bibelstudieene fant mange av munke frem til nytt liv i Gud. For en tid ble klosteret som en liten menighet i skjul, skjult for Inkvisisjonen og alle utenforstående.Men det gikk ikke så lenge før ryktene om det forunderlige Gud gjorde blant munkene i San Isidro nådde inkvisisjonens hemmelige spioner. De mistenkte munkene for vranglære. Munkene i San Isidro kom sammen. Situasjonen var ikke bare spent, den var blitt svært farlig. De visste at hvis de forsøkte å rømme sammen, ville det bli lettere for Inkvisisjonen å fange dem. Derfor rømte de hver for seg. I Casiodoro's tid ble 22 av munkene fra San Isidro anklaget for vranglære av den spanske inkvisisjonen, I 1562 ble 40 av munkene som ikke hadde rømt, dømt til døden og brent på bålet.Men 12 munker klarte å unnslippe, blant annet Casiodoro de Reina og Cipriano de Valera. Til tross for farene, beskyttet Herren dem, og de klarte å rømme til Geneve.Men freden Casiodoro fant blant protestentene i Geneva ble kortvarig. Han oppdaget ganske snart at Jean Calvin holdt Geneve i et jerngrep. Alle ble tvunget til å underlegge seg hans ideer og regler. Alle byens innbyggere ble tvunget til å bli en del av hans kirke og alle barna ble tvangsdøpt.Selv om Calvin kjente til anabaptistene og at de avviste barnedåpen og stod for frie menigheter, avviste Calvin begge deler. Canvin giftet seg med en enke hvis mann hadde vært anabaptist. Tretten år tidligere hadde han skrevet et motsvar til den såkalte Schleitheim bekjennelsen av 1544, den første anabaptistiske trosbekjennelsen. Han hadde også debattert barnedåpen og det anabaptistiske menighetssynet og avvist begge deler. Etter denne debatten forviste gan anabaptistene fra Geneve.Casiodoro var ikke enig med Calvin i at man kunne tvinge mennesknkfurter til å bli en del av kirken. Etter en kort tid forlot han derfor Geneve og dro til Frankfurt i Tyskland.fortsettesBilledtekst: Et av klokketårnene i katedralen i Sevilla

2019-09-01 23:01 Lukk meg opp!

"Min Gud, min Herre, mitt eneste håp, gi at jeg aldri opphører å søke Deg, at jeg brennende, uten opphør søker Ditt åsyn.Du som har gitt meg å søke Deg, gi meg mot til å søke Deg videre og håp om å finne Deg stadig mer. Innfor Deg ligger min fasthet, bevar den, innfor Deg min skjørhet, leg den, innfor Deg all min kunnskap og min uvitenhet. Der Du har lukket opp for meg, ta meg imot. Der Du har lukket til for meg, roper jeg: lukk meg opp."- Augustin (354-430) sitert i: Peter Halldorf: Kysse spor. Luther Forlag, 2002, side 269.

2019-08-31 23:01 Munken, alkoholikeren og frelse

En gang levde det en munk på Athos, som drakk seg full hver eneste dag. Han var en skandale for de mange pilegrimene som kom til den hellige øya. En dag døde han og noen pilegrimer kom for å fortelle den hellige Paisios det som hadde skjedd. De var åpenbart lettet over at et stort problem endelig var løst.Fader Paisios svarte at han kjente til at denne munken var død. Han hadde sett i et syn at en stor mengde engler hadde kommet for å hente munken hjem til Gud. Pilegrimene ble forbauset over det Paisios sa og noen av dem protesterte og forsøkte å forklare for Paisios hvem de snakket om, fordi de trodde ikke Paisios visste hvem han var.Da fortalte Paisios den følgende:'Denne munken var født i Lille-Asia, rett før tyrkernes ødeleggelser, og ppå den tiden da tyrkerne samlet inn alle guttebarn. For å forhindre at denne gutten skulle bli tatt fra dem, tok foreldrene hans med seg mens de arbeidet ute på markene og skjulte ham. For at ikke barnets gråt skulle røpe ham, helte de litt raki (gresk brennevin) i melken hans, slik at han skulle roe seg. På den måten ble han alkoholiker. , menPå Athos møtte han en starets og fortalte ham sin historie. Den åndelige veilederen gav ham det rådet at skulle bønnfalle Gud, med å kaste seg ned for Guds ansikt dag og natt og be Gud hjelpe ham med å redusere drikkingen med et glass hver gang.Etter at et år var gått, hadde munken klart å redusere 20 glass til 19, og slik fortsatte det over noen år til han var nede i 2-3 glass, men han ble fremdeles full.'I årevis så verden en alkoholisert munk som var en skandale for pilegrimene, men Gud så en munk som kjempet en lang kamp.Hva ser vi når vi ser et medmenneske, en bror eller en søster?Hvilken rett har vi til å dømme?

2019-08-31 08:50 Møteplan for september og oppdateringer

Til alle dere som ber for oss - her er møtekalenderen for september måned:Søndag 1.september kl.11.00: Preken Pinsekirken Kolbotn.Lørdag 7.september kl.12.00: 'Bønn med hvilepuls'. Seminar i Ålgård baptismenighet i samarbeide med Stavanger baptistmenighet.Søndag 8.septemer kl.11.00: Gudstjeneste i Stavanger baptistmenighet.Søndag 8.september kl.19.30: Kveldsmøøte i Ålgård baptistmenighet.Søndag 15.september kl.11.00: Brumunddal baptistmenighetSøndag 15.september kl.17.00: Filadelfia LenaSøndag 22,september kl.11.00: Brumunddal baptistmenighetSøndag 22.september kl .18.00: Normisjon AskimLørdag 28.september: 'Når livet ikke ble slik jeg hadde tenkt', seminar i Skien baptistmenighetSøndag 29.september kl.17.00: Gudstjeneste Skien baptistmenighetOppdateringParkinsons har gått over i en mer intensiv fase hva angår smerte, skjelving og ustøhet. Det som er mest utfordrende er at venstre side av kroppen nå også er angrepet. Jeg fikk beskjed om dette mandag denne uken. Be gjerne om at ikke må utvikle seg. Det er ganske skremmende.2020Menigheter og foreninger som ønsker å ha et besøk av meg for å tale i en gudstjeneste eller holde et seminar i 2020 bes ta kontakt nå. Det er et tidspørsmål hvor lenge kreftene holder, men jeg vil så gjerne få holde ut og fullføre det kallet Gud har gitt meg. Takk til alle menighetene som fortsatt våger å ha en Parkinsons-pasient som taler. Tiden er ikke inne ennå for å trekke inn årene.Det er gode tilbakemeldinger på mitt nye seminar: 'Når livet ikke ble slik jeg hadde tenkt.' Om livet med kronisk sykdom, om lidelsens mystrerium og muligheter, om den prøvede troen og om det evige håp.Skulle dere ønske et besøk send oss en sms, så tar vi kontakt med dere: 90525875 (Bjørn Olav) eller 99621281 (May Sissel)Vi blir glad om menigheter eller foreninger lar høre fra seg.'Støttekontakt'Ikke noe av dette ville vært mulig uten min gode 'støttekontakt', sjåfør, medarbeider, kjæreste og kone, May Sissel. Vi står i denne tjenesten sammen. Det er også hun som koordinerer møtene og reisevirksomheten. Be for henne!Billedtekst: Fra et seminar i Os misjonsmenighet. Foto: Jakob Enerhaug.

2019-08-30 23:11 Med føtter som hinden, del 1

Her om dagen kom jeg over noe Hannah R. Hurnard, som var misjonær i Israel i tiden før jødene fikk landet sitt tilbake, skrev og som grep meg så sterkt. Jeg har valgt å oversette det til norsk:"På vår misjonsstasjon i Palestina skjedde det under morgenandakten, at vår arabiske sykepleier leste et sitat fra Høysangen: 'Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.'  (Høy 2,8) Da hun ble spurt, hva verset betydde, så hun opp med et lykkelig, forståelsesfullt smil og sa: 'Det betyr, at det ikke finnes noen hindringer, som vår Frelsers kjærlighet ikke kan overvinne, og at vanskeligheter som er som fjell er som en landevei for Ham.'Fra hagen bak misjonsstasjonen vår ved foten av fjellet Garisim (bildet) kunne vi ofte legge merke til hvordan gasellene sprang oppover fjellsidene: de sprang fra klippe til klippe med stor ynde og dyktighet. Deres eksempel var et vakkert eksempel på en jublende letthet, når de overvant hindringer uten tilsynelatende anstrengelser. Vi, som elsker kjærlighetens Herre, og som ønsker å følge ham, lengter inderlig etter den kraft, som på samme jublende og triumferende måte kan overvinne alle livets vanskeligheter, prøvelser og konflikter. Å lære hemmeligheten ved 'et seirende liv' har i alle generasjoner vært et hjerteønske for dem som elsker Herren. Vi føler, at vi kunne gi alt, om vi bare i praksis kunne leve i kjærlighetens og seierens fjell-land her på denne jord og i dette liv, alltid i stand til å reagere mot ondskap, prøvelser, sorg, smerte og alt galt på en slik måte, at det ble overvunnet og forvandlet til noe, som for evig ble til pris og ære for Gud. Som kristne vet vi, ihvertfall i teorien, at det ikke finnes noe 'tilfeldig' for et Guds barn, at selv det mest urettferdige og grusomme, såvel som alle meningsløse og ufortjente lidelser, er blitt tillatt av Gud, som en vidunderlig anledning for oss til å reagere slik, at vår Herre og Frelser bli istand til litt etter litt å virke sin egen kjærlige natur i oss.fortsettes

2019-08-30 10:51 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 2

I en tid hvor den spanske Inkvisisjonen herjer reiser Gud opp en mann, en kardinal ved navn Cisneros. Det er farlige tider. Likevel våger denne kardinalen å sette sammen en gruppe menn som fikk i oppdrag å kopiere de hebraiske og greske manuskriptene fra det som kalles 'The Complutensian Polyglot Bible.'Kardinal Cisneros ønsket å vende tilbake til de originale hebraiske og greske manuskriptene til Skriften i etit forsøk på å forbedre utdannelsen av katolske prester. Men det var mer enn som så. Han skrev, her i min oversettelse:'De som elsker Skriften tilfredsstilles ikke av å drikke vann fra en bekk, men det som tilfredstiller deres tørst er selve kildevellet av levende vann. Derfor har jeg gitt befaling om at de originale tekstene til både Det gamle og det nye testamente utgis sammen med de viktigste og autoriserte utgavene.'Denne romersk-katolske kardinalen grunnla et universitet i Alcala de Henares, lokalisert 35 kilometer nordøst for Spanias hovedstad Madrid. Ved dette universitetet ble det lagt spesiell vekt på studier av Skriften fra origialspråkene. Flere av studentene grep sannheten som ble formidlet til dem gjenno studiene av Bibelen.En gruppe studenter fra dette universitetet begynte å preke i den romersk-katolske katedralen i Sevilla. De skilte seg ut - Francisco de Vargas, Juan Gil og Constantino de la Fuente - fordi de underviste fra Bibelen. Særlig undervisningen til Constantino de la Fuente var så annerledes fra det folk var vant til å høre fra de katolske prestene. Store folkemengder kom for å høre ham preke. De kom klokken tre og fire om natten for i det hele tatt å få plass i den store katedralen. Prekenen ble først holdt kl 08.00!Blant de som lyttet til disse mennene og deres prekener var hovedpersonen i denne fortellingen: Casiodoro de Reina, han som med stor fare for sitt eget liv skulle oversette Bibelen til spansk.Disse mennene startet også bibelstudier i hjemmet til Constantino. Disse møtene var hemmelige. Inkvisisjonen måtte for all del ikke få kjennskap til dem. Da ville det bli svært farlig. Denne bibelstudiegruppen vokste og ble så stor at huset til Constantino de la Fuente ble for lite. Da tilbød en velstående kvinne dem sitt hus slik at man kunne fortsette bibeltstudiene og en stor gruppe kom sammen. Blant dem var Casiodoro de Reima.Francesco de Vargas, Juan Gil og Constantino de Fuente underviste også på en skole for fattige barn. Denne skolen ble også et senter for bibelstudier.fortsettesBilledtekst: Fra Montemolin i Spania hvor Casiodoro vokste opp. Foto: Wikipedia

2019-08-30 07:47 Hva er bibelsk kontemplasjon?

Hva mener vi når vi i en kristen sammenheng snakker om 'kontemplasjon'?I den tradisjonen jeg står i og representerer er kontemplasjon og Kristus-mystikk alltid knyttet til Bibelen, og har ingen ting med Østens mystikk å gjøre. Østens meditasjonsteknikker er meg helt fremmed, og har ingen ting med kristen trospraksis å gjøre.Den beste måten å forklare hva jeg legger i begrepet 'kontemplasjon' står apostelen Johannes for.Dessverre har vi ikke noe godt ord for dette på norsk, men den kristne betydningen av ordet handler om et gresk ord som apostelen Johannes bruker i 1.Johannesbrev. Jeg tenker på ordet: theaomai.Når Johannes innleder sitt brev skriver han: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi har BETRAKTET." (1.Joh 1,1. Norsk Bibel)Det har vi det: theaomai = betrakte.Johannes bruker to ord for å se. Det første er: horao, som betyr rett og slett å se. Ordet brukes om vårt syn, det vi ser med våre øyne. Norsk Bibel oversetter dette slik: "Det vi har SETT."Det andre ordet Johannes bruker er altså ordet: theaomai. Det kan oversettes: å se, betrakte oppmerksomt, beskue. "Indikerer en følelse av undring som skyldes et grundig og inngående syn av noe man ønsker å vite mer om. Innebærer derfor mer oppmerksomhet enn vanlig syn." (Innsikt. Studieutgave til Det nye testamente med nøkler til ordene i grunnteksten. Norsk Bibel A/S 2009, side 856)Kontemplasjon i kristen betydning handler om å beskue, betrakte oppmerksomt.  Hva er det vi betrakter? Johannes gir svar på det spørsmålet: På Ordet som ble menneske, kjød, Jesus. For meg handler dette om en ting: Jesusmeditasjon. Det var det Edin Løvås lærte meg, og som har beriket mitt liv fra tidlig 80-tall. Det handler alltid om Jesus, og det handler alltid om Bibelen. Kristen kontemplasjon handler om å lese evangeliene, sakte. Stanse opp og leve seg inn i fortellingen vi leser, bli en del av dens handling. Det handler ikke om å tømme sinnet, bli tom, som er Østens lære, men det handler om å se den Herre Jesus foran seg, bli opptatt av Ham, lære av Ham, se Hans skjønnhet, bli stille for Ham, la Ham elske oss.I motsetning til hva enkelte tror og påstår, så har kristen kontemplasjon ingenting å gjøre med det å tømme sinnet eller for den saks skyld å tenke positive tanker. Hovedhensikten med kristen kontemplasjon er å møte Kristus slik at vår kjærlighet til Ham tennes på nytt.Hvis dette skal kunne skje trenger vi å avsette uforstyrret tid for kontemplativ bønn. Det første vi da gjør er å innstille oss på bønn, ved å forberede våre hjerter før vi trer inn i vårt lønnkammer. Dette kan vi for eksempel gjøre når vi driver med husarbeid, eller vi er på vei hjem fra arbeidet. Kontemplasjon handler nemlig mer om en hjertets og sinnets holdning enn en aktivitet vi bedriver.Når vi så har trådt inn i vårt lønnkammer, enten det nå er et rom i vårt hus, et bønnested ute i naturen, eller en koie i skogen eller hva som passer deg best, så trenger vi å bruke tid for å hvile i Guds nærvær. En av de beste måtene å gjøre dette på er at tenke igjennom hva som har gjort deg stresset og oppkavet denne dagen. Følg da det apostoliske rådet i 1.Pet 5,7:"Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere."Når du nå har lagt av deg dine byrder hos Jesus og lagt alle spenninger til side, bli så klar over at du er omfavnet av Gud. Jesus har lovt at Han aldri vil svikte oss, eller forlate oss. Nå tar vi oss tid til å innstille oss på at Han er der sammen med oss, at Han er for oss.Jeg pleier nå å bruke tid på å overgi alle delene av meg selv til Ham. Tanker, følelser, jeg gir Ham mine hender, mine føtter, mitt hode, som en symbolsk handling på en full og hel overgivelse. Så ber jeg om nåde til å kunne akspetere det som skjer i mitt liv for tiden, og som er Hans vilje og jeg omvender meg fra det som hindrer Guds plan i mitt liv. Jeg ber om tilgivelse for det Gud minner meg på.Når alt dette er lagt frem for Gud så er jeg rede for kontemplasjon. Dette er tiden for den nære relasjonen med Gud. I stillheten som nå følger, bevisst på Hans nærvær, åpner jeg mitt hjerte for å ta imot Hans kjærlighet til meg. Jeg lar Ham elske meg, berøre meg, jeg tar imot.Nå er min bønn taus. Jeg kjenner bare et dypt ønske om å være sammen med Jesus. Dette leder meg ofte dit hen at i stedet for at jeg søker Gud, opplever jeg at Han har funnet meg. Vi oppdager at lenge før vi begynte å be, lenge før vi lukket døren til vårt lønnkammer, har Han søkt oss. Som nå gir jeg gjensvar på Hans lengsel etter meg. Jeg kan kjenne Hans varme for meg, det kommer øyeblikk da Han på nytt fyller meg med sin Ånd. Det kan komme øyeblikk med tårer, med glede, med en dyp tilfredsstillelse. Slike stunder fører ofte tl at man får et nytt perspektiv på ting - Hans perspektiv. Vi dras inn i Hans store hjerte og føler Hans medlidenhet med verden, og ut fra vår kontemplasjon flyter forbønn ut for andre. Du kan øse ut ditt hjerte der og da, men jeg anbefaler deg å ta dette med inn i din forbønnsstund. Denne stunden er først og fremst for Jesus og deg - i den rekkefølgen. Dette er tiden da Han betjener deg. La Ham gjøre det.La oss slå fast med det samme: Kristen kontemplasjon handler ikke om en teknikk. Kristen kontemplasjon handler om guddommelig kjærlighet mellom Gud og et menneske, det handler om en personlig relasjon med Gyd, og det handler om et frivillig ønske om å komme i kontakt med vår egen ånd, sjel og kropp. Kontemplativ bønn fokuserer på å overgi seg til Gud, og la Gud gjøre det bare Gud kan. Uansett hvor mange ordforklaringer vi kan gi på hva kontemplasjon er, så handler dette først og fremst om å gjøre seg erfaringer med Gud."Vi er blitt som gamle sko," sa en av kirkefedrene, Klemens av Aleksandria, og la til: "helt utslitte, unntatt tungen." Og Isak Syreren, hvis ord jeg stadig vender tilbake til, skrev en gang: "Hver og en av oss som har glede i mange ord er innvendig tomme, uansett om han har mye å si som det er verd å beundre." Den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson sa det slik: "Den som har mye å si om seg selv, har ennå ikke sett Gud."Kontemplative mennesker er mennesker hvis hjerte er helt overveldet, og fanget av Herren Jesus. Det er menensker som er himmelvendte i en slik grad, at de setter djupe spor etter seg på jorda. I deres liv kan en tydelig se avtrykk etter Gud.

2019-08-29 23:03 En hedersmann fyller 80 år

En av de mest markante skikkelsene i Det norske baptistsamfunn, Einar Stensland, fyller 80 år i dag, fredag 30. august. Det finnes pastorer og det finnes pastorer. Einar Stensland hører hjemme i den første kategorien. Han har hyrdesinn, en helt spesiell omtanke for store og små, høy og lav. En egen evne til å lytte. Einar trår varsomt, han er ingen person som brauter seg vei, men er der for å trøste en som har det vondt og gir håp til de som trenger det. Og så er han utrolig flink til å besøke gamle og syke. Mange har opplevd seg sett av Einar.Einar Stensland er Ordets mann. Helt siden han ble omvendt har han hatt en usvikelig tro på Bibelen som Guds evige ord, og raust og trofast har han gitt det videre. Til oppbyggelse, til trøst, til oppmuntring og formaning. Så er han da ikke 'bare' pastor, men evangelist. Einars store lengsel er å se mennesker komme til tro på Gud. Og det har han fått se gjennom sin tid som evangelist og pastor. Einar Stensland har vært pastor i baptistmenighetene i Eidsvoll, Enningdalen, Arendal, Tromsø, Fredrikstad og Oslo 1.Han kommer fra Balsfjord, og er den yngste i en stor søskenflokk. Jeg mener å huske at de var 13 søsken. Einar hadde egentlig tenkt at han skulle ta over gården hjemme, men Gud ville det annerledes. En radikal kallsopplevelse førte til at han begynte på Baptistenes teologiske seminar i 1959 og ble ferdig uteksaminert i 1963.5. august 1961 giftet Einar seg med sin høyt elskede Rita, og sammen har de fire sønner, 11 barnebarn og 4 oldebarn.Einar er en vel belest, kunnskapsrik og en mann full av humor og vidd. Så er han også svært sporty. Kilometer på kilometer legger han bak seg på sykkel og han og Rita går lange fjellturer. Jeg tror han må være Baptistsamfunnets sprekeste pastor.Einar er min kones onkel. Han er Stenslands slektas egen pastor. Vi kaller ham det. Det er helt naturlig. Når min svigerfar døde, så var det Einar som forrettet og svigermor kunne ikke få fullrost Einar som brydde seg om enken og ringte titt og ofte for å høre hvordan hun hadde det. Ikke minst mot slutten av svigermors liv fikk Einar bety mye. For det takker vi ham fra djupet av vårt hjerte.Snill, varm, det er Einar i et nøtteskall. Trygg og omtenksom.'En mann fylt av tro og Hellig Ånd', for å sitere Skriften.Måtte Herren rikelig velsigne dagen og alle dager som kommer, kjære Einar, og fylle dem med glede, kjærlighet, raus nåde og djup fred. Du er høyt elsket! Du er hel ved.Billedtekst: Rita og Einar Stensland i deres hjem i Fredrikstad. Foto: May Sissel Hansen

2019-08-28 23:02 Naturen som bønnerom

Mandager og tirsdager er dette ofte bønneplassen min. Det er selvsagt litt væravhengig, men jeg liker godt å be utendørs. De andre dagene er det ofte mye folk her, fordi da er kafeteriaen åpen. Men på mandag og tirsdagen har jeg ofte plassen for meg selv. Det er ikke mange skrittene å gå fra parkeringsplassen, og det passer meg veldig bra, siden Parkinsons gir meg begrenset bevegelighet. Her kan jeg lene meg inntil solsvidde tømmervegger, og kjenne duften av tjære. Utsikten skal jeg ikke klage over!I mange år har jeg brukt naturen som bønnerom. Det har jeg lært av Jesus!Jesus brukte ofte naturen som bønnerom, enten det var ødemarkene, fjellet eller sjøen. Han ba oss legge merke til liljene på marken og fuglene på himmelhvelvingen.Naturens lyder og syner er ingen distraksjoner for meg. Heller tvert om. Jeg omgjør det jeg ser og hører til bønn, takksigelser og lovprisning.Hvorfor ikke ta deg en tur utendørs i dag for å be?

2019-08-28 10:07 Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 1

I noen dager fremover byr jeg mine lesere på en særdeles spennende historie om hvordan spanjolene fikk sin Bibel. Historien, som bygger på forskningen til Mark Yoder, har alle ingrediensene til en kriminalroman. Jeg håper du følger med fra begynnelse til slutt.Historien begynner med en mann som heter Casiodoro de Reina. Han ble født i en landsby ved navn Montemolin. Som så mange andre spanske landsbyer på 1500-tallet, dominerte Den romersk-katolske kirke landsbyens liv, med sine ritualer. Noen Bibel fantes ikke tilgjenglig på spansk, kun den latinske, som bare prestene kunne lese og eie og tolke.På 1500-tallet var Spania på sin høyde hva angår makt og herlighet. Charles 5, var keiser over det 'hellige romerske imperiet', og han innhentet sine rikdommer fra skatter pålagt handelsmennene fra Den Nye Verden.  Handelen formelig eksploderte i Sevilla, som var havn for varene som kom inn til Spania fra fjern og nær via sjøveien. Rikdom og ære var påtagelige størrelser i denne nærmest tropiske byen langs elven Guadalquevir. omlag hundre kilometer fra Middelhavet.  Sevilla var et spennende sted i en spennende tid for den spanske delen av det romerske imperiet.Men det skjedde også noe svært spennende åndelig sett. En åndelig oppvåkning fant sted i denne blomstrende byen. Etter årtider hvor Bibelen var blitt ignorert mer eller mindre, vokste det frem en ny gruppe mennesker med en hunger etter Guds ord. De lengtet etter på komme sammen for å studere Guds ord, men dette var strengt forbudt.I 1442 hadde spanskekongen, Ferdinand, jaget den siste av maurerne ut av Spania, etter 800 års okkupasjon. Maurerne er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen. I år 711 begynte de erobringen av Iberia som ble fullført i løpet av fem år.I 1212 ble maurerne drevet ut av Spania av en koalisjon under ledelse av Alfonso VIII av Castilla.Kong Ferdinand og dronning Isabella var fast bestemt på å forene Spania på en slik måte at de ville forhindre en ny muslimsk invasjon. Det var også en av begrunnelsene for å forene Spania under en religion. Dermed tvang de alle som ikke var katolikker til å bli det, eller å forlate landet. Kong Ferdinand ivret slik for katolisismen at han ble kalt 'Ferdinand Katolikken.'I 1478 ble pave Sixtus IV og kong Ferdinand enige om å sette opp en  spansk inkvisisjon. Den skulle ikke være under pavens kontroll, men under det spanske monarkiets. Kong Ferdinand fikk dette til ved å true med å trekke sin militære støtte til paven da tyrkerne truet Rom.På denne måten ble tribunalet til Inkvisjonen et svært farlig og urettferdig redskap under Den romersk-katolske kirkes forkledning. Antatte fiender av Spania ble fengslet, forturert, fordømt og drept. I 1481 dømte en Folkedomstol, som skulle dømme vranglærere, seks personer til døden i Sevilla. De ble brent levende.Fra da av begynte forfølgelsen av annerledes troende i Spania og det er i denne smeltedigelen at den spanske Bibelen blir til. Det er historien om fengslinger, forfølgelse og død.fortsettes

2019-08-27 23:01 Staretser, åndelig veiledning og Dostojevskij, del 3

Jeg avslutter denne serien om Ambrosios av Optina med en bønn som den hellige Ambrosios ba daglig:'Herre, la meg med sjelens ro møte alt som denne dag bringer meg. La meg helt hengi meg til Din hellige vilje. Undervis meg og hold meg oppe hver time denne dagen.Hva jeg enn får lide denne dagen, lær meg å ta imot det med ro i sjelen og i en fast forvissning om at alt beror på Din Hellige Ånd.Led mine tanker og følelser når jeg handler og taler. Under alle uforutsette hendelser, la meg aldri glemme at alt er sendt av deg.Herre, gi meg kraft til å bære de begynnende dagers tretthet og alt som skjer i forbindelse med dem. Led min vilje og lær meg å be, tro, lide, forlate og elske. Amen.'

2019-08-27 08:18 Jeg sover i Guds hus om natten

Jeg har begynt å be Salme 91 hver dag. Jeg ber den høyt - over livet mitt, og familiens liv - og har bestemt meg for å gjøre det ut året. Det er spesielt vers en. Jeg stanser opp ved og dveler ved ordene, før jeg leser og ber videre. Jeg bønneleser fra den nye oversettelsen av 2011:'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige.'Er ikke dette bildet blendende vakkert?Her om dagen lyttet jeg til den messianske jøden Reuven Doron, som går igjennom enkelte skriftsteder fra Bibelen og stanser opp ved enkelte hebraiske nøkkelord. Han utdypet dette verset og sa at det også kan oversettes: 'bli over natten' og 'De som sover i Guds hus om natten.'Fantastisk!Det er akkurat det jeg trenger: 'sove i Guds hus om natten.' Mens Han, Den veldige, Den allmektige Gud, våker over meg. Da er jeg trygg.Og natt kan forstås både som den fysiske natten, men også om de tider i våre liv, da vi opplever sjelens mørke natt. Da kan vi finne nattely hos Gud.Jeg har gjort Gud til min bolig.

2019-08-26 23:01 Staretser, åndelig veiledning og Dostojevskij, del 2

Ambrosios av Optina het opprinnelig Aleksandr Michailvitsj Grenkov. Helt fra barndommen og ungdommen slet han med dårlig helse. Det førte til at han ble begrenset på flere områder. Han var bare en tenåringsgutt da hans åndelige far rådet ham til å gå den monastiske veien. Bare 12 år gammel begynner han på en presteskole i Tambov, og senere studerte han på det teologiske seminaret samme sted.I 1835, rett før han skulle ta sine endelige eksamener, ble han svært syk. Han ga da Gud det løftet at om han ble frisk skulle han bli munk. Han ble frisk, men fulgte ikke opp sitt løfte. Han ble privatlærer for en godseier, og senere på en presteskole i Lipetsk.I sommerfeien møtte Aleksandr en av samtidens mest kjente staretser, fader Hilarion. Denne rådet ham til å reise til Opina, for å få erfaring. Fader Hilarion mente også at Aleksandr kunne ha reist til Sarov, men, sa han: 'Det er ingen der lenger som har erfaring.' På dette tidspunktet var den legendariske staretsen, Serafim av Sarov, død.Aleksandr fulgte det gode rådet han fikk. Han trådte inn som novise i Optina-klosteret i guvernementet Kaluga i 1839, når Optina-klosteret opplevde en rik blomstringstid.De mange sykdomsperiodene ga Ambrosios en helt spesiell innsikt i det menneskelige sinn. Han ble opptatt som munk allerede etter tre år. Det skjedde i 1842. Han fikk navnet Ambrosios, til minne om Ambrosios av Milano. I løpet av de neste tre årene ble han viet til munkeprest. Da han var underveis til Kaluga, ble han så forkjølet. Etter det ble helsen hans så dårlig at han nesten ikke kunne klare å tjene som prest.Den dårlige helsesituasjonen førte til at Ambrosios måtte trekke segt tilbake. Han konsentrerte seg nå om å be Jesusbønnen og fortatte å arbeide oversettelsen av de hellige fedrene. Han korresponderte også med de mange pilegrimene som skrev til klosteret og han ble deres sjelesørger. Det er i denne perioden av livet han trer inn i tjenesten som starets.Han grunnla også Shamordino-klosteret, som lå når Optina, og som åpnet sine dører for fattige kvinner, syke og blinde. Det var her han døde 23.oktober 1891. Han ble ført til Optina-klosteret hvor han så ble begravet.fortsettes

2019-08-26 21:57 Ressurs og kostnader

"Den personen som er minst lik deg og ser ting så forskjelling fra deg, kan bli den aller største ressurs for din fremtidige tjeneste i Guds rike.Veldig sjeldent vil Herren vise deg den virkeligeprislappen på hva det koster å føle Ham når Han kaller oss. Han kjenner oss.'- Bill Yount.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-08-26 10:12 Staretser, åndelig veiledning og Dostojevskij, del 1

Jeg tenker mye på den hellige Ambrosios av Optina (bildet) for tiden. Hele sitt monastiske liv var han syk. Likevel. i all sin skrøpelighet, fikk han stå i Herrens tjeneste og bli til velsignelse og åndelig hjelp for mange mennesker. Fjodor Dostojevskj udødeliggjorde ham i romanen: 'Brødrene Karamasov', da under navnet 'staretsen Sosima'. Dostojevskji var en av mange kunstnere og intellektuelle - som også helt ordinære mennesker - som gikk i åndelig veiledning hos denne munken.En slik åndelig veileder kunne vi alle trenge, en med en prøvet tro og med djup åndelig erfaring.Ambrosios var altså det våre russisk ortodokse venner kaller en starets. En starets er en person som på en særskilt måte er utrustet med Åndens gaver, særskilt gaven til å skjelne ånder og den profetiske gaven. Staretsene er åndelige veiledere, hvis integritet og åndelig kunnskap gjør at mennesker oppsøker dem for å få deres råd. De er bedere i ordets rette betydning. Mange av disse staretsene har brukt mesteparten av sine liv med å leve i Guds nærhet, og bærer ofte med seg slik mettet Guds-atmosfære, at de etterlater seg djupe inntrykk hos dem som møter dem.En slik mann var Ambrosios - 1812-1891. Han tilhørte Optina-klosteret - dette klosteret, beliggende omlag 30 mil sør for Moskva, har fostret noen av de mest fremstående staretsene i den russiske tradisjonen.Det finnes en scene i Brødrene Karamasov der vi møter staretsen Sosima i et russisk kloster hvor han tar imot bekymrede mennesker som søker hans hjelp. Dit kommer en kvinne som sørger over sin sønn som døde bare tre år gammel. Hun gråter veldig. Sosima viser stor innlevelse og han sier til henne:'Vær utrøstelig, du behøver ikke å la deg trøste, vær utrøstelig og gråt.... Lenge skal du felle tårer av opphøyd morssorg, til slutt skal denne sorg forvandles til stille glede, og din bitre sorg skal byttes ut av tårer i stille bevegelse.' Så fortsetter staretsen Sosima: 'I mine bønner skal jeg minnes deg og din sorg, og jeg skal be for din ektemann så han forblir sunn og frisk.'Fortellingen har sin rot i virkeligheten. Ekteparet Dostojevskij mistet en sønn i 1878, Aljosa, han ble også bare tre år, og var høyt elsket. Fjodor Dostojevskij ble overtalt til å reise til Optina-klosteret sammen med en venn for å snakke med den berømte staretsen, fader Ambrosios, om sin og familiens sorg. Når Dostojevskij kom hjem var han på en måte mer forsonet og roligere. Ved tre tilfeller hadde han fått samtalt med staretsen, en gang sammen med to andre, og to ganger alene. Akkurat de ordene som Sosima i romanen sier til den sørgende moren har Dostojevskij hilset sin Anna Dostojevskaja med, og hun skiver om dette i sin bok: 'Mitt liv med Dostojevskij.'Men Dostojevskij var ikke alene om å føle seg tiltrukket av den hellighet som Ambrosios utstrålte. En annen av de ruvende russiske forfatterne, som opplevde dette, var Leo Tolstoj.(fortsettes)

2019-08-25 22:45 I enhetens tegn i Kragerø

Hvilken fest det ble, denne helgen i Kragerø.  May Sissel og jeg kjenner på en djup takknemlighet for det vi har fått være med på. Guds 'storfamilie' i Kragerø sto sammen om både seminarene jeg holdt og gudstjenesten i formiddag. Her var salvasjonister fra Frelsesarmeen, lutheranere fra Den norske kirke, Frikirken og Normisjon, her var metodister, pinsevenner og baptister!Det var et sterkt vitnesbyrd om kristen enhet.Vi var først samlet lørdag ettermiddag i bedehuset i Løkka, hvor jeg holdt et seminar ned tema: 'Når livet ikke ble slik jeg hadde tenkt'. I overkant av 60 personer hadde funnet veien til bedehuset denne vakre sensommer-ettermiddagen. Søndag formiddag talte jeg i vakre Kragerø kirke, hvor også mange var møtt frem. Så flott det var å feire nattverd med kristne fra så mange forskjellige sammenhenger. Her talte jeg om 'Kraften i velsignelsen'. Etter gudstjenesten ble mange med over i Metodistkirken hvor jeg holdt et seminar om 'Bønn med hvilepuls.' Helgen ble avsluttet så nydelig med at forsamlingen som var kommet sammen i Metodistkirken lyste Herrens velsignelse over May Sissel og meg, mens jeg tegnet korsets tegn i pannen på alle som var kommet for å ta del i bønneseminaret og lyste Herrens fred over hver enkelt.Tilbakemeldingene er mange og gode. Flere ble berørt, og det var smil, tårer og latter. Ekstra hyggelig var det å treffe folk som følger meg på Facebook. Takk for invitasjonen.Her er jeg sammen med arrangementskomiteen bak helgens samling i Kragerø.

2019-08-24 23:01 Tilbake til utgangspunktet

'I dag når kirken angripes og utfordres på alle måter, om den er en levedyktig institusjon, når kirken er i tvil og forvirret om sin egen identitet og oppgave, må den ha kontakt med - den må berøre basen - selve klippen fra hvem den kommer. Ennå en  gang må vi se inn i ansiktene til skyen av vitner som omgir oss og heier på oss,i vår ofte ensomme oppgave av å være trofaste vitner for Herren Jesus.'- Clarence Jordan (bildet), 1912-1969, amerikansk baptistpastor, forsker, mennneskerettighetsaktivist, og leder for Koinonia-kommuniteten, et bofellesskap og bonegård for hvite og fargede.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-24 09:17 La min bønn være røkelse for deg

De siste årene har May Sissel og jeg reist en del hvor jeg har talt i ulike menigheter og i ulike kirkesamfunn, enten i seminarer, retreater eller gudstjenester. Det er en del av mitt kall, og jeg er takknemlig for fortsatt å kunne gjøre det, til tross for store utfordringer med sykdom. Vi takker Gud for alle menneskene vi møter, i så mange sammenhenger. Vi lærer stadig noe nytt av å dele fellesskap med kristne fra hele spekteret av denne forunderlige familien som kalles Guds barn.Men sannheten er at jeg er ikke spesiellt glad i å reise! Jeg er veldig hjemmekjær. Så jeg reiser ikke for å oppleve nye steder. eller for reisens egen skyld, men fordi det er en del av mitt kall.Aller helst vil jeg være hjemme for å feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Det er i liturgien og i bønnene jeg virkelig lever!Merk deg at jeg bruker ordet 'feire.' Vi samles i kirken for å feire gudstjeneste - ikke for å holde et møte. Søndag etter søndag - eller som hos oss - onsdag etter onsdag, hele året igjennom, feirer vi en virkelighet i hvilket vi alltid lever: Kristi seierrike oppstandelse fra de døde!Det er hva gudstjenesten handler om. Gjennom liturgiens gode rytmme: hymnene, bønnnene, lesningen fra Den Hellige Skrift. nattverden levendegjøres Kristi oppstandelse innfor våre øyne. Vi lever i det forunderlige påskelyset.Vår tro læres ikke først og fremst ved å lese oss til den, men ved å leve den ut i våre gudstjenester.'La min bønn være røkelse for deg, min løftede hender et kveldsoffer.' Salme 141,2Våre gudstjenester burde være Gud velbehagelig.

2019-08-23 23:42 Om å tilgi

"Hvorfor befaler Herren oss om å elske våre fiender og be for dem?Ikke for deres skyld, men for vår! For så lenge vi bærer nag, så lenge vi dveler ved at noen fornærmet oss, vil vi ikke ha noen fred."- Elder Thaddeus of VitovnicaNorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-23 09:55 Om å se klart

"La oss aldri dømme. Når vi ser noen synde, la oss be om at Gud tilgir ham. Om vi dømmer andres feiltrinn, betyr det at vårt åndelige syn er uklart.'- Hl.Paisios av Athos (bildet), 1924-1994.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-23 08:12 Vennlighetens visdom

"For flere år siden satt jeg på en kaffebar i Seattle, med laptoppen åpen og skrev noen brev. To ungdommer satt ved et bord like i nærheten av meg. En av dem kom med en stygg bemerkning som opplagt var ment for at jeg skulle høre den. Han sa til vennen sin at kun en idiot av en gammel mann ville tro på Gud. Jeg smilte til dem og fortsatte mitt arbeide.Før jeg forlot kafeen, kjøpte jeg to gavekort og spurte den unge kvinnen jeg kjøpte dem av, om hun kunne gi dem til de to unge mennene etter at jeg var gått?Omlag to uker senere var jeg tilbake i den samme kaffebaren. Og der satt de, de to unge mennene. De kom bort til bordet mitt og spurte om de kunne få sette seg ned. Jeg smite bredt og sa det ville være en fornøyelse om de satte seg ved bordet mitt. En av de de spurte så om hvorfor jeg hadde gitt dem gavekortene, siden jeg opplagt hadde hørt det de hadde sagt om meg.Jeg fortalte dem da at Gud hadde sagt at jeg skulle kjøpe de to gavekortene, og at gaven var menr å være fra Gud. Med tårer i øynene ba den ene av guttene meg om tilgivelse. Jeg svarte da at i det øyeblikket han ytret de ordene tilga jeg ham, fordi Kristus hadde tilgitt ham, og hvordan kunne jeg annet enn å elsk dem, siden Gud elsket dem?Gud gir oss mange muligheter til å vise andre Hans kjærlighet. Kanskje er de mest ufordragelige de som trenger Hans kjærlighet mest.- Abbed Tryphon.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-22 23:13 Å stige som ørnen

Det har vært noen rimelig tøffe uker. Dette profetiske ordet, kom til meg i går, og jeg tar det til meg dom et ord til meg. Kanskje er det et ord til flere:'Jeg hørte Herren si at ditt liv er ikke i fare som du kanskje ville forvente deg. I denne fasen av ditt liv tar Han deg opp på et høyere nivå. Det du så for deg ville ødelegge deg vil ikke ødelegge deg. Faktum er at de vil ikke komme nær deg en gang.'- Darren Canning.Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-22 20:26 Oppsiktsvekkende uttalelser fra Irans politiske ledelse om kolossale kristne vekkelsen i landet

Det kommer oppsiktsvekkende nyheter fra Iran. For første gang innrømmer det despotiske presteregimet offisielt at det pågår en stor kristen vekkelse i landet, og at Iran arbeider aktivt for å stanse vekkelsebn og hindre at mennesker kommer til tro på Jesus.Og det er ingen hvemsomhelst som sier det. Uttalelsen kommer fra Mahmoud Alavi, minister med ansvar for etterretningstjenesten i Iran, og han kom medc innrømmelsen på en samling for shiamuslimske ledere.'Masseomvendelser skjer rett foran øynene våre', sa Alavi i følge religionsfrihetsorganisasjonen Forum 18, slik det gjengis i den kristne avisen Världen idag.Alavi sa i sin tale at det er helt 'vanlige iranere' som kommer til tro på Jesus, og at det hender at 'hele familier blir kristne'. Årsaken, i følge Alavi, er at 'de slker en tro som gir fred'. Dette skal, i følge Mahmoud Alavi ha fremkommet i politiavhør.Disse uttalelsene representerer intet mindre enn et historisk skifte i hvoran Irans politiske ledelse taler om det som skjer i landet. La oss be inderlig til Gud om at vekkelsen øker i intensitet.

2019-08-22 09:43 Kristi enkle etterfølgere, del 1

Det er seierherrene som skriver historien, sies det. Så også kirkehistorien. I tiden etter keiser Konstantin og senere keiser Justinian oppsto det en rekke kristne grupper, utenfor det som var blitt en institusjonell kirke. De ble av Storkirken betraktet som 'heretikere' - vranglærere. En del av det vi vet om dem, har vi nettopp fra historiens seierherrer - og de hadde ingen grunn til å skrive pent og sannferdig om disse gruppene, som de betraktet som fiender.De ble forfulgt, fengslet, torturert og drept.Men noe vet vi. En alternativ kirkehistorie finner vi blant annet i 'Martyrspeilet', ført i pennen av hollenderen Thielman J.van Braght (1625-1664), som har skrevet om 17 århundrer med kristen martyrhistorie, fra Kristi tid og frem til 1660. Thielman dokumenterer med navns nevnelse disse forfulgte kristnes historie på drøye 1100 sider i stort format.Hvem var så disse gruppene? Finner vi spor av dem i dag?I tiden hvor den hellige Patrick av Irland levde (ca 387-493), oppsto det ulike kristne grupper i Sveits, Frankrike og den nordlige delen av Italia, hvor Herren gjorde et forunderlig verk, en vekkelse preget av Ånds gaver,, med tegn og undergjerninger. Noen av dem skulle århundrer senere, bli en del av 'De fattige' - også kjent som Valdenserne. De reiste rundt, fra by til by, og forkynte evangeliet. Fokus var ikke tegn og under, selv om det ledsaget deres forkynnelse, men en radikal etterfølgelse av Kristus.I Armenia, hvor dette bildet er hentet fra, fantes det på 600-tallet en ivrig gruppe med disipler av Kristus, de såkalte 'paulikanerne'. Også deres Kristus-sentrerte forkynnelse ble ledsaget av tegn og under. De ble drevet ut av Armenia, og spredt til Bulgaria, Serbia og det som nå er det vestlige Romania. Her finnes det fremdeles troende som har ivaretatt arven etter 'paulikanerne'. De går under navnet 'Nasareerne'.Reiser vi østover, fra Mosul i Irak, vil vi støte på nestorianske troende, som beveget seg østover, gjennom ørkenområdene av Sentral-Asia, helt til Kina, hvor de grunnla kristne fellesskap. Dette skjedde på 500-tallet og fremover.I Aserbajdsjan vil du kunne støte på Molokanerne, eller 'melkedrikkerne'. Denne særegne bevegelsen finner du også i Kaukasus-området, i det som nå er Ukraina og Russland. Jeg har skrevet flere artikler om dem på bloggen min.Peter Hoover, som jeg har oversatt en rekke artikler av, forteller at han ganske nylig snakket med russiske troende på telefon fra Tasmania i Australia. Den aldrende kvinnen fortalte med stor glede hvordan de hadde kommet seg dit, hvordan de på mirakuløs måte hadde fått pengene de trengte for å flytte. Herren hadde ledet en stor gruppe troende fra Russlan inn i Kina, uten at noen hadde lagt merke til dem. Hun kunne fortelle hvordan Herren hadde ledet dem, skritt for skritt, til å finne mat og rent vann. Iløpet av en natt fikk de brød til hele gruppen på totalt uventet vis. De hadde flyktet fra Ukraina, tvers gjennom Russland til Kina.(fortsettes)

2019-08-21 23:03 VEIEN og de mange veiene

La meg fjerne enhver misforståelse med det samme: Det finnes bare en vei til Gud, og den går gjennom Jesus. På det punktet er Jesus så tydelig, at det ikke er mulig å misforsås: 'Jeg er veien, sannheten og livet. INGEN kommer til Far uten ved meg.' (Joh 14,6)Når det er sagt kalles vi til å gå ulike veier i etterfølgelsen av Kristus. Min vei behøver slett ikke å være lik din, og din vei behøver ikke å være lik min. Det ville fri oss, ikke bare for mange misforståelser, frustrasjoner og forvirring om vi forsto dette.Vi ser dette godt illustruert i det siste kapitlet i Evangliet etter Johannes:Etter at Peter har fått vite hva som er hans livskall,  blir han veldig opptatt av hva som skal skje med Johannes:'Herre, hva skal skje med ham?'Til dette svarer Jesus:'Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!' (Joh 21,22)Det er lett å falle i den grøfta som Peter falt i: hva med den eller den?  Men vårt kall er ikke å følge andre mennesker, vårt kall er alltid dette: å følge Kristus.Det kan bety forskjellige ting. Det kan berty at vi går hver våre veier. La oss sette hverandre fri til å følge den veien Gud har for oss.

2019-08-21 12:51 Nonneorden for personer med Downs syndrom

I dag leste jeg om noe som grep meg veldig: en egen nonneorden for mennesker med Downs syndrom! Så håpefullt!'Småsøstrene Lammets disipler' vekker oppmerksomhet verden over. Alle blir berørt av deres forsvar for livet og deres iboende verdighet.'Småsøstrene Lammets disipler' er den første og eneste kongregasjonen med en regel som er tilpasset mennesker med Downs syndrom. Ordenen ble grunnlagt i Borges i Frankrike av moder Line i 1985. Foranledningen er følgende:Moder Line hadde truffet en ung kvinne ved navn Veronique, som hadde Downs syndrom. Veronique og hennes tro og sterke ønske om å bli nonne, berørte moder Line sterkt. Målsetningen til moder Line handler om å gjøre det mulig for kvinner med funksjonshemminger å føle Kristus i et innviet liv, sammen med kvinner uten funksjonshemminger som deler kommunitetslivet sammen med dem.Søstrene henter sin inspirasjon og spiritualitet fra hellige Teresa av Lisieux og hellige Benedikt av Nursia. Alle søstrene, uansett om de har Downs syndrom eller ikke, deltar i de daglige arbeidsoppgavene, alt etter deres evner.Moder Line sier til National Catholic Register at måten kommuniteten lever på gir søstrene med funksjonshemninger en selvstendighet som de ikke kan få i noen annen sosial sammenheng.'Vår livsstil som er kontemplativ passer for personer med Downs syndrom svært godt,' sier moder Line.For øyeblikket består kommuniteten av 10 personer. Åtte av dem har Downs syndrom.Billedtekst: Søster Marie-Agne, søster Camille og søster Geraldine. Foto: Vatican News Service

2019-08-21 11:04 Vi trenger din hjelp!

Nå trenger Kristi himmelfartskapellet din hjelp. Skogeieren som eier skogen som ligger inntil eiendommen vi leier, har begynt å hugge og veien inn til kapellet vil bli stengt permanent om ikke så lenge. Det betyr at vi må sette i stand vår egen lille vei inn til kapellet. Dette er et prosjekt vi har begynt å samle inn penger til tidligere, og som vi nå må sluttføre.Har du mulighet til å hjelpe oss? Små og store beløp er like kjærkomne.Uten vei inn til kapellet vil Bjørn Olav ikke lenger være i stand til å lede gudstjenestene lenger. Det vil bli for langt og strabasiøst å gå. Det er ikke snakk om å bygge noen flott vei, men utbedre den lille veien inn gjennom skogen slik at det er mulig å kjøre bil inn til eiendommen. Den vil kunne brukes av andre som har problemer med å gå, og når vi skal frakte inn nødvendige ting til driften av kapellet.Vi har feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet gjennom hele sommeren, med mye besøk. Og vi har ingen planer om å gi oss. Vi feirer gudstjeneste hver onsdag kl.18.00 og stadig flere skriver til oss for å be om forbønn. Mange blir møtt av Gud på ulike måter.Be om at Gud må beskytte skogen rundt kapellet. Den er med på å gi oss stillheten som preger stedet.Gaver til vår konto: 1604.1464406 Kontoen har navnet: PoustiniaDu kan også VIPPSE til 99621281, merk innbetaligen med kapellet.Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt.

2019-08-20 23:05 En bønn når dag glir over i natt

Herre, hold rundt meg, det mørkner. La meg høre hjerteslagene dine, ditt rolige åndedrag. Himmelen var blankskurt i daggryet. Men dagene går- som krappe vingeslag, som grågås som fossror over himmelhavet- altfor fort. Dagene eter opp år. Nådeløst.Hvor er pauseknappen?Herre, du vandret gjennom hagenda dagen var blitt sval.Du finner meg,som du fant Adam ogEva da de gjemte seg. Du er mitt skjulsted.Hos deg finner jeg nattely.Ropene mine er som de såre ropene fra ei vipe i fjellet.Gjøvik natten til 21.august 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-20 10:50 Guds ild over Sverige

I Sverige pågår det flere nasjonale bønneaksjoner for tiden. Initiativene kommer fra ulike hold. Blant annet har vårt naboland besøk av en gruppe forbedere fra Tanzania. De har også besøkt Sverige ved tidligere anledninger. I det hele tatt har bønnetrykket og bønneintensiteten økt de siste årene, med stadig større opwslutning om den nasjonale bønnedagen, som holdes på Sveriges nasjonaldag, 6.juni.Jeg gleder meg over det som skjer i Sverige, og ber om at bønneilden også må brenne kraftigere i Norge.Sommeren 2001 har en mann ved navn Daniel Viklund et syn, som jeg straks skal gjengi, men bare nevne dette først: Når jeg skulle finne et bilde for å illustrere denne artikkelen, søkte jeg på gratistjenesten:: Pixabay. Det første bildet under rubrikken: Sweden, er dette: et flammende bål. Det er en gudfeldighet!Her er det profetiske synet til Daniel Viklund:Eld över SverigeUnder sommaren 2001 fick jag se någonting som skakade mig. Jag hade lyssnat på budskapen som Steve Hill framburit När jag började söka Herren så flyttades jag in i en överväldigande syn.Jag stod som en jätte mitt i Finland och såg in över Sveriges gränser, jag kunde urskilja det vackra landskapet från syd- till nordspets. Högt över markytan såg jag en brinnande massa, den brann med en sådan intensitet att den var vitglödgad. Den låg över hela landet, jag förstod att det var en manifestation av Guds härlighet, hans närvaro. Det var väckelsens eld.Under det att jag stod och iakttog detta eldstäcke tänkte jag på orden som Birger Skoglund fick med sig hem från Jordanien ”Jag har tänt en eld från Treriksröset i norr till Smygehuk i söder från Stockholm i Öster till Göteborg i väster.”Orden ’jag har tänt’ fick en helt ny betydelse. Jag fylldes av en våldsam smärta i anden och tänkte: “Vad gör elden där uppe? Den borde vara nere bland folket!”I samma stund som den tanken slog igenom mig så hördes ett rop. Det var inget jubelrop utan ett utdraget smärtsamt rop. Ropet kom från någonstans i mellersta Småland. När ropet ljöd släppte en stor del av eldsmassan från sitt fäste och föll ner över platsen varifrån ropet ljudit och hela markytan omvälvdes av elden.Nästa rop kom högt uppifrån Norrland, samma sak hände och elden föll över platsen som ropet kom ifrån. Sedan kom ropen så tätt att jag inte hann att urskilja platserna. Innan synen bleknade bort kunde jag se att största delen av Sverige brann i Guds eld.Så hörde jag Herren tala: ”det är de som ropar om elden som får den”. Sedan gav han mig orden ifrån Psalm 42 ”Djup ropar till djup.” Jag förstod att det inte handlade om röstvolym, utan om djupet av engagemang och självuppoffring i ropet.Kom!Kom och ropa om Guds eld över Sverige 🔥🔥🔥! Den faller när vi ropar!

2019-08-19 23:01 Kristi lidelsessamfunn - historien om Tidligregnets Paktskirke i Kina, del 1

9. desember 2018 arresterte kinesiske myndigheter mer enn 100 medlemmer av 'Tidligregnets Paktskirke' (bildet), et av mange tusen husmenighetsfellesskap i Kina. Noen av medlemmene ble innbrakt til politistasjonen, og løslatt etter avhør, mens andre ble fengslet. Pastor Wang Yi og hans kone Jiang Rong ble anklaget for å 'undergrave statsmakten' og ført til ukjent sted. Andre menighetsledere og medlemmer ble plassert i Chengdu bys fengsel anklaget for 'å skape problemer' og for 'illegal forretningsvirksomhet'.Siden 9.desember 2018 sitter fremdeles mer enn 50 av disse i fengsel. Siste rapport, fra 3.august i år, viser at pastor Yi og to av menighetens eldste, Li Yingqiang og Qin Defu er blant disse.I forbindelse med politi-raidet mot menigheten i fjor, ble omlag 50 studenter ved menighetens seminar og kunstakademi sent til et 'omskoleringssenter', hvor de ble holdt i flere dager før de ble eskortert tilbake til sine hjemsteder. Andre menighetsmedlemmer ble ogaså eskortert av politiet tilbake til sine hjembyer og nektet å returnere tilbake til Chengdu. De fleste medlemmene av menigheten er blitt trakassert av politiet og den nasjonale sikkerhetstjenesten i deres hjem. Mange er blitt satt i husarrest med politi utenfor døra, som registrerer alle bevegelser dag og natt. Når de skal ut for å handle fotfølges de av opptil seks sivile politimenn.Blant de som ble plassert i husarrest var pastor Wang Yi's syv år gamle sønn Wang Shuya og pastor Yi's aldrende mor. Den syv år gamle sønnen ble gjenforenet med sin mor, Jiang Rong, når hun ble satt fri 9.juni i år. Men de to sitter fremdeles i husarrest og hjemmet deres er under streng politiovervåkning.(fortsettes)

2019-08-19 13:13 Nord-Koreas konsentrasjonsleire like grusomme som nazistenes - kanskje verre

'Nord-Koreas konsentrasjonsleire er like grusomme eller enda verre enn nazistenes,' sier Thomas Buergenthal (bildet), som selv overlevde Auschwitz. Buergenthal (85) satt i Den internasjonale komiteen for krigsforbrytelser, som har slått fast at Nord-Korea har begått 10 av 11 brudd på menneskerettighetene. Ikke minst kristne utsettes for grusomme forfølgelser. Jeg advarer mot forferdelige detaljer i det som nå følger:Den kristne organisasjonen Ljus i Öster skriver om nordkoreanske avhoppere som forteller om vakthunder i disse konsentrasjonsleirene som mates med nyfødte babyer, om henrettelser av de som har spist gress for å stilne sulten, om konstante og brutale voldtekter av kvinner i alle aldre, om tvangsaborter gjennom injeksjoner av motorolje og vold og tortur uten ende.En rømt fange forteller om hvordan man først tvinger mennesker til å grave sin egen grav, for så å la dem stå og vente til noen slår dem i bakhodet med en hammer til de faller død ned i graven.Mer enn 130.000 mmennesker skal befinne seg i disse konsentrasjonsleirene.Det finnes ingen frihet i Nord-Korea. Heller ikke utenfor fangeleirene. Livet preges av kontroll, hardt arbeid og sult. I dette helvete på jord lever våre kristne trossøsken! Ber du for dem?I den siste tiden har man lykkes med å smugle Bibler inn i landet. Be gjerne for dette arbeidet. I fjor distribuerte Ljus i Öster 2000 digitale Bibler til Nord-Korea.Billedtekst: Thomas Buergenthal. Foto: Wikipedia

2019-08-18 23:02 Arven etter Finney, del 2

Et svært interessant trekk ved vekkelsene hvor Charles Finney var redskapet Gud brukte, var omsorgen for hele skaperverket. Her dreide seg ikke bare om å redde mennesker for evigheten, men ifølge Finney fører også omvendelsen til et liv som er til nytte for Guds forunderlige og fantastiske skaperverk.I kjølvannet av disse vekkelsene ble det født frem alle slags veldedighets-foreninger ogbn radikale reformbevegelser. Disse var djupt engasjert i datidens samfunnsproblemer. 'Grunnen,' skriver Harry Månsus, 'til at Finney - i likhet med John Wesley - utløste vekkelser som førte til store endringer i samfunnet, er at de knyttet sammen evangelisten og profeten i en og samme person.'Harry Månsus, selv evangelist og en profetisk røst i nabolandet Sverige, skriver videre:'Både Finney selv og andre samtidige vekkelsesevangelister var klar over sammenhengen mellom evangeliet, Bergprekenen og Bibelens profeter. I likhet med Wesley gikk Finney til skarpe angrep på den største sosiale synden i datidens samfunn - slaveriet. Til tross for at mange kristne forsvarte systemet, og selv hadde slaver, brennemerket Finney slalveriet som åpenbar synd, og selv ville han ikke gi nattverden til kristne som hadde slaver.'Men merkelig nok har dette vært fortiet.Månsus skriver:'Denne profetiske nøden for rettferdigheten i Finneys vekkelsesforkynnelse har arvtagene hans på 1900-tallet nesten fullstendig fortiet. Stillheten har vært så fullkommen, at vekjente evangelister i Norden, som har vært sterkt influert av Finney, ikke en gang har kjent til denne viktige siden. Litt eet litt gikk arvtagerne så langt at det ubegripelige blir mulig: Finneys sosiale forkynnelse blir tonet ned, de tydeligste sosiale innslagene i hans liitteratur, blir rensket bort - alt for å vokte et rent evangelium! Når vi ser hvordan Finney selv beskriver et av de største hindringene fo en åndelig vekkelse, blir vi klar over hvor sjokkerende dette er: Guds menighet engasjerer seg ikke i reformarbeid ute i samfunnet, men overlater det til andre.'Det finnes kirkehistorikere som mener at Charles Finney og de hundrevis av evangelister han sendte ut, fulle av vekkelsens ild, representerte et av de mest toneangivende maktfaktorene i kampen mot slaveriet.

2019-08-18 14:20 - Du vet vel at du kan bli helbredet?

Her om dagen møtte jeg en person jeg ikke har sett på lenge. Vi utvekslet noen høflighetsfraser. Jeg satt i rullestolen min. Dagen var ikke av de beste jeg har hatt. Så sier vedkommende, helt ut i det blå: 'Du vet vel at du kan bli helbredet?' Rundt oss er det mange mennesker. Men det ble ikke så klamt på grunn av dem.For noen høres det kanskje merkelig ut at jeg reagerte på dette? Men det gjorde jeg. Som om jeg var en gjenstand. Som om det var opp til meg om jeg ville sitte i denne rullestolen eller ikke. Som om jeg ikke var 'hel' nok.Vedkommende mente det sikkert godt, men litt empati og forståelse hadde ikke vært så dumt. Jeg er sliten av alle disse som skal 'helbrede' meg, som valser over meg og som legger nye byrder på meg. Jeg vet at mange andre kronisk syke har det på samme måte.Hei, jeg er et menneske! Med følelser, sårbarhet, lengsler, sorg, fortvilelse. Gode dager, dårlige dager og elendige dager. Av og til er jeg redd.Så møter jeg andre som ser meg. Som viser oppriktig omsorg, som spør om de kan hjelpe meg med rullestolen, som vil velsigne meg og som forteller at de ber for meg og May Sissel. Det beveger meg veldig. Da blir jeg rørt. Da merker jeg kjærligheten.PS. Det skjedde ikke på gata i Molde, hvor dette bildet er tatt.

2019-08-18 08:12 'Jeg har aldri forventet mye fra biskoper'

"Som en som er kommet til tro, har jeg aldri forventet mye fra biskopene. Gjennom hele historien synes paver og biskoper og abbeder å være blinde og maktsyke og grådige. Jeg har aldri forventet lederskap fra dem.Det er de hellige som fremstår gjennom historien som får ting til å skje. Hva jeg forventer meg er Livets brød (nattverden) og gjennom hele historien er det der vi finner kontinuiteten,'- Dorothy Day, grunnlegger av Catholic Worker, i et brev til Gordon Zahn. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-17 23:09 Arven etter Charles Finney, del 1

'I mitt oppvekstmiljø ble det nevnt flere navn med nesten magisk klang,' forteller Harry Månsus, i boken: 'En strålende arv', med undertittelen: 'Om liv og vekkelse i Norden'. Boken kom på Ansgar forlag i 1988. Et av disse navnene var Charles Grandison Finney (bildet), 1792-1875. Finney er blitt kalt 'far til de moderne vekkelsesbevegelsene.' I går feiret vi hans minnedag.Charles Finney ble enn sentrale skikkelsen i det som har fått navnet: The Great Awakening.Han ble født i 1792 og vokste opp i New York. Den gangen var New York kjent som en vekkelelsesby, men til tross for det ble han ikke kristen før han var 29 år. Det skjedde etter at han hadde begynt å lese i Bibelen. Finney var advokat av utdannelse, og leste i Bibelen fordi han ønsket å forstå sammenhengen mellom amerikansk lov og Mosebøkene.Umiddelbart etter sin omvendelse begynte Finney å forkynne Guds ord. Og straks brøt det ut vekkelser. Han skal ha vært en fengende taler og hadde advokatens logiske sans. Samtidig sjokkerte han kirkefolket fra første stund fordi han brukte ord de ikke var vant med. Mange fromme mennesker stilte seg tvilende til at han unngikk 'Kanaaens språk' og i stedet brukte hverdagslige uttrykk og bilder. Selv om tilhørerne ble følelsesmessig engasjert av hans kraftfulle forkynnelse, la Charles Finney mindre vekt på det følelelsesmessige, til fordel for ettertanke og viljesbeslutning.Over alt hvor Finney kom brøt det ut vekkelser. Blant de mest omtalte, er de tre vekkelsene i Rochester, som ligger nord-vest for New York, Den gangen hadde Rochester 10.000 innbyggere. Etter bare noen få måneder med møter hadde ikke mindre enn 1.200 mennesker kommet til tro, blitt døpt og medlemmer av byens menigheter.Men vekkelsen spredte seg de omkringliggende byene, og ikke mindre enn 50.000 mennesker kom til tro gjennom denne vekkelsesbølgen.fortsettes

2019-08-17 08:40 Når noe går i stykker

Det er mange ting som kan gå i stykker for oss mennesker. Ulike omstendigheter, ufrivillige hendelser, dumme valg kan få oss ut på glattisen og vi kan falle. Noen ganger blir det bare skrubbsår, andre ganger kan vi skade oss skikkelig.Noe som var ment å vare livet ut, går en dag i stykker. Selv har jeg vært så heldig å få være gift med en og samme person i 37 år og vi har vært kjærester i 40. Det er bare nåde. Jeg er nesten litt redd for å fortelle dette, fordi jeg kjenner så mange med havarerte ekteskap. Det er derfor ingen grunn til å hovere, og vi ønsker ikke å fremstå som perfekte. På ingen måte.Det er mange grunner til at et ekteskap går i stykker, og vi man aldri tro at vi vet alt og forstår alt, når noe går i stykker for noen.Så la oss vise raushet og omtanke, la oss ikke bare snakke om nåden, men selv være full av nåde, av omsorg, la oss være lyttende og fulle av ømhet.Alle synder vi, alle gjør dumme ting, alle sier noe ubenktsomt, alle faller. Ingen er perfekte verken i ord eller gjerning. Så la oss ta vare på hverandre og være  der for hverandre.Jesus kan lege, gjenopprette, tilgi. La oss ikke glemme det.

2019-08-16 23:03 Vi er på pilegrimsreise

Løsrivelse forbindes ofte med å gi slipp på noe som er godt. Men noen ganger betyr det å slippe noe vondt. Du kan bli knyttet til dtt eget hat. Så lenge du søker gjengjeldelse, er du naglet til fortiden din. Undertiden virker det som om du vil miste deg selv sammen med hevnen og hatet. Du står der med knyttneven, stengt for den andre som vil forsoning.Å be betyr først og fremst å ta imot Gud, som alltid kommer til oss på nye og uventede måter. Gud lar seg dypt bevege, og hans hjerte er større enn mitt. Bønn for Guds ansikt, han som alltid er ny, gjør meg åpen og mottakelig og fri. I bønn er jeg stadig underveis, på pilegrimsreise. På veien møter jeg stadig flere mennesker som kan vise meg noe om ham jeg søker. Jeg kan alltid være sikker på at jeg har nådd Gud. Men jeg vet at han alltid er ny og at det ikke er grunn til å frykte.- Henri Nouwen i 'Du er elsket', Luther forlag 2019, side 246

2019-08-16 08:24 En naiv kristens bekjennelse

Her om dagen kalte noen meg naiv, en naiv kristen. Hun som sa det, har aldeles rett! Adjektivet 'naiv' beskriver en person eller handling som viser mangel på erfaring, visdom eller dømmekraft. Men ordet 'naiv' beskriver også en person som er 'enkel og ukomplisert som et barn', og det vil jeg være. Den mester jeg tror på sa at vi må bli som barn, om vi skal komme inn i Guds rike. Den Bibel jeg leser forteller meg også at Gud vil 'ødelegge de vises kunnskap og de klokes klokskap vil han gjøre til intet.' Så da så.Jeg ble kalt 'naiv' fordi jeg tror at Bibelen er Guds ord. Ja, jeg er så naiv selv om den moderne teologien vet bedre. Jeg er så naiv at jeg tror Bibelen er Guds evige, uforanderlige og autoritative ord, gudommelig inspirert og Hans endelige ord. Jeg bøyer meg for Guds ord som eneste autoritet for liv og lære. Det er ikke alt jeg forstår, men jeg er så naiv at jeg tror Gud er visere og klokere enn menneskene, og at Han vet best. Så får teologene ha en annen oppfatning enn meg, jeg er jo naiv.Jeg er så naiv at jeg tror at Jesus ble født av en jomfru, Maria, at Jesus forsonte Gud og mennesker på korset, at Han døde, og sto opp igjen tre dager etter, som Skriften forutsa, at Han for opp til himmelen og sitter vved Faderens høyre hånd i det høye og at Han har utøst Den Hellige Ånd. Jeg tror på en hellig, alminnelig kirke, på syndernes forlatelse og det evige liv. Og jeg tror at Jesus skal komme tilbake til Oljeberget i Israel. Jeg tror på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.Jeg tror også at Jesus er den eneste veien til Faderen, og at ingen kan komme til Gud uten gjennom Ham.Jeg tror på dommen og det evige liv eller en evig fortapelse. Og jeg tror på syndernes forlatelelse, ikke syndernes tillatelse.Jeg er også så naiv at jeg tror på et livslangt ekteskap mellom en mann og en kvinne, selv om teologene i visse sammenhenger i sin klokskap har kommet frem til noe annet. Jeg er så naiv at jeg tror på det kirken har trodd på i 2000 år.Jeg er så naiv at jeg tror det finnes noe som heter synd, og at Bibelen forteller oss hva det er. Jeg tror ikke på en form for 'kristen darvinisme', hvor utviklingen har ført til at vi i dag vet bedre enn Gud og Hans Sønn, Jesus Kriistus. Så naiv er jeg ikke.

2019-08-15 23:01 Arthur Gish - radikal etterfølger av Jesus

I 1977 leste jeg en bok som har fulgt meg i alle år siden. Den er skrevet av Arthur Gish, og var en svensk oversettelse av hans bok: 'Beyond the Rat Race'. På svensk fikk boken tittelen: 'Ut ur ekorrhjulet'. Dessverre ble den aldri oversatt til norsk. Om den hadde blitt det ville den kanskje fått tittelen: 'Hopp av rotteracet.'  Boken har aldri vært mer aktuell enn nå, og jeg skal forklare def hvorfor.Men først noen ord om forfatteren: Arthur Gish. I går ville han ha fylt 80 år, om han hadde fått leve. 28.juli 2010 ble han utsatt for en ulykke på gården sin, da traktoren hans veltet og han fikk den over seg, og han omkom av skadene.Jeg sakser dette fra en artikkel jeg skrev om Arthur Gish og boken hans i 2011:"Boken handler om den enkle livsstilen som et alternativ som kan befri mennesker fra konkurranse- og karrieretenkning i dagens komplekse samfunn. Forfatteren blottlegger tomheten og den åndelige fattigdommen i vårt vestlige velferdssamfunn og presenterer et radikalt alternativ basert på Guds ord, ikke minst gjennom den undervisningen Jesus gir om Guds rike i Bergprekenen. Boken er skrevet for mange år siden, men innholdet er langt forut for sin tid. Det er nå den trengs, og burde leses av alle som vil leve radikalt for Jesus.Forfatteren Arthur G. Gish er nok ukjent her i Norge. Men i mange land har han og kona Peggy, satt djupe spor etter seg i manges liv. Det gjelder ikke minst i land preget av stor urett begått mot ulike folkegrupper, og i land hvor krig herjer.Church of the BrethrenArthur - eller Art - som han ble kalt, ble født i Lancaster County i Pennsylvannia, USA, og vokste opp på en bondegård. Oppveksten på gård skulle følge ham livet ut. Han elsket å se ting gro og vokse, særlig dyrking av organiske produkter som asparges. Han ble en av de som grunnla Athens Farmers Market, hvor bøndene kunne få solgt det de produserte. I to år - fra 1958 til 1960 - arbeidet Art i Europa for å hjelpe funksjonshemmede barn.Art Gish hadde sin bakgrunn hos en anabaptistisk gruppe som kalles Church of the Brethren, som er en av de historiske fredskirkene med anabaptistiske og pietistiske røtter i Schwarzenau an der Eder, Tyskland (Nord Rhein-Westfalen). I denne sammenhengen var han ordinert pastor. Church of the Brethren er nokså lik de mer kjente mennonitene. Det som særpreger dem er at de døper med full neddykkelse tre ganger, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. De praktiserer det urkristne kjærlighetsmåltidet, som består av fotvasking og fellesmåltidet, og som en del av dette måltidet feirer de nattverden. De legger også sterk vekt på fellesskapet mellom de troende, og at de troende skal være atskilt fra verden, på ikke-vold og at kristne ikke skal avlegge ed.Kommuniteten i OhioEt fellesskap av troende vokste fram på gården der Peggy og Art levde sine liv. Med utgangspunkt i dette fellesskapet var de begge svært aktive i fredsarbeid både i Israel og Irak.Min venn, Peter Hoover, som jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, forteller at han besøkte Art og Peggy Gish i januar i fjor. Ekteparet Gish bodde da på en skogkledd ås i Ohio med en blendende vakker utsikt til Hocking Hills og byen Athens. En del av hovedhuset er bygget i glass, og her fantes møtesalen og undervisningsrommene til den anabaptistiske kommuniteten New Covenant Fellowship. De store glassvinduene gav en utrolig flott utsikt til åskammene og dalen som omgir stedet. En peis gav varme til den kalde januardagen, hvor landskapet rundt huset var dekket av snø. Peter la merke til at det på veggen hang plankett fra Eberhard Arnold, grunnleggeren av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof. Her fantes også vakkert sangbøker for skolebarna. Kona til Art, Peggy, var i Irak som utsending for Christian Peacemaker Team.UlykkenOnsdag morgen, 28. juli 2010, gikk Art Gish ut for å arbeide i hagen med sin gamle traktor, da han kjørte for langt ut på en kurve slik at traktoren veltet, og Art havnet under den. En mann ved navn David som arbeidet på gården på denne tiden løp bort til traktoren for å forsøke å hjelpe Art, men begge innså at David alene kunne ikke klare å hjelpe Art som lå fastklemt under traktoren. David løp til hovedhuset for å ringe etter hjelp, men da han kom tilbake hadde tratoren begynt å brenne og Art hadde gått hjem til Gud. Peggy befant seg i Irak da dette skjedde.Lørdag 7. august ble han gravlagt fra First United Methodist Church i Athens. Art Gish ble 70 år. En av de som kjente ham sa: "Han var den personen av alle jeg kjente som var mest lik Jesus!" Det er litt av en attest å få. Helt til det siste var han levende opptatt av å leve radikalt for Jesus

2019-08-15 12:38 Har vi skapt en ufarlig Jesus?

Er Jesus blitt ufarlig, dvask, pyntelig, respektabel, en som forsvarer min livsstil, en garantist for at jeg kan leve som jeg vil? Er evangeliene koselige fortellinger om kjærlighet, og at alt blir bra til slutt?Eller skaper han fortsatt motsigelser, reaksjoner? Vender folk ryggen til ham for at hans krav om etterfølgelse, er for radikalt?Har vi skapt en kristen tro der vi er livende redde for at noen kan bli støtt, så vi senker standarden så alle skal føle seg vel og ikke ille berørt? At mennesker kan fortsette å leve som om det ikke finnes et kors å bære?Er det nytestestamentes Jesus vi forkynner, eller en spesialtilpasset frelser so passer det moderne mennesket i det 21 århundre?Er det den virkelige Jesus vi følger?

2019-08-15 11:05 Råd for barneoppdragelse

Be for dine barn under graviditetenSlutt med å uopphørlig irettesette dem og gi dem råd, det er bedre å snakke med dem gjennom dine bønner.Vær et eksempel for dine barn.Lær dine barn å alltid i enhver situasjon be om Guds hjelp.Når barna gjør noe galt, så snakk til dem bestemt og seriøst, men uten sinne.Ikke overbeskytt barna, men lær dem å ta vare på seg selv.Oppdra dine barn som frie.Vær hellig, slik at dine barn også kan bli hellige.Hl. Porphyrios (1906-1991)

2019-08-14 23:01 Bønn om erkjennelse

Herre, fri meg fra vrangvilje, fra å tolke andre i verste mening, fra påståelighet. Gjør meg raus, lyttende, undrende og spørrende. La meg vise nåde, slik jeg selv har opplevd nåde.Herre, hjelp meg til å se at jeg har blindflekker, hjelp meg til å forstå min egen arroganse, se hvordan andre opplever meg. Herre, vær tålmodig med meg.Jeg bekjenner at jeg er en synder som synder.Tilgi meg.Gjøvik, 13.august 2019Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-14 20:45 Andre Gouzes endelig på norsk!

I dag ble det skrevet kirkehistorie. Andre Gouzes (bildet) kirkemusikk finnes endelig på norsk! Det takket være en norsk nonne: Søster Ragnhild Marie. Hun er da også en nær venn av en av de mest betydningfulle kirkemusikerne i Frankrike i moderne tid.Noe av hans musikk har allerede vært tilgjengelig på norsk, men det er første gang en bok utgis med bare hans musikk. Arbeidet med oversettelsen ble påbegynt for flere år siden, og fra begynelsen var pater Arnfinn Haram med i arbeidet. Det er han som har oversatt det meste av tekstmaterialet, sammen med søster Ragnhild Marie.Andre Gouzes har stått for gjenoppbyggingen av et cistersienserkloster i Langedoc, Sylvanes, hvor han i dag driver et av Frankrikes viktigste liturgiske sentre. Han har i mange år nå arbeidet med å komponere tidebønner tilpasset liturgien på folkespråkene. På den måten har han vært en av de viktigste bidragsyterne til et nytt liturgisk språk for den store kirkefamilien.Den norslke boken har fått tittelen: Fra Kristi kors strømmer levende vann.Her er smakebiter fra musikken til Andre Gouzes. De som har sett filmen: Blant guder og mennesker, vil nok huske hans musikk fra den:https://www.youtube.com/watch?v=7jxEvvQxoq4&list=RDEMgE2cNuZ-y6vZAiSg174kZA&start_radio=1

2019-08-14 14:53 For en preken som denne blir du utestengt i Borg bispedømme

TOMB KIRKE, SÅMANNSSØNDAGEN, 17 FEBRUAR 2019PREKEN VED ALV MAGNUSInnledning:Denne dagen i kirkeåret har særlig oppmerksomhet omkring forkynnelsen av Guds Ord.Liknelsen om såmannen i Lukas evangeliets 8. kapitel har gitt navn til denne dagen.Når en på såmannssøndagen skal legge særskilt vekt på forkynnelsen, blir jeg minnet om hva apostelen Paulus sa til de eldste i menigheten i Efesos da han skulle ta avskjed med dem og visste at det var siste gang han skulle se dem:«Jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.»Eller som det heter i en annen oversettelse: «Jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne heleGuds plan og vilje». «Derfor», legger han til; «er jeg uten skyld om noen forspiller sitt l iv.» (Ap.gj.20:27)Så alvorlig er det. Predikanter kan pådra seg skyld ved at en ensidig og mangelfullforkynnelse fører til at menighets-lemmer ikke tar det så nøye med hvordan de lever somkristne.La oss lese sammen dagens tekst fra Matt. 13:24-30. I dette kapitelet er det seks liknelser om Guds rike. To av dem handler om en såmann som sår korn i åkeren. Tilsynelatende forteller Jesus alle disse liknelsene samme dag overfor en folkemengde ved stranden av Genesaretsjøen mens han sitter i en båt litt ut fra land.Når det gjelder de to såmannsliknelsene ber disiplene Jesus om å forklare dem. De har øyensynlig ikke fattet poenget med noen av dem. Det vi legger merke til er at Jesus i forklaringene til begge liknelsene understreker betydningen av å høre, og høre rett! Om folket sier han: «De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.»Men til disiplene sier han: «Salige er deres ører for de hører!» Og så gjentar han til slutt etter utleggelsen av den siste liknelsen, som er dagens tekst: «Den som har ører, hør!» Mao, Lytt! Hold fokuset! Vær oppmerksomme! Hvorfor? Fordi det er avgjørende at vi forstår hva han ønsker å formidle. Hvordan de – og vi – oppfatter det han har på hjertet å si, har enorme konsekvenser!Så til selve teksten. Himlenes rike er å likne med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.Hvem er denne mannen? Det er Menneskesønnen, slik omtalte Jesus seg selv. Og hva ersåkornet? I henhold til den først liknelsen er det Guds Ord.Hvor spiredyktig er Guds Ord? 100 %! Guds Ord er levende, sier Hebreerbrevets forfatter. Om såingen av Guds ord skal bli vellykket og bære frukt, beror ikke på såkornet, men på jordsmonnet. I den første av såmannsliknelsene er det tale om fire typer jordsmonn, eller hjerter. I det første tilfellet kom fuglene og spiste det opp fordi det falt på veien. De som hørte ordet fant ikke rom for det, de forsto det ikke. Resultat: Ingen frukt!I det andre tilfellet både hørte de og forsto de ordet, ja de tok til og med i mot det medglede. Men heller ikke her ble det noen frukt. For når motgang og vanskeligheter melder seg,gir de slipp på såkornet, de melder pass og gir opp hele trosprosjektet.I det tredje tilfellet var det torner og tistler som kvelte såkornet. Heller ikke her fikk kornetvokse og bære frukt. Bekymringer, rikdommens bedrag; det at den lover mer enn den kanholde, og lysten på andre ting, hindret at det skulle bli noen frukt av såmannsarbeidet.Bare i det fjerde og siste tilfellet ble det resultater; kornet falt i god jord! Noen bar så myesom 100 fold, andre seksti og noen 30 fold. Hvis vi tenker at vi har fire mennesker som alle utsetter seg for forkynnelse av Guds ord, er det tre som blir stående uten varig frukt. Statistisk sett nedslående!Men siden det er Jesus som sier det, er det en sann beskrivelse av virkeligheten. I denne første av de to såmannsliknelsene er Jesu fokus den enkeltes hjerteholdning. Hvem har et mottakelig sinn og en vilje til å holde fast på Ordet uansett hvor ugunstige omstendighetene kan fortone seg?For det mennesket som er overgitt til å stride for troens ord som er plantet i dem, vil det garantert bli en frukt som varer. Vi skal bite oss merke i noe Jesus forteller når det gjelder både denne første og den andre liknelsen om såmannen. Det er at en fiende dukker opp når Ordet såes.I parallell stedet i Markusevangeliet sier han at «straks kommer Satan og tar bort Ordet».Hvem han er og hvorfor han er der, kan det virke som Jesus ikke trenger å forklare. Atdjevelen er en personlig ond og virksom makt, forutsetter Jesus som kjent for disiplene.Men er det det for oss? Har vi en bibelsk forankret forståelse av virkeligheten? Tenker vi atdjevelen er operativ i Norge anno 2019, eller er han og hans demon-hær bare virksomme ifjerne himmelstrøk langt borte fra våre kyster?Vårt neste spørsmål bør derfor være: Hvorfor er djevelen der når Ordet såes? Hvorfor menerhan det er påkrevet å søke å hindre Ordet fra å slå rot i et menneskes hjerte? Og hvorforumaker han seg med å så ugress i åkeren etter at husbonden har sådd sitt gode korn?Bibelen tenker at det er to riker: Guds rike og denne verdens rike, eller djevelens rike. Hva erdet som bevirker forflytning fra djevelens rike til Guds rike? Instrumentet er Guds Ord!«Troen kommer av å høre Guds Ord», sier Paulus til menigheten i Roma. «Vi er født på ny,(inn i Guds rike) av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord, som er og blir,» sier Peter. (1.Pet.1:23)Som for å understreke at det er Ordet som bringer vekst i Guds rike, er det interessant ånotere seg hvordan Lukas ordlegger seg i Apostlenes gjerninger når han skal skrive om Gudsrikes utbredelse.Han sier ikke at Paulus eller Peter hadde fremgang, men: «Guds Ord hadde fremgang». (Ap.gj.6:7) Og «Guds Ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut.» (Ap.gj.12:24) Og enda et sted: «Slik hadde Guds Ord stor fremgang og fikk makt.» (Ap.gj.19:20)Når det er Guds ord som forårsaker vekst og utbredelse av Guds rike, forstår vi kanskjehvorfor sjefen for denne verdens rike ikke er passiv og likegyldig når Guds ord forkynnes!En vekst av Guds rike må nødvendigvis gå på bekostning av denne verdens rike. Vekst i Gudsrike ser han som en trussel for egen makt og innflytelse. Derfor setter han inn sittmotangrep.I vår tekst sier Jesus at når arbeiderne sover, kommer han og sår ugress blant hveten. Det tarlitt tid før arbeiderne oppdager ugresset. Det likner til forveksling på hveten i starten. Menetter hvert avsløres at midt i hveteåkeren står ugresset. «Skal vi fjerne det?» Spør arbeiderne.« Nei, svarer bonden, da kunne dere komme i skade for å rykke hveten opp samtidig». Hveten er for dyrebar for bonden. Han kan ikke risikere å miste noe av det verdifulle kornet. Hveten er jo Guds umistelige barn. «La dem vokse sammen til høsten».Men ugresset, hvem er det? «Ugresset er den ondes barn», sier Jesus. Likesom det bare er to riker, er det også bare to slags mennesker: Guds barn, de som hører til i Guds rike og djevelens barn, de som hører til i hans rike.Når skal så ugresset samles sammen for å brennes? «Ved denne tidsalders avslutning», sierJesus. Tiden og historien har en begynnelse og en ende. Hvem er betrodd å sørge foradskillelsen av ugress og hvete? Høstfolkene. Det er englene. De tar ikke feil!«Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volderanstøt og de som lever i lovløshet.» (Matt. 13:41) Hva og hvem er dette?La oss ta det første først: Alt som volder anstøt. På grunnteksten brukes et ord som på gresk heter «skandalon». Det var navnet på en pinne det var festet et åte på for å lokke dyr i en felle. Det er fra dette ordet vi har ord som «skandale» og «skandaløst».Ut av hans rike skal fjernes alt som lokker til synd. De eller det som vil lede mennesker bortfra Gud og hans vilje, skal englene rydde bort.Har vi noe eksempel annet sted i evangeliene der dette ordet SKANDALON er brukt? Da Peter i sin misforståtte empati med Jesus bedyrer overfor ham at han slett ikke må lidekorsets vanære, sier Jesus: «Vik bak meg Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke syn og sans for Guds vilje, bare menneskers vilje.» (Matt.16:23)Her representerer Peters utsagn et anstøt for Jesus, et sentimentalt utspill som kunne representere en fristelse til å vike av fra den oppgave han skulle utføre for menneskers frelse.Hva med de røster i dag som sier at vi må slutte å kalle samboforhold for synd?! Somoppmuntrer unge til å eksperimentere med sex. Som sier at du må selv definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett. Hva du føler er rett for deg, er det du skal gå for.Hva skal vi mene om dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje? Er det noe mindre enn skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet? Løsrive det fra dets biologiske ramme?Guds første institusjon! Er ikke det en hån mot Gud? Og er ikke det en ugjerning mot mennesker? Man lokker mennesker på av-veie så de står i fare for å miste hjemstavnsretten til Guds rike.Det er ikke kjærlighet, men sentimentalitet. Sann kjærlighet er å ville den annens høyestegode!Til menigheten i Korint, den romerske provinsbyen som var kjent for sin umoral, sier Paulus i det første brevet til dem, at noen i menigheten levde i homoseksuelle forhold før de ble kristne, men nå, sier han; «er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved Guds Ånd.» (1. kor.6:11)Altså har det funnet sted en omvendelse fra en livsstil som ville ført til at de mistet arveretten til Guds rike!Hvem er de som lever i lovløshet? De skal ut av Guds rike. Merk! De er ikke i verden, men iGuds rike! De befinner seg i menigheten. Men hører ikke hjemme der, og skal en dag fjernes.Hva vil det si at de er lovløse? Sier ikke Paulus om de troende et de ikke lever under loven, men under nåden? (Rom. 6:14) Men å være under nåden er på ingen måte det samme som å være lovløs.La oss lytte til hva Paulus sier i samme brev til menigheten i Roma: «Skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden»? og svarer: « Langt der i fra!»Som i brevet til Korint, peker han på hvordan det var før de ble kristne: «Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse.» (R.6:19)Lovløshet settes opp som motstykke til rettferdighet. Lovløshet vil si at man ikke anerkjenner Guds rett til å bestemme kjørereglene i livet. Vi er gjester, en kort stund, i hans univers og må rette oss etter hva verten har bestemt, hva han vil.Vi har lært at vi må rette oss etter myndighetenes bestemmelser her i landet, så lenge vi bor her. Det er ingenting merkverdig ved det. Ingen er tjent med anarki. Ikke noe politisk parti har det på sitt program. Den som ikke vil innordne seg under Jesu program, har ingen varig plass i Guds rike. Rebellene havner et annet sted.Hvor da? «De blir kastet i ildovnen», sier Jesus. Hvordan er det der? «Der skal de gråte ogskjære tenner»! Sterke uttrykk for følelser. Hva slags følelser? Vi kan bare gjette: Smerte,sinne og fortvilelse!Men hva med hveten? De rettferdige? De som er rikets barn? De som har akseptert Jesussom herre og redningsmann og bøyd seg under hans vilje – som lever ved nåden og lar seglede av Guds Ånd? Hva med dem?«De skal skinne som solen i sin Fars rike», sier Jesus. Hvilken fremtid Jesus borger for når det gjelder sine disipler! Hvor vil du havne? Det er bare to destinasjoner. Jesus åpner ikke for noen andre. Ildovnen eller skinne i din fars rike! Valget er egentlig ditt – og bare ditt. Jesus tar det ikke for deg.Han tvinger ingen. Du må frivillig velge ham og hans rike. Ingen gjør det for deg. Ingen kanheller fravriste deg den plass Gud har tiltenkt deg. Ingen andre enn deg selv.Du må ta valget. Det er alvoret ved å være menneske. Din evige skjebne avgjør du her og nå. Om vi etter å ha lyttet til dagens tekst ser at vi enten har representert en fristelse for andre til fall, eller at vi har levet etter eget forgodtbefinnende og gjort vår egen vilje til øverste autoritet i livet, da har vi muligheten til å vende om! Her og nå!Ingen er så barmhjertig som Gud. Så fort vi er villige til å vende om og bekjenne vår synd, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser fra all urettferdighet! (1. Joh.1:9)Kanskje du synes dette var barsk tale. Og uvant skarp. Jeg har bare sagt det samme som står i Det nye testamente. Jeg har ikke fått noe mandat til å revidere Guds Ord. Det hverken kan eller skal endres. Det står fast til evig tid. For alle mennesker alle steder til alle tider.Jeg ønsker ikke å være en Skandalon som avstreifer og avfeier alvoret i det Jesus sier. Jeg skal nemlig en dag stå ansikt til ansikt overfor ham og avlegge regnskap for minforkynnelse, om jeg har talt i henhold til hans Ord. Den prøven vil jeg bestå. «Prøver jeg åvære mennesker til lags, da er jeg ikke Kristi tjener», sier apostelen Paulus. (Gal.1:10) Jeg tar hans ord til følge.Måtte alle vi som er i kirken i dag finnes i vår Fars evige rike!AMEN

2019-08-14 08:53 Kvalmende og skremmende

Det er kvalmende og ikke så rent lite skremmende når kristne ukritisk gjengir fra nettsidene til 'Alternativ media'. Denne nettsiden er et underbruk av nettsiden til 'Frie nasjonalister', som er en nynazistisk organisasjon som sprer fremmedfrykt, fremmedhat, rasisme og ikke minst jødehat.Nå spres en artikkel skrevet av en viss frisør, hvor hun bagatelisrer moskeangrepet i Bærum, og hevder at denne saken dreier seg om gjerningspersonens drap på sin stesøster. Hovedpoenget til frisøren er at stesøsteren var 'etnisk norsk'. Men det var hun jo ikke. Hun kom fra Kina.Artikkelen fra 'Alternativ media' spres blant annet på en Facebook-side som er en blanding av bibelsteder, salmevers, pro Israel-artikler, fremmedfrykt og muslimhat, i en og samme suppe. Vedkommende som er eier av Facebook-siden, ble stadig stengt ute på grunn av brudd på retningslinjene til Facebook. Dermed skiftet han navn, og for å unngå å bli stengt ute av Facebook skriver han ordet 'muslim' på de mest fantasifulle måter, slik at ikke Facebook skal oppdage hva han holder på med.Politiets sikkerhetstjeneste uttaler at de er overrasket over hvor mange nordmenn som støtter og legger igjen støttende kommentarer på hatsider i sosiale medier.Kanskje på tide nå at dette drøftes i våre menigheter og tas opp som tema på våre prekestoler. Hat og fremmedfrykt er ikke kompatibelt med kristen tro.

2019-08-13 23:02 Medlidenhet

'Medlidenheten ber oss om å gå dit det gjør vondt, tre inn i de smertefulle stedene, dele sårbarhet, frykt, forvirring og pine. Medlidenheten utfordrer oss til å rope ut med de fortvilte, sørge med de ensomme, gråte med de som feller tårer. Medlidenhet krever at vi er svake med de svake, sårbare med de sårbare og maktesløse med de maktesløse. Medlidenhet betyr full neddykking i den menneskelige tilstanden.'- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther forlag 2019, side 141.

2019-08-13 15:00 Biskop Atle Sommerfeldt vil stenge ute Alv Magnus som taler i Borg bispedømme

Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, har skrevet brev til samtlige prostier og til preses i Den norske kirke, og advart mot å bruke Alv Magnus (bildet) som taler.Bakgrunnen er en tale den tidligere lederen for Ungdom i Norge, medstifter av Nasjonalt bønneråd og en anerkjent og høyst respektert taler i mange kirkesamfunn, holdt i Tomb kirke 17.februar. Magnus talte over dagens tekst, som var lignelsen om hveten og ugresset i åkeren. I den lignelsen forteller Jesus om livets to utganger.  Alv Magnus la ut teksten uten å trekke noe fra i alvoret Jesus legger innover tilhørerne.Mange takket Alv Magnus for talen, mens noen ble forarget. De ga utrrykk for sin misnøye overfor sognepresten, som gikk til det skritt å uttale seg i menighetsbladet. Der beklaget sognepresten så mye det Alv Magnus forkynte.Da reagerte biskopen i Borg. Han har skrevet to artikler i Dagen hvor han tar avstand fra den klare evangeliske talen til Magnus, og nå tar han altså neste steg hvor han advarer kirkene i Borg bispedømme mot å slippe Alv Magnus til på talerstolen!Det hele vitner om den store nød som finnes i Den norske kirke for tiden. Vi lever virkelig i frafallstider, når en biskop må bruke sin makt til å hindre forkynnelsen av Guds ord. Det minner ikke så rent lite om tiden da Hans Nielsen Hauge levde. At dette skjer nettopp i Borg bispedømme har sterk symboleffekt.Om dørene stenges for Alv Magnus i Borg bispedømme, vil jeg tro mange andre dører åpnes for denne uredde forkynneren, som vil lyde Gud mer enn mennesker. La oss omslutte Alv og Margareta og familien i våre forbønner.Billedtekst: Alv Johan Magnus. Foto: Ungdom i Oppdrag.

2019-08-12 23:07 Kunnskap versus kjennskap

'Gud oppdages i det hverdagslige og ordinære, ikke i det spektakulære og heroiske. Hvis vi ikke kan finne Gud i hjemmets rutiner og på butikken, vil vi ikke finne Ham i det hele tatt.Vi vet av erfaring hvordan kunnskap kan gjøre mennesker arrogante - selv kunnskap om Bibelen og Gud. Det er derfor ikke overraskende, at studier som fokuserer på kunnskap alene ikke leder til forvandling, som er menneskets virkelige behov.'- Richard J. Foster (bildet), leder av Renovare. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-12 10:25 Vi trenger en himmel over våre liv

Vi trenger et himmelsk perspektiv. Jeg trenger et himmelsk perpektiv over livet. Dette profetiske ordet gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg har valgt å oversette det til norsk:.'Sittende i himmelen, som Deg så er jeg - skapt i Guds bilde og lik Sønnen - korsfestet og oppstått i Deg, Løven, Oksen, Ørnen, Lammet.På Sion-fjellet, Din herlighets bolig, fylt av herlig sannhet og lys, forblir og regjerer jeg kledd i Livets Ånd. Regnbuer skimrer, de danser med løfter, preger mitt hjerte med identitet.Perler av torden og lyn - ild strømmer fra Deg, Jesus, der Du sitter på Din trone av safir. Å, dette majestetiske og herlige hjemmet mitt nå og for alltid. Regnbuer omgir meg som bånd, kler meg fra innsiden og  ut. Her danser jeg med Deg, Ildens mann, jeg er kronet med liv, fylt med løfter, ikledd styrke og kraft, velsignet av Din rikdom, jeg er Din fryd. Autoritet og kraft, visdom, fyller min kropp, sjel og ånd. Her - i Deg, vet jeg at jeg er kjent.Verdig og fortjenestefull er jeg i Deg, herlige Lam, til å bli kledd i herlighet og ære som en som er død og oppstått med  Deg, Sønnen. Den identiteten som en gang var min er død og for alltid borte. Nå lever jeg i Deg, Den evig levende.Jeg er innhyllet i regnbuer beskuende Din Trone av safir. Som Du er er jeg, som lyn som blinker, fylt og flytende med ild. Din munns åndepust forløser Dine lengsler.Hvor elskelig jeg er, Ditt hvilested - kropp, sjel og ånd er formet som et hus for tre i en. Slik som det er i himmelen så og på jorden, skal Ditt uttrykk være i meg og Din vilje skje. Ikledd Sion-fjellets skjønnhet, ikledd fylden av Dine regnbuer, forløser jeg trær av liv.I sannhet er jeg, Din regnbue fylt med frydens levende farger, jeg utstråler Din herlighet! Jeg utstråler Ditt lys! Jeg er selve fingeravtrykket, speilbildet, av Deg - korsfestet med Deg, oppstått med Deg, flytende med løfter, flytende med melk og honning, jeg er gjort NY!!!- Brenda Craig. Norsk oversettelse:  Bjørn Olav Hansen (c)

2019-08-11 23:08 Svaret er: Bli lik Jesus

Grovt sett finnes det tre kategorier kristne, sier den amerikanske pastoren, bibellæren og bederen, Francis Frangipane:Den største gruppen består av mennesker som er overveldet av denne verdens synd og korrupsjon og anser det som helt umulig at noe kan endres.Frangipane skriver:'De har evaluert deres åndelige kapasitet og konkludert med at de har ingen kraft til å forandre verden rundt seg.' (Francis Frangipane: The Power of One Christ-like Life. Whitaker House 1999/2000, side 15)Det er ingen tvil om at de bærer på en djup smerte og sorg over denne verdens elendighet. De har nok med å ta vare på seg selv og behovene til deres aller nærmeste.Den andre kategorien er en litt mindre i antall. De stiller seg opp mot stormen og forsøker ikke å unngå den. De er ikke apatiske, som den første gruppen, heller det motsatte. De nærmest raser mot ugudeligheten og protesterer mot ondskapen som brer om seg.'De er både vokale og synlige. Likevel har deres evne til å bidra til positive sosiale endringer, for det meste, blitt nøytralisert av deres negativitet og sinne,' skriver Frangipane. Menneskene rundt dem, mener Frangipane, utstår ikke den hardheten disse menneskene utstråler.Hva er så svaret på disse utfordringene? Det er her den tredje gruppen kommer inn. Den er den minste av disse tre gruppene. Det er de som ønsker at deres liv skal bli forvandlet og bli mer og mer lik Jesus. Når vi leser historien vil vi finne at disse har vært med på å forandre verden i sin levetid. For det er nemlig Guds vilje, Guds store lidenskap og åpenbare sin Sønn og la ham bli alt i alle. Lar vi ham forvandle våre liv slik at vi blir lik Kristus, og handler slik han handler, vil vi bli mennesker som forvandler nasjoner.

2019-04-01 00:00 For en søndag!

sFor en søndag det ble! Først nattverdgudstjeneste i Toten frikirke med markering av 95 års dagen til et kjært menighetsmedlem og en god venn, Kåre Aandalen. Jeg talte om tre gamle menn, som hver på sin måte fikk et løfte fra Gud og som fikk se det oppfylt: Abraham, gamle Simeon i Tempelet og Kåre. Poenget mitt var å understeke Guds trofasthet og at Gud bruker oss i alle aldre, også når vi blir gamle. Mænsing satte sitt gode preg på en festgudstjeneste.Så bar det til Oslo, til Oslo Misjonskirke Betlehem, til en gudstjeneste hvor jeg hadde fått et tema: Bønn for syke,Det ble en stillferdig, vakker, liturgisk bønnegudstjeneste, også her med feiring av Herrens måltid. Jeg snakket om hvordan vi bør møte mennesker med livsutfordringer som sykdom kan være, og hvordan vi kan be for dem.Før nattverdfeiringen ble det gitt anledning til å bli salvet og bedt for, og flere benyttet anledningen til det.Så takknemlig for å få være med på alt dette, og få treffe og snakke med så mange flotte mennesker, få be sammen med dem. feire Herrens måltid sammen og få dele Guds ord - selv om kroppen skjelver og smertene er store. Gud være lovet! All ære til Herrens navn.Billedtekst: Sammen med pastor Erik Andreassen etter møtet i Oslo Misjonskirke. En ære å få være der. En stor takk for at May Sissel og jeg ble invitert.

2019-03-31 08:05 Til dere som ber for oss

Vi kunne ikke klart oss uten dere! Det er dere som holder denne tjenesten oppe. Så tusen takk!Først litt om kommende møter, hvor jeg taler, og som jeg er takknemlig om dere ber for:Søndag 31 mars: Toten frikirke kl.11.00Kl.19.00: Oslo Misjonskirke: Tema; Bønn for sykeTorsdag 4.april: Menighetskveld i Brumunddal baptistkirke kl.19.00 sammen med Den norske kirke. Tema: Bønn med hvilepulsSøndag 7 april:Brumunddal baptistmenighet kl.11.0018.-21. april: Bergen baptistmenighet. Møter skjærtorsdag, langfredag og 1.påskedag.Mandag 1. april begynner jeg med nye Parkinsons-medisiner. Kan ikke si annet enn at jeg gruer meg veldig. De forrige jeg gikk på ble jeg så dårlig av. Men nå er skjelvingen så markant og smertene så store, at jeg må prøve. Be om at jeg slipper å være svimmel.Foto: Sannhetens Ord Bibelsenter

2019-03-30 23:02 Historien om to engler

Paul Keith Davis, en anerkjent profetisk røst, forteller om hvordan han ble utsendt til tjeneste første gang. Det skjedde når 'en dyrebar farget kvinne la sine hender på meg,' for å bruke hans egne ord.Den kvinnen var Mrs Alene Davis. De er ikke i slekt, selv om de har samme etternavn.Når Paul Keith Davis møtte Mrs Alene Davis var hun 95 år gammel. Da hadde hun tjent Herren i 81 år. De to hold nær kontakt med hverandre frem til Mrs Alene Davis døde 106 år gammel i 2002.'Hun var en av de mest kraftfulle menneskene jeg noensinne har møtt,' forteller Paul Keith Davis og legger til: 'Jeg kom til å elske henne så høyt.'Og så beskriver Paul Keith Davis noe fra sin dagbok, som jeg her har oversatt:'Mens jeg sto ute i Dødehavet og holdt armene rundt Mrs. Alene Davis fortalte hun meg om et syn. I synet så hun Jesys i skyene en ettermiddag hun var 14 år gammel. Hun var ute på markene og gråt fordi hun ikke hadde noen familie. Herren ba henne gå og sette seg under et stort tre. Regnet øste ned men under treet var det helt tørt.Herren ba henne å se mot øst. Der så hun en engel komme til henne med en salmebok. Herren ba henne så se mot vest og da så hun en annen engel komme mot henne med en åpen Bibel. De stoppet og stilte seg på hver side av henne. De hadde to store vinger som de fløy med og to som dekket deres ben. En av englene leste det fjortende kapitlet i Johannes evangeliet og den andre sang en salme for henne.'Når jeg leser dette tenker jeg på ordene fra Salme 91: "For Han skal gi sine engler befaling om deg, så de bevarer deg på alle dine veier." (Salme 91,11)

2019-03-30 11:02 To fastebønner

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser! Gi meg, Din tjener, anger og opplys mitt hjerte, slik at jeg med et opplyst hjerte, og sødmens tårer kan be rene bønner. Måtte det ikke ta mange tårer før Du kan utslette opptegnelsen av mine synder. og la det ikke ta så mange klagesanger før Du slukker ilden i jeg meg. For Du tillater at jeg gråter her, slik at Du kan fri meg fra den uutslukkelige ild."- Efraim Syreren (306-373). Norsk oversettelse: Bjørn Olav HansenEFRAIM SYRERENS FASTEBØNNLeses på hverdager i fastetiden:Herre og Hersker over mitt liv! Gi meg ikke likegyldighetens, mismodets, maktlystens eller skravlingens ånd.+Bøyning til markenMen vi meg, Din tjener, kyskhetens, ydmykhetens, tålmodighetens og kjærlighetens ånd.+Bøyning til markenHerre og Konge! La meg se mine egne synder og ikke dømme min bror, for Du er velsignet i all evighet, Amen!+Bøyning til marken.+ betyr at vi tegner oss med korsets tegn.- Fra Ortodoks bønnebok. Solum forlag 2002, side 109

2019-03-29 23:10 Ånden øses ut - tenk å få leve nå

Se på dette bildet! Det er et profetisk bilde, og jeg har tenkt på det i hele dag etter at en venn av meg på Facebook la det ut. Den Hellige Ånd som øses ut. Den treenige Gud sparer ikke på noe. Så langt jeg kan se er dette menighetens aller største behov. Vi er så flinke til alt og det er ikke det kurset vi ikke kan gå på - men hva er vi vel uten Den Hellige Ånd? Hva er vi uten det levende vannet?Jo mer jeg har tenkt på det profetiske bildet så har jeg tenkt på et vers i Peters pinsepreken:"...og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til seg." (Apg.2,38b-39)Peter siterer profeten Joel om Åndsutøselsen i endens tid. Det er noe håpefullt over den og vi har ikke sett slutten enda! Hør bare:"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere. Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede. Blod og ild og røykskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herren dag kommer, den store og herlige. Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Apg.2,17-21)Jeg takker Gud for at jeg lever nå og får oppleve dette! Tenk alle er med, alle generasjoner. Som 'gammel' får jeg drømme Åndens drømmer!

2019-03-28 23:07 Hans Nielsen Hauge og 'Gudsvennene'

I dag er det på dagen 195 år siden Hans Nielsen Hauge døde. Han satte djupe spor etter seg - spor som er sporbare den dag i dag. Hans historie tør være så godt kjent at jeg ikke skal repetere den. Bare gi uttrykk for djup takknemlighet overfor Gud for at Han reiste opp et slikt apostolisk- og profetisk vitne i vår nasjon som Hauge. Noe lignende som har vi ikke sett, verken før eller etter. Men Gud kan reise opp en ny Hauge, om Han synes vi fortjener det.Men det er en ting jeg vil nevne: Hauges forhold til Kristusmystikken. Lik Martin Luther hadde Hans Nielsen Hauge en stor kjærlighet til middelaldermystikeren Johannes Tauler, og arbeidet for å få utgitt to bøker av ham. Den ene var 'Mesterboken', som sjømannsprest Hans Jacob Frøen sørget for å få utgitt på nytt i 1978. Hauge fikk utgitt denne boken i 1798 og boken kom i hele fem opplag. Taulers førsteutgave var fra 1498.Den ble til under en vekkelse på 1300-tallet. En bevegelse som gikk under navnet 'Gudsvennene'.  Disse 'Gudsvennene' betonte evangeliet sterkt og nødvendigheten av et åndsfylt liv.Da Martin Luther fikk lese 'Gudsvennenes' bøker, virket det rent befriende på ham og hjalp med å finne klarhet i sitt Gudsforhold. Ved flere anledninger ga han begeistrede anbefalinger av Taulers skrifter.Hauge kom over skriftene til Johannes Tauler i en dansk oversettelse av Mesterboken.'Denne boken lærte meg å føle dybden av den brønn som man kan drikke det åndelige vann av, og gjennom det renses i sitt eget hjerte,' skrev han.Hauge kom over boken det året han ble kalt ut i tjeneste.Martin Luther var ikke mindre begeistret. Han skrev:'Jeg ber deg ennå en gang, og du bør følge mitt råd: Kjøp deg Tauler-boken som nå er kommet. For det er en bok hvor du vil finne en slik kraft av den rene saliggjørende lærdom. Alt annet blir jordisk og kjødelig sammenlignet med dette, selv om det er på gresk, latin eller hebraisk.'Det som er sikkert er at Johannes Tauler lodder djupt i etterfølgelsens radikalitet.

2019-03-28 11:00 Lønnkammerets hemmeligheter, del 3

Jeg går i korsets skole, og erkjennner at jeg aldri vil uteksamineres. Det er stadig noe nytt å lære. Jeg er stadig oppe i prøver som handler om dette faget, som beskrives slik:'Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever,  men Kristus lever i meg.' (Gal 2,20) Læreren min sa her om dagen:'Du står ikke ved en korsvei. Du står ved korset. Har du blitt forrådt? Da er du nær ved ditt korset. Har du blitt avvist? Da er du kommet enda nærmere.Ikke stikk av nå. Hvis du går glipp av din korsfestelse, går du glipp av din oppstandelse! Strekk ut dine hender fra side til side, som et kors, og la selvlivet ditt dø.'

2019-03-27 23:32 Opprop: - Be for Storbritannia

Clifford Hill og Issachar Ministries oppfordrer oss til å be for Storbritannia fredag 28.mars i forbindelse med Brexit.'Dette er en veldig viktig og travel dag for vårt land,' sier Katie Lee i Issachar Ministries og fortsetter:'Denne fredagen har vi mobilisert 800 bibeltroende kristne for å be for Jesu Kristi kirke og for deres land i en for oss svært betydningfull tid'.Hun oppfordrer alle de som vil stå sammen med disse 800 forbederne om å 'be slik Ånden leder'.'Vi tror på viktigheten av bønn og spesielt i denne tiden av historien og håper at du enten alene eller sammen med andre ber for menighetene, for vårt vitnesbyrd og for vår nasjon,' avslutter Katie Lee.I det disse linjene skrives, onsdag kveld, kommer nyheten om at statsminister Theresa May tilbyr deg å gå av. Dette kan, ifølge Storbritannia-ekspert og førstelektor Øyvind Bratberg bety at dette styrker May's brexitforslag.'Jeg vet at det er et ønske om en ny tilnærming - og et nytt lederskap - i den andre fasen av Brexit-forhandlingene - og jeg skal ikke stå i veien for det', skal statsminister May ha sagt i følge The Guardian.

2019-03-27 14:05 Lønnkammerets hemmeligheter, del 2

Når vi trer inn i Guds nærvær, så vil vi ganske snart finne ut at veien inn dit, ikke er en travel veltrådt vei, men en sti, ikke så mange har gått.Jesus sier: 'Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen og det er man.' (ge som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.' (Matt 7,13-14)Jeg tror at dette ikke bare gjelder spørsmålet om fortapelse og evig liv, men dette gjelder på mange andre områder også, særlig når det gjelder å leve med og i Guds hellige nærvær.Det er ikke mye trafikk på den veien som fører til Kristus.Etter å ha bestemt meg for å følge Kristus i 1972 har jeg funnet at fristelsen er stor når det gjelder veivalget. Skal jeg gå den veien andre går? En vei som fører til anerkjennelse av mengden? Eller skal jeg følge den minst opptråkkete stien? Den veien fører ofte til hoderistende bebreidelser fra andre.Etter alle disse årene forstår jeg mer og mer betydningen av å be:'Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.' (Matt 6,13)Nei, jeg er slett ikke utlært og jeg må stadig ledes inn igjen på den smale stien. Det er altfor lett å velge den veien som er mest trafikkert.Men jeg forsøker å lytte til lyden av skjør stillhet, som sier:'Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: Dette er veien, gå på den! hvver gang du vender deg til høyre eller venstre side.' (Jes 30,21)fortsettes

2019-03-27 10:28 Når bønnemøter misbrukes

Bønnemøter kan - og bør være - noe av det fineste vi kan være med på. Men slike samlinger kan også misbrukes og bønnen kan bli manipulerende. Det siste har jeg berørt i en tidligere artikkel her på bloggen.Denne gangen vil jeg si noe om hvordan et bønnemøte kan misbrukes:Det er når det blir et forum for baksnakkelse, og når vi blir for utleverende i våre bønner. Man trenger ikke fortelle alle detaljer, når man skal dele et bønneemne. Gud kjenner detaljene. Jeg har hørt mennesker fortelle detaljert om menneskers privatliv både før man begynte å be og skulle dele bønnemnet, og når man ba.  Jeg tror ikke vedkommende som delte disse høyst private tingene, ville ha satt pris på om noen hadde gjort det samme med henne. Ved ett visste vi noe om denne personen ingen av oss visste noe om, og som vi heller ikke trengte å vite.En annen ting:Vi trenger ikke bruke navn på den vi ber for.Om vi gjør det, tenk over hva du sier også når du ber.La ikke bønnemøte bli et sladre- og baktalelsesmøte.

2019-03-26 23:11 En utøst salve

Observante blogglesere vil ha merket seg at Salomos Høysang hører med til min personlige bibellesning i 2019. Det betyr ikke at jeg ikke leser i andre bibelbøker og skrifter, men det betyr at jeg gjør djupdykk i Høysangen og kommer til å bruke et helt år på det. Nå og da vil jeg dele med bloggens lesere hva jeg finner, og Herren åpenbarer, men for det meste er dette for meg personlig.I dag vil jeg dele med dere noen få tanker rundt vers 3 i det første kapitlet:'Ved den herlige duften av dine gode salver er ditt navn en utøst salve. Derfor elsker jomfruene deg.'Det hebraiske ordet som er oversatt med 'jomfruer' her kan oversettes med  'dine skjulte' eller 'de du har gjemt unna.'Herrens NAVN er en utøst salve.                                                                                                  'Navnet representrerer Herrens person, som alltid tiltrekkes av sjelen - for våre hjerter tiltrekkes av Personen,' skriver Jessie Penn-Lewis i sin bok: 'The Hidden Ones', utgitt i 1966, og som handler om nettopp Salomos Høysang.Og det er dette de 'Herren har gjemt unna' opplever.'Det er bare Bruden som kan si til Frelseren: ... ditt navn er en utøst salve.' (Richard Wurmbrand: The Sweetest song', side 32.Hvilken enorm verdi har ikke navnet JESUS.Frelseren: 'Hun skal føde en Sønn, og du skal gi Ham Navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.' (Matt 1,21)Immanuel - Gud med oss.Hans navn er legedom. Som en sårsalve. Som øyensalve.Jeg gleder meg og fryder meg over navnet Jesus:'Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, o deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.' (Fil 2,9-11)Jesus, Jesus, Jesus, det er noe ved det navn.Mester, Frelser, Jesus,som en duft etter sommerregn...

2019-03-25 23:16 Å kjenne Kristus

"Verden tørster etter å se en levende tro på personen Jesus Kristus; ikke bare høre om den, men å leve den. Så mange bøker forteller om Kristus; så mange mennesker preker om Kristus; men så få lever og snakker med Kristus.Kirken kan ikke leve av at troens prinsipper studeres. Troen på Kristus er ingen teori. Det er en kraft som forvandler liv. Alle som er i Kristus skulle ha den kraften...Men vår tro på Kristus vil for all tid forbli kraftløs inntil vi møter Ham ansikt til ansikt."- Matta al-Miskin eller Matteus den fattige (bildet), 1919-2006. Koptisk munk, og kjent som en av de største fornyerne av det monastiske livet i Egypt. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-03-25 11:32 Bønn for syke

Jeg sitter inne på denne strålende marsdagen.  Solstrålene som skinnner inn i stua varmer. Jeg arbeider med to prekener jeg skal holde førstkommende søndag, men det er intet offer. Guds nærvær er her i stua vår. Kroppen er ikke  god i dag, men Gud er god. Kroppen skjelver, den er urolig, men Gud er fred.Søndag kveld skal jeg tale i Oslo Misjonskirke Betlehem om hvordan vi ber for syke. Noen synes kanskje det er nokså selvmotsigende: Her sitter en mann med Parkinsons, diabetes, angina, lavt stoffskifte og en lungesykdom, og forbereder seg på å tale om bønn for syke! En skjelvende mann, som må ha hjelp av rullestol og hjemmesykepleie!Men jeg har aldri sett så mange berørt av Gud, og så mange alvorlig syke helbredet, i vår tjeneste som nå.I dag kjenner jeg på djup takknemlighhet for to ting: Først til pastor Erik Andreassen og Oslo Misjonskirke Betlehem, som våger å invitere en mann med Parkinsons til å tale - og tale over et slikt emne. Med det sender menigheten ut et kraftig signal om at alle er inkludert i den menigheten, også de kronisk syke. Det er ingen selvfølgelighet i en tid som vår, heller ikke i en kristen sammenheng.Det andre jeg kjenner djup takknemlighet for er den nå 94 årige Francis McNutt (bildet). Det er først og fremst han jeg har å takke for at jeg fremdeles har frimodighet til å be for syke.Hans bok: Healing, utkom tidlig på 1980-tallet, og Misjonsforbundets forlag, Ansgar, sørget for å få den oversatt med tittelen: Helbredelse av hele mennesket. Den er blitt en klassiker.Denne boken, og ikke minst oppfølgeren, som på svensk fikk den megetsigende tittelen: 'Helandets mysterium', har hjulpet meg, ikke bare til frimodig å be for syke, men til også å få mot til å leve med alvorlig sykdom og til å takle mine egne hverdager.Noen vil sikkert få fyr på kjetterbålet, når jeg nevner Francis McNutt. Han var jo en katolsk prest i starten av sin helbredelsestjeneste. Mer skal jo ikke til for en liten gruppe mennesker som stadig er ute etter å ta meg. Som katolsk prest, han var dominikaner, fikk Francis McNutt stå i en sterk helbredelsestjeneste hvor tusenvis av mennesker ble berørt av Guds kraft, og mange ble helbredet. Så hører det med til historien at Francis McNutt senere ble prest i Den episkopale kirken, ble gift og fikk barn.Francis McNutt ble aldri noen brautende og skrikende helbredelsesevangelist som maser om penger, og tjener penger, på syke menneskers bekostning. Stillferdig har han bedt for syke, betjent dem med Jesu medynk og sett Gud helbrede mange - til Jesu navns ære.Be for meg at jeg må få styrke, visdom og Åndens salvelse på søndag.

2019-03-24 23:10 Lønnkammerets hemmeligheter, del 1

I en serie med artikler vil jeg dele noen av de ting Herren deler med meg når jeg tilbringer tid i stillhet og bønn i mitt lønnkammer. Dette utgjør deler av min bønneundervisning. Artiklene vil komme med ujevne mellomrom, og ha varierende lengde. Håper noen kan få hjelp ved å lese dem:Det er i vår intime omgang med Gud i lønnkammeret, at vi får del i Guds hjerte.Hvilken ære det er å være i stand til å tre frem for Herren i bønn og bli i stand til å se med Åndens øyne hva Gud gjør, i det Han åpenbarer for oss hvordan vi skal be.Tid tilbrakt alene med Kristus, dag etter dag, natt etter natt, vil forandre våre liv. Når du våkner opp om morgenen og står ansikt til ansikt med den nye dagens bekymringer, så er det noe i deg som fryder seg - du og Kristus har del i en hemmelighet.Billedtekst. Fra en munkecelle på Athos.

2019-03-24 15:31 Hjemme hos Herren

Grethe Livbjerg (bildet), har gått hjem til Gud.  Med hennes bortgang har hele den nordiske retreatbevegelsen mistet en åndelig mor. Jeg var så heldig å få møte henne noen ganger, både i Norge og på Bjärka Säby.Grethe Livbjerg skrev boken om Teresa av Avila, 'Venskabets mystiker', men den benevnelsen kunne man bruke om henne selv. Hun var en Kristus-mystiker selv. Mange er de som har fått åndelig hjelp av noe av det hun skrev, eller i samtaler med henne. Stillferdig pekte hun på Kristus. Hun var en venn, en medvandrer i ordets rette betydning.Helt fra den spede begynnelsen i den nordiske retreatbevegelens historie har Grethe Livbjerg vært med. I Danmark var hun en av pionerene. Hun skrev mye, og mye av det finnes på nettsiden til danske 'Levende vand', og i tidsskriftet Pilgrim, hvor hun var en av de faste bidragsyterne. Der kan nye generasjoner finne levende vann for livsmestring og finne god åndelig hjelp. Der, og i hennes bøker, blant annet i boken om Johannes av Korset.Grethe Livbjerg ble hentet hjem til Gud samme helg som kirken feirer Maria budskapsdag. Det er noe symboltungt over det. Grethes liv var nært knyttet til Jesu mor.Grethe Livbjerg, som var født i Vamdrup, var bosatt i København. Hun tilhørte Den katolske kirke, men var i sitt hjerte en sann økumen.Noe av det siste hun skrev på sin Facebook-side var dette:"Skrev i 2010: Wilfrid Stinissen, som var en måned ældre end mig, skrev: "Vi närmer os målet. Det gäller att använda den lilla återståande tiden väl".Ja den tanke kan godt stresse! Men det gælder nu´et. At gøre hvad jeg skal NU. Det næste nu bliver måske evigheden, men det ændrer ikke på, at jeg skal have vaskemaskinen i gang."Jeg vil leve med et slikt perspektiv på livet.Jeg lyser Guds fred over Grethe Livbjergs gode og vakre minne.

2019-03-24 08:11 Fryden i Den Hellige Ånd

To kvinner berørt av Den Hellige Ånd, som fryder seg i Gud i pur glede og som ikke klarer å legge bånd på seg, men roper høyt. Glede og Den Hellige Ånd er uløselig knyttet sammen.Det er den ytre rammen rundt Maria budskapsdag, som vi feirer i dag. Et møte med Den Hellige Ånd skjer ikke ubemerket! Lukas forteller oss at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd', og barnet hun bærer sparket i magen hennes, når hun får se hun som skulle bære Gud under kjolelivet. Hva annet kunne skje enn det! Gleden over å se Maria var så stor!Omtrent midt i fastetiden feires Maria budskapsdag. På den måten endres fastens tematikk, om så er for bare en dag. Fra bots- og kamppreget, til festen og lovsangen! Vi trenger det.Maria budskapsdag og julen hører jo sammen. Den er den første fornemmelsen av inkarnasjonens store mysterium: at Gud ble menneske.Tenk så stort det er at Gud velger ut en jødisk tenåringsmor til å bære og føde Guds Sønn. For Sønnen ble ikke skapt, men født. Maria er både 'Gudbærerske' og 'Gudføderske'. Noe annet enn Guds mor kan hun nemlig ikke bli. For Han som dag skal fødes er jo både sann Gud og sant menneske. Fornekter vi at at Maria er Guds mor, fornekter vi jo at Jesus er Gud kommet i kjød.Men det er ikke Maria - eller Elisabet  - som er sentrum for denne bebudelsesfesten!Det ligger jo i ordet: en fest som bærer bud om noe: Jesu fødsel.Ordene fra apostelen Paulus:'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet,'  blir første gang oppfylt i Maria den dagen hun mottar budskapet fra engelen.I dag kan vi med rette synge gledessanger og lovsanger!

2019-03-23 23:01 Profetisk kunst - 2

Her er et godt eksempel på hvordan profetiske ord kommer til uttrykk som kunst. Maleriet, som er seks fot stort, ble til under ONE/UN Gathering samlingen i Montreal i Canada i 2017 og uttrykker hvordan Gud gjør noe nytt i Canada."Vannene og skogene representerer det canadiske landskapet, som landet er kjent for. Ørnen symboliserer Herren og Hans profetiske folk.I det nye Han nå gjør, omfavner vi Den Hellige Ånd, og feirer, med en ny sang, en ny dans! Folket representerer den nye bevegelsen til Gud,  de som hopper uti Hans gledes-elv og den godhet som nå flyter inn i Canada, og fra henne inn i resten av verden."Oversatt fra Facebook-siden til Watchmen for the Nations, som har base i Canada, og som ledes av David Damian fra Egypt. David deltok på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud tidligere i år.9.mars skrev jeg en artikkel om profetisk kunst på bloggen min. Om du ikke har lest den kan du lese den her:http://bjornolav.blogspot.com/2019/03/profetisk-kunst.html

2019-03-23 09:47 Hvorfor det er viktig å be for Golanhøyden

I går kunne jeg fortelle mine lesere at USA nå anerkjenner Israels suverenitet over Golanhøyden. Hvorfor er dette så viktig?Golan er av sikkhetsmessig stor betydning for Israel. Israelsk etterretning hevder at terrorgruppen Hizbollh har etablert seg på syrisk side av Golanhøyden og skal ha rekruttert hundrevis til å angripe israelske bosetninger i nærheten. Lokalbefolkningen brukes av Hizbollah som informanter. Rekruttene til Hizbollah er så bllitt utrustet med eksplosiver, maskinpistoler og panserraketter som kan brukes mot israelske stridsvogner.Israels tidligere sikkerhetsrådgiver, Chuck Freilich, nå professor ved universitetet i Tel Aviv, og forfatter av boken: 'Israeli National Security: A New Strategy for an Era of Change', sier til den israelske avisen Ha'aretz, at Hizbollah skal ha skaffet seg i alt 130.000 raketter av ulike typer."Syria kan ikke få lov til å bli et nytt Libanon og dermed en utvidelse av fronten," sier Freilich.Sjiamilitsen Hizbollah fikk innpass av Assad-regimet til Golanhøyden i mai 2013. Hensikten var å utføre mindre angrep mot Israel. I desember 2015 vendte de tilbake til Golan i skjul og har vært der siden, som en stor sikkhetsrisiko for den israelske sivilbefolkningen.I går ble det også kjent at Syria, Russland og Iran fordømmer USAs anerkjennelse av Israels suverentet over Golan, og EU sier på sin side at de ikke vil følge president Donald Trump, som altså anerkjenner Israels rett til å forsvare sine innbyggere mot terror.Mange israelere ser på USAs anerkjennelse av Israels suverenitet over Golan som et 'Purim-mirakel'.Så til alle de som ber for Israel: Det er strategisk å be om beskyttelse for Israels grenser, og Golan er kanskje et av de mest strategiske stedene å be for. Jeg har selv stått der oppe på Golanhøyden og bedt for dette området.Billedtekst: En etterlatt landsby oppe på Golanhøyden

2019-03-22 23:10 Det nye livet

"Når Jesus proklamerte Guds rike på jorden, var det ikke for at folk skulle være komfortable med å synde. Han kalte dem til et nytt liv i Ånden og til borgerskap i hans elskede fellesskap, som alene er i stand til å skape fred."- Clarence Jordan (bildet), 1912-1969, baptistpastor, professor i nytestamentlig gresk og grunnlegger av Koinonia, en gård hvor hvite og fargede bodde og arbeidet sammen i raseskilletidens USA.

2019-03-22 12:34 USA anerkjenner Israels suverenitet over Golanhøyden

USA's president Donald Trump tvitret torsdag kveld for å fortelle at det nå er tid for USA til å anerkjenne Israels suverenitet over Golanhøyden (bildet), et svært strategisk landområde som Israel okkuperte i forbindelse med Seksdagers-krigen i 1967. Golanhøyden er særdeles viktig for Israels sikkerhet.Trump sier det slik i sin tweeter-melding:"Etter 52 år er det tid for USA til fullt ut å anerkjenne Israel's suverenitet over Golanhøyden, som er kritisk strategisk og sikkerhetsmessig viktig for staten Israel og den regionale stabiliteten."Fox News rapporterte også i går at dette vil bli offisiell amerikansk politikk fra neste uke.USA skal heller ikke lenger bruke ordet 'okkupert' om den såkalte Vestbredden, det som egentlig er det jødiske kjerneområdet Judea og Samaria.

2019-03-22 11:00 Iran krenker kvinners rettigheter - belønnes av FN

Nei, dette er ingen aprilsnarr. I skrivende stund er det ti dager igjen. Men det er lov å le, selv om det jeg skriver om her er djupt tragisk. Hør nå:Iran fikk nylig en plass i FN organet 'UN Women' som arbeider for kvinners rettigheter!Dette meddeles rett etter at Iran har dømt en kvinnelig menneskerettighetsadvokat til 38 års fengsel og 148 piskeslag. Piskeslagene kan i verste fall føre til død.Det sier vel i grunnen ikke så rent lite om FN.Men Iran er ikke alene om å bli medlem av dette FN-organet. Nigeria er også blitt medlem!Tilbake til Iran. Menneskerettighetsadvokaten det er snakk om er Nasrin Sotudeh. Hun er 56 år gammel, og har kjempet for kvinners rettigheter i en årrekke i et land som systematisk og på det aller groveste måte krenker elementære menneskerettigheter. Dette landet skal altså være medlem av et FN-organ som skal kjempe for kvinners rettigheter.Nei, det er ingen aprilsnarr.

2019-03-21 23:01 Når fienden bekjempes med såpe og bønn

Generalsekretæren i Stefanusalliansen, Ed Brown, forteller en forunderlig historie fra Egypt i siste nummer av magasinet Stefanus som jeg fikk i posten i går. En dag får Norgesvennen, biskop Thomas beskjed om at en stor mobb er på vei mot retreatstedet Anafora, som biskop Thomas leder og som ligger midtveis mellom Kairo og Alexandria. Det er ledere for lokale moskeer som varsler sine kristne brødre om det som er i ferd med å skje. Gode råd er dyre, hva skal de gjøre? Å tilkalle politiet var nyttesløst, for det hadde de dårlig erfaring med. Å bevæpne seg var uaktuelt. Biskop Thomas vil møte hat og vold med kjærlighet.Da er det at biskop Thomas får en ide:Han ber alle, både muslimer og kristne om å dra hjem, for å hente all den såpa og oppvaskmiddel de kunne få tak på og så heller de ut alt over innfartsveien til landsbyen. Deretter går de til kirken for å be.Det ble ikke noe angrep på Anafora denne dagen. Når mobben kom begynte de å skli og falle på den våte asfalten og klarte ikke å holde seg på bena. Og dermed forlot de landsbyen.Et godt eksempel på at kjærlighet gjør oppfinnsom og på hvordan vold kan bekjempes med ikke-vold. Jeg ser Guds humor i det hele.

2019-03-21 15:28 Sognepresten og den gammeldagse forkynnelsen

Legg til bildetekstMin gode venn Alv Johan Magnus, som jeg har stått skulder ved skulder med, gjennom mange år, ikke minst i forbindelse med de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud, får kritikk fra en sogneprest i Den norske kirke fordi han fra talerstolen i Tomb kirke tydelig og klart har forkynt Guds ord om livets to utganger. Det var Alv Johan Magnus og jeg som i sin tid tok initiativet til Nasjonalt bønneråd.Det var i forbindelse med en felleskristen gudstjeneste i Tomb kirke i Østfold nylig, at Alv Magnus talte over dagens tekst fra Matt 13, 24-30, om ugresset og hveten. Magnus var klar og tydelig i sin tale, og holdt seg til teksten og forkynte hva Guds ord sier om både himmelen og den evige fortapelsen, om synd og omvendelse og at den som lever i synd ikke kan regne med å komme til himmelen. Magnus snakker også sant om den famøse abortuttalelsen til biskopene i Den norske kirke.Dette syntes sognepresten i Råde, Arne-Leon Risholm, lite om.  Ifølge NRK kaller han forkynnelsen til Magnus 'gammeldags' og reagerte så kraftig at han måtte ta avstand fra forkynnelsen i menighetsbladet. Her skriver han blant annet: "Sognepresten vil beklage mye av det som ble sagt i denne prekenen, og stiller seg ikke bak deler av innholdet. Denne prekenen var ikke representativ for Den norske kirke i Råde."Så vet vi det! Klar forkynnelse om synd og nåde og omvendelse er altså en gammeldags forkynnelse som ikke er representativ for Den norske kirke! Det Alv Magnus forkynte har vært og er representativt ikke minst for bedehusfolket som deltok på gudstjenesten i Tomb kirke, og sikkert også for pinsevennene og frikirkefolket som deltok. Men slik er altså utviklingen blitt at man ikke lenger tåler det som har vært evangelisk forkynnelse til alle tider.Alv Johan Magnus er en av Norges fremste eksperter på Hans Nielsen Hauge. Som kjent møtte Hauge stor motstand fra presteskapet i Den norske kirke. Det er derfor interessant at Hauge-eksperten Alv Johan Magnus får kritikk av en prest i Den norske kirke for den samme forkynnelse som Hauge ville hatt.For noen uker siden fikk jeg en gedigen gave av en god venn av vår familie. En norsk Bibel fra 1876 trykket i Christiania av Grøndal & Søn, et boktrykkeri stiftet av Hauge-vennene. Bibelen ligger nå synlig i vårt eget hjem som en sterk påminnelse om Guds Ords autoritet for liv og lære. I de siste ukene har jeg fått flere sterke påminnelser fra Den Hellige Ånd om å stå opp for Guds Ord i en utydelig tid som vår. Det er lett å kompromisse for dette koster og vil koste enda mer i tiden framover. På en profetisk og forbilledlig måte løfter Alv Magnus Guds Ord og holder det frem krystallklart som det er, gyldig for alle tider. Som forkynnere har vi et spesielt ansvar som vi ikke må svikte, for da svikter vi når det virkelig gjelder. En stor takk til Alv Johan Magnus som tar belastningen, også belastningen i å bli hengt ut i norske medier som svovelpredikant. Men det er verdt det. Sannheten seirer til slutt.

2019-03-20 23:03 Bønn gjør oss klar over Guds nærvær

Min djupeste lengsel for tiden er å leve i og erfare Guds nærvær. Jeg har lært dette i det siste: Bønn skaper ikke hans nærvær, men bønnen gjør oss klar over nærværet. Han er alltid nærværende. Det er snakk om et levende nærvær. Fra hans nærvær mottar vi alt, og når vi forstår det kan vi ikke leve det foruten. Bønn handler derfor om at vi lever vårt liv i fellesskap med Herren.Bønn er altså slutten på isolasjon. Bønnen er å leve vårt daglige liv sammen med Noen.

2019-03-20 14:25 Profetisk tredagers faste for Israel

Den såkalte 'Ester-fasten' er kanskje viktigere og mer profetisk enn vi tror. Det skyldes flere faktorer, blant annet det kommende valget i Israel og den amerikanske fredsplanen for Midt-Østen. Dette er absolutt en tid for å faste og be.Den jødiske høytiden 'Purim'' som feires hvert år den 14'de i den hebraiske måneden Adar, faller i år på 20. mars om kvelden og fortsetter den 21.mars (den 22 i Jerusalem). 'Purim' er til minne om hvordan jødene ble reddet fra antisemitten Haman og hans forsøk på å utrydde Guds utvalgte folk, som da befant seg i fangenskap i Persia. Ester bok som handler om dette, er skremmende aktuell også i vår tid, hvor Israel trues med utryddelse fra mange kanter.La oss se nærmere på den dagsaktulle situasjonen:Det Hvite Hus og Trumps fredsplan for Midt-Østen vekker uro blant mange forbedere. Den ventes å være klar ganske snart. Den er allerede blitt kalt 'århundrets overenskomst' og fra ulike hold ryktes det om at den kommer til å bli presentert etter det israelske parlamentsvalget 9.april.Det er lenge blitt spekulert i at Trump's fredsplan vil inneholde en tostatsløsning. Det betyr at Israels land deles. Et land gitt av Gud til det jødiske folk. Det er dette Herren advarer mot, slik det gjengis  hos profeten Joel:"For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem, da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned i Josjafats dal. Der skal Jeg holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de DELTE OPP Mitt land." (Joel 3,6-7)Det er derfor viktig at de som tror på Guds løfter til Israels land og folk er VÅKNE OG BER disse dagene. Det står et åndelig slag nå. Et avgjørende slag for Israel, men også for nasjonene. De kommer til å holdes ansvarlige om Israels land deles.Slik dronning Ester lyste ut en hellig faste når jødene ble truet med utryddelse, slik lyses det ut til faste i morgen, 21. mars 2019, som varer i tre dager.Hvem blir med? Under de tre dagene - hvor vi konsentrerer oss om å be for og velsigne Israel, gjør vi det mens vi leser Esters bok. Boken har 10 kapitler, så det blir drøyt tre kapitler hver dag. Det er overkommelig for de fleste av oss. La oss lese den bedende!

2019-03-19 23:13 Gud tilgir deg

'I morges mediterte jeg over Guds iver etter å tilgi meg, slik det står i disse ordene: "Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss." (Sal.103,12) Midt i alle forstyrrelsene ble jeg rørt av Guds lengsel etter å tilgi meg igjen og igjen. Hvis jeg kommer til Gud med et angrende hjerte når jeg har syndet, er Gud alltid der for å omfavne meg og gi meg en ny start. "Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn."Det er vanskelig for meg å tilgi noen som har såret meg dypt, spesielt når det skjer mer enn en gang. Jeg begynner å tvile på oppriktigheten til den som ber om tilgivelse for andre, tredje eller fjerde gang. Men Gud holder ikke tellingen. Gud venter bare på at vi skal komme tilbake til ham. Han er ikke bitter eller hevngjerrig. Gud vil bare ha oss trygt hjem. Herrens miskunn er fra evighet til evighet."- Henri Nouwen: Du er elsket, Luther Forlag 2019, side 90.

2019-03-19 08:19 Dette er hva Jesus vil si deg!

Hva lærer vi den neste generasjonen? Hva lærer vi våre barn og barnebarn?Broder Yun eller 'Den himmelske mannen', som han kalles talte på et møte nylig hvor 11 år gamle Sarah (ikke hennes virkelige navn) var tilstede. Når hun kom hjem spurte hun om å få låne sin fars telefon. Han hadde tatt bilder fra møtene. Hun ville skrive ned noe broder Yun hadde sagt. Her er det hun skrev:Med kinesiske bokstaver, så på engelsk, og her på norsk:"FRYKT IKKE. JESUS ELSKER DEG."Det ville elleveåringen huske. La oss ta med oss den hilsenen fra Jesus i dag.Foto: Back to Jerusalem.

2019-03-18 23:07 De rene av hjertet skal se Gud

"Ørkenen er et bilde på den store fasten i kirkeåret," skriver Peter Halldorf og legger tiL "Førti dager til å tømme seg for alt det som splitter. Et renselsesbad for sansene. En lettelse for tunge og buk. Til den Andre avtegner seg, avklaret, for et fast blikk.'Men er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst', sier Jesus. Og Mester Echart skriver: 'Det øye jeg ser Gud med, er det øyet som Gud ser meg med.'Alt handler om å se, med et klaret indre blikk. 'Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud', fortsetter Jesus.Som ingen annen religion gir kristendommen ordet til blikket."- Peter Halldorf: Hellige røtter. Luther forlag 2002, side 30

2019-03-18 10:40 Lykkelig uvitende

Facebook forteller meg at dette bildet er tatt for syv år siden, en vakker vårdag på stabburstrappa ved Kristi himmelfartskapellet. Jeg er på tur med May Sissel og jeg er lykkelig uvitende om at Parkinsons syv år senere skulle begrense og til og med sette en stopper for mange av turene våre i skog og mark og på fjellet.Jeg er glad for at jeg ikke visste noe om dette for syv år siden, og jeg er glad for at jeg ikke vet noe om det som skjer syv år frem i tid. I august har jeg vært sammen med denne vakre og flotte damen i 41 år.Det har vært vidunderlige år. Spennende år. Utfordrende år. I forrige uke kom en ny nedtur. Jeg klarte ikke å kneppe igjen skjorta mi. Måtte ha hjelp av hjemmesykepleier. I dag måtte May Sissel hjelpe meg. Tidlig om morgenen er fingrene for stive. Jeg blir frustrert og lei meg.Nyt dagene, venner! Nyt turene. Ta ingen ting for gitt. Ikke kona di heller! Bruk tid sammen. Livet er kort. Ta vare på vennskap.En strofe fra en salme av Lina Sandell er med meg disse dagene:"Alt jo hvilar i min Faders hender...."

2019-03-17 23:02 Omstendighetene og Guds kall

I snødrevet i går kom jeg til å tenke på en mann som var ute i all slags vær, som sauegjeter. Jeg tenker på Patrick av Irland, som ble født ca. år 385 og døde i år 461. Han er uløselig knyttet til Irlands historie og den keltiske spiritualiteten. Siden han døde 17 mars, ble dette hans minnedag.!5 år gammel ble Patrick kidnappet utenfor foreldrenes villa i Britannia og bortført som slave til Irland. Det romerske imperiet knaket i sammenføyningene. Som slave ble han tvunget til å gjete sauer i regn og snø, storm og kulde. Men ulykken skulle bli selve vendepunktet i hans liv. I skogene i den nordvestlige delen av landet skulle han finne Gud igjen. Tiden som sauegjeter skulle bli bønnens og fastens skole. Dette var en viktig forberedelsestid for det kall Gud senere skulle gi ham som hele Irlands åndelige gjeter og sjelesørger.Gud bruker omstendighetene i våre liv, det som kan synes ubetydelig i våre øyne til å forme og danne oss til den oppgave han vil betro oss. Det er lett å glemme dette fordi mange er svært utålmodige etter å komme ut i tjeneste. Men hvor mange profeter og hellige Guds menn og kvinner er ikke blitt fostret i ørkenen, skogene og ødemarkene! Slik også med Patrick av Irland.Rikmannssønnen fra Britannia gikk ødemarkens skole - hvor fagene heter bønn og stillhet - for å bli forberedt til et profetisk oppdrag som skulle forandre Irlands historie, og i over 1000 år spre skinnet fra dette landet over hele Europa.

2019-03-17 15:45 Det var verdt det!

Da er May Sissel og jeg hjemme igjen etter en svært strabasiøs reise til Kolbotn. I tett snødrev, djup snø, glatte veier dro vi innover i dag tidlig, og det var ikke så mye bedre på vei hjemover. Slitsomt var det, men mest for May Sissel, som kjørte. Nå venter en god kopp Yorkshire-tea. Takk til Herren som passet på oss.Men det var verdt det - absolutt! Tenk å få lytte til Elisabeth Widmer igjen med eget lovsangsteam. Så harmonisk, så vakkert. Tenk å få se igjen alle vennene! Noen av dem er blitt skrøpeligere, på grunn av sykdom og alder. Men så levende de er. Jeg blir så berørt og grepet når noen forteller at de ber for May Sissel og meg hver dag. Tenk så verdifullt. Det er det som holder vår tjeneste igang og holder meg oppe. Så glad for å få holde disse hellige i mine hender og se inn i deres vakre øyne. Så takknemlig for dette.Hva jeg talte om? Guds kjærlighetskyss.Og før gudstjenesten begynte sang de burstadssangen til May Sissel! Så koselig det var. Gleder oss til en eventull neste gang.

2019-03-16 23:01 - Alt liv er verdig liv

Forfatteren Edvard Hoem ble intervjuet på Dagsrevyen lørdag i anledning hans 70 års dag. Jeg ble så grepet av noe han sa da han fortalte om barnebarnet sitt, Leonard, på 10 år som har Downs syndrom:'Alt liv er et verdig liv, dersom de som står rundt husker på akkurat det. Leonards glede er like mye verdt som min glede. Leonards prestasjoner er like mye verdt som mine. Han har tilført denne familien mye mer samhold og fellesskap enn det vi hadde før. Det er hans bidrag. Vi innser at vi ikke er noe mer enn han og vi fryder oss stort når vi greier å få han til å fungere sammen med oss. Det er jo kunsten uansett å leve med mennesker og Leonard er en viktig læremester når det gjelder å takle forskjellige situasjoner.'Billedtekst: Edvard Hoem. Foto: Wikipedia/Jarvin - Jarle Vines

2019-03-16 10:00 Myndighetene i Lugansk truer baptistmenigheter - oppfordring til forbønn

Fra våre baptistvenner i Ukraina har vi fått en sterk anmodning om forbønnsstøtte:Pastorer tilhørende den ukrainske baptistunionen har nylig mottatt trusler fra myndighetene i Lugansk-regionen. Truslene går ut på at de menighetene de er pastorer for ikke lenger får feire gudstjenester. Om de fortsetter vil deres menighetslokaler bli raidet av de paramilitære styrkene, og menighetens medlemmer bøtelagt.Fristen til å adlyde orderen er satt til søndag 17.mars.Vi oppfordres til å be om mot, styrke og ikke minst beskyttelse.

2019-03-16 08:21 En uvanlig velsignelse

Når Brennan Manning (bildet) skulle vigsles til prest fikk han med seg denne velsignelsen. Her i min oversettelse:"Må alle dine forventninger frustreres. Må alle dine planer forpurres. Må alle dine begjær visne til ingenting - slik at du erfarer kraftløsheten og fattigdommen til et barn og kan synge og danse i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds kjærlighet."

2019-03-15 23:04 Elsk dypt

'Ikke nøl med å elske, og elske høyt. Du er kanskje redd for smerten inderlig kjærlighet kan skape. Når de du elsker avviser deg, forlater deg eller dør, blir hjertet ditt knust. Men det må ikke hindre deg i å elske. Smerten som kommer fra inderlig kjærlighet gjør kjærligheten din enda mer fruktbar. Det er som en plog som pløyer opp jorden for å la såkornet slå rot og vokse og bli en sterk plante. Hver gang du opplever avvisningens, fraværets eller dødens smerte, står du overfor et valg. Du kan bli bitter og bestemme deg for at du ikke vil elske igjen, eller du kan stå oppreist i smerten og la jorden du står på bli mer næringsrik og bedre i stand til å gi nye frø liv.'Henri Nouwen: Du er elsket. Luther Forlag 2019, side 44.

2019-03-15 08:06 La oss be for New Zealand

I dag våkner vi til de forferdelige nyhetene fra New Zealand. I skrivende stund er minst 40 mennesker drept, etter et høyreekstremistisk angrep rettet mot to mosker i Christchurch. Våre tanker og våre forbønner går i dag til alle berørte  parter av denne feige handlingen.Tenk at dette kunne skje i en by som har et slikt navn! Men det er grusomt og forferdelig uansett hvor det skjer. Jeg er skremt av hatretorikkken mot muslimer også her hjemme. En person jeg kjenner til her i Norge sprer daglig hat mot muslimer. Alt galt som skjer skyldes dem. Vedkommende kaller seg kristen. Høyreekstremismen er på fremmarsj.La oss i dag be for de som er skadet, for familier som har mistet sine kjære, for myndighetene og for hele New Zealand. Dyrebare mennesker er drept, mennesker Jesus elsker.La oss minne hverandre om ordene til broder Andreas som sier at Islam står for: I sincerely love all muslims.Som kristen tar jeg skarp avstand fra all hatreorikk, den høyreekstremme ideologien og all fremmedfrykt og rasisme.

2019-03-14 23:02 En drøm

I dag tenker jeg bare høyt med dere mine lesere, men la meg først dele noen ord av Jean Vanier, som jeg nettopp har oversatt:"Vi vet ikke hva vi skal gjøre med vår egen svakhet uten å skjule den eller late som den ikke eksisterer. Så hvordan kan vi helt og fullt ønske velkommen andres svakhet hvis vi ikke har ønsket velkommen vår egens?"Jeg drømmer om et fellesskap, en kommunitet, i mitt eget nærmiljø, i min egen by, hvor det er plass for alle mennesker, mennesker med sår og skrøpeligheter, som våger å leve uten masker og overåndelighet, som er underveis, som vil leve med tidebønnes gode rytme og samles i et måltidsfellesskap, og som feirer Herrens måltid.En raus, livsbejaende kommunitet med Herren Jesus i sentrum, Hans kors og seierrike oppstandelse.Foreløpig er det en drøm, men det er lov å drømme. Men jeg ber om at det er mer enn en drøm. Jeg har drømt denne drømmen lenge.I mellomtiden lever jeg med min egen hverdagslige rytme, med bønn, tidebønn, lesning av Bibelen som følger kirkeåret, det hellige året.Billedtekst: Rommet til bror Roger, grunnleggeren av Taize kommuniteten i Frankrike.

2019-03-14 14:47 Symeon den nye teologen og åndelige foreldre

I går feiret vi minnet om Symeon den nye teologen (949-1022) i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet. Siden har jeg tenkt mye på noe som fortelles om Symeon, som jeg har vært opptatt av lenge: åndelige foreldre.Det har seg slik at når Symeon, som var født i provinsen Galatia i Lilleasia, var tenåring bar på en djup indre lengsel. 12 år gammel sendte foreldrene hans ham til Konstantinopel for å studere. Men han hadde store problemer med å konsentrere seg om studiene sine og forsøkte å finne en åndelig veileder.Etter noen år dukket en annen Symeon opp, Symeon studitten. Han var en eldre munk, men ikke presteviet. Denne Symeon skulle bli en god veileder i bønnens verden, og sørget også for at den unge Symeon fikk god åndelig litteratur å lese.Du som vi trenger slike mennesker!Vi tror vi klarer oss uten, men vi gjør ikke det. Vi trenger den åndelige veiledningen fra modne kristne. Mennesker som har gått veien foran oss, og gjort seg dyrkjøpte erfaringer med Gud.Det er interessant å merke seg at Symeon mot slutten av sitt liv trekker seg tilbake fra sitt liv som prior i et kloster han har bygget opp, Hl.Mamas, for å be. Kanskje det skyldes den bønneveiledningen han hadde fått av den gamle munken?Hellige Mamas klosteret, som lå utenfor Konstantinopel, var et kloster hvor forfallet, dekandensen, var svært stor. Hit kom Symeon og tilbrakte et kvart århundre av sitt liv. Iløpet av disse årene ble Hl.Mamas forvandlet til et mønsterkloster. Nye munker strømmet til fra alle kanter for å få åndelig veiledning av Symeon. Slik ble også Symeon en åndelig far.Det som begynte med den gamle munken, ble ført videre av Symeon. Slik det skjer med disipler. Har du en åndelig far eller mor?

2019-03-13 23:12 Betydningen av å leve et kontemplativt liv, del 2

Bare fem dager ettter vår reise til Baghdad ble Leah og jeg arrestert av irakisk politi og vi fikk mindre enn 24 timer på oss til å forlate Irak. Neste morgen, før vi la ut på den farefulle reisen tvers gjennom ørkenen, ledet Jim fredsteamet i en andaktsstund.Han delte med oss hvordan hans venn Thomas Merton, hadde lært ham å be, og oppmuntret til å forlate hele hans selv til det ukjente og stole på at Gud ville fange ham opp.En slik bønn er en disiplin. Men vi kan ikke praktisere den alene.Fordi 'Tom, som Jim kalte ham, nå var medlem av det evige fellesskapet av hellige, kunne han be for oss. På reisen vår gjennom ørkenen, forsikret Jim oss at Tom ville be.Idet vi gjorde oss klar til å reise spurte jeg Jim om han ville være min Thomas Merton - om han kunne lære meg å be slik Tom hadde lært ham. Jim ble stille.'Vel, la oss se. Hvis du spurte meg, kunne jeg spørre Tom, som så kunne spørre Gud... Ja, jeg tror det kunne fungere'.Med de ordene, hadde jeg skaffet meg både en åndelig veileder og et nytt perspektiv på hva det betyr å ha en relasjon med Jesus og hans kropp, kirken.(Sitert fra antologien School(s) for Conversion: 12 Marks of a New Monasticism. Edited by The Rutba House. Cascade books 2005, side 162-164)Billedtekst: Baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove, som er en av grunnleggerne av den nymonastiske bevegelsen.

2019-03-13 15:00 Sterke reaksjoner på Torbern Søndergaards demonutdrivelser på barn

Dansk frikirke.net, som er et forum for de fleste danske frikirker, inkludert både lutheranere, pinsevenner og baptister, reagerer med forferdelse på dansk TV 2's avsløringer rundt  Torben Søndergaard og hans organisasjon, The Last Reformation.I tre TV programmer har dansk TV-2 dokumentert det som skjer i blant annet Torben Søndergaards virksomhet. Det er blant annet snakk om demonutdrivelser på barn. Medlemmer av 'The Last reformation' har også oppsøkt syke og svake pasienter på Aalborg Universitetssykehus. Nå har Peter Rasmussen, som stiftet 'The Last Reformation', sammen med Sødergaard, i følge dansk TV 2 fått nok, og trekker seg ut av den omstridte organisasjonen.I TV dokumentaren forsøker Torben Sønstergaard å drive demoner ut av en ung autistisk jente,Etter ar dokumentar-programmene nå er sendt, flytter Sønstergaard virksomheten sin fra Thyland i Danmark til USA.Billedtekst: Torben Søndergaard. Foto: YouTube

2019-03-13 12:42 Betydningen av å leve et kontemplativt liv, del 1

Historien du er i ferd med å lese og som jeg har oversatt til norsk, har grepet meg så sterkt. Derfor vil jeg så gjerne dele den med flere. Den er skrevet av Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet), en amerikansk baptistpastor, som er en av grunnleggerne av den nymonastiske bevegelsen:"For ordens skyld: jeg er ikke noe godt eksempel på hva det vil si å være kontemplativ. Hvis jeg på noen som helst måte skulle være kvalifisert til å skrive om det kontemplative livet i den nymonastiske bevegelsen, så skyldes det mitt vennskap med Jim Douglas, et vennskap som begynte i Iraks vestlige ørken. Min kone Leah og jeg, sammen med Jim og andre innen organisasjonen 'Christian peacemakers', kjørte østover fra Jordan gjennom en forferdelig sandstorm i retning Baghdad. Operasjon Iraqi Freedom hadde pågått i syv dager allerede. Byen var under beleiring. Målet vårt var å slå oss sammen med 'Iraq Peace Team', en gruppe på omlag 35 menn og kvinner som hadde valgt å forbli i Baghdad mens bombene falt, i det vi ba om fred, og sto sammen med dem som ikke kunne forlate sine hjem. Å stå sammen med dem var mitt forsøk på 'å gjøre noe' når protestene i USA synes nyttesløse.De eneste bilene vi passerte på veien inn mot Baghdad var forkullede vrakrester med bakdørene åpne, som om passasjerene hadde gjort et siste forsøk på å komme seg ut før rakettene rammet dem. Bilvrakene var allerede i ferd med å bli dekket av sand. Et sted langs veien, sto en bil og fremdeles brant. Sjåføren vår saknet farten for så å kjøre gjennom den svarte røyken. Jeg så meg engstelig omkring, redd for å møte det som ville møte oss når vi kom gjennom på den andre siden.Plutselig sto tre menn der, midt i veibanen, med  våpnene liggende på bakken og med armene i været. Deres ansikter var vendt oppover mot en fjellside. Opp mot høydedraget så vi amerikanske soldater som sto utenfor sine Humvees med M-16, et amerikansk automatvåpen, som peket i vår retning. En av soldatene ba sjåføren vår om å stanse bilen vår. Det gjorde han.I det jeg så oppover fjellsiden så oppover høydedraget tellet jeg mennene med sine våpen og militærkjøretøyer. Leah stirret også. Hun så maskingeværstillingene. Ingen av oss kunne gjøre noe som helst. Våre liv lå i hendene på nervøse nittenåringer. Leah og jeg sto der som om vi var frosset til bakken. For meg, var det som om alt stanset opp der og da. Der i ørkenen måtte jeg stå ansikt til ansikt med realitetene: i vår kamp mot krig og urett er det tider da det ikke er noe å gjøre.Ved siden av meg var Jim Douglas.Jeg så ikke på ham før etter at de amerikanske soldatene hadde fått med seg at de irakiske fangene løp for å hoppe inn i bilen vår, og vinket oss raskt avgårde. Jim skrev i notatboken sin, idet han tålmodig skrev ned det som hadde funnet sted. Minuttter før dette inntraff hadde Leah spurt Jim om han trodde vi var tryggere på grunn av sandstormen. Om den ville gjøre oss mindre synlige?'Hvis de vil finne oss, finner de oss,' hadde Jim svart.Han hadde merket seg bekymringen som sto skrevet i ansiktet til Leah. Jim smilte og sa:'Men Gud vil ta vare på oss'.Og det hadde Han gjort. Og Jim, så langt jeg kunne se, var han urokkelig.Hva er det med enkelte mennesker som forteller deg at Gud er der bare du ser på dem? Jeg er ikke sikker. Forleden dag fortalte jeg en eldre herremann som tilhører hjemmemenigheten min om sin avdøde far, som jeg aldri har møtt. 'Hvis det noensinne har vært en helgen her på jorda, så var det han,' sa han. Det er hva jeg føler når jeg tenker på Jim, selv om jeg aldri ville ha kalt han en helgen. Å møte Jim har akkurat det øyeblikket da jeg nådde slutten på min aktivisme og fikk åpnet øynene for betydningen av å leve et kontemplativt liv.fortsettes

2019-03-13 09:03 Mine synder og Herrens nåde

'Mine synder er som en vegg mellom meg og Din godhet. Riv den ned slik at jeg kan nærme meg Din kjærlige vennlighet; øs ut Din kjærlighet over meg og ta meg opp til Dine høyder.'- Hl.Efraim av Syria

2019-03-12 23:09 Vekkelse på Guds måte

'Vekkelse er ikke noe mindre enn Gud som åpenbarer seg midt iblant sitt folk. Når Gud viser seg for sitt folk vil de erfare hellighet i deres hjerter, lidenskapelig kjærlighet i deres ånd, og en åndelig ild i deres bein som langt overstiger enhver tidligere erfaring de har kjent.Dette er det aller største behovet kirken har i dag!Millioner av individer og titusenvis av menigheter trenger å søke Guds ansikt som deres hovedbeskjeftigelse og være vedholdende i deres kjærlighetsrelasjon inntil Gud lar rettferdighet regne over oss.'- Richard Owen Roberts (bildet), president for International Awakening Ministries. Han er 88 år gammel, og en tidligere medarbeider av Billy Graham. Han har samlet 9000 bøker om vekkelseshistorie, som er en del av Graham Center Library. Forfatter og forkynner. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-03-12 15:34 Når man mistenkeliggjøres for å be Guds ord

Reinert Vigdal fortsetter nettsjikanen av meg. Her er siste utspillet:'Ja der er grusomt. Bjørn Olav Hansen er av disse forkjemperne for tidebønner.'Ja, det grusomme er at jeg ber Salmenes bok! Som våre jødiske trossøsken har gjort siden fangenskapet i Babylon, som Jesus gjorde og apostlene. Så har kirken fortsatt å be disse bønnene. Til og med enkelte av anabaptistene gjorde det.Hvorfor denne trangen etter å henge ut andre og mistenkeliggjøre dem?  Reinert Vigdal er ikke alene om dette. Det finnes flere, særlig innen pinsekarismatikken. Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved hvordan andre mennesker ber. Det er en privatsak.Det eneste jeg gjør er å be Guds ord. Morgen, ved middagstid og ved kveld. Jeg minnes en tid da mange kristne ba og proklamerte Guds ord. Men ber man tidebønner mistenkeliggjøres man. Som om dette var katolsk. Det er det ikke. Det er en bibelsk bønnepraksis.

2019-03-11 23:06 Fredsskapere

I en periode nå så har ordene fra Jesus i Matteus 10 talt til meg. Jeg klarer ikke å gi slipp på dem:'Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre. Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse det med fred. Og er huset det verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal freden vende tilbake til dere.' (v.11-13)Guds rike, som vi representerer og er kalt til å forkynne, er fredens rike. I Rom 14,17: 'For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd,''Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,' sier Jesus i en av saligprisningene.Så fred er altså et kjennetegn på den som er et Guds barn.Er man et Guds barn medvirker man derfor ikke i konflikter. Man skaper dem heller ikke. Da skaper man heller fred. Legger ned sine egne ambisjoner. Binder mennesker sammen. Medvirker til forsoning. Bringer lys der det er mørke.En kristen bærer fred med seg - sier Jesus. Fordi 'Han er vår fred', jfr Ef 2,14.Jo mer vi er sammen med Ham som er vår fred, preges vi av fred.

2019-03-11 09:51 Tilgi meg!

Ved fastetidens begynnelse finnes det en god tradisjon om å be hverandre om tilgivelse, og tilsi hverandre syndernes forlatelse.Derfor ber jeg alle jeg kjenner og alle jeg har møtt om tilgivelse: de jeg har såret med mine ord og mine handliner og mine forsømmelser. Alle jeg har krenket med ord og oppførsel.Tilgi meg!"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet." Jak 5,16

2019-03-10 23:01 Mikael Hallenius og åndelige foreldre

Mikael Hallenius er et nytt bekjentskap for meg. 48 åringen, som opprinnelig kommer fra Columbia og som ble adoptert i Sverige, er i dag pastor, menighetsplanter og lærer i kirke- og misjonsstudier ved Örebro teologiske høgskole. Han var en av hovedtalerne på Pastor- og lederdagene til Det Norske Baptistsamfunn i forrige uke, og det var her jeg fikk anledning til å lytte til ham og snakke med ham. Det var en ubetinget glede.Jeg ble så grepet av hans undervisning om 'åndelige foreldre', et tema jeg selv har vært opptatt av lenge og som jeg selvu har talt om i ulike sammhenger. Jeg anser nemlig temaet som, ikke bare interessant, men særdeles viktig. Jeg skal forklare hvorfor, men først dette:Mikael Hallenius innledet sitt seminar med å fortelle om Hans Johansson (1950-2008). Hans skulle nemlig bli en far for Mikael Hallenius. Det ble spesielt for meg. Jeg har tidligere fortalt mine blogg-lesere om hvordan jeg traff Hans Johansson på Bjärka Säby, og om hvordan dette møtet skulle få en helt avgjørende betydning for meg i en utfordrende og viktig fase av mitt liv. Hans Johansson så meg. Da mener jeg: virkelig så meg. Hans enorme tilstedeværelse, hans evne til å lytte og hans åndelige råd hjalp meg virkelig.Å få møte en av Hans sine åndelige sønner var derfor en stor og svært gledelig overraskelse.Mikael Hallenius var en så ekte, ærlig og ydmyk forkynner som jeg setter pris på. En mann med en ømhet og et stort hjerte som vitner om sant levd liv. Dette var ikke en forkynner som presenterte en teori, men noe han selv levde.Vår tid trenger desperat åndelige foreldre. Både åndelige fedre og mødre.Vi kurses jo i alt i dag, men det åndelige livet skal vi klare å leve på egenhånd. Tror vi. Men det går s mye lettere om vi har en medvandrer, en moden kristen som har gjort seg erfaringer med livet - og  med Gud. Dyrkjøpte erfaringer.Når jeg har fått lest 'Spår av den osynlige', skal jeg komme tilbake til den. Nå ville jeg bare introdusere deg for Mikael Hallenius. Han er defintivt en mann jeg kommer til å lytte til fremover.

2019-03-10 18:10 Gode dager i Drammen

Da er pastor- og lederdagene for Det Norske Baptistsamfunn i Drammen over for denne gang. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å få være med på dette. Det er dager hvor man kan få senke skuldrene, dele gleder og sorger, få del i livsnær forkynnelse. Denne konferansen synes jeg ble veldig spesiell. Så mye ærlighetsteologi som ble servert, både fra de inviterte talerne, men også fra kjære pastorkollegaer. Menn og kvinner som våget å snakke sant om livet. Det gir godt håp for et nytt arbeidsår frem til neste konferanse.Selv hadde jeg privilegiet med å et seminar om hverdagslige bønnerytmer, om Jesu eget bønneliv, tidebønnene. Seminaret var godt besøkt, og med gode tilbakemeldinger.I år var det også mange som ønsket forbønn, og sjelesorgsamtaler. Faktisk langt flere enn i fjor. Jeg er så glad for å ha med meg May Sissel, slik at vi står sammen i denne tjenesten med å betjene mennesker som ønsker det.Jeg kjenner også på djup takknemlighet overfor ledelsen i Det norske baptistsamfunn som velger å bruke en medarbeider som meg som har Parkinsons og er mer eller mindre rullestolavhengig. Det er ingen selvfølge lenger. Det finnes sammenhenger som ikke ønsker det. Det har jeg fått merke. Men det at Det Norske Baptistsamfunn fremdeles har bruk for en som har Parkinsons, med de begrensninger denne sykdommen har, sender et kraftig signal om at alvorlig sykdom ikke nødvendigvis betyr at man må slutte eller dra inn årene, men fortsatt kan tjene i Guds rike med de kreftene man har. Det er jeg så glad for. Og jeg er så glad for å stå i en sammenheng med så flotte kollegaer som i  Det Norske Baptistsamfunn. Så mye vennlighet, ømhet, rotekte tro, ærlighet, raushet!Billedtekst: Thea Christin fra Ungkloster og den iranske pastoren Sharam fra Emmanuel Church i Porsgrunn, som også er en del av lederskapet i Porsgrunn baptistkirke. Sharam var så hjelpsom. Han hjalp meg ofte med rullestolen.Augustine Ekiti fra Gardermoen kristne fellesskap.Dan Tore Stensland, May Sissels søskenbarn og Jon Vestøl.God samtale rundt bordet med Trond Hjort, Fredrik Krunenes (lederen for Ungkloster) og Jon Vestøl.

2019-03-10 10:29 La deg bli elsket

'Jeg har en dyp visshet om at jeg har et hjem i Jesus, akkurat som Jesus har et hjem i Gud. Jeg vet også at når jeg blir i Jesus, hviler jeg med ham i Gud. Jesus sier: Den som elsker meg, skal min Far elske. (Joh.14,21)Mitt sanne åndelige arbeid er å la meg selv bli elsket, fullt og helt, og stole på at jeg vil oppfylle mitt kall i den kjærligheten. Jeg prøver hele tiden å føre mitt vandrende, rastløse, urolige jeg hjem, så jeg kan hvile der, omsluttet av kjærlighet.'- Henri Nouwen: Du er elsket, Luther forlag 2019, side 79.

2019-03-08 23:19 Profetisk kunst

Gud er skaperen. Derfor har Han også lagt ned i menneskene skapende evner, på så mange ulike måter. Jeg tenker på hvor mye billedkunsten har velsignet meg. Både de som har naturlige talenter, og de som Gud har velsignet med en profetisk gave til å male og tegne.Vi ser dette flere steder i Bibelen, både i forbindelse med etableringen av telthelligdommen og byggingen av Tempelet i Jerusalem. Gud påla både Moses og Salomo til å velge ut håndverkere og kunstnere som ikke bare hadde naturlige talenter, men som også hadde Guds Ånd. Noen ganger fikk de instruksjoner om hvordan ting som skulle brukes av prestene eller i telthelligdommen og tempelet, andre ganger måtte de ved Guds Ånd skape og forme det skulle brukes eller forskjønne disse stedene. Gud ville gjennom disse Herrens tjenere fremstille noe vakkert.Vi ser et eksempel på dette i 2.Mos.31,1-6: 'Herren sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt ham med Guds ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid. Til medhjelper har han gitt ham Oholiab, sønn av Ahisamak, fra Dans stamme. Jeg har gitt visdom i hjertet til alle som har forstand, så de kan lage alt det jeg har pålagt deg....'Jeg merker meg at Besalel var 'FYLT MED GUDS ÅND'. Det er ingen tvil om at Den Hellige Ånd gav ham visdom og innsikt. Skulle det være annerledes i dag? Herren taler jo gjennom profeten Joel at Gud i endens tid skal ØSE sin Ånd over alt kjød. Det snakkes om syner og drømmer.Jeg gledet meg over at vi til den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i år hadde med oss slike åndsfylte kunstnere som talte med penselen. Ikke minst ble jeg grepet av et maleri om en svær bølge av Guds herlighet som skyller inn over oss, om hjertehagen vår og vakre malerier som på en sterk måte viser Jesu lidelse på korset.Jeg takker Gud for disse åndfylte kunstnerne som viser oss sider av Guds kjærlighet, Guds herlighet, Jesu lidelse og Jesu seierrike oppstandelse. Det er mange måter å be på - å male kan være en av dem. 'Alt hører dere til,' skriver apostelen Paulus.Også billedkunsten.Billedtekst: Et eksempel på profetisk kunst. Kristi brud og Løven av Juda

2019-03-07 23:01 Kall eller fristelse?

'Etter mange år i ørkenen kom det et brev til Antonius. Det var keiseren som inviterte den hellige mannen til sin residens i Konstantinopel til åndelige samtaler. Han ville ha råd for sin sjel.Det var ikke fritt for at Antonius følte seg smigret. Dette må da vel være en vei som var åpnet av Gud? Å komme like inn i rikets hjerte og få gi åndelig veiledning til selveste keiseren. Det kunne jo få uante konsekvenser.Men Antonius var ikke helt sikker. Skulle han reise eller la det være? Var det et kall eller var det en fristelse?Hva skulle vi svare? Sveriges statsminister inviterer oss til en åndelig samtale, han vil ha våre råd på troens vei. Man kan vel ikke si nei takk til en slik invitasjon? Dette må jo være en dør som er åpnet av Gud?Etter flere dagers usikkerhet går Antonius til sin disippel, Paulus den enfoldige, for å få et råd. Han legger ut saken for ham og spør: Bør jeg dra?Om du reiser, svarer den enfoldige, skal du kalles Antonius. Om du ikke reiser, skal du kalles abba Antonius.'Peter Haldorf: Hellige røtter. Luther forlag, 2002, side 57-58

2019-03-07 21:35 Fantastiske nyheter

I følge NRK NYHETER skal fader Paolo (bildet) være i live. Om dette er sant er det fantastisk. Han blir i følge kurdiske kilder brukt som forhandlingskort mellom IS og de kurdiske styrkene som omringer Baghouz, den siste landsbyen IS holder i Syria.Fader Paolo Dall'Oglio, som er prior ble kidnappet av IS i Raqqa i 2013. Vi har bedt for ham siden da i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Jeg oppfordrer innstendig mine lesere om å be at ikke noe må tilstøte fader Paolo nå, men at han løslates uskadet.

2019-03-06 23:35 Spennende dager i Drammen

Da er May Sissel og jeg installert på hotell i Drammen i forbindelse med pastor-og lederdagene til Det norske baptistsamfunn. Det er godt å være sammen med kollegaer og gode venner, for å dele liv og fellesskap. I år hadde jeg den store gleden og privilegiet å tale på åpningsmøtet. Jeg talte om lidelsens mysterium og Guds kjærlighetskyss. Etter at jeg hadde talt feiret vi Herrens måltid sammen. Alle som var med stilte seg i en stor sirkel og vi delte brød og vin med hverandre. Det knyttet oss enda nærmere sammen.Vi gleder oss til dagene vi skal ha sammen. Over 300 pastorer og ledere er påmeldt til disse dagene, som holdes på Ambassadeur hotell. May Sissel og jeg skal delta som forbedere og sjelesørgere, og en av disse dagene skal jeg ha et seminar om tidebønnens gode rytme.Billedtekst: Fra kveldsmøtet i Drammen baptistkirke. Møtet ble ledet av pastor Linda Aadne

2019-03-05 23:08 Travelhet eller langsomhetens gode rytme

I det jeg nærmer meg fastetiden skal jeg 'hensynsløst elimenere travelhet fra livet mitt', for å låne et uttrykk fra den amerikanske filosofen og baptisten, Dallas Willard.Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men du verden så nødvendig. C.S Lewis har sagt at 'travelheten er ikke bare av djevelen, den er djevelen.' Det stemmer godt med ordene fra profeten Jesaja 28,16: 'Den som tror, har ingen hast.' Eller som det heter på nynorsk: 'Den som trur, tek det med ro.' Den onde gjør jo det motsatte av Gud.En av de store lærdommene jeg har tatt med meg siden jeg ble en kristen i 1972, er ordene fra Forkynneren eller Kohelets bok: 'Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.'  Det stemmer på alle livets områder - også  på det åndelige!Alt dette vi skal rekke! Det kan bli en forbannelse.Mens alt går i hurtigtogsfart mister vi mer og mer av det forunderlige livet. Vi rekker rett og slett ikke å oppleve det. Vi verken sanser det, ser det, hører det, eller lever det.'Hold opp! Kjenn at jeg er Gud,' skriver en av Korah-sangerne i Salme 46,11. Det kan også oversettes: Stans!Fastetiden gir oss 40 dager til å stanse opp! Det er litt av en gave.Selv har jeg måtte lære meg til å leve saktere på grunn av Parkinsons. Kroppen følger ikke med lenger. Det er saktere, for ikke å si, tregere morgener. Jeg kan ikke løpe lenger. Bevegelsene er saktere, jeg må hvile oftere. Men det er også en velsignelse i langsomhetens rytme. Jeg oppdager mer, legger merke til mer, og er mer til stede i eget liv.

2019-03-05 09:33 Kristusmystikeren A.W Tozer og hans venner

Av og til kan det være sunt å le. Det er befriende  midt oppi alt gravalvoret. En av de mest rabiate motstanderne av kontemplasjon og Kristus-mystikk, som øver sterk og hard kritikk av sine meningsmotstandere, legger ut et sitat av A.W Tozer (bildet), og bruker det som bakgrunnsbilde på sin Facebook-profil og sprer samtidig ofte bilder av Tozer med et Tozer-sitat i sosiale medier. Og bra er det!Men han som gjør dette er nok lykkelig uvitende om at A.W Tozer var en av sin samtids fremste Kristus-mystikere. Han hentet mye av sin inspirasjon fra nettopp Kristus-mystikere gjennom tidene. Det ser man tydelig når man leser en av hans mange bøker.Den første biografien om A.W Tozer kom ut på engelsk i 1991, og er skrevet av James L. Snyder, som har et eget kapittel om dette. Det hører med fordi Kristus-mystikken utgjorde en så stor del av Tozers eget liv. Vekkelsesevangelisten  Leonard Ravenhill har sagt at ''Dr. A.W Tozer hadde en intimitet med Gud langt utover det noen andre jeg møtt har hatt."Hvem var det så Tozer hentet inspirasjon fra?James L Snyder skriver i sin biografi: "In Pursuit of God" med undertittelen: "The Life of A.W Tozer", følgende, her i min oversettelse: 'Tozer's lidenskap for Gud ledet ham til de kristne mystikerne. I hans levetid var deres skrifter ikke særlig populære, selv ikke blant presteskapet. Men Tozer oppdaget at disse store sjelene, som til tross for feil i deres teologi, var fullstendig forelsket i Gud. Hans egen Gudslengsel sto i gjeld til dem. Det som disse kristne mystikerne skrev ble vevd inn som sølvtråder og som gull inn i det han skrev. Han siterte dem, parafraserte dem, imiterte dem. Han pustet sammen med dem, han satte sin lit til deres støtte." (side 155-156)"Disse menneskene", sa Tozer, "kjente Gud, og jeg ønsker å vite det de vet om Gud og hvordan de kom frem til denne kjennskapen." Tozer kalte dem 'Gudsvennene'.Disse Gudsvennene var Julian av Norwich, som Tozer omtalte som 'sin kjæreste'. Hos henne fant han en djup, djup Gudslengsel. Andre var: Francois Fenelon, Nicholas Herman av Lorriane, Nicholas av Cusa, Meister Eckhardt, Frederick William Faber, Lorentitus av Oppstandelsen, og Madame Jeanne Guyon, bare for å nevne noen.Ordet 'mystikk' skremte ikke Tozer. For ham betydde ordet ganske enkelt: 'å praktisere Guds  nærvær'.Selv har jeg lest Tozer siden 1970-tallet. Han var en av de første kristne forfatterne jeg kom over.. Han er blitt en stor inspirasjonskilde.

2019-03-04 23:19 To velsignede hendelser, del 2

Det var en sterk opplevelse å bli salvet og velsignet av Canon Andrew White i forbindelse med Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud lørdag. Med hjelp av May Sissel klarte jeg å komme ut av rullestolen, og sammen knelte vi ned for at 'presten fra Baghdad' skulle velsigne oss. Vi fikk også med oss noen profetiske ord med på veien, men de hører med til det private rom.Jeg angrer ikke på at jeg tok initiativet til å få Andrew White til Norge og til årets nasjonale bønnekonferanse. Det ble mange glade og takknemlige for. Vi trenger koblingen til den lidende kirken, og hva er da vel bedre enn å invitere en av de som har stått midt oppe i det med begge beina. Andrew White mistet 1000 av sine menighetsmedlemmer i Irak. De ble drept. Det gjør et sterkt inntrykk å høre ham fortelle om all lidelsen, men samtidig høre ham fortelle om martyrkirkens store kjærlighet til Jesus.Det er kraft i Guds velsignelse.Bakerst i Bibel 2011 står det noen ordforklaringer. Om velsignelse heter det:"Å velsigne er å formidle en guddommelig kraft som bærer i seg goder på alle livets områder, både av materiell og særlig av åndelig art. En velsignelse ble i bibelsk tid ikke bare forstått som en bønn eller et ønske. Det var et virkekraftig utsagn som ga mennesker del i Guds gode gaver, blant annet hans nåde, beskyttelse og kraft."Det sier altså de bibellærde.En velsignelse er altså ikke bare ord. Vi får med oss noe. Noe formidles oss av Guds godhet. Da blir vi nettopp det: velsignet.Og det var så godt å knele ned sammen med May Sissel. Vi bøyde kne for Kristus en dag på 1970-tallet. Vi bøyde kne når vi giftet oss i 1982. Vi bøyde kne når vi fornyet vårt ektekapsløfte etter å ha vært gift i 25 år. Og nå sammen som ektepar på Grimerud - og så bøyer vi stadig kne når vi ber.For den teologien jeg har mest tro på er KNEOLOGIEN.Foto: Linda Askeland

2019-03-04 22:16 Jødehatets stygge ansikt

I forbindelse med karnevalsfeirngen i den belgiske byen Aalst i går dukket det grelle og stygge jødehatet frem igjen. Dukker som forestiller grådige jøder med pengepunger. Legg merke til at det også finnes mus med - her spilles det på alle de antisemittiske stereotypene fra tiden før nazismens jødeforfølgelser.Dette foregår altså i dagens Europa.Kilde: Jewish Telegraphic Agency

2019-03-04 12:12 Guds vennskap og Norge - vår kristenarv

Jeg ble så grepet når min gode venn Håvard Sand delte ordene som innleder Gulatingsloven fra 900-tallet på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Disse ordene sitter i kroppen min:"Det er opphavet til lovane våre at vi skal bøye oss mot aust og be til den heilage Krist om godt år og fred og om det at vi skal halde landet vårt busett og landsherren vår heil. Han vere vår ven, og vi hans, og Gud ven til oss alle."Gulatingsloven er den eldste kjente og bevarte lovsamlingen i hele Norden. Dette er Norges åndelige arv. Gulatingsloven handler først og fremst om 'kristenretten', men den er noe mye mer enn det. Den er som et testamente om det gryende Norge, om det vårt land er bygget på. Og det er så sterkt å lese at dette handler om Guds vennskap!Det handler om at vi som nasjon bøyer våre knær for Kristus og søker fred og Guds gode vennskap med Gud. Innledningen til Gulatingsloven burde finnes med i våre daglige bønner for vårt vakre og dyrebare fedreland. Måtte Norge bøye kne for Kristus.At vi oppfordres til å bøye oss mot øst, handler om Jesu ord i Matt 24,27:'For slik som lynet går fra øst og lyset like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.'La oss leve med den forventningen vi også som de hadde som førte Gulatingsloven i pennen..Billedtekst: Gulatingsloven. Foto: Wikipedia.

2019-03-04 09:13 Til alle som ber for oss

Her er en liten oversikt over møter og seminarer jeg har denne måneden, slik at våre forbedere kan be mer konkret og målrettet for oss:6.-10: Pastor- og lederkonferanse i Drammen for Det Norske Baptistsamfunn, hvor jeg skal tale på et kveldsmøte for pastorene og senere ha et seminar om tidebønnenes gode bønnerytme.Søndag 17: Pinsekirken Kolbotn. Gudstjeneste kl.11.00Tirsdag 19: Fastebetraktning i Gjøvik kirkeOnsdag 20: Fastebetraktning i Gjøvik kirke23.-24: Bønneseminar Risør baptistkirkeSøndag 31: Toten frikirke. Gudstjeneste kl.11.00Kl..19.00 Misjonskirken Betlehem Oslo. Tema: Hvordan be for syke.Hva helsen angår så har jeg hatt bedre søvnkvalitet, men Parkinsons-sykdommen synes jeg har forverret seg. Jeg er mer rullestolavhengig. Mer ustø. Mer sliten. Dagene på bønnekonferansen på Grimerud ble spesielt slitsomme hva kroppen angår. Kjørinng til og fra. Ingen mulighet til å legge seg nedpå for å hvile, og mange timer sittende i rullestol. Søndag var jeg helt utslitt. Da var alt bare smerter.Men det er det å få fortsette å stå i tjenesten som holder meg oppe, inspirerer meg, fordi vi møter så mange flotte mennesker. Det er en pris å betale men det er verdt det. Takk til alle dere som ber for oss, står sammen med oss og en stor takk til de menighetene som inviterer oss. Det er ingen selvsagt ting lenger at menigheter inviterer en Parkinsons-pasient i rullestol. Men vi er så glad for at noen våger det.Be om visdom. Beskyttelse, særlig når vi er ute på reise. Be om krefter.Foto: Erling Thu

2019-03-03 23:11 To velsignede hendelser, del 1

Noen møter er gudfeldige. Møtet lørdag med bror Emmanuel og bror Nicolaus fra kommuniteten som ledes av fader Macarius, med tilholdssted i Phoenix i Arizona, USA, var det. En gudfeldighet. Det er spesielt å møte noen hvis livsveier krysses, som bærer på noen av de samme lengslene. Da kjenner man på en djup takknemlighet.Jeg har hatt noen slike møter gjennom årene.Det hele begynte med at jeg 'oppdaget' Østkirken tidlig på 1980-tallet. Det skjedde gjennom lesningen av Fjodor Dostojevskij's tre binds roman: Brødrene Karamasov. Når jeg kom til bind 2 og møtet med munken Sosima og Optina-klosteret, var det som en slags åpenbaring. Lesningen skapte en djup lengsel i meg etter Guds hellige nærvær, etter hellighet. I 1988 fikk jeg anledning til å besøke et ortodoks  kloster for aller første gang. Som god protestant hadde jeg alle piggene ute, men jeg ble overveldet av Gudsnærværet. Så begynte jeg å lese ortodoks teologi, og ble fascinert av en så annerledes måte å tenke på. Mens vestlig teologi er sentrert rundt Jesu lidelse og død, er våre ortodokse venner opptatt av Kristi seierrike oppstandelse. Dette er selvfølgelig veldig forenklet sagt, men det er noe her.Så kom møtet med ørkenvekkelsen på 300-400 tallet, og ørkenfedrenes tankespråk. Mens kirken mer og mer ble institusjonalisert, skapte Den Hellige Ånd en tørst hos mange - både menn og kvinner - som søkte stillheten i ødemarken for å kunne be. Deres liv fordjupet tørsten hos meg selv. Jeg hadde begynt på en reise som hvor det ikke var noen retrettsmuligheter.Når jeg så oppdaget det rike bønnelivet - ikke minst tidebønnene - og senere også kirkeårets gode rytme, og så betydningen av Herrens måltid, så var det utenkelig for meg å kaste dette overbord. Selv om dette ikke bare har vært lett. Det har gitt meg mange utfordringer, og ført til misforståelser og ikke minst sjikane på sosiale medier.Jeg har valgt min vei og den har tross alt vært og er en velsignet vei å gå. Det har ført til at flere har problemer med å plassere meg noe sted, selv om de så gjerne vil det. Min vei er først og fremst bønnens vei, tilbedelsens vei, og jeg er takknemlig for den tradisjon jeg står i.Derfor var det velsiget å møte bror Emmanuel og bror Nicolaus denne uken. Jeg er sikker på at det vil bli flere velsignede møter med dem fremover.I morgen skal jeg fortelle om den andre velsignede hendelsen uka som var,(fortsettes)

2019-03-03 10:32 Er du reiseklar?

Om drøyt 40 dager kan vi ta fatt på den store påskefesten - Kristi seierrike oppstandelse. Påsken er høydepunktet i kirkeåret - eller Det hellige året - og forberedes gjennom årets aller viktigste fastetid - de 40 dagene før påske. Den vi kaller Den store fasten. For Det hellige året byr jo på flere faster.'Når åpenbaringstiden går mot sin slutt, er tiden inne for å gjøre seg reiseklar,' skriver Peter Halldorf i boken: 'Hellig år' og legger til: 'Fasten nærmer seg. Foran oss ligger nå den tiden som kan gi oss tilbake vår åndelige helse. Langs tusen ulike veier søker kristne over hele verden gjennom påskefasten det tilfluktsted i Gud der livet finner  vern og legedom. Fasten gis oss for at hjertet skal begynne å gløde av lengsel etter sin kjæreste venn. Med glede og møye arbeider vi på vår frelse - den gjenvunne likheten med Gud - mens vi venter på påsken.' (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag 2012, side 87)Men først skal vi feste!Den egentlige fastetiden før påske omfatter altså 40 dager - fem uker som etterfølges av 'den stille uken' som kulminerer med påskenatt og så kommer den strålende påskedagen.Med fastelavnssøndag - som er i dag - begynner nedtellingen. I morgen er det blåmandag, så kommer fetetirsdagen og så askeonsdag. Med fastelavnssøndag begynner oppstigningen til Jerusalem og Jesu lidelse. I prekenteksten for i dag heter det:'Se, vi går opp til Jerusalem ...' Luk 18,31.Vi hygger oss i dag med fastelavnsboller for å minne oss om at nå går vi inn i magrere tider med et enklere kosthold.

2019-03-02 23:14 Ny velsignet dag på Grimerud

Gårsdagen ble litt annerledes enn de andre dagene på Den nasjonale bønnekonferansen. May Sissel og jeg var så heldige å bli invitert til lunsj hos Helge Brudeli og hans kone Solveig.  Der hadde vi gleden av få hilse på to norske munker, bror Emmanuel og novise som er bosatt i Phoenix, Arizona og tilhører en kommunitet som ledes av fader Macarius (Atef Meshreky). Denne kommuniteten er en del av Den amerikansk-ortodokse kirke. Det var et veldig spennende bekjentskap, og jeg ser frem til fortsettelsen.Men her var også Mariasøstrene i Arneberg, Tom Anders Olsen og hans kone, Solfrid, som ledet 24/7 bønnneinitiativet på Grimerud og et iransk ektepar. Så godt å være sammen!  Helge Brudeli vartet opp med kjempegod selvlagret gresskarsuppe!På konferansen fikk vi med oss to ting. Først en samling hvor vår gode arabiske venn Rania Seyegh, som minnet oss på et syn hun delte på Bønnekonferansen på Grimerud for noen år siden, om en vekt med glødene kull. Det var mer kull i den ene vektskålen enn den andre, og den der hvor det var minst kull var kullet i ferd med å slukne. Det måtte legges kull fra andre skålen til der hvor det var få, og ilden ble tent på nytt. Den gangen delte også Rania ut noen kullbiter fra Wales, og jeg var en av de som fikk en slik kullbit. Kullet skulle symbolisere vekkelsen fra Wales.Det merkelige var at noen uker før Rania kom hadde jeg en drøm som var helt identisk med den Rania hadde litt senere. Jeg skrev drømmen ned på et ark og la det inn i Bibelen min. Det var derfor veldig spesielt å sitte å høre på Rania fortelle om sitt syn og sitte med arket med drømmen min i hendene. Synet og drømmen samsvarte.Nå var det interessant å se tilbake på det som har skjedd i Norge siden den gangen. Det er en sterkene Gudslengsel og en sterkere bønneglød. Roy Godwin har vært her og vært en pådriver for å gjenreise et bønnealter i nasjonen.Billedtekst: Rania ble tolket glimrende av Hanne Eliassen.Etter møtet med Rania fikk vi med oss en bønnesamling med Åpne Dører ledet av Linda Askeland og Andrew White. Andrew fortalte hvordan man kan be for den lidende kirke og ga oss flere konkrete eksempler. Etterpå salvet han og ba for alle som deltok på denne samlingen. Det var en sterk opplevelse for alle sammen.Etter samlingen med Åpne Dører var det tid for å ta farvel med Andrew White for denne gang. Det har vært en så stor glede og et enormt privilegium å ha ham her i Norge. Jeg var så heldig å få ham til å signere en bok han har skrevet, og som jeg kjøpte i fjor.

2019-03-01 23:39 Velsignet dag på Grimerud

Det ble en velsignet dag på Grimerud i går, og så godt å møte så mange gode venner. Trivelig også med alle Facebook-venner jeg har møtt for første gang, og andre jeg er hilst på før.Kveldsmøtet i går kveld med Canon Andrew White ble et møte med den legende. Andrew øste fra sitt spennende trosliv, delte varmt om sine egne opplevelser av Guds under og inngripen både i sitt og andres liv og erfaringer av Guds hellige nærvær. Noe lignende har vi nok ikke opplevd på den nasjonale bønnekonferansen tør. Andrew White er jo også så festlig og morsom, så latteren satt løst. Det er så mange deltagere på denne bønnekonferansen at det måtte til to rom ekstra med TV-overføring for uten fullsatt hovedsal.Tidligere på dagen delte jeg talerstol med Erling Thu for første gang. Det ga mersmak, så dette håper jeg vi kan gjenta flere ganger!Vi hadde felles seminar om våre keltiske trostrøtter og tidebønnenes bønnerytme. Vi delte seminaret i to deler, og tok hver vår del. Min handlet om våre keltiske trosrøtter og tidebønnenes jødiske arv, mens Erling snakket varmt om hvor velsignet det har vært for Solveig og Erling Thu å oppdage tidebønnene. Det har vært til  et ekteparet ber sammen tre ganger om dagen, og har skrevet bok for å hjelpe andre til å komme inn i denne gode bønnerytmen. Boken ble lansert på bønnekonferansen i går. Den er utgitt av Prokla Media. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den senere.Nå er det tid for å krype til køys. Klokken er passert midnatt og det er en ny dag på Grimerud i morgen.Erling Thu taler inspirert og begeistret om å be Guds ord.Fra mitt bidrag om vår keltiske kristenarv.Fra kveldsmøtet med Andrew White.

2019-02-28 23:08 Hjertelig møte med Andrew White

Endelig var dagen der! Dagen jeg har sett frem til lenge. I flere år har jeg fulgt virksomheten til den anglikanske presten Andrew White - bedre kjent som 'presten fra Baghdad - og vi har hatt løpende kontakt via personlige meldinger. Når vi så søkte Guds ansikt for årets nasjonale bønnekonnferanse, fikk jeg en klar innskytelse om å spørre arrangembrentskomiteen om vi ikke denne gangen skulle spørre ham om å være en av hovedtalerne. Men så var det dette med datoen, om den passet inn i et travelt møteprogram som Andrew White har. Som ved et under hadde han denne helgen ledig, og komiteen ga klarsignal. Nå gleder vi oss veldig til at han skal tale fredag kveld. Møtene streames via nettsiden til Ungdom i Oppdrag.I går fikk jeg endelig møte han jeg har bedt for så lenge. For meg har Andrew White betydd mye for mitt kall og tjeneste. Andrew har MS,  jeg har Parksinsons. Begge sitter i rullestol.  Nå jeg har vært så sliten og mismodig at jeg ville gi opp, har jeg tenkt på Andrew! Klarer han, så klarer jeg! Midt  i vår kroppslige svakhet får vi oppleve at Herren forsatt bruker oss og har bruk for oss. Det er nåde over nåde!Det ble et hjertelig møte hjemme hos to andre gode og kjære venner, Margareta og Alv Magnus. Andrew er en Guds mann med et veldig stort hjerte, og er så hjertelig tilstede. Jeg er så glad og takknemlig for denne Herrens tjener, som til tross for stor kroppslig svakhet har tjent Herren i noen av de farligste stedene i verden. Hans hjerte banker for den lidende kirke verden over.Godt var det også å møte andre gode venner, som David Damian, født i Egypt av koptiske foreldre. Vi har også møtt hverandre noen ganger. Han keder bønnebevegelsen Watchmen for the Nations som de siste årene har ledet store samlinger rundt i verden kalt "Gatherings" hvor fokuset er å søke Guds ansikt og høre fra himmelen. Han har et spesielt kall til å forberede bruden på Jesu andre komme.Men her var også flere andre kjære venner, som Rania Sayegh, israels araber bosatt i Nasaret og leder et bønnehus der. Rania arbeider spesielt for forsoning mellom jøder og arabere. Godt var det også å treffe igjen OASE's tidligere leder Asbjørn Simonnes og informasjonsleder i Åpne Dører, Linda Askeland,  Mgritt Brustad Wanda Frost, en av de nære medarbeiderne til David Damian sammen med det hyggelige vertsskapet Margareta og Alv Johan Magnus. Tilstede var også de to assistentene til Andrew White, som jeg dessverre ikke husker navnene på.Billedtekst: David Damian

2019-02-28 10:42 En uredd kvinne

Det gjorde både godt og vondt å lese intervjuet med Ragnhild Knudsen, enken etter Børre Knudsen, i Dagen i går. Den fem sider lange reportasjen sitter ennå i kroppen og sjelen min, og vil nok gjøre det i lang tid fremover. Og bra er det! Fordi Ragnhild Knudsen målbærer noe særdeles viktig i en tid som vår: kampen for fosterets rett til å leve.Den kampen fører den vakre 80 års gamle damen, videre etter at ektemannen døde for omlag fem år siden. Og hun er modig! Hun taler biskopene i Den norske kirke midt imot. At de våger, sier hun, etter biskopenes siste utspill i abortsaken. Den kirken er ikke lenger hennes kirke, etter at den kastet både  hennne og hennes mann. I Bergens eldste sognekirke fra 1180, Mariakirken, ble Ragnhild døpt, konfirmert og viet. Da hun sto skulder til skulder med sin mann i abortkampen, var det for kirkens skyld, sier hun til  Dagens journalist.Men kampen har kostet. Sporene sitter ennå i kroppen. Ragnhild Knudsen sliter med depresjon og angst. Og det kostet for Børre, mannen hennes, og barna. Den voldsomme og hatefulle motstanden, ryktene, løgnene. Hun forteller ærlig og sårbart om denne perioden av sitt liv. Blant annet om at hun fryktet for at noen skulle komme å gjøre barna hennes noe vondt, så hatefulle var nemlig motstanden mot det de sto for, Børre og Ragnhild.Så mye vi har å takke dem for!Ragnhild Knudsen fortelller også åpent, ærlig og sårbart, om sviket de følte, ikke bare fra kirkens ledelse, men også prestene og lekfolket. Da som privat sa at de støttet dem og saken, men som i det offentlige var tause.Jeg håper mange tar seg tid til å lese dette viktige intervjuet.Ragnhild Knudsen har ikke gitt opp kampen. Hun håper hun ikke står alene, men at folk våkner og kjemper videre for barnet i mors liv.'Mange kristne har gitt opp abortkampen. Jeg stiller opp til intervju for at folk skal våkne for hva som er rett og galt, sier hun.''Ragnhild Knudsen er modig nok til å ha Bibelen som høyeste autoritet.

2019-02-27 23:02 Våre hjertesukk - vårt bønnespråk

Jeg ble så grepet i går når vi leste om Gregorius av Narek (951-1003) i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet. 900-tallet var en blomstringstid for den armenske kirke. Ifølge tradisjonen nådde budskapet om Jesus hit med apostlene Taddeus og Bartelomeus. I år 301 blir så Armenia det første landet som gjorde kristendommen til statsreligion. I forbindelse med denne blomstringstiden ble Gregorius født. Han er sønn av landets erkebiskop.Hans mor døde mens han ennå var liten, og Gregorius blir oppfostret i det lokale klosteret. Her lærer han å lese og med stor iver gir han seg i kast med de store greske og syriske teologene. Han skrev hymner og bibelkommentarer og han blir en ivrig predikant. Det sies at språket hans var preget ev en poetisk skjønnhet og var rik på billedbruk. Leg og lærd kom gjerne for å høre på ham.Men hva var det som grep meg så sterkt?Jo dette: En dag kom noen av brødrene i klosteret og spurte: "Hva kan et menneske gi Gud som har skapt alt og omfavner alt?"Gregorius tenker seg godt om. Det tar tid før han svarer. Når han kommer tilbake svarer han: "Sine hjertesukk!"Ja, slik er det. Jeg kjenner på en djup glede over å kunne gi Ham dem. Det er også bønnens språk. Hjertespråket.

2019-02-27 12:08 Bønnekrigere og stridende bønn, del 1

Det finnes hvilende bønn, og det finnes stridende bønn. Alt til sin tid.I denne artikkelserien skal vi se nærmere på den stridende bønnen, på bønnekampen og det å være en bønnevekter, en bønnekriger, en forbeder.Epafras var en slik mann. Mektig i bønn. Vi leser dette om ham i Kol 4,12: 'Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Jesu Kristi tjener, som ALLTID STRIDER FOR DERE I SINE BØNNER, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.'2011-oversettelsen bruker ordet 'kjemper'. Det greske ordet som er brukt er: Agonizomai.Den sekulære meningen av dette ordet handler om å kjempe for seier i de offentlige sportslekene. Oversettes med kjempe eller bryte. Ordet kan også bety å holde ut i smerte, å utsette seg for enhver anstrengelse for å nå målet, som når man konkurrerer om en pris. Apostelen Paulus bruker dette ordet i Kol.1,29: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft."Vi må ikke glemme at vi alle står i en strid. For en forbeder er denne striden kanskje mer reell og konkret enn for andre. Guds Ord sier: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef.6,12)Som vi ser av dette verset er fiendens angrep mot oss velorganisert. Den er på ingen måte tilfeldig. Stridende bønn er derfor en kamp mot disse maktene. Dette er godt illustrert i Daniel 10,12-13 og v.19: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i 21 dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var blitt holdt tilbake der hos kongene av Persia...Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste."Disse fyrstene og kongene er reelle åndsmakter som har kontroll i den åndelige sfæren, og hører med til det ondskapens hierarki som Paulus beskriver for oss i Ef.6,12. Det var mot disse åndskreftene epafras stred i sine bønner.fortsettes

2019-02-26 23:02 Dennis Greenedge kritisk syk

Sent tirsdag kveld får jeg klarsignal til å legge ut et svært viktig bønnebegjær: Norgesvennen, vekkelsesevangelisten, pastoren og bederen Dennis Greenedge (bildet) er kritisk syk.Dennis ble syk i forbindelse med en reise til Israel i forrige uke. Sykdomssituasjonen forverret seg betraktelig etter at han kom hjem. Han ble hasteoperert i dag og det har oppstått komplikasjoner i forbindelse med operasjonen. Legene har bestemt seg for å holde ham i kunstig koma i 48 timer og forsøker en ny operasjon iløpet av onsdag. Det er hans datter som på vegne av familien har gått ut med forbønnsbegjæring.Jeg oppfordrer alle mine bedende venner til å be for Dennis. Han er en kjær venn for mange av oss og vi har stort behov for ham i en tid som denne.

2019-02-26 10:42 Det koster å ta Bergprekenen på ramme alvor, del 2

11. november 1918 - dagen da den 1.verdenskrig avsluttes - tar innbyggerne i byen Burrton i Kansas helt fri og holder en stor seiersmarkering. Fem lastebiler fullastet av folk reiser fra Burrton til gården til Johannes Schrag som ligger i nærheten av Alta Mills for å forsøke å tvinge Johannes til endelig å kjøpe krigsobligasjoner.Johannes Schrag hadde gjentatte ganger avvist å kjøpe det som ble kalt 'Frihetsobligasjoner', fordi han var av den overbevisning at å kjøpe disse var det samme som å gi sin støtte krigen, en krig han var en sterk motstander av. Johannes tilbød seg å støtte Røde Kors og Frelsesarmeen med en gave på 200 amerikanske dollars, men dette likte ikke mobben som var møtt opp. De krevde at Johannes skulle gjøre honnør for flagget og lede dem i en parade gjennom sentrum av Burrton, men han nektet.Et flagg ble så forsøkt overrakt Johannes, men det falt i bakken, siden han ikke grep tak i det. Folkemengden forsøkte da å dytte Johannes og anklaget ham for å ha tråkket på flagget. Ei bøtte med gul maling ble helt over Johannes og de gned den inn i klærne hans, men Johannes gjorde ikke motstand.Det gjorde mobben rasende. De ville henge ham i et tre i nærheten. Da grep Tom Roberts inn. Han var leder for Anti-hestetyv foreningen (!) og fikk bragt Johannes til fengselet i Burrton, mens de ventet på at sheriffen for fylket Harvey skulle dukke opp.Innbyggerne i  Burrton ville stille Johannes for retten anklaget for spionasje. Nasjonal lov, som senere skulle bli erklært som grunnlovsstridig, gjorde det til en forbrytelse å vise manglende respekt overfor flagget.Etter en høring i Wichita kunne en føderal dommer erklære at det ikke fantes nok bevis til at Johannes kunne bli dømt. Bevisene om at han hadde vist forakt for flagget holdt ikke fordi Johannes hele tiden hadde vært passiv ikke-voldelig under opptøyene på gården og alt han hadde sagt denne dagen var på sin tyske dialekt. Ingen av de tilstedeværende mobberne kunne tysk. Advokaten til Johannes forsøkte å overbevise ham om at han måtte gå til sak mot mobberne, men Johannes takket nei til dette. Han henviste til at det ville stride mot mennonitenes ikke-volds prinsipper.

2019-02-25 23:11 Kappes om å hedre hverandre, del 22: John og Christine Noble

Jeg legger ikke skjul på det. men linjene jeg skriver nå er ikke objektve, men høyst subjektive. De er en kjærlighetserklæring! De er skrevet i djup takknemlighet og glede over hva to mennesker har betydd i livet mitt. De to er John og Christine Noble fra Romford i England.Men før jeg skriver om hvordan vi møttes og om hvordan de har vært som en åndelig far og mor for meg, la meg fortelle deg om deres liv i dag. John er blitt 80. Fremdeles med det karakteristiske skjegget og den lille hestehalen. Christine er omtrent på samme alder - man skal jo ikke røpe en kvinnes alder, vet dere. Såpass  høflighet har jeg lært. Christine er senil dement og helt pleietrengende. Den nydelige damen med det vakre smilet, den varme stemmen, som danset så nydelig for Herren under lovsangen, har ikke lenger noe språk. Hun som bar frem presise kunnskapsord og profetiske budskap, er stille. Men hver eneste dag besøker John og noen andre fra familien henne. De støer henne så hun får gått noen skritt, de mater henne med hennes favorittbær og frukt og de er sammen. Hvilken trofast kjærlighet - i gode og onde dager. Det berører meg så djupt. Jeg føler sånn med John og Christine i denne svært sårbare fasen av deres liv.Jeg ble kjent med John i 1978. Han var allerede da en av pionerene i husmenighetsbevegelsen i Storbritannia. Jeg husker ham som en stillferdig kar som var med på noen møter i et husmenighet May Sissel og jeg senere ble med i. Han tok av og til frem trompeten som han av og til hadde med seg. Ellers var han med på oppvasken. Det var først etter en tid at han begynte å undervise fra Bibelen. Først bygget han en god relasjon og gode vennskap. Så var det da også Kristi kropp han underviste om, om Guds evige hensikt, om vennskap utfra Guds Ord. Det var her selve grunnlaget for mitt menighetssyn ble lagt og som jeg aldri har forlatt. John hadde lys over Guds Ord når det gjaldt Guds evige hensikt med menigheten. Dette kjenner jeg djup takknemlighet for den dag i dag.Gjennom årenes løp utviklet det seg et godt vennskap med John og Christine. Hver på sin måte har de hatt avgjørende betydning for May Sissel og meg. De to er ganske forskjellige og det hendte de spøkte med hverandre når de delte talerstol. De var aldri redd for å by på seg selv, og var ikke redd for å være sårbare. Raust delte de fra sine egne liv, også deres feiltrinn. Det har blitt mange gode og nære samtaler oppover i årenes løp og jeg har satt stor pris på de råd og den åndelige veiledningen John har gitt meg. John var vært og er en enhetens mann som har bygget broer mellom kristne fra ulike sammenhenger.Men mer enn deres ord har livene deres talt. Vi snakker om hel ved. Deres levde liv, til Kristi ære har satt djupe spor i meg og mange andres liv. For det er jeg dem evig takknemlig. Som en parantes kan jeg nevne at det var John som døpte meg i Mjøsa 25.september 1979. Det er faktisk 40 års jubileum i år.

2019-02-25 09:56 Eksistensberettigelse

Det er lett å kjenne på underdanighet og litenhet når man er en minoriet i et land med en majoritetskirke. Det gjelder ikke bare Norge. Slik føles det nok for mange.Men jeg har tenkt mye på hva en prest i Den norske kirke sa til meg for riktig mange år siden. Det var ennå mens Norges frikirkeråd eksisterte, og jeg deltok på et møte hvor Den norske kirke  var overrepresentert. Jeg var der som representant for Det Norske Baptistsamfunn, og kjente meg ganske liten. Ny og fersk var jeg også som en del av det folk som kalles baptister.Da er det at denne presten, som jeg dessverre ikke husker navnet på lenger, sier:'Du må aldri se ned på din bakgrunn. Vær stolt av den. For som baptist har du litt av en arv å forvalte. Ikke minst setter jeg stor pris på deres trosskap Bibelen. Vær frimodig. Snakk varmt om din tro og din overbevisning og hev stemmen. Vi trenger å høre den. Dere var så mye viktig å bidra med.'Det var en raus prest i Den norske kirke!Jeg tar de ordene frem igjen med jevne mellomrom når jjeg trenger dem.Neste uke har jeg den store gleden av å tale på vår pastorkonferanse i Drammen og samme uken skal jeg ha et seminar på våre lederdager samme sted. Jeg er glad for å høre hjemme her.Jeg er glad og takknemlig for vår protestantiske arv. For reformasjonen. For alle de gode fruktene den har båret med seg, selv om den også bar med seg mye som jeg slett ikke kan like. Det gjelder ikke minst den forfølgelse den selv satte i verk mot reformasjonens tredje gren: døperbevegelsen, som jeg altså selv tilhører.På denne dagen takker jeg Gud for de ulike grenene av Reformasjonen. For teologene, pastorene, diakonene, tilsynsmennene, misjonærene og det store lekfolket. For bibeloversettere, menighetsplantere, for leger og sykepleiere og for det store diakonale arbeidet som utføres.ngJo, vi har alle eksistensberettigelse og vi tilfører verden og hverandre så mange gode ting. Er man trygg på seg selv og det man tror på, er det ikke farlig å møte andre med en annen overbevisning enn ens egen. Da utgjør den andre ingen trussel men en berikelse.Derfor må stemmen vår ikke forstumme, men høres.

2019-02-24 23:07 I Nashville ber de for over en million mennesker med navns nevnelse

De fleste forbinder vel Nashville i USA med 'country and western music' - og med rette. Men akkurat nå pågår det også en gigantisk bønnesatsning i Nashville.40.000 kristne fra over 400 menigheter i byen har satt seg som mål å be for 500.000 av byens husstander med navn. Det betyr at over en million mennesker løftes inn for Nådens trone med navns nevnelse.De 40.000 kristne som er med i denne bønneaksjonen både ber og faster. Bønneaksjonen har fått navnet 'Awaken Nashhville', og initiativtageren er pastor Dave Clayton.Deltagerne tar for seg telefonkatalogen og man har også som mål å skrive et håndskrevet brev til hver eneste en som blir bedt for. Brevet har ett budskap: Å fortelle at den som er blitt bedt for er elsket av Gud!Dave Clayton er pastor for 'Ethos Church', og er kjent for en menighet med et stort bønnetrykk. Men de så ganske fort at de umulig kunne klare å ta på seg dette bønneoppdraget alene. Pasot Clayton begynte derfor å bygge relasjoner med andre menigheter i Nashville,  og nå er de altså 400 menigheter som står sammen. De står sammen som en menighet, på tross av sine teologiske forskjeller.Billedtekst: Fra bønneaksjonen i Nashville.

2019-02-24 20:02 Mange gode tilbakemeldinger

Gode klemmer og mange gode tilbakemeldinger på talen jeg holdt i Fredrikstad baptistkirke i formiddag. Selv ble jeg så velsignet av det gode lovsangsteamet som deltok i gudstjenesten. Så vakre og harmoniske stemmer. Jeg talte om det jeg opplever Herren har lagt på mitt hjerte denne våren: Om Guds kyss - om Guds ubetingede kjærlighet i Kristus, og om selvforakten som det åndelige livets verste fiende.Om det er andre menigheter som ønsker å ha meg som taler med dette tema eller andre, er det ledige datoer høsten 2019 og våren 2020. Det er bare å ta kontakt, helst med en sms til 90525875 eller 99621281.

2019-02-23 23:00 Første gudstjeneste på hundre år

For første gang på hundre år feires det gudstjeneste i Zheltikov klosteret i Tver i Russland. Det er en kirkehistorisk begivenhet av de sjeldne. Zheltikov klosteret er et av de eldsre i Tver, og ble grunnlagt allerede i 1394. I mange århundrer spilte klosteret en viktig rolle i beskyttelsen av den sørvestlige bygrensen fra fiendtlige angrep. Sin storhetstid hadde klosteret i den første halvdelen av det 18.århundre, og sto da under beskyttelse av tsar Peter I.Ved begynnelsen av det 20.århundre hadde klosteret tre kirker, bosteder for munkene og abbeden, et klokketårn og en klosterhage. Noen av disse bygningene ble sprengt i 1930 av kommunistene og andre led samme skjebne når sovjetiske soldater trakk segt tilbake fra Kalinin i oktober 1941. Etter krigen ble klosterområdet brukt til et militært lager for bensin.Den russisk ortodokse kirke fikk tilbake bygningene fra russiske myndigheter i 2015. Det vil si det som var igjen av dem. Et stort gjenreisningsarbeid ble påbegynt året etter og pågår fremdeles. Nå har de kommet så langt at den første gudstjenesten på 100 år skal feires i dag.Flere andre kirker og klostere i Tver-regionen er også i ferd med å bli restaurert. Det inkluderer blant annet restaureringen av en trekirke i Penovskij-distriktet. Denne kirken ble bygget i 1694 og er den høyeste trekirken i sitt slag i verden.Foto: foma.ru

2019-02-23 09:47 Opp som en løve ned som en skinnfell

Jeg føler meg ikke akkurat som noen løve for tiden. Ikke akkurat. Mer som en pjuskete katt. For av og til kjenner jeg panikken tar meg.Årsaken er at jeg nå også har fått øresus på det høyre øret. Jeg har det på det venste øret og har hatt det i mange år. Litt på og av. Mest på. Til tider stjeler det nattesøvn og motet fra meg. Høyre øret har heldigvis vært fri fra dette, og det har vært befrielsen min. Men nå setter det igang i høyre øret også. Da får jeg litt panikk. Mest sannsynligvis skyldes det stram muskulatur på grunn av Parkinsons. Det ble litt mye dette, siden jeg denne uken også fikk vite at jeg har en større blødning i det venstre øyet. Heldigvis et stykke unna skarpsynsfeltet.Etter noen tårer i natt møtes jeg denne morgenen med den setning fra en velkjent salme av Lina Sandell. Setningen kommer bare av seg selv og jeg hører den i mitt indre:'Skulle da bekymring ta meg fangen? Allting hviler i min Faders hånd.'Om jeg er bekymret? Ja.Om jeg er lei meg? Ja.Men jeg ønsker ikke at bekymringene skal fange meg og holde meg fanget.Alt hviler jo i Guds hender.Der er jeg trygg.Så takker jeg for alle som ber for meg.Be gjerne om at jeg slipper øresusen. Den stjeler så mye krefter, og jeg som elsker og søker stillheten, plages av den. Jeg har ikke så mye å gå på.Men jeg holder fast ved dette: LØVEN av Juda HAR SEIRET.

2019-02-23 08:21 Seminar om tidebønn sammen med Solveig og Erling Thu

Neste fredag - 1. mars - skjer det noe spennende! Da skal jeg ha et seminar sammen med Solveig og Erling Thu i forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Det er første gang vi gjør et seminar sammen.Vi skal snakke om tidebønnens gode rytme og vår keltiske kristenarv.Og som det ikke er spennende nok, så slipper Prokla-Media Erling Thu's nye bok: 'Daglig bønn', som er samling med tidebønner. Solveig og Erling Thu har bedt tidebønner en tid nå, og deler i denne boken med oss bønner fra Salmenes bok og bønner de selv har satt ord på fra eget levd liv. Her er det mye å glede seg til.For et par-tre år siden ble jeg invitert til å ha et seminar om tidebønn på sommerstevnet til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen. Der var også Solveig og Erling, og siden da har de bedt tidebønn flere ganger om dagen.Jeg gleder meg også veldig til å møte og høre 'Presten fra Baghdad',  Canon Andrew White, en levende legende, som i mange år var prest for St.Georg katedralen i Baghdad med flere tusen medlemmer, og som måtte tale med skuddsikker vest.  Andrew White, som sitter i rullestol på grunn av MS, har jeg hatt kontakt med i mange år, men det er første gang vi møtes. Han reiser verden over med evangeliet, og arbeider spesielt i Jordan med å hjelpe kristne som har flyktet fra forfølgelse.Billedtekst: Her er jeg sammen med Erling og Solveig Thu på Hedmarktoppen i forbindelse med et sommerstevne i regi av Kristent Nettverk fo noen år siden.

2019-02-22 23:01 Jeg elsker steiner

Jeg er glad i stein. Det hender ofte jeg tar med meg en stein fra steder jeg har vært, særlig fra steder hvor jeg har opplevd Guds nærvær. Da finner jeg gjerne en litt spesiell stein, som et dyrebart minne. Noen har også gitt meg steiner fra steder hvor jeg gjerne skulle ha vært, men som jeg ikke har hatt anledning til å reise, som til Patmos og Herrnhut. De er jeg spesielt glad i, for det ligger mye kjærlighet bak når de tar med seg en stein til meg.Kommer jeg til et sted hvor det er reist en steinkirke setter jeg meg gjerne med ryggen mot veggen, eller jeg kjenner på de gamle steinene med hendene mine.Hva er det så med steiner som berører meg så sterkt?Det er flere ting:De minner meg om noe fast og bestandig. Som Gud.De minner meg om kontinuitet. Jeg liker det ordet. Alt er så flyktig i vår tid. Så rotløst. Jeg kjenner mer og mer på en djup glede og takknemlighet for at jeg tilhører en eldgammel sammenheng, kirken. Som står, selv om tårenene faller.Men jeg er slett ingen panteist. Steinene er bare en del av det fantastiske skaperverket.Mest av alt bryr jeg meg om de levende steinene, de som utgjør kirken. Apostelen Peter skriver om dem: "Og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!" (Pet.2,5)

2019-02-22 08:42 Er du en som følger etter Jesus?

'Mine venner som kjenner mennonitenes historie godt har fortalt meg at anabaptistene ikke stilte spørsmålet: 'Er du frelst?' Det spørsmålet kom mye senere med protestantismen.Spørsmålet var heller: 'Følger du etter Jesus?'Hvilket spørsmål stiller vi?Hvis vi kunne oppdage Jesu budskap og bli et levende Jesus-nærvær i vår verden, ville verden og alle som er i den bli mer lik den Gud hadde i tankene for hele menneskeheten.'- Don Blosser, pensjonert professor i Bibelen ved Goshen College i Indiana, USA og pensjonert pastor. Medlem av Micgiana Voices for Middle East Peace. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

2019-02-21 23:02 Hvordan vinne muslimer for Jesus

"Kristne over hele verden vet at for å følge Jesus trenger man bare å omvende seg fra syndene og si at man tror at Jesus døde for å ta soningsstraffen for disse syndene. Det er her de fleste kristne organisasjoner begynner arbeidet med de ufrelste: Når de omvender seg. Etter at de har omvendt seg, blir nye troende oppmuntret til å bli Jesu disipler, la seg døpe i vann og finne en bibeltroende menighet som tilbyr et kurs i disippelskap. Derfra er det stort sett opp til den nye kristne å fortsette å vokse i Herren.Men Jesus viste oss en annen tilnærming til å vinne disipler - han gjorde det omtrent stikk motsatt! Jesus plukket ut noen vanlige menn og ba dem følge ham mens han åpenbarte sannheter om Gud. Han ba dem om å leve etter de verdiene han viste dem. Etter hvert begynte de å gjøre som ham, og de begynte også å oppleve Guds kraft og velsignelse i sitt eget liv. Deretter nådde de et punkt der de forsto at en beslutning om å følge Jesus Kristus ville koste dem alt. Elleve av dem sa ja, og de forandret verden. Denne type disippelgjøringsmodell - som begynner med disippelskap og beveger seg mot omvendelse - brukes til å gjøre mange muslimer til Jesu disipler.Det var et tragisk valg av kunnskap framfor lydighet som førte Eva ut i synden, og den samme tilbedelsen av kunnskap bukter seg gjennom århundrer av menneskelig erfaring. Kanskje det er derfor Jesu lignelser ofte handler om hvor dumt det er å kjenne Guds vilje, men likevel ignorere den.Noen av oss sang barnesangen om mannen som bygde huset på fjell da vi vokste opp, uten å forstå at 'fjellet' ikke bare er Guds ord, men også det å følge Guds ord. Datamaskinene våre kan være fulle av bibelske verktøy for å kunne analysere og studere bibelen på dypet, bare noen tastetrykk unna, men disippelskap krever at vi daglig velger å gjøre Guds vilje, bevisst og konsekvent."- Jerry Trousdale: Utrolige hendelser. Hvordan hundretusener av muslimer tar imot Jesus. Prokla-Media 2014, side 41-42.

2019-02-21 08:45 Leve langsomheten

'Langsomheten' er en roman av den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera, men ordet er også en god beskrivelse av et velsignet liv - det gode livets rytme. Vi har mer tid enn vi tror.Det skulle en ikke tro i tid hvor alt skal gå så hurtig, men hurtigheten er lik overfladiskheten. Den gir oss ingen mulighet til å lodde djupere og til å erfare. Vi tror vi gjør oss erfaringer av livet, når vi forsøker å rekke så mye som mulig, men vi skraper bare overflaten - og gir tomhet. Det er når vi tar oss tid at vi kan nyte. Da avdekkes for oss noen av mysteriene ved Gud.Men for å kunne leve langsomt må vi forenkle.Og det er en utfordring, for selv det gode kan bli det aller bestes verste fiende.Jeg må omstille meg. Det har jeg måtte gjøre mange ganger, men mitt nye liv med Parksinsons, krever stadige omstillinger. Det er krevende.Men livet er slik.Men underveis nyter jeg nå langsomhetens gode rytme.  De daglige gjøremålene, tid for teakoppen som drikkes langsomt, så jeg kjenner teasmaken. Boken jeg blar i. Strekken på sofaen med det gode pleddet. Smilene og håndtrykkene fra mennesker jeg møter. De gode samtalene. Jeg tar ikke noe av dette for gitt. Refleksjonen og tilbakeblikket over dagen med takknemlighetens bønn for hva dagen har gitt. Korstegnet til slutt.

2019-02-20 23:06 Gud selv er mer enn nok

'Vær stille og ikke sammenlign deg sellv med andre', er et av de gode åndelige rådene som tilskrives en av de mest kjente egyptiske ørkenfedrene på 300-tallet: Bessarion.Det er et godt råd å ta med seg også i dag.I går feiret vi minnet om Bessarion i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Denne Bessarion ble innviet i den monastiske livet av selveste Antonios den store og ble senere elev av Markarios i Sketis. Han skulle bli kjent som 'den vandrende eremiten', i motsetning til de fleste asketene som var bofaste.Det fortelles om Bessarion at han eide en bok med de fire evangeliene. Den boken bar han alltid med seg. Møtte han noen som trengte noe, og som han hadde, ga han det villig bort. Til slutt ga han bort det siste han hadde av klær, og når han ikke hadde mer å gi til de fattige, solgte han også det mest dyrebare han eide: boken med de fire evangeliene. Pengene han fikk for den, ga han så til de trengende.Det fortelles om abba Bessarion at han hadde en disippel ved navn Abba Dulas. En dag de gikk langs en strand blir abba Dulas så tørst. Da ba abba Bessarion en bønn og sa til eleven sin:'Drikk litt av havvannet!'Vannet var blitt søtt. Abba Dulas drakk. Så tok han frem et kar og ville øse opp vann i det.'Hvorfor øste du opp vann,' ville abba Bessarion vite.'Det er i tilfelle jeg skulle bli tørst igjen,' svarte abba Dulas.Da svarte abba Bessarion:'Gud er her. Gud er overalt.'Det visdomsordet tok vi med oss i går kveld, og det vil jeg leve på lenge.Gud selv er mer enn nok.

2019-02-20 19:56 En god nyhet og et bønnebegjær

I går flyttet en ny dame inn  i huset vårt. Fra før av bor May Sissel og Siri her, men på formiddagen kom sannelig også TUVA. Så nå må jeg forholde meg til tre kvinner! Men May Sissel er og forblir den beste og har førsteplassen!Men de er hjelpsomme både Siri og Tuva. Siri hjelper meg med telefonen min, og hun har jeg kjent en tid. Tuva er helt ny for meg og det sies det vil ta to-tre måneder før vi blir skikkelig kjent med hverandre. Men Tuva vil utgjøre den store forskjellen! Hun er talegjenkjenningsprogrammet som vil sørge for at jeg kan fortsette å blogge, skrive bøker og preken- og foredragsmanus. Hun kom sammen med en representant for firmaet Max Manus, som hjalp meg til å komme igang. Takk til dere som har stått sammen med oss i bønn for at dette skulle bli mulig.Til dere som fortsetter å be for oss:Kan dere be om at jeg kan få litt mer kroppslig ro og hvile. Jeg skjelver nå såpass mye at jeg blir veldig sliten av det. Det gjelder høyre hånd. Muskelaturen blir veldig stiv og spent ikke bare i hånden, men i nakke og rygg og jeg bruker så mye krefter til å stå på beina. For jeg vil helst gå litt for egen maskin. Særlig leggene blir vonde. Spente muskler fører til økt tinnitus. Det er slitsomt.

2019-02-20 12:10 Et profetisk budskap

"Jeg så grener komme sammen fra hver nasjon. Den Hellige Ånd fører dem sammen til en dans, vever dem sammen til en brudekjole. I det de forenes, stikker røttene deres djupt og grønne blader og frukter begynner å vises".Fra Watchmen for the Nations. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen. Bildet er malt av Martina Fayez fra Egypt

2019-02-20 08:22 Hvem kan Gud bruke i sin tjeneste?

Hvem kan bli brukt av Gud? En kan undres. Er det de som kan mest? Flinkest til å be? Forteller andre at de faster?Er det de som bekjenner seg til rett lære? Hvilken rett lære? Lutheranernes versjon?  Pinsevennenes? Baptistenes? Katolikkenes?Kan Gud bruke mennesker som bare er mennesker? Som er umodne, feilende, og som synder. Kan Han bruke mennesker i sin tjeneste som har tråkket feil og kommet med et profetisk  budskap som senere viste seg ikke å stemme?Kan Gud bruke mennesker som er kronisk syke? Som er sårbare nederst på rangstigen?Kan Gud bruke mennesker hvis ekteskap har gått i stykker? Som av og til tviler? Som ikke har alle svarene? Som ikke stemmer på det politiske partiet jeg gjør?Når alt kommer til alt: er det bare meg Gud kan bruke?Jeg undres på det.

2019-02-19 23:09 Mørket forvandles til morgen

Når profeten Amos taler om den Gud 'som gjør dødsskygge om til morgen' (Amos 5,8) og Jesaja forkynner at 'i mørkets land stråler lyset fram' oppmuntrer det oss til ikke å være redde, ikke en gang for 'dødsskyyggens dal', for å bruke ordene fra den treogtyvende salmen.Lev Gillet kommenterer: 'Selv om hyrden tillater at noen i hans hjord for en tid vandrer gjennom dødens skygge, er det bare for å hjelpe dette får til å tre inn i et lysere landsskap - ut i det fulle dagslyset.'- Peter Halldorf i Fastebloggen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-02-19 09:09 Har barnet i mors liv mistet en av de viktigste allierte i kampen for rettsvernet for fosteret?

Som kirker har vi mye å stå til ansvar for. Det gjelder ikke minst hvordam vi møter mennesker i sårbare situasjoner. Her trenger vi nok alle å erkjenne at vi mange ganger har feilet - og syndet. Derfor hører en syndsbekjennelse med, og vi trenger å strekke hånd til mennesker vi har krenket eller forvoldt smerte.Det er derfor prisverdig at biskopene i Den norske kirke nå har kommet med en uttalelse hvor de blant annet beklager tonen i tidligere abortdebatter.Men det er sider ved denne bispeuttalelsen som er svært problematisk og skuffende. Det er godt og betydningsfullt at Den norske kirkes biskoper understreker at 'fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern', selv om jeg synes formuleringen er svak. Fosteret har ikke bare en verdi, men en uendelig verdi, fordi det er skapt i Guds bilde, og dermed ukrenkelig.Uttalelsen fra biskopene kan vanskelig leses annerledes enn at Den norske kirkes ledelse nå gir opp kampen for at dette skal få rettslige konsekvenser. Det er ikke bare høyst beklagelig, men svært sørgelig. Om ikke Den norske kirkes biskoper skulle kjempe for barnet i mors liv, hvem skal ta gjøre det? Svikter ikke biskopene de mest sårbare og skrøpelige?Oppsiktsvekkende er det også når Den norske kirkes biskoper uttaler: "Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang." Er ikke er drap et drap?Det kreves mye av dem som er kalt til å være kirkens åndelige lederskap. Der er både rett og riktig - også utfra Guds ord. Guds ord sier sågar at dommen er strengere for disse. Det krever derfor trosskap mot Guds ord. De er derfor i behov av vår forbønn.Etter denne uttalelsen fra Den norske kirkes biskoper er det et spørsmål om ikke barnet i mors liv har mistet det som skulle være en av de viktigste allierte i kampen for rettsvernet for fosteret. Det ser vi i praksis når en av biskopene i ettertid sier at hun støtter selvbestemt abort.

2019-02-18 23:11 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 6

Etter 30 år i stillhet og borte fra den offentlige scene sto Paul Cain frem igjen. I denne fasen av hans liv og tjeneste kalte han menigheten tilbake til hellighet og renhet. Han profeterte til mennesker i høye stillinger, og dro ved en anledning til Irak for å snakke med selveste Saddam Hussein. Han var rådgiver for tre presidenter, og møtte også mange kirkesamfunnsledere, blant annet John Wimber. Wimber skulle senere bryte samarbeidet med Cain på grunn av spenningene mellom Vineyard bevegelsen og de såkalte Kansas-profetene.Som jeg allerede antydet i den første artikkelen i denne serien, ble den siste delen av Paul Cains tjeneste en svært sårbar tid - både for ham selv og andre.Det er uvisst hva som var den egentlige årsaken, men ensomhet og avvisning og ikke minst alle ryktene som han ble utsatt for, føre Paul Cain inn i en fase av livet hvor han søkte trøst i flaska. Han falt også på det seksuelle området, og innrømmet i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Charisma og på sin egen nettside, at han hadde hatt et homoseksuelt forhold og i perioder vært full.'Jeg har slitt på to områder spesielt med homoseksualitet og alkoholisme,' innrømmet Cain 'i en lengre periode.'Dette ble offentliggjort i februar 2005 og Paul Cain trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste. I forkant av - i april 2004 - hadde Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle - konfrontert Cain med både hans homoseksualitet og det faktum at Cain var blitt sett full offentlig. Cain reagerte på dette med fornektelse. De tre - Joyner, Deere og Bickle - forsøkte å hjelpe Cain i den svært alvorlige situasjonen han var kommet opp i, men siden Cain fornektet det hele og ikke ønsket å ta imot hjelp og rådgivning strandet dette forsøket. Det ble gjort et nytt forsøk med en annen gruppe og i april 2007 ble rehabiliteringsfasen avsluttet og Paul Cain var tilbake i tjenesten igjen. Både Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle, har satt spørsmålstegn ved denne rehabiliteringen og hvorvidt Cain var ærlig når han beklaget sitt fall. De konkluderte med at det var for tidlig å la Cain komme tilbake i en offentlig tjeneste.Det har gått mange rykter om denne siste fasen av Paul Cains liv. Jeg har bevisst ikke ønsket å spre disse videre. Og jeg er grundig lei av disse klipp-og-lim-videoene som florerer i sosiale medier. De kan alle lage og fullstendig forvrenge hva som var den opprinnelige meningen. Jeg synes kristne burde holde seg for god til å spre slike ting. Samtidig skal vi være ærlige, også med de vanskelige tingene. Bibelen tegner ikke noe glansbilde av troens helter, men tegner et ærlig bilde for eksempel kong David. Han falt i seksuell synd og sørget til pog med å få drept mannen til kvinnen han lå med. Likevel ble hans tjeneste gjenopprettet etter en fase med syndserkjennelse og syndsbekjennelse.Det var et bevisst valg jeg gjorde når jeg ikke nevnte Paul Cains fall i første artikkel. For det første ønsket jeg å lage en kronologisk framstilling av hans liv, vel vitende om at jeg ikke har fått med meg alle detaljene. Bloggkonseptet egner seg ikke til lange artikler. For det andre ønsket jeg at mine lesere skulle få se det verk Herren gjorde når han reiste opp en mann som Paul Cain. De bruddstykker jeg har fortalt viser oss en mann som, til tross for sine svakheter og skrøpeligheter og synder ønsket å leve nært Gud i en helhjertet overgivelse. For det tredje, og det skal jeg avslutte med, har ingen av oss noe som helst å skryte av. Alt, absolutt alt, beror på og er avhengig av Guds nåde. Vi kan alle falle. Bibelen sier: "Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller." Når det gjelder profetier som ikke går i oppfyllelse, betyr ikke det at de nødvendigvis er falske. Det kan skyldes to ting: for det første, at den som formidler de profetiske ordene er umoden, og hvem er ikke det? For det andre, kan det være at det gjelder for en annen tid enn den tiden det er gitt: "Herren svarte meg: Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett å lese! For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke, Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!"(Hab.2,2-3) Den eneste sikre testen på at en profeti er sann eller ikke er frukten og om det samsvarer med Guds Ord.

2019-02-18 17:21 Det koster å ta Bergprekenen på ramme alvor, del 1

For 100 år siden kostet det mye å følge Jesus og ta Hans ord i Bergprekenen på ramme alvor. Det gjør det fortsatt. Dette er historien om noen som var villige til å betale den prisen. Artikkelen er skrevet av Peter Hoover. Her i min oversettelse:'Hva tenker du på når du hører ordet: anabaptiske bosettere i Kansas?  Kanskje 'Turkey Red Wheat'?Helt siden folkene vår ankom Kansas, har bønder tvers over Amerika, og i vår tid, i resten av verden plantet og høstet inn et bemerkelsesverdig hveteslag. Det kommer fra Russland, men opprinnelseslandet er Tyrkia. Det er det de sier i hvert fall. En virkelig stor gave til verden er det, og fremdeles viktig i verdens hveteproduksjon.Men det var ikke bare denne ene tingen de troende immigrantene som kom til Kansas tok med seg. De, og da inkluderer jeg en mann ved navn Johannes Schang, tok også med seg en levende tro, et vitnesbyrd som fremdeles berører verden.Johannes Schrag (1861-1957), en immigrant fra Sveits/Volhynian, opprinnelig fra Russland, som sammen med sin kone Elisabeth Stücki, slo seg ned på en bondegård i nærheten av Alta Mills, halvveis mellom Burrton og Moundridge i Kansas. De hadde giftet seg i 1885.Herren velsignet Johannes og Elisabeth med 12 barn: Anna, David, Johannes, Reinhold, Josef, Peter, Andreas, Adam, Jakob, Daniel, Samuel og Herman.Hjemmet var preget av gudsfrykt og barna lærte seg til å følge Kristus i en hverdaglig etterfølgelse. Alt gikk bra inntil første verdenskrig dro Amerika inn i konflikten som raste i Europa.(fortsettes)

2019-02-18 08:21 Gledelig bibellesning

Forut for Bibeldagen spurte jeg mine Facebook venner hvilken bok i Bibelen de leste for tiden. Til nå har 140 personer svart. Få ting har gledet meg mer den siste tiden enn de svarene.For det første er det gledelig at folk tar seg tid til å svare. Den lille uhøytidelige spørreundersøkelsen viser noe gledelig: mange av de som svarer forteller at de både leser Det gamle- og Det nye testamente samtidig.Det er bredde i lesningen. Folk leser både Mosebøkene og profetene, ikke bare Salmene.Dette er gledelig fordi Det gamle testamente er for mange en 'lukket' del av Bibelen. Det nye testamente står for mange i en særklasse. Det har man kanskje lest mange ganger, og så har man lest litt sporadisk i Det gamle. Men de som deltok i denne lille undersøkelsen viser at de leser bok for bok.Det andre denne undersøkelsen viser er at de fleste leser en bibelbok sammenhengende - altså kapittel for  kapittel, og ikke bare slår opp her og der. Sammenhengende bibellesning er viktig for nettopp sammenhengens skyld! Da forstår man bedre innholdet.Foto: Bibelselskapet//Dag Kjær Smemo

2019-02-17 23:02 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 5

Invitasjoner til møtekampanjer og konferanser strømmet på for Paul Cain. Han ble mer og mer etterspurt, noe som skapte store utfordringer. Mange skrev til ham for å spørre om forbønn. Telefonen ringte ustanselig. I tillegg til dette var det rivalisering og misunnelse blant helbredelsesevangelistene på den tiden. Mange rykter florerte. Det ble stadig vanskeligere å trekke seg tilbake for å være alene med Herren. Noen av helbredelsesevangelistene falt også for umoral og Paul Cain innrømmer at han selv ble kritisk overfor de som kritiserte ham.En natt talte Herren klart og tydelig til Paul Cain og sa til ham at han måtte se å komme seg ut av stresset og travelheten:'Jeg kommer til å ta deg til side og føre deg ut i ørkenen inntil en ny type tjenester reises opp. I de dager kommer denne tjenesten til å tas videre uten superstjerner.'Herren ga Paul det løftet at hans mor ikke ville dø før Paul sto ansikt til ansikt med en ny type ledere - menn og kvinner som hadde lært fortidens lekser og som vil bli en hær, som ikke elsket verden.Nøkkelordet i denne sammenhengen var 1.Joh.2,15-17:'Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.'Paul hadde over tid blitt mer og mer bekymret over den retningen tjenesten hans hadde tatt. Han hadde drevet seg så hardt at han ikke lenger hadde tatt tid til å være sammen med Herren på samme måte som han hadde vært så nøye med i begynnelsen av sin tjeneste. Han hadde glemt morens gode råd: 'Vær så liten du kan og la Gud være så stor han kan være.' Økonomien var god, glamouren og prestisjen var der, men han hørte ikke Guds stemme så klart som før.Paul var fullstendig klar over at han ikke hadde det bra. Han hadde mistet den intime relasjonen med Herren. Men hvordan i all verden skulle han klare å hoppe av karusellen som gikk stadig fortere? Det er da Paul blir syk. Han klarer ikke lenger å holde tritt med alle forpliktelsene sine, og fordi han ikke klarer å reise som før kommer det stadig inn færre penger. Og det er mye som skal betales. Å drifte et så stort telt som han har krever både penger til materiell og mannskap. Han blir så dårlig at han forbereder seg på å dø.Det er i denne tiden at Herren kaller ham til side. Han føler en ny lengsel etter å leve nært Herren og til å gjøre djupdykk i Guds ord. Han kjenner på en djup lengsel etter å oppleve Herren og ikke mennesker. Han husker noe som Herren hadde sagt til ham for lenge siden:'Paul, jeg har ikke kalt deg til å bli berømt, jeg kalte deg til å være lydig.'På samme måte som Evan Roberts, som var en forgrunnsfigurene i vekkelsen i Wales, og som plutselig trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste, gjorde Paul Cain det samme. Paul Cain ønsket å tilbringe tid i Guds nærvær i stillhet og bønn. I 30 år omfavnet han villig denne tiden i ørkenen.Kritikerne var mange. Flere mente han hadde sviktet kallet. Han ble latterliggjort og ryktene om ham svirret. Men Paul Cain levde et stille liv med Herren, tilbaketrukket fra det offentlige liv fordi han fulgte Guds kall om å sette Kristus først. Så fikk folk si hva de ville. Det gjør de fremdeles den dag i dag om denne perioden av Paul Cains liv. Spørsmålet er om vi skal lytte til rykter eller takke Gud for at Han leder folk på sin måte.fortsettes

2019-02-17 14:52 Bibeldagen på Raufoss

Bibeldagen samlet fullt hus i Raufoss baptistkirke i formiddag. Medlemmer fra Frelsesarmeen, Den Norske kirke, Frikirken og Baptistkirken kom sammen for å feire gudstjeneste og samle inn penger til bibeloversettelsesarbeid i Etiopia. Det var en stor glede og en stor ære å få dele Guds ord til denne forsamlingen, Jeg talte med utgangspunkt i profeten Sefanja, som forteller om Herren som synger sine kjærlighetssanger over oss og om selvforakten som det åndelige livets verste fiende.Et flott lovsangsteam tok oss med inn i Guds nærvær, og det hele ble ledet av Raufoss baptistmenighets gode pastor, Sissel Østlien, som jeg setter stor pris på. Representanter for de ulike menighetene deltok i en bønn for Etiopia, Syria, Irak og Norge. Bibelprosjektet ble flott presentert av Birgit Tryland.Så godt å få hilse på mange kjente og kjære under kirkekafeen.Takk for at jeg ble spurt om å tale i denne sammenhengen. Jeg liker meg godt når mennesker fra ulike menigheter kommer sammen for å feire felles gudstjeneste. Jeg tror det gleder Guds hjerte, og vi skal jo være sammen i himmelen en dag.

2019-02-16 23:01 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 4

Paul Cain (bildet) oppdaget tidlig at mange av de andre helbredelsesevangelistene ikke brukte så mye tid i bønn som han gjorde og de fastet heller ikke så mye. Istedet gikk de heller ut med venner for å spise en bedre middag. Paul Cain derimot hadde for vane å tilbringe flere timer alene med Herren for å vente på et buskap fra Herren som han skulle gi videre til de som skulle høre på ham. Hans lengsel etter Herrens nærvær var så intens at han ba sine medarbeidere om å låse ham inne på et rom så han kunne være alene med Herren hele dagen. Han ba også om at de satte et bind foran øynene hans på vei til møtelokalet slik at ingenting kunne distrahere ham fra det synet Herren hadde gitt ham i bønn.En dag tok han ikke dette så høytelig. Han bestemte seg for å være litt mere sosial, slik de andre helbredelsesevangelistene var. Han gikk til teltet der møtene skulle være og Herren viste ham en kvinne som var i behov for forbønn. Han begynte med det samme å beskrive hennes symptomer og skulle nevne hennes navn da alt plutselig stoppet opp."Å!", ropte han: "Jeg har syndet mot Herren. Salvelsen har forlatt meg. Jeg kan ikke be for noen flere i kveld. Jeg må gå tilbake til rommet mitt og omvende meg."Paul Cain forlot tusenvis av mennesker som hadde møtt opp for å høre på ham. Det ble ikke noe møte denne kvelden. Paul Cain var på rommet sitt sønderknust og bedende. Møtene fortsatte neste dag.Paul Cain dro ofte til et retreatsted som ble kalt 'A Thousand Oaks' ved Lake Sherwood i nærheten av Santa Maria i California. Dette stedet tilhørte en av sine venner. Det var et vidunderlig stille sted hvor han kunne være for seg selv og forberede seg til møtene han skulle ha. Det var etter en slik retreat at Herren kom til ham mens han kjørte bil på vei tilbake derfra. En engel kom til ham i bilen og meddelte at Herren hadde kalt ham til å leve som enslig. Dette ble svært vanskelig for Paul Cain og det pågikk en kamp i hans liv før han kunne si ja til et slikt kall. Men Paulus skriver jo i 1.Kor. at noen er kalt til å leve enslig.Dette kallet skulle snart bli testet når en av hans venner, den tidligere presidenten for The National Bankers' Life Insurance, døde. Han var en av de rikeste mennene i verden og hadde finansiert møteteltet til Paul Cain som hadde 12.000 sitteplasser. I sitt testamente hadde han overlatt hele sin enorme formue til Paul Cain. Det var bare en betingelse: at Paul Cain giftet seg. Det var en spesiell dame denne forretningsmannen hadde i tankene. Paul Cain takket nei til den den enorme formuen.Det var ikke siste gangen Paul Cain skulle utsettes for noe slikt. Ved en annen anledning ba han for Mary Virginia, et fremstående medlem av den berømte Hutton-familien, som hadde brukket ryggen i en ulykke. Hun ble helbredet. Når hun døde noen år senere testamenterte hun hele sin formue sammen med den formuen hun hadde arvet etter sin avdøde bror. Det var snakk om svært mye penger. Men Herren sa til Paul Cain at om han tok 1 dollar av disse pengene ville han miste salvelsen. Paul Cain takket nei.Ved en annen anledning hadde en dommer fra California skapt seg en formue i forbindelse med oljeindustrien. Denne dommeren spurte Paul Cain om han kunne sitte ved hans side når han døde. Det takket Paul Cain ja til. Da dommeren døde hadde han testamentert 8 millioner dollar til Paul Cain. Også denne gangen sa Herren at Paul Cain måtte takke nei til pengene om han skulle beholde salvelsen over livet sitt. Paul Cain sa ved flere anledninger at han aldri hadde angret på at han ikke tok imot alle disse pengene. Herrens salvelse var mer verdt.fortsettes

2019-02-16 16:36 Gudsfrykten i folket

Et slikt brødfat lages nok ikke lenger. Dette vakre fatet med påskriften 'Gi oss i dag vårt daglige brød' er noe May Sissel har arvet. For en del år siden var et slikt fat vanlig i norske hjem. Det daglige brød var ingen selvfølge. Gudsfrykten var tilstede i folk.I dag - rundt spisebordet - undrer vi oss over hvor mye vi har mistet, vi som bor i verdens rikeste land.

2019-02-16 16:05 En tid for rystelser - ledere vil falle, andre vil reises opp

"Mens jag ba i dag så jeg et stort tre. Herrens hånd hadde grepet tak i det og ristet det. Ting falt fra dette treet, men det var ikke frukt, mer som rusk."Det skriver R. Loren Sandford, en anerkjent profetisk røst, som har integritet. Han understeker at han vanligvis ikke sender ut profetiske ord i førsteperson. I dette tilfellet har han gjort et unntak. Her er min oversettelse:"Dagen er kommet da jeg vil riste løs de døde greinene og de døde fruktene, ledere som leder hvor jeg ikke har ledet, og profeter som taler det profane, utvannede fredsbudskapet, hvor det ikke er noen fred.Jeg har svevet forsiktig over Mitt folk, men nå vil jeg stige ned i en storm med svære rystelser. Noen vil falle, andre vil reise seg. Noen som er ukjente er i ferd med å bli kjent. Jeg bygger et høyt tårn for å proklamere Min sannhet. Alle vil se det og erge seg over at Jeg øser ut nåde og kjærlighet.Du vil bli overrasket over at så mange faller men jeg har bevart Mine tjenere for en tid som denne. Der hvor nåden eksisterer vil kraften falle og Mitt navn vil bli kjent.Lederskapstreet er det Jeg som beskjærer og beskjæringen har begynt, ikke som en dom, men på grunn av forøkning. Noen har allerede svunnet bort, men jeg frembringer mer. Mer vil svinne bort og mer vil komme, og reise seg i lysstyrken av Min herlighet."'I mine bøker,' skriver R.Loren Sandford, 'og budskap har jeg lenge søkt å forberede Kristi kropp for hva jeg vet vil komme. Dette er en tid for rystelser, men også for håp og forventning. Gud er god og alt Han gjør er av kjærlighet.'

2019-02-15 23:02 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 3

Mens han ennå var en tenåringsgutt opplevde Paul Cain (bildet), et kall til å reise til Tulsa i Oklahoma. Pinseretningen Assemblies of God hadde en menighet der, Bethel Temple, som  hadde vært en stor og aktiv menighet, men som nå opplevde en dramatisk nedgangstid.Herren hadde gitt Paul Cain noen profetiske ord til menighetens pastor, dr.Ward og overleverte disse. Han foreslo også overfor dr.Ward at han kunne holde noen helbredelsesmøter i Bethel Temple, og dr.Ward sa han skulle ta det opp med eldsterådet.Dagen etter fikk Paul Cain beskjed om at eldsterådet hadde takket nei. De ville ikke vite av noen tenåringspredikant. Pastor Ward var sjokkert.Det ble til at Paul Cain tok kontakt med Raymond T. Richie, som selv holdt helbredelsesmøter, og som var pastor for Revival Temple, en uavhengig menighet i Tulsa, med langt større antall sitteplasser enn Bethel Temple, og som også opplevde nedgangstider. Paul fortalte hva som hadde skjedd i Bethel, og Richie åpnet dørene for tenåringspredikanten Cain. Han kunne begynne sine møter neste søndag.Dette skulle bli møtekampanjen hvor Paul Cain virkelig fikk se sin nådegave i funksjon:Gjennom nådegaven 'kunnskapsord ved Ånden' kalte tenåringsgutten Cain ut mennesker i salen. Han kunne fortelle dem hva de het, og hva slags sykdommer de led av. Mennesker ble sterkt berørt, og mange ble momentant helbredet. Dr.Ward deltok på disse møtene, med tusener tilstede, og var svært lei seg for hva Bethel Temple hadde gått glipp av.Men Raymond T. Richie var bekymret for en ting. Midt oppe i gleden over alle som ble helbredet og frelst, bekymret han seg for at tenåringsgutten avslørte synd blant folk. Cains dager i Tulsa var derfor over. Pastot Richie sendte Cain videre til Sacramento. Han mente det var større behov for Paul Cain der! Richie overlot Cain til en venn som var pastor for menigheten som hadde sine møter i Gouvenor's Hall, uten å fortelle denne pastoren som de åpenbaringsgavene Paul Cain hadde.I forbindelse med et av møtene i Sacramento stilte Paul Cain seg frem i møtet og pekte på en av møtevertene og ropte ut: "Din gamle hykler, sier Herren! Hvordan kan du stå der og ha noe som helst med det som skjer i dette møtet å gjøre når du vet hva som pågår i ditt eget hjerte? Du planlegger å stikke av med den kvinnen som sitter der borte ( Cain pekte direkte på henne ) mot slutten av denne uka og forlate din kone som sitter der borte ( Cain pekte på henne )." Både mannen, kona og den andre kvinnen var totalt ukjente for Paul Cain. Cain fortsatte å profetere: "Hun er mor til dine tre barn og du forråder dem. Din gamle hykler!"Den anklagede møteverten, en stor kraftig kar, gikk raskt opp mot der Paul Cain sto. Noen av de andre møtevertene forsøkte å stanse ham."La ham være, han kan ikke skade Guds salvede,"ropte Paul Cain.Det neste som skjedde var at møteverten slapp kollektkurven han bar på og løp mot plattformen. Idet han sto bare en armlengs avstand fra Paul Cain falt han om gråtende og ropte ut: "Det er sant alt sammen, hva skal jeg gjøre?"Mens mannen lå der gråtende pekte Paul Cain på en kvinne: "Og du kvinne, hvis du ikke omvender deg så kommer jeg til å fortelle hva som du har gjort på rom nummer 202 på motellet du har vært på i dag."Kvinnen falt i gulvet, gråt og ba om tilgivelse. Paul fortsatte å peke ut mennesker og fortelle om hvem som rotet med hvem. Når møtet gikk mot slutten var ikke pastoren å se noe sted, så Paul måtte avslutte møtet selv.Tidlig neste morgen fikk Paul en telefon fra hotell-resepsjonen med beskjed om at han måtte skru på radioen. På radioen var det et program hvor pastoren opprømt fortalte om det som hadde skjedd kvelden før og fortalte at de sto midt oppe i en vekkelse, og ba folk om å komme til møtene. Radiojournalisten spurte hvor pastoren hadde vært siden han ikke hadde avsluttet møtet. "Vel, jeg må innrømme at jeg lå under det store flygelet og bekjente alle mine synder."fortsettes

2019-02-15 14:57 Jesus er den eneste frelseren

Det er noe som ikke kan sies for ofte: det er bare Jesus, og bare Ham, som kan frelse. Og denne frelsen er tilveiebrakt på Golgata kors. Ikke noe annet sted."Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi blir frelst ved." (Apg 4,12)Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." (Joh 14,6)"Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv ..." (2.Kor 5,18)"Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod..." (1.Pet 1,18)Det er ingen ved siden av Jesus, heller ingen som står over Ham. Ingen andre enn Jesus, kan redde oss fra en evig fortapelse, ingen andre enn Jesus kan tilgi våre synder.I toleransens tid, hvor vi aksepterer hverandre, og ikke diskriminerer noe menneske på grunn av hudfarge eller religion, kan vi ikke forråde sannheten.

2019-02-15 11:50 Velsignelsen i liturgiske bønner

Erkebiskop Justin WelbyI dag har jeg lyttet til et intervju med erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby (bildet), hvor han lsnakker om betydningen av liturgiske bønner. Det  er kanskje fremmed for en del av mine lesere.Men det finnes flere eksempler på liturgiske bønner både i Det gamle- og Det nye testamente.  Vi finner dem beskrevet både i forbindelse med gudstjenestene i Tempelet, eller i Salmenes bok, men også i Det nye testamente. Et eksempel på en slik liturgisk bønn bedt i urkirken, er den såkalte 'Kristus-hymnen', slik apostelen Paulus gjengir den i Fil 2,5-11Jeg kjenner igjen en god del av det erkebiskopen sier i forbindelse med liturgiske bønner, særlig bliimed hensyn til tider med sykdom og slitasje. Da er det ikke like lett å finne de rette ordene, og bønn kan bli slitsomt. Da er det godt å gjøre andres ord til sine. Bønner bedt av de hellige fra eldgamle  dager.Selvsagt kan det bli noe monotont å be skrevne bønner, men det kan den frie bønnen også bli. Den kan ikke minst bli veldig repiterende. Når man ber sammen med en gruppe mennesker over tid, og en legger merke til hvordan de ordlegger seg, så vil man oppdage at det kommer setninger og gjentagelser som er de samme hver gang. Det er ikke noe galt med det. Men de samme personene kan ha veldig imot liturgiske bønner!Liturgiske bønner kan være veldig befriende!Man kan komme seg ut av et spor, ledes inn på rikere beitemarker, anspores til få fokus bort fra seg selv - bare for å nevne noe.Og som med så mange andre ting i livet kan det være godt med både og! Både frie bønner og liturgiske bønner. I bønnens verden er det ikke enten eller.

2019-02-14 23:01 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 2

Helt fra tidlig barndom hadde Paul Cain (bildet) en evne til å 'se'. Han 'så' ting som ville skje med klassekamerater og med venner - og det stemte. De ble vant med at Paul 'var annerledes'. Åtte år gammel var han en ivrig leser av Det nye testamente. Han trakk seg ofte unna. Likte ikke å være der det var støy og bråk og mennesker.Han samlet på jernbanenagler. Slike svære spikre som var festet til tresvillene. De satte han opp i rekke og rad - og preket for dem! Han drømte om å tale til store forsamlinger. Syntes han at han hadde for få tilhørere, la han ut på leting etter mer spiker! Paul bygget sin første 'kirke' før han var ni år. Da han manglet tak, rev han like så godt taket av et uthus på eiendommen hvor de  bodde. Han trodde ikke faren hadde noe i mot det. Men der tok han feil. Faren forlangte at taket på uthuset ble satt opp igjen!Pastoren i baptistmenigheten hvor Cain-familien hørte hjemme forstod at den lille gutten hadde et forkynnerkall. Han begynte å ta med seg Paul på sykebesøk.  Den lille gutten 'så' nemlig på forhånd hvem som kom til å bli helbredet før de ba for dem. Paul fortalte om en slik episode, tilfellet med Mary,  på sine eldre dager:Lenge før de ankom sykehuset beskrev Paul Cain for sin pastor følgende: De ville møte en kvinne på omlag 60 år som hadde på seg en blomstrete rosa kjole. Hun ville ligge døende i en seng på grunn av kreft. Ved fotenden av sengen ville broren hennes, Thomas, stå kledd i arbeidsklær.Når baptistpastoren og Paul kom til sykehuset var det akkerat slik Paul hadde sett det. Mary ble også momentant helbredet - akkurat slik som Paul hadde forutsagt det.Paul Cain gikk under navnet: little brother. Det var det engelen, som stadig besøkte ham, kalte Paul Cain. Det hendte titt og ofte at Paul inviterte 10-12 av nabolagets gutter sammen med bestemoren sin og foreldrene til gudstjenester. Da sang de og priste Gud. Baptistmenigheten som Cain-familien tilhørte var ikke overvettes begeistret for denne gutte-predikanten. Det var derimot pinsevennene, og fra dem fikk Paul Cain stadig invitasjoner.Det første stormøtet Paul Cain talte i var i Dallas, Texas. 500 mennesker hadde kommet for å høre ham. Når han så den store folkemengden og stilte seg foran dem for å tale, ble han så redd at han skalv over hele seg og klarte ikke å si et eneste ord. De som var kommet for å høre ham trodde at skjelvingen skyldtes at Den Hellige Ånd var kommet over ham. De stormet fram til plattformen i det de bekjente sine synder og ble omvendt. Flere ble også helbredet. Den unge Paul Cain ble stående helt stille og så på det forunderluge som fant sted foran øynene hans. Slik ble han stående skjelvende en halv time før han klarte å sette seg. Alt dette skjedde uten at Paul Cain hadde sagt et eneste ord. Neste dagen spredte nyheten seg om at det hadde brutt ut vekkelse i forbindelse med den unge mannens preken.Når Paul Cain var blitt 14 år hadde han allerede en fast radiotjeneste og holdt helbredelsesmøter i et lite telt. Han reiste tvers over Amerika som evangelist og ba for syke, og så mange helbredet.fortsettes

2019-02-14 11:53 Guds trofasthet

Det fortelles at James Hudson Taylor (bildet), den legendariske stifteren av China Inland Mission hadde to små flagg i sitt hjem.På det ene sto det: 'Ebeneser' og på det andre: 'Jahve-Jireh*.Det første betyr: 'Hitinntil har Herren hjulpet' og det andre: 'Herren vil sørge for vår fremtid.'I disse to ytterpunktene lever vi - og Gud viser seg å være trofast.

2019-02-13 23:01 Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 1

Paul Cain (bildet) døde i går, 90 år gammel. Cain ble av mange ansett å ha en profets-tjeneste. De siste årene var svært sårbare år, men han var like til det siste i aktiv forkynnertjeneste.Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg for mange år siden leste om hans mor, Anna Cain. Når hun gikk gravid med Paul i 1929 var hun svært syk av tuberkulose og kreft og det var ikke ventet at hun ville overleve. Til alles store overraskelse overlevde hun, og sønnen Paul, ble født 16.juni 1929.Men la oss se litt nærmere på denne fascinerende historien:1929 var et av de mest turburlente årene i nyere amerikansk historie. Anna Cain var 44 år dette året. Ektefellen, William Henry Cain, var jøde, 56 år og svært fattig. Anna hadde store helseutfordringer. Hun hadde store hjerteproblemer, og hadde langt fremskreden tuberkulose. Som om dette ikke var nok hadde hun kreft i eggstokkene og brystkreft.På grunn av hennes svært alvorlige sykdomstilstand måtte Anna bryte opp fra det lille tettstedet Garland, omlag 96 kilometer fra Dallas i Texas. Ved universitetssykehuset i Dallas arbeidet en av USA's fremste kreftspesialister på den tiden. Anna takket ja til å teste ut en ny kreftbehandling, men  etter en stund innså kreftlegen at ingenting kunne gjøres for å redde Annas liv. Hun ble sendt hjem til Garland for å dø.Når hun kom hjem begynte hun å rusle rundt bomullsåkrene og bjørkelundene. Der øste hun ut sitt hjerte til Herren. Anna hadde en sterk tro på Herren.Lik Hanna i 1.Sam 1,10-11 ga hun barnet hun bar på til Herren. Hun ba til Gud helt frem til midnatt. Da åpenbarte en engel seg for henne. Engelen rørte ved hennes høyre skulder og sa:'Datter, vær ved godt mot, du skal leve og ikke dø. Barnet du bærer er en gutt som jeg vil salve til å forkynne evangeliet lik apostelen Paulus; og du skal gi ham navnet Paul.' (Paulus på norsk)Anna ble umiddelbart helbredet. Hun ble over 100 år, og både hun og gutten ble av legene som behandlet henne karakteriset som et mirakel. Til og med huden som var ødelagt av kreften på Annas bryst var som ny!Anna Cain fortalte ikke sønnen om Herrens kall til ham før Herren selv åpenbarte dette for Paul. Da var han åtte år gammel.Som barn ble Paul ofte misforstått av andre barn fordi han ikke likte de samme tingene som de andre barna. Dessuten var han forferdelig sky. Syv år gammel hadde Paul en omvendelseserfaring, og denne ga han, for å bruke hans egne ord, 'uslokkeligkjærlighet til Jesus.' Ganske snart begynte han å gå lange turer rundy bomullsmarkene bare for å være sammen med Jesus.En kveld han var i den lokale baptistkirken ble han spesielt oppmerksom på at Herrens nærvær hvilte over ham. Denne følelsen hadde han hele veien hjem og han hadde en opplevelse av at Herren ville tale til ham. Plutselig hørte han Herren si navnet hans! Skrekkslagen løp han hjem bare for å gjemme seg under dyna.Hjemme var hans 14 år gamle søster, Mildred, vitne til at Herren talte til hennes bror med en hørbar stemme og hun skulle bli en livslang støtte for Paul Cain.Paul Cain har aldri delt offentlig hva Herren talte til ham om denne dagen. Det han har delt er at om Paul Cain holdt seg ren ville han nå et stort antall mennesker med evangeliet.fortsettes

2019-02-13 15:04 Be for justisministeren og hans familie

VG Nett melder nå i ettermiddag at politiet har funnet brennbar væske under justisministerens bil. PST har ingen sikre spor etter den eller de som terroriserer og skaper frykt hos justisministeren og hans familie. Slik skal vi ikke ha det i Norge.Jeg vil derfor oppfordre til forbønn for justisminister Tor Mikkel Wara, hans familie, regjeringen og Stortinget.Det hele begynte i desember i fjor. Boligen til familien Wara ble tilgriset og tagget, og bensinlokket på familiens bil brutt opp. En hyssing festet til bensinrøret var forsøkt påtent.I januar var det branntilløp i søppelkassa utenfor familiens bolig, og sist mandag ble et tøystykke med flasker bundet fast med en knute i en krok under støtfangeren på bilen. Og nå har politiet oppdaget brennbar væske under bilen.Billedtekst: Justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Olaf Heggø, Fotovisjon/Justisdepartementet.

2019-02-13 09:59 Drapet på jødisk tenåringsjente hylles på palestinsk Facebook-side

I morgen - torsdag 14. februar - er det ganske nøyaktig en uke siden 19 årige Ori Ansbacher (bildet) ble knivdrept i Ein Yael-skogen like utenfor Jerusalem. Den jødiske tenåringsjenta var på vei hjem til sine foreldre i bosetningen Tekoa.Nå er en 29 årig palestina-araber arrestert og har erkjent det brutale og meningsløse drapet. Samtidig som det skjer hylles ugjerningen i sosiale medier på palestinske nettsider.Den 19 årige jødiske jenta ble hugget flere ganger i brystet med kniv av den 29 årige palestina-araberen. Han skal også ha voldtatt henne. Mannen, som er bosatt i Ramallah, skal ha tatt med seg en kniv fra sitt hjem og tatt seg ulovlig inn i Israel.Det er på den pro-palestinske  Facebook-siden 'The Palestinian Information Center' at hylllesten for dette grufulle drapet finner sted. Over 300 personer har trykket 'liker' eller kvitterrt med et smilefjes. En mann skriver: 'beste nyheten i år', en annen: 'gud velsigne ham'.

2019-02-12 23:04 Velsignelsestegnet

'Det finnes et velsignelsestegn som har en meget talende symbolikk. De fleste av oss har sett det på gamle religiøse bilder, f.eks. ikoner. En hånd vendes med håndflaten mot oss. Tommelen er lagt over lillefingeren og ringfingeren. De to andre, pekefingeren og langfingeren peker oppover.Det er sparsomt med beskrivelser av symbolikken når det gjelder velsignelsestegnet. Det sikreste er at de to fingrene representerer Kristi to naturer: Kristus som sann Gud og sant menneske. De tre fingrene, som danner basis for de to, kan være symboler på treenigheten. Får en penslet inn tankene i denne retningen, blir tegnet helt tydelig.Utfra dette kan man gjøre en del refleksjoner. Den bibelske og teologiske grunnvollen for den kristne undervisningen er treenigheten, Faderen, Sønnen og Ånden. Dette er grunnstrukturen som også danner mønsteret i den apostoliske trosbekjennelsen og i Luthers katekisme. Men hva med de to fingrene som rekkes opp så demonstrativt og som representerer Kristi to naturer?Meningen kommer tydelig frem om man studerer Det nye testamente og legger merke til hvor stor plass beskrivelsen av de forskjellige guddomspersonene har fått. En behøver ikke å telle kapitler og vers for å se at den andre personen i guddommen har fått en helt dominerende plass. Det er forkynnelsen av Kristi person og gjerning som fyller det meste av vårt nytestamente.Hvor blir det så av balansen? Den blir jo ofte fremhevet som et ideal. Om man kan tenke seg en trearmet vekt, så bør det være like mye i hver skål. Det er den vanlige innstillingen.Og dette stemmer selvfølgelig med realitetene. I tre troens artikler er de store bærebjelkene i det teologiske byggverket. Det er i pedagogikken, slik den trer frem i Det nye testamentes undervisning, at den manglende balansen kommer inn. Og årsaken er klar. Jesus Kristus er den måten Gud taler til oss på. Han er, i sin person, selve Ordet. (Joh.1,14 og 18). Derfor fortelles det om evangelisten Filip at han kom til hovedstade i Samaria og forkynte Kristus. (Apg.8,4). Og da Paulus kom til Aten, forkynte han Jesus og oppstandelsen (Apg.17,18). Det fortelles ikke at de kom til Samaria og Aten og forkynte treenigheten. De forkynte Kristus i Åndens kraft, for at folk skulle lære Faderen å kjenne. Den teologiske grunnvollen var treenigheten, men pedagogikken, undervisningen og appellen var knyttet til Kristus og hans to naturer.Det var fint da Jesusvekkelsens ungdommer dro frem med den høyre hånden opprakt og en finger i været. Det var tydelig for alle at dette begeistrede folket ville løfte Jesus høyt opp i forkynnelse og lovprisning. Men det er ikke mindre sunt og solid med det velsignelsestegnet der de tre fingrenes teologi danner basis, og forkynnelsen topper seg i de to fingrenes pedagogikk.'- Edin Løvås: Et menneske i Kristus. Luther forlag 1995, side 30-32

2019-02-12 14:32 Min åndelige fars åndelige bibliotek

Ole Petter var en svært viktig person i en avgjørende fase av livet mitt. Pinsevennen, som da var i midten av 70 årene, ble en åndelig far for meg. Å komme  hjem til Ole Petter var alltid godt - og spesielt. Det hendte jeg gikk rett inn døra, tok av meg skoene i gangen, og gikk stille inn i stua.Du skjønner jeg hørte han ba. Da ville jeg ikke forstyrre. Guds hellige nærvær lå ofte der som tjukk tåke i stua og hyllet inn den kvithårede mannen i lenestolen som pleide vennskap med Den Veldige.Selv om jeg sto der foran ham forsatte han ofte samtalen med Gud, som om han ikke merket at jeg var kommet. Jeg satte meg. Så - og lærte hva det vil si å omgås Gud.Så åpnet han øynene og smilte varmt.'Jeg visste du kom', enda det slett ikke var avtalt.Hvor hentet han inspirasjonen sin fra? På bordet lå det en veldig slitt Bibel. Det vil si det lå flere av dem. Alle like slitt. Etter hans død har jeg arvet en av dem fra som hadde fått den i gave fra ham. Den er noe av det kjæreste jeg eier. Alle taler sitt eget språk. Sidene er velbrukte, mange merket av tårer.Men på bordet lå også Oswald  Chambers: 'Alt for Ham' (My Utmost for His Highest). Den var nesten lest i stykker. Det samme med andaktsboken til Watchman Nee: 'Brød i ørkenen'. Men her fantes også katolske forfattere som Wilfrid Stinissen, Johannes av Korset, Teresa av Avila. Alle forfattere jeg selv hadde fått så mye godt fra. Ole Petter snakket så varmt om dem - alle sammen. De var hans omgangsvenner.Sa jeg ikke at han var pinsevenn og så leste han katolske forfattere og snakket varmt om dem? Ja, Ole Petter hentet levende vann der det var å finne. Han var herlig fri fra partisinne.Mot slutten av sitt liv snakket han så varmt om søster Agnes Marie som har skrevet en bok med tittelen: 'Kunsten å eldes uten å bli gammel'.'Den må du lese, Bjørn Olav,'  sa han. 'Så mye visdom!'Dessverre fikk jeg aldri tak i den.Jeg savner Ole Petter. Av og til så det kjennes. Jeg savner samtalene våre, bønnestundene, veiledningen hans, trøsten, formaningene - ja, de også. Og det varme smilet og forbønnen jeg og mine fikk del i. Han har vært hjemme hos Gud lenge nå.

2019-02-11 23:03 Guds forunderlige veier

'Se tilbake på hele den veien Herren din Gud har ledet deg. Ser du ikke at den er overstrødd med ti tusen velsignelser i forkledning?Husk den hårdt tiltrengte hjelpen som ble sendt i rette øyeblikk. Det var den rette veien som ble valgt for deg, i stedet for den gale som du hadde valgt selv. Det var den skadelige tingen som ditt hjerte klynget seg til og var så glad i, og som ble fjernet fra din sti. Det var et pusterom som ble gitt deg, og som din prøvede og kjempende ånd trengte akkurat i det øyeblikket. Har ikke Jesus vært ved din side når du ikke visste det? Har ikke Den uendelige kjærlighet omsluttet alle begivenheter med sine evige armer, og forgylt hver sky med sin barmhjertighet? Gå tilbake og se på dine fotspor igjen. Og se Hans fotspor i hvert av dem! Takk Ham for dem alle, og lær de leksene du behøver om å ganske enkelt stole mer på Jesus.'- F.Whitfield i boken: D.L.Moody: Alene med Gud. Hermon forlag 1994 side 62.

2019-02-11 20:47 Et eksperiment - en reflekson uten svar?

Dette er ment å være et eksperiment. Et forsøk på en refleksjon uten svar. Mer enn undrtng. Og  jeg er helt åpen for at jeg trekker feil slutning. Jeg skriver også vel vitende om at det jeg skriver kan brukes mot meg senere. Det finnes de der ute som samler på alt det jeg skriver om den katolske kirke, for senere å kunne bruke det mot meg.La meg begynne med dette: Er det noe i katolsk teologi, noe i deres syn på mennesket og dets verdi, som gjør at de ser ut til å engasjere seg sterkere i arbeid blant fuksjonshemmende, kronisk syke, døende, enn det protestanter gjør? Nå tenker jeg ikke spesielt på Norge. Selvsagt har protestanter engasjert seg sterkt i sosialt arbeid, på ulike områder. Men likevel synes det å være noe som utgjør en forskjell.Pinsekarismatisk kristendom har en tendens til å legge stor vekt på at mennesker skal bli helbredet, men de har lite å tilby overfor mennesker som er kronisk syke eller døende. Men hos katolikkene finner vi for eksempel organisasjoner som Fransicus-hjelpen i Oslo, som besøker syke og døende for å yte praktisk hjelp,  og det aldeles gratis.Tar katolikker ordene fra Matt 25,31 flg mer bokstavelig og konkret enn protestanter?Det er mulig jeg skriver mer om dette senere.

2019-02-11 12:05 Kvinnelig pioner-misjonær var en tidligere slave

Hva skulle vi gjort uten kvinnene og deres misjoninnsats verden over! Og kristne kvinner har vært helt i frontlinjene. I 1823 ble Betsey Stockton, en frigitt slave den første enslige kvinnelige misjonæren i det som er blitt kalt den moderne misjonsbevegelsen. Det er 196 år siden. Norsk Kvinnesaksforbund ble startet i 1884, 61 år etter Betsey ble sendt ut.Betsey Stockton (bildet) ble født i Princeton i New Jersey i 1798. I tidlig alder ble hun solgt som slave til presten Ashbel Green. På den tiden var han president for The College of New Jersey, nåværende Princeton University.Betsey fikk tillatelse til å gå på kveldsskole ved colleget. Vinteren 1815 fikk livet hennes en dramatisk vending idet en vekkelse brøt ut på skolen. Hun bestemte seg for å bli en kristen, og ble døpt i First Prebyterian Church. Kort tid etter ble hun satt fri fra Greens-familien som støttet anti-slaveribevegelsen. En lov hindret henne likevel å bli helt fri som slave. Av denne grunn fortsatte hun å arbeide for Green-familien som tjener, men nå i lønnet stilling. Green-familien behandlet henne som et familiemedlem og sørget for at hun kunne fortsette sin utdannelse.Etterhvert som hun modnet som kristen fikk hun kall til å reise ut som misjonær. Drømmen var å reise til Afrika, men før hun kom dit fikk hun tilbud fra American Board of Commissions for Foreign Missions om å reise til Hawaii. Dit kom hun i 1823. Hun hadde spart penger mens hun arbeidet for Green-familien og denne familien bidro også sterkt økonomisk for å sende henne ut som misjonær. Beklageligvis måtte Betsey forlate Hawaii i 1825 da en hun reiste sammen med ble syk. Men før hun reiste trente hun opp nasjonale vitner som kunne ta seg av arbeidet de hadde startet opp.Vel hjemme igjen tok hun seg av sin dødssyke venninne og samtidig startet hun opp et arbeid for urbefolkningsgrupper i Amerika. Det bør nevnes at Betsey Stockton noen år før hun døde underviste prestestudenter i afrikansk-amerikansk historie, engelsk, litteratur og matematikk. Hun døde i oktober 1865.

2019-02-10 23:20 Om å lese Bibelen, del 4

I en protestantisk kontekst har det vært vanlig å understreke betydningen av den individuelle bibellesningen. Det har vært viktig og nødvendig, men det har kanskje skjedd på bekosningen av den kollektive lesningen. Den lesningen som skjer i kirken. Den har også en stor og viktig betydning. Vi leser Den Hellige Skrift i og sammen med de hellige. Vi må ikke glemme at de Nytestamentlige skriftene er blitt til i kirken og først og fremst skrevet for kirken. Flertallet av brevene er jo stilet til en konkret navngitt menighet.Men kan vi lese Bibelen uten veiledning?Til dette svarer Wilfrid Stinissen i samtalen med Martin Lönnebo, som jeg har henvist til i de foregående artiklene i denne serien:"Man behøver ikke bare veiledning for selve lesningen, men for hele sitt kristenliv. Da blir det også lettere å lese Bibelen selv uten veiledning. Siden tror jeg - og har opplevd det for egen del - at i forbindelse med visse faser leser jeg Bibelen som en lykt for mine føtter, en lampe som viser veien. Og jeg forsøker å innrette mitt liv etter Guds ord. Siden blir det litt annerledes, selv om denne første tiden ikke forsvinner helt. Jo mer Den Hellige Ånd tar over, desto mer kjenner jeg igjen mitt liv i Bibelen. Bibelen speiler mitt liv, og det er alltid en glede å finne formuleringer som nøyaktig uttrykker hva jeg tenker. Det er gjenkjennelsens glede."I samtalen med Martin Lönnebo kommer de to også innom våre teologiske institusjoner. Stinissen sier:"Den teologiske utdannelsen er en katasrofe! Det er en katastrofe at teologien og mystikken har gått hver sin vei. Slik var det ikke fra begynnelsen, før 1100-tallet. De store teologene var store helgener. Men på 1200-tallet begynte det....Deretter møter man teologer som ikke bryr seg altfor mye om mystikerne og mystikere som ikke bryr seg om teologene. Og slik har det blitt. Teologien har gått sin egen vei bort fra mystikken og spiritualiteten. Åndelighet er bltt noe for seg selv, et emne: spiritualitet. Teologien, mener man, har ikke noe med spiritualiteten å gjøre. Likevel taler man i teologien om Gud. Men det berører ikke menneskene. Dette er en katastrofe for kirken."fortsettesBilledtekst: Wilfrid Stinissen og Peter Haldorf i samtale i karmelitklosteret i Norraby i Sverige. Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

2019-02-10 15:38 Guds kyss

Da er May Sissel og jeg vel hjemme etter gudstjenesten i Hamar frikirke i formiddag, hvor jeg talte om 'Guds kyss - Guds kjærligheteberøring', om Hans ømhet og vår identitet som 'den elskede', han eller henne som har Guds velbehag hvilende over sitt liv.Fullsatt kirke og et påtagelig Gudsnærvær. Takknemlig.Hamar frikirke er en flott menighet med mennesker vi er blitt veldig glad i.

2019-02-09 23:01 Om å lese Bibelen, del 3

, 'I et åndelig miljø - når man kommer til retreater eller har drevet mye med åndelige spørsmål, med sjelesorg og gudstjenester - er det mye lettere med bibelordet,' sier biskop emeritus Martin Lönnebo i samtalen med Wilfrid Stinissen, som jeg har referert til i to artikler nå.Han legger til:'Det åndes i sitt naturlige miljø. Om man lever i en sekularisert miljø, om man har trenet seg til å se litt skeptisk på det ene eller det andre, om man har det travelt og er fylt av urolige tanker, da er det svært vanskelig å lese Bibelen.Det første råd er man derfor bør gi er at man ikke i første omgang bør tenke på vanskeligheten med Bibelen, men på sine egne vanskeligheter. Og berede seg for møtet med Gud før man slår opp i boken. Først da blir det en hellig bok. Slår man opp den som en vanlig bok med den normale kritiske og nysgjerrige tenkningen vi har når vi slår opp i avisen, da blir det nok bare en avis. For min del har jeg lagt merke til at det fungerer best med korte avsnitt, kanskje bare et bibelord, og så stillhet."Til dette svarer Wilfrid Stinissen:'Jeg er helt enig med deg. Det er ikke så mye mening i å fortsette å oppmuntre til bibellesning om det bare handler om det. Hele livet må forandres. Jeg forsøker å oppmuntre folk til å ta med seg noe fra det miljøet og den atmosfære som man finner på et retreatsted og skape noe lignende hjemme, selv om det bare er i miniatyr. Ellers tror jeg ikke bibellesningen leder til noe.'fortsettesBilledtekst: Martin Lönnebo på Bjärka Säby. Foto: Ekumeniska kommuniteten.

2019-02-09 08:42 14.215 publiserte bloggartikler siden 2006

I forgårs ringte de fra firmaet som skal levere talegjenkjenningsprogrammet TUVA. Etter planen skal det innstalleres i uke 8. Det gleder meg veldig til. Slik situasjonen er nå med så mye stivhet i fingrene og skjelving i hånden måtte jeg ha avsluttet skrivearbeidet mitt.Jeg har gjort opp en liten status siden jeg begynte å blogge i 2006. Siden den gangen har jeg skrevet 13.336 artikler. Med veldig få unntak har jeg publisert en artikkel hver dag, og noen ganger to-tre artikler daglig. I tillegg kommer syv bøker, kronikker, bidrag i flere antologier og manus til prekener.Legger vi også til de artiklene jeg har skrevet for den andre bloggen min: Monastisk er antallet skrevne bloggartikler oppe i 14.215 artikler.Men nå er snart en epoke slutt - og en ny begynner.Nå skal jeg snakke til en maskin og så skriver den for meg.Så ber jeg om nåde til å fortsette tjenesten Gud ga meg.

2019-02-08 23:06 Om å lese Bibelen, del 2

'Bibelen er jo en bok man skal lese med tro', sier karmelitbroderen Wilfrid Stinissen (bildet) i samtalen med Martin Lönnebo, som jeg refererte til i forrige artikkel. Han legger til:'Om man ikke gjør det leser man egentlig ikke Bibelen, da leser man gamle skrifter. Når jeg nærmer meg Bibelen er det alltid stort. Jeg begynner med å kysse min Bibel. Gud taler jo til meg.Jeg forsøker å skape litt indre stillhet for å kunne høre ordet. Hva vil Gud si til meg? Man sier ofte: 'Gud er stum, Gud sier ingenting. Gud svarer aldri på mine spørsmål.'Men når jeg åpner min Bibel taler Gud til meg. Han er sannelig ikke stum, han er Ordet! Det er hans vesen å være ord, å tale. Han taler hele tiden, gjennom historien, gjennom hendelser. Men i første rekke gjennom sitt ord.Men når troen blekner eller blir mer og mer sekularisert, blir det naturligvis vanskeligere å nærme seb Bibelen. Da får man ikke så mye ut av den. Jeg tror at mange vanskeligheter kommer av at man ikke ser helheten.fortsettes

2019-02-08 09:13 Om å lese Bibelen, del 1

Jeg har tatt del i en veldig interessant samtale mellom to av de mest markante skikkelsene i den nordiske kristenhet: biskop emeritus Martin Lönnebo og Wilfrid Stinissen, karmelittbroder, katolsk prest og en av våre mest leste oppbyggelsesforfattere. Stinissen er nå hjemme hos Gud.Samtalen finner sted i det lille karmelittklosteret i Norraby i Sverige, og er ført i pennen av Peter Halldorf. Den er gjenfortalt i tidsskriftet Pilgrim, og handler om lesningen av Den Hellige Skrift, Bibelen.I denne sammenhengen trekker Martin Lönnebo frem Martin Luther (bildet) og hans forhold til Bibelen og lesningen av den. Her i min oversettelse:"Luther mente at Bibelen var Guds ord, men i den meningen at Bibelen var et signum for Guds nærvær. Det var den augustinske tanken.  Han sier ofte at man ikke kan fange Gud naken. Det er den apofatiske teologien. Gud i sitt vesen kan man ikke fange. Man kan bare gripe tak om hans klær. Gud finnes i klærne. Bibelordet er kledet kan griper tak i.  Og fremfor alt er det Kristus man skal søke, og det gjør man gjennom hele Skriften. Da griper man tak i kappen og vekker oppmerksomhet, for at Kristus skal vende sitt ansikt mot oss og tale trøstens og  formaningens ord.En annen side fra den tradisjonen - som har betydd så mye for bibelleserne i Norden - er tanken om at man skal lese i frelseshensikt. Luther sa: 'pro mea', alltid 'pro mea'. Spør deg: 'Hva har Herren å si meg?' På den måten griper man tak i kappefliken og drar til, akkurat som kvinnen som dro i kappefliken til Jesus. Jeg vil at han skal vende sitt ansikt mot meg og si noe til meg. Det andre bryr jeg meg ikke så mye om."(fortsettes)

2019-02-07 23:05 En virkelig skattekiste

St.Olav forlag har gitt hele det norske kristenfolk en storstilt gave. en gave til alle som er glad i Bibelen, og alle som gjerne vil bli det men som synes den er vanskelig å lese. Jeg tenker på Jean Vanier: Inn i Jesu mysterium. Med undertittelen: Betraktninger over Johannesevangeliet.Jeg har hatt gleden av å lese den engelske oversettelsen og gleder meg stort over at den endelig er kommet på norsk. Det er ingen hvemsomhelst som har skrevet disse betraktningene over evangeliet etter Johannes. Den nå 96 år gamle Jean Vanier har ikke bare et langt liv bak seg med alle de livserfaringene man da har gjort seg, men han er også en mann som lodder djupt i Kristus-mysteriet. Det merkes. Det lange livet han har levd sammen med mennesker med psykisk utviklingshemming gjør at han har de beste forusetninger for å kunne sette seg inn i evangelium skrevet av ham som definerte seg selv som 'den disippelen Jesus elsket'.Jeg kommer aldri til å glemme den dagen da jeg leste Jean Vaniers betraktning om Lasarus. Jean Vanier mener å kunne påvise utfra den greske teksten at Lasarus mest sannsynlig var funksjonshemmet. Jeg skal ikke komme inn på forklaringen her, men det skjedde noe med meg da jeg leste dette. Selvsagt! tenkte jeg. Bestevennen til Jesus måtte være en av de minste. Det rimes også ved det faktum at Lasarus nevnes alltid til slutt. Hans søstre alltid først. Det er ganske spesielt i et mannsdominert samfunn som den gang.Dette er ikke 'komplisert' bibelkommentar spesielt beregnet på fagteologer, men en enkel og lettlest kommentar for alle og enhver. Det betyr ikke at den er overfladisk, nei, denne boken med sine 425 sider i stort format lodder djupt. Jean Vanier har et poetisk språk og det er lett å leve seg inn i fortellingene og betraktningene hans. Noen av dem skrevet med et godt glimt i øyet! Jean Vanier er en mann med djup selvinnsikt, som våger å snakke om sin egen sårbarhet og med en djup forståelse av Kristi forsoningsverk.Det er kanskje unødvendig å si det, men jeg anbefaler denne boken til alle mine venner. Den norske utgaven, glimrende oversatt av Aslaug Espe, kommer til å være min følgesvenn ved siden av Bibelen min livet ut.Jean Vanier:Inn i Jesu mysteriumSt.Olav forlag 2018329 kr

2019-02-07 08:39 Kanskje den mest utfordrende og radikale teksten jeg har oversatt

Dette er nok em av de sterkeste og mest radikale tekstene jeg har oversatt til norsk:"Jeg var sulten og du fikk stiftet en humanitær gruppe for å diskutere min sult.Jeg satt i fengsel og du krøp stille av gårde til kapellet ditt og ba om at jeg måtte løslates.Jeg var naken og i tankene dine debatterte du det moralske ved min fremtoning.Jeg var syk og du knelte ned  og takket Gud for din gode helse.Jeg var hjemløs og du prekte til meg om Guds åndelige kjærlighet.Jeg var ensom og du forlot meg for å be for meg.Du syntes å være så hellig, så nær Gud.Men jeg er fremdeles veldig sulten og ensom og kald."- John Stott i boken: 'Issues facing Christians today'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

2019-02-06 23:02 Hvordan lese en hellig tekst?

Etter hvilke prinsipper bør de hellige Skrifter leses og tolkes? Det er åpenbart at en rekke misforståelser er oppstått på grunn av manglende evne til rett å forstå en hellig tekst.For eksempel har mange jøder ikke trodd på vår Frelser fordi de har festet seg ved en ordrett tolkning av de profetier som er uttalt om ham, og ikke synes å ha sett at disse er blitt oppfylt bokstavelig. De har ikke sett frigjøring for dem som er i lenker, eller Guds by bygget opp slik som de hadde forestilt seg eller vognene i Efraim utryddet og stridsbuen fra Jerusalem brutt i stykker.Mange misforståelser om Gud har derfor sin opprinnelse utelukkende i mangelen på evne til å tolke skriften åndelig.Selv de mest bokstavtro blant dem som tar imot Ordet vet at visse sannheter som er blitt åpenbart i de hellige Skrifter, er fulle av hemmeligheter. De forstandige og ydmyke innser at de ikke kan forklare dem. Hva sier vi for eksempel om profetiene? De er fylt til randen av dunkle ord. Og hvem har ikke blitt slått av de uutsigelige mysterier som Johannes åpenbaring inneholder?Den bokstavtro finner oppbyggelse i de hellige Skrifter. Han finner så og si Skriftenes nakne ben. Den som har kommet noe lenger, når inn til Skriftens sjel. Den fullkomne har oppdaget den åndelige hemmelighet.- Origenes (185-254). Gjengitt i Kysse spor av Peter Haldorf. Luther Forlag 2002, side 68.Billedtekst: Bibelen min.

2019-02-06 13:56 Messefall og forbønnsbegjær

Flere forhold gjør at vi må avlyse gudstjenesten i kveld. Veien inn til Kristi himmelfartskapellet er ikke brøytet, og det var minus 11 grader inne i kapellet når vår kjære 'vaktmester' skulle begynne å fyre. Dessuten måtte Bjørn Olav til lege i ettermiddag da hans blodtrykk er svært høyt. Forrige natt ble det målt til 230/140. Han skal tale i Hamar frikirke søndag, og har fått beskjed om å øke på med blodtrykksmedisin og ta det med ro til da.Vi er takknemlig for forbønn for Bjørn Olavs helse.

2019-02-06 11:08 Livets Ord pastor taler på Den nasjonale bønnefrokosten i Washington D.C

Når den nasjonale bønnefrokosten holdes i Washington DC fredag denne uken er Joakim Lundquist, hovedpastoren i Livets Ord i Uppsala en av de innbudte talerne.Det er han også når Jerusalem Prayer Breakfast holdes holdes for første gang i Washington. Begge bønnefroksotene holdes samtidig.The National Prayer Breakfast er blitt arrangert av den amerikanske kongressen siden 1953. Initiativtageren var nordmannen Abraham Vereide. Den holdes vanligvis den første torsdagen i februar, men er i år flyttet til fredag.Blant talerne finnes vanligvis den amerikanske presidenten, sammen med en lang rekke kristne politikere, ledere, pastorer og nøkkelpersoner fra alle områder av samfunnet.Joakim Lundquist (bildet) var med når Jerusalem Prayer Breakfast holdt sin første samling i Jerusalem i 2017. Pastor Lundqvist var en av stifterne.Foto: Awakening Europe

2019-02-05 23:01 Tid alene med Gud

'En uke på Iona. Alene, i mitt telt. Noen få dager og netter med ikke noe annet å stå ansikt til ansikt med enn Kristi kjærlighet til Hans skaperverk: deg og meg.Noen få dager som en midlertidig opphevelse av det tomme jaget som er en del av livene våre.En tid utenfor tiden. En tid skjult i Kristus, begravd i Ham, smeltet i Ham. Noen få dager borte fra alle planer og engstelser. Ingen ting å håpe på, ingen ting å angre, fordi fremtiden og fortiden ganske enkelt ikke teller. En uke som kan føles som et øyeblikk - alt av meg her, alt av meg nå, alt av meg foran Kristus, alt det jeg er, på godt på på vondt. Mest vondt, men alt det hører fortiden til. Akkurat nå, akkurat her, hører jeg Kristus til.'- Father Seraphim i boken 'Iona - Where Heaven Reveals Its Violence'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav HansenBilledtekst: Den hellige øya Iona

2019-02-05 10:51 Behovet for forenkling

'Det er blitt sagt at den lengste reisen begynner med det første steget. Slik er det også med forenkling. Det finnes ikke noe bedre sted når det gjelder det å forenkle, enn å begynne med å forenkle våre ønsker.Både våre følelsesmessige behov for ting og våre faktiske fysiske behov kan forenkles. Da må vi lære å forstå forskjellen mellom virkelige følelsesmessige behov og avhengighet.Kompleksiteten i våre liv er direkte forbundet med våre materielle ønsker. Men våre virkelige behov er åndelige, slik som mening, hensikt og vennskap. Ved å forenkle våre materielle ønsker vil livene våre bære færre byrder.'- Arthur Gish (bildet), 1939-2010, amerikansk fredsaktivist, forkynner, forfatter og bonde. Tilhørte Church of the Brethren.

2019-02-04 23:07 Vær alle menneskers venn

Legg til bildetekstEt rettferdig menneske uten visdom er som en lampe i solen. Den som huser bitterhet i sitt hjerte, opplever at vedkommendes bønn faller som såkorn på steingrunn. En asket uten barmhjertighet er et tre uten frukt. En bebreidelse som er sprunget ut av misunnelse er en forgiftet pil. Et svikefullt menneskes ros er en skjult felle. En uklok rådgiver er en blind vokter. Et samliv med en narr dreper sjelen.Omgang med kloke mennesker er en vudunderlig kilde. En vis rådgiver er et vern og et håp. En uklok og narraktig venn sprer ondt rundt seg. Lev heller omgitt av hån enn av hovmodige mennesker. La deg forfølges, men forfølg ikke. La deg korsfestes, men korsfest ikke. La deg hånes, men hån ikke. La deg baksnakkes, men baksnakk ikke.Det tilkommer ikke en kristen å rettferdiggjøre seg selv. Kristus har ikke lært oss noe slikt. Gled deg med dem som er glade. Gråt med dem som gråter. Det er et tegn på et rent sinn. Vær syk med de syke. Sørg med syndere. Juble med dem som angrer. Vær alle menneskers venn. Men vær alene i dine tanker. Ta del i alles lidelser, men hold avstand til dem med din kropp.Tal ingen til rette, bebreid ingen, selv ikke de som gjør meget o